Vi tester Google Nest Wifi

Tominuttersanmeldelse:

Google Nest Wifi er søkegigantens nyeste fremstøt innenfor maskenettverkssystemer (mesh). Enheten er en arvtager til svært populære Google Wifi. Vi digger at denne nye modellen endelig inkorporerer Google Home på en smart og logisk måte. Det er akkurat dette vi har savnet med de tidligere modellene, uansett om det var snakk om Googles smarthøyttalere, som ikke var routere, eller Google Wifi-routere, som ikke kunne gjøre det samme som Google Home-høyttalere. Endelig er disse to produktene blitt smeltet sammen, og det oppleves helt naturlig og riktig.

Du må imidlertid ikke vente deg den flotte høyttaleropplevelsen eller den dyptgripende kontrollen vi kjenner fra Linksys eller Netgear. Akkurat som Google Wifi handler Nest Wifi om enkelhet, og konsentrerer seg dermed om funksjoner som dekker de flestes behov. 

Dette inkluderer lettvint kontroll over trafikken, enkel foreldre- og personvernkontroll, et ganske enkelt oppsett og et design som skulle passe godt inn de fleste steder. Her finnes det som må til for å skape raskere og sterkere WiFi-forbindelse. Hvis du allerede har en smarthøyttaler eller kanskje allerede har tatt i bruk Google Wifi eller et lignende mesh-system, er det ingen egentlig grunn til å oppgradere til Nest WiFi. Men hvis du ikke har noe av det ovennevnte, kan vi varmt anbefale Nest Wifi.

Pris og tilgjengelighet

Google Nest Wifi er tilgjengelig i Norge, og finnes å få kjøpt fra kr. 1729 for en router. Denne kan kobles sammen med modem eller gateway og dekker 204 m2 med WiFi. Den kan ha inntil 100 enheter tilkoblet samtidig.

Hvis du ønsker deg en pakke med en router og et av utvidelsespunktene (kalt Points), koster dette fra 2590 kroner. En pakke med router og to punkter kan i skrivende stund kjøpes for 3399 kroner.

Du kan også kjøpe enkeltpunkter separat. De koster 1690 kroner per punkt.

Image 1 of 8

Design, oppsett og brukergrensesnitt

Designmessig skiller Google Nest Wifi seg en del fra forgjengeren Google Wifi. De skinnende, hvite plastsylindrene er borte, og i stedet har vi fått noen matte plastkupler med myke former.

Routeren er den enkleste av de to nye enhetene. Den har en hvit LED som skinner gjennom plastskallet for å signalisere forbindelse. I bunnen ligger fundamentet av gummi, og på undersiden finner du to Ethernet-porter (én WAN og én LAN) samt en port til strøm. 

De nye punktene er litt mer spennende, selv om designet stort sett er identisk, ettersom også disse har en innebygget Google Home-høyttaler. Den største forskjellen er fire langtrekkende mikrofoner i toppen og en 360-graders høyttaler med en 40 mm driver i bunnen, samt en rund LED som lyser når du snakker til den. Dessverre har de ikke noen innebygde Ethernet-porter, noe som ikke gjør dem mer anvendelige enn forrige generasjon – noe som hadde vært praktisk hvis du trenger kablede forbindelser omkring i boligen.

Når det gjelder oppsettet av nettverket og det tilhørende brukergrensesnittet, bruker ikke Nest Wifi lenger Google Wifi-appen. Den skal i stedet konfigureres via Google Home-appen. Dette skyldes blant annet at systemet teknisk sett er en Google Home-høyttaler, og det er dermed enklere å kontrollere den fra den samme appen. Google Wifi eksisterer fremdeles, og kan brukes av dem som benytter den gamle modellen, eller som tilføyer et nytt Nest Wifi-punkt til en slik modell.

Du bruker naturligvis mobilen når du setter opp Nest Wifi via Google Home-appen. Prosessen er ganske grei, men oppstår det problemer, fungerer det vanligvis å prøve igjen helt til du lykkes. Når du har fått koblet routeren til nettverket ditt, gjentar du prosessen for å tilknytte et WiFi-punkt. Det meste kjører helt automatisk.

Når det gjelder brukergrensesnittet, har Google overført de beste egenskapene fra WiFi-appen til Home-appen. Det gjelder blant annet prioritetslisten, opprettelse av gjestenettverk og familieinnstillinger. Men man mister samtidig noen av mulighetene for finjustering. Du kan for eksempel ikke lenger se hvilken enhet hver trådløse enhet er koblet til, og dermed heller ikke endre dette. I stedet må du ha tillit til at enhetene dine automatisk oppretter forbindelse til den Nest Wifi-enheten som befinner seg nærmest, slik at du får best mulig forbindelse. Dette var ikke alltid tilfellet med den forrige modellen, og derfor har Google implementert nye funksjoner som benytter maskinlæring og prosessorer i Nest-enhetene. Disse prioriterer enhetene bant annet etter avstand og behov for båndbredde. Den skal kunne lære seg vanene dine, og dermed opptre mer optimalt.

Alt i alt er det enkle oppsettet utrolig prisverdig, og vi ønsker oss på ingen måte tilbake til dagene da man måtte logge inn på routeren via “192.168.1.1” i nettleseren. Vi er komfortable med at dette tar fra oss noe av kontrollen. Vi har ikke tid til å kløne med slikt lenger. Men hvis du er av den typen som faktisk liker å gå i dybden og tukle med detaljene, må du være klar over disse begrensningene.

Ytelse

Vi opplevde at Google Nest Wifi ga like god ytelse som den opprinnelige Google Wifi ved normal bruk, og håndterer uten vanskeligheter nedlasting og strømming av video via vår forbindelse på 100 Mbps. Dette er spesielt imponerende ettersom vårt testeksemplar bare består av selve routeren og ett enkelt punkt – i motsetning til vårt opprinnelige Google WiFi-oppsett med tre enheter.

Til sammenligning er Nest Wifi marginalt raskere en originalmodellen ved 5GHz i Ookla Speed Test, og like rask i nedlastingstesten vår. Når det gjelder 2,4 GHz-båndet, opplevde vi at ytelsen var noe lavere under Speed Test, men nesten identisk i nedlastingstesten.

De nevnte resultatene i hastighetstesten stemmer ikke helt med vår opplevelse av å bruke routeren og punktet, og 2,4 GHz er generelt langsommere enn 5 GHz, så det kan hende at den målte hastigheten heller skyldes den Surface Book 2-maskinen vi utførte testen med, eller kanskje en periodisk feil i 2,4 GHz-versjonen av Speed Test. 

Uansett årsak er vi til syvende og sist godt fornøyd med ytelsen til Nest Wifi, selv om den ikke blåser oss av banen. Det finnes utvilsomt andre routere på markedet som yter bedre og mer optimalt, men de er sikkert både styggere og mer krevende å ha med å gjøre. For eksempel digger vi hvordan vi kan be Google teste forbindelsen. Da gjør den dette av seg selv, eller etter et par trykk i Google Home-appen. Dette er en enkel og grei WiFI-løsning som alle kan håndtere.

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...