Test: Age of Empires IV

Age of Empires IV – kort sammendrag

Age of Empires IV er et klassisk sanntidsstrategispill (RTS) i alle betydninger av ordet. Ikke minst fordi det er en åndelig arvtager etter det ikoniske Age of Empires II. 

Selv om Age of Empires IV ikke akkurat er revolusjonerende innenfor sin sjanger, oppnår det likevel med stil og eleganse mye av det andre RTS-spill ikke makter – et velbalansert produkt som byr på solid gjenspillbarhet, vekstmuligheter og viktigst av alt … mye moro. Her har serien gjenfunnet sitt gamle formular på en fantastisk måte, men vi vil likevel ikke gå så langt som å si at det er på samme nivå som AoE II.

Det er likevel uklart om utviklerne har lært av sine tidligere feiltrinn. Med Age of Empires IV får vi et gjensyn med noen av de mest begeistrende elementene fra AoE II i høy definisjon, beriket med nye funksjoner, gameplay-elementer og en finesse mange mener uteble fra Age of Empires III.

Det som ble mest åpenbart i vår periode med spillet, er Relic Entertainments hengivenhet overfor ikke bare eksisterende tilhengere av AoE, men også overfor et nytt publikum til serien og sjangeren. Veiledningen gir oss en god oversikt over alt vi digger med serien, vanskelighetsnivået Story Mode eliminerer mikrospill og massetaktikk og skaper en mer historiedrevet opplevelse mens Art of War-utfordringene gir spillerne rom til å teste seg selv og bedre forståelsen av spillets kjerneelementer på en modulbasert måte.

Det kan likevel diskuteres om dette er nok til å vinne hjertene og sinnene til et moderne publikum – og særlig dem som ikke har rosenrøde nostalgibriller. RTS-sjangeren har gjennomgått en voldsom utvikling siden tidlig 2000-tall, og det er flere øyeblikk i spillet som mangler kompleksitet og originalitet. 

Teknologitreet er eksempelvis ikke så omfangsrikt, særlig når du ser på hvordan andre moderne RTS-spill behandler avansement og på mangelen på fremdrift og utelatelse av viktige elementer fra tidligere utgivelser. Likevel er det stor variasjon i hvordan sivilisasjonene utspiller seg, slik at strategien fortsetter å by på utfordringer. 

Alt i alt er dette et solid tilskudd til serien. Det er mye som kan diskuteres når det gjelder nye tilskudd og forbedringer som er gjort tidligere, og vi har utvilsomt hatt glede av vår tid med spillet så langt. Vi har mye mer i vante, og vi er spent på hvor AoE er på vei.

Tilbake til start

I Age of Empires IV tar spillerne kontroll over én av åtte sivilisasjoner: engelsk, kinesisk, fransk, tysk-romersk, mongolsk, russisk, Delhi-sultanatet og abbasidenes dynasti. Hver sivilisasjon byr på sine egne bonuser og enheter som spillerne kan bruke til sin fordel, enten det gjelder strid, handel eller religion.

Styrkene og fokusområdene til disse sivilisasjonene er tilstrekkelig omfattende til at du på alle vanskelighetsnivåene (unntatt Story Mode i kampanjer) opplever nytteverdien av å støtte deg til dem. 

Det er dessuten stor variasjon i måtene man kan spille på. Som enkeltspiller kan du velge mellom modiene Campaign, Skirmish og Age of War. Alle disse er velkjente for Age of Empires-veteraner.

Ved lansering kom det grunnleggende spillet med fire kampanjer: normannerne, hundreårskrigen, mongolriket og Moskvas oppblomstring. Disse kan spilles i vanskelighetsgradene Story mode, Easy, Intermediate og Hard. Normannerne, som er den klassiske startkampanjen i Age of Empires IV, begynner med slaget i 1066. Selv om det tar litt tid før vi blir kjent med mange av de flotte nye egenskapene, er det en fin nostalgitripp for fans av serien, samt en myk innføring i spillopplevelsen for nykommere.

Selv om utvalget av sivilisasjoner og kampanjer er noe mindre enn i AoE II, er de utrolig velutviklet. Kampanjene er kanskje der AoE IV virkelig utmerker seg. Her opplever vi mange av de mest pennende tidspunktene i historien, også utover de viktigste slagene, som mange kjenner til fra før. 

Når det gjelder flerspillertilbudet, kan man velge mellom Quick Matches, Custom og Observe, mens Ranked kommer litt etter lanseringen. På grunn av den begrensede tilgangen før lanseringen har vi ennå ikke fått testet ut flerspillervariantene.

Den sentrale progresjonsmekanikken er, som i tidligere Age of Empires-spill, at du fører sivilisasjonen din gjennom fire tidsaldre. Her finner vi et politisk system som minner om det i AoE III, der spillerne velger et strategisk landemerke de kan bygge for å oppnå utvikling. Alle disse er unike, og utviklet for å være fordelaktige for sine respektive sivilisasjoner. Det er en fin vri, som særlig i flerspillerspill kan vise seg å være utslagsgivende ved riktig bruk.

I tillegg til kampanjene og Age of War-utfordringene, er det kommet en ny seiersbetingelse for Age og Empires IV. I tillegg til den direkte beseiringen av dine rivaler, kan man også forsøke å kontrollere tre områder på kartet for å vinne. Men det er ingen lek å opprettholde kontrollen. Her kan man både velge en gjennomgående militarisert tilnærming eller den mer snedige strategien man kjenner fra andre RTS-spill.

Age of RTS

Enkelt fortalt er de fire grunnpilarene i RTS-spill bygninger, ressurser, teknologi og enheter. De to første er standardelementer i Age of Empires IV, og egentlig en repetisjon av tidligere AoE-spill og andre RTS-klassikere. Men det er ikke enkelt å være innovativ i denne sjangeren.

Teknologi fungerer stort sett også på samme måte, men som nevnt er denne delen litt tynn. Selv AoE II, som på mange måter danner fundamentet for IV, hadde mer for seg her – og det er gått mer enn to tiår siden den gangen. Sammen med automatisk gjenplanting av åkrer gjør dette at byutvikling er en vesentlig mindre del av spillet enn tidligere.

Kampene er ikke overveldende, og med det begrensede antallet enheter kan det virke litt … gjentagende etter hvert. Noen av de unike enhetene, som stridselefantene til Delhi-sultanatet eller kinesiske ildlanser, byr på en viss avveksling, men dette er et område hvor reduksjonen av teknologitreet gir utslag.

Det er likevel også noen egenskaper som bidrar positivt til spillet. For eksempel kan militære enheter nå angripe fra toppen av en festningsmur, takket være modulære tårn spillerne kan plassere ut. Disse tårnene kan oppgraderes, og de kan varsle spillerne når det iverksettes angrep mot dem. 

Infanteriet kan nå også lage rambukker og beleiringstårn, noe som er en velsignelse når fienden befinner seg på den andre siden av kartet. Vi tviler på at noen vil kose seg med å se på en hel hær som snegler seg over hele kartet for holde følge med disse beleiringsenhetene.

Det er også kommet en ny stealth-mekanikk der militære enheter kan gå i skjul og gjennomføre bakholdsangrep mod hæravdelinger. Dette gir krigføringen en interessant ekstradimensjon, og det gjør speidere litt mer relevante, ettersom de kan søke etter mulige fiender i forkant av egne styrkers fremmarsj.

Et annet, litt mer ubalansert tilskudd til Age of Empires IV er at bueskytterne kan bygge palisader til avverging av angrep fra kavaleri eller nærkampenheter. Dette gir nærmest en urimelig fordel, ettersom det tar utrolig kort tid å reise palisadene, og de er dessuten ekstremt effektive.

Dermed er Age of Empires IV mekanistisk sett bare Age of Empires II med litt ekstra glitter og stas. Men det er helt greit for oss, men det hadde vært enda bedre med litt mer kjøtt på beinet.

Skaper historie

For de uinnvidde er Age of Empires en serie som historisk sett har bygget på … historie, naturligvis. Dette har nok ikke alltid vært gjort med tilstrekkelig hensyn til og oppmerksomhet på detaljer.

Selv om mange tilhengere roser utviklerne for å opplyse dem om viktige historiske begivenheter, har ikke representasjonen til enkelte kulturer og historiske begivenheter vært rettferdig eller korrekt. Gjennom samarbeidet med Lion Television har studioet i større grad anstrengt seg for å skape større troverdighet – og dette er flott gjennomført. 

Å utstyre disse historiske scenariene med velprodusert og informativt innhold og innlemme dette i spillopplevelsen er en flott nyvinning som i vesentlig grad løfter helhetsinntrykket av spillet. Her er det benyttet realfilm der datagrafikken er lagt over for å illustrere slagenes historie, supplert med gjengivelser av historiske dokumenter og kunstverker, og med dette har Age of Empires IV revolusjonert seriens historiefortelling. 

Spillerne får dessuten en komplett mulitimediaopplevelse, slik at det er duket for noen av historiens mest interessante slag, takket være opplåsbare eiendeler som bidrar med ytterligere detaljer om hvilken rolle viktige enheter, bygninger og andre deler av historien spilte.

Relic Entertainment kunne faktisk samle dette innholdet i en dokumentarserie eller undervisningsmateriale til bruk i skolen. Så bra er det.

Et spill som skal synes – ikke høres

Det er vanskelig å kommentere den visuelle siden av Age of Empires IV. På den ene siden er mye av vekten lagt på gameplay, men på den andre siden er dette en videreføring av en veletablert og populær serie, så vi hadde håpet å bli litt mer imponert over det visuelle. Det er slett ikke dårlig. Det er bare så veldig AoE II – i polert utgave.

Vi er faktisk litt usikre på hva vi egentlig ventet oss, men det virker litt dovent at enhetene ikke utvikler seg så mye gjennom tidsaldrene som i tidligere spill. Langbueskyttere fortsetter å være langbueskyttere, mens armbrøstfolket er en separat enhet man kan anskaffe senere i spillet. 

Byggverkene er blitt langt mer detaljerte og tar seg praktfullt ut både når de bygges, når de er ferdige og når de brennes ned til grunnen. Dessuten utvikler byene seg når det tilføyes nye bygninger – det skapes gater, terrenget jevnes ut og nye uttrykk gjør byene varierte.

Både musikken og lydene holder den standarden vi forventer av et AoE-spill. Alle sivilisasjonene har fått sitt eget sett med dempet, men likevel karakteristisk og inspirerende musikk. Enhetenes populære stemmebruk, som det ofte siterte «Wololo» som munker konverterer fiender med, fungerer med full kraft, mens lydeffektene tilknyttet enheter og bygninger er skarpe og tilfredsstillende.

Vurdering

Hvis vi skulle velge ett ord for å beskrive Age of Empires IV, ville vi kalle det … solid. Relic Entertainment leste kravspekken og leverte det de ble bedt om: en flott arvtager til Age of Empires II – som er blitt modernisert og bearbeidet uten å avvike i for stor grad fra inspirasjonskilden. 

Men er det nok? Dette er helt klart en morsom opplevelse, der du har massevis av muligheter til brukertilpasning og nettsamfunnet er en viktig drivkraft. Dette er akkurat det de ihuga tilhengerne har håpet på.

Men det mangler likevel en gjennomgående wow-faktor. I et så tettpakket marked, er det vanskelig å se for seg at Age of Empires IV skal bli et så stort kulturfenomen som AoE II var. Det er kanskje helt greit, men vi hadde likevel håpet må en større oppmerksomhet omkring detaljene, og litt mer nytt enn bare noen få egenskaper.

Age of Empires IV har stor plass å vokse på. Etter lanseringen vil Relic Entertainment komme med en plan for lansering av funksjoner som Ranked, i tillegg til å ta tak i noen av problemene stresstestene avslørte. Vi håper å snart kunne ta opp spillet igjen og se det med litt andre øyne.

• Her er de beste PC-spillene på markedet.