Vi har spilt «God of War Ragnarök»

«God of War Ragnarök» er mesterlig og ambisiøs. Denne høyt etterlengtede oppfølgeren til «God of War» fra 2018 følger opp trådene fra forgjengeren og spinner dem sammen med gripende og brutal historiefortelling, noe som passer godt inn i det neste kapittelet for Kratos og Atreus.

Det er i detaljene og de små øyeblikkene at «Ragnarök» virkelig er strålende. Både i undertekstene som er lagt med omhu som brødsmuler gjennom fortellingen, og i de svært velkomne oppgraderingene i kampsituasjonene og i hele spillopplevelsen. «Ragnarök» beviser at en oppfølger ikke trenger å være ekstrem om den skal overbevise.

«God of War Ragnarök» setter klørne i deg og trollbinder deg fra start til slutt.

Ild og is

«Ragnarök» bygger på historien fra «God of War», og forteller med finesse om de intrikate og ofte turbulente relasjonene mellom foreldre og barn, og hvordan man leter etter sin egen plass i verden. Historien gir rom for å puste gjennom spillets omtrent 25 hovedfortellinger, før det bygges opp til en episk avslutning som samler alle brødsmulene vi har fått underveis.

«God of War Ragnarök» plukker opp tråden noen år etter hendelsene i forgjengeren. Fimbulvinterens iskalde vind snek seg inn på slutten i «God of War», og nå har den virkelig tatt grep om Midgard med et teppe av snø som draperer seg om Kratos og Atreus’ rike. Den tøffe vinteren er et forvarsel om Ragnarok, det store slaget som forutsies å være undergangen for de ni rikene.

Men det er ikke bare Midgard som er forandret siden «God of War». Atreus er nå tenåring, mer selvstendig og selvsikker enn gutten vi husker fra sist. Og Kratos har mer tillit til sin halvvoksne sønn etter år med intens trening og forberedelser mot slaget som ventes å komme. Atreus er, som tenåringer flest, ute etter å finne sin identitet, og rollen som Loki passer godt inn. I sin søken oppdager han en profeti som kan snu utfallet av en truende Ragnarok til deres fordel. Med hjelp fra luringen Mimir ved Kratos sin side og farens nyvunnede tillit til Atreus, legger de ut på en reise som skal vise seg å sette forholdet deres på den ultimate prøven.

Draugedreper-duoen

Det er ikke bare selve fortellingen som viser forholdet mellom Kratos og Atreus, samspillet gjenspeiles også i spillopplevelsen og kampene. I «Ragnarök» er far og sønn partnere. I løpet av reisen er Atreus’ uunnværlig.

I kamp, mens Atreus står fast med Draugr og Hel-Walkers, kan du få ham til å skyte piler mot spesielle fiender, og til og med få ham til å slippe løs spesialevner som for eksempel å tilkalle en vill geit som pløyer gjennom fienden. Hvis du har flaks, svimeslår geita en fiende som lar deg slippe løs et grusomt angrep som innebærer fjerning av kroppsdeler.

Både Atreus og Kratos har fått flere nye egenskaper som oppleves som komplette. Halvgud-tenåringen føles ikke lenger som et supplement, men har fått en lang rekke skills til disposisjon. Det samme gjelder Kratos, som har fått mer avanserte kniver og økser.

Utviklingen

Sonys Santa Monica Studio gjør en elegant jobb med å strømlinjeforme God of War-systemet. Oppfølgere har ofte et overveldende antall nye funksjoner, men «God of War Ragnarök» oppleves som en naturlig utvikling fra forrige gang.

For eksempel introduserer oppfølgeren amuletten fra Yggdrasil i Kratos sitt arsenal, som kan inneholde opp til ni ulike fortryllelser med varierende effekt. Noen forbedrer våpen, andre booster liv og du kan selv bygge opp de egenskapene som passer deg. Dette erstatter på sett og vis rustningen vi fikk i forgjengeren, men det fungerer like bra.

Våpen og rustning kan fortsatt oppgraderes av dvergene Brok og Sindri, og du kan legge til runer for små eller store angrep. Atreus får ikke tilgang til disse runene, men han får sine egne spesialkrefter ved hjelp av tilbehør som lar deg finslipe en egen spillestil.

Det virker som at det til syvende og sist er målet med alle oppgraderingene – å la deg skape din egen Kratos og Atreus. Hver spiller får samme våpen, men detaljene kommer fra fortryllelser, runer og tilbehør. Savnet ligger i hvordan man forflytter seg mellom rikene. Dessverre oppleves det å løpe på stien mellom rikene irriterende tregt, man skulle tro det var en måte å skjule innlasting på. Selv ikke småprat mellom karakterene hjelper på tålmodigheten.

Oppsummert

«God of War Ragnarök» fikk meg til å le, smile og gråte. Gråten gjorde seg særlig gjeldende i møte med to bugs som ødela hele spillopplevelsen to ganger (Sony skal ha rettet opp i dette etter utgivelsen vi spilte.)

Det var særlig måten forgjengeren la opp samspillet mellom Kratos og Atreys på som gjorde at «Ragnarök» gjorde et enormt inntrykk. Etter å ha reist gjennom ni riker med denne duoen var jeg oppslukt, mye takket være relasjoner og frustrasjoner som man lett kan leve seg inn i.

Santa Monica Studio leverer med denne velkomne utgivelsen til PlayStation. Heldigvis har smarte avgjørelser, sterke karakterer og små, men merkbare oppgraderinger endt i en nærmest perfekt oppfølger.

Med «God of War Ragnarök» har Santa Monica Studio sømløst kombinert brutalitet og gripende følelser, og det er nydelig gjort. Historiefortellingen er hele tiden i fokus. «God of War Ragnarök» er en passende avslutning på den norrøne sagaen, og inntrykkene kommer til å sitte igjen lenge.