Retrospill høres utrolig gammeldags ut, og jeg må dessverre innse at det stemmer. Jeg er gammel, men minnene om disse spillene fra urtiden er fortsatt like levende - dette er barndomsglede!
Som du raskt vil oppdage er det mange spill som mangler fra min liste, altså spill som regnes som langt bedre enn spillene jeg har med. Grunnen til det er at jeg var mindre begavet og ikke klarte de mer kompliserte, gode spillene. De fleste av spillene på listen klarte jeg faktisk aldri å fullføre, men de ga meg timevis med glede uansett.
Og musikken vil for alltid være perfeksjon. Press Play on tape! Syntax error?
Retrospill - mine elskede barndomsminner
Retrospill - mine favoritter fra barndommen
- Zolyx (1987)
- California Games (1987)
- FA Cup (1986)
- IK+ (1987)
- Defender of the Crown (1987)
- Sensible Soccer (1992)
- Ports of Call (1986)
- Lemmings (1991)
- The Lost Patrol (1990)
- The Great Giana Sisters (1987)
- North & South (1989)
- Wings of Fury (1990)
- Barbarian - The Ultimate Warrior (1987)
- Lotus Turbo Challenge 2 (1991)
Commodore 64-spill - Press play on tape!
C64: Zolyx
Utgitt i 1987 av Firebird.
Dette var mitt første favorittspill og selv om det er et fryktelig enkelt premiss, krevde det både koordinasjon, timing og tålmodighet - noe jeg ikke hadde mye av som 9-åring. Likevel mestret jeg "Zolyx", jeg fikk det til! Man skulle skjære brettet i mindre biter, samtidig som man unngikk å bli truffet av de flyvende pixelklumpene. Alt ved å flytte en liten prikk. Veldig enkelt, ganske tilfredsstillende og fullstendig oppslukende.
Stort pluss var også at storesøsteren min likte spillet, det var omtrent det eneste vi var enige om på den tiden.
C64: California Games
Utgitt i 1987 av Epyx.
Om Grünerløkkahipsterne hadde eksistert i 1987, hadde de spilt California Games på C64. Dette var kule saker og jeg drømte meg bort til varme strender og total frihet mens jeg feilet for hundrede gang i alle øvelsene i spillet. Jeg forstår ikke hvorfor jeg spilte California Games så mye som jeg gjorde, for jeg kan ikke huske å ha klart noe som helst. Verst var surfingen, det gikk bare ikke. Jeg tror jeg var best på hackysack-triksingen, men selv der kan jeg ikke ha vært spesielt dyktig.
Kulest av alt var musikken, "Wild Thing" i 8-bit er legendarisk.
C64: FA Cup Football
Utgitt i 1986 av Virgin Games, Ltd./Kerian U.K. Ltd.
Dette spillet gjør meg litt flau, for det er så enkelt og banalt at jeg tviler på egen intelligens. For jeg elsket "FA Cup Football"! Man valgte et lag og trykket på start. Så spiltes en fotballkamp man ikke kunne påvirke. Var man heldig, vant man. Det var alt.
Eller vent, man kunne også skrive inn fiktive navn på spillerne! Jeg var akkurat ikke moden nok til å vite at man kunne skrive navn på kjønnsdeler, så jeg skrev "Ole Brumm" og "Nasse Nøff" som spillernavn i stedet. Bortkastet mulighet.
Jeg spilte "FA Cup Football" mye mer enn spillet fortjente.
C64: IK+
Utgitt i 1987 av System 3.
Så kommer endelig et spill som flere enn jeg likte. "International Karate+" er med på de aller fleste lister over viktige spill fra gamle dager.
Karate var kult, dette var jo i tiden da "Karate Kid" var populært, og "IK+" var både enkelt og utfordrende på en gang. Avstand og timing var viktig i kampene, mens hurtighet og reaksjon var viktig i "poengspillene" som dukket opp mellom kampene (hvor man måtte beskytte seg mot baller).
Jeg var naturligvis ikke god i dette spillet heller, men jaggu var det moro. Og musikken vil for alltid være en del av livet mitt.
C64: Defender of the Crown
Utgitt i 1986 av Cinemaware.
"Defender of the Crown" er et overraskende stilig spill, med god grafikk og engasjerende variasjon i oppgavene. Robin Hood kunne også dukke opp i spillet, noe jeg satte veldig stor pris på. Og borger og riddere er alltid kult, så her var det duket for store opplevelser.
Dessverre var jeg helt elendig i dette spillet også, så jeg kom aldri spesielt langt. Fekting var umulig, bruk av katapult gikk greit, men var en alt for liten del av spillet. Det verste var når man skulle kjempe med hest og lanse. Det eneste jeg fikk til var å spidde motstanderens hest, og det skulle man jo ikke gjøre. Bortvist i skam.
Jeg spilte "Defender of the Crown" om igjen og om igjen. Fant det frem igjen på Amigaen senere i livet og har prøvd meg på emulatorversjonen i voksen alder. Jeg er fortsatt like dårlig, men synes det er et flott spill uansett.
Amiga-spill
Amiga: Sensible Soccer
Utgitt i 1992 av Sensible Software.
Dette spillet er det viktigste som har skjedd bygda mi. Og jeg mener helt seriøst at dette er tidenes beste fotballspill.
Fotball var alt vi gutta fra Vear brydde oss om på begynnelsen av 90-tallet. Vi spilte i hvert friminutt på skolen, vi gikk på fotballtrening og vi spilte "Sensible Soccer" hver kveld. Min venn Erling satte opp en turnering for spillet, og dermed samlet hele bygda seg for å kjempe om heder og ære. Jeg vant ikke.
Spillet var det første spillet som tok fotball på alvor. Spillerne var utrolig nok ganske gjenkjennelige, til tross for begrenset tilgang på pixler. Ballen var det vakreste vi hadde sett, der den spant og trillet nesten som i virkeligheten. Og så var det et forholdsvis enkelt spill: løp, spill pasninger og skyt. Det kunne alle klare. Men når alle klarer det grunnleggende, er det desto gøyere å være god - og det var det som var så utfordrende og moro. Veggspill og følsomme avslutninger foran mål, eller skrudde langskudd utenfor 16-meteren: Vi mestret alt sammen.
"FIFA" er vel det eneste fotballspillet som gjelder for tiden, men det er nedlesset med realistiske detaljer som finter og avanserte skudd - noe som krever ganske mye trening for å mestre. "Sensible Soccer" mestret du veldig raskt, det var et fotballspill for alle.
Dette er mitt fineste barndomsminne og jeg kommer alltid til å elske "Sensible Soccer".
Amiga: Ports of Call
Utgitt i 1987 av Rolf-Dieter Klein og Martin Ulrich/Aegis Interactive Entertainment
Jeg glemte Ports of Call! Hvordan er det mulig? Heldigvis har vi lesere med god smak som etterlyste tittelen, så endelig er dette glimrende spillet på plass.
Forholdsvis enkel grafikk til tross, dette er et smart spill som krever mer enn å bare trykke på joystick-knappen. Her må du planlegge, drive business, vurdere risiko og ikke minst: Legge til kai. Og da er vi nok en gang tilbake til den røde tråden i denne lista: Jeg er ikke noe flink. For jeg kræsjet båtene mine omtrent hver gang. Men moro var det uansett og det var det første spillet som ga meg sansen for mer komplekse utfordringer utover raske knappetrykk.
Ports of Call lever faktisk fortsatt, man kan spille originalen eller man kan oppgradere til nyere versjoner på nettsiden https://www.portsofcall.de/
Amiga: Lemmings
Utgitt i 1991 av Psygnosis.
"Lemmings" er både søtt, morsomt og utfordrende - og enormt populært. Faktisk så populært at det fortsatt eksisterer i moderne versjoner, basert på samme grunnlag som i gamle dager. Led de små idiotene til sikkerhet ved å bruke strategi, eller spreng alle sammen fordi du er et sadistisk monster (og eksplosjonen lagde fine farger). Moro for alle.
Jeg klarte meg ganske bra i "Lemmings", det kan hende jeg til og med var flink i dette spillet. Derfor må det med på listen over mine favorittspill.
Amiga: The Lost Patrol
Utgitt i 1990 av Shadow Development/Ocean Software.
Dette spillet om en ensom, amerikansk patrulje under Vietnamkrigen var jeg verken gammel nok eller moden nok til å spille. Men musikken og stemningen gjorde noe med meg. Det var så trist og håpløst at jeg ikke klarte å legge det bort. Jeg klarte ikke en eneste ting i spillet, men fant heldigvis en juksekode slik at jeg fikk se hva det handlet om før jeg tapte.
Det er et spill for voksne som er grafisk og tematisk ambisiøst. Og veldig alvorlig. Jeg så dessverre også filmen "Platoon" på omtrent samme tidspunkt, minst 5 år før jeg burde. Både spillet og filmen har satt dype spor.
Amiga: The Great Giana Sisters
Utgitt i 1987 av Rainbow Arts.
Jeg hadde ikke Nintendo, så jeg hadde ikke spilt "Super Mario Bros". Amiga hadde sin kopi i "The Great Giana Sisters", som ble saksøkt av Nintendo for sitt åpenbare tyveri av konsept og innhold. Spillet var gøy for meg, det er jo en god kopi av "Super Mario", men kanskje litt skumlere? Jeg spilte mye "The Great Giana Sisters" med fetteren min, fin måte å bygge familie på.
"Super Mario" er selvfølgelig mye bedre, men det fant jeg ikke ut før flere år senere.
Amiga: North & South
Utgitt i 1989 av Infogrames.
Den amerikanske borgerkrigen var nok ikke så fornøyelig som i spillet "North & South". Her er det bare tull og tøys, morsomme lyder og artige bilder. Man rir litt, skyter litt og okkuperer områder. En slags "Risk" med borgerkrigsuniformer.
Enkel moro og mye glede!
Amiga: Wings of Fury
Utgitt i 1990 av Unlimited Software Inc.
Dette flyspillet hadde fantastisk grafikk (den gangen) og var meget spillbart. Ta av fra et hangarskip, slipp bomber på Stillehavsøyer der japanske soldater og geværstillinger skyter mot deg. "Wings of Fury" hadde masse kule detaljer, spesielt da flyet ditt kom opp på dekk via en heis og ble vinket av gårde av en liten kar.
Men så skulle man lande på hangarskipet igjen etter endt oppdrag, og der var ikke spillet morsomt lenger. Jeg er ganske sikker på at jeg bommet på høyden hver eneste gang og kræsjet enten i havet eller i skipet.
Amiga: Barbarian: The Ultimate Warrior
Utgitt i 1987 av Palace Software.
Dette spillet kalte vi også for "Conan", men det var jo ikke riktig. Det var definitivt et forsøk på å leve av hypen rundt Conan-filmen med Arnold Schwarzenegger, men altså ikke et lisensiert spill.
Uansett: Dette var tøffe saker. Det var lettkledde kvinner, store slanger og man kunne kutte av hodet på motstanderen. Mer enn nok til å vekke stor interesse hos en nerdete tenåring.
I likhet med de fleste spillene på denne listen, var dette alt for vanskelig for meg. Jeg klarte en eller to motstandere, deretter var det stopp. Men jeg stilte ikke så store krav den gang, timene forsvant uansett med "Barbarian: The Ultimate Warrior".
Amiga: Lotus Turbo Challenge 2
Utgitt i 1991 av Gremlin Graphics Software Ltd./Magnetic Fields (Software Design) Ltd.
Bilspill må man ha med og "Lotus 2" var det beste jeg spilte i gamle dager. Stilig musikk, god flyt og passe vanskelig - alt man trenger for å drømme seg bort noen timer.
Jeg skled ut i omtrent alle svingene, men sånn går det når man aldri bremser...
Priser på retrokonsoller
