Test: Oculus Quest

Hvis du har vært villig til å kjøpe dyrt VR-utstyr, og en PC med den nødvendige kraften til å drive det, har du de seneste årene kunnet kjøpe utstyr som gir full innlevelse og VR-opplevelser med høy ytelse. Men med mindre du har et uendelig underholdningsbudsjett å øse av, og massevis av plass, har denne VR-drømmen vært utenfor rekkevidde for de fleste av oss.

Heldigvis har Oculus satt seg fore å gjøre VR tilgjengelig for flere mennesker, noe som har gitt Quest en ettertraktet posisjon. Det er fordi den har ytelsen til å matche PC-drevet VR, men likevel er en frittstående enhet. Her er det ingen kabler, og ikke noe påkrevet og dyrt ekstrautstyr. Quest kan virkelig komme til å snu opp-ned på VR-markedet.

Quest følger opp der en annen enhet slapp, nemlig Oculus Go, den rimelige, frittstående enheten Oculus lanserte i 2018. Selv om Go fortsatt har mye å tilby dem med et beskjedent VR-budsjett, utgjør Quest en forbedring på nesten alle plan.

Den mest åpenbare forskjellen er friheten. Der Go kun er orienteringsrettet, gir Quest deg bevegelsessporing med seks grader av frihet (6DOF). Dette skyldes de to bevegelseskontrollene, som forresten ser ut som gamle Oculus Touch med noen modifiserte designmessige detaljer, i tillegg til sensorene som er montert på sidene av selve brillen.

Dette innebærer at du kan gå hvor du vil uten å bli holdt tilbake av en ledning, mens bevegelsene dine oversettes til VR. Quest åpner muligheter for å vandre omkring, bøye seg, krøke seg sammen, og gjør at du slipper å være urolig for å snuble i ledninger mens du orienterer deg i de virtuelle omgivelsene.

Facebook, som eier Oculus, viser ingen tegn til å saktne farten innenfor VR-feltet. Go ble lansert i fjor, Quest har kommet nå, og snart vil også den PC-drevne Rift S bli lansert. 

Men hvor vil Quest passe inn i rekken av Oculus-produkter? Kan dette være brillen som virkelig gjør VR til allemannseie? Eller vil den likevel være en risikabel investering? Det er akkurat dette vi skal finne ut i denne testen.

Pris og lanseringsdato

Den rimeligste varianten av Oculus Quest er i Norge priset til rundt 4800 kr, mens 128 GB-versjonen legger seg tusenlappen over.

Oculus Go ligger for tiden i prisområdet 2500 - 3100 kroner, mens Oculus Rift ligger på samme nivå som Quest.

For dem som er uerfarne med VR, kan det hende at disse tallene ikke sier så mye. Man vet tross alt ikke helt hva man får. I så fall er det best å veie prisen opp mot andre underholdningsenheter.

For øyeblikket koster Quest mer enn en 4K-konsoll. For eksempel kan du skaffe deg 1 TB-versjonen av PS4 Pro for i underkant av 4000 kroner.

Dermed er Oculus Quest en dyrere investering enn en konsoll i toppklassen, og om den også leverer på spillfronten er vel det helt greit. Den eneste store forskjellen er at VR fremdeles er et ukjent territorium for mange, mens en konsoll kan betraktes som en trygg investering.

Oculus Quest ble lansert 21. mai 2019, og er tilgjengelig i 22 land, deriblant Norge.

Design

Oculus Quest er en av de mest utseende VR-brillene som finnes på markedet for tiden. Den føles umiddelbart solid, og virker veldesignet fra det øyeblikket du pakker den ut.

Og med målene 120 mm x 110 mm x 90 mm virker den overraskende kompakt. Den er dessuten lett, særlig med tanke på at all kraften som ligger bak den virtuelle opplevelsen rommes i denne ene, frittstående enheten.

Fronten har en matt, svart overflate med Oculus-trykk øverst. Sidene er dekket av grovt tekstil, med samme overflatefølelse som Go. På innsiden er det lagt skum langs kantene rundt glassene. Vi har prøvd mange VR-briller, og dette er en av de mykeste og mest behagelige vi har festet til ansiktet så langt.

Du fester den på hodet med tre tykke borrelås-stropper – én øverst og én på hver side – som du enkelt kan justere både før du setter den på deg og mens du spiller. Det er praktisk, ettersom det er uunngåelig at den flytter litt på seg mens du spiller, og derfor må strammes til.

De tre stroppene festes til et triangulært, gummiert hodebånd som dekker bakhodet. Den holdt seg svært godt festet, selv etter én time med fekting.

Passformen er jevnt over ypperlig, men det er litt lekkasje rundt neseregionen. Dette var ikke så ille som på Go eller andre briller vi har testet, mest fordi lekkasjen er liten, og vi la ikke engang merke til den før vi hadde gjort unna noen spill.

Vi har hørt at enkelte plages av VR-enheters lyslekkasje, ettersom det ødelegger for innlevelsen, mens andre fort glemmer at den er der, mens andre igjen synes den er kjærkommen, ettersom den hjelper dem å gjenvinne orienteringsevnen etter føling med bevegelsessyke. Dette betyr at det er vanskelig å forutsi hvordan du vil reagere på det, men du skal uansett vite at den (så vidt) er der.

Brillens vektfordeling føles jevnt over god, noe som er viktig, med tanke på at Quest er bygget for bevegelse, med mange vendinger hit og ditt, mens du ser i alle retninger.

Etter én times sammenhengende bruk merket vi et visst press mot bakhodet, i tillegg til litt stramming over kjeven. Dette forsvant noen minutter etter at brillen ble tatt av. Det gjorde ikke vondt, men på samme måte som med Oculus Go, føltes det som om man hadde gått og smilt altfor lenge.

På siden av brillen er det en 3,5 mm lydutgang og tre knapper. Én knapp slår enheten av og på, en annen justerer lydnivået. 

Som på både Rift og Go finer du en glidebryter for fokusering foran på brillen, slik at du kan justere fokalvidden mellom linsene. Hvis du har hatt sansen for VR, men synes at det er litt ute av fokus, vil denne bryteren trolig gi deg den ekstra skarpheten og komforten du trenger for virkelig å nyte opplevelsen.

Med i esken får du Quest-brillen, berøringskontroller, strømadapter, ladekabel, brilletilpasser, batterier og instruksjonsmanual.

Tilpasseren er et nyttig tilskudd. Som alle som har prøvd VR-utstyr mens de har på seg briller har erfart, kan brillene lett bli klemt sammen eller få VR-brillen til å sitte rart. 

Quest leveres dessuten med to kontroller, hver med tommelbrytere, knapper på toppen, en avtrekkerknapp på undersiden og en gripeknapp på siden. Disse drives av to AA-batterier, som også følger med i pakken.

Akkurat som selve VR-brillen, gir kontrollene et inntrykk av høy kvalitet. De er i bunn og grunn bare mindre utgaver av eksisterende Oculus-kontroller, av Oculus Touch-typen, men med sporingsringen på oversiden av kontrollene i stedet for på undersiden.

Kontrollene er ergonomisk designet, og dette er viktig når du vil knytte nevene eller bearbeide gjenstander. De ligger godt i hendene, og du kjenner at konstruksjonen har høy kvalitet. De føles førsteklasses.

I instruksjonsmanualen til Oculus Quest, som kalles First Steps, får du muligheten til å virkelig presse kontrollenes yteevne, slik at du blir fortrolig med hvilke knapper som gjør hva, der en av dem bringer deg tilbake til hovedmenyen, og avtrekkerknappen opptrer som nettopp det.

Det designmessige helhetsinntrykket av Quest er nydelig, men det er den utilkoblede friheten og det ganske kompakte designet som virkelig er tiltrekkende ved denne enheten. Selv de som tar hjemmeunderholdning på alvor kan oppleve nøling i møte med en enhet med kabel. Oculus har skapt noe helt nytt med denne enheten.

Ytelse

Det er fremdeles forvirrende å sette seg inn i VR. Noen har bare erfaring fra VR-opplevelser på telefonen, som Samsung Gear VR eller Google Cardboard. Mens andre kanskje har en PSVR, PC-drevet VR-utstyr eller har prøvd dette på en messe eller lansering eller lignende.

Forventningsspresset er derfor enormt, både til makinvarens kvalitet, ytelsen og innlevelsesnivået, og vi er overbevist om at Quest gjør det godt på nesten alle plan, og gi de PC-drevne VR-pakkene hard konkurranse.

Quest har en OLED-skjerm med en oppløsning på 1440 x 1600 per øye. Bildene på skjermen er skarpe og fargesterke. Sammenlign dette med PSVR, som har 980 x 1080 piksler per øye, og du vil oppleve at Quest vil være langt mer realistisk.

Når det gjelder prosessorkraften, ble noen skuffet da det kom for en dag at Quest skulle kjøre en Snapdragon 835-prosessor. Dette er jo ikke den nyeste prosessoren fra Qualcomm, men det er likevel ett nivå høyere enn 821-varianten i Oculus Go.

Quest er ikke like kraftig som Rift, men det var også å forvente. Dette utstyret har ingen PC å hente drivkraften fra.

Til forskjell fra andre VR-briller som krever ekstrautstyr, eksterne sensorer eller en tidkrevende installasjonsprosess, er Quest klar til å kjøre få minutter etter at den er ladet opp, takket være en enkel igangsettingsprosess gjennom Quest-appen på mobilen.

Når du har installert appen, må du pare brillen. Deretter må du gå gjennom noen trinn, der brillen pares mot appen, kobles til wifi og komme igang med kontrollene. Det er også noen sikkerhetsrutiner du må gjennomgå.

Et av høydepunktene ved Quest er at den håndterer bevegelsessporingen svært godt. Dette skyldes den nye Oculus Insight-teknologien, som gjør bruk at vidvinkelsensorer på sidene av brillen, i tillegg til datasynalgoritmer, som oversetter bevegelsene dine til VR, med det Oculus kaller innenfra-og-ut-sporing.

Bevegelsessporingen er strålende, særlig i betraktning av hvor langt VR har kommet på bare noen få år. I instruksjonsmaterialet til Quest kreves det at du plukker opp kuler og blokker og håndterer ting – der knappene og avtrekkerne på kontrollene samsvarer med forskjellige fingre og gester – og det opplevdes som ekstremt nøyaktig.

Noe annet som er virkelig tiltrekkende ved Quest, er at den passer inn i rom av alle størrelser. Dette skyldes først og fremst at den ikke må kobles opp til en PC og diverse eksterne sensorer. Men den har også et strålende sikkerhetssystem, som beskytter brukeren.

Dette gjør at du kan "trekke" en grense i rommet, slik at du kan unnvike TVer og møbler, og spiller innenfor den angitte grensen. Du påminnes svært varsomt om denne grensen med et grid som fades inn når du nærmer deg grensen. Dette kan virke som en liten detalj. men det er avgjørende for å kunne innpasse en kul VR-opplevelse i hverdagslivet.

Et spillområde som er på minst 2 x 2 meter anbefales, men du kan faktisk spille på en enda mindre overflate – du må bare utnytte den tilgjengelige plassen til fulle. Bor man i en liten bolig, er det godt å vite at du kan overstyre alt dette, og spille stillestående eller stillesittende, noe som krever mye mindre armslag. 

Det er verdt å påpeke at noen av spillene ikke vil fungere så godt hvis du bare står stille, ettersom du må ha plass til å kunne strekke deg ut etter ting, men med mange av de sentrale spillene som kommer ved lanseringen, for eksempel Beat Saber og Angry Birds, kan du også spille fra en stasjonær posisjon.

Oculus Quest har innebygget posisjonslyd, som gir deg lyden fra dine virtuelle eventyr uten bruk av ørepropper. Eller du kan bruke hodetelefonuttakene.

De innebygde høyttalerne er ikke så gode som hodetelefoner av høy kvalitet, men det er likevel en god løsning. Ettersom du ikke har noe direkte på ørene, får du en bedre og mer realistisk romfølelse, noe som gjør det mindre sannsynlig at du kolliderer med ting eller går glipp av at det ringer på døren. Quest er også virkelig trådløs på denne måten. Da slipper du å ha hodetelefonledningen slengende rundt halsen.

Spill og apper

Vi har fått hendene på en tidlig presseutgave av Oculus Quest, med et begrenset antall spill. Men etter lanseringen har Oculus Quest 50 apper du kan velge mellom. Vi kommer tilbake til disse når vi har fått testet dem. 

Blant spillene får du Rift-spill som er optimalisert for Quest, i tillegg til originalspill som er utviklet spesifikt for Quest, som Dead and Buried II. I vår gjennomgang har vi hatt tilgang til noen av disse spillene, men langt fra alle.

Når du slenger fugler avgårde mot grisene i Angry Birds, treffer blokker med lasersverdet i Beat Saber eller skyter andre spillere på direkten i Dead and Buried II, er det svært sjelden Oculus Quest svikter under spillingen. Innlastingen skjedde raskt, de virtuelle omgivelsene ga god innlevelse og bevegelsessporingen var nesten perfekt.

Det tidligere nevnte instruksjonsspillet, First Steps, er morsomt, selvforklarende og gir deg de grunnleggende ferdighetene. Her lærer du å gripe, peke og samhandle med virtuelle objekter via kontrollene. Du får også med deg dansespill og skytespill sammen med instruksjonsspillet, og begge er enkle, men morsomme, og utgjør på en måte en del av opplæringen.

Naturligvis brukte vi mye tid på å spille Beat Saber, som i bunn og grunn er et dansespill med lasersverd. Det er morsomt, energimettet, og lar deg leve ut alle Jedi-drømmene dine. Bevegelsessporingen traff perfekt hele tiden, og det var moro å prøve dette trådløst. Vi har spilt det på PSVR, men ikke aldri uten ledning.

Det var også moro å prøve Dead and Buried II og Creed II trådløst i et stort rom, men vi opplevde en smule bevegelsessyke, noe som heller skyldtes et kræsj i sansene enn langsom oppdateringsfrekvens.

Det skjedde fordi spillene krevde at man beveget seg steder i det virtuelle rommet, eller å gå på stedet, uten at du gjorde disse bevegelsene i virkeligheten. La oss håpe at dette gjøres riktig i fremtidige spill, nå som vi har den luksusen at vi kan spille med trådløs bevegelsessporing.

Selv om man ved lanseringen fokuserte på gamingegenskapene til Quest, omfatter dette langt mer enn lasersverd og skytefest. Wander er et godt eksempel på at Quest kan brukes til utforskning, der du kan hoppe omkring på globusen ved bruk av data fra Google Street View. Vi håper at det blir like mye dokumentarstoff, med innhold basert på oppdagelser, natur og kunstopplevelser når Quest vokser i omfang hos utviklerne.

Snart kommer det mange flere spill. Et spill det knyttes store forventninger til er Vader Immortal. Det blir et tredelt spill fra Lucasfilm, ILMxLAB og Oculus. ILMxLAB har virkelig skapt en overveldende VR-opplevelse med The Void, men dette spillet leveres bare til den frittstående VR-brillen fra Oculus.

I tillegg til Vader Immortal, har Oculus bekreftet at en rekke andre spilltitler vil komme for Quest, blant andre Superhot VR, The Climb, Face Your Fears, The Unspoken, Robo Recall og Stormlands.

• Det beste VR-headsettene du kan kjøpe i 2019

Batterikapasitet

Oculus oppgir at du kan regne med at Quest holder ut i 2 til 3 timer etter full opplading, litt avhengig av om du ser medieinnhold eller spiller. 

Gjennom testing fant vi ut at dette stemte, der Quest varte i mellom 2 timer og 2 timer og 20 minutter med massevis av spilling underveis. Det er verdt å nevne at da Quest nærmet seg tomt batteri (fra rundt 5 %), merket vi at bildefrekvensen ble mer ujevn. Det påvirket ikke selve spillet, men det ble tydelig at det var på tide å lade opp.

På sparket føltes to timer litt knapt for seriøse gamere, men det er uansett imponerende med tanke på at utstyret er frittstående. (Dessuten må man ikke glemme at for VR-nybegynnere er 30 minutter i strekk mer enn nok i starten.)

Batterikapasiteten kan bli et større problem dersom Quest kjøpes inn for å benyttes av flere familiemedlemmer som spiller etter tur.

Det hjelper imidlertid at Quest leveres med en seks meter lang ledning, trolig for at du skal kunne fortsette å spille mens enheten lades opp. Det betyr at den plutselig er forankert igjen, men du har i det minste muligheten til å lade mens du spiller.

Det er enkelt å sjekke batteristatusen, enten fra Oculus-appen på telefonen din, eller i VR via Oculus Home-menyen.

Det tok to timer å lade opp Quest til 100 % igjen, noe som ikke er allverden, men det er likevel en forbedring fra Go, som varte omtrent like lenge på tre timers ladetid.

Konklusjon

Oculus Quest føles veldig spesiell. Du får oppleve den umidddelbart etter utpakking, med en utrolig VR-innlevelse når du vil, og (nesten) hvor du vil.

Vi tror denne vil appellere mest til dem som ennå ikke har våget spranget ut i den virtuelle virkeligheten. Og det finnes vel ikke noen bedre måte å overbevise dem som ikke allerede er VR-frelst, enn med en brille som leverer kvalitetsmessig og dessuten glir rett inn i dagligstuen uten ekstrautstyr?

I vår test av Oculus Go spådde vi at enheten kunne innlede en ny epoke for VR. Den er morsom, utrolig kraftig og langt mer tilgjengelig en alt som hadde kommet før den. Nå rister Oculus Quest litt hardere i treet, med en ny, frittstående VR-brille, som er lett og tilgjengelig, men som også har all den viktige bevegelsessporingen innebygget. Det gir en opplevelse som utfordrer Rift på de fleste plan.

Mens Go er for dem som er nysgjerrige på VR, folk som spiller av og til og folk som er interessert i 360-innhold, bringer Quest dette ett steg videre. Den er også laget for dem som er nysgjerrige på VR, men som tar underholdning og utprøving av ny teknologi mer på alvor.

Quest virker som et rimeligere valg sammenlignet med annet VR-utstyr. Du trenger ingen PC eller annet ekstrautstyr. Men det er vanskelig å si at det er en rimelig løsning for alle. Den er helt opplagt billigere enn det mest kostbare VR-utstyret som krever en PC, men den er likevel ikke billig. Selv om du slipper de ekstra investeringene, er det likevel for mange en drøy pris å betale for en lite kartlagt enhet som bare er til for underholdningens skyld.

Men sett bort fra prisen og et par småting, er Quest morsom og medrivende, og den kan overbevise mange om at VR er noe for dem.

• Hvis du er usikker på hvilken Oculus-enhet du skal velge, kan du sjekke ut denne sammenligningen: Oculus Rift S vs. Rift vs. Quest.