Test: Odeon IMAX

Lenge var Oslos kinogjengere fulle av forventninger til SF Kino og deres storstilte kinoprosjekt på Storo. Gjennom flere år med utsettelser på grunn av et voksende ambisjonsnivå ble også de teknologiske målsettingene større. 22. mars åpnet Norges største kinosenter, og med det også landets eneste IMAX-sal.

Sist gang IMAX eksisterte i nær omegn var på Aker brygge i 2002. Før digitale projektorer, og før det nyeste 3D-fremstøtet. IMAX-formatet var synonymt med proprietære 65 mm-kameraer, enorme lerreter og vesentlig skarpere bilder enn tradisjonell kino på 35 mm. I 2018 er situasjonen en annen. De fleste store kinoer i landet tilbyr 4K-projisering, og en digital revolusjon innen både opptak og postproduksjon har funnet sted.

Spesifikasjoner og testfilmer

Riktignok har IMAX fortsatt enkelte tekniske fortrinn. Med to laserprojektorer i 4K, 12 kanaler med lyd (i et proprietært format) og et lerret som får de fleste andre kinoer til å føles ut som TV-kroken hjemme i stua (25 m x 15 m), er ordet som best beskriver opplevelsen det følgende: stort.

De doble projektorene brukes litt forskjellig avhengig om man skal se film i 2D eller 3D. Under 2D-visninger blir bildene lagt over hverandre med en liten forskyvning, slik at den opplevde oppløsningen blir høyere enn 4K. Under 3D-visninger har man en projektor per øye. Felles for begge er høyere lysstyrke og bedre kontrast.

TechRadar har vært på Storo for å se om resultatet står til forventningene. Vi satte oss godt til rette på to 3D-visninger. «Ready Player One» og «Avengers: Infinity War». Førstnevnte skutt på Arri Alexa Plus og Panavision Panaflex Millennium XL2, begge 35 mm-kameraer, og sistnevnte på Arri Alexa 65 IMAX, en spesialtilpasset utgave av Arri Alexa 65. Begge filmene er skutt med ett kamera av gangen, og har dermed en 3D-effekt lagt til i postproduksjon.

Førsteinntrykk

Alle kinogjengere vet at det å velge seteplasser er en kunst. Særlig om man kjøper billetter til en sal man ikke har vært i før. Er setekartet nøyaktig? Hvor langt er det fra lerretet til første rad? Hvor stort er lerretet? Hvor langt ut fra sentrum kan man sitte uten at bildet blir forvrengt?

Ved første visning prøvde vi oss sentrert på fjerde rad, «Ready Player One» sto på plakaten, og ut i fra setekartet føltes fjerde rad nære rimelighetens grenser angående hvor langt fremme man kan sitte. Tanken bak var å fylle synsfeltet til randen, virkelig ta til oss IMAX-ånden og omringe oss med filmen. Etter riktig plassering av stumpen ble det relativt åpenbart at vi hadde tatt oss vann over hodet. Lerretet sto som en fjellvegg foran oss, og det var såvidt vi skimtet toppen (gjennom skylagene) etter å ha lagt setene så langt de gikk bakover.

Anger satte inn. Vi speidet febrilsk bakover etter mer passende seter vi kunne kapre etter reklame-snuttene. Det så dårlig ut. Salen fylte seg sakte men sikkert opp, og vi bestemte oss for å la det stå til. Riktignok så geometrien umiddelbart feil ut, men etter noen minutter var faktisk opplevelsen helt uproblematisk. Ikke optimal, men brukbar. Vi var midt inne i filmen, og hadde ikke en nubbesjanse til å se kantene uten å bevege hodene fra side til side. Følelsen av å være omringet av lyd og bilde var stor.

Et IMAX-lerret er i tillegg mer kvadratisk enn et tradisjonelt kinolerret, som gjerne er laget for filmer i 2.39:1. Selv om «Ready Player One» ikke fylte hele lerretet (i 1.43:1), var avstandene, både horisontalt og vertikalt, så store at følelsen ikke var langt unna den man får med VR-briller. Ser man i tillegg film i 3D, som vi gjorde, vil bildet fremstå som enda nærmere. Man sitter regelrett inne i handlingen.

Følelsen av ekte kino

Ved andre visning hadde vi frihet til å velge bedre seter, og naturlig nok plasserte vi oss helt sentrert, på rad åtte, den forreste raden med luksusseter, som har både elektrisk ryggjustering og setevarmere (!). Anger satte absolutt ikke inn, men det skal sies at vi ble smått redde for å duppe av. Setene var nesten for gode. Man synker ned i en fløyelsmyk tilværelse der kroppen føles flytende, og hodet er plassert på en slik måte at ingen muskler trenger å tas i bruk for optimal vinkling til lerretet. Ren luksus.

Dette er et gjennomgående trekk ved Odeon på Storo. Følelsen av at kino tas på alvor. Her har man satt alle kluter til, og blandingen av nostalgiske detaljer som rød velur og forgyllet metall, med en gjennomgående kvalitet i det tekniske, gjør at man får tillit til hele konseptet. Hit kan man dra hvis man vil oppleve film. Helt fra man setter foten innenfor døra til siste linje i rulleteksten får man det man betaler for: en genuin entusiasme for kinoformatet og kinoopplevelsen.

Visningen av «Avengers: Infinity War» var intet unntak. Etter å ha akseptert at kinoseter faktisk kan være så myke som de vi satt i, senket mørket seg. Det slo oss at selv på åttende rad befant vi oss inne i filmen. Størrelsen på IMAX er og blir slående, men det slår oss også at åttende rad antageligvis er den fremste raden vi er helt komfortable med å anbefale. Noe særlig lenger frem enn dette og man vil bli sittende for lavt. Igjen: Du forstår ikke hvor stort lerretet er før du ser det. Det er faktisk så høyt at i motsetning til 3D-visninger i andre kinosaler, så er vi hos IMAX mer redde for å plassere oss for langt frem enn for langt til siden.

I tillegg til et bilde som både fremstår som lysere og mer kontrastfylt enn ordinær kino, er lyden verdt å nevne. Med unntak av en anelse veik senterkanal (stemmer) i «Ready Player One»-visningen var lyden tilnærmet perfekt. Mange kinoer skryter av lyd som både er kraftfull og nøyaktig, men i de fleste tilfeller er det ikke vanskelig å høre at utstyret ikke er dimensjonert for effekten som dyttes ut. Ved mye bass kan det høres ut som elementene skal skrangle ut av høyttalerne. I IMAX-salen hos Odeon, derimot, er det full kontroll. Jon Einar Sivertsen hos SF Kino AS beskriver lyden med det følgende: «I tillegg til størrelsen så er det dybden i bassen som virkelig sitter. Vi får spørsmålet fra flere om hva som skaper ’vibrasjonene’ i setet – det er bassen det.»  

Etter en framifrå opplevelse fra begynnelse til slutt blir vi likevel litt skuffet over at Odeon ikke lar lyset være av frem til rulleteksten er over. Vi skjønner at dette er en bransjestandard nå til dags, men det bryter litt med opplevelsen av respekt for mediet.

Konklusjon

At lyset kommer på litt for tidlig er en detalj man kan leve med. IMAX er tilbake for fullt, og tilbyr Oslo-befolkningen en kinoopplevelse som overgår det meste. Nordisk Film Kino AS har fått noe å bryne seg på. Likevel er forskjellen mellom ordinære 4K-visninger og IMAX en som antageligvis ikke absolutt alle og enhver setter pris på. I alle fall ikke i så stor grad at prisen for en billett ikke virker litt i overkant.

Derfor er det slik at når vi nå anbefaler IMAX, så gjør vi det med noen forbehold. Billetten er verdt pengene om man har lyst på perfeksjon. Se gjerne storfilmene du har gledet deg til på IMAX, og forhåndsbestill i god tid i forveien, slik at du får gode seter. For hverdagsturene til kinomørket er ordinære saler mer enn godt nok.