Test: Battlefield 2042

OPPDATERING: Den nettbaserte flerspilleren til Battlefield 2042 ser ut til å være proppfull av problemer. Det har fått spillerne til å overøse Steam med brukeranmeldelser, og hele 74 % av anmeldelsene oppføres som «negative». Utvikleren DICE har kommet med sin første patch til spillet, og to til er på vei i løpet av spillets første uker på markedet. Mange av spillerne ser ut til å slite med tekniske vanskeligheter – fra hakkete bevegelser til fullstendige serverkrasj – og flere omtaler spillet som «uspillbart».

Vi regner med at dette vil bli ordnet opp i, men dette tar seg ikke godt ut for DICE. Det øker frustrasjonen hos gamere når storspill, for eksempel Cyberpunk 2077 – rett og slett leveres i uferdig stand. For vår første test av Battlefield 2042s nettbaserte flerspiller, og et inntrykk av hvordan det oppfører seg uten tekniske problemer, kan du lese videre nedenfor.

Vil du vite hva det kuleste våpenet i Battlefield 2042 er? Det er et luftputefartøy. Joda, man får tilgang til massevis av skytevåpen, men det er ingenting som fanger opp den kaotiske essensen av Battlefield 2042 som å fyke over sanddynene og utslette en tropp med fiende-spesialister med klønete letthet. 

Det er øyeblikk som dette som viser oss at Battlefield 2042 ikke bare er et spill for seriens veteraner, men også for deg som vil kaste deg ut i et FPS-spill med like mange latterlige absurditeter som konkurrentene kan by på. Battlefield 2042 tar ikke seg selv så altfor alvorlig, til forskjell fra mange andre spill i sjangeren, og resultatet er at det faktisk er moro å spille.

Til forskjell fra sine forgjengere, er Battlefield 2042 utelukkende et flerspillerspill. Her får du tre ulike flerspilleropplevelser som enten passer spillestilen din godt eller vil få deg til å kjede deg. Utvikleren EA Dice har forsøkt å skape flerspilleropplevelser for enhver smak, men med en veiledende pris på 599 kroner for et flerspillerspill til PS4 og Xbox One/Xbox X/S og enda en femtilapp for PS5-versjonen er dette en bitter pille å svelge. Særlig med tanke på at du også må betale for PS Plus- eller Xbox Live Gold-medlemskapene du må punge ut for slik at du kan spille på konsollene.

Uansett oppleves virkelig Battlefield 2042 som neste generasjon av denne serien, med glimrende detaljerte omgivelser, episke slag med 128 spillere som utspiller seg over enorme kart med spesialister som er ganske menneskelige av seg. Dette er det overlegent best utseende FPS-spillet vi har opplevd, og det kjørte jevnt og fint på PC-oppsettet vårt. For oss gjenstår det å se hvordan det oppfører seg på konsoller – noe vi ikke fikk adgang til i vår testing i forkant av lanseringen. Alle våre inntrykk i denne gjennomgangen stammer altså fra testing av spillets PC-versjon.

Ved lansering byr Battlefield 2042 på mye for spillerne å sette tennene i. Her får man syv All-Out War/Hazard Zone-kart og seks klassiske Battlefield Portal-kart å hive seg ut i, med 10 spesialister å leke seg med – og mer skal komme i de fremtidige sesongene. Men trolig vil ikke alle disse flerspilleropplevelsene være noe for enhver smak. Vi mistenker at mange spillere vil komme til å foretrekke en av dem fremfor de andre, noe som kan resultere i mange gjentagelser inntil det kommer nytt innhold. Hvorvidt disse sesongavhengige porsjonene med nytt innhold vil påvirke spillet i stor grad, vil det uansett påvirke levetiden til Battlefield 2042. Vi vet ennå svært lite om hva vi har i vente i tiden som kommer.

All-Out Warfare

Hovedinnholdet i Battlefield 2042 er All-Out Warfare-opplevelsen. Den består av to omarbeidede modi som er gamle fan-favoritter, nemlig Conquest og Breakthrough. All-Out Warfare gir deg en flerspilleropplevelse som vil være velkjent hvis du har erfaring med FPS-spill, og vi l også passe ypperlig for nykommere i denne serien.

Vi kan begynne med vår personlige favoritt, nemlig modusen Breakthrough. Hvis du vil oppleve den fulle virkningen av av kampenes omfang i Battlefield 2042, er nok Breakthrough den fremste demonstrasjonen på akkurat dette. I denne modusen brytes lag på 64 spillere (eller 32 på PS4 og Xbox One) ned i lag på 4 spillere som så går til kamp for å erobre hele kartet mens motstanderne forsøker å forsvare det. I stedet for at alle herjer etter eget forgodtbefinnende, erobres kartet gjennom å sikre sektor for sektor inntil ett av lagene har herredømme over det meste av kartet.

Breakthrough byr på en konsentrert kampopplevelse der man kan føle seg som et lite tannhjul i et velsmurt maskineri når man samarbeider for å sikre hver av sektorene. Breakthrough fokuserer på lagarbeidet. Du utgjør din lille del av den større innsatsen, mens dynamikken gjør at du virkelig opplever deg selv som en del av laget.

I Hazard Zone er det også to lag som utfordrer hverandre i de samme kartene som benyttes i Breakthrough. Men i stedet for at man skal erobre kontrollpunktene enkeltvis, kretser handlingen om at hver av sektorene har flere flagg. Der Breakthrough konsentrerer seg om en gradvis opplåsing av sektorene, noe som hindrer en uhemmet fremrykning, åpner Conquest hele kartet, slik at du kan bevege deg omtrent hvor du måtte ønske. Vi opplevde at den gradvise tilnærmingen i Breakthrough ga bedre rytme og fokus, mens Conquest fikk mer fritt-fram-preg.

Den kanskje største fordelen med det økte spillerantallet i Battlefield 2042s All-Out Warfare er at du aldri får ro. Selv om du ikke konstant løper på en haug med fiender, vil du nesten alltid komme over noen, uansett hvor du befinner deg. Kartet er skalert op med spillerantallet, men vi slet aldri med å finne en fiende eller lagkamerat når vi beveget oss til fots. Det er så mange spillere at handlingen aldri opphører – men dette stemmer bedre om Breakthrough enn Conquest.

Men det er i «klyngene» til Battlefield 2042 – Clusters, som EA Dice kaller dem – at den virkelige moroa utspiller seg. Disse klyngene er områder innenfor sektorene som tiltrekker seg spillere i svermer, noe som gir en mengde gode, gammeldagse skuddvekslinger. Måten spillerne graviterer til disse områdene på virker temmelig organisk – når du kjemper for å sikre en sektor, havner du plutselig i en skuddveksling i en bekmørk tunnel der du forsøker å fortrenge fienden for selv å kunne rykke frem. Disse klyngene er glimrende, og de gjør at det skjer ting uansett hvor du er på vei. Man fler at man er del av noe større, på best mulig måte.

Det å være et tannhjul i All-Out Warfare-maskineriet gir deg større frihet i ditt valg av spesialist, og dermed også større muligheter til eksperimentering. Hvis du vil sette opp beleiringstårn som ingeniøren Boris eller prøve ut vingedrakten til Sundance, vil ikke dette koste deg seieren. Mellom dødsfallene kan du bytte spesialist hvis kampenes gang (eller dine ønsker) krever det. Men den eneste forskjellen på spesialistene er deres unike evner, for du kan blant annet bruke samme loadout til alle spesialistene. Det får valget mellom spesialister til å virke litt overflødig til tider, særlig i Breakthrough og Conquest. Men noen av deres særegne evner fører dem til bestemte kart (og av og til modi) som andre ikke kan komme til. Eksempelvis kan MacKay benytte en gripekrok for å trekke seg opp til høyereliggende områder hvor andre ikke kommer til. Dette er nyttig i kart som Discarded, der det er massevis av skipscontainere man kan komme seg opp på med kroken for å oppnå en fordel.

Vi er faktisk litt skuffet over utvalget av våpen. Selv om man får automatgeværer, skarpskyttergeværer og pistoler å leke seg med, er ikke utvalget enormt. Dette lindres en smule av muligheten for en viss brukertilpasning av våpnene, slik at du blant annet kan endre ammunisjonstype og sikte slik at de passer bedre til spillestilen din. Det er dingser og farkoster du kan tilkalle for å forsterke slagkraften din ved for eksempel å tilkalle robothunden Ranger (vi ga den navnet Reginald), slik at man skulle få større ildkraft eller hoppe inn i et helikopter for å skyte ned spesialister som befant seg på taket til en skyskraper.

Det er ikke bare dingsene og spillerantallet som gjør All-Out Warfare så episk, men kartene bidrar i seg selv til innlevelsen. Alle er vidstrakte og slående, der de danner bakteppet for den dystopiske virkeligheten i Battlefield 2042. Enten det er det spredte Breakaway, et snøhvitt og vidstrakt kart i den arktiske tundraen eller Hourglass, der du opplever skyskrapere begravet i sanddyner under en blek sol. Det var øyeblikk da vi bare stanset opp for å se på vanndammene som vokste frem i regnværet, selv om det innebar at vi ble tatt ut av en snikskytter. Været er dynamisk, og byr på tornadoer og sandstormer, noe som gjør at de vakre slagmarkene plutselig blir langt mer brutale og uforutsigbare, der hver av dem byr på ulike utfordringer og fordeler når man skal bevege seg strategisk omkring.

Hazard Zone

Selv om All-Out Warfare gir deg muligheten til å gå i ett med mengden, handler Hazard Zone bare om tett lagarbeid. Igjen arbeider man i lag på fire, men her kjemper du mot andre lag for å sikre datalagringsenheter og nå frem til et uthentingspunkt for å vinne kreditter. Disse kredittene kan deretter brukes ved kjøp av våpen og taktiske oppgraderinger til neste gang du spiller.

Hazard Zone er en morsom, men dårlig balansert flerspilleropplevelse. Selv om det sammensveisede lagspillet er moro, der du tvinges til å samarbeide med medspillerne for å sikre seieren, oppleves økonomien i det som feilslått. Du begynner med null kreditter og en enkel våpenbeholdning – en dataskanner, et automatgevær og en granat. For å få kreditter til å kunne kjøpe bedre våpen må du prestere godt i disse kampene – gjennom å samle lagringsenheter og legge dem fra deg i uthentingssonene eller ved å drepe de okkuperende AI-styrkene som forsvarer lagringsenhetene. Det fungerer utmerket hvis du presterer godt, for da kan du benytte kredittene til å kjøpe bedre våpen til neste gang, men det går langt dårligere hvis du ikke gjør det så godt og blir sittende med få kreditter og elendige våpen.

Det innebærer at Hazard Zone passer best for erfarne spillere, og som en konsekvens blir vanskeligere tilgjengelig for nykommere – som får en utrolig ulempe. Mindre erfarne spillere kan vinne kreditter over tid, men de vil temmelig sikkert bli tatt ut av mer erfarne spillere – noe som igjen medfører at de mister sine opparbeidede fordeler. Læringskurven er så bratt at dette fort blir en boltreplass for de mest konkurranseorienterte spillerne.

Hazard Zone risikerer dessuten å bli svært repetitivt, for oppskriften er så enkel som å samle opp lagringsenhetene, drep AI-enheter (og alle andre spillere som kommer i veien), kom deg til uthentingspunktet. Dette er utvilsomt en artig og intens modus, særlig hvis du er blant de få gjenværende lagene som kjemper om plass på uthentingsflyet (bare to lag kan slippe unna). Men det er ikke nok variasjon i kampene til at dette blir spennende i lengden.

Et annet problem med denne modusen, i hvert fall ved lanseringen, er at stemmechat i spillet ikke vil være tilgjengelig i Battlefield 2042 før etter lansering. Dewrmed kan du bare benytte tekstchatten eller ping-systemet for å kommunisere med lagkamerater, noe som helt klart kan skape problemer – og særlig i Hazard Zone, som bygger på kommunikasjon og samarbeid.

Battlefield Portal

Hvis de andre flerspilleropplevelsene i Battlefield 2042 ikke appellerer til din smak, kan du alltids skape din egen – bokstavelig talt. I Battlefield Portal kan du bygge, utforske og dele din egen Battlefield-sandkasse – med blant annet kart, farkoster, våpen, lag og mye mer fra nye og eldre Battlefield-spill, inkludert Battlefield 2042, Battlefield 1942, Bad Company 2 og Battlefield 3.

Du kan ikke skape egne kart fra bunnen av, men du kan bearbeide eksisterende kart fra serien ved å legge inn egne regler, gjenstander og hendelsesutløsere, slik at du ender opp med ganske surrealistiske opplevelser. I vår spilleøkt spilte vi en kamp der spillerne bare hadde en rakettkaster eller en kniv til rådighet. Hver rakettkaster hadde bare én rakett, og for å få mer ammunisjon måtte du hoppe kontinuerlig. Dermed fikk vi en kamp der hoppende soldater avfyrte eksplosiver mot hverandre hele tiden. Det var utrolig moro – helt til man gikk lei.

Men du må ikke lage en tøysespill. Ettersom du også kan hente innhold fra tidligere spill, i tillegg til remastrede utgaver av de mest populære kartene (i 4K ved 60 fps) fra disse spillene – kan du like gjerne skape moderne versjoner av eldre Battlefield-utgaver, som for eksempel Rush on Arica Harbor fra Bad Company 2. En fiffig vri i disse remastrede kartene, er at selv om de er visuelt og stedvis også mekanisk forbedret, er det opprinnelige lydsporet beholdt, slik at du virkelig opplever det som å gå tilbake i Battlefields historie.

Du kan gjøre disse kampene så enkle eller så kompliserte du ønsker. Her kan du følge en enkel og trinnvis fremgangsmåte hvis du bare vil modifisere elementer som lag, AI, våpen og kart, men du kan også definere hendelsesutløsere, prosjektilhastighet og gjøre andre grunnleggende endringer. Battlefield Portal byr på så mange muligheter at vi er utrolig spent på hva slags spill gamerne selv vil utvikle.

For deg som ikke har så lyst til å skape egne spill finnes heldigvis også muligheten til å spille spillene andre i spillsamfunnet har utviklet – og EA DICE ventes dessuten å slenge inn noen av sine egne kreasjoner.

Med Battlefield Portal tilbys det altså en opplevelse av Battlefield 2042 litt utenom det vanlige. Den er først og fremst rettet mot Battlefield-veteraner, men her kan også ferske spillere ta i bruk elementer fra seriens historie og gjøre seg kjent med dem for første gang. Det viktigste med Battlefield Portal er imidlertid at du kan nyte den mer uformelle siden ved Battlefield 2042. De andre flerspilleropplevelsene kombinerer moro med konkurranse, men Portal kan i bunn og grunn være en lekegrind for dem som har lyst til å ta del i lattervekkende situasjoner som kamper som utelukkende utkjempes med hjertestartere.

Vurdering

Hvis du aldri har fått sansen for FPS-spill på grunn av deres repetitive og konkurransepregede egenart, kan likevel Battlefield 2042 være noe for deg. De storslagne kampene i All-Out Warfare gir deg en god introduksjon til spillet der du inngår i et større lag, mens du samtidig får følelsen av å bidra til et (forhåpentlig) seierrikt utfall. Men det er også mulig å bare ha det gøy med dette skytespillet. Har du lyst til å slippe en stridsvogn ned på fienden? Så gjør det, da vel! Vil du feste eksplosiver til den nevnte robothunden Ranger og sende ham inn bak fiendens linjer. Det kan du også gjøre. Hvil i fred, Reginald. 

Hvis du derimot er en FPS-veteran som vil være anfører i All-Out Warfare, eller øke vanskelighetsgraden ved å støvsuge Hazard Zone for kreditter før du skaper en hjertestarter-mot-kniv-kamp i Battlefield Portal, kan du også gjøre dette.

I skrivende stund er Battlefield 2042 en sandkasse full av muligheter, men det risikerer å bli fastlåst uten jevnlig tilførsel av nytt innhold som endrer tingenes orden i vesentlig grad. Her må spillerne få flere modi enn de eksisterende. EA DICE har bekreftet at den første sesongen av Battlefield 2042, der det vil komme nytt innhold i  Battlefield Portal samt en ny spesialist, samt introduksjonen av et Fortnite-aktig Battle Pass, ikke vil komme før en gang i 2022, og det er ennå en stund til. Går vi lei av spillet før det? Trolig. Men ettersom Battlefield 2042 skal være et «spill i utvikling» med live-tjeneste, kan vi oppleve at hver sesong blåser nytt liv i spillet. For øyeblikket oppleves Battlefield 2042 som et solid fundament EA DICE kan bygge videre på. Men kan det forsvare prislappen ved lansering? Med mindre du er en ihuga tilhenger av Battlefield spesielt eller FPS generelt, vil vi si at det er greit å vente litt, og se an innholdet som kommer.