Eventyrspillsjangeren har levd et langt og strabasiøst liv, og vært døden nær opptil flere ganger. I mange år var det tyskere med særegen smak og eksplosjonen av indie-studioer som skulle vise seg å være livreddende, men i det siste har sjangeren stabilisert seg noe. Det drypper inn stadig flere eventyrspill hvert år, og kvaliteten pleier å være upåklagelig.
Selv om populariteten til denne sjangeren har gått i berg og dalbane de siste tiårene, har eventyrspill – også kjent som point-and-click adventure eller bare adventure-spill – klamret seg fast og kontinuerlig bevist at de er en essensiell del av verdens spillproduksjon. Eventyrspill inspirerer utviklere til å fokusere på narrativ og historiefortelling i deres arbeider, og har vært en kilde til talløse kult- og mainstreamspill opp igjennom årene. Eventyrspill har også vært et medium der spillere har blitt transportert til rare og oppslukende verdener, der de har blitt presentert for dype moralske spørsmål.
Sjangeren opplever for tiden en renessanse, så det skulle ta seg ut om vi ikke hadde en liste med noen av de aller eksemplene på markedet – her får man servert de beste eventyrspillene som er tilgjengelige på PC. Alt fra gamle klassikere i ny drakt til nye og finurlige forsøk innen sjangeren.
Beste eventyrspill
Kentucky Route Zero (2020)
Det er nok sikkert en del som prøvde «Kentucky Route Zero» da det dukket opp for rundt ti år siden med første akt i historien, men det er faktisk ikke så lenge siden Cardboard Computer gjorde seg ferdig med akt 5, og det var ikke før i 2021 spillet vant en BAFTA-pris for «TV-edition»-varianten av spillet (det ble sluppet på konsoller samtidig som utviklerne gjorde seg ferdig med spillet på PC.)
Nå er altså hele historien klar og spillet kan spilles fra start til slutt, og det er ingen tvil om at det var verdt ventetiden. Få eventyrspill klarer å mane frem en lignende stemning i det man geleider lastebilsjåføren Conway i et forsøk på å komme seg forbi den mytiske Route Zero i Kentucky. Man kan se frem mot alt fra grøss på ryggen til genuint følelsesladde øyeblikk om man velger å ta turen. Et av de sterkeste eksemplene i senere tid på at eventyrsjangeren på ingen måte er død.
VirtuaVerse
Hvis man er fan av synthwave og vaporwave, så er sannsynligheten stor for at man allerede har fått med seg lanseringen av «VirtuaVerse». Musikken, lydeffektene og historien er det Master Boot Record som står for, og det merkes. Her blandes futuristiske vyer med endeløse referanser til anime og cyberpunk, alt pakket pent og pyntelig inn i en nydelig pikselartgrafikk som kan få selv den mest kyniske eventyrspill-purist til å gispe.
Spillet er nesten verdt prisen bare for musikkens del, men gi noen av de vanskelige puslesegmentene litt tid også, så blir du belønnet med en historie det er verdt å få med seg.
Life is Strange: True Colors (2021)
Life is Strange-spillene har alltid lagt vekt på en sterk historie, det nyeste tilskuddet til serien er ikke noe unntak. Akkurat som i tidligere spill har hovedpersonen en subtil overnaturlig evne som lar deg bevege historien fremover, mens de fortsatt har beina godt planta på jorda.
I dette spiller prøver Alex Chen å avdekke sannheten rundt brorens død som følge av en ulykke. Du bruker hennes empatiske evner til å finne ut hva som skjer, evner som lar deg oppleve og manipulere andres følelser. Du beveger deg rundt i et vakkert miljø, mens du følger ledetråder og avdekker byens mørke hemmeligheter.
Disco Elysium: The Final Cut (2019)
Disco Elysium er på ingen måte et rent eventyrspill – faktisk er det like mye et rollespill – men vi mener likevel at det har mange nok elementer fra førstnevnte sjanger til å absolutt være verdt en titt for deg som liker den slags.
Her inntar du rollen som en politibetjent med alkohol- og narkotikaproblemer, og under spillets gang må du navigere i en gråsone og foreta en rekke etiske valg i forsøket på å løse drapet på en hengt mann. Spillet er utrolig godt skrevet og inneholder et fantastisk rollegalleri. Her tas du med til Disco Elysiums by Revachol, som har en eim av postkommunisme med europeiske undertoner, og det prisbelønte soundtracket er utrolig stemningsfullt.
Dette er definitivt ulikt det meste du har prøvd deg på tidligere.
The Secret of Monkey Island (1990)
En soleklar klassiker. «The Secret of Monkey Island» er det naturlige startpunktet for alle som har lyst til å bli bedre kjent med eventyrspill, og blir ofte nevnt i samme åndedrag som andre klassikere innen sjangeren.
Det er en god grunn til det. Industriveteranene Ron Gilbert, Tim Schafer og Dave Grossman sto bak spillet, og manuset er den dag i dag kjent som noe av det beste som har blitt skrevet. Klinisk referansebasert humor kombinert med en skruppelløs historie om en klumset ung protagonist som drømmer om en gang å bli en mektig pirat er ingrediensene i «The Secret of Monkey Island». En odyssé som tilbyr mer enn de fleste andre spill.
I tillegg til originalen fra 1990 (og CD-versjonen fra 1992) finnes det også en remake fra 2009 med innspilte stemmer (i motsetning til originalen, som kun hadde tekst). Dette kan nok være en bedre måte å bli kjent med spillet på for nybegynnere – og om det er slik at du ikke liker den nymotens grafikken er det mulig å skifte tilbake til 256-fargersversjonen ved et enkelt tastetrykk.
The Wolf Among Us (2013)
Telltales ikoniske valgbaserte spill er representanter for en revolusjonerende moderne utvikling av eventyrspillformatet som ristet liv i den tradisjonelle oppskriften på en meningsfull måte. Fokuset var på dialogtrær og gav oss deilige porsjonsstørrelser via en episodisk struktur.
Formelen er best realisert i «The Wolf Among Us», en serie på fem episoder basert på «Fables», en tegneserie der karakterer fra folketroen sliter med å overleve i det moderne samfunnet. Man spiller som «Bigby Wolf», en protagonist med egne problemer som plutselig befinner seg i et grusomt mordmysterium. Bitende dialog og en røff visuell stil som tar i bruk cell-shading gjør at spillet den dag i dag skiller seg ut fra resten av Telltales omfattende lisensbaserte spillkatalog.
Grim Fandango (1998)
Et ekstremt ambisiøst eventyrspill i 3D som blander aztekisk mytologi med en sofistikert film noir-stil. «Grim Fandango» er viden kjent som et av de beste spillene noensinne laget.
I en historie som foregår over fire år får man innta rollen som Manny Calavera, en reisebyråmedarbeider i «Department of Death», et departement ansvarlige for å hjelpe de som er på vei til livet etter døden. Den filmatiske og høyst nyanserte historien akkompagneres av nydelige forhåndsrendrerte bakgrunner og Tim Schafers nøysomt utspekulerte manus (og innfløkt konstruerte problemer som må løses). Double Fine kjøpte nylig rettighetene til spillet fra LucasArts, og leverte deretter en remaster i 2015, der de mest interessante oppgraderingene var et moderne alternativ til den beint frem irriterende tastaturbaserte kontrollmetoden fra originalen.
Life is Strange (2015)
Dontnod entret eventyrspillscenen i 2015 med «Life is Strange», og med det minnet alle på at sjangeren kan vise stort slektskap til virkeligheten og være dypt emosjonell mens den samtidig klarer å dyrke en humoristisk sans.
Det hele foregår (delvis) på en moderne videregående skole og spillet følger Max Caulfield og hennes rastløse kompanjong Chloe Cishop. Det overnaturlige slår følge i dialogvalg og lager en virkelighetsnær verden som er ekstremt fengslende.
Forbered deg på å le, gråte og skrike idet du gjenopplever dine formative år og erfarer både det gode og det onde ved et av spillverdenens mest gjennomførte forhold på flere tiår.
Toonstruck (1996)
Dataspillenes versjon av «Who Framed Roger Rabbit». «Toonstruck» er et av de mest eksperimentelle og idiosynkratiske eventyrspillene noensinne laget. Det hele er en blanding av filmet innhold (reelle skuespillere) og tegnefilmaktig animasjon, der man opplever «Toonstruck»s verden via å gestalte Drew Blanc, en animatør som suges inn sitt eget TV-show, og som tvinges til å redde sine egne kreasjoner fra den onde Grev Nefarious.
Blanc spilles av Christopher Lloyd (mest kjent fra «Back to the Future»-filmene), og innehar også stemmene til Tim Curry, Jim Cummings og Ben Stein, der de på talentfullt vis geleider spilleren gjennom et helsprøtt narrativ. Det framifrå ensemblet komplimenteres av en uforglemmelig verden spekket med hysterisk morsomme problemer man må løse samt fascinerende karakterer. Heldigvis ble spillet for noen år siden gitt ut på nytt på både Steam og GOG, reddet fra teknologisk betinget obskuritet.
Night in the Woods (2017)
Et eventyrspill for millenniumsgenerasjonen, av millenniumsgenerasjonen. «Night in the Woods» fanget på perfekt vis det mentale krumspringet man gjennomgår når man flytter tilbake til hjembyen og finner ut at den ikke er det den engang var.
Spillet, utviklet av Infinite Fall, er en brutalt ærlig utforskning av mental helse og mellommenneskelige forhold i forfall. Bakteppet er den døsige landsbyen Possum Springs, der vår antropomorfiske protagonist Mae Borowski returnerer til hjemstedet for å gjenoppta kontakten med sine gamle venner, og for å konfrontere en umulig oppgave: finne ut hva hun skal bruke livet på.
«Night in the Woods» har et triumferende bra manus, og er et eventyrspill forut for sin tid. Det gir en haugevis med interaktive segmenter som går innpå en, samtidig som et enigmatisk narrativ veves gjennom et menasjeri av hyggelige dyrekarakterer som vanskelig kan glemmes etter spillets slutt: et bombastisk crescendo.
Day of the Tentacle (1993)
Et spill som virkelig gikk for det det enorme potensialet eventyrspill har for absurditet er «Day of the Tentacle», et tidsreiseeventyr fra Tim Schafer og Dave Grossman, to av de mest garvede karene i spillbransjen.
DOTT gir en sensorisk nakkesleng i det det lar deg hoppe mellom fremtiden, fortiden og nåtiden, i et forsøk på å redde verden fra den onde Purple Tentacle. Takket være «Chron-o-John», en toalett-TARDIS, kan spillere bytte ting mellom karakterer som befinner seg i forskjellige tidsperioder, og dermed løse gåter på tvers av tid og rom.
Dette er en nyskapende idé, som brøt ny jord da det kom ut, men som selv i dag ikke har blitt gammeldags (25 år etter lansering), takket være en remaster fra 2016, laget av Double Fine. Mesterlig kunst fra Peter Chan og et heidundrende knippe sanger fra Peter McConnell gjør at denne kultklassikeren fra 1993 fortsatt er et spill man er helt nødt til å få med seg.
Sam & Max: Hit the Road (1993)
LucasArts klarte nærmest ikke å trå feil med sine eventyrspill på 90-tallet, og «Sam & Max: Hit the Road» er intet unntak. Spillet er basert på tegneseriefigurene med samme navn laget av Steve Purcell (som også var involvert i spillet), noe som åpnet for et heseblesende plot helt uten skrupler. Som vanlig går det i humor (og et manus) på et særdeles høyt nivå som er skrevet like mye for voksne som for den yngre garde.
Et sirkus har mistet en av sine hovedattraksjoner, en såkalt Bigfoot (den amerikanske varianten av den avskyelige snømann), og da er det liten tvil om hvem man tilkaller: Sam & Max, en hund og en kanin som tjener til livets opphold som frilanspoliti.
Full Throttle (1995)
Selv om Tim Schafer var med på LucasArts-reisen helt fra starten av, og laget deler av SCUMM-motoren som var basisen for spill som «The Secret of Monkey Island» (som han for øvrig designet sammen med Ron Gilbert), så var det ikke før «Full Throttle» han fikk lov til å være sjef for sitt eget prosjekt – og hvilket spill det resulterte i!
«Full Throttle» var et av de første spillene som føltes ut som å spille en film. Det hadde en kort og konsis historie (for kort vil onde tunger mene), et godt skrevet persongalleri med tydelige historier og en et filmatisk uttrykk som går mange moderne spill en høy gang.
Man spiller motorsykkelgjenglederen Ben i en postapokalyptisk verden der, som alltid, storkapitalen prøver å snike til seg det aller siste mange har å klamre seg til. En trenger slett ikke å like motorsykler eller tøffe skinnjakker for å la seg engasjere. Klassikeren kom ble for øvrig relansert i ny drakt av Double Fine, Schafers nye selskap, i 2017.
Machinarium (2009)
Spillet som virkelig satte Amanita Design på eventyr-kartet. Et yndigere og søtere spill skal man lete lenge etter. Dette er et spill som absolutt alle kan komme seg gjennom, store som små, siden all kommunikasjon foregår audiovisuelt. Ikke bare det, men alle gåtene er fullstendig logiske, så om man klarer å tenke litt som en robot, så setter man seg sjelden fast.
Du spiller en liten robot som har blitt kastet ut av den nærliggende robotbyen av et par slemme bøller. For å redde robotkjæresten din må du komme deg inn i byen og hjelpe et knippe robotkompiser i knipe – og alt foregår i et sirlig tegnet bakteppe som knapt har sitt like i eventyrspillverdenen. Musikken er også et kapittel for seg: Dette er noe av den absolutt beste spillmusikken på markedet (tilgjengelig på vinyl fra Amanita.)
