Apple Watch Ultra 4 byr ikke på en radikal estetisk endring, men det er heller ikke nødvendig. Apples robuste smartklokke beholder den velkjente 49 mm-urkassen i titan, den lyssterke skjermen og den tilpassbare handlingsknappen. Samtidig sørger oppgraderinger av helsesensorene på baksiden og de interne komponentene for at klokken blir en mer allsidig følgesvenn – både til hverdagsbruk og utholdenhetstrening.

Den største forbedringen er batteritiden. Apple lover opptil 50 timer med normal bruk, og jeg klarte uten problemer å bruke den i to dager med «alltid på»-skjerm og søvnsporing aktivert gjennom natten. Dette er virkelig imponerende for en fullverdig smartklokke, selv om enkelte konkurrenter med lavere strømforbruk – som de beste klokkene fra Garmin – kan holde ut enda lenger.

Den nye S11-brikken sørger for at alt føles responsivt; apper åpnes raskt, og watchOS 27 kjører helt sømløst. Raskere lading er et annet velkomment tilskudd, som gjør at jeg kan lade opp omtrent 30 % av batteriet på bare 15 til 20 minutter.

Helse- og treningssporingen har også fått et betydelig løft. Det nye helsesensorsystemet gir mer nøyaktige målinger, og «Readiness Score» er en av mine nye favorittfunksjoner i watchOS 27. Den gir en nyttig oversikt over hvor klar du er for dagen, uten at det kreves et ekstra abonnement.

Det finnes også en rekke mindre forbedringer som gjør hverdagen enklere, inkludert «komplikasjoner» (widgets på urskiven) for skrittelling i sanntid. Siri har også blitt smartere, med funksjoner som integrasjon med Shazam og lydgjenkjenning. Funksjonene «Siri Rewind» og «Live Recap» har ennå ikke kommet, så det gjenstår å se hvor nyttige de faktisk er.

En ulempe er at Ultra 4 både ser ut og føles svært lik forgjengeren. Eiere av Ultra 3 vil derfor kanskje ikke finne nok nyheter til å forsvare en umiddelbar oppgradering. Og selv om batteritiden er utmerket, kan ikke Ultra 4 måle seg med alle konkurrentene når det gjelder ren utholdenhet.

Apple Watch Ultra 4 har en veiledende pris på 10 490 kroner og er tilgjengelig i fargene naturlig titan eller svart titan. Begge versjonene leveres med både Wi-Fi og mobilforbindelse, så du slipper å velge mellom modeller som kun har Bluetooth og modeller med mobilforbindelse – i motsetning til hva som er tilfellet med Apple Watch Series 12.

Apple Watch Ultra 4 er en videreutviklet og pålitelig smartklokke som bygger videre på et allerede solid fundament. Med batteritid som holder i flere dager, effektiv aktivitetsmåling og en mer sømløs opplevelse i watchOS, er dette et svært godt valg for brukere som ønsker en robust klokke som kan gjøre alt.

Apple Watch Ultra 4: Videoanmeldelse

Apple Watch Ultra 4: Spesifikasjoner

Apple Watch Ultra 4: Pris og tilgjengelighet

• 10 490 kroner
• Ingen vesentlig prisøkning sammenlignet med i fjor
• Som vanlig betaler du for en LTE-modell

Apple Watch Ultra 4 koster 10 490 kroner og er tilgjengelig i naturlig titan eller svart titan; begge versjonene leveres med Wi-Fi og mobilforbindelse som standard. Dette betyr at du betaler for klokkens mulighet til å koble seg til et mobilabonnement, uavhengig av om du har tenkt å benytte deg av dette eller ikke.

Klokken er dyrere enn andre Apple Watch-modeller – noe som er typisk for Ultra-serien – men det viktigste poenget er at den koster det samme som Apple Watch Ultra 3, uten noen årlig prisøkning. I en tid preget av krise innen elektroniske komponenter er dette svært gode nyheter. Som vanlig er den også fullspekket med funksjoner og har en førsteklasses byggekvalitet – faktorer som til sammen rettferdiggjør den høye prisen.

• Verdi: 4.5/5

Apple Watch Ultra 4: Design

• Omarbeidet sensoroppsett
• Identisk skjerm og kabinett
• Praktisk, programmerbar funksjonsknapp

I likhet med forgjengerne – Apple Watch Ultra 1, 2 og 3 – leveres Ultra 4 i kun én størrelse: en 49 mm skjerm med en form midt imellom kvadratisk og sirkelrund («squircle»), plassert i et tykkere og langt mer robust design – klar for å møte verden, uansett hvor den måtte befinne seg. Den er fortsatt tilgjengelig i fargene svart eller naturlig titan, og på håndleddet ser den stort sett lik ut som tidligere modeller. Når det er sagt, kan det at det bare finnes ett størrelsesalternativ, være en ulempe for personer med smalere håndledd.

Jeg testet versjonen i naturlig titan (sølvfarget), noe som var en velkommen forandring etter å ha brukt den svarte Ultra 3-modellen i godt over et år. Jeg liker spesielt godt kontrasten mellom den sølvfargede rammen rundt 49 mm Retina-skjermen, og hvordan «Ultra Orange»-handlingsknappen på venstre side skiller seg ut mot det sølvfargede kabinettet.

Handlingsknappen er fortsatt et glimrende verktøy for raskt å starte en Siri-snarvei eller en treningsøkt, og 49 mm «Always-On» Retina OLED LTPO3-skjermen er lett å lese under nesten alle forhold.

Handlingsknappen sitter ved siden av høyttaleren og mikrofonen på venstre side, mens den robuste Digital Crown-kronen (med en oransje ring) og den vanlige sideknappen er plassert på høyre side. Øverst og nederst på Apple Watch er det fortsatt plass til klokkeremmer; festemekanismen er uendret – la oss håpe Apple aldri endrer den, ettersom den fungerer svært godt.

De mest betydelige designendringene, bortsett fra de nye reimene, finner vi på baksiden. Apple har introdusert et nytt helsesensorsystem for Ultra 4 og Series 12, som på baksiden av urkassen minner litt om et avansert solur. Det har en ny, bredere utforming av elektroder og dioder som dekker et større område mot håndleddet. Dette gjør at Apple Watch kan foreta mer nøyaktige helsemålinger – spesielt når pulsmåling er aktivert.

Det er også her den magnetiske laderen til Apple Watch festes, og en oppdatert lader følger med i esken. Den kobles fortsatt til en stikkontakt eller en annen strømkilde via USB-C, men lader nå raskere. Så selv om Series 12 er tiltalende og Ultra 3 fint kan måle seg med mange andre klokker, har Ultra 4 nå fått et større batteri. Batteritiden overgår de angitte 50 timene.

Bortsett fra helsesensorsystemet på baksiden, har Apple i stor grad holdt fast ved designet som har gjort Ultra-serien til en suksess helt siden lanseringen. Dette er en svært robust Apple Watch som sannsynligvis appellerer mest til eventyrlystne friluftsentusiaster, men det særegne designet vil utvilsomt også tiltrekke seg dem som er på utkikk etter noe annet enn en standard Apple Watch.

• Design: 5/5

Apple Watch Ultra 4: Funksjoner

• Readiness Score er et høydepunkt
• Siri-AI-funksjoner er på vei
• Forbedret app for vitale tegn

Ettersom designet i stor grad er uendret, stammer mange av de nye funksjonene i Apple Watch Ultra 4 fra watchOS 27 og dets helse- og aktivitetsmuligheter. Jeg begynner med sistnevnte, ettersom dette har vært det absolutte høydepunktet i min testperiode.

Jeg har brukt Apple Watch helt siden den ble lansert våren 2015. Min første modell i aluminium ankom på selve lanseringsdagen, og jeg må innrømme at jeg ble fullstendig hekta på å «lukke ringene» mine. Nå, etter mer enn en måned med Ultra 4 – parallelt med Apple Watch Series 12 – har «Readiness Score» (klarhetsscore) blitt min nye favorittfunksjon. Den ble møtt med stor applaus under lanseringen, og det med god grunn: Den fyller et tomrom i Apples helsefunksjoner sammenlignet med konkurrentene.

Mange andre bærbare enheter, inkludert smartklokker og smarte ringer, tilbyr metoder for å sette dataene dine inn i en sammenheng, slik at du lettere forstår hva de betyr. Spesielt Oura Ring gir en daglig score som gir en pekepinn på hva du er klar for å ta fatt på. Selv om dette på ingen måte er medisinske råd, kan det hjelpe deg med å tolke dataene som samles inn. Denne funksjonen ligger imidlertid bak en betalingsmur – i likhet med tilsvarende løsninger fra Whoop – mens aktører som Google Health, Garmin og andre tilbyr den gratis så snart du har kjøpt enheten.

Apples versjon av en «Readiness» er til tider mindre detaljert, men den er gratis – forutsatt at du har en kompatibel, nyere Apple Watch og tilstrekkelig med data for at funksjonen skal fungere. Basert på søvnscoren din og aktivitetsnivået fra dagen før, får du en score fra 0 til 10 som er skreddersydd for deg, ledsaget av en beskrivende tekst. Den vises som en buet linje eller en halvmåneform. Ved enkelte anledninger fikk jeg opp et blått 7-tall, merket «Klar», sammen med forklaringen: «Du sov godt i natt, og alle de andre målingene dine er normale. Det ser ut til at du er uthvilt og klar for dagen.»

Nedenfor finner du en mer detaljert oversikt over verdiene for Fitness, Vitals og Sleep Score. Disse kan endre seg i løpet av dagen, avhengig av aktivitetsringene dine og om du registrerer treningsøkter. Når du åpner Helse- eller Fitness-appen på den tilknyttede iPhonen din, finnes det enda mer data å utforske.

Dette har blitt min favorittfunksjon i watchOS 27, ettersom den integreres med aktivitetsringene samtidig som den bygger videre på Vitals-funksjonen. I stedet for å åpne en egen app hver morgen og bla gjennom en rekke statistikker, får du presentert én enkelt poengsum som gir deg en klar pekepinn på hva du kan foreta deg. Sammenlignet med andre helserelaterte «wearables» er det også et kjærkomment grep at Apple ikke låser denne funksjonen bak et månedlig abonnement. Du trenger riktignok en kompatibel, nyere Apple Watch – så det påløper en engangskostnad – men du slipper løpende avgifter for å kunne få glede av funksjonen.

watchOS 27 bringer også Siri-AI til håndleddet ditt, forutsatt at Apple Watch-en er koblet til en kompatibel iPhone. Selv om enkelte mer komplekse forespørsler kan ta litt lengre tid, har opplevelsen vært sømløs – enten jeg løfter håndleddet for å snakke eller bare sier «Hei Siri». Du kan også be om relevant informasjon om aktiviteten din direkte fra håndleddet.

Den nye urskiven «Siri Modular» fremhever denne funksjonen. Den kan for eksempel foreslå å identifisere en sang ved hjelp av Shazam, minne deg på at det snart er leggetid, vise værmeldingen eller gi annen kontekstuelt relevant informasjon.

Takket være det nye helsesensorsystemet – som støtter sporing av aktivitet og puls, måling av oksygenmetning i blodet, varsler om høyt blodtrykk og søvnsporing – opplyser Apple at pulsmålingene er mer nøyaktige enn noen gang. Ultra 4 introduserer også hjertefrekvensvariabilitet (HRV). Du kan legge til en «komplikasjon» som viser pulsen din i sanntid, samt en som viser antall skritt.

• Funksjoner: 4.5/5

Apple Watch Ultra 4: Ytelse

• Batteritiden stemmer med beskrivelsen
• Nøyaktig sammenlignet med pulsmålere og konkurrerende bærbare enheter
• Har ennå ikke fått testet funksjonene for «Audio Intelligence»

Apples nye S11-chip tar seg av mye av det tunge arbeidet i Apple Watch Ultra 4, og dette merkes tydelig i brukeropplevelsen. Apper åpnes raskt, navigasjon i watchOS 27 føles utrolig responsiv, og alt flyter sømløst. Kort sagt er dette akkurat det man kan forvente av en smartklokke til 10 490 kroner i 2026; selv om den ikke utkonkurrerer Ultra 3 på absolutt alle områder, er det øyeblikk der den fremstår som litt kvikkere.

S11-chippen inneholder også en «Secure Enclave» og en egen prosessor for «alltid på»-funksjonalitet, noe som bidrar til en god balanse mellom ytelse og energieffektivitet. Denne effektiviteten er ekstra verdifull med tanke på at Ultra 4 har et fysisk større batteri.

Apple lover opptil 50 timers batteritid ved normal bruk, opptil 84 timer i strømsparingsmodus, og opptil 45 timer i modusen «Max Extended Workout». I mine tester klarte jeg enkelt to og et halvt døgn på én lading, med «alltid på»-skjerm aktivert og søvnsporing påslått om natten. Det er en imponerende og fullverdig smartklokke, selv om enkelte konkurrenter kan skilte med lengre batteritid. Ultra 4 vinner kanskje ikke hver eneste sammenligning når det gjelder batteri, men muligheten til å bruke klokken i flere dager uten å måtte ofre daglig funksjonalitet, er en stor fordel.

Når batterinivået til slutt blir lavt, gjør hurtiglading det enkelt å fylle på. Jeg klarte å lade opp omtrent 30 % på 15–20 minutter – praktisk hvis du glemte å lade klokken over natten, eller bare vil gi den et raskt energipåfyll før du drar ut. Dette fjerner selvsagt ikke behovet for lading, men kombinert med den lange batteritiden betyr det at du slipper å bekymre deg for batteriet i nesten like stor grad.

S11-chippen og det nye Health Sensing System driver også funksjoner som Readiness Score, som raskt har blitt en av mine favorittnyheter i watchOS 27. Dessuten legger chippen grunnlaget for Apples kommende funksjoner, «Siri Rewind» og «Live Recap». Jeg har ennå ikke hatt anledning til å teste noen av disse; selv om jeg venter at de kommer i løpet av de neste månedene, har ikke Apple bekreftet en nøyaktig lanseringsdato. Hvis disse funksjonene er hovedgrunnen til at du vurderer Ultra 4 – eller Apple Watch Series 12, for den saks skyld – ville jeg ventet til Apple kunngjør en fast dato, og til vi har fått muligheten til å teste dem grundig.

Det finnes også andre mindre forbedringer som gjør Ultra 4 mer behagelig i bruk. Shazam og lydgjenkjenning er praktiske funksjoner å ha på håndleddet; de lar deg identifisere musikk eller gjenkjenne bestemte lyder uten at du trenger å ta frem iPhonen. Shazam sliter imidlertid fortsatt med visse typer livemusikk, så ikke regn med at den klarer å identifisere hver eneste sang du hører på en konsert.

Så har vi skrittelleren. Det er litt overraskende at det har tatt så lang tid, men nå kan du endelig legge til en «komplikasjon» (widget) som viser antall skritt i sanntid, direkte på urskiven. Det er en enkel forbedring av brukervennligheten, men en som gjør Ultra 4 mer nyttig når du bare kaster et raskt blikk på klokken.

I mine tester – som omfattet innendørs sykling, gange utendørs, yoga og gange innendørs – var den generelle treningsstatistikken og pulsmålingene på linje med data fra andre enheter, inkludert Oura Ring 5, Pixel Watch 5, Fitbit Air og Apple Watch Series 12. Under en løpetur på 5 km skilte gjennomsnittspulsen på Apple Watch Ultra 4 seg med bare 2 slag i minuttet fra en dedikert pulsmåler. Dette ligger godt innenfor feilmarginen, og avviker bare med 1 slag i minuttet fra målingene til Garmin Fenix ​​9 Pro under den samme løpeturen.

Dette er ikke nødvendigvis endringer som får en eier av Ultra 3 til å oppgradere umiddelbart. S11-brikken sørger derimot for en jevnere og mer effektiv opplevelse, mens det større batteriet gjør det enklere å utnytte alt klokken har å by på. Med en batteritid på to og et halvt døgn ved vanlig bruk, er dette en kombinasjon som er vanskelig å slå.

• Ytelse: 5/5

Burde du kjøpe Apple Watch Ultra 4?

Kjøp den hvis:

Ikke kjøp den hvis:

Alternativer

Slik testet vi

Vi testet Apple Watch Ultra 4 ved å bruke den mens vi sov, trente og i hverdagen over en testperiode på flere uker, der flere medarbeidere deltok og én enkelt testenhet ble benyttet. Vi sammenlignet klokkens målinger med målinger fra konkurrerende bærbare enheter – inkludert en elektrisk pulsmåler – tappet batteriet, og tok i bruk så mange av de tilgjengelige funksjonene som mulig.

Anmeldt oktober 2026.

Da iPhone var ny, var det å se en «ute i det fri» – som regel i hendene på en modig tidlig bruker – omtrent som å få øye på en enhjørning. Begeistringen var til å ta og føle på. Men med årene har alle smarttelefoner blitt til likeartede plater av glass og metall, noe som gjør det vanskelig å skille én iPhone-modell fra en annen – og dermed har også begeistringen dalt. Der jeg før pleide å holde mine vanlige test-iPhoner skjult for omverdenen, bærer jeg dem nå helt uanstrengt rundt i et etui, uten at noen legger merke til hva det er.

Slik er det imidlertid ikke med iPhone Duo. I et forsøk på å bruke den nye, brettbare iPhonen så mye som mulig, tok jeg den med overalt – inkludert i bryllupet til sønnen til en venn. Testeksemplaret mitt var riktignok delvis skjult i et «Taupe Folio»-etui med innebygd støtte, men da jeg løftet den opp for å ta bilde av brudeparet, sperret bruden opp øynene.

«Er det...?!»

Blikket mitt flakket fra henne til telefonen i hånden min. Jeg vurderte å stikke den raskt tilbake i lommen, men ble nysgjerrig på reaksjonen hennes. Det var årevis siden jeg hadde sett en slik grad av interesse og begeistring.

Jeg nikket stumt. Brudeparet begynte å bombardere meg med spørsmål, og da jeg foldet telefonen ut og inn, slik at de fikk et glimt av den indre skjermen, falt haken på bruden helt ned. Hun spurte om jeg likte den. Jeg mumlet: «Ja, det tror jeg», uten å utdype noe mer.

Jeg hadde bestemt meg for å bruke de to 48-megapikselkameraene på utsiden av iPhone Duo til å fotografere begivenheten, noe som førte til at situasjonen gjentok seg flere ganger.

Det var tydelig at iPhone Duo – i motsetning til alle andre iPhone-modeller det siste tiåret – ikke kunne bevege seg ubemerket rundt. Folk viste en intens interesse for det som i praksis er Apples første virkelig nye iPhone-formfaktor på en evighet.

Interessen er velbegrunnet.

iPhone Duo er ikke bare en iPhone brettet i to. Jeg vil hevde at den knapt kan kalles en iPhone; den er snarere en hybrid – en mellomting mellom en kompakt smarttelefon og en litt større iPad mini på 8 tommer.

Fra den høypolerte titanrammen til de avrundede kantene og den ekstremt presise utførelsen, viser iPhone Duo Apple på sitt aller beste. Selv om den ikke akkurat finner opp kategorien på nytt, har Apple løst det største problemet med brettbare telefoner – den irriterende bretten – ved hjelp av en «nanotekstur»-overflate på hovedskjermen. Bretten er ikke helt borte, men i daglig bruk er den så godt som usynlig. Som en ekstra bonus eliminerer den matte overflaten refleksjoner i sterkt sollys, og får nesten alt til å se bedre ut.

Apple har utstyrt enheten med fire kameraer, hvorav tre er kraftige nok til å levere bilder av høy kvalitet i en rekke ulike stiler. Jeg opplevde svært god fargenøyaktighet og gode resultater i svakt lys, og vidvinkelkameraet gir et imponerende bredt synsfelt. Kameraet ved den indre skjermen er, så vidt jeg kan se, på bare 4 megapiksler, men det fungerer helt fint til enkle selfies og FaceTime-samtaler.

Apple har nesten truffet blink her, men det er også et lite skritt tilbake. Jeg er ganske sikker på at beslutningen om å flytte statuslinjen og docken til høyre side av den 5,4-tommers ytre skjermen – noe som reduserer bredden på de fleste apper – vil gi delte meninger. Jeg liker at det blir enkelt å åpne en app med høyre tommel, men den gjenværende skjermplassen gjør at enkelte apper føles trange og overfylte.

Så har vi fraværet av Face ID på den ytre skjermen; dette er den første iPhonen på svært lenge som krever at jeg bruker fingeren for å låse den opp.

Jeg er heller ikke spesielt begeistret for at en telefon til nesten 26 000 kroner bare leveres med 256 GB lagringsplass – selv om det skal sies til Apples forsvar at Galaxy Z Fold 8, som koster 23 990 kroner, også starter med samme mengde lagring.

Men å henge seg opp i slike småting blir litt som å påpeke at Mona Lisa mangler øyevipper. Alt i alt er dette et fantastisk tilskudd til kategorien for brettbare telefoner; den kombinerer det beste fra to verdener: en tiltalende iPhone som er lett å sjekke og får plass i enhver lomme eller hånd, og et allsidig nettbrett på 7,6 tommer.

Det er ikke alle som har behov for to skjermer i én enhet, eller som ønsker å betale like mye for sin neste smarttelefon som de ville gjort for et hvitevareprodukt. Men for dem som føler seg begrenset av rammene til en vanlig iPhone, og som ønsker å få gjort mer på mindre plass, er iPhone Duo – som starter som en enhet som er mindre enn en gjennomsnittlig smarttelefon, men som kan foldes ut til et nettbrett med nesten dobbelt så stor skjerm – absolutt verdt å vurdere.

Apple iPhone Duo: Pris og tilgjengelighet

• Fra 25 990 kroner

Apple avduket iPhone Duo – deres første brettbare telefon – som et «one more thing»-innslag under arrangementet «Surprise and Shine» den 9. september 2026.

Veiledende pris er 25 990 kroner for modellen med 256 GB lagringsplass. Dette ligger på nivå med de fleste sammenleggbare konkurrentene fra Samsung, Huawei, Motorola og Oppo. Telefonen er tilgjengelig med lagringskapasitet på opptil 2 TB, til en pris på 42 490 kroner.

iPhone Duo er den dyreste iPhonen Apple noensinne har laget, men dette burde ses i en større sammenheng. I likhet med de fleste brettbare enheter er dette en «to-i-én»-løsning: en kompakt smarttelefon med en 5,4-tommers skjerm (i 4:3-format) som kan foldes ut til et 7,6-tommers nettbrett. I motsetning til Galaxy Z Fold 8 – som har en lignende formfaktor, omtrent som et pass – og Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra – som har en mer konvensjonell størrelse og form – støtter den store hovedskjermen på iPhone Duo bruk av digital penn. (Denne funksjonen var ikke tilgjengelig i testperioden, men er ventet å komme innen november.)

Du kan kanskje dempe prissjokket noe ved å benytte en innbytteordning, eller du kan vurdere Apples leasingprogram.

Alt i alt gir iPhone Duo sannsynligvis bedre verdi for pengene enn man skulle tro.

• Verdi: 4 / 5

Apple iPhone Duo: Spesifikasjoner

Dette er de viktigste spesifikasjonene til Apple iPhone Duo:

Apple iPhone Duo: Design

• Polert titan
• Utsøkt konstruert hengsel og foldemekanisme
• Kan brettes helt flatt
• IP68
• Tykkere og tyngre enn den nærmeste konkurrenten
• Ingen Face ID

«Tilfredsstillende» er den beste beskrivelsen av følelsen man får ved å åpne og lukke iPhone Duo gjentatte ganger. Det er som om Apple utilsiktet har skapt en digital «fidget spinner» – jo mer jeg bar med meg iPhone Duo, desto oftere tok jeg meg selv i å sitte og brette telefonen ut og sammen, nesten uten å tenke over det.

Takket være Apples fremragende ingeniørkunst kan telefonen åpnes med nesten null anstrengelse – den nærmest spretter opp ved den minste tilsiktede berøring – før en innebygd motstandsmekanisme trer i kraft. Denne gjør det mulig å åpne Duo i nesten hvilken som helst vinkel mellom null og 180 grader (helt flat).

Selv om du ikke kan se arbeidet som ligger bak utformingen av dette hengslet, merkes innsatsen i hver minste bevegelse og berøring. På innsiden finnes hundrevis av magneter og andre komponenter som holder telefonen trygt lukket, uten at det noen gang går ut over hvor enkelt den er å åpne. I større grad enn hos noen annen brettbar telefon jeg har testet, forsvinner hengslet nærmest fullstendig når iPhone Duo foldes helt ut.

Med en tykkelse på 5,2 mm er iPhone Duo – utført i polert titan som tiltrekker seg fingeravtrykk – den tynneste iPhonen noensinne. Det er i hvert fall slik Apple markedsfører den, men dette gjelder i «nettbrettmodus»; tanken på et 5,2 mm tynt nettbrett er slett ikke verst. Enheten, som har en skjerm på 7,6 tommer, er tynnere enn 8-tommers iPad mini (6,3 mm). I sammenbrettet tilstand er iPhone Duo 11,3 mm tykk – nesten 2 mm tykkere enn Galaxy Z Fold 8 når den er brettet sammen. Med en vekt på 254 gram er iPhone Duo dessuten hele 53 gram tyngre enn Galaxy Z Fold 8. Den er til og med litt tyngre enn iPhone 18 Pro Max, som veier 249 gram.

Konklusjonen er at selv om den sammenbrettede iPhone Duo – som måler 4,64 x 3,31 tommer – får plass i selv den minste lomme, vil du merke tyngden, spesielt hvis du setter på et deksel, for eksempel en variant med både klaff og støtte.

iPhone Duo skiller seg ut på en måte få andre iPhone-modeller har gjort de siste årene. I sammenbrettet tilstand er formen mer kvadratisk enn rektangulær; den minner om en litt «kompakt» utgave av iPhone Pro Max. Dessuten sørger asymmetrien – flat og kvadratisk på den ene siden, men buet på den andre når den er brettet sammen – for at Duo har en helt unik profil sammenlignet med andre smarttelefoner.

Den ligger godt i hånden, selv om den bredere utformingen kanskje krever litt tilvenning. Jeg liker at både forsiden og baksiden er dekket av «Ceramic Shield 2» – spesielt den matte baksiden, som gjør at Duo nesten er umulig å miste ut av hånden. Det store kameramodul-feltet minner om det man finner på iPhone Air, men der slutter også likhetene.

Volumknappene sitter på overkanten – et brudd med den tradisjonelle iPhone-utformingen, og faktisk med smarttelefondesign generelt – og jeg er ikke sikker på om jeg liker den avgjørelsen. På høyre side finner vi den avlange knappen for av/på, dvalemodus og Siri, som også fungerer som Touch ID-leser. Under denne sitter «handlingsknappen» (Action-knappen). Jeg glemmer ofte at sistnevnte knapp finnes på min iPhone 18 Pro Max, og jeg lurer på om den egentlig var nødvendig her.

Jeg setter pris på at Touch ID er inkludert (jeg har registrert både pekefinger og tommel), men fraværet av Face ID er frustrerende. Jeg ante ikke hvor mye jeg stolte på den for rask opplåsing av telefonen, før den plutselig var borte. Flere ganger har jeg stått og stirret på dekkskjermen til iPhone Duo og ventet på at noe skulle skje, helt til jeg har kommet på at jeg faktisk må berøre Touch ID-knappen. At en enhet til nesten 26 000 kroner mangler Apples mest avanserte biometriske sikkerhetsløsning, er nesten utilgivelig. Jeg kommer nok til å sette opp en alternativ løsning, slik at jeg kan låse opp Duo-en ved hjelp av min Apple Watch.

Langs den nedre kanten finner man USB-C-porten (telefonen leveres med ladekabel, men uten strømadapter), høyttalerne og mikrofonene.

I utslått tilstand føles iPhone-duoen som et tynt, kompakt nettbrett – jeg nøler med å kalle det en «iPad», ettersom operativsystemet i bunn og grunn er iOS med noen små justeringer for den nye formfaktoren.

Det er bemerkelsesverdig at Apple lanserer en brettbar telefon med IP68-sertifisering, noe som betyr at iPhone Duo er beskyttet mot både støv og vann. Jeg testet dette naturligvis ved å holde Duo under en rennende vannkran, og den tok ingen skade av det.

Alt i alt liker jeg designet og formfaktoren, men den skiller seg fra en tradisjonell iPhone, så det krever litt tilvenning. Jeg slet for eksempel med å finne ut hvordan det var best å holde telefonen når jeg skulle ta bilder. Burde jeg snu den til liggende format, eller skal jeg bare holde den slik jeg holder en «vanlig» iPhone? Jeg lurer på hvor mange som faktisk kommer til å brette ut telefonen for å ta bilder, på samme måte som de kanskje ville gjort med en iPad.

• Design: 4,5 / 5

Apple iPhone Duo: Skjermer

• Sjarmerende og uvanlig formet 5,4-tommers frontskjerm
• Markedsledende 7,6-tommers brettbar innvendig skjerm
• Bretten er smart skjult ved hjelp av en kombinasjon av avansert ingeniørkunst og en nanostrukturert skjermoverflate
• Lyssterke, skarpe og smidige skjermer

Apple skal ha ros for ikke å ha spart på kruttet når det gjelder skjermene på iPhone Duo. Både den ytre skjermen på 5,4 tommer og den fleksible indre skjermen på 7,6 tommer er OLED-paneler av typen Super Retina XDR. Begge har variabel oppdateringsfrekvens på opptil 120 Hz, «alltid på»-funksjonalitet og en lysstyrke på opptil 3000 nits.

Begge skjermene fremstår som imponerende skarpe, og har faktisk litt høyere oppløsning enn de tilsvarende skjermene på Samsung Galaxy Z Fold 8.

Den ytre skjermen på 5,4 tommer har en oppløsning på 2034 x 1398 (til sammenligning har Galaxy Z Fold 8 en ytre skjerm på 1972 x 1248), mens den indre skjermen på 7,6 tommer har en oppløsning på 2670 x 1878 (mot 2448 x 1848 på hovedskjermen til Z Fold 8).

Ved første øyekast er den ytre skjermen på iPhone Duo umiskjennelig en iPhone, men ser man nærmere etter, oppdager man noen interessante tilpasninger for denne relativt korte og brede skjermen. For det første er den pilleformede «Dynamic Island» plassert i et vertikalt felt langs høyre side. På hjemskjermen ligger dokken stablet vertikalt under klokkeslettet og en statusknapp – et enkelt trykk på denne utvider visningen slik at man ser informasjon om tilkobling og batteri, samtidig som hele Kontrollsenteret rulles ned.

iPhone Duo reserverer dette feltet på høyre side nesten hele tiden. Det betyr at nettsider i Safari kan virke litt trangbodde, og enkelte apper – som TikTok, og til og med Apples egne apper, som Sports – kan føles litt sammenpressede. Det finnes unntak, for eksempel når skjermen brukes som søker i Kamera-appen, eller når man ser på bilder i bildegalleriet. I slike tilfeller fyller bildet hele skjermflaten.

Når det gjelder den praktfulle hovedskjermen, er jeg langt mindre i tvil. Den er stor, responsiv, og det matte belegget med «nanotekstur» skjuler bretten nesten fullstendig. Dette skjer ved at lys som treffer skjermen, spres i stedet for å kastes rett tilbake mot øynene dine. Skjermen både ser ut og føles helt flat; det matte belegget eliminerer dessuten alle refleksjoner og får alt innhold til å fremstå med en kvalitet som minner om et glanset magasin. Man kan kanskje hevde at litt av den visuelle «snerten» går tapt på grunn av teksturen, men jeg hadde stor glede av alt jeg så på og gjorde på skjermen. Den føles fantastisk å ta på, og jeg koste meg med spill som PUBG, surfing på nettet, strømming av Netflix, gjennomgang og redigering av bilder, samt multitasking (mer om dette senere).

I motsetning til Galaxy Z Fold 8 og 8 Ultra, støtter den indre skjermen på iPhone Duo bruk av pekepenn – nærmere bestemt Apple Pencil med USB-C. Denne støtten er ikke aktiv ennå, men jeg gleder meg stort til å begynne å tegne på Duo-en. Jeg prøvde meg på noen skisser i Procreate Pocket med fingeren, men det gikk ikke særlig bra – noe som nok mest skyldes mine egne ferdigheter. Jeg hadde imidlertid litt mer hell med en analog pekepenn (se nedenfor).

Apple skjuler det indre FaceTime-kameraet på 4 MP bak en håndfull piksler, men disse ser ikke ut til å ha nøyaktig samme blanding av matt overflate og pikseltetthet som resten av skjermen, og er derfor lette å få øye på. Jeg lurer på om Apple heller burde ha valgt en standard utstansing – om enn i mindre størrelse.

I likhet med på den ytre skjermen har Apple plassert statuslinjen og dokken vertikalt på høyre side av hovedskjermen. Jeg lurer på hvorfor Apple, i nettbrettmodus, ikke bare kopierte iPad-løsningen og plasserte dette feltet nederst på skjermen. Jeg la imidlertid merke til at dokken forsvinner når man bruker apper som Safari.

Det er mer å si om app-kompatibilitet på denne plattformen, noe jeg vil komme tilbake til senere i delen om programvare i denne anmeldelsen.

Jeg liker spesielt godt den redesignede Standby-funksjonen, som utnytter Duo-ens mange skjermer og brettbare utforming. Du kan sette opp telefonen som et telt, slik at Standby-visningen vises i liggende format. Hvis du vipper telefonen opp slik at den står på skrivebordet som en åpen bok, skjønner Duo-en at den skal flytte Standby-visningen til den indre skjermen. Ved en anledning satte jeg Duo-en på den gamle Belkin MagSafe-laderen min og brukte den som nattbordsklokke. Det er utrolig smart og nyttig.

Her får du to fremragende skjermer med et bredt spekter av bruksmuligheter i én og samme enhet. Den fungerer både som en liten iPhone og et mininettbrett, med to skjermer som bør falle i smak hos både iPhone- og iPad-brukere. Jeg har riktignok noen innvendinger når det gjelder den ytre skjermen, men som en helhetlig løsning med flere skjermer er jeg imponert over Duo.

• Skjerm: 4.5 / 5

Apple iPhone Duo: Kameraer

• To kraftige 48 MP-kameraer
• Utmerket 12 MP-kamera med «Center Stage»
• Det indre kameraet har lavere oppløsning, men fungerer godt til FaceTime
• Ingen telelinse

Det er lenge siden jeg har anmeldt en iPhone der kameraet kommer i andre rekke sammenlignet med design og mekanisk konstruksjon. Men spenningen rundt iPhone Duo knytter seg nettopp til muligheten for å brette den, den brettefrie innvendige skjermen og en formfaktor som skiller seg ut fra alle andre iPhone-modeller.

Likevel er det ingenting som tyder på at Apple har spart på kruttet når det gjelder tre av de fire kameraene. Det innvendige kameraet er riktignok bare på 4 MP og primært beregnet for FaceTime-samtaler, men de øvrige objektivene – et hovedkamera på 48 MP (ƒ/1,6), et ultravidvinkelkamera på 48 MP (ƒ/2,2) og et «Center Stage»-kamera på 12 MP (ƒ/2,2) – holder alle svært høy kvalitet.

Selv om jeg ikke har hatt iPhone Duo til disposisjon over lengre tid, har jeg rukket å ta bilder under mange ulike forhold og situasjoner. Jeg har satt kameraene på prøve når det gjelder hastighet, bildekvalitet, fargegjengivelse og ytelse i svakt lys.

De to utvendige kameraene tar som standard bilder med en oppløsning på 24 MP, noe som betyr at hvert bilde inneholder dobbelt så mye informasjon per piksel (en prosess som kalles «pixel binning»).

Jeg ble spesielt imponert over detaljnivået i bildene tatt med hovedkameraet – bare se på pollenkornene på ringblomsten i galleriet nedenfor. Det samme bildet viser en eksepsjonell balanse mellom skygge og lys; sollyset som slipper inn fra høyre, overskygger ikke eksponeringen i resten av bildet.

I et krevende miljø, som på en sosial klubb, fungerte både hovedkameraet og vidvinkelkameraet svært godt. De justerte eksponeringen for å fange øyeblikket uten for mye bildestøy. Det oppsto riktignok litt bevegelsesuskarphet, men jeg synes faktisk det bidro til å forsterke den emosjonelle stemningen i situasjonen.

Med «iPhone Duo» har Apple introdusert funksjonen «Smart Take», som jeg vil sammenligne med å ha sin egen personlige motefotograf. Innstillingen finnes i menyen (skuffen) i Kamera-appen. Når den er aktivert, kan du plassere telefonen på et bord, brettet i en 90-graders vinkel, og begynne å posere foran kameraet – så sørger Smart Take for å fange de «beste bildene».

Da jeg testet dette, la jeg merke til at selv om jeg stolte på at telefonen ville ta gode bilder av meg, hadde jeg ingen skjerm å følge med på for å se hva som faktisk ble fanget opp (Smart Take støttes ikke av det innvendige kameraet på 4 MP). Likevel begynte jeg å posere, i håp om at kameraet ville velge ut de beste bildene. Det fungerte ganske bra, selv om Smart Take sannsynligvis fungerer aller best hvis du kan plassere iPhone Duo på et stativ eller en hylle, slik at kameraet kommer nærmere øyehøyde.

I likhet med det vi har sett på andre brettbare telefoner, har Apple inkludert en kameramodus kalt «Duo Preview». Denne lar deg bruke det beste kameraet – enten hovedkameraet eller ultravidvinkelkameraet – samtidig som du bruker den ytre skjermen som søker. Det er en nyttig og nærmest obligatorisk funksjon som jeg er glad for at Apple har tatt med, spesielt siden kameraet på innsiden har såpass begrenset ytelse.

Apple oppgir at man får 2x effektiv optisk zoom med hovedkameraet, men dette er egentlig bare et utsnitt av sensoren. Joda, pikslene og bildeinformasjonen er ekte, men jeg foretrekker et ordentlig zoomobjektiv. Skal vi være rettferdige, minner kamerasystemet i denne iPhone-modellen ganske mye om de to 50 MP-kameraene på Galaxy Z Fold 8, som heller ikke har noe teleobjektiv.

Jeg brukte også «Center Stage»-kameraet på frontskjermen til å ta noen selfier i portrettmodus. Som forventet var de imponerende (ikke selve motivet, men den fantastiske bokeh-effekten).

De tre kameraene av høy kvalitet på iPhone Duo når, etter min vurdering, opp til det høye nivået som er satt av objektivene på tidligere iPhone-modeller, inkludert iPhone 17 Pro (18 Pro-modellene har variabel blenderåpning).

• Kamera: 4.5 / 5

Apple iPhone Duo: Programvare

• Et iOS-nettbretthybrid som av en eller annen grunn fungerer
• Plasseringen av dokken er kontroversiell
• Delt skjerm for fleroppgavekjøring
• Støtte for tredjepartsapper er under utvikling

Med iPhone Duo betyr iOS offisielt flere ting. Der det tidligere var en plattform for smarttelefoner, er det nå et operativsystem for ulike maskinvarekonfigurasjoner – et system som kan tilpasse seg og endre form avhengig av hvor det er installert.

I stedet for at iPhone Duo folder seg ut og forvandles til en iPad, forblir den i bunn og grunn en iPhone, men med nettbrett-lignende egenskaper. Dette har ført til noen merkelige valg fra Apples side, som å skjule deler av den alltid synlige informasjonen i statuslinjen – deriblant batterinivået – samt å rotere og flytte dokken. Selv på en iPad er ikke dokken plassert på høyre side.

På frontskjermen tar statuslinjen og dokken opp plass som ellers kunne vært brukt av enkelte apper og nettleseropplevelser; dette er et mindre problem på den større innvendige skjermen.

Ettersom dette ikke er «rent» klassisk iOS, er det visse mangler når det gjelder støtte for tredjepartsapper. I løpet av testingen min så ikke Gmail og LinkedIn spesielt bra ut. Førstnevnte strekkes ut i bredden, men fyller ikke hele skjermhøyden; LinkedIn blir liggende og sveve midt på skjermen.

For apper som ikke er optimalisert, hadde jeg muligheten til å bruke et ikon for «2x zoom» – en løsning som minner mye om den man finner på iPad – noe som fikk appen til å dekke en større del av skjermen. I enkelte tilfeller fungerte appene tilsynelatende, men enkelte funksjoner var ute av drift. Da jeg spilte Asphalt Legends på den indre skjermen, fungerte ikke styring ved hjelp av vipping – en funksjon som derimot fungerte helt fint på den ytre skjermen.

Enkelte tredjepartsapper – deriblant Netflix (klipp så ganske bra ut på frontskjermen) – samt apper fra produsenten selv, som Safari og Meldinger, ser flotte ut og utnytter hele skjermflaten på 7,6 tommer på en effektiv måte. Det finnes til og med apper som allerede er spesialdesignet for å dra nytte av oppsettet med to skjermer.

Et av mine favorittspill heter Toastie. På den indre skjermen smører du smør på brødet, legger på ost og andre ingredienser, og trykker deretter på «grill». Så lukker du telefonen, og den pulserer svakt for hvert sekund den steker. Du må selv avgjøre når du skal stoppe. For å se det grillede ostesmørbrødet åpner du telefonen – jeg gjorde dette et halvt dusin ganger før jeg satt igjen med noe som nesten så ut til å kunne spises.

Deck-Man er også et morsomt konsept; det forvandler iPhone Duo til en klassisk kassettspiller, komplett med den susingen man hører når spilleren er på, men ikke spiller av en kassett. Når iPhone-en er åpen, velger du en kassett og setter den virtuelt inn i spilleren; deretter lukker du telefonen for å få tilgang til avspillingskontrollene. Jeg likte spesielt godt hvordan «spoling» av kassetten gjenskapte de klassiske lydene av en fysisk kassett som spoles tilbake i en gammeldags spiller.

Jeg prøvde også Battle Fleet – en variant av spillet Battleship – som fungerer godt når man setter telefonen i en 90-graders vinkel, som en liten bordmodell.

Dette er alle smarte apper, selv om jeg ikke vil påstå at noen av dem er den helt avgjørende «killer-appen» for Duo.

Den 7,6-tommers innvendige skjermen fungerer også utmerket til fleroppgavekjøring (multitasking). Du deler skjermen ved å sveipe opp fra bunnen og dra en app sakte mot venstre eller høyre. I hvert av de delte feltene kan du sveipe opp for å velge en annen app. Jeg brukte dette til å ha Meldinger og Safari side om side, og også til å ha tegneappen Procreate på den ene siden, med et referansebilde fra Safari på den andre.

I motsetning til på Galaxy Z Fold 8 kan du ikke kjøre tre apper samtidig, men iPhone Duo lar deg legge til en video i et «bilde-i-bilde»-vindu oppå to åpne apper.

iPhone Duo er et godt eksempel på Apples økende ambisjoner innen kunstig intelligens (KI). Siri-KI vet nå mer om meg og smarttelefonen min; når jeg spør om det er noen e-poster jeg bør vite om, henter den automatisk frem «Prioritert e-post» i Mail-appen og begynner raskt å lese opp den første viktige meldingen. Siri-KI er flinkere til å opprettholde konteksten, slik at jeg slipper å gjenta meg selv, men systemet er fortsatt ikke feilfritt. Jeg spurte Siri hvor jeg hadde vært i går, og den viste meg et bilde av meg selv og oppga alderen min. Siri-KI bør imidlertid bli bedre etter hvert som den fortsetter å indeksere systemet mitt.

Generelt sett byr iOS 27 – som er mer tilpassingsvennlig enn noen gang – på nyttige widgets og kraftigere KI-funksjoner. Det er den perfekte plattformen for Apples største sprang innen iPhone-design. Det er mulig at ikke alle designelementene sitter helt som de skal, og appstøtten henger litt etter, men dette er mindre problemer som etter min mening enkelt kan justeres eller fikses.

• Programvare: 4.5 / 5

Apple iPhone Duo: Ytelse

• Kraftig A20 Pro-prosessor
• 12 GB RAM
• Jevn ytelse på alle områder

Apple har på smart vis utstyrt iPhone Duo med den samme prosessoren – 2-nanometers A20 Pro – som finnes i iPhone 18 Pro og Pro Max. Dermed er ytelsen på deres første sammenleggbare enhet like imponerende. I ytelsestester utført av Future Labs slo A20 Pro i iPhone Duo konkurrenten Qualcomm Snapdragon 8 Elite Gen 5 for Galaxy (i Galaxy Z Fold 8) i både enkelt- og flerkjernetester i Geekbench 7. Den overgikk også Qualcomm-brikken i de fleste av våre grafikktester. Forskjellene er ikke store, og jeg tviler på at noen vil merke forskjell ved vanlig bruk. Likevel er det godt å vite at Duo har like mye kraft under panseret som sine Pro-søsken.

Etter min erfaring er iPhone Duo både rask og flytende i bruk. Det er for øvrig en fornøyelse å starte apper fra tredjepartsutviklere på den ytre skjermen, for så å brette opp iPhone Duo og se hvordan grafikken flyttes fra den lille til den store skjermen – nesten helt sømløst. Det er en bragd, både når det gjelder programvare og ytelse, at ingenting hakker eller stopper opp i overgangen mellom skjermene.

Den større innvendige skjermen vil sannsynligvis oppmuntre mange til å prøve seg på enda mer krevende oppgaver, som redigering av 4K-video med 60 bilder i sekundet. Jeg brukte CyberLink PowerDirector til dette, og selv om både systemet og appen håndterte oppgaven fint, klarte ikke den ikke-optimaliserte appen å utnytte hele den 7,6-tommers skjermen.

Baksiden av telefonen, nær kameramodulen, kan bli litt varm under spilling og andre prosessorkrevende oppgaver – som for eksempel opptak av den nevnte 4K-videoen – men ikke i en grad som føles ubehagelig.

Apples A20 og de 12 GB med innebygd RAM fremstår som godt egnet for lokale oppgaver, som bilderedigering i Cleanup, samt for å skape både realistiske og fantasifulle bilder i Image Playground.

iPhone Duo leveres med 256 GB lagringsplass som standard, noe som er på nivå med Galaxy Z Fold 8. Med tanke på prisen mener jeg imidlertid at den burde ha dobbelt så mye. Du kan regne med svært god tilkobling på alle områder med iPhone Duo. På innsiden sitter Apples C2-modem, som gir bedre 5G-forbindelse. I tillegg er det støtte for WiFi 7, Bluetooth 6 og meldinger via satellitt.

Apple iPhone Duo – ytelsestester

• Ytelsestester: 5 / 5

Apple iPhone Duo: Batteri

• Solid batteritid som varer hele dagen
• Rask kablet lading

Apple skal ha fått plass til et ganske stort batteri – på nesten 5000 mAh – i iPhone Duo, og lover svært imponerende batteritid basert på ganske spesifikke bruksmønstre. Når det gjelder videoavspilling – som ikke krever like mye energi – hevder Apple at telefonen kan holde det gående i hele 44 timer, eller 31 timer hvis man bruker den større, innvendige skjermen.

Ved mer variert bruk lover Apple en hel dags batteritid på én lading. I mine egne tester, under reelle forhold, oppnådde jeg rundt 14 timer, mens vi i våre mer krevende «Future Labs»-tester endte på 13 timer. Dette er et solid resultat, men likevel ikke fullt så bra som det de samme testene viser for Samsung Galaxy Z Fold 8, som klarte 14,33 timer.

Jeg mener likevel at tallene for iPhone Duo er gode; i praksis opplevde jeg at telefonen uten problemer holdt gjennom en hel dag med variert bruk, uten at jeg på noe tidspunkt trengte å bekymre meg for å måtte koble den til en lader.

Telefonen støtter hurtiglading, og med en 45 W-lader fikk jeg den opp til 60 % på 30 minutter. Baksiden har også MagSafe, som støtter rask trådløs lading.

• Batteri: 4.5 / 5

Burde du kjøpe Apple iPhone Duo?

Apple iPhone Duo – poengsummer

Kjøp den hvis:

Ikke kjøp den hvis:

Apple iPhone Duo: Du kan også vurdere

Slik testet jeg Apple iPhone Duo

Jeg brukte iPhone Duo i nesten en uke til alt fra sosiale medier til Slack og e-post. Jeg besøkte nettsider, så på videoer, spilte spill, brukte kart og veibeskrivelser, og tok bilder. Kort sagt prøvde jeg å bruke den som min primære enhet.

Les mer om hvordan vi tester

Først anmeldt i oktober 2026

Samsung Galaxy Tab S11 er merkets svar på iPad Air, med et førsteklasses design og et kompakt format.

Den fremstår utvilsomt som en verdig konkurrent, og henter tydelig inspirasjon fra Apple med sitt slanke, minimalistiske uttrykk. Den er tilgjengelig i kun to farger – eller rettere sagt nyanser – da utvalget begrenser seg til grå og sølv. Mitt testeksemplar var den grå modellen, og jeg må si at jeg satte pris på det elegante utseendet.

Videre har Samsung gjort en utmerket jobb med byggekvaliteten på S11. Metallkabinettet, som er laget i ett stykke, føles like eksklusivt som man kan forvente, takket være en utrolig glatt overflate og imponerende soliditet. Når det gjelder konstruksjonen, er den uten tvil blant de beste nettbrettene på markedet.

Skjermen er imidlertid mindre imponerende. Med en størrelse på 11 tommer kan innholdet føles litt trangt, og den tykke rammen rundt skjermen forsterker dette inntrykket. I tillegg har skjermen en tendens til å tiltrekke seg støv og smuss, og den høye friksjonen i berøringsflaten gjør at den ikke helt når opp til de beste alternativene.

Heldigvis fungerer den medfølgende S Pen betydelig bedre enn å bruke fingrene. Pennen glir uanstrengt over skjermen uten sjenerende motstand. Den er også svært responsiv og behagelig å holde i, takket være et ergonomisk, sekskantet design som gir et bedre og tryggere grep.

I likhet med Samsungs smarttelefoner kommer S11 med en rekke av selskapets egne apper, som varierer i nytteverdi. Mange av dem tilfører ikke særlig mye verdi sammenlignet med Googles apper – som også er forhåndsinstallerte – selv om jeg må innrømme at enkelte AI-funksjoner, som verktøyene for bilderedigering, var imponerende effektive. Videre er operativsystemet One UI så oversiktlig og stabilt som man kan håpe på i et Android-basert grensesnitt.

Den generelle ytelsen til S11 er også imponerende. Enten du jobber, surfer på nettet, strømmer innhold eller spiller spill, ser den ut til å takle nesten hva som helst. Dessuten holder den seg relativt kjølig under bruk; bare enkelte deler av baksiden blir varme, og aldri i en grad som oppleves som ubehagelig.

Batteritiden på S11 står seg også godt i konkurransen. Samsung hevder at nettbrettet klarer 18 timer med kontinuerlig strømming, mens iPad Air bare når 10 timer. Ladingen går også raskt, takket være støtte for 45 W kablet lading.

Det er utvilsomt mye å sette pris på ved S11, inkludert det påkostede designet og den svært gode ytelsen på alle områder. Berøringsskjermen er imidlertid noe skuffende. Alt i alt er det litt vanskelig å anbefale den fremfor iPad Air, spesielt siden den er noe dyrere. Når det er sagt: Hvis du er på jakt etter et design inspirert av Apple, samtidig som du ønsker å bli værende i Android-økosystemet, er S11 langt fra et dårlig valg.

Samsung Galaxy Tab S11: Pris og sikkerhet

• Pris fra 12 490 kroner
• Kan kjøpes nå i to farger
• Svært dyrt til å være et kompakt nettbrett

Samsung Galaxy Tab S11 er nå tilgjengelig i to farger: grå og sølv. Basismodellen leveres med 12 GB RAM og 128 GB lagringsplass, og koster 12 490 kroner. Velger du 256 GB lagringsplass, er den veiledende prisen 12 990 kroner. Alle modellene inkluderer Samsungs S Pen.

Nettbrettet finnes også i versjoner med 5G-støtte, for de som ønsker å bruke mobildata uten å være avhengige av Wi-Fi.

Det er utvilsomt en betydelig sum penger for et 11-tommers nettbrett, selv for en så avansert modell som S11. En tilsvarende iPad Air, kombinert med en Apple Pencil, koster for tiden litt mindre. Når det er sagt, er dette fortsatt et av de beste nettbrettene vi har testet, takket være den fremragende ytelsen og skjermen.

Hvis du foretrekker å holde deg til Android, er OnePlus Pad Go 2 et solid og rimeligere alternativ til S11. Med en pris på rundt 4 200 kroner byr den likevel på respektable spesifikasjoner og imponerende ytelse. Selv om den har mindre RAM – 8 GB – viste testene våre at den fint håndterer hverdagslige oppgaver.

• Verdi – poeng: 3/5

Samsung Galaxy Tab S11: Spesifikasjoner

Samsung Galaxy Tab S11: Skjerm

• Noe manglende skarphet
• Tykke rammer rundt skjermen
• Berøringsskjermen gir for mye motstand

Til tross for den høye oppløsningen på 1600 × 2560 piksler på S11, er det en viss – men likevel merkbar – mykhet og uskarphet i deler av brukergrensesnittet; nesten som om oppløsningen ikke er helt tilstrekkelig for skjermstørrelsen. Dette betyr også at Ultra HD-innhold ikke fremstår så sylskarpt som man kanskje skulle vente. Heldigvis er lysstyrken høy og fargene levende, så skjermen gir likevel en god seeropplevelse.

De tykke kantene rundt skjermen er også en skuffelse. Med sine 11 tommer er skjermen i utgangspunktet ganske liten, så man skulle tro at Samsung ville utnytte den tilgjengelige flaten best mulig. I stedet blir det faktiske skjermarealet ytterligere begrenset av en tykk, svart ramme.

Kanskje den største svakheten ved skjermen er likevel berøringsfunksjonaliteten. Jeg opplevde at friksjonen var for høy, noe som gjorde det vanskelig å utføre bevegelser og sveip. Dessuten tiltrekker skjermen seg smuss og partikler i større grad enn andre nettbrett jeg har brukt. Dette er ikke bare visuelt forstyrrende, men det påvirker sannsynligvis også selve ytelsen til berøringsskjermen.

• Skjerm – poeng: 3,5/5

Samsung Galaxy Tab S11: Design

• Fantastisk førsteklasses design
• Kompakt og relativt lett
• Glatt bakside

Å si at S11 henter inspirasjon fra iPad Air, er nesten en underdrivelse. Den er så å si umulig å skille fra Apples kompakte nettbrett – noe som, med tanke på det elegante designet, ikke nødvendigvis er en dårlig ting. På den annen side mangler S11 det samme utvalget av friske farger, da den kun er tilgjengelig i grått og sølv. Mitt testeksemplar var den grå modellen, som likevel fremsto som både elegant og moderne.

Likhetene stikker imidlertid dypere enn bare det ytre. Metallkabinettet føles like eksklusivt som på en iPad; faktisk kan byggekvaliteten være enda bedre enn på enkelte av de beste iPad-modellene. Bakpanelet er laget av ett enkelt stykke materiale som buer seg rundt og danner kantene – i stedet for å bestå av to separate deler – noe som er virkelig imponerende. Dessuten er overgangen mellom kabinettet og skjermen på forsiden nesten helt sømløs.

Konstruksjonen føles også betryggende solid og holdbar, samtidig som overflaten er utrolig glatt. Sistnevnte byr imidlertid på en liten utfordring, da nettbrettet kan føles ganske glatt å holde i; du bør derfor være forsiktig når du holder det oppreist. Det er i det minste behagelig å holde, takket være det kompakte formatet, den lave vekten og de godt avrundede kantene.

Den medfølgende S Pen er ganske enkel, men den sekskantede utformingen gir et behagelig og stødig grep. Den har en velplassert og brukervennlig knapp som fungerer omtrent som et høyreklikk, og åpner snarveismenyer både i apper og i selve operativsystemet. Begge langsidene på nettbrettet er magnetiske, slik at du kan feste S Pen på hvilken som helst av sidene – en praktisk egenskap. Det er imidlertid synd at det ikke finnes magneter langs overkanten, ettersom det kan bli litt upraktisk å holde nettbrettet i stående format når pennen er festet på siden. Det magnetiske festet er sterkt nok til å holde pennen trygt på plass, samtidig som den er enkel å ta av når du trenger å bruke den.

• Design – poeng: 4,5/5

Samsung Galaxy Tab S11: Programvare

• Mange forhåndsinstallerte Samsung-apper
• Varierende nytteverdi
• Oversiktlig og raskt operativsystem

Galaxy Tab S11 leveres med et stort antall forhåndsinstallerte apper fra Samsung. For å kunne bruke dem må du opprette en Samsung-konto – et irriterende ekstra trinn som kreves for å komme i gang med appene. Det er heldigvis ganske enkelt å opprette en konto hvis du allerede har en Google-konto, ettersom du kan bruke den samme påloggingsinformasjonen.

Selv om det finnes mange apper, er de heldigvis ikke spesielt påtrengende. Siden vi skriver 2026, er det naturligvis også rikelig med KI-funksjoner. En av de mest interessante er «Photo Assist», som gjør det enkelt å redigere bilder ved å fjerne spesifikke elementer – for eksempel personer som har havnet i bakgrunnen, eller uønskede gjenstander – og legge til nye elementer ved hjelp av tekstinstrukser.

Jeg må si at jeg ble imponert over funksjonen da jeg testet den på bilder jeg hadde tatt selv. Som med andre KI-verktøy er ikke resultatet perfekt hver gang, men det er et effektivt og brukervennlig verktøy for å fjerne forstyrrende detaljer fra bilder eller legge til nytt innhold. Du kan også endre stilen på bildene dine ved å velge blant ulike forhåndsinnstillinger, som spenner fra anime til popkunst. Dette fungerer også bra i mange tilfeller – men ikke alltid.

Det finnes også en tegneapp med nok grunnleggende illustrasjonsverktøy til å tilfredsstille ambisiøse kunstnere. Den er intuitiv i bruk og fungerte raskt og pålitelig i testperioden, uten åpenbare feil eller ytelsesproblemer.

Det følger også med enklere produktivitetsapper, for eksempel til notatskriving og kalenderhåndtering. Hovedproblemet med disse – og faktisk med de fleste Android-apper fra andre produsenter enn Google – er at de ikke byr på noen klare fordeler sammenlignet med Googles egne alternativer. Dessuten, ettersom Googles skyplattform fungerer mer effektivt, er det et langt bedre valg å bruke Googles apper hvis du planlegger å jobbe på tvers av flere enheter.

One UI 8.5 er et intuitivt og brukervennlig operativsystem. Som ventet ligner det svært mye på versjonen som finnes på Samsungs smarttelefoner – en hovedgrunn til at Galaxy-modellene regnes blant de beste telefonene på markedet. Grensesnittet er rent og ryddig, samtidig som det er enkelt å navigere i og tilpasse.

Det er også svært enkelt å endre størrelsen på appvinduer og flytte dem rundt på skjermen. Muligheten til å veksle mellom fullskjerm og flytende vinduer – eller å minimere dem helt – er alltid tilgjengelig øverst i høyre hjørne av hvert vindu, omtrent som på en datamaskin.

Jeg opplevde imidlertid at det å bytte mellom vinduer ved hjelp av bevegelser (gester) var både tungvint og tregt. Når du sveiper opp fra bunnen av skjermen, må du holde fingeren i ro en god stund før alle åpne appvinduer dukker opp, slik at du kan velge ett av dem. I tillegg gjør den nevnte høye friksjonen på berøringsskjermen det enda vanskeligere å utføre denne bevegelsen. Jeg foretrakk definitivt å bruke navigasjonslinjen; de tre knappene nederst på skjermen gjorde navigeringen betydelig enklere og raskere.

• Programvare – poeng: 3,5/5

Samsung Galaxy Tab S11: Ytelse

• God ytelse på alle områder
• S Pen som fungerer jevnt og responsivt
• Kameraer med mangelfull bildekvalitet

Galaxy Tab S11 presterer godt når det gjelder oppgavene man forventer at et nettbrett skal håndtere. Den takler nettsurfing, enklere produktivitetsoppgaver og 4K-strømming uten irriterende forsinkelser eller hakking.

Jeg ble også positivt overrasket over ytelsen i spill. Jeg kunne spille Hitman: Blood Money — Reprisal – et relativt krevende mobilspill – helt uten problemer. Spillet så flott ut og fløt svært godt, og spillkontrolleren min fungerte feilfritt via Bluetooth.

Enda mer imponerende er det at S11 holder seg relativt kjølig, selv under slike krevende oppgaver. Selv om enkelte områder på baksiden blir varmere, opplevde jeg aldri at det ble bekymringsverdig varmt, og nettbrettet er fortsatt behagelig å holde i.

Til tross for de tidligere nevnte problemene med berøringsskjermen, kan jeg glede med å si at S Pen fungerer betydelig bedre. Sveip og bevegelser føles helt flytende og responsive, noe som gjør pennen utmerket til alt fra generell navigasjon til tegning og notatskriving. Funksjonen som ignorerer berøring fra håndflaten, fungerer også akkurat slik den skal.

Når du bruker S Pen, får du også tilgang til en praktisk hurtigmeny med ulike funksjoner, som å tegne på skjermen eller utføre KI-drevne søk. Du kan til og med legge til dine egne snarveier til apper i denne menyen, noe som er svært praktisk.

Til tross for imponerende muligheter for bilderedigering, er kameraene på S11 en skuffelse. Det lave antallet megapiksler gjør at bildene mangler detaljer, og de enkle forbedringsverktøyene i kameraappen klarer ikke å kompensere for den svake maskinvaren i kameraet.

• Ytelse – poeng: 4/5

Samsung Galaxy Tab S11: Batteri

Batteritiden på S11 er imponerende. Selv om batteriet på 8400 mAh har lavere kapasitet enn batteriet på 11 600 mAh i Samsung Galaxy Tab S11 Ultra, bruker det mindre nettbrettet også mindre strøm.

Etter et par dagers bruk hadde batterinivået sunket til 30 prosent. Selv om jeg ikke brukte nettbrettet kontinuerlig i denne perioden, rakk jeg likevel å utføre en rekke ulike oppgaver – alt fra produktivitetsarbeid og nettsurfing til strømming og spilling. Samsung hevder at enheten tåler 18 timer med kontinuerlig strømming, og produsenten pleier å være ganske presis med slike anslag. Dette betyr at S11 har betydelig bedre utholdenhet enn iPad Air, som varer i omtrent 10 timer under lignende forhold.

Det går også raskt å lade S11, takket være støtte for 45 W kablet lading – akkurat som på Ultra-modellen. Etter min erfaring tok det omtrent to timer å lade batteriet helt opp.

• Batteri – poeng: 4,5/5

Burde du kjøpe Samsung Galaxy Tab S11?

Totalpoeng

Kjøp det hvis:

Ikke kjøp det hvis:

Samsung Galaxy Tab S11: Andre alternativer

Slik testet vi Samsung Galaxy Tab S11

• Testet over flere dager
• Brukt til en rekke ulike oppgaver
• Erfaring med testing av nettbrett

Fra den opprinnelige skribenten:

Jeg testet Galaxy Tab S11 over flere dager og brukte den til en rekke ulike oppgaver – alt fra vanlig nettsurfing og enklere produktivitetsoppgaver til strømming og spilling.

Jeg brukte også den medfølgende S Pen-pennen til tegning, skriving og navigering. Videre testet jeg Samsungs ulike forhåndsinstallerte apper og AI-funksjoner, samt kameraene ved å ta bilder og foreta videosamtaler. Jeg hadde imidlertid ikke anledning til å teste S11 sammen med tilbehøret «Book Cover Keyboard», som selges separat.

Jeg har erfaring med å teste nettbrett og andre mobile enheter, som smarttelefoner og bærbare datamaskiner. Dessuten har jeg brukt slike enheter privat i flere tiår.

• Les mer om hvordan vi tester
• Først testet: Juli 2026

Google Pixel 11 Pro byr ikke på noen store endringer når det gjelder design, maskinvare eller funksjoner. Den ser nesten identisk ut som Google Pixel 10 Pro, bortsett fra en ny kameramodul helt i glass. Temperatursensoren er byttet ut med et LED-lys som lyser opp når du samhandler med Gemini eller mottar en telefonsamtale – selv om dette lyset er omtrent like nyttig som temperatursensoren var i utgangspunktet.

På innsiden av telefonen sitter den nye Tensor G6-prosessoren, kombinert med enten 12 GB eller 16 GB RAM. Ytelsen byr ikke på problemer, verken ved daglig bruk eller spilling – i motsetning til hva enkelte kritikere av Pixel-telefoner måtte hevde. Den minste mengden RAM er forbeholdt innstegsmodellen med 256 GB lagringsplass, mens versjonene med 512 GB og 1 TB har mer minne. I Norge starter prisen for den nye modellen på 14 490 kroner.

Kameraene er i stor grad de samme som i Pixel 10 Pro, men de har fått noen nye programvarefunksjoner som stort sett fungerer utmerket. Med de nye «Camera Looks»-innstillingene kan du tilpasse kameraets bildebehandling etter egne preferanser, og enkelt veksle mellom ulike innstillinger mens du fotograferer. Samtidig gjør «Magic Capture» det svært enkelt å forevige spesielle øyeblikk, både gjennom bilder og video. Den nye funksjonen «120x Pro Zoom» er imponerende, men bare i visse, begrensede situasjoner – vi prøver fortsatt å finne ut nøyaktig hvilke situasjoner dette gjelder.

Batteriet er godt nok til å holde ut hele dagen, og hvis du har dårlig tid, kan du aktivere den nye «Extreme Charge Mode» for å lade Pixel 11 Pro raskere enn med vanlig lademodus.

På programvaresiden er Pixel 11 Pro fullspekket med AI- og Gemini-funksjoner. Det nye verktøyet for stemmediktering, Rambler, er virkelig imponerende; du kan snakke like usammenhengende som du kanskje gjorde på ungdomsskolen, men verktøyet fjerner alt det overflødige, slik at ordene dine fremstår som klare og tydelige.

Alt i alt er Pixel 11 Pro en svært god telefon, selv om den ikke tar Pixel-serien nevneverdig videre. De fleste av de nye funksjonene er programvarebaserte og kan godt tenkes å dukke opp på eldre Pixel-enheter etter hvert – men bare Google vet om eller når dette eventuelt vil skje.

Når det er sagt, er det en fremragende telefon som garantert vil glede eiere av eldre Pixel-modeller. Hvis du har vurdert å bytte til Samsungs eller Apples økosystemer, vil jeg foreslå at du gir Pixel en sjanse i stedet; Pixel 11 Pro har mye å by på.

Google Pixel 11 Pro: Pris og tilgjengelighet

• Startpris 14 490 kroner for 256 GB lagring og 12 GB RAM

Google avduket Pixel 11 Pro den 12. august, sammen med oppdateringer til nesten hele Pixel-serien – med unntak av Pixel 10a. Det offisielle salget startet 20. august 2026.

Pixel 11 Pro er tilgjengelig i fire farger: Canyon, Olive, Fog og Obsidian. Google har fjernet innstegsmodellen med 128 GB lagringsplass, og tilbyr i stedet en versjon med 256 GB lagring og 12 GB RAM, samt versjoner med 512 GB og 1 TB lagring – begge med 16 GB RAM. Dette betyr at grunnmodellen faktisk har mindre RAM enn Pixel 10 Pro, som hadde 16 GB RAM selv i sin rimeligste konfigurasjon.

I Norge starter prisen for Pixel 11 Pro på 14 490 kroner for versjonen med 256 GB lagring og 12 GB RAM. Modellen med 512 GB lagring og 16 GB RAM koster 15 990 kroner, mens toppmodellen – med 1 TB lagring og 16 GB RAM – har en pris på 18 990 kroner.

Fjorårets Pixel 10 Pro hadde en startpris i Norge på 13 890 kroner for modellen med 128 GB lagring. Dette innebærer en økning på 600 kroner for den rimeligste varianten, selv om man til gjengjeld får dobbelt så stor lagringskapasitet. Samtidig kommer den billigste modellen nå med mindre RAM, og inngangsprisen for Pro-serien har steget.

Prisøkninger blir stadig vanligere blant mobilprodusenter. Selv om dette har blitt en ny virkelighet, gjør det ikke trenden noe lettere å akseptere. Når det er sagt, plasserer Pixel 11 Pro seg i samme priskategori som sammenlignbare premiumtelefoner, som Samsung Galaxy S26 Plus og Apple iPhone 17 Pro.

• Verdi – poeng: 3/5

Google Pixel 11 Pro: Spesifikasjoner

Her er en oversikt over de viktigste spesifikasjonene til Google Pixel 11 Pro:

Google Pixel 11 Pro: Design

• Lignende design som Pixel 10 Pro
• Kameramodulen er nå laget utelukkende av glass

Det er ikke så mye å si om designendringene mellom Pixel 11 Pro og Pixel 10 Pro. Det er vanskelig å skille de to telefonene fra hverandre, med mindre man ser veldig nøye etter. Jeg er ikke helt sikker på om det er en dårlig ting – jeg likte faktisk designet på den større Pixel 10 Pro XL ganske godt.

Den største forskjellen ligger i kameramodulen, som nå er laget utelukkende av glass, i stedet for en kombinasjon av glass og metall. Temperatursensoren er byttet ut med et varsellys som Google kaller «HiLight». Jeg skal gå nærmere inn på HiLight i delen om programvare, men etter i underkant av en ukes bruk vil jeg si at det er omtrent like nyttig som temperatursensoren var – med andre ord fyller det ikke noen særlig funksjon akkurat nå.

Utover den oppdaterte kameramodulen hevder Google at skjermen har fått en ny overflatebehandling som gjør den dobbelt så motstandsdyktig mot riper. Dette er imidlertid noe jeg ikke har testet.

Pixel 11 Pro måler 152,7 × 71,9 × 8,4 mm og veier 204 gram. Knappene for volum og av/på sitter på høyre side, mens USB-C-porten er plassert i bunnen. Telefonen har en IP68-sertifisering, noe som betyr at den fint skal tåle en utilsiktet dukkert i et svømmebasseng.

Telefonen leveres i fire farger, og jeg liker faktisk alle sammen. Google sendte meg Pixel 11 Pro i fargen «Olive» og Pixel 11 Pro XL i «Obsidian». Jeg har blitt ganske lei av svarte og hvite telefoner, så jeg er veldig begeistret for «Olive»-versjonen, og jeg mistenker at jeg ville blitt like fornøyd med «Fog» eller «Canyon». Det er flotte farger.

• Design – poeng: 4 / 5

Google Pixel 11 Pro: Skjerm

• Direkte sollys er ikke noe problem
• Skarp, klar og detaljert skjerm

Pixel 11 Pro har skjermspesifikasjoner som er nesten identiske med dem vi finner på Pixel 10 Pro. Den er utstyrt med en 6,3-tommers Super AMOLED-skjerm med en oppløsning på 1280 × 2856 piksler og en oppdateringsfrekvens som varierer fra 1 til 120 Hz.

Der Pixel 11 Pro skiller seg fra forgjengeren, er når det gjelder lysstyrke: Den har en maksimal HDR-lysstyrke på 2400 nits, og kan nå opptil 3600 nits under utendørsforhold. Dette er en økning fra henholdsvis 2200 og 3300 nits på Pixel 10 Pro.

Jeg hadde ingenting å utsette på skjermen til Pixel 10 Pro XL, og det samme gjelder for Pixel 11 Pro. Jeg kan bruke den utendørs i direkte sollys uten problemer, og den lille økningen i lysstyrke sørger for at innholdet alltid er lett å se.

Selv om skjermen ikke byr på noe banebrytende, var utgangspunktet allerede svært godt. Fargene er klare og levende når jeg ser mye på videoer på YouTube, mens tekst og grafikk fremstår som tydelige og skarpe når jeg blar gjennom Reddit. Det er lite sannsynlig at du vil oppleve noen problemer med skjermen på Pixel 11 Pro.

• Skjerm – poeng: 5 / 5

Google Pixel 11 Pro: Programvare

• HiLight føles ganske meningsløst
• Gemini er overalt
• Rambler føles som et stort skritt fremover for stemmediktering

Pixel 11 Pro leveres med Android 17 og er fullpakket med Gemini-funksjoner, inkludert «Proactive Assistance». Ifølge Google er denne funksjonen utformet for å komme med anbefalinger og vise relevant informasjon i operativsystemet på eget initiativ – uten at du trenger å be om det.

Hvis noen for eksempel spør deg om en kommende flyreise, skal funksjonen automatisk finne frem og vise avgangstidspunktet, uten at du trenger å forlate samtalen. Den skal også kunne foreslå retter fra menyen på restauranten du befinner deg på, ved å vise dem direkte i «At a Glance»-widgeten.

Etter litt over en ukes bruk kan jeg ikke si med sikkerhet om noe av det jeg har opplevd på Pixel 11 Pro, faktisk skyldes «Proactive Assistance». Jeg har i hvert fall ikke fått noen anbefalinger om mat mens jeg har vært på restaurant, og ingen har spurt meg om en kommende flyreise. Jeg er sikker på at jeg før eller siden – kanskje, muligens – vil få en anbefaling og endelig forstå den lovede «magien». Men akkurat nå? Vel, egentlig ikke.

Det samme gjelder den nye «HiLight»-funksjonen. Google har fjernet temperatursensoren fra kameramodulen og erstattet den med et flerfarget LED-lys. Dette lyset minner meg om tiden da jeg brukte en BlackBerry – den gangen jeg kunne tildele spesifikke farger til viktige kontakter og ulike apper.

Foreløpig aktiveres HiLight kun i to helt spesifikke situasjoner: når du bruker Google Gemini via talekommandoer uten å holde i telefonen, og når en av kontaktene du har merket som favoritt, ringer. Dessuten fungerer funksjonen bare når telefonen ligger med skjermen ned.

Jeg har aktivert Gemini noen ganger mens min Pixel 11 Pro lå på skrivebordet, bare for å se HiLight lyse opp. Animasjonene og de ulike fargene er morsomme å se på, men jeg snakker sjelden med Gemini uten å holde telefonen. Når jeg gjør det, holder jeg vanligvis telefonen i hånden, trykker og holder inne sideknappen, og stiller et spørsmål om noe som vises på skjermen – det er utrolig praktisk. I slike tilfeller kommer lyset overhodet ikke i bruk.

Men der HiLight virkelig kommer til kort, er at funksjonen foreløpig er begrenset til telefonsamtaler. Jeg kan ikke si nøyaktig hvor ofte telefonen min ringer, men det skjer i hvert fall ikke særlig ofte.

Samtidig har en av mine mest brukte og verdsatte Pixel-funksjoner lenge vært muligheten til å legge telefonen med skjermen ned på skrivebordet under møter, noe som automatisk aktiverer «Ikke forstyrr». Det stenger effektivt ute omverdenen. Så da jeg først leste ryktene om HiLight, ble jeg ikke akkurat begeistret.

«Google ødelegger favorittfunksjonen min på Pixel!» utbrøt jeg for meg selv på kontoret.

Så, en del av meg er faktisk glad for at LED-lyset er så begrenset. Hvis det var aktivert for mer enn bare telefonsamtaler, ville jeg nesten garantert blitt fristet til å bruke det – og ville endt opp med å bli langt mer distrahert under møter enn jeg ønsker. Google har ikke sagt noe om hvorvidt de planlegger å utvide HiLight til å støtte flere apper – inkludert apper fra tredjeparter – men en utvikler har allerede klart å få det til å fungere. Du må være komfortabel med å installere apper fra andre kilder enn Play Store, og du må aktivere funksjonen på nytt hver gang telefonen starter på nytt, men det er mulig ved hjelp av HiLight Studio.

Hvis du ofte bruker stemmediktering i stedet for å skrive på tastaturet på skjermen, kommer du til å elske Googles nye verktøy for stemmeinntasting, Rambler. Personlig bruker jeg sjelden stemmediktering – rett og slett fordi det historisk sett har fungert så dårlig at jeg ofte har endt opp med å bruke ekstra tid på å rette opp feil i etterkant.

Rambler føles imidlertid som et stort skritt i riktig retning. Du aktiverer funksjonen på vanlig måte og begynner å snakke. Når du er ferdig, får du en ryddig tekst, fri for klønete pauser eller fyllord. Hvis du ofte sier «øh» eller gjentar ord mens du prøver å formulere en tanke, fjerner Rambler alt dette automatisk.

Når du har gått gjennom teksten, kan du til og med fortelle Rambler hvilke ord som må korrigeres, eller be verktøyet om å skrive om hele teksten med en annen tone.

Jeg er ikke sikker på om dette vil få meg til å bruke stemmediktering oftere, men jeg kan definitivt si at det er en svært imponerende funksjon.

• Programvare – poeng: 4 / 5

Google Pixel 11 Pro: Kameraer

• 50 MP hovedkamera
• 48 MP ultravidvinkelkamera
• 48 MP telekamera med 5× optisk zoom
• Magic Capture er et kjærkomment tilskudd

Pixel 11 Pro har tre kameraer på baksiden: et hovedkamera på 50 MP, et telekamera på 48 MP med 5× optisk zoom, og et ultravidvinkelkamera på 48 MP.

Google har gjort mindre justeringer av sensorene og bildeprosessoren i Tensor G6-brikken, men de mest merkbare forbedringene i årets Pixel 11 Pro-serie kommer i form av nye funksjoner.

Blant disse finner vi en ny «120× Pro Zoom» for fotografering på lang avstand, en funksjon kalt «Camera Looks» som lar deg finjustere bildene etter egne preferanser, samt «Magic Capture» – en funksjon som gjør at du slipper å velge mellom å ta bilder eller filme.

Jeg testet 120× Pro Zoom på ulike motiver – alt fra mennesker og dyr til bygninger – og resultatene varierer stort. Jo mer du zoomer inn, desto mer svekkes bildekvaliteten, og desto mer «AI-behandlede» fremstår bildene. Etter min mening blir bildekvaliteten merkbart dårligere når man går utover 30× zoom.

Da jeg tok et bilde av sønnen min med 120× zoom fra den andre siden av fem tennisbaner, lignet han mer på et akvarellmaleri enn et vanlig fotografi. På den annen side ble et bilde av tårnspiret på rådhuset vårt, tatt med 120× zoom, faktisk ikke så verst. Ikke fantastisk, men heller ikke forferdelig.

Den nye funksjonen «Camera Looks» er et fint tillegg, som minner om noe iPhone har tilbudt i et par år. Du kan forhåndsinnstille foretrukne verdier for elementer som kontrast og lysstyrke, lagre dem som en egendefinert bildestil, og deretter fortsette å bruke denne stilen. Google har lagt ved noen ferdige stiler for å hjelpe deg i gang. Jeg er usikker på hvor mange som faktisk vil ta seg tid til å finjustere disse innstillingene og lage sine egne stiler, men muligheten er både nyttig og velkommen.

«Magic Capture» er kanskje den mest interessante nye funksjonen på Pixel 11 Pro. Det er en egen opptaksmodus i kameraappen. Når du har valgt den, trykker du på utløserknappen og holder telefonen rettet mot motivet – omtrent slik du ville gjort når du filmer en video. Når du er ferdig, trykker du bare på utløserknappen igjen.

Når du deretter åpner Google Foto, finner du en rekke bilder og videoklipp som ble tatt i løpet av økten. Dette minner veldig om Google Clips – et frittstående kamera som Google lanserte i 2017, men som de la ned kort tid etterpå.

Jeg brukte Magic Capture til å fotografere og filme niesen min mens hun spilte volleyball, og i starten var jeg ganske skeptisk. Men etter å ha latt Magic Capture gjøre jobben sin – noe som innebærer en god del etterbehandling – ble jeg positivt overrasket. Resultatet ble korte videoklipp som viste henne midt i handlingen, i stedet for at hun bare sto og ventet på ballen. Det dukket også opp flere flotte stillbilder der hun kastet seg etter ballen eller slo en pasning. Dette var akkurat den typen øyeblikk jeg selv hadde forsøkt å fange – noen ganger med hell, andre ganger ikke.

Her er et eksempel på hvordan Magic Capture kan brukes til å fotografere et tog i fart:

Alt i alt holder bildekvaliteten fra Pixel 11 Pro den samme, velprøvde standarden vi har lært oss å forvente fra Google. Når det er sagt, må jeg innrømme at bildene fra Pixel 11 Pro føles litt flate etter min smak. Fargene er ikke fullt så klare og levende som jeg er vant til, men med noen få justeringer – og ved å lage en egen stil ved hjelp av «Camera Looks» – er jeg trygg på at jeg kan øke fargemetningen for å oppnå det resultatet jeg ønsker.

Samtidig er det heller ingenting galt med standardinnstillingene.

• Kameraer – poeng: 4 / 5

Google Pixel 11 Pro: Fotoeksempler

Google Pixel 11 Pro: Ytelse

• Google Tensor G6-prosessor
• 12 eller 16 GB RAM
• Lagringsplass fra 256 GB

Jeg kan like gjerne begynne med noe som kan skape litt debatt: Jeg har absolutt ingen problemer med ytelsen til Pixel 11 Pro. Den har håndtert alt jeg har utsatt den for, uten den minste antydning til problemer.

Dette inkluderer å se direktesendinger på YouTube mens jeg blar gjennom Reddit, går gjennom e-poster, spiller en og annen runde med *Asphalt Legends*, og klønete prøver meg på en kamp i *Fortnite* – kun ved hjelp av berøringskontroller (jeg er virkelig elendig til det).

Men før vi går videre, la oss ta det grunnleggende. I Pixel 11 Pro sitter Googles Tensor G6-prosessor, som gir raskere og bedre bildebehandling, samt forbedrede muligheter for å kjøre Gemini-funksjoner direkte på enheten. Mengden arbeidsminne (RAM) avhenger av lagringskapasiteten du velger: Basismodellen med 256 GB lagring har 12 GB RAM, mens modeller med mer lagringsplass har 16 GB.

Google hevder å ha forbedret minnehåndteringen, og sier at Pixel-eiere med 12 GB RAM ikke skal oppleve noen ytelsesproblemer.

I denne anmeldelsen har jeg testet modellen med 512 GB lagring og 16 GB RAM, så jeg kan bare uttale meg om min opplevelse med akkurat den versjonen. Jeg kan ikke si med sikkerhet om Google faktisk har klart å optimalisere Gemini og andre AI-funksjoner slik at de kjører like bra med mindre tilgjengelig minne.

Hovedårsaken til den nåværende globale mangelen på minnebrikker – sammen med stigende priser – er at AI er svært avhengig av store mengder minne. Derfor virker det ganske selvmotsigende å redusere mengden RAM i en telefon som markedsføres nettopp for sine omfattende AI-funksjoner.

Men nok om det. På papiret har Pixel-telefoner aldri vært de aller raskeste. Det samme gjelder for Pixel 11 Pro når den sammenlignes med andre nåværende toppmodeller, som for eksempel Samsung Galaxy S26.

Samsung-telefonen utkonkurrerer Pixel 11 Pro på alle områder i ytelsestester som Geekbench 6 og 3DMark. Selv om Googles telefon faktisk presterer bedre enn for eksempel Motorola Razr Plus 2026 i disse testene, bruker Razr en prosessor som ble lansert for tre år siden. Googles Tensor G6 er derimot helt ny.

Ved daglig bruk leverte Pixel 11 Pro jevn og pålitelig ytelse, uansett oppgave. Ikke på noe tidspunkt opplevde jeg manglende kraft eller at den ikke innfridde forventningene jeg har til en toppmodell i 2026. Ytelsestester kan være nyttige, men de forteller sjelden hele historien.

• Ytelse – poeng: 3 / 5

Google Pixel 11 Pro: Batteri

• 4 850 mAh-batteri
• 30 W kablet lading
• 25 W trådløs lading

Pixel 11 Pro er utstyrt med et batteri på 4850 mAh og støtter ladehastigheter på opptil 30 W. Batteriet er bare marginalt mindre enn enheten på 4870 mAh i Pixel 10 Pro, men Google anslår likevel batteritiden til å være over 30 timer (sammenlignet med 24 timer i fjor). Jeg vil si at dette anslaget er ganske nøyaktig.

Selv på dager da jeg strømmet altfor mange YouTube-videoer eller spilte Asphalt Legends, holdt batteriet hele dagen – selv om jeg måtte lade telefonen i løpet av natten.

For å teste ladehastigheten til Pixel 11 Pro, tømte jeg først batteriet helt, koblet telefonen til en 45 W-lader, ventet på at den skulle starte opp, og aktiverte deretter «Extreme Charging Mode» – en ny funksjon som introduseres med Pixel 11-serien.

Når denne funksjonen er aktivert og batterinivået er under 50 prosent, begrenses bakgrunnsaktiviteten for å øke ladehastigheten.

Etter 15 minutter hadde Pixel 11 Pro nådd 25 prosent. Etter én time var batterinivået på 86 prosent, og telefonen nådde 100 prosent på under 90 minutter.

Resultatet? «Extreme Charging Mode» utgjør faktisk en forskjell for ladehastigheten.

Jeg utførte også en ladetest uten at funksjonen var aktivert. I det tilfellet nådde Pixel 11 Pro 24 prosent etter 15 minutter og 71 prosent etter en time, og det tok 1 time og 45 minutter å lade den helt opp.

Selv om resultatene etter 15 minutter var nesten identiske, gikk resten av ladeprosessen raskere med funksjonen aktivert. Det er altså verdt å slå den på hvis du har dårlig tid. I tillegg til den nye hurtiglademodusen støtter Pixel 11 Pro nå 25 W trådløs lading og Qi2.2-standarden. Telefonen har også innebygde magneter (i motsetning til Samsung-telefoner), noe som lar deg feste kompatibelt tilbehør – som kortholdere og telefonholdere – direkte på baksiden, eller holde telefonen på plass på magnetiske trådløse ladeplater.

Jeg er en ivrig bruker av alt som har med MagSafe, PixelSnap eller hvilket som helst markedsføringsnavn man måtte gi en magnetring på baksiden av en telefon, å gjøre.

• Batteri – poeng: 4 / 5

Burde du kjøpe Google Pixel 11 Pro?

Kjøp den hvis:

Ikke kjøp den hvis:

Google Pixel 11 Pro: Andre alternativer

Slik testet vi Google Pixel 11 Pro

Fra den opprinnelige skribenten:

Jeg var ute og kjørte for å levere datteren min på universitetet, da Pixel 11 Pro ble levert hjemme hos meg. Den ventet på meg da jeg kom tilbake, og jeg satte umiddelbart i gang med å sette den opp og teste den. Jeg har brukt den i litt over en uke – både til jobb og fritid – omtrent slik jeg ville brukt min egen private telefon.

Dette innebar mye tid med å chatte med Gemini, ta et og annet bilde eller en video, sende meldinger til venner og familie, og spille litt. Jeg har også brukt altfor mye tid på å «doomscrolle» på sosiale medier – plattformer jeg egentlig burde ha forlatt for lenge siden.

Jeg har til og med satt opp en BlueBubbles-server hjemme, som gjør at jeg kan følge med på iMessage-samtalene mine – meldingstjenesten hele familien min foretrekker – mens jeg tester Android-telefoner.

• Først testet i august 2026.
• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar.

På papiret virker det ikke som en enorm oppgradering. I praksis blir det imidlertid tydelig nok en gang at Huawei allerede hadde truffet blink med det grunnleggende. Vi brukte GT 7 Pro under sykkelturer, kajakkturer, byvandringer, treningsøkter og lange turer i skogen. Det var spesielt under sistnevnte aktivitet at klokken viste hvorfor GT-serien står så sterkt: GPS-en fant posisjonen raskt, ruten ble registrert nøyaktig selv i tett skog, og de registrerte dataene stemte godt overens med resultatene fra en Garmin-klokke.

Huawei Watch GT 7 Pro: Pris og tilgjengelighet

• Tilgjengelig fra september 2026
• Pris 5 480 kroner
• Lanseringsrabatt på 1 290 kroner

Huawei Watch GT 7 Pro har vært i salg siden september 2026. I Norge er veiledende pris 5 480 kroner for modellen med grønn reim i fluorelastomer, og man fikk en rabatt på 1 290 kroner ved lansering, en kampanje som inkluderte Huawei FreeBuds SE 4 ANC trådløse ørepropper.

Klokken leveres i en størrelse på 46 mm, og den sporty EasyCross-reimen i fluorelastomer er tilgjengelig i gult, svart eller grønt; vi testet den gule versjonen.

GT 7 Pro plasserer seg tydelig i premiumsegmentet. Klokken er ikke billig, men urkassen i titan, baksiden i keramikk og safirglasset gir en finish som rettferdiggjør prisen. Til den nåværende kampanjeprisen på 4 190 kroner gir den enda mer verdi for pengene. Standardmodellen Watch GT 7 er rimeligere og kommer i flere størrelser, men har enkelte kompromisser når det gjelder materialer og helsefunksjoner.

Den kanskje tøffeste konkurrenten til GT 7 Pro er faktisk GT 6 Pro. Mål, skjerm, sentrale sensorer og batteritid ved vanlig bruk er stort sett like. Hvis du velger å oppgradere til den nyeste versjonen, får du først og fremst bedre programvare, flere funksjoner – inkludert støtte for ski og sykling – lengre batteritid med GPS og et nytt reimdesign. Dette er nyttige forbedringer, men sannsynligvis ikke nok til å rettferdiggjøre en oppgradering etter bare ett år.

• Pris – poeng: 4/5

Huawei Watch GT 7 Pro: Spesifikasjoner

Huawei Watch GT 7 Pro: Design og skjerm

• Sportsligere design enn GT 6 Pro
• Urkasse i titan, safirglass og bakside i keramikk
• EasyCross-remmen er komfortabel og enkel å feste
• Lyssterk 1,47-tommers AMOLED-skjerm

Huawei Watch GT 7 Pro ligner på GT 6 Pro på mange måter, selv om Huawei i år har valgt et noe sportsligere design. GT 6 Pro hadde et ganske klassisk utseende som fungerte like godt til trening som til mer formelle antrekk. Den gule GT 7 Pro vekker litt mer oppsikt, selv om selve uttrykket er mer stilrent og diskré enn produktbildene kanskje skulle tilsi.

Den gule remmen utfylles av gule detaljer i halvsirkelen nederst på selve urkassen. Disse detaljene er tydelige uten at helhetsinntrykket blir prangende. Urkassen i titan har en overflate som i hovedsak er matt, og kombinasjonen med safirglass og bakside i keramikk gir en følelse av både robusthet og høy kvalitet. Med en vekt på rundt 55,5 gram (uten rem) er GT 7 Pro noe tyngre enn forgjengeren. Det er en ganske stor klokke, men til tross for størrelsen sitter den behagelig på håndleddet døgnet rundt – enten du trener eller overvåker søvnen.

Hvis du har brukt en tidligere modell i GT Pro-serien eller en annen stor sportsklokke, vil opplevelsen føles kjent; hvis du derimot bytter fra slankere smartklokker, kan det kreve litt tilvenning i starten.

I stedet for en tradisjonell reim med to separate hemper, stikker du enden inn under resten av reimen. Dette designet ligner på løsningen Google og Samsung bruker på sine smartklokker, og det fungerer bedre i praksis enn den tradisjonelle remmen på GT 6 Pro. Remmen sitter godt, ingenting stikker ut, og den er rask å justere for optimal passform. Dessuten føles fluoroelastomer-materialet noe mykere og mer fleksibelt enn vanlig silikon.

På papiret er AMOLED-skjermen på 1,47 tommer så godt som identisk med den på GT 6 Pro. Oppløsningen på 466 × 466 piksler er høy nok til at tekst, kart og grafer gjengis skarpt. Med en maksimal lysstyrke på 3000 nits er skjermen også lett å lese utendørs; det var aldri noe problem å se ruten eller treningsdataene under turer på solrike dager.

På høyre side finner vi igjen en roterbar krone og en ekstra fysisk knapp. Denne kombinasjonen fungerer fortsatt svært godt. Kronen brukes til å bla gjennom menyer, mens den nederste knappen gir rask tilgang til en treningsøkt eller en annen funksjon du selv velger. Skjermen reagerer raskt, og brukergrensesnittet flyter godt. Klokken trengte kanskje ikke en omfattende designendring, men de sporty detaljene – og spesielt den forbedrede reimen – gir GT 7 Pro en helt egen karakter.

• Design – poeng: 4,5/5

Huawei Watch GT 7 Pro: Funksjoner

• Over hundre sportsprofiler
• TruSleep 5.0 og en ny poengsum for fysisk beredskap
• Utvidede funksjoner for sykling, løping, golf og ski
• De kjente programvarebegrensningene består

Watch GT 7 Pro kjører HarmonyOS, og alle som har brukt en nyere smartklokke fra Huawei, vil umiddelbart føle seg hjemme. Ved å sveipe til siden kan du bla gjennom kort som viser informasjon som puls, aktivitet, søvn, vær og kalenderhendelser. Et trykk på kronen åpner appoversikten. Alt er oversiktlig organisert og responsivt, enten det er snakk om daglig bruk eller skifting av skjermbilde midt i en treningsøkt.

Huawei har utvidet treningsfunksjonene betraktelig i år. Det finnes over hundre treningsmoduser, inkludert kjente alternativer som terrengløp, svømming, sykling, golf og fridykking. Blant nyhetene finner vi måling av løpskraft og mer detaljerte sykkeldata – som høydeprofiler, planlegging av stigninger og varsler om skarpe svinger. Den nye Pro Ski-modusen registrerer data som svinger og G-krefter, og klokken har også kart over mer enn 3000 skianlegg. Vi har ennå ikke fått testet skifunksjonene, så vi kan ikke gi noen vurdering av disse.

Ved daglig bruk er helsefunksjonene like viktige. Klokken måler verdier som puls, oksygenmetning i blodet, hudtemperatur, stressnivå og hjertefrekvensvariabilitet. Den tilbyr også EKG-funksjonalitet, måling av arteriestivhet og varsler om mulige uregelmessigheter i hjerterytmen. En ny skåre for fysisk beredskap kombinerer data om nylig aktivitet, søvn og restitusjon for å vise hvor klar kroppen din er for trening. En slik skåre er naturligvis en tolkning av flere ulike måleverdier, men den gir samtidig en rask og nyttig kontekst for alle dataene klokken samler inn.

Huawei Health-appen viser alle innsamlede data i oversiktlige kort og grafer. Selv om mye kan ses direkte på klokken, gjør appen det enklere å se sammenhenger mellom trening, søvn og restitusjon. Omfanget av treningsstatistikk kan riktignok ikke måle seg med Garmin Connect, men der ligger listen også svært høyt. For de fleste brukere tilbyr Huawei mer enn nok informasjon, og de viktigste dataene er enklere å finne enn i mange konkurrerende helseapper.

Samtidig er programvaren fortsatt Huaweis mest kjente svakhet. Utvalget av apper i AppGallery er mindre enn i Google Play for Wear OS eller Apples App Store. Det finnes alternative løsninger for enkelte populære tjenester; du kan for eksempel bruke «For Spotify Controller» i stedet for en offisiell Spotify-app. Det fungerer, men opplevelsen er ikke like sømløs som med en innebygd app. Kontaktløs betaling krever også flere trinn enn med Google Wallet eller Apple Pay. De siste årene har Huawei funnet nok omveier til at klokken fungerer fullt ut, men behovet for slike løsninger er fortsatt tydelig.

Dette er imidlertid ikke nødvendigvis en avgjørende ulempe. Kjernefunksjonene er stabile, varsler kommer som forventet, og du kan ringe via Bluetooth samt lagre musikk lokalt på klokken. Hvis treningsoppfølging, navigasjon og lang batteritid er viktigst for deg, vil du neppe føle at du går glipp av mye. Hvis du derimot forventer et omfattende app-økosystem eller en smartklokke som i stor grad kan erstatte telefonen, vil en Apple Watch eller en Wear OS-klokke være et bedre valg.

• Funksjoner – poeng: 4/5

Huawei Watch GT 7 Pro: Ytelse

• Svært rask og nøyaktig GPS
• Pålitelig sporing for ulike idretter
• Stabilt GPS-signal
• Varte lenger enn batteritiden på 21 dager som Huawei lovet

GT 7 Pro responderer godt og gir en smidig brukeropplevelse, men ytelsen utmerker seg virkelig når du starter en aktivitet. Huawei har lenge vært en ledende produsent innen aktivitetsmåling, og denne generasjonen er intet unntak. Klokken finner GPS-signalet umiddelbart, viser data uten forsinkelse og holder kart og navigasjon tydelige gjennom hele ruten. Det kan virke som en selvfølge, men under lange fotturer i krevende terreng merker man raskt hvilke klokker som begynner å miste forbindelsen eller presisjonen.

Vi testet klokken under sykkelturer, kajakkturer, byvandringer, treningsøkter og en lang tur i skogen. Ruten gjennom naturområdet fulgte smale stier, snodde seg gjennom dype daler, gikk mellom fjellvegger og gjennom grotter – forhold som ikke akkurat legger til rette for ideell satellittmottak.

Til tross for dette mistet ikke GT 7 Pro GPS-signalet en eneste gang i løpet av turen. Kartet forble nøyaktig, posisjonen ble oppdatert raskt, og høydendringer ble registrert på en overbevisende måte. Klokken loggførte en total stigning på 396,6 meter og et totalt fall på 529,1 meter. Videre stemte målingene godt overens med Garmin-klokken som ble brukt til sammenligning. Små forskjeller mellom to enheter er uunngåelige, men vi opplevde aldri avvik som fikk oss til å stille spørsmål ved ruten eller den totale innsatsen.

Pulsmålingen var også stabil. Som med nesten alle slike enheter, er imidlertid tallet for kaloriforbruk den målingen vi stoler minst på. En klokke kan gi et kvalifisert anslag basert på puls, kroppsdata og bevegelse, men den kan aldri vite nøyaktig hvor mye energi akkurat din kropp bruker, eller hvor effektivt du utfører en bestemt aktivitet. Dette er ikke et problem som er unikt for Huawei, og dataene er først og fremst nyttige for å sammenligne ulike aktiviteter med hverandre.

Om høsten tilbringes det også en del tid i bassenget på det lokale badeanlegget. GT 7 Pro kan automatisk bestemme bassenglengden basert på svømmerundene dine, og registrerer deretter data som distanse og tempo. Dette fungerte bra så lenge man faktisk svømte runder; hvis man i stedet bare svømmer litt tilfeldig rundt, blir målingene raskt mindre pålitelige. Dette gir mening, ettersom klokken mangler et tydelig mønster å bruke for å bestemme bassenglengden.

Søvnregistreringen har også tatt et steg fremover. Huawei bruker TruSleep 5.0 i GT 7 Pro, en teknologi som analyserer søvnstruktur og -stabilitet. Klokken registrerer dyp søvn, lett søvn og REM-søvn, inkludert varigheten av hver fase og overgangene mellom dem. I testperioden opplevde jeg ingen netter der resultatene virket usannsynlig positive eller negative. Perioder med våkenhet ble registrert på en troverdig måte, og de samlede resultatene stemte godt overens med hvor uthvilt jeg følte meg neste morgen. Også korte lurer i løpet av dagen ble registrert nøyaktig.

Som bruker er det vanskelig å si nøyaktig hva TruSleep 5.0 gjør annerledes «bak kulissene» sammenlignet med den forrige versjonen, men resultatene virker mer konsistente og presenteres på en oversiktlig måte. Kombinasjonen med data om fysisk beredskap og restitusjon gjør dessuten informasjonen mer nyttig i praksis. Du får mer enn bare en samling grafer; du får også en god forståelse av hvor stor belastning kroppen din tåler den aktuelle dagen.

Batteritiden er fortsatt en av hovedgrunnene til å velge Huawei. Selskapet lover opptil 21 dagers batteritid ved lett bruk, opptil 12 dager ved normal bruk og rundt sju dager med «alltid på»-skjerm aktivert. Den nøyaktige batteritiden avhenger naturligvis i stor grad av hvor ofte du trener, GPS-bruken og skjerminnstillingene. Vi lot klokken ligge i standby-modus uten å registrere noen aktiviteter for å teste utholdenheten, og den varte faktisk enda lenger enn de 21 dagene Huawei oppgir som maksimum. I vår test holdt klokken det gående i 26 dager – nesten en hel måned! Uansett hvordan du bruker klokken, kan du altså regne med imponerende batteritid.

På dette punktet ligger GT 7 Pro langt foran de fleste klokker fra Samsung, Apple og Polar. Vi har aldri trengt å ta med lader til klokker i GT-serien, selv under lengre ferier. Man kan stole på at klokken holder gjennom flere lange utflukter, samtidig som den fortsetter å registrere søvn og daglig aktivitet. Batteritiden med GPS aktivert har dessuten økt fra maksimalt 40 timer på GT 6 Pro til 51 timer på GT 7 Pro. Denne forskjellen merkes spesielt godt under flerdagersturer til fots eller lange sykkelturer.

Ladingen skjer via den kjente magnetiske ladebrikken som klokken plasseres på. Løsningen fungerer bra, og fullading tar omtrent halvannen time, selv om jeg gjerne skulle sett en mer moderne løsning fra Huawei her. Amazfit Balance 3 bruker for eksempel en liten, separat ladeplate med USB-C-tilkobling. Det betyr at du bare trenger å ta med den lille platen og kan bruke hvilken som helst USB-C-kabel. Med GT 7 Pro er du fortsatt avhengig av en spesifikk kabel med fastmontert ladebrikke. Det er ingen stor ulempe – spesielt siden laderen sjelden trengs – men det er en forbedring vi gjerne vil se i neste generasjon.

• Ytelse – poeng: 5/5

Burde du kjøpe Huawei Watch GT 7 Pro?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Huawei Watch GT 7 Pro: Andre alternativer

Selv om Xiaomi ikke har avveket nevneverdig fra den etablerte oppskriften – se bare på fjorårets ganske like Xiaomi 15 Ultra – er det gjort betydelige forbedringer som får akkurat denne Ultra-generasjonen til å skille seg ut.

Telefonens raffinerte design, med ramme i aluminiumslegering og bakside i komposittmateriale, gjør den til den tynneste Ultra-modellen hittil. Den er også merkbart lettere enn forgjengeren.

På baksiden finner vi et massivt hovedkamera på 50 MP med 1-tommers sensor og LOFIC-teknologi for bedre dynamisk omfang. Samtidig benytter den store teleobjektiv-sensoren på 200 MP (1/1,4-tommers format) et mekanisk zoomsystem som gir optisk zoom tilsvarende brennvidder fra 75 mm til 100 mm.

På forsiden møtes du av en imponerende 6,9-tommers dynamisk LTPO AMOLED-skjerm med 12-bits fargedybde og 120 Hz oppdateringsfrekvens, innrammet av smale kanter. Den gir en fantastisk seeropplevelse, mye takket være at Xiaomi har økt maksimal lysstyrke til 3500 nits. Den ultrasoniske fingeravtrykksleseren under skjermen fungerer også utmerket. Som nesten alle Android-toppmodeller verde navnet i 2026, drives Xiaomi 17 Ultra av Snapdragon 8 Elite Gen 5, kombinert med minst 512 GB UFS 4.1-lagring og 16 GB LPDDR5X-RAM. Kombiner dette med selskapets nyeste IceLoop-kjølesystem, så viser den nye Ultra-modellen seg å være svært kapabel når det gjelder stabil ytelse under langvarig belastning – spesielt sammenlignet med forgjengeren.

Batteritiden fra silisium-karbon-batteriet på 6000 mAh er også forbedret sammenlignet med fjorårets Ultra, selv om telefonen fortsatt ligger noe bak enkelte nøkkelkonkurrenter når det gjelder batteriutholdenhet i hverdagen. Den kablede hurtigladingen på 90 W støtter nå standard PPS-ladere og kan lade opp batteriet på under 45 minutter.

Brukeropplevelsen med HyperOS 3 på Xiaomi 17 Ultra er generelt ryddig og funksjonsrik, selv om det kreves litt tilvenning for de som kommer fra Android-versjonene man finner hos de fleste andre produsenter.

Grensesnittet henter mye inspirasjon fra iOS 26, men funksjoner som HyperIsland tilfører reell nytteverdi. Videre tilbyr Xiaomi HyperConnect imponerende tilkoblingsmuligheter med enheter som kjører iOS, macOS, Windows og andre plattformer. Den forbedrede programvarestøtten – med fem år med OS-oppgraderinger og seks år med sikkerhetsoppdateringer, sammenlignet med hva 15 Ultra tilbød ved lansering – er også et velkomment fremskritt. Xiaomi påtvinger deg ikke AI-funksjoner slik enkelte konkurrerende smarttelefonprodusenter gjør, men de AI-drevne bilderedigeringsverktøyene i 17 Ultra er gode nok for enkle oppgaver. De muliggjør også praktiske funksjoner, som AI-generert innhold utenfor bildets opprinnelige rammer. Xiaomi må imidlertid fortsatt forbedre konsistensen og påliteligheten til slike funksjoner.

Som forventet er kameraopplevelsen på 17 Ultra, utviklet i samarbeid med Leica, fremragende. I visse situasjoner nærmer bildekvaliteten seg nivået til dedikerte speilløse kameraer, og den nye LOFIC-teknologien gir bedre dynamisk omfang og skarpere bilder, selv i svakt lys. Selv om telefonen har mistet ett kamera på baksiden, muliggjør den nye mekaniske zoomen fotografering med optisk zoom over et bredere spekter av brennvidder, mens Leicas forhåndsinnstillinger gir bildene distinkte og uttrykksfulle fargetoner.

Det finnes også flere nyttige videoverktøy, inkludert muligheten til å filme i opptil 4K med 120 bilder i sekundet i Dolby Vision eller LOG. Denne generasjonen virker imidlertid langt mer fokusert på å forbedre stillbildeopplevelsen enn på å markedsføre Ultra-modellen som et profesjonelt videoverktøy – noe Xiaomi forsøkte med fjorårets modell.

Med en startpris på 17 990 kroner matcher eller underbyr Xiaomi 17 Ultra prisene på flere av de beste iPhone-modellene og og de beste Samsung-modellene. Likevel er den fortsatt en av de dyreste telefonene på markedet. Dette er utvilsomt en av de beste kameramobilene på markedet akkurat nå, og en glimrende videreutvikling av Xiaomis etablerte Ultra-konsept. Du må imidlertid være forberedt på å betale en høy pris for å få tilgang til så imponerende maskinvare.

Xiaomi 17 Ultra: Pris og tilgjengelighet

• Lansert globalt 28. februar 2026
• Norsk pris fra 17 990 kroner
• Tilgjengelig med 512 GB eller 1 TB lagringsplass

I likhet med forgjengeren ble Xiaomi 17 Ultra først lansert eksklusivt i Kina sent i 2025, og den kom i salg der noen få dager senere. Det var ikke før sent i februar i år at den globale versjonen av telefonen ble lansert. Som vanlig med Xiaomi-telefoner, inkluderer imidlertid ikke betegnelsen «global» det amerikanske markedet.

Telefoner med «Ultra» i navnet har vanligvis en betydelig høyere pris, spesielt når man sammenligner ulike konfigurasjoner for lagring og RAM. Til tross for dette klarer Xiaomi 17 Ultra å matche eller til og med ligge under prisen til noen av sine viktigste konkurrenter – som Samsung Galaxy S26 Ultra og iPhone 17 Pro Max – om enn med en liten margin.

I Norge starter prisen for Xiaomi 17 Ultra på 17 990 SEK for modellen med 16 GB RAM og 512 GB lagring, mens versjonen med 16 GB RAM og 1 TB lagring koster 19 999 kroner. Dermed tilbyr selv grunnmodellen mer RAM og lagringsplass enn innstegsmodellene fra Samsung og Apple, selv om det ikke er tvil om at Xiaomi 17 Ultra fortsatt er en svært kostbar telefon.

Det finnes også en alternativ versjon, Leica Leitzphone «powered by Xiaomi», som i bunn og grunn er en Xiaomi 17 Ultra med enda større fokus på samarbeidet med Leica. Denne modellen selges imidlertid ikke offisielt i Norge, men den er observert i markedet med en veiledende pris på 23 990 kroner.

Det mest særpregede trekket ved telefonen er en fysisk, roterende ring rundt kameramodulen, som lar deg styre funksjoner som zoom, ISO og lukkertid. Telefonen har også et design som skiller seg fra standardmodellen vi tester her; den har en utførelse i svart og sølv, samt et bedre grep langs metallrammen. I tillegg inneholder kameraappen spesielle «Essential Looks» – inspirert av de ikoniske Leica M3- og M9-kameraene – samt noen andre ekstrafunksjoner.

• Verdi – poeng: 4 / 5

Xiaomi 17 Ultra: Spesifikasjoner

Xiaomi 17 Ultra: Design

• Den tynneste Ultra-modellen i serien så langt
• Veier opptil 219 gram
• Tilgjengelig i svart, hvitt og Starlit Green

Fjorårets Xiaomi 15 Ultra brøt i viss grad med trenden, med sine avrundede former og buede skjermglass. Xiaomi 17 Ultra følger derimot dagens designtrender langt tettere, med flate paneler både foran og bak samt en flatere ramme.

Rammen av aluminiumslegering har fortsatt en svak avrunding langs kantene, noe som gjør telefonen behagelig å holde til tross for den store størrelsen. Den er imidlertid betydelig mer kantete enn forgjengeren – en stil som kanskje ikke faller i smak hos alle, verken når det gjelder design eller ergonomi.

Samtidig byr det flatere designet på visse praktiske fordeler. Fremfor alt gir det mer innvendig plass, noe som åpner for et større batteri og et forbedret kjølesystem. Dette gjelder til tross for at 17 Ultra er den tynneste modellen i serien så langt.

Som nevnt i vårt førsteinntrykk av Xiaomi 17 Ultra, har enheten en tykkelse på 8,29 mm, noe som gjør den rundt 12 prosent tynnere enn forgjengeren. Den er også omtrent ti gram lettere – en forskjell som merkes både når man har telefonen i lommen, og med tanke på belastning av håndleddet ved langvarig bruk.

Baksiden er laget av glassfiberkompositt, noe som kanskje ikke virker som det mest opplagte materialvalget for en toppmodell. Materialet tåler imidlertid daglig bruk bedre og bidrar i stor grad til å holde vekten på 17 Ultra nede, så jeg stiller meg fullt bak dette valget.

Sensorene i telefonens store, sirkulære kameramodul har fått en mer symmetrisk plassering, etter fjorårets mindre harmoniske oppsett. De nye, runde volumknappene i metall både ser bra ut og føles gode å bruke, mens fargen «Starlit Green» (på bildet) har en unik sjarm sammenlignet med fargealternativene hos mange andre av dagens toppmodeller.

Xiaomi 17 Ultra er tilgjengelig i fire farger i Kina, men internasjonalt er utvalget begrenset til tre: Starlit Green, svart og hvit. Den lilla varianten selges ikke internasjonalt.

Telefonens IP-klassifiseringer varierer også avhengig av region. Ved lanseringen i Kina ble klassifiseringene IP66, IP68 og IP69 oppgitt for støv- og vannbeskyttelse, men ved den internasjonale lanseringen nevnte Xiaomi kun IP68 i sin offisielle kommunikasjon.

Jeg antar at den globale versjonen av 17 Ultra er like robust og vannbestandig som den kinesiske modellen, selv om Xiaomi ikke har betalt for like omfattende testing og sertifisering. Det er likevel en pussig regional forskjell som vi ikke har sett omtalt andre steder. Det er også verdt å merke seg at konkurrenter som Honor, Oppo og OnePlus har valgt den enda høyere IP69K-klassifiseringen.

I tillegg til en robust ramme i aluminiumslegering er skjermen beskyttet av Xiaomis egenutviklede Shield Glass 3.0; selskapet hevder at dette glasset tåler fallskader 30 prosent bedre enn glasset som ble brukt på Xiaomi 15 Ultra. Dessuten gjør den flatere skjermen det noe enklere å montere skjermbeskytter, selv om en tynn PET-beskytter er ferdig montert fra fabrikken. Kameraet på baksiden er nok en gang beskyttet av Corning Gorilla Glass 7i. Å dømme etter hvordan kameraet på min ett år gamle Xiaomi 15 Ultra har holdt seg, er dette et tilstrekkelig robust alternativ for daglig bruk.

Xiaomi 17 Ultra: Tilbehør

Xiaomi legger også ved et gjennomsiktig deksel i esken, noe vi setter pris på. I likhet med forgjengerne er det mulig å kjøpe et eget fotokit – eller rettere sagt to: en standardversjon og en Pro-versjon.

I tillegg til å gi telefonen ekstra beskyttelse – inkludert IP54-sertifisering – har Xiaomi 17 Ultra Photography Kit en egen knapp for videoopptak og en totrinns utløserknapp.

Designet gir telefonen et mer kamera-aktig utseende og bedre grep, med en stilig tofarget finish og kunstskinn. Tilbehøret er tilgjengelig i svart, hvitt eller lilla. Bluetooth gjør sammenkobling og oppsett enkelt, men den proprietære ladingen via pogo-pinner – og behovet for å ha med en egen kabel – gjør løsningen noe mindre praktisk enn den ellers kunne ha vært.

Akkurat som tidligere Ultra-modeller består Xiaomi 17 Ultra Photography Kit Pro av to hovedkomponenter: et deksel og et grep. Dekselet i denne generasjonen har innebygde magneter, noe som gjør det kompatibelt med tilbehør av MagSafe-typen, som for eksempel stativer og til og med lys. Det har også en monteringsring som gjør det mulig å feste standard 67 mm ND-filtre og lignende tilbehør.

Grepet kobles direkte til telefonens USB-port og låses på plass. Det fungerer også som en strømbank takket være et innebygd batteri på 2000 mAh, som lades via en USB-port på selve grepet.

I tillegg til utløserknappen med to trinn og knappen for videoopptak – som finnes i standardsettet for fotografering – har denne versjonen en zoomkontroll, en tommelstøtte og et hjul som kan tilpasses. Sistnevnte er nytt for denne generasjonen og kan programmeres til å styre innstillinger som ISO.

Alt i alt virker det som om Xiaomi har lagt stor vekt på å videreutvikle denne generasjonens Ultra-telefon, og denne sansen for detaljer gjenspeiles også i tilbehøret.

Seriøse mobilfotografer vil imidlertid kanskje trekke litt for at Xiaomi ikke inkluderer en telekonverter – noe som følger med de tilsvarende fotopakkene til Oppo Find X9 Ultra og Vivo X300 Ultra. Dette hindrer likevel ikke denne generasjonen i å være en svært vellykket videreutvikling av forgjengerne.

• Design – poeng: 5 / 5

Xiaomi 17 Ultra: Skjerm

• Stor 6,9-tommers OLED-skjerm med 120 Hz og oppløsning på 1200 × 2608
• Opptil 3500 nits ved 25 % APL
• Ultralydbasert fingeravtrykkleser

Med sine 6,9 ​​tommer er dette en av de største skjermene på en Xiaomi Ultra-modell til dags dato. Selv om oppløsningen er redusert sammenlignet med 15 Ultra – fra 522 til 416 piksler per tomme – oppleves det definitivt ikke som en nedgradering i praksis.

Dette skyldes delvis en ny underpikselstruktur som Xiaomi kaller HyperRGB; den gir økt skarphet og bidrar til å kompensere for den lavere oppløsningen. Skjermen, som leveres av TCL CSOT, benytter også selskapets M10-materiale, som er utviklet for å forbedre energieffektiviteten. Videre bidrar støtte for 12-bits fargedybde – oppnådd ved å kombinere et 10-bits panel med Frame Rate Control (FRC) – til å gjøre skjermen fremtidssikker.

Maksimal lysstyrke er også økt til 3500 nits (opp fra 3200 nits) ved 25 % APL (Average Picture Level), i stedet for at verdien kun gjelder for ett enkelt punkt på skjermen. Samtidig bidrar LIPO-teknologi (Low-Injection Pressure Over-Molding) – kjent fra iPhone og tidligere sett på enheter som Xiaomi 15T Pro – til de imponerende tynne skjermkantene på 17 Ultra.

Kombiner alt dette med den underliggende OLED-teknologien, så får du utmerket kontrast samt en oppslukende, lyssterk og levende visuell opplevelse.

Siden telefonen bruker et LTPO-panel, er oppdateringsfrekvensen på 120 Hz virkelig dynamisk, med mulighet til å variere mellom 1 og 120 Hz. Xiaomis finjustering sørger for at skjermen konsekvent benytter høyere oppdateringsfrekvenser enn andre 120 Hz LTPO-telefoner vi nylig har testet – både i Xiaomis egne apper og i tredjepartsapper.

Xiaomis skjerminnstillinger gir imponerende detaljert kontroll over fargerommet, samtidig som du kan veksle mellom ulike moduser for oppdateringsfrekvens, funksjoner for øyekomfort og mye mer. Det er egentlig bare Honor som tilbyr enda større muligheter for tilpasning av skjermen.

Den ultrasoniske fingeravtrykkleseren er både rask og pålitelig, og har den ekstra fordelen at du kan låse opp telefonen selv når skjermen er slått av. Alt i alt kan Xiaomi 17 Ultra skilte med en av markedets beste mobilskjermer.

• Skjerm – poeng: 5 / 5

Xiaomi 17 Ultra: Programvare

• HyperOS 3 basert på Android 16 rett ut av esken
• Xiaomi HyperConnect fungerer med Windows, iOS, macOS og andre plattformer
• Fem år med OS-oppgraderinger og seks år med sikkerhetsoppdateringer

Det er ikke bare når det gjelder batteritid at Xiaomi har hatt forbedringspotensial, men også når det gjelder programvarestøtte.

Xiaomis løfter om operativsystem- og sikkerhetsoppdateringer har lenge ligget bak konkurrenter som Apple, Google og Samsung – noe som har redusert langtidsverdien av selskapets telefoner, særlig de dyrere modellene.

Heldigvis kommer Xiaomi 17 Ultra nærmere disse konkurrentene enn noen gang tidligere når det gjelder levetiden til programvaren, selv om Xiaomi fortsatt ikke er helt på samme nivå. Telefonen får ett år ekstra med oppgraderinger av operativsystemet sammenlignet med forgjengeren i samme prisklasse, noe som gir totalt fem år med OS-oppgraderinger og seks år med sikkerhetsoppdateringer.

Akkurat som standardmodellen Xiaomi 17, leveres Ultra-modellen med selskapets nyeste HyperOS 3, som kjører oppå Android 16. Grensesnittet har enkelte særegenheter som kan kreve litt tilvenning, spesielt hvis du er vant til en renere Android-opplevelse – slik man finner på de beste Pixel-mobilene eller de beste telefonene fra Motorola.

De som bytter fra iOS, kan imidlertid bli overrasket over hvor velkjent HyperOS 3 både ser ut og føles. I likhet med Honor og Oppo har Xiaomi tydelig hentet mye inspirasjon fra de nyeste versjonene av Apples operativsystem for iPhone.

HyperIsland er et av de mest bemerkelsesverdige nye innslagene; i likhet med Honors Magic Capsule og Oppos Live Alerts gir den Xiaomi 17 Ultra funksjonalitet som minner om «Dynamic Island». Aktive oppgaver – som musikkavspilling, tidtakere og lydopptak – kan vises samtidig, slik at du kan sveipe mellom dem og samhandle med dem uten å måtte åpne selve appene. Selv om konseptet knapt kan kalles originalt, er det likevel en praktisk ny funksjon.

Xiaomi har også ligget i forkant når det gjelder kompatibilitet på tvers av plattformer. HyperConnect muliggjør rask, trådløs filoverføring – i likhet med AirDrop – mellom Xiaomi-enheter og enheter som kjører Windows, iOS, iPadOS og macOS; dette er noe Xiaomi tilbød lenge før Samsung eller Google i det hele tatt begynte å vurdere innebygd støtte for AirDrop.

Selskapets KI-funksjoner utvides også. I tillegg til Google Gemini Live med kameradeling, finnes Xiaomis egne verktøy for bilderedigering; selv om de kanskje ikke er markedsledende, tilbyr de et bredt spekter av funksjoner og fungerer svært godt til oppgaver som oppskalering, utvidelse av bilder og fjerning av objekter. Disse utfyller det allerede omfattende utvalget av tradisjonelle redigeringsverktøy i HyperOS-systemets innebygde galleriapp.

Xiaomi lager også flere utmerkede og rimelige telefoner, men opplevelsen av HyperOS på disse modellene preges ofte av unødvendig tilleggsprogramvare («bloatware») og til og med innebygd reklame, noe som trekker ned helhetsinntrykket av en ellers funksjonsrik brukeropplevelse. Heldigvis er selskapets mer avanserte modeller fri for slike irritasjonsmomenter.

• Programvare – poeng: 4 / 5

Xiaomi 17 Ultra: Kameraer

• Enestående hovedkamera på 50 MP med 1-tommers sensor og LOFIC + telekamera på 200 MP med mekanisk zoom
• Leica-forhåndsinnstillinger og støtte for APV-kodek
• Videoopptak i opptil 4K/120 fps med Dolby Vision

Store sensorer står nok en gang sentralt i kameraopplevelsen på årets Ultra-modell. I likhet med 15 Ultra har Xiaomis nyeste telefon et hovedkamera på 50 MP med en 1-tommers sensor og en brennvidde tilsvarende 23 mm, selv om Sonys sensorteknologi denne gangen er byttet ut med teknologi fra OmniVision.

Light Fusion 1050L er en av de første mobilensorene som støtter LOFIC-teknologi (Lateral Overflow Integration Capacitor). Denne øker det dynamiske omfanget i 17 Ultra med ytterligere 2,5 eksponeringstrinn sammenlignet med hovedkameraet i 15 Ultra. Standardmodellen Xiaomi 17, som mangler LOFIC, har et dynamisk omfang på 13,5 EV, mens 17 Ultra oppnår imponerende 16,5 EV.

I stedet for kun å basere seg på å kombinere flere eksponeringer for HDR-behandling, gir LOFIC hovedsensoren i 17 Ultra større kapasitet på maskinvarenivå for å hindre at lyse partier «brenner ut» (blir helt hvite). Dette forbedrer ikke bare det dynamiske omfanget, men reduserer også risikoen for bildefeil, spesielt ved lange eksponeringstider og fotografering i svakt lys.

Maskinvaren for ultravidvinkelkameraet ser ut til å være uendret, og i stedet for de to telefotosensorene man fant i 15 Ultra, er det nå bare ett enkelt telefotokamera – men fortvil ikke. Xiaomi har utstyrt den massive, nye telefotosensoren på 200 MP (HPE) – med et format på 1/1,4 tommer – med mekanisk optisk zoom som spenner fra tilsvarende 75 mm til 100 mm (3,2x til 4,3x), samt zoom med «optisk kvalitet» opptil 17,2x (tilsvarende 400 mm).

Legg til dette en hybridkonstruksjon med linseelementer av glass, tidenes første APO Leica-objektiv i en smarttelefon, og en videreutvikling av den utmerkede bildebehandlingen fra forgjengerne, så fortjener Xiaomi 17 Ultra utvilsomt sin plass blant dagens beste kameratelefoner.

Xiaomi 17 Ultra – fotoeksempler

Det er ikke overraskende at dynamisk omfang er det fremste kjennetegnet ved bildene fra Xiaomi 17 Ultra, men kameraet imponerer også på en rekke andre områder.

Fargene er livlige uten å virke overdrevne, hudtoner gjengis godt, og det er knapt synlige spor av støy, selv i omgivelser med lite lys. Videre fremstår bokeh-effekten – som er forbedret gjennom bildebehandlingen fra Xiaomi og Leica – både tiltalende og naturlig.

Selv om nærgrensen for fokus ikke er på langt nær så kort som på 15 Ultra, fungerer det nye telekameraet fortsatt godt til makrofotografering, samtidig som selfie-kameraet med høy oppløsning leverer skarpere bilder.

Allsidigheten til kamerasystemet med tre objektiver er udiskutabel, og dette gjelder også for videoopptak. Du kan forvente imponerende jevne overganger når du bytter mellom brennvidder, god bildestabilisering og muligheten til å filme i opptil 4K med 120 bilder i sekundet, med støtte for både Dolby Vision og LOG. Opptak i 8K med 30 bilder i sekundet er også et alternativ.

Den innebygde kameraappen lar deg også utnytte LOFIC-teknologien i den nye hovedsensoren via en egen opptaksmodus, i tillegg til nyttige verktøy som «focus peaking» med visning av falske farger og sebra-mønster for nøyaktig eksponering i Pro Video-modus.

Til tross for alle disse funksjonene er det tydelig at 17 Ultra – i motsetning til forgjengeren – primært er laget for å utmerke seg innen stillbildefotografering.

Det er en tydelig forskjell i bildebehandlingen mellom stillbilder og video, spesielt når det gjelder standard fargegjengivelse. Xiaomis bildebehandling klarer imidlertid ikke å redde videokvaliteten til ultravidvinkelkameraet i svakt lys. Sammenlignet med opptak fra telefonens øvrige kameraer fremstår videoen som uskarp, støyende og betydelig mørkere, noe som begrenser enhetens allsidighet for videografer.

Videre ser det ut til at Xiaomi har nedskalert ambisjonene sine når det gjelder en profesjonell videoworkflow for Ultra-serien. Den offisielle Xiaomi Rec. 709-LUT-en som ble introdusert med 15 Ultra, samt tilhørende dokumentasjon, er ikke lenger tilgjengelig fra offisielle kilder. Samtidig virker flere funksjoner låst til Xiaomis egen kamera-app.

Du kan ikke bytte mellom kameraer under opptak med oppløsninger eller bildefrekvenser høyere enn 4K/60 fps. Når opptaket har startet, er du låst til enten hovedkameraet eller telekameraet. Det finnes heller ingen innebygd mulighet for bransjestandard bildefrekvenser som 23,98, 24 eller 25 fps, og den nevnte LOFIC-videomodusen kan ikke brukes hvis du samtidig ønsker tilgang til telefonens Pro Video-innstillinger.

Apper fra tredjeparter kan omgå Xiaomis ISP og bildebehandling for å gi mer direkte kontroll over signalet fra telefonens sensorer, samt muligheten til å velge blant et bredere utvalg av bildefrekvenser og kodeker – inkludert Samsungs nye APV-kodek, som er utviklet for å konkurrere med Apple ProRes. Ulempen er at slike apper ikke støtter telefonens mekaniske zoom, og – for de som bruker Leitz Phone-versjonen – heller ikke kan utnytte den fysiske kontrollringen.

• Kameraer – poeng: 4,5 / 5

Xiaomi 17 Ultra: Ytelse

• Snapdragon 8 Elite Gen 5-brikke
• LPDDR5X-RAM og UFS 4.1-lagring
• 3D-kjølesystem med tokanals IceLoop

Xiaomi 17 Ultra er utstyrt med Qualcomms beste mobilbrikke som er tilgjengelig i dag: Snapdragon 8 Elite Gen 5.

Dette er den samme systembrikken (SoC) som finnes i enheter som OnePlus 15, Honor Magic 8 Pro og den helt nye Oppo Find X9 Ultra, og som ventet er den en skikkelig kraftpakke.

Syntetiske ytelsestester plasserer den helt i toppsjiktet, og Xiaomi 17 Ultra klarte faktisk å utkonkurrere de andre telefonene med Snapdragon 8 Elite Gen 5 som jeg har testet – for eksempel i Geekbench – om enn med en liten margin.

En av de største forbedringene fra 15 Ultra til 17 Ultra er imidlertid ikke selve brikken, men den nye telefonens «3D Dual-Channel IceLoop»-kjølesystem. Selv om årets Ultra-modell er tynnere, gir den nye prosessoren – kombinert med Xiaomis «vapor chamber» på 5 500 mm² med bedre varmeledningsevne – 17 Ultra merkbart bedre energieffektivitet og varmeavledning.

I praksis betyr dette at du kan spille krevende spill over lengre tid uten ytelsesfall. I Call of Duty: Mobile falt bildefrekvensen (fps) i praksis aldri under maksimalt 120 fps med lave grafikkinnstillinger eller 70 fps med maksimale innstillinger, selv under lange spilløkter. Det betyr også at du kan ta opp video lenger med det imponerende kamerasystemet, selv med høyere oppløsning og bildefrekvens.

I sammenlignende tester med stresstesten 3DMark Wild Life Extreme fullførte Xiaomi 17 Ultra gjentatte ganger hele testsyklusen på 20 minutter, til tross for at temperaturen steg med 36 °C underveis. Xiaomi 15 Ultra ble derimot tvunget til å avbryte hvert forsøk på grunn av gjentatt overoppheting, selv om telefonen i enkelte testrunder hadde blitt aktivt kjølt ned på forhånd.

Kombiner denne imponerende ytelsen med noen av markedets raskeste og mest energieffektive standarder for RAM og lagring, så er det svært lite Xiaomi 17 Ultra ikke kan håndtere når det gjelder ytelse.

• Ytelse – poeng: 5 / 5

Xiaomi 17 Ultra: Batteritid

• Xiaomi Si-C Surge-batteri på 6 800 mAh (Kina) / 6 000 mAh (andre markeder)
• Støtter 90 W kablet lading, 50 W trådløs lading og 22,5 W omvendt kablet lading

I likhet med Honor har Xiaomi en tendens til å utstyre de globale versjonene av telefonene sine med mindre batterier enn de kinesiske utgavene, og Xiaomi 17 Ultra er intet unntak.

Likevel har modellen jeg testet et solid silisium-karbon-batteri på 6000 mAh. Dette tilsvarer kapasiteten i den kinesiske versjonen av Xiaomi 15 Ultra, og er 11 prosent større enn batteriet på 5410 mAh i den internasjonale versjonen av 15 Ultra som jeg testet i fjor.

Med tanke på det større batteriet, den mer energieffektive skjermen og prosessoren, samt forbedret varmestyring, er det ikke overraskende at Xiaomi 17 Ultra utkonkurrerer forgjengeren når det gjelder faktisk batteritid. I mine tester oppnådde jeg åtte timer med skjermtid – én time mer enn 15 Ultra klarte. Ved forsiktig bruk er det mulig å få opptil to dagers batteritid på én lading.

Denne forbedringen er velkommen, men resultatet ligger fortsatt langt bak konkurrenter som OnePlus 15, der batteriet på 7300 mAh ga mer enn dobbelt så lang skjermtid.

I likhet med de nyeste Ultra-modellene så ikke Xiaomi noen grunn til å øke ladehastigheten – 90 W med kabel og 50 W trådløst – og jeg er faktisk enig i den avgjørelsen. Selv om den mindre Xiaomi 17 kan skilte med enda raskere kablet lading på 100 W, klarte jeg likevel å lade Xiaomi 17 Ultra helt opp på bare 45 minutter, og telefonen nådde 80 % etter 30 minutter.

Rent teknisk må du aktivere lademodusen «Top Speed» i telefonens innstillinger for å oppnå maksimal hastighet, men telefonen lader raskt selv med standardinnstillingen.

Xiaomis Surge-batterier støttes også av selskapets egne beskyttelsesmekanismer og garantier, som lover at batteriet skal beholde 80 % av sin opprinnelige kapasitet etter 1600 ladesykluser. Dette bør sikre at batteriet holder seg i god stand gjennom flere års bruk.

Avhengig av hvilket marked du kjøper Xiaomi 17 Ultra i, følger det sannsynligvis ikke med en ladeadapter i esken. Du trenger imidlertid ikke lenger å bruke Xiaomis egne ladere for å oppnå maksimal ladehastighet. Xiaomi har lagt til støtte for 90 W PPS-lading samt 22,5 W kablet omvendt lading, noe som betyr at du kan bruke kompatible ladere og strømbanker fra andre produsenter uten å gå på kompromiss med ladehastigheten.

• Batteritid – poeng: 4 / 5

Burde du kjøpe Xiaomi 17 Ultra?

Kjøp den hvis:

Ikke kjøp den hvis:

Xiaomi 17 Ultra: Andre alternativer

Slik testet vi Xiaomi 17 Ultra

• Testperiode: To måneder
• Testen omfattet: Daglig bruk, nettsurfing, sosiale medier, fotografering, videosamtaler, spilling, videostrømming og musikkavspilling
• Verktøy som ble brukt: Geekbench 6, Geekbench AI, PCMark, 3DMark og innebygd Android-statistikk

Testeksemplaret mitt av Xiaomi 17 Ultra ankom rett før den internasjonale lanseringen i februar 2026, og jeg har brukt den jevnlig siden da.

Telefonen har vært med meg nesten hver dag, noe som har gitt meg god tid til å vurdere brukeropplevelsen i HyperOS 3, daglig bruk og multitasking, spilling av titler som Call of Duty: Mobile og The Division: Resurgence, strømming av HDR-innhold og omfattende kamerabruk.

I tillegg til å teste kameraene i en rekke ulike situasjoner, sendte Xiaomi meg senere det offisielle «Photography Kit»-settet, slik at jeg kunne vurdere tilbehørets faktiske nytteverdi ved fotografering ute i felten.

Jeg hadde allerede en offisiell 120 W-lader fra Xiaomi, som jeg brukte til å teste telefonens hurtigladeegenskaper etter å ha aktivert «Top Speed»-modusen i batteriinnstillingene. Tallene for skjermtid er imidlertid primært basert på faktisk daglig bruk.

Jeg har testet smarttelefoner i 15 år og har erfaring med de fleste nyere toppmodeller, noe som gir meg et solid grunnlag for sammenligning.

• Først testet i april 2026.
• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar.

Der iPhone 17 Pro og 17 Pro Max representerte en nytenkning av iPhone på flaggskipnivå, fører iPhone 18 Pro og 18 Pro Max arven videre med få, om noen, feiltrinn.

Jeg har tilbrakt den siste uken med en iPhone 18 Pro Max i fargen Glacier og en iPhone 18 Pro i fargen Burgundy – begge er slående nye tilskudd til Apples fargeutvalg – og Apple har i stor grad holdt seg til fjorårets vinneroppskrift, samtidig som de har oppdatert sentrale deler av brukeropplevelsen for å ta utviklingen videre.

Selv om kamerasystemet fortsatt har en oppløsning på 48 megapiksler på tvers av tele-, ultravidvinkel- og hovedobjektivene, gir introduksjonen av «Pro-kontroller» i Kamera-appen nytt liv til fotograferingen, slik at du virkelig kan utfolde kreativiteten når du måtte ønske.

Du kan også dra nytte av den nye variable blenderåpningen på hovedkameraet (48 MP Fusion) for å fotografere med verdier som ƒ/1,48, ƒ/1,8, ƒ/2,8 eller ƒ/4,0, og dermed skape unike visuelle effekter, inkludert stjerneeffekter rundt lyskilder. Du kan selvsagt også la Kamera-appen ta styringen; den tar som regel velbalanserte bilder som du uansett kan redigere i etterkant.

Alt i alt – etter å ha tatt hundrevis av bilder og spilt inn dusinvis av videoer – er jeg imponert over detaljnivået iPhone 18 Pro og 18 Pro Max leverer. Noen bilder er på høyde med det man fikk fra forrige generasjon Pro-modeller, men disse telefonene kan også levere enda bedre bilder og video, spesielt når du selv tar kontrollen.

På innsiden finner vi Apples første 2-nanometersbrikke i en iPhone, A20 Pro. Selv om den ikke knuser forgjengeren A19 Pro (eller brikken før den) fullstendig, gjør CPU-en, GPU-en og Neural Engine-en en utmerket jobb med både vanlige iOS-oppgaver og mer avanserte KI-funksjoner. Dette inkluderer å holde Siri KI i gang der tjenesten er tilgjengelig, samt å drive Apple Intelligence-funksjoner i Bilder-appen, som for eksempel «Clean Up» (fjerning av uønskede elementer) og «Reframing» (omramming). Det sørger også for at apper fra tredjeparter kjører knirkefritt, og jeg ville blitt svært overrasket om du opplevde merkbar treghet noe sted.

iPhone 18 Pro og 18 Pro Max holder enkelt følge med de beste moderne smarttelefonene, og jeg antar at de vil fortsette med det i årevis. Du kan igjen velge mellom en kraftfull, livlig og sylskarp Super Retina XDR-skjerm på enten 6,3 eller 6,9 tommer; dette er hovedforskjellen mellom de to Pro-modellene, ettersom Apple opprettholder funksjonslikhet på tvers av serien.

En annen betydelig forbedring gjelder batteritiden: Ifølge Apple varer iPhone 18 Pro lenger enn 17 Pro Max, samtidig som 18 Pro Max setter ny rekord for batteritid på iPhone. Legg til forbedret varmestyring, en mindre Dynamic Island og introduksjonen av Siri AI, så ser vi at det er gjort mange forbedringer utover selve kameraene og prosessoren.

Og det er nettopp slik iPhone 18 Pro og 18 Pro Max oppleves for meg: som en videreutvikling av en allerede fremragende Pro-iPhone, snarere enn en fullstendig nyvinning. Hvis iPhone 17 Pro-generasjonen handlet om at Apple endret oppskriften, handler iPhone 18 Pro om å ta den oppskriften og gjøre den bedre på alle områder – uten å ødelegge det som allerede fungerte.

Forskjellene er ikke enorme på alle punkter, og hvis du allerede har en iPhone 17 Pro eller 17 Pro Max, trenger du sannsynligvis ikke å oppgradere. A20 Pro oppleves i stor grad som jevngod med A19 Pro ved daglig bruk, skjermene er velkjente, og det generelle designet er i bunn og grunn uendret. Likevel vil nok enkelte eiere av iPhone 17 Pro og 17 Pro Max ønske å bytte likevel, særlig på grunn av kameraforbedringene. Kombinasjonen av variabel blenderåpning og – endelig – en kamera-app som virkelig kan tilpasses med Pro-innstillinger, gir brukeren en grad av kontroll jeg lenge har ønsket at Apple skulle integrere i iPhone.

Hvis du fortsatt bruker en iPhone 15 Pro, 15 Pro Max eller en eldre modell, representerer iPhone 18 Pro og 18 Pro Max et langt større generasjonssprang. Du får større og bedre skjermer, kraftig forbedrede kameraer, bedre batteritid, en raskere og mer fremtidsrettet prosessor, bedre varmestyring og et moderne, slitesterkt design som Apple nå har hatt et år på å finpusse.

Og det er nettopp dette som kjennetegner iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Du trenger ikke nødvendigvis én enkelt av disse oppgraderingene for å endre måten du bruker iPhone på fullstendig. Men til sammen utgjør de en svært kapabel toppmodell som føles rustet for de kommende årene.

Test av Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Pris og tilgjengelighet

• Startpris på 15 990 kroner for 256GB
• Begge Pro-modellene tilbyr nå alternativer med 512 GB, 1 TB og 2 TB
• I salg fra 18. september, kan forhåndsbestilles

Apple presenterte iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max under spesialarrangementet «Surprise and Shine» den 9. september 2026; forhåndsbestillingen er åpnet, og modellene er i butikkene fra og med 18. september.

Startprisen for iPhone 18 Pro er 15 990 kroner, mens iPhone 18 Pro Max starter på 17 990 kroner. Det betyr at de i Norge har lagt seg på samme nivå som iPhone 17 Pro og 17 Pro Max, samtidig som de – i likhet med fjorårets Pro-modeller – har en startlagringskapasitet på 256 GB. Begge kan konfigureres med 512 GB, 1 TB og 2 TB lagringsplass, der sistnevnte nå er et alternativ for begge Pro-modellene. Du kan velge mellom fargene Burgundy, Glacier, Silver og Black.

Begge telefonene legges offisielt ut for salg 18. september 2026.

• Verdi: 4 / 5

Test av Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Design

• 18 Pro beholder aluminiumskroppen og kameramodulen fra 17 Pro
• Fargene Burgundy og Glacier tilfører Pro-serien kjærkommen personlighet
• Et nytt dampkammer og Nanotwin-kobber bidrar til å holde temperaturen nede under belastning

Med iPhone 17 Pro og iPhone 17 Pro Max valgte Apple å gi Pro-serien et radikalt nytt design. De byttet ut den hevede modulen på venstre side – som tidligere huset hovedkamerasystemet – med en flate som strekker seg over hele baksiden, gikk tilbake til aluminium og la stor vekt på holdbarhet.

Med dette som utgangspunkt var sjansene små for en omfattende redesign av neste generasjons Pro-modeller; iPhone 18 Pro og 18 Pro Max viderefører derfor en design som ikke bare fikk gode skussmål i våre tester, men som også vant innpass hos et bredere publikum. Det siste året har jeg vekslet mellom iPhone 17 Pro Max i fargen Cosmic Orange og iPhone Air.

iPhone 18 Pro og 18 Pro Max beholder aluminiumskroppen og kameraplattformen fra fjorårets modeller. Dette kan virke som et trygt valg – særlig med tanke på at «iPhone Duo» lanseres samtidig som disse tradisjonelle modellene i oktober – men det viser også at Apple satser videre på en design som fungerer. Det er i bunn og grunn samme strategi som ble fulgt fra iPhone 16 til iPhone 17.

Likevel, for at 18 Pro og 18 Pro Max skal skille seg ut i mengden – og for at folk skal se at du faktisk har en av Apples nye telefoner, og ikke en 17 Pro eller 17 Pro Max – er det lansert to helt nye farger. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilken jeg liker best, men heldigvis har jeg fått testet begge. Burgundy er en slags mørk rødvinsfarge som utstråler eksklusiv eleganse, mens Glacier – som ble antydet i invitasjonen til lanseringen – er en blanding av blått og sølv som virker svært frisk. Dette er de to fargene som virkelig skiller seg ut; begge er langt mer dempede enn Cosmic Orange, men samtidig litt mer livlige enn Dark Navy-fargen fra 2025. Disse to slutter seg til sølv og den første «ekte» svarte Pro-modellen. Dette viser at Apple lytter til brukerne, og jeg setter stor pris på flere fargealternativer for Pro-modellene.

Dimensjonene er uendret fra år til år. iPhone 18 Pro måler 150 x 71,9 x 8,75 mm, mens iPhone 18 Pro Max måler 163,4 x 78 x 8,75 mm – nøyaktig samme fysiske mål som forgjengerne. Knappeplasseringen er også identisk; hvis du har brukt en iPhone 17 Pro eller 17 Pro Max det siste året, er det ingenting nytt å sette seg inn i her: Av/på-knappen og «Camera Control» sitter på høyre side sammen med handlingsknappen, mens volumknappene (opp og ned) sitter på venstre side. Begge telefonene er litt tyngre enn fjorårets modeller: 18 Pro veier 211 gram (opp fra 206 gram), mens 18 Pro Max øker fra 233 til 249 gram.

Til tross for den lille vektøkningen ligger både 6,3-tommers Pro-modellen og 6,9-tommers Pro Max godt i hånden, og begge er godt balanserte. For meg oppleves Pro Max fortsatt som en telefon som krever to hender, spesielt når jeg skriver meldinger, mens Pro-modellen fortsatt er det mindre og mer bærbare alternativet.

Så har vi Ceramic Shield 2, som er videreført. Å dømme etter overflatebehandlingen på min iPhone Air og 17 Pro Max, har teknologien gjort underverker når det gjelder å hindre mikroriper og riper på skjermen; man trenger ikke lenger å grue seg når telefonen faller i bakken, ettersom skjermene mine fortsatt er helt uten merker etter et års bruk. I løpet av de få dagene jeg har testet 18 Pro og 18 Pro Max, har jeg ikke sett en eneste ripe på forsiden eller slitasjemerker på baksiden, som består av både aluminium og glass.

iPhone 17 Pro Max var kjent for å bli varm – eller i det minste varmere å ta på – under krevende oppgaver som spilling eller lange opptak, og Apple har forsøkt å løse dette problemet med ny kjøleteknologi på innsiden. Enheten har fått en ny termisk arkitektur med et «vapor chamber» (dampkammer); plasseringen av dette er justert, og det har tre ganger så stor overflate for bedre varmeavledning. Apple har kombinert dette med et materiale av «Nanotwin»-kobber – det første av sitt slag i bransjen – som er integrert i skjermplaten for å bidra til å holde overflaten kjølig.

Stort sett har dette sørget for at iPhone 18 Pro og 18 Pro Max har holdt seg kjølige under testingen min. De kan fortsatt bli varme, men langt fra så varme som 17 Pro eller 17 Pro Max, og varmen fordeler seg bedre når den først blir merkbar. Jeg merket mest varmeutvikling under lengre opptaksøkter, spesielt ved veksling mellom foto og video, men selv da virket varmen mer jevnt fordelt, bedre regulert og raskere avledet.

Det er en liten endring, men den betyr noe når telefonen brukes intensivt. Og dette oppsummerer egentlig designhistorien til iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Apple har ikke funnet opp hjulet på nytt i år. I stedet har de tatt utgangspunkt i designet fra iPhone 17 Pro og videreutviklet de viktigste aspektene – holdbarhet, varmehåndtering, overflatefinish og hvordan telefonen oppleves ved langvarig bruk.

• Design: 5 / 5

Test av Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Skjerm

• To størrelser, samme opplevelse på begge
• Ny antirefleksbehandling kombinert med en maksimal lysstyrke på 3000 nits og 120 Hz ProMotion
• Mindre Dynamic Island med plass til tre Live Activities

Når du skal velge mellom 18 Pro og 18 Pro Max, koker det hele ned til størrelsen, ettersom begge modellene har de samme funksjonene – noe som er svært positivt. iPhone 18 Pro har en skjerm på 6,3 tommer, mens iPhone 18 Pro Max har en skjerm på 6,9 tommer. Begge skjermene er klare og fargesterke, og de er en fryd å se på og bruke til alt mulig – enten det dreier seg om FaceTime-samtaler med venner og familie, skriving av meldinger, lesing av e-post, surfing på nettet, blaing gjennom bilder, videoavspilling eller bare navigering i iOS-grensesnittet.

Mye av dette skyldes at det er snakk om Super Retina XDR-skjermer med OLED-teknologi og «alltid på»-funksjon (Always-On). Det betyr at skjermen dempes når telefonen er låst, men fortsatt viser klokkeslett, widgets og til og med varsler. I likhet med forgjengerne iPhone 17 Pro og 17 Pro Max, har 18 Pro og 18 Pro Max en silkemyk oppdateringsfrekvens på 120 Hz (ProMotion) og en maksimal lysstyrke på 3000 nits.

Det er lite sannsynlig at telefonen alltid kjører med så høy lysstyrke, men det er verdt å nevne at selv på en lyssterk og fuktig solskinnsdag i Orlando, Florida – der solen virkelig stekte mens jeg utforsket attraksjonene og opplevelsene i Disney World – hadde jeg ingen problemer med å se innholdet på skjermen.

Skjermen har også fått et nytt antirefleksbelegg. Selv om dette ikke er et fullverdig «Nano-texture»-belegg – slik man finner på enkelte av Apples andre skjermer og den brettbare iPhone Duo – er det likevel en merkbar forbedring når det gjelder å redusere gjenskinn og fingermerker. Dette er spesielt nyttig utendørs, der redusert gjenskinn gjør det enklere å se hva som faktisk vises på skjermen, uten at man må kjempe mot gjenskinnet. Sammenlignet med eldre modeller, som iPhone 16 og tidligere utgaver, oppleves dette som en langt større oppgradering av skjermen.

Det er imidlertid én ting som virkelig fanget oppmerksomheten min, og det er en viktig endring ved skjermen: Apple har krympet «Dynamic Island» på 18 Pro og 18 Pro Max. Den har omtrent samme størrelse som en ekstra sterk Tylenol-kapsel (med flytende innhold), og virker langt mindre forstyrrende øverst på skjermen – om man i det hele tatt kan kalle det en forstyrrelse. I tillegg til den reduserte størrelsen er en annen stor nyhet knyttet til «Live Activities» (sanntidsaktiviteter): Dynamic Island kan nå vise tre slike samtidig, i stedet for to. Det kan for eksempel dreie seg om veibeskrivelser, musikkavspilling og en tidtaker; eller hvis du er ute og flyr, kan det være United Airlines som viser setenummeret, Flighty som teller ned til ankomst, og musikk som spilles av via Music eller Spotify.

Jeg sier ikke at du må løpe ut og oppgradere bare på grunn av dette hvis du allerede har en 17 Pro eller 17 Pro Max – selv om kameraene eller batteritiden kanskje kan være gode grunner til å gjøre det – men hvis du liker å utnytte dette området, er det definitivt en svært nyttig oppgradering som gjør hverdagen litt enklere.

• Skjerm: 5 / 5

Test av Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Kameraer

• Avanserte innstillinger er endelig på plass, slik at du kan justere blenderåpning, lukkertid, hvitbalanse og mer.
• Blenderåpningen på hovedkameraet (48 MP Fusion) kan justeres fra ƒ/1,48 til ƒ/4,0.
• Bedre detaljrikdom, god ytelse i svakt lys og fremragende 4x- og 8x-zoom.

Selv om iPhone 18 Pro og 18 Pro Max fortsatt kan skilte med et hovedkamera, et ultravidvinkelkamera og et telekamera – alle på 48 megapiksler, i likhet med oppsettet på iPhone 17 Pro og 17 Pro Max – er mye annerledes, og spesielt på ett bestemt område.

For det første: Hvis du har ønsket deg flere manuelle innstillinger i Kamera-appen, har Apple nå innfridd dette ønsket. Det finnes nå «Pro»-innstillinger som lar deg justere blenderåpning, lukkertid og hvitbalanse for hovedkameraet, i tillegg til en rekke andre verktøy – deriblant forbedrede «Fotografiske stiler» med mer detaljerte justeringsmuligheter, samt muligheten til å vise et histogram.

Du kan også tilpasse hvilke av disse innstillingene som skal vises øverst på skjermen, på samme måte som når du setter opp den perfekte hjem-skjermen eller Kontrollsenteret. Endringer i lukkertid og blenderåpning beholdes hvis du har aktivert dette under innstillingene for å lagre kamerainnstillinger, men du kan ikke opprette faste forhåndsinnstillinger med spesifikke verdier for blenderåpning eller lukkertid – selv om det – et lite hint til Apple – ville vært en flott oppgradering.

Fotostiler blir også mer fleksible. Du kan fortsatt velge blant de vanlige forhåndsinnstillingene, men Apple gir deg nå mer detaljert kontroll over elementer som tekstur, inkludert justeringer spesifikt rettet mot hud. Justerer du i riktig retning, kan du få portretter med glattere hud og mer glød, selv om dette av og til kan gå på bekostning av detaljrikdommen – spesielt i mørkere partier av bildet.

Det er her jeg synes Apples tilnærming gir mening: Standardinnstillingen for automatisk bildebehandling har som mål å finne en balanse mellom detaljer, eksponering, farger og hudtoner, slik at du slipper å tenke på dette selv. Men hvis du ønsker å være mer kreativ, har du verktøyene til rådighet – og du kan fortsatt gjøre justeringer i etterkant, i stedet for å måtte treffe perfekt med alt før du trykker på utløserknappen.

Her er en oversikt over kameraspesifikasjonene, rett før den store endringen knyttet til hovedobjektivet:

• 48 MP Fusion-hovedkamera med variabel blenderåpning på ƒ/1,48, ƒ/1,8, ƒ/2,8 eller ƒ/4,0
• 48 MP Fusion-ultravidvinkelkamera med ƒ/2,2
• 48 MP Fusion-teleobjektiv med ƒ/2,8

Med disse kan du fortsatt ta bilder med 0,5x og 1x (ved 24 mm, 28 mm eller 35 mm), bruke 2x for et digitalt utsnitt med optisk bildekvalitet, 4x (som et digitalt sensorutsnitt) eller optisk 8x, og strekke deg helt opp til 40x digital zoom.

Den store nyheten er imidlertid at hovedobjektivet – det iPhone bruker som standard – for første gang noensinne på en iPhone har variabel blenderåpning. Hvis du ser nøye etter, eller retter et annet kamera mot det, kan du faktisk se blenderåpningen justere seg; den utvides eller snevres inn for å slippe inn mer eller mindre lys. Dette erstatter også den tidligere blenderåpningen på ƒ/1,78 fra 17 Pro og 17 Pro Max, ettersom 18 Pro nå tilbyr ƒ/1,48, ƒ/1,8, ƒ/2,8 og ƒ/4,0.

Du kan velge å ignorere denne nye funksjonen – samt muligheten til å justere hvitbalanse eller lukkertid – og heller la iPhone og dens bildebehandlingssystem automatisk velge de innstillingene som gir best resultat. I mine tester så langt har dette fungert svært bra; bildekvaliteten er på høyde med iPhone 17 Pro eller 17 Pro Max, men ofte enda bedre, med mer detaljrikdom, mer naturlig uskarphet og fokus, samt fremragende gjengivelse av lyse partier.

Bildebehandlingssystemet er også oppdatert. Ytelsen føles fortsatt helt i tråd med det jeg forventer av en iPhone, men bildene er gjennomgående mer detaljerte og skarpe. Samtidig har fargene fått litt mer «trøkk» takket være oppdateringene i bildebehandlingen. Spesielt ved bruk av 4x- og 8x-zoom har jeg lagt merke til at flere detaljer bevares fra generasjon til generasjon. Det er ikke snakk om et dramatisk brudd med det typiske iPhone-uttrykket, men en tydelig forbedring i hvordan telefonen håndterer detaljer og gir liv til motivet.

4x- og 8x-zoomen fortsatte å overraske meg med detaljrikdommen de leverer – spesielt med tanke på at den første er et sensorutsnitt, mens den andre er optisk. Enten jeg fanger opp detaljer i Disney World-parkene eller zoomer inn på noe langt unna, forblir resultatene imponerende detaljerte uten å se ut som et bearbeidet digitalt utsnitt.

Den variable blenderåpningen gir hovedkameraet større fleksibilitet, særlig når du vil kontrollere lysinnslippet eller hvor mye motivet skal skilles fra bakgrunnen. Den større maksimale blenderåpningen gjør også dette fremragende hovedkameraet enda mer allsidig i situasjoner med lite lys, og siden dette er kameraet iPhone bruker som standard, er det sannsynligvis også det du vil velge først.

«Det mest magiske stedet på jord» fortjener verdens beste mobilkamera, ikke sant? Derfor har jeg utført hoveddelen av kameratestingen for iPhone 18 Pro og 18 Pro Max i Disney World-parkene i Orlando, i tillegg til å ta en rekke bilder i New Jersey, California og til og med fra flyvinduer høyt oppe i luften. Det betyr at jeg har testet kameraene under omtrent alle tenkelige forhold – fra den stekende solen i Florida til attraksjoner om natten, innendørsmiljøer, motiver i bevegelse og alt derimellom.

Jeg har også satt ytelsen i svakt lys på prøve i Disney World, blant annet ved å ta mange bilder etter solnedgang. Selv i automatisk modus leverte iPhone 18 Pro detaljrike bilder med god belysning raskere; nattmodusen krevde ofte kortere tid på å ta bildet enn på tidligere generasjoner. Det dreier seg om rundt ett til tre sekunder, sammenlignet med fem til åtte sekunder for bildebehandling. Dette betyr mindre venting på at kameraet skal bli ferdig med eksponeringen, og – enda viktigere – mindre risiko for at motiver i bevegelse blir uklare. Hvis iPhone registrerer at den er montert på stativ, kan du også ta bilder med lengre eksponeringstid.

Når jeg ønsket mer kontroll, kunne jeg justere lukkertid og blenderåpning ved bruk av 1x- eller 2x-zoom. Dermed kunne jeg selv bestemme hvordan motivet skulle fanges opp, i stedet for å overlate alt til telefonen. Hvis du er villig til å sette deg inn i innstillingene, kan du virkelig skreddersy hvordan iPhone fanger opp et motiv, og være langt mer kreativ med bildene dine.

Jeg fotograferte for eksempel bygningen «Magic of Disney Animation» om natten med blenderåpning ƒ/1,48 og lukkertid på 1/30 sekund – jeg valgte bevisst en større blenderåpning og lengre lukkertid for å slippe inn mer lys. Resultatet er et detaljrikt bilde med rike farger og et dramatisk nattlig preg, slik du kan se ovenfor. Det er fortsatt en iPhone, så du kan trygt la alt stå på automatikk og likevel få et flott bilde; men når du ønsker mer kontroll, har du verktøyene som skal til for å ta bildet du ser for deg.

De samme Pro-innstillingene gjelder også for video, noe som gir deg bedre kontroll over hvordan du filmer bevegelser. Det finnes også en ny funksjon for automatisk sporing, som jeg har hatt stor nytte av når jeg filmer motiver i rask bevegelse.

Jeg testet dette i Disney World med berg-og-dal-banen «Slinky Dog Dash», der jeg filmet vognene idet de kjørte nedover den skrånende banen. iPhone-kameraet klarte på imponerende vis å holde fronten av toget i fokus mens passasjerene ble uskarpe på grunn av farten, samtidig som lysene langs banen ved siden av vognene forble svært skarpe og tydelige. Opptaket ble utrolig bra, og det viser virkelig hva iPhone kan utrette med motiver i rask bevegelse.

Frontkameraet på 18 megapiksler er i bunn og grunn uendret fra i fjor, men det er ikke nødvendigvis en ulempe; Center Stage-kameraet bruker fortsatt den smarte kvadratiske sensoren, noe som lar deg veksle mellom stående og liggende format uten å fysisk snu iPhonen. Enda bedre er det at kameraet fortsatt automatisk justerer seg for å få plass til flere personer i bildet.

Kameraene er uten tvil det mest spennende ved iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max, og i likhet med tidligere år og generasjoner er dette en viktig grunn til at folk velger Pro-modellene. Du får tre svært evnerike kameraer og muligheten til å trekke deg tilbake eller gå nærmere, avhengig av hva du ønsker å forevige. I år gir Apple deg mer kontroll og legger til en virkelig flott oppgradering av hovedkameraet. Valget er til syvende og sist ditt: Du kan la kameraet stå i automatisk modus og likevel ta flotte bilder, eller sette ditt eget preg på dem ved å gjøre justeringer og fotografere mer bevisst.

Ja, apper fra tredjeparter har tilbudt mange av disse kontrollmulighetene tidligere, men at de er integrert direkte i den innebygde kameraappen, utgjør etter min mening en stor forskjell. Du trenger ikke å laste ned en ny app eller lære deg et nytt grensesnitt for å dra nytte av dem – de er lett tilgjengelige med en gang du åpner kameraet.

• Kameraer: 5 / 5

Bildeeksempler

Test av Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Programvare, Siri AI og Apple Intelligence

• Siri AI er her – i beta – og fungerer på tvers av apper og personlig kontekst.
• Den kan bruke den aktuelle konteksten på skjermen til å hjelpe til med å besvare spørsmål.
• Det er et stort fremskritt, men den gjør fortsatt feil og har enkelte mangler.

iPhone 17 Pro og iPhone 17 Pro Max ble levert med iOS 26, og det er ingen overraskelse at iOS 27 er forhåndsinstallert på iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max. Systemet kjører svært godt, og A20 Pro-brikken sørger for en sømløs opplevelse – mer om denne prosessoren lenger ned.

Mye av iOS 27 handler om endringer «under panseret» som øker hastigheten – noe som er spesielt nyttig for eldre telefoner – samt flere muligheter til å tilpasse «Liquid Glass»-grensesnittet, inkludert justering av hvor fremtredende denne glasseffekten skal være.

Det viktigste høydepunktet er imidlertid at iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max leveres med den nye, KI-drevne Siri-versjonen (i beta og foreløpig kun i enkelte regioner). Den er tilgjengelig i USA nå – om enn via en venteliste – og lanseres samtidig med nye funksjoner for Apple Intelligence.

For det første er Siri AI mye raskere, og den viser hva den gjør underveis, noe som gjør opplevelsen mer oversiktlig. Jeg har for eksempel bedt om opplysninger om min siste flyreise og sett Siri AI gå rett inn i riktig app – enten det er Kalender, Flighty, United eller til og med Mail – for å hente frem informasjonen jeg er ute etter. Jeg har også brukt den til å bekrefte avgangstidspunktet og sjekke hvor lang tid det kan ta å komme seg til flyplassen. Den fungerer faktisk, og det føles naturlig og enkelt å lære seg hvordan den brukes.

Det betyr ikke at den er perfekt. Når Siri AI henter informasjon fra ulike apper, kan det oppstå feil; noen ganger kan den hente feil data eller misforstå hva jeg faktisk spør om. Men med tanke på hvor forsinket denne oppgraderingen har vært, og hvor begrenset den eksisterende Siri-versjonen har føltes, virker det endelig som om Apple har innfridd løftet om en mer evnerik assistent – ​​samtidig som personvern fortsatt står i sentrum når den håndterer dine personopplysninger og innholdet på enheten din.

Siri AI kan til og med instrueres til å se hva som vises på skjermen, noe som gir enda mer nytteverdi. I stedet for å måtte forklare alt du ser på, kan du la Siri forstå konteksten av det du har foran deg, og ta utgangspunkt i det. Dette er en av de funksjonene som kanskje virker ubetydelige på papiret, men når du først begynner å bruke den, føles det som retningen Siri burde ha beveget seg i hele tiden.

Apple Intelligence bringer også med seg en rekke andre oppdateringer, inkludert nye måter å jobbe med bilder på, forbedringer i Bilder-appen og andre apper, samt flere måter å utnytte intelligens direkte på enheten. Men for meg er Siri AI uten tvil høydepunktet. Etter år der Siri virket som en assistent som stadig falt akterut, føles det nå endelig som om jeg faktisk snakker med en KI-assistent på en iPhone, snarere enn bare å gi kommandoer til et stemmestyrt grensesnitt.

Selv om funksjonen fortsatt er i betastadiet og det utvilsomt gjenstår noen barnesykdommer, er dette en viktig forskjell. Apple snakker ikke lenger bare om hva Siri skal kunne gjøre – på iPhone 18 Pro og 18 Pro Max bruker jeg den faktisk. Den er raskere, mer samtalepreget, forstår mer kontekst og kan arbeide på tvers av appene og informasjonen som allerede finnes på telefonen min.

For meg gjør dette at iOS 27 ikke bare føles som en prangende årlig programvareoppdatering, men snarere som et fundament for hvor Apple ønsker å bringe iPhone videre. A20 Pro-brikken gir kraften som trengs for å holde alt gående, samtidig som Siri AI endelig begynner å innfri løftet om Apple Intelligence. Og siden den er innebygd i iPhone og utformet med utgangspunkt i informasjonen som allerede ligger på enheten, føles den som en langt mer naturlig forlengelse av hvordan jeg allerede bruker telefonen – i motsetning til enda en KI-chatbot jeg må huske å åpne.

• Programvare: 5 / 5

Test av Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Ytelse

• A20 Pro er svært rask
• De største forbedringene sammenlignet med A19 Pro ligger i spesifikke arbeidsoppgaver og fremtidig ytelsesmargin
• Bedre varmestyring bidrar til å holde telefonen kjøligere ved tung belastning

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men A20 Pro-brikken i iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max er – slik Apple hevder – den raskeste brikken selskapet noensinne har plassert i en iPhone. Den ligner faktisk mer på en SoC (system-på-en-brikke) i M-serien – av typen Apple kan tenkes å bruke i en Mac – enn på tidligere brikker i A-serien.

I A20 Pro er selve SoC-en plassert ved siden av DRAM-minnet, i stedet for at minnet er stablet oppå, slik tilfellet var i tidligere generasjoner. Den er dessuten produsert med en 2-nanometersprosess, akkurat som M6.

Inne i iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max består A20 Pro av en prosessor (CPU) med seks kjerner – to ytelseskjerner og fire effektivitetskjerner – en grafikkprosessor (GPU) med sju kjerner og en dobbel Neural Engine med 16 kjerner.

Hva betyr alt dette i praksis? Vel, stort sett det man kan forvente av en ny Pro-iPhone: Alt går raskt. Apper åpnes lynraskt, det er sømløst å veksle mellom dem, spill flyter godt, og selv mer krevende oppgaver byr knapt på utfordringer for A20 Pro.

Ta for eksempel eksport av video. Jeg har eksportert 4K-videoer med grafikk, tekst og overganger i både Edits og CapCut, og iPhone 18 Pro og 18 Pro Max håndterer dette raskt. Dette er en oppgave der man virkelig merker kombinasjonen av den nye brikken og all prosesseringskraften, spesielt når man jobber med mer komplekse redigeringer.

Gaming er et annet område der A20 Pro virkelig viser muskler. Real Flight Simulator kjører jevnt, og omgivelsene rendres raskt mens jeg flyr rundt. Det samme gjelder Wuthering Waves og Genshin Impact; begge spillene krever mye av telefonene, men de håndterer det tilsynelatende uten problemer.

Multitasking har heller ikke vært noe problem. Jeg har hatt mange apper åpne, hoppet inn i FaceTime mens jeg spilte, og vekslet mellom flere tekstsamtaler uten at iPhone 18 Pro eller 18 Pro Max har nølt et sekund. Dette er kanskje den mindre spennende siden av ytelse, men det er også her man merker kraften i A20 Pro i hverdagen – man trenger egentlig ikke å tenke på hva som kjører i bakgrunnen.

Funksjonen for opprydding i bilder er for eksempel litt raskere enn på iPhone 17 Pro, så det tar kortere tid å fjerne et uønsket objekt eller en person fra et bilde. Forskjellen er ikke enorm, men når man bruker disse verktøyene ofte, utgjør de små hastighetsforbedringene en forskjell.

I tillegg håndterer iPhone 18 Pro og 18 Pro Max varme bedre, så vedvarende høy ytelse fører ikke til den samme ubehagelige varmen jeg opplevde med 17 Pro-generasjonen. Varmen er ikke magisk forsvunnet, men den fordeles bedre – i stedet for å samle seg på ett punkt på baksiden – og ledes bort raskere.

Det er imidlertid greit å ha litt perspektiv på dette. A20 Pro er ikke enormt mye raskere enn A19 Pro i iPhone 17 Pro eller brikken i iPhone Air, og du vil sannsynligvis bare merke betydelige forbedringer sammenlignet med for eksempel iPhone 16 Pro i spesifikke situasjoner. Men det er egentlig ikke poenget. A20 Pro gir iPhone mer kapasitet for fremtiden, spesielt ettersom vi utfører stadig flere AI-drevne oppgaver på telefonene våre – og i økende grad på andre Apple-enheter. Etter å ha brukt enheten så lenge, er jeg trygg på at iPhone 18 Pro og 18 Pro Max vil levere sterk ytelse i mange år fremover.

Hvis du kommer fra en iPhone 15 eller eldre modell, er det imidlertid her du virkelig vil merke forskjellen. Du får ikke bare en raskere prosessor; du får en telefon med betydelig mer ytelseskapasitet for krevende spill, videoredigering, Apple Intelligence og alt annet Apple måtte introdusere de neste årene.

I tillegg vil både iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max være utstyrt med det nye, egenutviklede C2-modemet fra Apple på verdensbasis. Med min «Burgundy»-fargede iPhone 18 Pro på AT&Ts nettverk målte jeg nedlastingshastigheter på over 900 Mbps i en svært folksom park, men situasjonen er litt annerledes for 18 Pro Max i USA. Den største Pro-modellen i USA bruker et Qualcomm-modem, men jeg opplevde ingen nevneverdige ytelsesproblemer. Jeg var koblet til Visible-nettverket og hadde en gjennomsnittlig nedlastingshastighet på mellom 350 og 500 Mbps mens jeg oppholdt meg i parkene og rundt om i New Jersey.

• Ytelse: 5 / 5

Test av Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Batteri

• Jeg lå i gjennomsnitt på rundt 30 timer, der Pro Max varte enda lenger.
• 50 % lading på 15 minutter betyr at mobilen raskt er klar til bruk igjen med kablet lading.

I tillegg til variabel blenderåpning på hovedkameraet og den raskere A20 Pro-brikken på innsiden, kommer Apple med store løfter om batteritiden på de nyeste Pro-modellene av iPhone. Giganten fra Cupertino opplyser faktisk at iPhone 18 Pro vil vare lenger enn iPhone 17 Pro Max, mens iPhone 18 Pro Max byr på den lengste batteritiden noensinne i en iPhone.

Mer spesifikt er det snakk om opptil 36 timers videoavspilling på iPhone 18 Pro og opptil 45 timer på iPhone 18 Pro Max. Disse tallene er basert på Apples tester av videoavspilling, og batteritiden i praksis vil variere avhengig av hva du bruker telefonen til. Husk også at disse enhetene trenger litt tid på å indeksere og «gå seg til».

Jeg må nok komme tilbake til dette punktet i ukene som kommer, etter hvert som indekseringen er fullført og jeg ikke lenger tar hundrevis av bilder og spiller inn mange minutter med video hver dag – dette er tross alt en testperiode. Men med både iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max har jeg i gjennomsnitt hatt rundt 30 timers bruk før jeg måtte koble til laderen, og med Max-modellen varer det litt lenger.

Selv på en dag med stor belastning i varmen i Florida – med hundrevis av bilder og nesten en time med videoopptak – holdt iPhone 18 Pro Max imponerende lenge før jeg trengte en pause på hotellet for å lade. Batteriet kan tappes raskt ved intensiv bruk, spesielt når man produserer mye innhold, men i testene mine så langt har begge telefonene imponert.

I Future Labs' batteritest varte iPhone 18 Pro i 16 timer og 17 minutter, mens iPhone 18 Pro Max holdt det gående i 18 timer og 27 minutter. Dette er en god del mindre enn Apples egne tall for videoavspilling, men min daglige bruk ligger litt nærmere det selskapet lover.

På den siste testdagen koblet jeg iPhone 18 Pro Max fra laderen kl. 06.00, og batterinivået nådde 80 % rett før kl. 11.00. Ved mye app-bruk og en del foto- og videoopptak falt batterinivået til rundt 40 % innen klokken 18.00 ved intensiv bruk, men i gjennomsnitt fikk jeg omtrent 30 timers brukstid.

Apple har også forbedret hurtiglading via kabel, slik at du kan nå 50 % på bare 15 minutter. Jeg oppnådde dette med begge telefonene ved å bruke Apples egen 40 W-lader, samt en mindre Anker 45 W Nano Cube. Det betyr at selv om batteriet går tomt, trenger du ikke å være bundet til en stikkontakt lenge før du er klar til bruk igjen.

• Batteri: 5 / 5

Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Burde du kjøpe?

Kjøp hvis …

Ikke kjøp hvis …

Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Du kan også vurdere

Apple iPhone 18 Pro og 18 Pro Max: Slik testet vi

Fra den opprinnelig skribenten:

Jeg har dekket iPhone-modellene helt siden iPhone 8-generasjonen, og iPhone 3GS var min første private iPhone. I forbindelse med denne anmeldelsen har jeg brukt en uke med iPhone 18 Pro i fargen Burgundy og iPhone 18 Pro Max i fargen Glacier.

Jeg brukte begge som mine primære telefoner til alt fra samtaler og strømming til spilling, arbeidsapper, fotografering og video. Jeg kjørte også ytelsestester, prøvde ut fleroppgavekjøring og krevende oppgaver, samt overvåket batteriforbruket i ulike bruksscenarioer i tillegg til en standardisert batteritest.

Når det gjelder kameraene, tok jeg hundrevis av bilder og dusinvis av videoer i Disney World – inkludert Magic Kingdom, EPCOT, Hollywood Studios og feriestedene – samt i New Jersey, California og fra flyvinduer. Jeg testet alle kameraene på baksiden, ulike brennvidder, variabel blenderåpning, Pro-innstillinger, nattmodus, portrettmodus og video, samt 18 MP-kameraet med Center Stage-funksjon.

Jeg sammenlignet også 18 Pro og 18 Pro Max med Pro-modellene fra forrige generasjon, iPhone 17, iPhone Air og andre smarttelefoner, inkludert Pixel 11 og Pixel 11 Pro.

Første gang anmeldt i september 2026.

I vår fartsfylte teknologiverden, der kunstig intelligens nå gjennomsyrer nesten alt, reiser Google Pixel 11 Pro Fold et interessant spørsmål: Er enkle forbedringer nok? Ved første øyekast er Pixel 11 Pro Fold nesten umulig å skille fra Pixel 10 Pro Fold – i hvert fall helt til man ser litt nærmere etter.

Den nye brettbare telefonen har et renere og mer elegant utseende enn forgjengeren. Formene er mer raffinerte, de svarte rammene rundt skjermen er tynnere, og kameramodulen er redesignet og gjort mindre. Den ytre skjermen på 6,5 tommer er større, selv om selve telefonkroppen har omtrent samme størrelse som før.

Hengslet er også gjort slankere og ligger mer i flukt med resten av telefonen, som er betydelig lettere enn forrige generasjon. Hengselmekanismen er omarbeidet for jevnere bevegelse, og hovedskjermen er flatere, med en mindre synlig brett.

Forbedringene fortsetter på innsiden, der vi finner den kraftigere Google Tensor G6-prosessoren, produsert med en ny 2 nm-prosess. På baksiden finner vi også det noe uvanlige HiLight LED-systemet. Når telefonen ligger med skjermen ned, kan det varsle om innkommende anrop eller gi visuell tilbakemelding mens du bruker Gemini håndfritt.

Ingen av disse endringene utgjør imidlertid et revolusjonerende sprang fremover for Pixel 11 Pro Fold. De nyeste Gemini-forbedringene tilfører telefonen flere spennende og kraftige KI-funksjoner, men hvis du allerede eier forrige generasjons Pixel 10 Pro Fold, er det vanskelig å rettferdiggjøre en oppgradering.

Oppgraderingen er langt mer merkbar hvis du kommer fra den opprinnelige Pixel Fold – hvis formfaktor minner mer om den nye Samsung Galaxy Z Fold 8 – eller til og med fra Pixel 9 Pro Fold fra 2024.

Pixel 11 Pro Fold står fortsatt i skyggen av både den spennende nye Galaxy Z Fold 8 og den større, kraftigere Galaxy Z Fold 8 Ultra, som vi også nylig har anmeldt. Pixel 11 Pro Fold kan ikke måle seg med Ultra-modellens prosessorytelse eller kameraegenskaper, og den er heller ikke like tynn og lett som noen av Samsungs to nye Fold-modeller. Dermed klarer den ikke helt å bli den typen enhet som virkelig vekker oppsikt.

Vi liker fortsatt Pixel 11 Pro Fold for den store, lyssterke skjermen, den generelt sterke ytelsen (til tross for lavere ytelsestall enn Samsungs nye brettbare telefoner) og den gjennomgående gode bildekvaliteten – selv om kameraene ikke helt når opp til nivået hos Z Fold 8 Ultra.

Sammenlignet med Galaxy Z Fold 8, som ligger i samme prisklasse, er imidlertid Pixel-modellen den klare vinneren når det gjelder kameraer, mye takket være et nyttig teleobjektiv med 5x optisk zoom.

Den utkonkurrerer også nesten alle andre brettbare telefoner når det gjelder støvbestandighet. Pixel 11 Pro Fold har IP68-sertifisering for beskyttelse mot vann og støv, mens Samsungs brettbare modeller kun har IP48-sertifisering. Pixel Fold er også en av få Android-telefoner som støtter MagSafe-lignende lading via PixelSnap; en innebygd magnetring gjør enheten kompatibel med praktisk talt alle trådløse MagSafe-ladere samt Googles eget tilbehør i Pixel Stand-serien.

Alt i alt har Google videreutviklet Pixel Fold til en stilig og tiltalende brettbar telefon med sterk ytelse. Vi håper imidlertid fortsatt på et betydelig sprang fremover når det gjelder både design og kameraer neste år.

Google Pixel 11 Pro Fold: Pris og tilgjengelighet

• Brettbar toppmodell til en litt rimeligere pris
• Dyrere enn fjorårets modell, sannsynligvis på grunn av mangel på RAM og økende komponentpriser
• Tilgjengelig i bare to farger

Google avduket Pixel 11 Pro Fold sammen med Pixel 11, Pixel 11 Pro og Pixel 11 Pro XL den 12. august. Telefonen har en startpris på 24 990 kroner, noe som gjør den 1 000 kroner dyrere enn fjorårets modell. Med tanke på de økende prisene på RAM er prisøkningen knapt overraskende, og den vil trolig ikke skremme bort mange potensielle kjøpere.

Prisen plasserer den for øvrig i samme kategori som den mindre – og svært interessante – Samsung Galaxy Z Fold 8, som har omtrent samme startpris.

Google Pixel 11 Pro Fold er tilgjengelig nå og kommer i to farger: Obsidian (svart) og Olive. Testeksemplaret vårt kom i fargen Olive; som kanskje ser mer ut som salviegrønn, og det er en virkelig flott farge.

• Verdi – poeng: 4,5 / 5

Google Pixel 11 Pro Fold: Spesifikasjoner

Her er en oppsummering av de viktigste spesifikasjonene til Google Pixel 11 Pro Fold:

Google Pixel 11 Pro Fold: Design

• Renere design med et mer kompakt hengsel
• Litt tynnere enn Pixel 10 Pro Fold
• Betydelig lettere
• Mindre kameramodul

For noen kan designet på Google Pixel 11 Pro Fold kreve litt tilvenning. Den asymmetriske formen – med en flat kant og skarpe hjørner på den ene siden, og avrundede konturer på den andre – har ikke falt i smak hos alle. Dette designet har eksistert i noen generasjoner nå, men det gir egentlig bare mening når du folder ut telefonen; det er da den store 8-tommers skjermen rammes inn av fire svakt avrundede hjørner.

Den ene kanten rommer en knapp for av/på, dvalemodus og Gemini, som også fungerer som en effektiv fingeravtrykkleser. Du kan – slik vi gjorde – også registrere ansiktet ditt for biometrisk opplåsing og legge til en PIN-kode. Volumknappene er plassert under denne. SIM-kortsporet er flyttet fra toppen av telefonen til bunnen, og det er også støtte for eSIM. Stereohøyttalerne er plassert på hver sin side; de ​​er kraftige nok til å fylle et rom med klar lyd, selv om de – ikke overraskende – mangler nevneverdig bass.

Men når den sammenfoldede telefonen holdes i én hånd, forsvinner inntrykket av et merkelig design i stor grad, spesielt siden fronten har en fullverdig 6,5-tommers skjerm. Den er bredere enn den ytre skjermen på den tilsvarende store Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra. Vi skal komme tilbake til skjermene senere, men det er verdt å nevne her at den ytre skjermen ser betydelig mer elegant ut nå som Google har redusert de svarte rammene rundt den.

I sammenbrettet tilstand måler Pixel 11 Pro Fold 155,2 x 76 x 10,1 mm, noe som i praksis betyr samme størrelse som Pixel 10 Pro Fold – men skinnet kan bedra. Den er marginalt tynnere, og enda viktigere: Google har på en eller annen måte klart å barbere bort hele 19 gram. Vekten er nå 239 gram, noe som gjør telefonen betydelig mer behagelig å holde.

Likevel er den fortsatt ikke like lett som Galaxy Z Fold 8 Ultra på 215 gram eller Galaxy Z Fold 8 på 201 gram. Hvis lav vekt er viktig for deg, kan det derfor være verdt å ta en nærmere titt på Samsungs modeller.

Telefonen er laget av en kombinasjon av slitesterk aluminium og stål av luftfartskvalitet. Forsiden har keramisk glass, mens baksiden består av et komposittmateriale med en svært behagelig satengfinish. Vi liker spesielt godt at baksiden av Pixel 11 Pro Fold har en litt mer teksturert overflate enn forgjengeren – den ligger svært godt i hånden.

Det renere helhetsinntrykket forsterkes ytterligere av det redesignede hengselet. Når telefonen er sammenbrettet, ligger baksiden av hengselet nesten helt i flukt med resten av telefonens bakkanter. Google har også videreutviklet selve mekanismen; telefonen er enklere å brette ut, samtidig som bevegelsen på en eller annen måte føles mer stabil og kontrollert.

Det nye hengselet gjør også at telefonen ligger nesten helt flatt når den er brettet ut, og det har bidratt til å gjøre bretten i skjermen mindre synlig. Den er imidlertid fortsatt synlig – og ja, du kan fortsatt kjenne den når du drar fingeren over området.

Noe som bekymret oss litt, var en klikkelyd fra den sammenleggbare skjermen da vi hadde brettet ut telefonen og så bøyde skjermen en anelse bakover – altså ved å presse forsiktig på begge sider for å åpne den litt mer. Det var ingenting galt med selve skjermen, og selv om vi ikke kunne se hva som forårsaket lyden, klarte vi å fremkalle den igjen. Heldigvis forsvant lyden etter hvert; kanskje trengte telefonen bare å «gå seg til».

På plussiden er dette den eneste brettbare telefonen vi vet om som har IP68-sertifisering, noe som gjør den motstandsdyktig mot både vann og støv. Ville vi tatt med Pixel 11 Pro Fold på stranden? Kanskje. Vi ville i hvert fall følt oss langt tryggere på det enn med noen av Galaxy Z Fold 8-modellene, som bare har IP48-sertifisering.

Testeksemplaret vårt overlevde for øvrig en dukkert i den ikoniske fontenen i Bryant Park på Manhattan uten noen som helst problemer.

• Design – poeng: 4 / 5

Google Pixel 11 Pro Fold: Skjermer

• Større ytre skjerm
• Begge skjermene har en lysstyrke på 3 600 nits
• Galaxy Z Fold 8 Ultra har litt høyere oppløsning på begge skjermene

Som med så mye annet ved Google Pixel 11 Pro Fold, skiller ikke de to skjermene seg nevneverdig fra fjorårets modell, men det er likevel nok små forbedringer til at de fremstår som både konkurransedyktige og attraktive.

Den kanskje mest merkbare endringen er den litt større OLED-ytterskjermen, som – takket være betydelig smalere rammer – nå måler 6,5 tommer i stedet for 6,4 tommer. Den brettbare hovedskjermen (OLED) er fortsatt på åtte tommer.

Oppløsningen på de to skjermene er i hovedsak uendret, selv om den større ytterskjermen faktisk har mistet noen få piksler og har en noe lavere pikseltetthet. På Pixel 10 Pro Fold hadde skjermen en oppløsning på 2364 x 1080 og en pikseltetthet på 408 ppi; Pixel 11 Pro Fold har derimot 2342 x 1080 og 399 ppi. Tro oss, du kommer ikke til å merke forskjellen.

Den brettbare hovedskjermen på åtte tommer har en oppløsning på 2076 x 2152, det samme som forgjengeren. Ingen av skjermene matcher helt oppløsningen man finner på Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra.

Begge skjermene har imidlertid fått et solid løft i lysstyrke og kan nå en toppverdi på 3600 nits. I direkte sollys i Bryant Park – der det tilsynelatende alltid er sol – håndterte både ytterskjermen og hovedskjermen gjenskinnet på utmerket vis. Vi kunne navigere i menyer og bruke telefonen – enten den var sammenbrettet eller utslått – uten problemer.

Begge skjermene bruker som standard en adaptiv oppdateringsfrekvens som varierer fra 1 til 120 Hz. Med denne funksjonen aktivert føles rullingen silkemyk. Det fungerer også bra uten den adaptive modusen – noe vi antar betyr 60 Hz – og da får du også fordelen av litt bedre batteritid.

Det er en fornøyelse å bruke begge skjermene til omtrent hva som helst av innhold, men når man virkelig vil lene seg tilbake og nyte opplevelsen, er den utbrettede 8-tommers skjermen vanskelig å slå. Vi brukte den til spilling, surfing på nettet og strømming av Netflix utendørs via en rask 5G-tilkobling fra T-Mobile.

Skjermen er også stor nok til fleroppgavekjøring. Vi kunne enkelt dele skjermen i to – for eksempel med en nettside på den ene siden og bilder på den andre.

Det finnes også en «boblefunksjon» som lar deg holde en tredje app kjørende, forutsatt at appen støtter dette. Du kan dra boblen til en av sidene på skjermen, og appen fortsetter å kjøre i bakgrunnen helt til du lukker den aktivt; dette gjør du ganske enkelt ved å dra boblen til papirkurv-ikonet.

• Skjermer – poeng: 4,5 / 5

Google Pixel 11 Pro Fold: Kameraer

• Tre gode kameraer
• 5x optisk zoom er et svært kjærkomment tilskudd
• Google risikerer å havne bakpå på kamerafronten
• Mange fotoverktøy
• Magic Capture viser potensial

Ingen mobiltelefoner har flere kameraer enn brettbare modeller. I tillegg til det vanlige oppsettet – vanligvis opptil tre kameraer på baksiden og ett selfiekamera – får du et ekstra selfiekamera på hovedskjermen. Totalt har Pixel 11 Pro Fold fem kameraer, men dessverre er de fleste i stor grad uendret sammenlignet med den forrige modellen. Her er hva du får:

• 48 MP huvudkamera
• 10,5 MP ultravidvinkel
• 10,8 MP telefoto (5x optisk zoom)
• 10 MP selfiekamera (hovedskjerm)
• 10 MP selfiekamera (ytre skjerm)

Det er ingenting galt med disse kameraene, og takket være en større sensor i hovedkameraet sammenlignet med Pixel 10 Pro Fold, har Google lovet bedre ytelse i svakt lys.

Men når man sammenligner med hva Galaxy Z Fold 8 Ultra tilbyr (et hovedkamera på 200 MP og et ultravidvinkelobjektiv på 50 MP), virker oppsettet til Google litt mindre imponerende. Pixel-modellen slår i det minste Samsung når det gjelder zoom; den tilbyr 5x optisk zoom fra en sensor på 10,8 MP, mens Z Fold 8 Ultra stopper på 3x optisk zoom med sin sensor på 10 MP. De to selfiekameraene på 10 MP er gode, om enn ikke spesielt oppsiktsvekkende.

Hvis vi vurderer Pixel 11 Pro Fold isolert sett, tar den utmerkede bilder – slike man gjerne viser frem til venner og familie eller deler i sosiale medier. Når det er sagt, gjorde vi også noen raske sammenligninger med iPhone 17 Pro Max og Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra.

Det var en tid da Google ble ansett for å tilby de beste mobilkameraene på markedet. Pixel-serien vant til og med MKBHDs «blindtest» av smarttelefonkameraer i perioden 2022–2024. Det har vært gode grunner til å være noe mer tilbakeholden med rosen av Pixel-kameraer, selv om vi generelt vil si at de har ligget omtrent på nivå med Apple og som regel har prestert bedre enn Samsung.

De siste årene har imidlertid Apple – og spesielt Samsung – blitt betydelig bedre på bildebehandling. I år legger vi merke til at selv om Pixel 11 Pro Fold utvilsomt tar svært gode bilder, er de ikke nødvendigvis bedre enn tilsvarende bilder fra iPhone 17 Pro Max og Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra – og noen ganger er de faktisk dårligere.

Noen bilder fra Pixel 11 Pro Fold blir kornete eller litt flate, spesielt de som er tatt med ultravidvinkelkameraet. Vi tror dette i stor grad skyldes den relativt lave oppløsningen. iPhone 17 Pro Max har for eksempel et ultravidvinkelkamera på 48 MP, selv om den som standard tar bilder med 24 MP. Det gir rett og slett mer bildedata å jobbe med.

Stort sett fikk vi skarpe bilder med klare farger, men ett bilde tatt av en knallrosa hjelm på en lekematte med bilbane-motiv, var skuffende. De oransje linjene på banen ser ut til å ha påvirket fargen på hjelmen og gitt hele overflaten et svakt oransje skjær – en effekt som kanskje ikke er synlig på skjermen din. Vi opplevde ikke det samme problemet med tilsvarende bilder tatt med Z Fold 8 Ultra eller iPhone 17 Pro Max.

Vi tok også en del bilder i portrettmodus, og selv om vi likte resultatet, la merket vi oss at Pixel-telefonen til tider kunne være litt for aggressiv når den isolerte motivet. I ett tilfelle kuttet bokeh-effekten av en hårlokk på personen som ble fotografert. iPhone ser ut til å ha en mer presis tilnærming her.

Det finnes også en rekke AI-baserte fotofunksjoner, deriblant «Camera Coach». Den ga oss tips om hvordan vi kunne ta et bedre bilde av fontenen ved å justere utsnittet slik at en forstyrrende person ble utelatt. I tillegg finnes «Magic Eraser», som kan styres med talekommandoer. Vi ba den om å fjerne en mann i blå skjorte fra et av bildene mine, og resultatet ble så bra at det var umulig å se at personen i det hele tatt hadde vært der.

Vi testet også en av de nyeste funksjonene: Magic Capture. Det er en interessant hybridfunksjon som i bunn og grunn bruker video for å hjelpe deg med å fange – eller i det minste ikke gå glipp av – det perfekte øyeblikket.

Mens vi gikk gjennom Bryant Park, fikk vi øye på noen som spilte boccia. vi stilte oss opp overfor dem og valgte Gemini-ikonet ved siden av kameraikonet for å aktivere Magic Capture. Dette åpner et grensesnitt som i praksis fungerer som videoopptak: Du retter kameraet mot motivet, trykker på opptaksknappen og stopper opptaket når du mener du har fanget øyeblikket du var ute etter.

Deretter analyserer Pixel 11 Pro Fold videoen ved hjelp av kunstig intelligens for å finne de beste enkeltbildene. I dette tilfellet filmet vi mens mennene kastet bocciakulene. KI-en kom med forslag til de beste bildene man kunne lagre, og – til vår store glede – klarte den konsekvent å fange kulene mens de var i luften, noe som ga langt mer dramatiske bilder. Funksjonen lagrer imidlertid også en video med lav oppløsning av hele sekvensen. Men trenger vi egentlig dette?

Makrobilder og bilder tatt i svakt lys ser generelt bra ut, selv om sistnevnte ikke nødvendigvis er bedre enn det man får med andre flaggskiptelefoner. Video i opptil 4K ser også bra ut.

Alt i alt mener vi at dette er et godt kamerasystem som bør være mer enn tilstrekkelig for de fleste til hverdagsfotografering. Samtidig tror vi at mange vil ønske seg flere megapiksler.

• Kameraer – poeng: 3,5 / 5

Google Pixel 11 Pro Fold: Programvare

• Android 17
• Enkel tilgang til Gemini
• Ingen dupliserte apper

Googles Pixel-telefoner er kanskje våre favoritter blant Android-enheter, ettersom de ligger så tett opp til et rent Android-grensesnitt som mulig. Det finnes ingen doble apper – som for eksempel separate løsninger for bildegallerier eller nettlesere – og det er kun én enkelt app for RCS-meldinger. Det er en enkelhet vi alltid har satt pris på.

Akkurat som andre Pixel-telefoner får 11 Pro Fold den nyeste Gemini-teknologien, med en rekke KI-funksjoner som du kanskje – eller kanskje ikke – kommer til å ta i bruk.

Her finner vi blant annet sanntidsoversettelse av video, stedsbaserte forslag, proaktive handlinger og automatisering av samtaler. Noen av disse verktøyene fungerer bedre jo lenger du bruker telefonen – eller hvis du for eksempel lar Gemini koble seg til de andre Google-appene dine, slik at den kan lære mer om deg og bli virkelig proaktiv.

Enkelte funksjoner, som Rambler og ASL-til-tekst (for amerikansk tegnspråk), er virkelig imponerende. Rambler er det perfekte verktøyet for tale-til-tekst for oss som har en tendens til å snakke litt usammenhengende; og selv om vi ikke har brukt ASL-til-tekst selv, så vi en inspirerende demonstrasjon under lanseringen av Pixel. Telefonens og KI-ens evne til ikke bare å se og tolke tegnene, men også lese ansiktsuttrykk for å fange opp emosjonelle nyanser, er intet mindre enn fantastisk. Vi vender stadig tilbake til tanken om at dette er nøyaktig den typen ting teknologi – og spesielt KI – burde brukes til.

Gemini er fortsatt et utmerket verktøy for raskt å få informasjon og hjelp. Hvis du gir tilgang, kan tjenesten se hva som vises på skjermen – eller til og med innholdet i filene dine – dersom du aktiverer funksjoner som tilknyttede apper og skjermdeling i Gemini Live.

Vi setter spesielt pris på muligheten til å bruke Gemini helt håndfritt ved å si «Hei Google» for å få tjenesten til å svare.

HiLight-modulen (den hvite LED-lampen på kameramodulen, som vanligvis brukes som blits) fungerer som en liten visuell indikator på at Gemini er i bruk. Den fungerer bare når telefonen ligger med skjermen ned. I starten hadde vi problemer med å få den til å virke, men etter noen bakgrunnsoppdateringer fra Google lyser nå LED-lampen blått og hvitt når vi sier «Hey Google». Den lyser med animasjoner mens vi stiller spørsmål, mens Gemini tenker, og når vi får svar (stemmen og svarene kommer fra telefonens høyttaler).

HiLight har også en annen funksjon: å vise når noen vi kjenner, ringer. For å aktivere dette gikk den opprinnelige skribenten inn i kontaktlisten og tildelte en av de fem HiLight-fargene til kona. Når hun nå ringer og Pixel 11 Pro Fold-telefonen ligger med skjermen ned på bordet, pulserer HiLight med et tydelig grønt lys.

HiLight er et morsomt og lekent innslag som kan bli enda mer nyttig når Google legger til varsler fra apper som Messages for prioriterte kontakter, samt varsler fra andre tredjepartsapper. Foreløpig er det imidlertid mest en morsom detalj, og neppe en grunn i seg selv til å kjøpe eller oppgradere til denne telefonen.

• Programvare – poeng: 4,5 / 5

Google Pixel 11 Pro Fold: Ytelse

• Nye Google Tensor G6
• 16 GB RAM
• 256 GB lagring som standard er en sårt tiltrengt oppgradering

Google har aldri laget de raskeste ARM-brikkene, men de er kraftige og godt rustet for dagens AI-fokuserte landskap – og den nye Tensor G6 er intet unntak. Den leverte sterke resultater i Geekbench 7, selv om den ikke helt nådde opp til poengsummene vi ser fra Apples A19 Pro og Qualcomms Snapdragon 8 Elite Gen 5 for Galaxy. Forskjellene er imidlertid ikke store, og vi vil hevde at du aldri ville merket dem i daglig bruk; de fleste moderne toppmodeller har nå mer prosessorkraft enn de faktisk trenger.

Det er også et pluss at brikken (SoC-en) støttes av 16 GB RAM – rikelig med minne til å håndtere AI-funksjoner direkte på enheten – og 256 GB lagringsplass som standard (med alternativer opptil 1 TB). Dette gir god plass til alle bilder, videoer, filer og, ikke minst, AI-generert innhold.

Tensor G6 er for øvrig en av de første brikkene produsert med en 2 nm-prosess som tas i bruk i en toppmodell. Dette kan gi bedre ytelse og, fremfor alt, overlegen energieffektivitet, noe som igjen kan føre til bedre batteritid.

• Ytelse – poeng: 4,5 / 5

Google Pixel 11 Pro Fold: Batteri

• Batteri på 4 806 mAh
• Ja, batteriet har blitt mindre
• Google lover fortsatt batteritid som varer hele dagen

Ja, batterikapasiteten har sunket fra rundt 5 000 mAh til 4 806 mAh, men du kan fortsatt regne med en hel dags batteritid – selv om hva som utgjør en «hel dag», naturligvis varierer fra bruker til bruker. Ved sporadisk bruk klarte vi å få over 24 timers batteritid. I vår langt mer krevende batteritest i laboratoriet, med høy oppdateringsfrekvens aktivert, varte telefonen i omtrent 12 timer.

Vi mistenker imidlertid at den generelt imponerende batteritiden – til tross for det mindre batteriet – delvis skyldes Tensor G6-prosessoren og dens 2 nm-produksjonsprosess. Som nevnt tidligere er 2 nm-prosessen mer energieffektiv og bidrar til at systembrikken (SoC) bruker mindre strøm.

Nøyaktig hvor lenge batteriet varer, vil naturligvis variere avhengig av hvordan du bruker telefonen.

En annen stor fordel med batteri- og ladesystemet i Pixel 11 Pro Fold er støtten for Pixel Snap. Se på det som Androids svar på Apples MagSafe-lading. Akkurat som i moderne iPhone-modeller har Pixel 11 Pro Fold en innebygd, skjult magnetring som gjør at den kan festes magnetisk til en Qi-basert Pixel Snap-ladestasjon – og ja, den fungerer utmerket med MagSafe-ladere også. Det er et mysterium for oss hvorfor Samsung ennå ikke har lagt til denne funksjonen i alle telefonene sine.

• Batteri – poeng: 4 / 5

Burde du kjøpe Google Pixel 11 Pro Fold?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Google Pixel 11 Pro Fold: Andra alternativer

Slik testet vi Google Pixel 11 Pro Fold

Fra den opprinnelige skribenten:

Pixel 11 Pro Fold ankom sent – ​​og attpåtil på feil adresse – noe som ga meg litt mindre tid med den enn jeg hadde ønsket. Likevel har jeg, gjennom både den første praktiske gjennomgangen og dagene med testing, fått et klart bilde av styrkene (og de små svakhetene) ved Googles eneste sammenleggbare telefon.

Jeg har brukt den til jobb, underholdning og kommunikasjon. Jeg har utforsket Gemini og tatt mange bilder, med særlig fokus på hvordan kamerasystemet står seg mot noen av de beste mobilkameraene på markedet.

Jeg har testet brettbare telefoner i årevis, og jeg lar meg stadig imponere over hvordan hver nye generasjon blir bedre enn den forrige. Selv om jeg setter pris på innsatsen Google har lagt ned i å videreutvikle sin brettbare modell, kan jeg ikke unngå å lure på hva som blir det neste steget. I likhet med resten av markedet vil Google trolig snart møte tøff konkurranse fra Apple. Derfor har jeg alltid fremtiden i bakhodet når jeg tester – for det å bare være «ganske god» er kanskje snart ikke lenger nok.

Jeg ser alt dette i lys av flere tiår med erfaring innen telefontesting og en 40 år lang karriere i journalistikken. Det betyr at jeg vet hvor langt vi har kommet, og hvor enorme de teknologiske sprangene kan være på svært kort tid. På mange måter har markedet for brettbare telefoner så vidt begynt å utvikle seg.

Først testet i august 2026.

Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar.