Skip to main content

Test: Total War: Warhammer 3

En komprimert fortelling gjør Total War: Warhammer 3 nesten perfekt

Kaosguden Slaanesh ser nedover i Total War: Warhammer 3.
(Image: © Creative Assembly)

TechRadar Konklusjon

Total War: Warhammer 3 overgår enkelt sine forgjengere. Ved å omfavne og videreføre de herlige absurditetene i Warhammer og skape en komprimert og målrettet kampanje innenfor en vidstrakt sandkasse har Creative Assembly skapt et av de beste Total War-spillene så langt.

Pros

  • +

    Utrolig varierte fraksjoner

  • +

    En rikholdig og målrettet kampanje

  • +

    Flott design av fantasy-enheter

Cons

  • -

    Slitsom kampanjehåndtering

  • -

    Underutviklet diplomatisk system

Om denne testen

Spilletide: 30 timer

Plattform: PC

Tzeentch-borgen er innenfor synsvidde. Hæren vår har fått en dugelig omgang av kaosgudens mutanter, og vi får ikke noe godt ut av hans forvridde rike. Det er en oppsplittet verden med flytende øyer og mystiske monolitter, der alle er koblet sammen via en rekke teleporteringssteiner som vil transportere styrkene våre til tilfeldige steder på kartet. Hvis vi kan navigere oss gjennom dette nettverket av koblinger, havner vi ved festningen og tar et endelig oppgjør med Tzeentch' utvalgte mester. Hvis vi klarer å holde hæren vår i live, har vi kanskje en sjanse. 

Inn i alt dette slenger man svermer av muterte og skremmende skapninger samt kampvogner som jager oss rundt på kartet, i tillegg til rivaliserende fraksjoner som ønsker å hindre oss i vår fremferd, og denne reisen gjennom Realm of Chaos blir alt annet enn barnemat. Dette er en hektisk dungeoncrawler, et kappløp med tiden der alle de herlige absurditetene fra Warhammer er ingredienser i en kaotisk blanding.

Ikke noe av dette er typisk for et Total War-spill. Det som begynte som en historisk og strategisk sandkasseserie kom for første gang i berøring med fantasy i 2016, med spillet Total War: Warhammer. Det var en ganske tilbakeholden tilnærming til det mørke og dystre universet, der enhver rot i virkeligheten ble droppet til fordel for sprøere fraksjoner og et oppblåst design. Alt ble større, alt ble mer ekstremt og galskapen fikk frie tøyler. Denne absurde trenden er kommet til et fullkomment stadium med den tredje utgivelsen i serien. 

Total War: Warhammer 3 er et av de mest livlige og filmatiske strategispillene vi noen gang har opplevd. Der de tidligere spillene i Total War-serien, og det gjelder både de historiske og Warhammer-spillene, forsøkte å gjøre seg større ved å benytte mer omfattende kart, flere fraksjoner og ekstra mekanikk, har Warhammer 3 gjort en annen tilnærming. Innenfor den vidstrakte sandkassen finner man en komprimert og målrettet fortelling som ikke bare former kjernekampanjens tempo, men som også skaper dens mest spennende øyeblikk.

Total War: Warhammer 3 – lanseringsdato og pris

  • Hva er det? Et fantasy- og strategispill som er den tredje utgivelsen i Total War: Warhammer-serien
  • Lansert: 17. februar 2022
  • Hva kan jeg spille det på? PC
  • Hva koster det? Det ble lansert i Norge for 575 kroner

Kaotisk variasjon

En Khorne-hær marsjerer gatelangs i Total War: Warhammer 3.

(Image credit: Creative Assembly)

I Warhammer 3 kan du spille som Chaos, skurkene fra Warhammer-verdenen. Med pestguden Nurgle, den blodtørstige Khorne, den utsvevende Slaanesh og trollmannskikkelsen Tzeentch å velge mellom, får du en imponerende mengde fordervet ondskap å spre ut over kartet. Hver av hærene oppleves som mer distinkt og variert enn de mer primitive fraksjonene i tidligere Total War-spill. De nærkamporienterte styrkene til Slaanesh er dyktige på hit-and-run-taktikk, Nurgles avkom knuser motstanderne under svermer av råtne Nurglings og kjempemessige monstre, Khorne har spesialisert seg på elitesoldater mens Tzeentch utmerker seg med avstandsangrep og magi.

I tillegg til den taktiske variasjonen man kan benytte seg av, er den store variasjonen av demoner nok til å gi hver av fraksjonene sin egen personlighet. I ett slag kan du kjempe med monstrøse helveteshunder og uhyrlige beist med navn som Soul Grinder, i det neste kan du bane deg vei gjennom kjempemessige mygg og det forråtnede kjøttet til Plague Toads. Dette er Total War: Warhammer på sitt mest fargerike. Creative Assembly har ikke vært redde for å leke seg med de merkeligste, mest surrealistiske og ofte mest idiotiske elementene fra Warhammer-universet for å skape et strategispill med et utrolig bredt visuelt spekter.

"Creative Assembly har ikke vært redde for å leke seg med de merkeligste, mest surrealistiske og ofte mest idiotiske elementene fra Warhammer-universet."

Denne variasjonen er videreført til hovedkampanjen. Her følger du den vanlige Total War-formelen mer rekruttering av styrker, erobring av byer og å gå i skjul bakenfor murene for å beskytte deg mot fiendeangrep, før du selv går til angrep igjen. Lite har forandret seg fra kjerneopplevelsen i Warhammer 2, men spesialegenskapene til hver av fraksjonene gjør det likevel til noe nytt. Khornes årelatingsevner styrker hæren din etter hvert slag, i tillegg til at du kan hente inn ytterligere forsterkninger gjennom å rasere bosetninger, slik at du hele tiden opprettholder intensiteten i offensiven din. Nugle har imidlertid større kapasitet til invasjoner, ettersom du venter på at fienden skal svekkes av pest og bosetningene forfalle før du går til angrep.

Det finnes også flere fraksjoner i spillet. Med Med Kislev, Cathay, The Daemons of Chaos og Ogre Kingdoms (for dem som har bestilt spillet på forhånd eller kjøpt det den første uken etter lanseringen) tilgjengelig, har Warhammer 3 det feteste fraksjonsutvalget av alle Total War: Warhammer-spillene. De som vil ha en vanlig, menneskelig hær, kan holde seg til Kislev. Hvis du er ute etter den ekstreme Warhammer-opplevelsen, velger du Deamons of Chaos, en sammensatt fraksjon som blander alle Chaos-hærene og legger en egen fraksjonsmekanikk på toppen.

Innledende kampanje

Total War: Warhammer 3

(Image credit: Creative Assembly)

Ettersom fortellingen har fått en mer sentral rolle i spillet, trenger du ikke å være en hardbarket fan av Warhammer for å klare å holde følge. Spillets glimrende prolog introduserer deg for de grunnleggende konseptene og fortellingen gjennom en tretimers minikampanje. Her er en bjørnegud holdt som fange av en demonprins, en forræderisk helt som ble korrumpert av Chaos, og en innskrumpet gammel mann som er desperat etter å utnytte bjørnen i sine egne onde planer.  

Det mest spennende er hvordan denne fortellingen former hovedkampanjen. Omtrent som vortex-kampanjen i Total War: Warhammer 2 er ikke territoriell dominans av vesentlig betydning. I stedet skal du kjempe deg rundt på kartet og vente på at portaler til Realm of Chaos skal åpne seg omtrent hver 30. omgang. Hver rift fører deg inn i området til en av de fire kaosgudene. Du fører hæren din igjennom, og den transporteres til et nytt, lite område som er helt frikoblet fra hovedkartet.

"Underveis brukte vi mindre energi på å erobre nabolandene, og mer tid på å samle styrker og gjøre dem klare for innmarsj til kaosrikene."

Disse områdene fungerer som selvstendige dungeons. For hver av dem må du kjempe deg forbi tilhengere av kaosguden, sikre deg en artefakt og komme deg til den endelige festningen hvor det venter et episk slag mot de mest hardføre enhetene. Hele veien forsøker fiendefraksjoner å hindre deg i å nå målet, slik at det blir et hektisk kappløp mot mållinjen. Hvert Each Chaos har noe nytt å by på, fra Nurgles smittsomme miasma som hele tiden kan ødelegge styrkene dine, eller Tzeentchs flytende labyrint som du må snuble deg gjennom, som hindrer spillet i å bli for repetitivt. Det er flott, for du vet at du må gjøre dette fire ganger (én gang for hver av kaosgudene) for å låse opp den avsluttende sekvensen i Warhammer 3.

Selv om disse møtene spilles som adskilte episoder, er de sterkt sammenvevet med hovedkampanjen. Du kan ikke bare kaste deg ut i det og uten videre vente deg en lettkjøpt seier. Du må forberede deg godt. Dette påvirket i stor grad vår tilnærming til kampanjen, og krevde mye av både ressurser og oppmerksomhet. Underveis brukte vi stadig mindre tid på erobring av omkringliggende områder, og mer på å støtte våre egne styrker og forberede dem på å tre inn i disse kaos-riftene. Resultatet er at hver rift oppleves som filmatisk og storslagen og setter sitt preg på hovedkampanjen som ditt fremvoksende imperiums suksess avhenger av.

Flere retninger

Total War: Warhammer 3

(Image credit: Creative Assembly)

Dette fungerer stort sett helt utmerket. Kampanjene bygger hele tiden opp intensiteten der du klargjør styrkene for å gå inn i riftene. Det er ikke rom for planløse erobringer eller utmattende vandringer omkring på kartet. Din fremmarsj er målrettet, selv om den ikke er lineær. Selv når du har etablert en militær dominans og i tidligere Total War-spill ville fremstått som en seierherre, gir riftene deg noe større å kjempe for, noe som holder tempoet oppe.

Av og til kan imidlertid denne retningsmessige tvangen oppleves frustrerende. Under en av våre kampanjer dukket det opp en portal da vi var halvveis gjennom en fiendefraksjon, noe som stakk kjepper i hjulene for våre snedige planer. Det at vi må reagere på disse uventede portalene, der kaostropper stormet over områdene våre, var temmelig spennende. Men alt slitet det medførte, var mindre spennende. Det å hoppe frem og tilbake mellom hovedkartet og kaosområdene ble direkte plagsomt. Begge frontene krevde hele tiden vår oppmerksomhet, men vi endte opp med å konsentrere oss om den ene fronten til fordel for den andre. Da interesserte vi oss ikke lenger for hva som skjedde på hovedkartet og konsentrere oss heller om å lede styrkene gjennom det mer spennende Realm of Chaos.

Du kan også velge å gi blaffen i alt det. Mens det å marsjere gjennom riftene og beseire kaos-mesterne er den «ordentlige» måten å spille spillet på, kan man likevel vinne det gjennom klassisk erobring av områder. For å oppnå dette, må du bekjempe bestemte fraksjoner og kontrollere et gitt antall områder. Men selv om dette kanskje appellerer til tilhengere av eldre Total War-spill, er det absolutt ikke tanken at Warhammer 3 skal spilles på denne måten. Riftene er sentrale elementer i hovedkampanjens tempo og variasjon. Det er nok bedre å holde seg til Warhammer 2 eller et av de historiske Total War-spillene hvis du er mer interessert i å male kartet med dine egne farger.

Gameplay i utvikling

Total War: Warhammer 3

(Image credit: Creative Assembly)

Der Warhammer 3 virkelig utmerker seg er gjennom presentasjonen av de mange mulighetene du har, men du trenger ikke å følge disse slavisk. Du kan fullstendig planløst bane deg vei gjennom kampene, uten snev av strategi, og likevel få fullt bytte av ferdighetene din fraksjon er i besittelse av. Det er nok ikke den mest effektive måten å erobre på, og det er vanskelig å vinne en klar seier til slutt, når du møter sterkere fiender, men Warhammer 3 gjør selv de halvhjertede konfliktene spennende gjennom å gi deg en rekke strategiske muligheter som både er temmelig overkommelige og utrolig formbare.

Spiller du som en tilhenger av Slaanesh, vår favorittskurk, innehar du kraften til å svekke fiende gjennom forførelse. Gjennom erobring belønnes du med Devotees (en slags valuta) som du kan bruke på mektige ferdigheter som kan bli avgjørende i slag. Skal du inn i et spesielt urettferdig slag? Forfør et par fiendeenheter slik at de går over til din side. Trenger du litt ekstra demonisk kraft for å bryte gjennom en fiendes beleiring? Skrap sammen en midlertidig hær med disipler som kan gi en hjelpende hånd. Ved en anledning kunne vi innlede invasjonen av en nærværende fraksjon av Khorne ved bruk av Slaanesh' forførerkraft for umiddelbart å underlegge oss en hel by, der vi kunne videreføre offensiven mens våre vasaller utkjempet selve slaget.

Ved en annen anledning hadde vi ikke lyktes på tross av gjentatte forsøk på å ta en spesielt gjenstridig by, men alle angrepene hadde bidratt til å spre Slaanesh' innflytelse innenfor bymurene. Ved å bygge opp en kaoskult innenfor fiendens by, kunne vi spre vår innflytelse ytterligere og legge til rette for et opprør som etter hvert åpnet for en fullstendig invasjon.

"Warhammer 3 når kanskje ikke de samme høydene innenfor utviklende historiefortelling som Crusader Kings 3 oppnår i sitt karakterorienterte RPG-spill, men det beveger seg helt klart i den retningen."

Disse egenskapene, og mange flere, bidrar til at du kan utvide imperiet ditt gjennom andre måter enn ved bare å la hæravdelinger stange mot hverandre til den ene gir etter. Men i tillegg til at spillet bidrar med massevis av variasjon, ble vi spesielt imponert over hvordan Warhammer 3 gir deg disse mulighetene spontant, slik at du kan komme på flere måter å erobre på enn du hadde tenkt på forhånd. Det er ingen måter å detaljstyre hver tomme av riket ditt på. Du vil i stedet plutselig oppdage at en nabofraksjon har gitt etter for din kaoskorrupsjon uten at du har gjort noen innsats for å oppnå det. Eller, i den mindre heldige enden av skalaen, oppdage at en rivaliserende kaoskult kar fått fotfeste i din hovedstad, slik at du får en ny trussel å måtte håndtere.

Total War: Warhammer 3

(Image credit: Creative Assembly)

Warhammer 3 når kanskje ikke de samme høydene innenfor utviklende historiefortelling som Crusader Kings 3 oppnår i sitt karakterorienterte RPG-spill, men det beveger seg helt klart i den retningen. Sett deg et ambisiøst mål å arbeide deg mot, hvis du ønsker det, men ikke vær overrasket om uventede begivenheter plutselig fører deg i en helt annen, mer spennende retning. 

Dessverre belyser dette også hvor underutviklet diplomatiet er. Selv om ingen Total War-spill i særskilt grad har utforsket hvordan man på fredelig vis kan utvide riket, stiller diplomatiet seg enda svakere i et Warhammer-univers som bygger på konstant krigføring. De fleste diplomatiske fremstøtene handler mest om kostnader, slik at de ofte er en mer økonomisk løsning en en diplomatisk. Hvis du har stor nok kontantbeholdning, kan du kjøpe deg forbi alle hindringger. Hvis ikke, er det best å la være, og heller gå med på enhver våpenhvile eller alliansemulighet som skulle dukke opp.

Vurdering

Total War: Warhammer 3 overgår lekende lett sine forgjengere. Creative Assemblys forsøk på å bygge videre på det solide fundamentet fra Warhammer 1 og 2 har ikke bare løftet serien til nye høyder, men også sendt den i en helt annen retning. Ved å ramme inn Total Wars vidstrakte sandkasse med en målrettet, historiedrevet kampanje, holder Warhammer 3 høyere hastighet og er mer filmatisk. Her finner du alle seriens beste elementer, med fargerike fraksjoner, varierte taktiske muligheter og en enorm skala. Men denne gangen er det enda morsommere.

Skribent, forfatter og illustratør med en spesiell forkjærlighet for produkter og brukergrensesnitt fra Apple. 

Med bidrag fra