Anmeldelse: «Gran Turismo 7»

«Gran Turismo 7» er den seneste utgaven av den klassiske racingsimulatoren fra utvikler Polyphony Digital, og et etter et par røslige utsettelser har spillet endelig forlatt pitstopet. Ventetiden har båret frukter. «Gran Turismo 7» er uten tvil det beste spillet i serien, og setter listen særdeles høyt for alle fremtidige bilspill i simulatorsjangeren, inkludert «Forza Motorsport».

Polyphony har tatt kritikken til seg og ordnet opp i de største problemene i både «Gran Turismo Sport» og «Gran Turismo 6», som begge føltes utilstrekkelige ved lansering. GT7 er fylt til randen med bilder og baner fra start. Den fantastiske kjørefølelsen blir supplementert av et forbedret progresjonssystem og et vell av incentiver som dytter en til å prøve de ulike modusene, som for eksempel Licence Centre, Mission Mode og helt nye Music Rally.

Gran Turismo, pris og lanseringsdato

• Hva er det? Det seneste bilspillet fra Polyphony Digital
• Når kan jeg spille det? Fra og med 4. mars 2022
• Hva kan jeg spille det på? PS4 og PS5
• Pris: 699 kroner / 799 kroner (PS4 / PS5)

Avgjør det hele på banen

• Mesterlig simulator-racing 
• Den haptiske feedbacken i DualSense er noe av det beste vi har prøvd
• Mekke-systemet er lettforståelig

Kjøringen i GT7 er simpelthen sublim, og gir oss en av de hittil mest intrikate og detaljerte simulator-opplevelsene på markedet. Utvikler Polyphony Digital har gjort en svært god jobb når det gjelder å vektlegge den unike kjørefølelsen i ethvert kjøretøy. Uansett om du kjører en Honda Civic, en topptrimmet Nissan GT-R eller en Ford Mustang, så er følelsen av å sitte i akkurat disse bilene tett på virkeligheten.

Hvis du spiller på PS5 får DualSense-kontrolleren virkelig kjørt seg i GT7. Den fantastiske haptiske feedbacken brukes til det fulle her. Du føler for eksempel motstand i triggerne når du bremser og skifter gir. Når dekkene slipper asfalten, man kjører over en liten stein eller når vindusviskerne går over ruta, kjennes i vibrasjonene fra DualSense, og gir deg en innlevelse som ikke ligner grisen i hvert bidige løp.

GT7 støtter i tillegg en hel rekke andre kontrollere. Du kan selvfølgelig velge å holde deg til de vanlige analogstikkene for å styre rattet, men spillet støtter også et utall bilratt, som med fordel kan brukes for å høyne simulator-følelsen et hakk eller to. Bevegelseskontroll i DualSense støttes også, og selv om det tar litt tid å bli vant med, så fungerer det overraskende bra å vri kontrolleren fra side til side for å styre. Faktisk så bra at det er et genuint alternativ kontra analogstikkene, og en rimeligere løsning enn å kjøpe et dedikert bilratt.

I mange andre bilsimulator-spill er det fristende å kjøre et knallhardt fokus på et håndfull biler, men GT7 utfordrer dette konseptet ved å bruke løpskrav til å dytte deg i retning flere biler. Ikke bare betyr dette at du kommer til å ha et vell av biler å velge mellom, men man får også et incentiv til å sette seg bak rattet til så mange biler som mulig, slik at man gjør det bedre i opptakten til løpene.

I et løp kan det for eksempel være en begrensning som sier at man må bruke en viss type bil, én spesifikk modell eller bildekk av en viss art. Det kan også være at man må holde seg under en viss PP-grense (dette er et generelt mål på hvor bra bilen din yter.) PP kan økes eller senkes via Tuning Shop-delen, et sted man kommer til å bruke mye tid på om man spiller i karriere-modus.

Innkjøp av nye deler blir etter hvert relativt dyrt, særlig siden man har visse PP-krav å forholde seg til, men pengene renner inn etter hvert løp man fullfører.

Spillhimmelen for motorinteresserte

• Et vell av forskjellige moduser
• Sjarmerende menyer
• Fremgang som gir mersmak

Når man starter «Gran Turismo 7» for første gang er det vanskelig ikke å bli imponert av den visuelt slående hovedmenyen. Man blir presentert for en billedskjønn landsbygd med en rekke forskjellige «steder» man kan besøke, der størstedelen av innholdet i GT7 er å finne.

Du kommer til å bruke mesteparten av tiden i solokarrieren din i World Circuit-delen, der man finner baner, evenementer og mesterskap som foregår på tvers av tre «kontinenter» – Europa, Amerika og Asia-Oseania. Det er et svært godt utvalg baner å velge mellom i hver region, og hver bane har forskjellige variasjoner, så banelayouten er ikke nødvendigvis den samme selv om man kjører på samme sted.

Variasjonen i baner er beint frem fantastisk. GT-kjennere vil storkose seg med returnerende baner som Tokyo Expressway og Trial Mountain, i tillegg til virkelige baner som Monza, Laguna Seca og den langdryge Nürburgring-banen.

Alt blir bundet sammen av den såkalte kaféen – en av de beste nye funksjonene i GT7 for alle som spiller alene. The Café gir deg såkalte Menu Books som gir deg en rekke oppdrag. Mange av disse involverer å samle et bil-trekløver fra en viss kategori, som for eksempel Porsche 911 eller en rallybilsamling. Du får fatt i bilene ved å vinne løp, og så leverer du inn disse i kaféen, slik at samlingen blir komplett.

Menu Books-delen i kaféen er en slags vag veiledning, som styrer deg i retning forskjellige løpsstiler og biler, og fungerer godt som et læreverktøy for alle som hopper inn i serien i dens syvende utgave. Kaféen er også et ganske fjongt sted å besøke, rent generelt – innehaveren Luca er raskt på pletten med historiske presentasjoner av bilene du har samlet, og det er ikke en rent lite sjarmerende måte å dytte spilleren i retning påfyll av garasjen med modeller fra alle sjangre.

Etter hvert som du huker av elementer i menybøkene får du gradvis tilgang til resten av modusene som GT7 tilbyr. Licence Center, som er viden kjent som noe av det vanskeligste i spillet, returnerer selvsagt i årets utgave. Både veteraner og nykommere kommer nok en gang til å måtte slite hardt i GT7, siden kravene for å ta gull-trofeene i hvert Licence Center-oppdrag på ingen måte har blitt enklere. Likevel fungerer det godt om man skal lære seg både det grunnleggende og det mer esoteriske innen kjøreteknikk i GT7, og belønningene man får i tillegg til gull-trofeene gjør at man ofte ender opp med å prøve gang på gang, bare for å barbere bort noen millisekunder fra løpstidene.

Man får også tilgang til en briljant Mission-modus, som passer godt om man har lyst til å prøve noen litt mer uvanlige oppdrag enn de striglede oppgavene i Licence Center. Ett av oppdragene innebærer for eksempel å sladde mellom en haug kjøretøy for å komme deg fremst i gruppa – i en Folkevogn Boble. Ved en annen anledning prøver du å komme deg først over målstreken i en Willys Jeep på mildt sagt humpete underlag. Dette tilbyr en svært artig avkopling fra GT7-normen, og gir en tilgang til et helt egent knippe biler man kan avskaffe seg via bronse- til gull-trofeer.

Ivrige bilsamlere kan også velge å ta en tur til bruktbilhandlerne Brand Central og Legendary Cars, der man kan kjøpe kjøretøy ved hjelp av pengene man har skaffet seg i diverse løp. GT7 har over 400 biler totalt, så om man er av typen som liker å proppe garasjen full og gjøre samlingen komplett, så er GT7 det perfekte spill.

Utenfor hovedmenyen vil man finne den helt nye Music Rally-modusen, som i praksis er et knippe baner man skal prøve å gjøre unna så mye som mulig av innen en sang er over (for ordens skyld, det er én sang per bane.) Ved lansering eksisterer det ikke altfor mange baner i denne modusen, og du kan ikke bruke egne sanger, men det er et ganske artig påfunn, og nok en måte å skaffe deg flere gull-trofeer på.

På nett skilles klinten fra hveten

• Komplett online-system med lobbyer
• Sport-modus er fortsatt fantastisk
• Straffene kan med fordel justeres på

Hvis du går lei AI-sjåførene i GT7 kan du kople deg på nett og prøve å bryne deg på andre mennesker. Spillet har full støtte for løpslobbyer der man kan lage rom, sette egne kriterier og kjøre mot både venner, fiender og familie (her kan det selvsagt være en del overlapp.)

Hovedattraksjonen på nett er Sport-modusen, som inkluderer en toppliste og sist var å finne i «Gran Turismo Sport». Denne online-modusen lar deg bli med på løp som foregår på gitte tidspunkter hver dag, der hvert løp har spesifikke løpskrav.

Fremgang i Sport-modusen styres i hovedsak av to graderte rangsystemer. Driver Rank øker i takt med at du gjør det godt, og særlig om du kommer i mål så nære pallen som mulig (det beste er selvsagt å komme først.) Mer viktig er antakeligvis Sportsmanship Rank, som justeres etter hvor godt du oppfører deg under løp (det er en viss etikette som skal opprettholdes.)

Det vil i praksis si at du blir straffet om du med monn kjører inn i andre førere eller stiller deg i veien for biler som prøver å kjøre forbi. Du vil oppleve at du klatrer i Sportsmanship Rank hvis du holder deg i skinnet og ikke saboterer for andre spillere.

Systemet er ikke perfekt – vi ble for eksempel straffet i et løp da en annen spiller deiset inn i oss og vi endte opp i en barrikade. Begge rangeringene er likevel en ganske god pekepinn på hvor godt en fører gjør det. Mer aggressive spillere har for eksempel en tendens til å ha lavere skår i Sportsmanship Ranks.

Taking the scenic route

• Fantastisk pen grafikk
• Bunnsolid FPS
• «Scapes» er simpelthen en av de beste fotomodusene i noe spill

«Gran Turismo 7» er simpelthen et av de mest nydelige spillene på PS5. Baner og kjøretøy ser, som oftest, nærmest fotorealistiske ut, mens det omkringliggende, som tilskuere, banemarkering og bakgrunnslandskap er mer detaljert enn noen gang tidligere.

Den gjeve ytelsen i PS5 gjør også at utviklerne kunne ta seg råd til en ny ray tracing-modus, og rent bortsett fra at spillet ikke går fullt så glatt som om man har modusen avslått, så var det ingen andre abere ved å ha det påslått. Det må nevnes at ray tracing ikke er påslått i selve løpene, kun i replay-delen og alt som foregår før og etter løpene avholdes – men resultatet er like fullt praktfullt. Med ray tracing får man realistiske refleksjoner i biler, sølepytter, og lyskildene oppfører seg mer naturtro.

Dynamisk vær og en aktiv dag/natt-syklus gir også en viss følelse av realisme, for ikke å snakke om uforutsigbare baneforhold. I ett enkelt løp kan man holde på fra soloppgang til midt på svarteste natta, og været kan endre seg når man minst forventer det, noe som kan få dramatiske innvirkninger på hvordan bilen oppfører seg. Hvis det plutselig begynner å regne merker man raskt at dekkene mister friksjon, om ikke man har valgt å kjøre med utstyr laget spesifikt med tanke på vått underlag.

Alle bilene i GT7 har også en unik cockpit, en visuell fremstilling av innsiden som speiler de virkelige bilene svært så nøyaktig. Det er en urovekkende mengde detaljer man blir servert her. Alt fra formen på rattet og dashbord-logoene til de medfølgende datamaskinene er sirlig gjenskapt. En detalj vi likte ekstra godt er at dashbordet reflekteres i frontruta under visse lysforhold. Slike småting gjør innlevelsen komplett.

Ytelsen er også et stort pluss i GT7. Spillet holder 60 FPS nær sagt hele tiden. Vi merket oss noen få ganger at spillet sakket farten noe da vi spilte på nett i Sport-modus, men det var ikke noe som fikk innvirkninger på hvor godt vi gjorde det i løpet.

GT7 har også et fantastisk soundtrack. Her blandes originalmusikk med lisensiert populærmusikk og artige varianter av klassisk. Utvalget er svært variert, og passer overraskende godt inn blant brøl fra motorer og hvining i dekk.

Konklusjon

«Gran Turismo 7» er ikke bare det beste GT-spillet noensinne, det er et mesterstykke innen simulator-racing, med et vell av moduser og et enormt antall biler man kan samle. Mengden høykvalitetsinnhold for alle som spiller alene gjør at «Gran Turismo 7» er et must for alle eiere av PS5. Spillet er også enkelt nok til at nybegynnere vil klare seg godt i møte med alle bilene, banene og modusene – langt bedre enn i de foregående spillene i serien, som tradisjonelt har vært ganske skumle bilsimulatorer å gi seg i kast med. 

• Dette er de beste PS5-spillene på markedet