Test: Nintendo Switch

Det ultimate kompromisset mellom konsoll og håndholdt

TechRadar Konklusjon

Nintendos nyeste kreasjon er en delvis håndholdt og delvis stasjonær konsoll, og ønsker med det å være den eneste dingsen du trenger til spilling. På mange måter lykkes den, da den kan by på grafikk av eksepsjonell kvalitet i håndholdt modus, samtidig som den kan gå over i stasjonær modus helt sømløst. Men for å oppnå denne tilpasningsevnen har man måttet inngå noen kompromisser, som betyr at Nintendo Switch har noen mangler sammenlignet med rendyrkede stasjonære konsoller.

Pluss

  • +

    Unikt hybriddesign

  • +

    Høyoppløst vibrasjonsteknologi

  • +

    To kontroller følger med

  • +

    Lys, skarp og fargerik skjerm

Minus

  • -

    Joy-Con-kontrollene lader kun på selve konsollen

  • -

    Oppdelte styreknapper

  • -

    Merkelig plassering av den høyre analoge spaken

  • -

    Begrenset nettjeneste ved lansering

Hvorfor du kan stole på TechRadar Våre ekspertvurderinger bruker timer på å teste og sammenligne produkter og tjenester, slik at du kan velge det beste for deg. Finn ut mer om hvordan vi tester.

Du kan alltid stole på at Nintendo vil prøve noe unikt. Wii populariserte bevegelseskontroller, Nintendo 3DS ga oss brille-fri 3D-teknologi, mens Wii U, til tross for dens mangler, hadde noen interessante spillideer knyttet til den sekundære skjermen.

Nintendo Switch bringer denne stolte tradisjonen videre. Er det en håndholdt konsoll? En hjemmekonsoll? Den er begge disse tingene og mer, da den representerer et forsøk fra Nintendo på å viske ut linjene mellom spilling i hjemmet og spilling på reisefot.

Det er et vanvittig god idé, og en som – om man skal dømme ut fra konsollens tidlige suksess – ser ut til å utfordre selv den originale Wii-konsollen når det gjelder popularitet.

[Oppdatering: Fortnite har kommet til Nintendo Switch! Det superpopulære battle royale-spillet er fullstendig spillbart på konsollen, som betyr at du kan oppleve heseblesende skyteaction på et gigantisk kart overalt hvor du tar den med deg. Denne versjonen har også bevegelseskontroller, som gjør at den har noe unikt å by på sammenlignet med andre versjoner av spillet.]

Det er en kul idé, og den gir intuitivt sett mer mening enn premissene for både Wii og Wii U. De konsollene hvilte tross alt på at utviklerne fant interessante bruksområder for de nye kontrollmekanismene. Wii Sports gjorde dette med glans på Wii, mens utviklere måtte jobbe noe hardere for å dra full nytte av spillskjermen som fulgte med Wii U.

Det sentrale premisset for Nintendo Switch, derimot, er noe som kan dras nytte av i bokstavelig talt alle spill. For hvem har vel ikke hatt lyst til å ta med seg konsollen sin slik at man får akkurat samme spillopplevelse i når man er ute og reiser som når man er hjemme?

På dette punktet leverer Switch til de grader. Den oser av kvalitet, og føles i stor grad som en hjemmekonsoll når den brukes i håndholdt modus.

Den er ikke perfekt, og det er et par problemer som setter en demper på opplevelsen – hovedsakelig relatert til det faktum at det er en konsoll som prøver å gjøre mange ting på samme tid. Men stort sett klarer konsollen å finne et godt kompromiss mellom de to modusene.

Les videre for å få vite mer.

Pris og lanseringsdato for Nintendo Switch

  • Hva er det? Nintendos nyeste konsoll
  • Når ble den lansert? 3. mars 2017
  • Hva koster den? 2999,-

Design

  • Tre moduser; håndholdt, konsoll (dokket) og nettbrett
  • Mye tilbehør, som man fort kan miste

I Nintendo Switch-boksen får du hovedkroppen til konsollen, komplett med to avtakbare kontroller på siden, et grep som lar deg kombinere disse kontrolldelene sammen til en mer tradisjonell kontroll, to stropper som kan knyttes til kontrolldelene for å gjøre dem til to individuelle kontroller, og en dockingstasjon som lar deg koble konsollen til TV-en.

Du får også en USB-C-kraftledning (med en ikke-avtakbar strømforsyning) og en HDMI-kabel.

Hvis du synes dette høres som mye tilbehør så har du helt rett, og vi mistenker at mange kommer til å miste minst én eller to av disse delene etter å ha hatt konsollen noen måneder.

Vi har blitt vant til å feste Joy-Con-stroppene rundt Joy-Con-grepet bare for å holde alt sammen, men det ville vært flott om det var en måte å feste dem til selve konsollen slik at det ble lettere å holde styr på dem.

Det er en ganske unik (og temmelig komplisert) pakke, så det er verdt å snakke litt nærmere om de ulike måtene du kan bruke konsollen.

Håndholdt modus

  • Større enn tradisjonelle håndholdte konsoller
  • Noe ubehagelig i høyre hånd grunnet høyre analoge spak
  • Oppdelte styreknapper på venstre side

Først har vi håndholdt modus, som er den utgaven av konsollen som ligner mest på maskinvare fra tidligere generasjoner.

I denne modusen kobler man de to kontrolldelene (Joy-Con-ene) til hver side av skjermen, og du kan da bruke konsollen på samme måte som en PlayStation Vita.

Faktisk får størrelsen og formen på konsollens analoge spaker det hele til å føles veldig som en moderne Vita. Dog føles den ikke like solid, grunnet leddene som eksisterer mellom Joy-Con-ene og skjermen.

Langs toppen av konsollen finner man en luke hvor man kan sette inn spillene sine, en jack-inngang (hodetelefoner med bluetooth støttes ikke), en volumspak og en på-knapp.

Undersiden av konsollen er en langt mer spartansk affære. Du har støttebenet som lar deg bruke konsollen i nettbrett-modus (mer om dette senere), og som også skjuler en liten microSD-luke. Her kan legge inn sine egne microSD-kort med økt lagringsplass om man vil – selve konsollen har kun 32 GB lagringsplass, så dersom du planlegger å laste ned spill heller enn å kjøpe dem fysisk bør du trolig investere i noen slike (konsollen støtter i teorien microSD-kort på opptil 2 TB).

Se videoen nedenfor for å se oss pakke konsollen ut av boksen.

De avtakbare Joy-Con-ene har mye for seg. På høyre side har man det klassiske knappeoppsettet med A, B, X og Y som Nintendo har brukt av og på siden SNES, en analog spak (noe rart plassert under knappene) og to skulderknapper. Det er en liten pluss-formet knapp som fungerer som ekvivalenten av start-knappen til Wii U, og en hjem-knapp som tar deg tilbake til konsollens hovedmenyer.

På den venstre Joy-Con-en er det mye det samme. Du har en minus-knapp som fungerer som konsollens «select»-knapp, en dele-knapp som lar deg ta skjermbilder og gjøre videoopptak (i utvalgte spill), en analog spak, to skulderknapper, samt fire styreknapper (D-pad) som er så lite Nintendo som det kan få blitt.

I stedet for det klassiske styrekorset som Nintendo har brukt siden NES, har venstre Joy-Con i stedet et sett med fire sirkulære knapper som er identiske i form sammenlignet med knappene på høyre Joy-Con.

Dette kan virke merkelig ved første øyekast, men gjør at venstre Joy-Con kan brukes som en individuell kontroll, slik at man kan bruke styreknappene som vanlige knapper (igjen, mer om dette senere).

Konsollmodus

  • Konsollen kobles til TV-en via en dockingstasjon
  • Denne prosessen er sømløs, og kan gjøres mens du er i et spill

Deretter har vi konsollmodus. Du plasserer hoveddelen av konsollen i den medfølgende dockingstasjonen, hvilket gjør at konsollen kobles til TV-en din. Du kan dermed koble fra Joy-Con-ene for å styre konsollen fra avstand.

Prosessen der konsollen går fra å være håndholdt til å vise bildene på TV-skjermen er så sømløs som det går an. Du trenger ikke en gang å pause spillet ditt – det hele skjer fullstendig i sanntid.

Å koble fra Joy-Con-ene kan være litt kronglete, men gjøres ved å holde inne en liten knapp på baksiden og dra kontrollene opp.

På baksiden av dockingstasjonen finner man en USB-C-port hvor man kobler til strømledningen, en HDMI-kabel som lar deg koble konsollen til TV-en, og en USB-A-port.

På venstre siden av konsollen finner man to ytterligere USB-porter, som hovedsakelig vil brukes for å lade kontrollene dine slik at du kan spille trådløst (mer om dette senere også).

Hvis du har lyst til å bruke Switch med flere TV-er i hjemmet kan du kjøpe flere dockingstasjoner, hvilket bør gjøre det enkelt å gå fra én skjerm til den neste.

Nettbrett-modus

  • Skjermen kan også kobles fra og settes opp på et bord
  • Passer perfekt om man er to personer som spiller, men skjermen er noe liten for fire personer

I den siste modusen kan man dra ut et støtteben og sette konsollen på bordet som et nettbrett, og bruke Joy-Con-ene som kontroller. Dette lar deg spille når du er utenfor hjemmets fire vegger og samtidig har et stødig bord tilgjengelig.

Dette er i teorien perfekt dersom du eksempelvis skulle ta en lengre togtur hvor du har ditt eget bord hvor du kan plassere konsollen, men her har vi hatt litt blandede opplevelser.

Det er utvilsomt herlig å kunne bruke Joy-Con-ene i grepet heller enn å ha dem koblet til konsollen. Grepet gir deg akkurat nok ekstra plastikk til å gjøre kontrollene langt mer komfortable i hendene, og det å ha konsollen litt lenger unna deg gjør at du kan sitte mye mer naturlig og komfortabelt.

Nettbrett-modus passer også utmerket for flerspiller. Om man kobler fra begge Joy-Con-ene kan to spillere bruke hver sin for å spille mot hverandre, noe som fungerer overraskende bra. Dette gjør at konsollen passer perfekt på mindre sammenkomster hvor du har lyst til å ta en kjapp runde med en annen person.

Men det er et par problemer som hindrer konsollen fra å dra full nytte av nettbrett-modus.

Først og fremst har du støttebenet. Selv om den har gummi på enden for å hindre at konsollen skal skli, lar den deg kun ha konsollen i én bestemt høyde. Dette betyr at det ikke er mulig å få en mer direkte vinkel mot skjermen dersom det lille bordet på toget er litt for nærme deg. I stedet blir du tvunget til å ha konsollen vendt mer mot brystet enn mot ansiktet ditt.

Dernest har du ladeporten, som er utilgjengelig når du bruker konsollen i nettbrett-modus. Dette gjorde at vi endte opp med å bruke konsollen i håndholdt modus da vi testet den på en togtur, slik at vi kunne ta i bruk ladestasjonen ved setene våre. 

Til slutt er skjermen litt for liten for flere enn to spillere. Mario Kart med fire personer er nesten umulig grunnet skjermens størrelse og oppløsning – vi endte opp med å holde ansiktene våre kun få centimeter fra konsollen slik at vi kunne se flere detaljer på banene i spillet.

Alt i alt føles det som om nettbrett-modus passer bedre for spilling over korte perioder, noe som er veldig synd siden det burde være den ideelle måten å bruke konsollen på over lengre tid.

Tilkobling og oppstart

  • Tilkobling og oppstart er enkelt
  • Konsollen må fortelles hvorvidt Joy-Con-ene brukes sammen eller separat

Det å komme i gang med Nintendo Switch er såre enkelt.

Hvis du skal bruke konsollen i håndholdt modus trenger du bare å koble til Joy-Con-ene og trykke inn på-knappen.

Hvis du har lyst til å spille på TV-en din må du plugge dockingstasjonen inn i TV-en via HDMI-kabelen, og koble den til strøm via den USB-C-kabelen som følger med. Konsollen glir da enkelt inn i dockingstasjonen.

Det å koble til kontrollene er litt mer komplisert enn med andre konsoller, ettersom de kan brukes både sammen eller separat. Du forteller konsollen hvilke kontroller du ønsker å bruke ved å holde inne skulderknappene i den modusen du har tenkt til å bruke kontrollene.

Det betyr at hvis du bruker Joy-Con-ene hver for seg, kan du trykke knappene på Joy-Con-stroppene for å indikere at dette er tilfelle.

Når det gjelder programvare vil konsollen spørre deg om nettverksnavn og -nøkkel for Wi-Fi. Det er enkelt å skrive inn dette hvis du bruker konsollens trykkfølsomme skjerm; tastaturet er ikke like bra som på en smarttelefon, men det er mye bedre enn å bruke en tradisjonell kontroll.

Etter at det er gjort kan du spille spill enten ved å bruke fysiske spillkassetter (i form av microSD-kort), eller spill som er lastet ned til konsollen.

Med bidrag fra