Spillanmeldelse: The Last of Us Part II

Troy Baker prøvde å advare oss. Stemmeskuespilleren som spiller Joel i The Last of Us-serien sa at vi ikke er klare for The Last of Us Part II – og han hadde rett. Enten du har fått med deg noen spoilere, sett trailere eller bare har hatt dine egne forventninger til hvordan The Last of Us Part II skulle være, så kommer du nok ikke til å være forberedt på hva denne oppfølgeren har å by på.

The Last of Us Part II er et oppslukende mesterverk. Ikke bare byr det på en rekke forbedringer sammenlignet med forgjengeren, men det overgår også de fleste andre PS4-spill som er lansert i løpet av denne generasjonen. Og det handler ikke bare om den emosjonelle og nyanserte historiefortellingen som med selvsikkerhet går utover grensene for hva vi vet spill kan være, men også om hvordan spillet tar en kritikerrost formel og hever den over alle våre forventninger. Ikke minst klarer man alt dette uten å ty til alle de vanlige grepene vi er vant til å se i spill.

Men alt dette nybrottsarbeidet betyr ikke at Naughty Dog har gått bort fra alle kjerneelementene vi kjenner fra det første spillet. Infiserte monstre lurer i skyggene i forlatte bygninger, vi blir presenter for en verden som byr på muligheter for utforskning, og vi blir igjen knyttet til de godt utviklede karakterene vi blir presentert for.

Samtidig skal vi huske på at The Last of Us ble lansert for syv år siden, og utviklerne har gitt oppfølgeren en rekke justeringer som sikrer at det oppleves som mer moderne. Kampene har en fin flyt som samtidig krever at du er kalkulert. Du må også ta hensyn til karakterenes iboende styrker og svakheter, og små men betydningsfulle forbedringer av våpen og ferdigheter gir deg flere muligheter til å tilpasse din egen spillestil.

Alle disse aspektene gjør til sammen at The Last of Us Part II er et spill som holder deg engasjert hele veien. tiden før lansering har vært lang og plaget av utsettelser og lekkasjer, men det er ingen tvil om at spillet var verdt å vente på.

The Last of Us Part II: pris og lanseringsdato

• Hva er det? Oppfølgeren til kritikerroste The Last of Us
• Lanseringsdato? 19. juni 2020
• Hvor kan jeg spille det? PlayStation 4
• Pris? Standardutgaven går for 549-649 kroner i norske nettbutikker

En voldelig historie

• Utforsker stammementalitet og hevn, og visker ut moralske grenser
• Videreutvikler karakterene fra forrige spill
• Unngår forslitte stereotyper

I The Last of Us fulgte vi smugleren Joel som hadde tatt på seg oppgaven med å eskortere tenåringen Ellie gjennom et postapokalyptisk USA med mål om å finne militsgruppen Fireflies som holdt til i Massachusetts State House utenfor karantenesonen. På veien kommer det for en dag at Ellie er immun mot infeksjonen som herjer kloden, og at Fireflies trenger henne for å utvikle en kur. Når det viser seg at alle er døde på stedet de skal møtes, reiser Joel og Ellie videre til Jackson County, Wyoming for å få hjelp av Joels bror Tommy som tidligere var aktiv i Fireflies.

Etter hvert viser det seg at Firefiles holder til i Saint Marys Hospital i Salt Lake City, Utah, og de to reiser videre dit. Der får Joel etter hvert vite at Fireflies planlegger å operere Ellie for å fjerne en del av hjernen hennes som trengs til å lage en kur, noe som selvfølgelig vil ta livet av henne.

Joel, som ikke er spesielt fornøyd med denne planen, tar livet av alle, og flykter med Ellie, som i løpet av turen har blitt som en datter for han. De to reiser tilbake til Jackson, der Joel lyver om flukten og sier at Fireflies hadde funnet andre immune, at det ikke hadde vært mulig å lage en kur, og at de dermed ikke trengte henne.

The Last of Us Part II plukker opp tråden fire år etter forrige spill. Ellie og Joel bor nå sammen med Joels bror i Jackson County, der de har bygget seg et liv som best de kan i denne farlige og uforutsigbare verdenen.

Samtidig begynner forholdet mellom Ellie og Joel å bli anstrengt. Ellie har begynt å tvile på historien om hva som skjedde med Fireflies, og Joel strever med å gi slipp på den nå voksne kvinnen som han risikerte livet for å beskytte da hun var tenåring.

Vi blir umiddelbart trukket inn i livene til disse karakterene igjen, selv om forholdet mellom dem har endret seg drastisk siden sist. Naughty Dog utnytter båndet vi har utviklet til dem fra før på men måte som virkelig lar oss sette oss inn i hvordan de har det.

Etter en rekke opprivende hendelser, forlater Ellie Jackson på jakt etter hevn, og målet er Seattle der militsgruppen Washington Liberation Front (WLF eller Wolves) har vokst frem.

Resten av historien bør du absolutt oppleve på egen hånd, så vi kommer ikke til å si noe mer om handlingen i denne anmeldelsen.

Moralsk minefelt

Mens The Last of Us først og fremst handlet om forholdet mellom Ellie og Joel, går The Last of Us Part II mye lenger enn det. Det er lett å tro at dette bare er en enkel hevnhistorie, og det ville vært enkelt for Naughty Dog å gå i en slik felle.

I stedet legger de frem en historie som visker ut skillet mellom «de gode» og «de onde», og det skjer ofte på måter som er vanskelig å forholde seg til, og der «dem mot oss»-mentaliteten blir mer komplisert fordi alle bare er ute etter å overleve. Likhetene er flere enn forskjellene, og den nyanserte historiefortellingen avslører paralleller mellom Ellie og dem hun ser på som «de andre», på subtile men effektive måter.

Det vanskeligste er kanskje at vi blir tvunget til å se på at Ellie mister seg selv og alt hun bryr seg om på grunn av hevntrang, mens volden hun er ansvarlig for samtidig får konsekvenser for andre.

Andre spill har også forsøkt seg på å lage mer utbroderte «fiende»-karakterer ved å gi dem en tragisk bakhistorie eller ulike positive karakteristikker, men The Last of Us Part II går lenger. Du føler empati for den andre siden, og forholdet ditt til hovedkarakterene endres stadig. Det er ukomfortabelt, og det understreker virkelig styrken i historiefortellingen til Naughty Dog.

Hver eneste replikk i The Last of Us Part II fortjener sin plass, og spillet er fullt av vakre scener som de nysgjerrige vil snuble over, men som spillere med hastverk risikerer å gå glipp av.

Denne omtanken gjennomsyrer hver eneste del av spillet. Vi ser også et mangfold som ikke burde være en bragd i et moderne spill i 2020. Vi får se ulike kroppstyper som gjerne skiller seg fra de bikinikledde kvinnene vi ser i dagens medier, et stort utvalg av ulike etnisiteter som ikke faller inn i de late stereotypene de ofte blir tilordnet, og en utforskning av kjønn og seksualitet som ikke oppleves som påtvunget eller tilgjort, og som unngår de typiske fallgruvene.

Vi er ikke i Jackson lenger ...

• Spennende muligheter for utforskning
• Nye samleobjekter
• Forbedret og mer detaljert verden

The Last of Us Part II viser oss verdenen fra forrige spill i enda større detaljrikdom. Du får ikke mulighet til å utforske i så stort omfang som de mest nysgjerrige av oss kanskje kunne tenke seg, men du bør ta deg tid til å ta inn den mørke atmosfæren før du fortsetter på den lineære veien videre.

Og det finnes absolutt steder å utforske. Du støter stadig på små områder fulle av ressurser og samleobjekter, og der kan du også støte på små scener som du ellers ville gått glipp av og som gir nye nyanser til historien og karakterene. Vi anbefaler at du prøver å få med deg så mye som mulig, men Naughty Dog har tidligere uttalt at de fleste vil gå glipp av ting i løpet av den første gjennomspillingen. Dette er et spill som krever å bli spilt om igjen.

Den store variasjonen av miljøer vil være en kjærkommen endring for dem som ble lei av alle de forlatte bygningene i The Last of Us. Her støter du på mange ulike miljøer, og du får også flere muligheter til å utnytte dem til din fordel i kamper – noe vi kommer tilbake til.

Utforskning er ikke påtvunget i The Last of Us Part II, men spillere som gjør det vil få en mer detaljert opplevelse. Du finner dokumenter på veien som gir mer innblikk i spillets historie, og hvis du liker å samle på ting så kan du se etter samlekort.

Det finnes også en og annen safe med en kode like i nærheten, som kan gi deg en god porsjon ekstra ressurser, og dem vil du trenge.

Små men betydningsfulle forbedringer

• Flere muligheter for forflytning
• Bedre oppgraderinger
• Flere muligheter for tilpasning til ulike spillestiler

En av de viktigste forbedringene fra forrige spill er oppgraderingssystemet. Mens du i The Last of Us samlet utstyr som lot deg oppgradere bestemte evner, kan du i The Last of Us Part II oppgradere bestemte greiner av evner som sniking, presisjon og eksplosiver. Du kan også låse opp nye greiner med treningsmanualer du finner.

Ressursene er knappe, så du må være mer nøyere med hva du velger å bruke dem på enn du må i mange andre spill.

Det gjelder også våpenoppgraderinger, som kan låses opp med oppsamlede materialer. Hver gang du finner slike materialer får du bare en liten håndfull, og hver oppgradering krever en betydelig mengde. I tillegg er det langt mellom arbeidsbenkene, og når du finner en kan du fort bli frustrert over at du ikke har nok materialer til å oppgradere ting.

 Det kan være vanskelig å velge hva du skal oppgradere, men forbedringene gjør i det minste at du kan tilpasse Ellie til din egen spillestil. Du får også flere tilpasningsmuligheter generelt, med ulike piltyper, health kits, miner og slagvåpen.

Utover crafting og oppgraderinger, er også forsering av hindringer blitt variert. Du støter ofte på små hindringer som du må løse for å komme videre, og disse kan innebærer å klatre ved hjelp av tau, hoppe (endelig), bøye deg og krype. Alt dette gjør at det blir mer spennende å bevege seg gjennom miljøene.

Postapokalyptisk arsenal

• Mulighet til å dukke unna
• Mer vekt på kalkulerte kamper
• Kampene flyter godt er tilpasset karakterenes fysikk

At the Last of Us Part II er en voldelig affære er det ingen tvil om. Volden er ikke ekstrem og den har sin plass i historien, men du må samtidig bare venne deg til at Ellie går løs på alle hun støter på.

Likevel er det ikke alltid en god idé å bare buse inn i enhver kampsituasjon. I stedet opplevde vi at det lønte seg å gå for en mer kalkulert og forsiktig tilnærming, og du får mange kampmuligheter som legger til rette for dette.

Et eksempel er en situasjon der Ellie er omringet av Seraphites (en fiendtlig kult som har kallenavnet Scars). I stedet for å buse inn, så brukte vi det høye til å skjule oss og pil og bue til å plukke dem ned en etter en, mens vi kastet flasker for å lokke dem bort fra hverandre. Her hjelper det også å bruke noen miner, og lytteevnene som Ellie har arvet fra Joel hjelper også til å oppdate farer selv på mørke steder. Du har også mulighet til å ta fiender i det stille, så lenge du klarer å komme nærme nok uten å bli oppdaget.

Men det er ikke alltid nødvendig å gå inn i kamp i det hele tatt, og det er ofte mulig å snike seg forbi fiender ved å krype under biler eller gjennom høyt gress. Det er ganske enkelt opptil deg hvordan du vil spille.

Er du typen spiller som vil ha mer action så kan du også bare gå rett på med våpnene klare, men da er det lurt å være klar til å rømme hvis motstanden blir for tøff. Det blir fort overveldende om du må bytte mellom våpen- og ammotyper eller lage health kits midt i en kamp.

Det hjelper imidlertid at du har en ny dodge-mulighet som lar deg slippe unna fysiske angrep, og som samtidig lar deg gå til motangrep. Ellie er rask og smidig og kan bevege seg uten å bli oppdaget før hun får en dødelige angrep på intetanende fiender, men fysikken hennes passer ikke like godt til direkte kamper.

Når fiendene kommer nærme er det lurt å ha oppgraderte våpen tilgjengelig, men det vil likevel være situasjoner der du blir frustrert mens du prøver å rive deg løs, noe som vil oppleves som kjent for alle som har spilt det første spillet.

De infiserte fiendene er ikke nødvendigvis hovedfienden i spillet – den æren går til menneskene – men de er fortsatt en trussel. Du vil møte på gamle «venner» som Clickers, Bloaters og Runners, men spillet har også fått nye noe tilskudd som Shamblers som har en stygg uvane med å slippe ut giftig gass når du kommer for nærme.

De infiserte er altså alltid til stede, men historien handler ikke om dem – i stedet fungerer de som en påminnelsen om hva slags verden spillet foregår i – om du noen gang skulle glemme det.

Veldig gode tilpasningsmuligheter

• Veldig mye kan tilpasses spillerens behov
• Et av de meste tilgjengelige spillene til nå
• Over 60 tilpasningsmuligheter

The Last of Us 2 is one of the most accessible AAA games we've seen to date, boasting more than 60 accessibility features in total. These are available from the main menu, and offer players the option to adjust a variety of aspects of the game to suit their needs, whether that's implementing text-to-speech and audio cues, visual aids, anti-motion sickness measures, or improving combat accessibility. 

There are also advanced options that focus on fine-motor impairments and hearing, as well as others to benefit low-vision and blind players. These options are something we believe should be in every game, and to see them in one of the biggest games of 2020 is most welcome. You can learn more about the full range of accessibility options at the PlayStation Blog.

The Last of Us Part II er et av de meste tilgjengelige spillene vi har sett til nå, med over 60 tilgjengelighetstilpasninger totalt. Disse er tilgjengelig fra hovedmenyen, og de lar deg tilpasse spillet etter dine behov, enten det er snakk om tekst-til-tale eller bestemte lydsignaler, visuelle varsler, motvirkning av kvalme eller tilpasning av kampmekanikker.

Det finnes også avanserte tilpasninger som er rettet mot folk som har utfordringer med finmotorikk eller hørsel, mens andre retter seg mot svaksynte og blinde. Slike tilpasninger burde finnes i alle spill, og det er spesielt hyggelig å se dette i en av årets største utgivelser. Du kan lese mer om alle tilpasningsmulighetene på den offisielle PlayStation-bloggen.

Konklusjon

Det er vanskelig å beskrive hvorfor du bør spille The Last of Us 2, uten å avsløre noen av det som gjør spillet så fantastisk.

Førsteinntrykket kan fort bli at det er snakk om en ganske konvensjonell hevnhistorie, men nyansene kommer frem etter hvert som Naughty Dogs visjon tar form. Og selv det tar noen timer før du oppdager det, så er tempoet perfekt for historien som utspiller seg.

The Last of Us Part II kan til tider være en tung opplevelse – det spiller på følelsene dine, og kan til og med gjøre deg kvalm.

Det er også verdt å merke seg at det er betydelig lenger enn forgjengeren, og du kan fort bruke 30 timer på det, avhengig av hvor mye tid du legger i utforsking. Er du ikke investert i historien kan det virke langt, men hvis du lar deg engasjere så får du mye igjen for investeringen.

Hver eneste nye vending er overraskende, og selv om du har fått avslørt en del på forhånd så vil du fortsatt få mange overraskelser som ikke har blitt lekket. Vi opplevde ofte at vi hadde en idé om hva som lurte rundt neste hjørne, bare for å bli overrasket av at spillet serverte oss noe helt annet. Mye av det er takket være Naughty Dogs evne til lede oppmerksomheten din i feil retning, blant annet ved å bruke smart klipping i trailerne til å gi deg et annen inntrykk av historien enn det som virkelig utspiller seg.

The Last of Us Part II er kanskje ikke et spill for dem som ikke har spilt originalen, men for dem som allerede er glade i disse karakterene og denne verdenen, så er dette en mer en verdig fortsettelse på historien.

• The Last of Us 2 port-koder: slik åpner du hovedporten
• The Last of Us 2 safe-koder: vi avslører alle lokasjoner og kombinasjoner
• The Last of Us 2 treningsmanualer: alle plasseringer av ferdighetsgreiner