TechRadar Konklusjon
Filmproduksjon med speilløse kameraer har i det siste flyttet seg stadig mer mot fullformat etter at Panasonics GH Lumix-serie kom på markedet, men GH6 viser at det fortsatt er liv i Micro Four Thirds-formatet. Kameraet er lite, lett og kan by på en forbausende stor mengde videoformater og fantastisk bildekvalitet. GH6 har også svært god ergonomi og bildestabilisering, og kanskje den beste kontrastbaserte autofokusen vi har sett i et Panasonic-kamera. Det fungerer også godt til stillbilder.
Pluss
- +
Et vell av videoinnstillinger
- +
Ubegrenset opptakstid
- +
Fantastisk bildestabilisering
- +
Relativt billig
- +
Svært fleksibel skjerm
- +
Flott ergonomi
Minus
- -
Autofokusen er fortsatt ikke den beste
- -
Større og tyngre enn GH5 II
- -
Enkelte funksjoner kommer med firmwareoppdateringer
Hvorfor du kan stole på TechRadar
Kort oppsummert
Fjorårets Panasonic Lumix GH5 II var bare forsmaken: For alle vordende filmskapere som er ute etter et lite kamera med enormt kreativt potensial, så er Panasonic Lumix GH6 den faktiske hovedretten.
... og for en hovedrett! Det nye flaggskipet i Panasonics Lumix G-serie, speilløse kameraer med utskiftbar optikk basert på Micro Four Thirds-fatningen, er et kamera på 25,2 MP med en fantastisk mengde filmfunksjoner i et kompakt hus. Man får 5,7K-video ved 60 FPS og støtte for Apple ProRes 422 HQ, bildestabilisering innebygget i huset som tilsvarer 7,5 stopp, 4-kanaler med XLR-lyd og en søker som kan vris i nær sagt hvilken som helst retning.
Siden fullformatkameraer begynner å bli svært populært blant filmskapere akkurat nå, så kan man kanskje spørre seg hvorvidt et Micro Four Thirds-kamera som GH6 kan klare å konkurrere. For oss er appellen tydelig: Selv om fullformat-sensorer ofte gjør det bedre i dunkel belysning, har bedre dynamisk rekkevidde og gjør det enklere å få grunnere DOF, tilbyr MFT-kameraer gjerne mindre størrelse, mindre vekt og rimeligere pris – og siden sensoren er av mindre omfang er den ofte enklere å stabilisere.
Alt det ovennevnte gjør seg gjeldende i GH6. Det gjennomtenkte designet, den balanserte vekten og den enorme mengden videomuligheter som presenteres gjør at dette er et verktøy som bør passe til selv den mest kresne filmskaper som bruker speilløse kameraer. Det er heller ingen sinke når det gjelder stillbilder – den kontrastbaserte autofokusen later til å ha store forbedringer kontra den man fant i GH5 II (selv om den ikke er like imponerende som hos enkelte hybridsystemer i Panasonics konkurrerende enheter). Små detaljer som dobbelt opp med LED-indikatorer og opptaksknapper trekker også opp.
Etter et par ukers bruk av GH6 er vi ikke i tvil om at dette er Panasonics hitill beste Micro Four Thirds-kamera, og det beste MFT-kameraet for filmskapere. Punktum finale.
Pris og lanseringsdato
Panasonic Lumix GH6 vil være å finne i butikkene fra og med mars 2022, og i Norge går kameraet for 24 990 kroner. Det er også mulig å kjøpe kameraet med en kitlinse på 12-60 mm (zoom) om man legger til 6000 kroner på prisen.
Oppfølgeren er med andre ord noe dyrere enn Panasonic Lumix GH5 II, et annet videofokusert MFT-hybridkamera av den speilløse sorten. Anbefalt utsalgspris ved lansering var 19 990 kroner, men nå er det mulig å få det til i underkant av 18 000 kroner. GH6 er også dyrere enn Panasonic Lumix S5, en speilløsmodell basert på L-fatningen (som nå går for omtrent 21 000 kroner.) Dette er dog ikke Panasonics dyreste video-modell i speilløssjangeren. Den prisen går til Netflix-godkjente Panasonic Lumix S1H (L-fatning), som kan kjøpes for 42 990 kroner.
Når det gjelder pris kontra rivalene, så legger GH6 seg ganske nære Sony A7 IV (28 990 kroner), Canon EOS R6 (rundt 27 000 kroner nå) og Nikon Z6 II (21 990 kroner), men vi regner med at prisen kommer til å bli snillere om ikke så lenge, litt avhengig av hva slags kampanjer lokale butikker vil føre. Blackmagic Pocket Cinema Camera 6K Pro (som for tiden gjerne ligger i underkant av 30 000 kroner) bør være et interessant alternativ, gitt at dette også takler Apple ProRes-formatet – men her får man mindre med på kjøpet (for eksempel ikke kontinuerlig autofokus-sporing og en velfungerende stillbildemodus.)
Design og ergonomi
Kamerahuset til GH6 er umiddelbart gjenkjennelig. Dette er et helt tradisjonelt DSLR-inspirert design, brukt av de fleste enhetene i Panasonic Lumix G-serien. Det er kanskje ikke et spesielt originalt design, men det fungerer. Man får et stort grep som har godt med friksjon til høyrehånden mens venstre gjerne støtter optikken og en fin og tydelig OLED-søker med 3,68 millioner punkter man kan bruke til komposisjon og gjennomgang av innstillingene, uansett vær.
Apropos vær: Kamerahuset er både støv- og vannbestandig (selv om det ikke ser ut til å ha noen offisiell IP-sertifisering) og består av en solid magnesium-legering. Kameraet fungerer også i temperaturer helt nede i -10ºC.
De fysiske knappene og hjulene er plassert med omhu, og som brukere av GH5 II var det høy gjenkjennelsesfaktor når vi satte oss ned med GH6. Panasonic har vært snille med oss og plassert en opptaksknapp nummer to på fronten av kameraet (den opprinnelige knappen er fortsatt på toppen), hvilket kan være godt å ha om man skal bruke kameraet til vlogging og annet arbeid som innebærer filming av en selv. Det er også LED-indikatorer både på fronten og baksiden, slik at det alltid er enkelt å vite når man faktisk gjør opptak, noe som ikke var å finne på GH5 II.
Touchskjermen på 3 tommer er en av de bedre vi har sett i et Panasonic Lumix GH-kamera, særlig siden designet er superfleksibelt. Ikke bare kan man vippe det opp og ned og vri det, man kan også flytte det ut til siden – akkurat som skjermen på fullformatkameraet Panasonic Lumix S1H. Ikke bare gir dette deg en større mulighet til å skyte i merkelige vinkler, man kan også feste både en USB- og HDMI-kabel (i fullstørrelse) til GH6, uten at man blokkerer den visuelle tilgangen til skjermen.
Selve kamerahuset er kompakt og veier lite, særlig tatt i betraktning spesifikasjonene og funksjonene det inneholder – noe en kan takke sensorens beskjedne størrelse for. Uten optikk, men med SD-kort og batteri, veier GH6 bare 823 gram, og måler 138,4 mm x 100,3 mm x 99,6 mm, bare såvidt større enn GH5 II. Årsaken til at oppfølgeren er noe større ser ut til å være den nye kjøleviften, som flytter skjermen et ørlite hakk ut fra huset. Totalpakken er likevel ganske så nett, og kameraet ligger såpass godt i hånden at det er en fryd å bruke i de fleste situasjoner.
Funksjoner og autofokus
Siden dette er et hybridkamera som først og fremst er laget med tanke på video, har Panasonic gjort seg flid med tilkoplingsmulighetene.
Her får man en HDMI (Type A) i fullstørrelse, som kan dytte ut C4K 4:2:2, 10 bit ved 60 FPS; hodetelefon- og mikrofon-porter og støtte for XLR-mikrofoner (om man kjøper DMW-XLR1-tilbehøret), mens USB-C-porten (med en hastighet på 10 Gbps) kan brukes til både kontinuerlig strømtilførsel, batterilading og (etter en kommende firmwareopptatering) til direkteopptak til ekstern SSD.
Man får to forskjellige minnekortlesere, én som støtter vanlig SD og en annen for CFexpress Type B (for første gang i et Lumix G-kamera, og svært viktig om man skal ta opp videoer i noen av de meste krevende formatene.) CFexpress-kort er dog dyre, noe som er verdt å ha i mente når man skal sette opp budsjett.
Den kontrastbaserte DFD-autofokusen ligner den man finner i GH5 II, og kan brukes på en rekke forskjellige måter. Man kan for eksempel slå på automatisk sporing av bevegelige objekter, eller innstillinger som kjenner igjen og sporer mennesker, dyr og øyne/ansikter. Sporingen fungerer generelt godt – mye bedre enn i de eldre Panasonic-kameraene, synes vi – men enkelte ganger kan man merke en slags pause når AF-systemet prøver å hekte seg på.
Dette later til å være en bivirkning av det kontrastbaserte systemet, noe brukere antakeligvis må venne seg til, men det virker likevel som om GH6 yter langt bedre på dette feltet enn GH5 II. Man kan også unngå at kameraet leter for mye ved å bruke det nye autofokus-begrensningssystemet, er man kan sette en grense for hvor dypt AF-systemet leter – noe som kan være kjekt å ha påslått om man filmer et subjekt som ikke beveger seg altfor mye.
Mange filmskapere bruker selvfølgelig manuell fokus, og GH6 imponerer også her. Når man begynner å vri på fokusringen viser skjermen (eller søkeren) et nærbilde av subjektet, slik at det blir enklere å prikke inn riktig fokus. Man kan selvsagt også slå på såkalt peaking, med kontrastfylte farger, slik at det blir enklere å identifisere de skarpeste områdene.
Sist, men ikke minst, kan det nevnes at GH6 har et bildestabiliseringssystem med 5 akser som har fått en programvareoppdatering kontra GH5 II. Panasonic hevder at man nå får opptil 7,5 stopp med korrigerende bevegelse – såpass bra skal det være, at man nå kan skyte et fotografi på 100 MP, via bilde-stacking i High Resolution-modus, håndholdt (tidligere trengte man stativ.)
Vi testet påstanden, og visst fungerer det, men stabiliseringen er minst like imponerende om man gjør opptak av video. Hvis du er ute etter å ta opp vlogger der du filmer deg selv mens du går, eller generelt ønsker å filme bevegelige subjekter med nærmest gimbal-aktig stabilitet, så kan vi meddele at GH6 er et av de beste kameraene vi har brukt når det gjelder å skape jevne, naturlige bevegelser.
Video- og bildekvalitet
Man kan skreddersy videoene man tar opp til det ekstreme med dette kameraet. Vi lot oss imponere over den store mengden formater, oppløsninger og bildefrekvenser GH5 II støttet, men GH6 gjør det faktisk enda bedre.
Antallet videoformater kameraet takler kan kanskje virke i overkant overdådig for den jevne bruker, men om man er av typen som produserer film profesjonelt vil man gni seg i hendene over alle mulighetene som finnes i GH6. Her får man Apple ProRes, 5,8K anamorphic, diverse 5,7K-formater og variabel bildefrekvens, for ikke å snakke om at de fleste formatene er i 10 bit, istedenfor 8 bit.
Ved lansering er ProRes 422 og 422 HQ kun tilgjengelig i 5,7K-oppløsning (ved 60, 50 og 24 FPS), men en kommende firmwareoppdatering skal gi brukere muligheten til å bruke formatene i lavere oppløsninger også, som for eksempel 1080p og såkalt Cinema 4K. Per nå kan du også skyte 4K-oppløsning ved 120 FPS og 1080p i 240 FPS (perfekt om man vil sakke ned snuttene i etterkant, eller kjøre fortfilm). 10 bit C4K 4:2:2 kan brukes i opptil 60 FPS.
Panasonic har også inkludert en rekke forskjellige bildeprofiler (som her kalles «photo styles») inkludert Cinelike D2, Cinelike V2, Like709, V-Log og HLG. Valgene er med andre ord mange for alle som ønsker å ha full kontroll på fargekorrigering og grading i etterkant.
GH6 har også en ny funksjon ved navn Dynamic Range Boost, som Panasonic hevder vil gi V-Log-profilen en bedre dynamisk rekkevidde (fra 12+ stopp til 13+ stopp.) Under vår testing la vi ikke merke til noen stor forskjell, men vi mistenker dette vil være mer fremtredende om man er veldig opptatt av skyggedetaljer eller på-kanten-til-overeksponert materiale man skal bearbeide med Premiere, Final Cut Pro eller Resolve.
I motsetning til noen av de speilløse rivalene bør ikke GH6 har problemer med overoppheting som går utover lengden på opptak, ei heller bør eventuelle ventetider før man kan ta fatt på arbeidet igjen være spesielt aktuelt. Panasonic har fått plass til et såkalt forced-fan-kjølesystem som skal få bukt med alle problemer med overoppheting, så det eneste som setter en grense på hvor lenge man kan ta opp vil i praksis være lagringskapasiteten. Vi hadde ingen problemer med varme under vår testing.
Det eneste bilderelaterte problemet vi mistenker at GH6 kan slite med er om man skal gjøre opptak i dunkel belysning. Siden MFT-sensorer gjerne er relativt små, er mengden lys som til enhver tid treffer overflaten ganske liten kontra sensorer med APS-C og fullformat-størrelse. Dette er likevel et problem man kan omgå om man planlegger lyssettingen godt på forhånd, og vil for mange være mindre problematisk. Som du kan se av test-snuttene over, så klarte vi å få ganske mye ut av begrenset belysning.
Selv om videodelen i GH6 selvsagt er den som stjeler flest overskrifter, så er dette likevel, i likhet med de andre GH Lumix-kameraene, en hybridmodell med en gjennomtenkt fotografi-del. Man får mekanisk lukker, et tradisjonelt valg mellom M/A/P/S-modusene og en rekke andre valgmuligheter for mer spesialisert fotografi, inkludert den ovennevnte bilde-stackingen i 100 MP High Resolution-modus og svært kjapp seriemodus (opptil 75 bilder i sekundet med elektronisk lukker.)
Den beskjedne sensorstørrelsen og det relativt smale ISO-området (50-25600 for stillbilder i såkalt extended mode, eller 250-12800 i V-Log) gir oss en viss pekepinn på hva GH6 mangler kontra sine rivaler i fullformat. Dette er ikke et kamera som storkoser seg i mørket. Det klarer brasene, men vi ville ikke anbefalt noen som filmer bryllup eller konserter å kjøpe seg et GH6 – det er utendørs med mengder av lys kameraet virkelig kommer til sin rett.
Burde jeg kjøpe Panasonic Lumix GH6?
Kjøp det hvis...
Du trenger et lite og nett videomonster
Man får en enorm mengde muligheter innen 10 bit ProRes og anamorphic, et drøss innebyggede fargeprofiler, forbedret lyd, ubegrenset opptakstid og en bildestabilisering på imponerende 7,5 stopp. Panasonic GH6 er et videobeist. Alt dette får man i et kamerahus som veier under én kilo, og som får plass i en liten kamerabag. Det er virkelig imponerende, og en av grunnene til at MFT-størrelsen fortsatt fungerer feiende flott til videoproduksjon.
Du vil ha god byggkvalitet og god ergonomi
Panasonic Lumix GH6-designet er nok et godt salgsargument. Selve kamerahuset er laget av en magnesium-legering og tåler både støv og vann, mens formen og kontrolloppsettet gjør det til en fryd i bruk. LED-indikatorer og opptaksknapper både foran og bak, og en skjerm som kan bøyes i alle mulige retninger gjør det enkelt i bruk, uansett hvilken side av kameraet du står på.
Du skyter mer video enn stillbilder
Stillbildeytelsen til Panasonic Lumix GH6 er ikke dårlig, men vi mener at sensoren på 25,2 MP, for ikke å snakke om autofokussystemet, er laget først og fremst med tanke på video. Hvis du først og fremst er en stillbildefotograf, og trenger både høy oppløsning og superkjapp autofokus – til for eksempel sport eller natur – så finnes det bedre alternativer.
Ikke kjøp det hvis...
Du vil dra nytte av en større fullformat-sensor
Den lille Micro Four Thirds-sensoren i GH6 er på ingen måte en sinke. Den klarer å levere fantastisk bildekvalitet i de fleste situasjoner, og størrelsen er en fordel når det gjelder bildestabilisering og størrelsen på kamerahuset. Likevel fungerer fullformatkameraer (hvilket Panasonic lager flere av) bedre i dunkel belysning, og kan hjelpe deg med å finne en grunn DOF med overdreven bokeh – noe mange higer etter.
Du vil ha den beste autofokusen på markedet
Selv om Panasonics «Depth From Defocus»-system fungerer bedre her enn i de foregående modellene, får man fortsatt følelsen av at systemet ligger litt etter hybridvariantene man finner hos Sony, Canon et al når det gjelder kontinuerlig autofokus. Hvis du trenger det raskeste og mest nøyaktige AF-systemet, så kan det være ta du bør ta en titt på et annet merke.
Hvis du ikke er kravstor
Selv om GH6 er relativt rimelig, gitt det man får av ytelse, så er det likevel et ganske dyrt kamera kontra andre Lumix G-modeller som Panasonic GH5 II. Det er verdt å spørre seg selv hvorvidt man trenger den overskytende ytelsen og alle valgmulighetene innen videoformater. GH5 II fungerer også feiende flott til video, er noe mindre og lettere, og forskjellen i pris sammenlignet med GH6 kan bety at man får plass i budsjettet til et objektiv, en ekstern mikrofon eller annet nyttig.
John er utdannet innen elektronikk, film og journalistikk. Han skrev sitt første script på en HP Vectra (386) i en æra da det var kult å laste ned Sierra-spill fra BBS-er. John er teknologifiksert til tusen, men har en spesiell forkjærlighet for datamaskiner med overdådige skjermkort, kameraer og lydprodukter. Som norsk redaktør tar han seg av det meste som har å gjøre med den daglige driften av TechRadar.