Test: Steam Deck

Kort oppsummert

Steam Deck har vært et av de mest etterlengtede produktene i teknologiverdenen siden avsløringen i juni 2021, og nå er den håndholdte PC-en fra Valve endelig lansert.

Prosjektet er ambisiøst, men Valve har lyktes godt med det meste. Hvis du tror Steam Deck er en Nintendo Switch-konkurrent, så treffer du ikke helt blink, rent faktisk er dette snakk om et slags håndholdt alternativ til gaming-laptoper og lignende. Litt mer grovkalibret.

I praksis vil det si at om du spiller på PC, har et stort Steam-bibliotek og er vant med potensielle eiendommeligheter man kan råke på når man spiller på PC, så kommer du antakeligvis til å elske Steam Deck, på tross av enkelte skavanker.

På den andre siden, hvis du er vant til å spille på konsoller, og mer finpussede produkter som stort sett er greie og enkle å ha å gjøre med, så kan det hende du blir skuffet.

At Steam Deck har noen skavanker er likevel litt av sjarmen, og enkelte ganger er de forårsaket av enhetens fleksibilitet, en allsidighet konsollene rett og slett ikke tilbyr. Du kan for eksempel kople til en hvilken som helst USB-hub, kople til en skjerm eller en TV og spille spill på storskjerm. Du kan også bruke Steam Deck i såkalt desktop-modus, hvilket betyr at du kan installere en rekke forskjellige Linux-applikasjoner, og dermed bruke Steam Deck som en helt vanlig PC. Du kan til og med installere helt andre operativsystemer, som for eksempel Windows 11.

Denne allsidigheten gjør at Steam Deck tilbyr mer enn enhetene en skulle tro konkurrerte med Valve-maskinvaren, og selv om man kanskje ikke blir fornøyd om man er ute etter en Nintendo Switch-aktig maskin, så er Steam Deck en fantastisk enhet med et enormt potensial, særlig hvis man er av typen som liker å fikle litt.

Spillstøtte er en av de ovennevnte skavankene. Hvis en kjøper et Nintendo Switch-spill forventes det at det kommer til å fungere på Nintendo Switch. Dog, kjøper man et spill på Steam betyr det ikke nødvendigvis at det fungerer sammen med Nintendo Switch. Dette kommer først og fremst av at Steam Deck bruker Linux – rent spesifikt er det snakk om Steam OS 3.0 – mens mange Steam-spill kun fungerer på Windows. Valve har derfor utviklet (i samarbeid med CodeWeavers) en fiffig løsning ved navn Proton, som gjør at man kan spille Windows-spill på Linux, men programvaren er ikke perfekt. Noen spill – særlig de som tar i bruk anti-juks-programvare – fungerer ikke.

Valve gjør det enkelt å identifisere hvilke spill som fungerer eller ei, ved å merke spill som Steam Deck takler med en grønn hake i Steam-biblioteket. Er ikonet grønt, så har Valve sjekket at spillet fungerer som det skal med spesifikke standardinnstillinger, at menyer og tekst er leselige og at kontrollerne ikke byr på problemer.

Enkelte spill er markert med et gult ikon. Disse spillene er «spillbare», men ikke fullt ut testet, så man kan råke på enkelte problemer. For øyeblikket er de aller fleste spillene i spillbiblioteket i denne kategorien.

Det finnes også en «Unknown»-kategori, spill Valve ikke vet nok om til å kunne avgi dom over. Er spillet merket med «Unsupported», så kan man nærmest garantere at det ikke fungerer. Denne kategorien er heldigvis ikke så stor akkurat nå, siden det stort sett er snakk om spill man trenger spesifikk maskinvare for å bruke (VR-spill, for eksempel.) Du kan sjekke hvilke spill du kan spille på Steam Deck ved hjelp av Valves Steam Deck Compatibility-side.

Dette er verdt å nevne, siden et av de største salgsargumentene for alle som spiller på PC er at det eksisterende Steam-biblioteket kan spilles på Steam Deck, uten at man trenger å kjøpe spillene på nytt. Hvis du allerede eier drøssevis av Steam-spill, så kan prisen på selve enheten, fra 419 euro, virke svært besnærende.

Det må nevnes at Steam Deck, per nå, ikke er tilgjengelig for kjøp i Norge. Valve har tradisjonelt vært forsiktige med å selge maskinvaren sin utenfor USA, Storbritannia og EU, og fortsetter trenden med den håndholdte enheten. Skal man skaffe seg en Steam Deck her til lands, så er sannsynligheten stor for at man må vente en stund (eventuelt at man må betale langt mer via gråimport.)

Den ovennevnte prisen er forresten for den aller rimeligste varianten. For 419 euro får man 64 GB eMMC-lagring og en liten bæreveske. Vi anbefaler heller at du betaler litt ekstra (549 euro) og går for modellen med 256 GB SSD. Her får du ikke bare mer lagringskapasitet, men SSD-lagringen er også raskere. Det finnes også en modell med 512 GB SSD til 679 euro, som har et antigjenskinn-belegg på skjermen. Alle modellene har støtte for microSD-kort, hvilket kan gi deg mer lagringsplass. Det er selvsagt hyggelig, men vil påvirke innlastingstiden til spill, siden lagringsmediene nødvendigvis vil være noe tregere enn SSD.

Steam Deck har god byggkvalitet, og selv om den er stor er den ikke ukomfortabel å holde, men folk med små hender kan potensielt slite litt med størrelsen. Selve maskinvaren kommer uansett til å spille annenfiolin for de aller fleste, det store trekkplasteret her er den enorme mengden spill man får tilgang til. Steam Deck taklet for eksempel «God of War», en visuell perle, uten problemer, og det finnes ingen ende på hvor mange indie-spill man får tilgang til. Det er nettopp i den siste kategorien at Steam Deck briljerer, tilgangen på spill som er laget med tanke på korte økter, og som har veldesignet grafikk som likevel ikke utfordrer maskinvaren stort.

Det er også svært hyggelig at man får med den såkalte suspend-funksjonen, som gjør at man kan sette spill på pause og umiddelbart fortsette ved en senere anledning. Mindre hyggelig er det at batteritiden til Steam Deck ikke er spesielt god. Man klarer såvidt å klemme inn halvannen time med «God of War», mens man vil kunne få omtrent fire timer med mindre krevende spill.

Pris og tilgjengelighet

Steam Deck hadde en opprinnelig lanseringsdato i desember 2021, men Valve annonserte tidlig at den håndholdte enheten måtte vente til 25. februar 2022. Selv om den nå er lansert, så kan man, i likhet med så mye annen maskinvare akkurat nå, ikke simpelthen kjøpe en i butikken. Valve satte opp et reservasjonssystem ved annonsering, og dette er den eneste måten man har kunnet skaffe seg en enhet på. Kun de som var kjappe på avtrekkeren klarte å sikre seg en av Steam Deck-enhetene som ble sendt ut den 25. februar.

I skrivende stund er det fortsatt mulig å reservere en Steam Deck (dog, ikke i Norge), men om du bestiller nå vil ikke enheten din være klar før «etter andre kvartal 2022». Så, selv om du bor i et land hvor Valve, teknisk sett, selger Steam Deck, så er det likevel ikke enkelt å skaffe seg en. Hvis du hadde håpet at det skulle bli enklere å kjøpe Steam Deck enn en PS5 eller et RTX 3080, så kan vi avsløre at det antakeligvis ikke kommer til å være tilfellet med det første.

Steam Deck er å finne i tre forskjellige versjoner. Grunnmodellen koster 419 euro, og har 64 GB eMMC-lagring og bæreetui.

Den midtre modellen koster 549 euro og har en raskere NVMe-SSD på 256 GB, samme bæreetui som grunnmodellen og noe Valve kaller «Steam community profile bundle». Dette er varianten vi tester.

Den dyreste løsningen koster 679 euro og inkluderer en NVMe-SSD på 512 GB, antigjenskinnbelegg på skjermen, bæreetuiet, det ovennevnte profil-tillegget og et virtuelt tastatur-tema.

Per nå har vi ingen informasjon om verken fremtidig pris eller tilgjengelighet i Norge.

Hovedforskjellen mellom Steam Deck-modellene er lagringskapasiteten. Selv om grunnmodellen virker ganske rimelig, så er 64 GB ikke på langt nær nok til moderne spill. «God of War», et av de mest grafisk imponerende spillene man kan spille på Steam Deck, krever for eksempel 65 GB lagringsplass, og kan dermed ikke spilles på grunnmodellen slik den foreligger.

De gode nyhetene er at alle Steam Deck-modellene har støtte for microSD-kort, så det er ikke rare operasjonen å skaffe seg mer lagringsplass. Det betyr likevel at man må regne med å betale ekstra for et microSD-kort om man kjøper grunnmodellen, og dermed er ikke prisen like attraktiv som den kanskje først virker.

Samtidig gjør dette at den midtre modellen, med 256 GB intern lagring, fremstår som et mer fornuftig valg, siden man både kan oppgradere lagringskapasiteten, og samtidig får en NVMe-SSD på 256 GB med på kjøpet, en langt raskere løsning enn noe microSD-kort (særlig siden Steam Deck kun bruker UHS-I-hastigheter, med en topphastighet på 150 MB/s.)

512 GB-modellen har ikke bare dobbelt så mye lagringsplass som 256 GB-modellen, men også en litt annen skjerm. Vi fikk muligheten til å prøve den gjeveste modellen også, og selv om belegget som skal forhindre gjenskinn helt klart fungerte, så synes vi ikke det forsvarer prishoppet. 256 GB-modellen er dermed varianten vi anbefaler.

Steam Deck er ikke spesielt billig. Selv grunnmodellen koster mer enn Nintendo Switch (som nå går for 3 390 kroner.) Nintendo Switch OLED ligger rundt samme pris som Steam Deck, men det er ikke mange kronene som skiller.

Nintendo ligger dermed litt bedre an når det gjelder prisen på selve konsollen, men spill som blir lansert på flere plattformer er gjerne en hel del billigere på Steam. Hvis du allerede har mange PC-spill i Steam-biblioteket ditt vil disse også representere penger spart.

Dette er et svært godt salgsargument for alle som normalt sett spiller på PC. I praksis vil det si at når vi starter opp Steam Deck for første gang, vil vi allerede ha hundrevis av spill tilgjengelig.

Sammenligner man Valves seneste vidunder med en laptop eller en stasjonær, så er det tydelig at Steam Deck er ganske så rimelig. Den er ikke like allsidig som en tradisjonell PC, noe Valve ikke har lagt skjul på, så er enheten i praksis en datamaskin. Det vil si at man kan kople den til en USB-dokk og bruke tastatur, mus og skjerm – og man kan også bruke Steam OS 3.0 (en Linux-distro basert på Arch) i skrivebordsmodus. Det gir deg et KDE Plasma-skrivebord som ligner en hel del på Windows. Du kan installere en hvilken som helst annen programvare, som eksempelvis tekstbehandlere eller nettlesere. Hvis du vil kan du til og med installere et helt annet operativsystem, som for eksempel andre Linux-varianter eller Windows 11.

Design

Steam Deck er riktignok håndholdt, men det er en av de større variantene vi har hatt til test, markant større enn Nintendo Switch. I tiden før lansering hevdet Valve at de hadde brukt mye tid på å lage et design som var komfortabelt å spille med over lengre tid.

Størrelsen tar litt tid å bli vant med, særlig hvis du tidligere har brukt mindre håndholdte enheter eller tradisjonelle kontrollere. Liker man frenetiske spill som «Hades» føles håndstillingen umiddelbart noe ukomfortabel.

Desto mer tid vi fikk sammen med Steam Deck, desto mer komfortabel ble vi med størrelsen og utformingen. På oversiden av enheten sitter det to analogstikker på hver sin side av skjermen, som også inkluderer berøringssensorer Valve hevder gir en «et presisjonsnivå og en komfort som ikke finnes i andre portable gaming-enheter».

De virker helt klart robuste, responsive og nøyaktige, og var kontrollalternativet vi brukte mest under testing. Under analogstikkene finner man to firkantede styreflater som fungerer som muserstatninger i spill som krever det. Disse ligner styreflaten i Valves Steam Controller, og tilbyr haptisk feedback, en velkommen detalj. De var dog sjeldent i bruk i perioden vi testet Steam Deck.

Noe over venstre analogstikke sitter det en D-pad, et kjekt verktøy når man for eksempel skal spille 2D-spill og plattformere, og i samme posisjon over høyre stikke finner man fire knapper: A, B, X og Y, i samme konfigurasjon som på en Xbox-kontroller.

Man får også følgende ekstraknapper: View, Menu, Steam og Quick access. Det blir litt i overkant enkelte ganger, siden det ikke alltid er tydelig hva knappene gjør i forskjellige situasjoner, og noen ganger har flere knapper samme funksjon.

Hvis du er knappeentusiast vil du elske Steam Deck. På toppen av enheten finner man to volumknapper, en av/på-knapp og to skulderknapper (L1 og L2), to triggere (L2 og R2). Man får også en minijack ut til hodetelefoner, USB-C-port til lading (og eventuell tilkopling av USB-tilbehør) og en LED som viser hva slags tilstand enheten er i.

Ikke nok med knapper, synes du? Da har vi gode nyheter, for på baksiden finner man flere. Fire stykker, faktisk. Dette gjør at Steam Deck har muligheten til å kontrollere de fleste spill, særlig i tilfeller der man normalt sett ville ha trykket på en tast eller to på tastaturet. I praksis fant vi aldri noen bruk for knappene på baksiden i spillene vi testet. De kan nok være nyttige, men enkelte ganger følte vi at de var i veien, og vi trykket borti knappene ved en tilfeldighet en gang eller to når vi holdte eller plukket opp Steam Deck. Det kan få utilsiktede konsekvenser når man spiller.

På nedre kant av enheten sitter det stereohøyttalere og to mikrofoner, hvilket gjør at man kan snakke med lagkamerater uten egne hodetelefoner eller eksterne mikrofoner.

Steam Deck har en skjerm på 7 tommer med en oppløsning på 1280 x 800. Sideforholdet er på 16:10. Du kan også bruke skjermen til å styre med, siden den er berøringssensitiv. Ikke spesielt nyttig når man spiller, selvsagt, men det er en kjekk funksjon om man styrer rundt i menyer.

Skjermen er større enn 6,2-tommeren som sitter i Nintendo Switch, og likestilt med Nintendo Switch OLED (denne har også en skjerm på 7 tommer.) Begge Switch-modellene har en oppløsning på 1280 x 720, så Steam Deck har en marginalt større vertikal oppløsning. Selv om mange spill støtter drøssevis av oppløsninger i en hel rekke ulike sideforhold, er det likevel en del som kun støtter 16:9. I disse tilfellene vil man få sorte striper på topp og bunn av Steam Deck-skjermen.

Oppløsning kan være en vanskelig balansegang, men 1280 x 800 er et godt kompromiss i Steam Deck. Med sine 7 tommer fremstår skjermen skarp og livlig (dog, ikke i like stor grad som OLED-panelet som sitter i den seneste Switch-modellen). Den relativt beskjedne oppløsningen gjør at spill man kjører ikke overvelder maskinvaren, noe som i praksis gir bedre ytelse og batteritid.

Det er verdt å nevne at Steam Deck, i motsetning til del fleste andre håndholdte enheter, har vifter. Varmeutgangene ligger på toppen av enheten, og når det virkelig røyner på begynner viftene å spinne og varme å strømme ut. De er ikke spesielt høylytte, men man merker at de er der. Folk som er vant til å spille på PC kommer nok ikke til å heve øyenbrynene, men er man tilhenger av lydløse håndholdte konsoller kan viftene potensielt være et aber.

Ytelse

Ytelsen til Steam Deck er litt både og, noen ganger imponerer den voldsomt, mens andre ganger er det vanskelig ikke å bli frustrert. For å ta det siste først, så har de fleste tilfellene med frustrasjon oppstått på bakgrunn av at enheten vi brukte kjørte en tidlig versjon av Steam OS. Valve oppdaterer stadig operativsystemet, og det går sjelden en dag uten at det kommer nye løsninger på problemer i programvaren.

Mange spillutviklere jobber nå hardt med å få spillene grønnmerket for Steam Deck-bruk. Disse spillene, som dukker opp i Steam-biblioteket med et grønt hake-ikon, har vært gjennom sirlige tester, slik at man kan forsikre seg om at de fungerer som de skal med Steam Deck. Ytelsen skal være jevnt over god og brukergrensesnittet skal være både brukbart og lesbart på den lille skjermen. Hvis du laster inn et av disse spillene skal det være nærmest garantert at brukeropplevelsen er optimal med den håndholdte enheten, uten at man skal behøve å rote med innstillinger først.

Antallet verifiserte Steam Deck-spill vokser stadig, og inkluderer per nå relativt nye storspill som «God of War» og eldre klassikere som «Portal 2». Når vi startet testingen av Steam Deck var «Hades» – et fantastisk spill vi tenkte ville passe perfekt til det nye Valve-produktet – ikke verifisert. Det gikk likevel ikke mange dagene før utviklerne lanserte en oppdatering som gav spillet den etterlengtede grønne haken. Det skal også nevnes at spillet fungerte helt fint, selv uten å være verifisert.

Det er rimelig å anta at det samme gjelder en hel rekke andre spill som har gul status («Playable».) Det betyr ikke annet enn at de ikke ennå har blitt testet og verifisert. Sannsynligheten er likevel stor for at de vil fungere helt fint sammen med Steam Deck. Likevel finnes det enkelte titler som stikker seg ut, som for eksempel «Monkey Island 2», som fortsatt har en del irriterende feil. Når det gjelder den gamle eventyrspillklassikeren fra LucasArts, så kommer vi ikke forbi hovedmenyen.

Det finnes også en del spill som Valve mener å vite at ikke vil fungere, og som dermed markeres som «Unsupported». Siden det fullstendige Steam-biblioteket er ekstremt stort, så er det naturligvis mange spill som faller innunder denne kategorien, særlig når det gjelder de mest obskure titlene. Merkingen betyr ikke nødvendigvis at de ikke starter eller fungerer, men man kan råke på programvarefeil, brukergrensesnitt som ikke passer spesielt godt til en håndholdt eller tekstdialoger som ser rare ut.

Heldigvis har Steam Deck en hel rekke funksjoner som gjør at spill potensielt kan fungere bedre. Man kan for eksempel prøve å kjøre spill i fullscreen snarere enn i vindu-modus, eller justere på oppløsningen. Man får også tilgang til en hel del ferdiglagede kontroller-profiler som kan passe med en rekke forskjellige typer spill, hvilket er svært nyttig når man prøver seg på titler som ikke er laget med tanke på analogstikker eller D-pad.

Denne typen knoting er dagligdags for alle som spiller på PC, så er man PC-gamer vil man overhode ikke har problemer med dette. Er man derimot vant med konsoller, og en noe mer finpusset opplevelse, så kan det være at man vil stritte litt i mot.

De gode nyhetene er at vi generelt ikke hadde noen problemer med å spille de Steam Deck-verifiserte spillene. Standardinnstillingene fungerte godt. Holder man seg til de verifiserte spillene og standardinnstillingene vil det meste gå som smurt, og man trenger heller aldri å knote for å få spillene til å fungere.

Selv såpass tidlig prosessen er antallet verifiserte spill på Steam Deck imponerende, og det er ordentlig gøy å kunne spille et såpass visuelt imponerende spill som «God of War» på en håndholdt enhet – og når man i tillegg kan hoppe elegant over til indiespill som «Hades» og «Hotline Miami» (passer perfekt til Steam Deck, forresten), så blir man glad i sjelen. Det vitner også om et ekstremt potensiale for fremtidig bruk av Steam Deck.

Vi stilte grafikkinnstillingene i «God of War» ned fra Ultra til High, slik at vi fikk litt mer jevn ytelse, og spillet ser likevel helt fenomenalt ut på den lille 7-tommeren. Samtidig var spillet aldri under 30 FPS, men holdt seg snarere rundt 40 FPS.

Likevel, selv om vi lot oss imponere, så er det tydelig at dette ikke er et spill laget med tanke på håndholdte enheter. Vi opplevde også at enkelte førstepersonsskytespill var litt knotete å holde styringen på, men det kan også være fordi vi er mest vant til å bruke tastatur og mus i slike spill.

Raske og intensive spill man kan kjøre i korte intervaller (som ovennevnte «Hades» og «Hotline Miami») fungerer imidlertid som bare det. Trykker man på av/på-knappen på Steam Deck går den rett i sovemodus. Trykker man på samme knapp igjen slår Steam Deck seg på i løpet av sekunder, og vips så er man på samme sted som man slapp.

Dette er en genial detalj som gjør Steam Deck langt mer attraktiv enn om man hele tiden måtte ha gått inn og ut av spill. Kjappe hopp inn og ut av spill er noe konsollspillere har vært vant med i årevis, men dette er nytt i PC-verdenen. Et spill som overrasket positivt på Steam Deck var «Portal 2». Valves ikoniske fysikk-baserte mesterverk – fra fordums tid, da Valve fortsatt pumpet ut spill – har fått nytt giv her. Selv om vi tidligere nevnte at enkelte FPS-spill ikke passer helt som hånd i hanske på denne plattformen, så er «Portal 2» et hederlig unntak. Litt av årsaken kan nok være at spillet går temmelig tregt for seg, og at det er snakk om fysikk-gåter snarere enn raske reflekser og skyting i alle retninger; men det er også en fordel at spillet deles opp i korte og separate rom med adskilte gåter man må løse, siden man da kan gjøre seg ferdig med noe, sette spillet på pause, og så fortsette neste gang man har tid. Perfekt om man er på reisefot, for eksempel. Selv om spillet begynner å dra på årene tar det seg likevel svært godt ut, og det har vært en ren fornøyelse med et gjensyn. Siden spillet er Valve-produsert er det kanskje heller ikke spesielt overraskende at «Portal 2» er et av de grønnmerkede spillene.

Ytelsen er ikke perfekt. Det kan vi slå fast med det samme- Og prøver man seg på krevende spill ender man opp med hakking både titt og ofte. Generelt sett er dog ytelsen god, og vi har en følelse av at en hel del av problemene kommer til å bedre seg i tiden fremover, i takt med at Steam OS, Proton (verktøyet som lar en spille Windows-spill på Linux) og spillene i seg selv, oppdateres.

Valve har snakket i det vide og det brede om at Steam Deck i praksis er en håndholdt PC, og det er gode grunner til det. Du kan skifte mellom Big Picture Mode (standardinnstillingen på Steam Deck) til et vanlig Steam OS 3-basert skrivebord, og her står man fritt til å installere og bruke alle mulige andre programmer. Disse kan enten lastes ned og installeres vie nettlesere, eller via Discover Software Center.

Dette gjør at man i praksis kan bruke Steam Deck som en helt vanlig PC, og mengden programmer man kan bruke på Steam OS er enorm, takket være en standhaftig gruppe mennesker som utvikler programvare med åpen kildekode. Du kan også kople Steam Deck til en USB-hub og kople til mus, tastatur og skjerm, og plutselig har man en mini-stasjonær man kan ta med seg hvor som helst. Det er ganske så imponerende. Det er svært gledelig at Valve satser på åpen bruk og fleksibilitet, man kan faktisk bruke nær sagt hva som helst av USB-utstyr, og man er på ingen måte avhengig av dyrt proprietært tilbehør.

I motsetning til Nintendo Switch, så får man dessverre ingen bedre ytelse om man setter Steam Deck i en dokk (eller i en USB-hub eller lader), og om man bruker enheten sammen med en skjerm med stor oppløsning, som for eksempel en 4K-TV, blottlegges begrensningene i maskinvaren. Dette er litt i takt med Valve-tankegangen som ligger bak, man står fritt til å gjøre hva man vil, men det er du som har ansvaret for resultatet – i samme vendingen skal det nevnes at man helt fint kan spille en hel rekke spill på storskjerm med tastatur og mus, med svært gode resultater.

Linux, særlig Arch-baserte distroer, er ikke av den mest brukervennlige sorten, særlig for nybegynnere. Er man ikke vant å sose rundt i Linux bør du antakeligvis holde Steam Deck i Big Picture Mode. Når man befinner seg på skrivebordet holdes alt man gjør separat fra resten av innholdet, hvilket betyr at store oppdateringer i Steam OS ikke kommer til å slette noe av det du for eksempel har arbeidet med. Samtidig er det ikke spesielt vanskelig å gjøre ugagn i Linux, så man kan selvsagt ende opp med en enhet man må gjenopprette.

Man kan også installere Windows 11 på Steam Deck. Dette gir deg et større utvalg spill man kan spille, og gjør at man også kan installere spill som kun fungerer på Windows, fra utviklere som Ubisoft og Activision Blizzard, som ikke gir ut spill via Steam. I skrivende stund var Windows 11-støtten litt ustødig, og det var en del drivere som kranglet, men igjen: dette er antakeligvis noe som bedre seg over tid, gitt at oppdateringene kommer såpass tett som de gjør nå.

Selv med vår 256 GB-modell med SSD var ikke lastetidene i de fleste spill spesielt imponerende. Normalt sett bruker vi en PC med en heseblesende rask SSD (eller en PS5), så ventetiden ble et irritasjonsmoment. Det er hakket verre om man bruker microSD-kort, siden hastigheten er begrenset til UHS-I, eller rundt 104 MB/s. Dette er langt tregere enn SSD-er flest, og vil føre til lange innlastingstider for større spill.

Fra SSD-en brukte «Portal 2» – som ikke akkurat er noen ungfole – 51 sekunder på å komme seg inn til menyen, og 23 sekunder til på å komme seg inn i selve spillet (til der vi hadde lagret.) Det er totalt ett minutt og fjorten sekunder fra vi starter spillet til vi er inne og spiller. Det høres kanskje ikke så lenge ut i lesende stund, men det føles ut som en liten evighet når man fisker opp Steam Deck-enheten og er klar som et egg.

Lastetidene er ikke et stort problem om man spiller eldre spill eller indie-titler. Steam Deck har også et ess i ermet med den ovennevnte sovemodusen (Suspend.) Det tar bare noen skarve sekunder å vekke Steam Deck og hoppe inn i et spill.

Dette gjør det svært fornøyelig å ta seg en liten økt i ny og ne med Steam Deck, særlig om man er vant med vanlige PC-er, og ofte må skru på PC-en, vente på at Windows skal starte, så laste inn spillet. Det betyr også, rent bortsett fra tiden man bruker på å laste inn spillet innledningsvis, eller når man må gå tilbake til en save etter å ha dødd, at Suspend-funksjonen i store trekk gjør at den lange lastetiden ikke betyr stort. Det koster heller ikke mye batteritid å legge Steam Deck i dvale. Vi målte et bruk på 8 % da vår enhet lå og slumret i 16 timer under vår test.

Valve har også lagt til ny funksjonalitet i løpet av testperioden. Steam Deck kan nå kjøre flere applikasjoner samtidig. Dette kan være kjekt om man har lyst til å høre på musikk mens man spiller, men det betyr også at man kan kjøre to spill samtidig, og bytte mellom de – uten lastetid.

Dette stiller selvfølgelig noe høyere krav til Steam Deck, særlig når det gjelder minnet og batteriet, og man får til og med en advarsel om man prøver å kjøre et spill nummer to, der man blir forklart at det man gjør kan få følger for ytelsen. Vi ser for oss at det også her er et stort forbedringspotensial, og at å kjøre to spill samtidig etter hvert blir mindre krevende.

Spill tok seg godt ut på 7-tommersskjermen, kanskje særlig 2D-spill og kontrastfylte spill som «Hades». Selv om den gjenskinn-frie skjermen i toppmodellen helt klart er gjev, så synes vi standardskjermen også fungerte svært godt. Lydkvaliteten fra de to høyttalerne var også en hyggelig overraskelse, der vi følte at vi fikk både godt trykk og et bredt lydbilde. Du kan selvfølgelig også velge å bruke hodetelefoner (enten via minijack-utgangen eller Bluetooth.)

Rundt regnet ble vi svært imponerte over ytelsen til Steam Deck, den taklet både grafisk krevende storspill og indiespill med glans. Vi synes også at Steam Deck var ekstra god på den sistnevnte kategorien, grunnet formen og maskinvaren, siden dette er spill som passer godt til kortere økter, snarere enn de mer filmatiske langdryge narrativene, eller spill med i overkant kompliserte kontrolløsninger.

Batteritid

Dessverre fikk vi en opplevelse av at batteriet ikke helt holdt mål under vår testing av Steam Deck. Da vi spilte «God of War» klarte Steam Deck bare å holde koken i én og en halv time, godt under de to timene Valve lovte oss. Dette er selvsagt snakk om et særdeles krevende spill, men det betyr likevel at det ikke er mulig å bruke Steam Deck i spesielt mange timer av gangen uten å ha tilgang på lading.

Det kommer til å være et problem for alle som hadde planlagt å bruke Steam Deck på reiser der man ikke har tilgang til strøm (selv om det stadig blir sjeldnere med kollektivtransport uten tilgang på USB-uttak.) Man har muligheten til å forlenge batteritiden ved å skru ned grafiske innstillinger eller bruke nødlader (og siden enheten lades via USB-C burde det være en smal sak å finne uttak), men med så lite futt i batteriet føles Steam Deck likevel litt mindre portabel enn den burde.

PC-gamere som har måttet ta til takke med elendig batteritid i gaming-laptoper i årevis kommer dessverre til å kjenne seg igjen, men det er ikke til å komme utenom. Det man er ute etter er tross alt en liten enhet som er kraftig nok til å takle moderne spill, og da må nødvendigvis batteristørrelsen vike. Er man vant med håndholdte konsoller (med betydelig mindre ytelse), så kan én og en halv time virke ganske så begredelig.

De gode nyhetene er at batteritiden er langt mer imponerende om man spiller mindre krevende spill. 2D-spill gav oss timevis med underholdning fordel over haugevis av enkeltøkter.

Hvis du ikke forventer mirakler, så kommer du antakeligvis ikke til å anse batteritiden i Steam Deck som noen katastrofe, men hvis du er ute etter å spille time etter time med storspill, så er lader dessverre den eneste løsningen.

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...