Test: Logitech MX Master 3

Logitech har gjennom en årrekke bygget seg opp som en til tider nærmest enerådende produsent av styretilbehør for datamaskiner, der behovene til alle fra kresne gamere til de som bare vil ha noe billig rask man kan kople til laptopen har blitt tilfredsstilt. MX Master-serien prøver seg på en litt mer snever brukergruppe: de som har lyst på et luksuriøst produkt som samtidig kan hjelpe en med å jobbe raskere og mer effektivt.

Før MX Master 3 fikk vi MX Master (som bygget videre på Performance Mouse MX fra 2009) og MX Master 2S, så selve tankegangen er ikke videre ny, men det føles likevel som om Logitech begynner å komme nærmere konseptet de så for seg for ti år siden, for dette er en mus som både ser, høres og kjennes dyr ut. Den koster også 1199 kroner, så noe annet ville ha vært mindre gunstig.

På tross av en høy pris og en litt snever markedsføring solgte MX Master 2S fra 2017 som varmt hvetebrød, og det ville overraske stort om oppfølgeren gjør det særlig dårligere. Musen har, som forgjengeren, en ergonomisk form, et musehjul som både kan være trinnbasert og frittgående (oppgradert, fra 2S), et ekstra musehjul for horisontal scrolling, en sensor Logitech kaller Darkfield Laser (400 til 4000 DPI), støtte for Logitech Flow samt særdeles rask lading. Nytt i årets variant er en litt mer aggressiv form, et oppgradert musehjul og USB-C-kontakt fremfor micro-USB til lading.

Oppdatert: Logitech lanserte nylig en ny trådløsstandard kalt Bolt, som skal levere høyere sikkerhet enn tidligere standarder. Den er basert på Bluetooth men bruker bedre kryptering, og selskapet lover også at den gir opptil 8 ganger lavere forsinkelse enn tilsvarende løsninger.

Samtidig har selskapet også lansert nye Bolt-utgaver av noen av sine MX-produkter, deriblant MX Master 3. Den nye utgaven er altså i all hovedsak samme produktet, men i stedet for en Unifying-adapter får du en Bolt-adapter med i esken. Samtidig støtter den fortsatt også vanlig Bluetooth.

Vi har testet den nye Bolt-utgaven en stund sammen med den nye utgaven av MX Keys, og brukeropplevelsen er så og si nøyaktig den samme som før.

Det er imidlertid verdt å få med at den nye Bolt-utgaven ikke er kompatibel med eksisterende Unifying-adaptere. Har du for eksempel et MX Keys-tastatur som bruker Unifying og vil bruke nye MX Master 3 samtidig, så må de altså gjøre bruk av hver sin adapter. Eventuelt kan en av enhetene kobles til med Bluetooth.

Image 1 of 10

Design

MX Master 3 er en mus for høyrehendte med en forhøyet profil på venstre side som gjør at hånden ligger i en mer skrånende posisjon fremfor flatt. I år har linjen opp over sideknappene blitt enda litt rettere, og det later til at det har blitt lagt til noen millimetre på toppen. Den litt mindre avrundede stilen gjør at uttrykket er litt røffere og mer aggressivt, noe som reflekteres i de horisontale linjene som går fra tommelgropen mot baksiden av musen.

En del visuelt rot har blitt fjernet, blant annet unødvendige kanter rundt musknappene og ved tommelgropen samt gummi og plast fra begge musehjulene (som nå er i rent børstet stål). Årets utgave fremtrer som stilren og profesjonell og tar seg særdeles godt ut. Vi hadde Graphite-varianten inne til test, men i Norden er det også mulig å få modellen i fargene Pale Grey og Black.

Musen sklir på fire relativt store puter av noe som ser og føles ut som en teflon-variant og ligger særdeles stabilt på underlaget, knappene gir fra seg skarpe klikk og man må presse med en behagelig vekt før bryterne gir etter. Undertegnedes hånd er av gjennomsnittlig størrelse, og passer veldig godt hvilende over formen til musen.

Likevel er det noe som skurrer med utformingen. Musen virker noe stor hvis man ikke bruker et såkalt håndflate-grep – altså at man legger hele håndflaten over musen (kontra motsatt grep, at man holder den kun med fingrene). Den mest naturlige stillingen for de fleste er nok en slags mellomting, men har virker det som om man først og fremst har tenkt på brukere i den førstnevnte kategorien. Musehjulet for horisontal scrolling blir nemlig liggende i en rar vinkel om man ikke lar hånden og håndleddet følge ryggen til musen utover. Legger man håndleddet ned på musematten vil en tommelbevegelse opp og ned ikke gå i samme retning som hjulet, og det hele blir litt krøkkete. Man kan rette på dette ved å vri musen i hånden, men da får man plutselig et lignende vinkelproblem med det vertikale musehjulet. Enda verre er det med knappen i tommelgropen, som aldri helt virker å være på riktig sted. Logitech skal ha pluss i margen for å ha flyttet knappene på siden til rett under det horisontale musehjulet, for disse fungerer nå perfekt og kan nås uavhengig av grep, men vinklingen av musehjulene kunne med fordel ha trengt mer finpuss.

MX Master 3 er også lettere enn forgjengeren, men bare noen skarve gram. 4, for å være nøyaktig. Riktignok er det bra at det går i riktig retning, men 141 gram er likevel ganske mye i forhold til mange andre modeller. Musen undertegnede bruker til vanlig (DM1 Pro S) veier til sammenligning 85 gram, og krever betraktelig mindre energi under forflytning. Vekt henger ofte sammen med følelsen av kvalitet, men her blir det litt i overkant.

Funksjonalitet

Det lekre designet i tospann med en rekke nyttige funksjoner for produktivitet er det som skal kapre kundene, og det er tydelig at Logitech også her fortsetter den oppadgående kurven med MX Master 3. Flow – et konsept som gjør at man sømløst kan dra musepekeren, for ikke å snakke om filer, mellom datamaskiner – er enkelt å sette opp, fungerer som det skal, og kan være genuint nyttig i en hel del situasjoner.

Likevel må det sies at selve konseptet ikke er nytt. Programvare som gjør samme nytten som såkalte KVM-svitsjer (keyboard, video, mouse) er flere tiår gamle, og det finnes nok å velge i – med Synergy i spissen. Forskjellen er at Logitech låser programvaren til sin egen maskinvare, og at oppsettet er mer strømlinjeformet og enklere i bruk. Man kan derfor spørre seg: Hvem er dette beregnet på?

Er man av typen som trenger skreddersydde løsninger har man nok for lengst vært borti lignende programvare og er etter all sannsynlighet ikke opptatt av at man sparer et par minutter på oppsettet. I tillegg vil enhver IT-ansvarlig i en bedrift av en viss størrelse rynke på nesen av programvare som de facto gir én datamaskin kontroll over flere, og som potensielt må ta kontakt med Logitech via internett for å kunne ta i bruk en spesialisert og lite kontrollerbar fildeling. De fleste som livnærer seg av innholdsproduksjon har en filserver, en NAS eller i det minste en Dropbox-konto, derfor vil nok Flow på sikt være mest nyttig for enkelte enkeltpersonforetak og hobbybrukere – men det er en fiffig nyvinning som riktignok kan spare brukeren noen sekunder, gitt at vedkommende ikke bruker noe lignende fra før av.

Det sømløse fortsetter i knappkonfigurasjonene Logitech har laget til mange av de mest populære programmene (Office-pakken og Adobe-applikasjoner, for eksempel), der idéen er at lignende oppgaver utføres med samme knapp eller hjul på tvers av programvare. Dette er en god idé både i teori og praksis, og om man ikke er fornøyd kan man bruke Logitech Options, den tilhørende programvaren, til å skreddersy knappene etter eget forgodtbefinnende.

MX Master 3 har i tillegg fått et oppgradert vertikalt musehjul. Forgjengeren hadde også et hjul som automatisk kunne gå fra trinnbasert scrolling til frittgående, og i treeren har Logitech gjort det hele strammere og mindre skranglete ved hjelp av magneter. Det taktile i overgangen mellom modusene føles dog litt malplassert i forhold til resten av produktet (selv om funksjonaliteten er nyttig) siden det hele fortsatt fremstår som noe skranglete. Alternativet er å skifte mellom de to modusene (trinnbasert og frittgående) ved hjelp av en knapp, hvilket er ganske fristende (og noe undertegnede gjorde til en vane.)

Ytelse

Sensoren har ikke Logitech gjort noe med siden 2S. Fortsatt er det den såkalte Darkfield-sensoren som er i bruk, og fokuset her er utelukkende på driftsikkerhet. Undertegnede prøvde musen på alt fra musematter via bærbare PC-er til glassbord og ruglete vegger – den fungerer på alt. Det er ekstremt nyttig og helt klart det viktigste aspektet ved en mus som skal brukes til jobb – ofte på farten.

Likevel er ikke presisjonsnivået på selve bevegelsene særlig imponerende. Mengden akselerasjon er forstyrrende, og det er fortsatt vanskelig å forstå argumentet om at man trenger mus som gjør en hel masse signalprosessering om man skal være produktiv. Presisjonsnivået går i praksis ned, og man ender opp med å bruke mer tid når man skal utføre bevegelser raskt.

Mer imponerende, rent maskinvaremessig, er Bluetooth-delen og måten man kopler seg til og skifter mellom maskiner, selv uten Logitech-programvaren. Logitech Options og Flow fungerer helt utmerket, men selv i 2019 er 100 % problemfri oppkopling, avkopling og skifting mellom radiosendere og BT-kontrollere mer imponerende. Dette fungerer som en drøm, og jeg har enda ikke vært borti en enhet musen ikke ville kople seg til (nå sist prøvde jeg Steam Link, og det fungerte fabelaktig.)

Batteriet og ladeelektronikken er også imponerende, riktignok er dette den samme som i 2S – rent bortsett fra at selve tilkoplingen på musen nå har blitt oppgradert til USB-C fremfor micro-USB – men musen lades ekstremt raskt og batteriet holder i evigheter.

Musehjulene er framifrå. Intet mindre. De ser nydelige ut og føles enda bedre – i alle fall om man skifter mellom trinnbasert og frittgående manuelt. Musehjul-knappen på det vertikale hjulet har også en tilfredsstillende dybde og taktilitet. De to tommelknappene (tradisjonelt frem og tilbake i nettlesere, for eksempel) er noe små kombinert med at det kreves litt kraft om de skal trykkes inn, noe som fører til at fingrene gjerne legger seg «rundt knappene», og man ender opp med å føle seg litt upresis når man må se seg nødt til å klemme hardere enn man skulle tro var nødvendig.

På tross av noen abere er likevel totalinntrykket av musen i bruk særdeles godt. Dette er bunnsolid maskinvare som vi forventer at varer i årevis uten problemer, og om de skulle oppstå har ikke Logitechs kundeservice blitt dårligere med årene. Det som trekker mest ned er den litt lurvete sensoren, som vi håper Logitech skifter ut til neste gang.

Konklusjon

Logitech MX Master 3 er kanskje ikke den største oppgraderingen over MX Master 2S, men det sveitsiske selskapet går definitivt i riktig retning der forandringer har blitt gjennomført. MX Master 3 føles som en langt mer gjennomført mus enn forgjengeren: den er nydelig å se på, nydelig å ta på og fungerer bedre enn noen annen mus i sin sjanger.

Den klarte dessverre ikke å slanke seg mer enn 4 gram, og er man en feinschmecker vil ikke sensoren imponere stort, men musen er likevel et respektabelt stykke arbeide – det man sitter igjen med er en totalpakke for produktivitet det er vanskelig å tukte.