• World Humanoid Robot Games 2026 pågår i Beijing denne uken
• Roboter presterer bedre enn noensinne i totalt 51 arrangementer
• Å få en robot til å stoppe trygt i full spurt er fortsatt en stor teknisk utfordring

World Humanoid Robot Games pågår for tiden i Beijing, Kina, og rekorder satt av mennesker begynner å falle. Roboter har nå slått våre personlige rekorder i både 100 meter og høydehopp.

Som Associated Press melder, er robotrekorden for 100 meter nå 9,39 sekunder, raskere enn Usain Bolts verdensrekord på 9,58 sekunder. En humanoid robot har også nådd 2,88 meter i høydehopp, og dermed slått Javier Sotomayors menneskelige verdensrekord på 2,45 meter.

Dette er bare andre året World Humanoid Robot Games er blitt arrangert, men fremgangen siden 2025 er tydelig. I fjor klarte roboter eksempelvis bare å nå 0,95 meter i høydehopp. En ingeniør fortalte South China Morning Post at forbedrede nettverksmuligheter, som inkluderer bedre tilgang til AI-prosessering i skyen, er en av årsakene til de teknologiske fremskrittene.

I løpet av det fem dager lange arrangementet vil de humanoide robotene bli satt på prøve i totalt 51 forskjellige disipliner. Idrettsgrener som tennis, bordtennis og kickboksing er lagt til i 2026, men programmet inkluderer også mer praktiske tester med oppgaver innen områder som industriell produksjon, logistikk og hotell- og servicebransjen.

Men det er ikke like enkelt å bremse ...

Selv om mange av robotutøverne er imponerende, ser vi fortsatt mange feil – for eksempel at sprintroboter krasjer rett inn i sikkerhetsbarrierer for å stoppe seg selv.

Å få disse maskinene til å bremse ned er faktisk en mye vanskeligere teknisk utfordring enn man først skulle tro. Det innebærer raske og komplekse bevegelser som må håndteres med ekstrem presisjon.

En stor mengde kinetisk energi må tas hånd om, roboten må stadig gjenvinne balansen og samtidig gå over fra løping til bremsing og til slutt stå stille. Forskere har klart å løse problemet i simuleringer, men ikke ennå med ekte sprintroboter. Akkurat nå er hastighetene og bevegelsesmekanismene rett og slett for mye å håndtere for robotenes AI-systemer.

Alt dette knytter seg til et tilbakevendende problem for roboter: rett og slett å unngå å falle. For oss mennesker er det lett å ta evnen til å holde balansen for gitt, men i virkeligheten krever det mange lynraske beregninger og korreksjoner. Når en robot i tillegg kjører i høy hastighet, blir problemet enda vanskeligere.

Publikum virker imidlertid ikke spesielt bekymret over robotenes noe brutale måte å stoppe på.

«Disse idrettene er helt normale for mennesker, men nå kan roboter også utøve dem. Jeg synes det er fantastisk», sa tilskueren Yang Shangzheng til Associated Press.

First teased in October 2025, the Robot Phone appeared in prototype form at MWC 2026, before finding its way to the Cannes Film Festival and, more recently, the World Cup final (Spain’s Eric Garcia was spotted filming with the device). Now, it’s officially launched in China for ¥9,999 (around $1,500 / £1,100 / AU$2,100), and I was among the first group of journalists permitted to hold, capture, and critique the Robot Phone at its extravagant Shenzhen showcase.

Først var det telefonen. Så var det iPhone. Og nå, ifølge Honor, har vi Robot Phone – en «revolusjonerende, kategoriskapende enhet som knuser de fysiske grensene for tradisjonell mobilteknologi».

Jeg digger å overdrive markedsføringsavdelingen like mye som alle andre journalister, men til tross for beskrivelsen som den evolusjonære etterfølgeren til Apples største produkt noensinne – selger 3 milliarder enheter, så tar vi den samtalen – har det kinesiske teknologiselskapet rett i å posisjonere Robot Phone som noe helt annet enn det som har kommet før.

Ingen smarttelefon jeg noen gang har kommet over har en helmotorisert, treakset mekanisk gimbal innebygd direkte i kabinettet, og heller ikke en så omfattende pakke med profesjonelle kamerafunksjoner, hvorav noen styres autonomt av en fysisk uttrykksfull AI-agent (den har til og med et navn: YOYO). Vi er i full gang med The Hitchhiker's Guide to the Galaxy-territoriet her, og selv om Robot Phone kanskje aldri blir like mainstream som iPhone, er den definitivt så revolusjonerende som Honor vil at vi skal tro.

Robot Phone, som først ble hintet om i oktober 2025, dukket opp som prototype på MWC 2026, før den fant veien til filmfestivalen i Cannes og, nylig, til VM-finalen (Spanias Eric Garcia ble observert mens han filmet med enheten). Nå er den offisielt lansert i Kina for 9 999 Yuan (14 000 kroner), og jeg var i den første gruppen journalister som fikk lov til å holde, fotografere og kritisere robottelefonen på den ekstravagante utstillingen i Shenzhen.

Gi meg en gimbal!

La oss starte med gimbalen, som viser at Robot Phone er noe helt annet enn noen av de beste telefonene man kan kjøpe penger i 2026. Det er virkelig som om Honor har festet en DJI Osmo Pocket til deres eget flaggskip Magic 8 Pro, bortsett fra at gimbalen det gjelder kan legges inn i telefonens bakpanel når den ikke er i bruk, nesten som en S Pen som diskret glir inn i en Samsung Galaxy S26 Ultra.

Hvorfor skulle du ønske deg en gimbal festet til telefonen din? Av flere grunner. Det er den forbedrede videostabiliseringen, som resulterer i stødigere opptak; manuell 360-graders kontroll av selve gimbalen; AI-drevet motivsporing; eller til og med de mange automatiske opptaksmodiene som AI SpinShot (en 90- eller 180-graders kamerarull) og Tilt Locked (som låser telefonens gimbal i den valgte vinkelen).

Dette er heller ingen tøyse-gimbal. Honor sier at Robot Phones mekaniske gimbalsystem – som har mer enn 100 individuelle komponenter – er omtrent 65 % mindre enn vanlige gimbalsystemer som Osmo Pocket, og strukturen er dermed 200 % sterkere. Selve gimbalen veier bare 2,6 g og muliggjør bevegelseshastigheter på opptil 360 grader per sekund, mens en dedikert Flip Motor leverer en momenttetthet på 120 Nm/L.

NB: Jeg visste ikke hva momenttetthet betydde før jeg så Robot Phone selv, men jeg vet nå at det er et mål på hvor mye vridningskraft en motor kan produsere i forhold til størrelsen. Et tall på 120 Nm/L er tydeligvis veldig bra – det betyr at Robot Phones motor er kraftig nok til å dreie gimbalen med fart og presisjon, til tross for at den er liten nok til å passe tett inn i telefonens bakre kameramodul.

Gode nyheter! Dette mekaniske gimbalsystemet fungerer veldig bra. Jeg var skeptisk til hvor effektiv en telefonmontert gimbal faktisk kunne være, men etter å ha lekt litt med Robot Phones forskjellige opptaksmodi, produserer den dynamiske opptak i profesjonell kvalitet – eller i det minste opptak som er sammenlignbare med det du kan oppnå med større, dedikerte gimbaler som DJI Osmo Pocket. Den viktigste forskjellen er selvfølgelig at Robot Phone ikke ber deg om å gå rundt med (eller kjøpe) en separat gimbal.

Gimbalkameraet er en 200 MP 1/1,28-tommers sensor med en ƒ/1,6-blenderåpning, som støtter opptil 4K-video med spesielle opptaksformater som LogC3 og ARRI Cinema. Sistnevnte kommer som et resultat av ARRIs samarbeid med Honor om Robot Phone. Det tyske merket – som er kjent for å produsere filmkameraer – låner ut sin ekspertise for å bidra til å bringe fargevitenskap i Hollywood-kvalitet til Honors smarttelefonpipeline.

Ikke for å bli for teknisk, men Honor sier at Robot Phone utfører støyreduksjon tidligere i RAW-domenet, behandler data i 14-bit 4:4:4 og sender ut 10-bit LogC3- og 4:2:2-video, noe som bevarer mer brukbar bildeinformasjon for etterproduksjon. ARRI LogC3 bevarer derimot mer høylys og skygger, mens ARRI Wide Gamut 3 gir et bredere fargespekter.

Hvis alt dette høres ut som et fremmedspråk for deg, er det fordi Robot Phone absolutt er ment for videoskapere, snarere enn vanlige folk. Videostabiliseringsfunksjonene er absolutt nyttige for hverdagsfotografering, men for meg er de ikke ligaer foran det du får fra programvarebaserte stabiliseringsfunksjoner i andre telefoner, som Apples Action Mode eller Samsungs Super Steady med Horizontal Lock. De virkelige saftige fordelene er disse etterproduksjonsfunksjonene, som var vanskelige å fange opp og kvantifisere i min korte praktiske økt, men som absolutt gjorde seg bemerket.

Si «hei» (igjen) til YOYO

Jeg fikk imidlertid en smakebit på Robot Phones YOYO-agent. Denne agentassistenten debuterte opprinnelig på Magic 8 Pro i Kina som et verktøy for å utføre smarttelefonoppgaver på tvers av apper på dine vegne – den er ikke ulik Googles Gemini Intelligence-funksjon på den måten – men på Robot Phone bruker YOYO tilstedeværelsen av en gimbal for å uttrykke seg fysisk. Ved lansering kan YOYO nikke, riste på (gimbalens) hode, danse til musikk og utføre andre motoriserte rariteter, som komplementeres av over 100 ansiktsuttrykk på skjermen.

Den ønskede effekten er at YOYO føles som en fysisk følgesvenn i lommen, i motsetning til alle andre smarttelefonbaserte assistenter på markedet. Realiteten er at disse fysiske bevegelsene og skjermuttrykkene er definisjonen på en gimmick, selv om muligheten til å gi YOYO gimbal-relaterte kommandoer ved hjelp av naturlig språk – for eksempel «sving til venstre 45 grader» eller «snu deg rundt i fem sekunder» – er virkelig nyttig og fungerte bra.

Bortsett fra gimbalen og YOYO-kameraet, er Robot Phone et flaggskip anno 2026 på en god måte. Den har en 6,3-tommers skjerm; den måler bare 9,59 mm tykk (for kontekst, det er mindre enn 1 mm tykkere enn en iPhone 17 Pro Max); den har en Snapdragon 8 Elite Gen 5-brikke, et betydelig batteri på 7060 mAh og to ekstra flaggskipkameraer (et 200 MP teleobjektiv og et 50 MP ultravidvinkel).

I hånden føles ikke Robot Phone så ulik eksisterende 6,3-tommers telefoner på markedet, noe som er en ganske solig bragd med tanke på at det finnes en komplett gimbal her. Når det er sagt, er jeg ikke sikker på hvor godt den gimbalen vil holde til bruk i den virkelige verden – jeg følte for eksempel at jeg lett (eller ved et uhell) kunne knekke av plastskjermen som dekket den. For ikke å snakke om dens sårbarhet for støv og rusk når den er helt utstrakt.

Men ingenting av dette spiller egentlig noen rolle. Robot Phone er ikke ment å bli behandlet som en vanlig telefon, fordi det ikke er en vanlig telefon. Nesten ingen som leser dette vil kunne kjøpe den. Det er et latterlig, bemerkelsesverdig produkt som burde betraktes mer som Samsung TriFold – dvs. et eksempel på hva som er teknologisk mulig – enn som en ekte disruptor i en bransje som brettbare telefoner knapt har klart å ødelegge.

Robot Phone er i hovedsak Honor som sier: «Se hva vi har klart å gjøre med teknologi», og jeg synes ikke det er noe galt med det. Å ha brakt en fullt fungerende robottelefon til markedet er ingen liten bragd, og det er spennende å se og berøre en enhet som er så drastisk forskjellig fra telefonene vi har blitt vant til.

På mange måter er Robot Phone som en av de merkelige dingsene fra science fiction-filmer. Og det å bruke den fikk meg til å føle meg som et barn igjen.

På CES 2026 var et av showets mest følelsesmessig rørende produkter blant de humanoide robotene og AI-drevne dingsene som ikke er bygget for produktivitet eller underholdning. Den ble utviklet for å skape trygghet. Tombot Jenny er et fullstendig interaktivt emosjonelt støttende robotkjæledyr, utviklet spesielt for eldre som lever med demens eller Alzheimers sykdom.

Ideen er basert på grunnlegger Tom Stevens’ egen erfaring med å måtte ta bort morens hund etter at hun fikk denne diagnosen. Jenny ble skapt for å fylle et helt spesifikt behov: å tilby de emosjonelle fordelene med et kjæledyr uten sikkerhetsrisikoen som et levende dyr kan utgjøre …

👉 Les hele artikkelen her

• Teslas første «Cybercab» har rullet av produksjonslinjen
• Men Robotaxi-operasjonen krasjer i et alarmerende tempo
• Menneskelige sjåfører er tryggere, til sammenligning

Tesla har feiret en milepæl denne måneden, da den første Cybercab-produksjonen rullet av produksjonslinjen ved Gigafactory-anlegget i Texas.

Den gullfargede, svært autonome maskinen fjerner eliminerer et konvensjonelt ratt og pedaler, noe som betyr at den er helt avhengig av programvare for å navigere de planlagte rutene i travle byer over hele USA.

Men til tross for innleggene fra selskapet på X, er det ikke planlagt at kontinuerlig produksjon av Cybercab skal starte for alvor før i april i år, ifølge Electrek.

Dessuten har Tesla støtt på en rekke hindringer med at det amerikanske patent- og varemerkekontoret (USPTO) bare har fått immaterielle rettigheter på navnet alene.

Det betyr at Cybercab kanskje ikke egentlig heter «Cybercab». Enda mer bekymringsfullt er nye bevis som viser at Teslas nåværende Robotaxi-flåte (ja du vet, den med en ekte sjåfør tilgjengelig i tilfelle ting går galt) rapporterte fem nye krasjhendelser i Austin, Texas nylig.

Dette bringer det totale antallet hendelser opp i 14 siden tjenesten ble lansert i juni 2025. Ifølge Teslas egen benchmarking betyr det at Robotaxi-flåten deres opplever én kollisjon hver 97 000 kilometer, ifølge Electrek.

Sammenlignet med data fra menneskelige sjåfører, som opplever en mindre kollisjon hver 360 000 kilometer og en større kollisjon hver 100 000 kilometer i Nord-Amerika, opplever Teslas Robotaxi-tjeneste en hendelse fire ganger så ofte.

Noe som kanskje er enda mer bekymringsfullt, er det faktum at en rapport sendt til National Highway Traffic Safety Administration (NHTSA), som følger nøye med på alle prosjekter for autonome kjøretøy, viser at en kollisjon i juli 2025 ble oppgradert fra «kun materielle skader» til «mindre med sykehusinnleggelse».

Andre hendelser fra Tesla inkluderer en kollisjon med en fast gjenstand i 27 km/t mens kjøretøyet kjørte rett frem, en kollisjon med en buss mens Teslaen sto stille, en kollisjon med en tung lastebil i 6 km/t, pluss to separate hendelser der Teslaen rygget inn i gjenstander (én inn i en stolpe eller et tre i 1 km/t og en annen inn i en fast gjenstand i 3 km/t), ifølge Electrek.

Alle disse hendelsene skal ha skjedd på dagtid og under gode værforhold, noe som setter enda flere spørsmålstegn ved Teslas beslutning om å takle avanserte nivåer av autonom kjøring uten LiDAR og andre sensorer, og i stedet stole på kameraer.

Løper før de kan gå

Selv om disse hendelsene (heldigvis) høres ut som relativt små kollisjoner, er kollisjonsdataene som er sendt inn til NHTSA bekymringsfulle. Det er spådd at Tesla bare har rundt 42 robottaxier i relativt sporadisk drift rundt Austin, men de kolliderer med en hastighet som er høyere enn menneskelige sjåfører.

Dessuten er Tesla en av de eneste autonome taxitjenestene som redigerer all kollisjonsinformasjonen sin under påskudd av «konfidensiell forretningsinformasjon». Dette betyr at det er umulig å se hvem eller hva som var skyld i hendelsen – om det var Teslas autonome kjøresystemer eller sikkerhetssjåførens manglende reaksjon i tide.

Til sammenligning har Waymo rapportert 51 hendelser bare i Austin over en lignende tidsramme. Men i henhold til den seneste tellingen hadde selskapet tilbakelagt 6,337 millioner helt autonome kilometer i Austin, Texas, siden lanseringen av tjenesten i mars, ifølge Austin American Statesman.

Det er spådd at Tesla har tilbakelagt 800 000 akkumulerte kilometer ... med en sikkerhetssjåfør ved roret eller en jaktvogn på plass av sikkerhetsmessige årsaker. Med andre ord, hyll den fabelaktige «Cybercab» på egen risiko.

Videre lesning

• Her leser du mer om Tesla
• Les flere av våre saker om elbiler
• Her er våre utvalgte tilbud på mobiltelefoner, laptoper, TV-er, droner, gamingutstyr, Lego, tilbehør …

• Roborock har lansert sine første robotgressklippere: RockMow Z1, RockMow S1 og RockNeo Q1
• Ekstra knivtilbehør klipper helt ut til kantene av plenen
• Den mest avanserte modellen har firehjulsdrift og dynamisk fjæring

Roborock lager noen av de beste robotstøvsugerne på markedet, og nå tar selskapet sin ekspertise utendørs med sitt første forsøk på robotgressklippere. Jeg fikk nettopp en demonstrasjon av RockMow Z1, RockMow S1 og RockNeo Q1 på IFA 2025, og de ser like imponerende ut som jeg venter meg av et av mine favorittmerker innen robotstøvsugere.

Det gir mening: Selv om robotgressklippere ikke fungerer på samme måte som støvsugere (for eksempel krever de satellitter i det ene tilfellet og kniver i det andre), har de mye til felles. Alle disse modellene tilbyr smart kartlegging, avansert navigasjon, sterk hindringsdeteksjon og intelligente planleggingsalternativer.

Det kanskje største utropstegnet her er hvordan Roborock har taklet kantklipping. Selskapet har lagt til et PreciEdge-blad – et mindre, ekstra klippetilbehør spesielt utviklet for kantklipping. Roborock sier at dette lar robotene deres klippe innenfor 3 cm fra vegger.

Å måtte ta frem en separat kanttrimmer har lenge vært en av de mest irriterende tingene med robotklippere, så dette er en kjærkommen forbedring.

Det finnes alternativer for ulike typer terreng og ulike budsjetter. RockMow Z1 er den mest avanserte modellen og er bygget for vanskelig terreng. I likhet med den utmerkede Mammotion Luba 2 har den firehjulsdrift og kan håndtere skråninger på opptil 80 %.

Uvanlig nok er det et aktivt styringssystem, som betyr at hvert hjul drives av sin egen motor. Dette betyr jevnere svinger, skånsommere manøvrering og mindre risiko for at plenen blir skadet – selv når gresset er vått. I demonstrasjonen kunne jeg se hvor presist RockMow Z1 kom seg rundt hindringer.

Den har også dynamisk fjæring, som lar roboten opprettholde en jevn klippehøyde selv om for eksempel ett eller to hjul havner oppå en stein.

Til slutt kan denne robotgressklipperen komme over terskler på opptil 6 cm. Evnen til å takle høye kanter er noe som er veldig populært i robotstøvsugerbransjen akkurat nå, men jeg har aldri sett det spesifisert for en gressklipper før. Det er praktisk av samme grunner – du vil at roboten din skal kunne nå overalt uten at du trenger å plukke den opp og bære den.

Med mindre du har en gjengrodd skogtomt, kan du være bedre tjent med en av de andre modellene. Nedgraderingen er RockMow S1, som ligner på Z1, men mangler firehjulsdrift og er bygget for flatere plener – den kan håndtere skråninger på 45 % og terskler på 4 cm.

RockNeo Q1 er enklere (og billigere) igjen. På denne modellen justerer du klippehøyden manuelt, og kantklipping er et alternativ i stedet for standard.

Robotgressklipperne vil få full lansering i nær fremtid ifølge Roborocks nettside (hvor du også kan lese mer om de kommende modellene), så den nøyaktige lanseringsdatoen og prisene for det norske markedet er ennå ikke klare.

Videre lesning

• Jeg har testet robotklipperen Eufy E15, og den er så enkel å bruke at selv teknologihatere vil elske den.

• HoverAir Aqua er verdens første vanntette, selvgående kamera
• Tar opp video i 4K 100fps med en 1/1,3-tommers CMOS-sensor
• Veier under 249 gram

Jeg tror markedet for kameradroner er i ferd med å ta et skritt i en ny retning, takket være den kommende HoverAir Aqua fra Zero Zero Robotics. Selskapets nettside antyder at det er et lite, redningsvest-oransje quadkopter, og at det er den første virkelig overraskende dronen jeg har sett på lenge.

Som produktanmelder har jeg testet dusinvis av droner det siste tiåret, og selv om de har blitt bedre og bedre når det gjelder flyegenskaper, batteritid og kamerafunksjoner, er det sjelden at en ny lansering presenterer meg for noe helt uventet.

Aqua gjør nettopp det, ved å være den første vanntette dronen på massemarkedet. De fleste droner må flys med stor forsiktighet i nærheten av vann, da den reflekterende overflaten kan lure sikkerhetssensorene deres og resultere i en ufrivillig dukkert. Ingen av de tidligere dronene jeg har anmeldt er engang bygget for å fly i regn, enn si lande i en innsjø.

Slik er det ikke med HoverAir Aqua. Den er bygget for å være helt vanntett og kan ta av og lande på vannoverflaten. Faktisk ser det ut til at den er spesielt designet for å filme vannsport som kajakkpadling, ståpadling og windsurfing, der den automatisk følger motivet akkurat som Zero Zeros tidligere droner, de selvgående HoverAir X1 og HoverAir X1 Pro.

For å gjøre dette har den en vindmotstand på nivå 7 og en toppfart på 55 km/t, noe som skal gi den muligheten til å holde tritt med fartsfylt vannsport og lignende. Resten av Aquas spesifikasjoner og funksjoner er fortsatt hemmelige, men nå som dronen er offisielt bekreftet, burde flere detaljer dukke opp snart.

En smak av fremtiden

Selv om HoverAir Aqua høres ut som et mer nisjepreget og spesialisert produkt enn HoverAir X1 eller for eksempel DJI Mini 4 Pro, vet vi ennå ikke hvor nyttig den vil være for flyvninger over tørt land.

Det at den rører i gryten og tar kameradroner i en ny retning, gjør den for meg til en av de mest spennende dronene jeg har sett på mange år. Med tanke på at jeg bor på kysten, er ideen om å kunne fly en drone rett ved vannoverflaten, i stedet for å holde den på trygg avstand, veldig tiltalende.

Jeg bør legge til at Aqua ikke er den eneste innovative dronen som kommer i år – Antigravity har også en debutmodell på gang med et 360-kamera – men Aqua har raskt steget til toppen av listen min over kommende (eller ryktede) droner jeg er mest ivrig etter å prøvefly.

Om ikke annet, gir det meg den perfekte unnskyldningen til endelig å komme meg ut på det ståpadlebrettet som har samlet støv på gjesterommet. Og kanskje det er på tide å ta på meg våtdrakten også?

Akkurat da dronemarkedet var i ferd med å bli litt kjedelig, har Zero Zero Robotics gitt det et oransje løft. Jeg kommer til å se etter flere detaljer om HoverAir Aqua, så følg med for flere nyheter snart.

Videre lesning

• De beste dronene akkurat nå, basert på våre grundige tester

Det er bare seks måneder siden den sørkoreanske bilprodusenten Hyundai kjøpte robotmagikerne Boston Dynamics, og de to selskapene er fortsatt i et tidlig stadium i forholdet, der alle fremtidens muligheter ligger på bordet. Dette var tydelig under CES 2022-messen. Da Hyundai holdt sitt konferanseinnlegg måtte Boston Dynamics-grunnlegger (og antakeligvis den største robotnerden av dem alle), Marc Raibert, komme med en kjapp korreksjon av hvilket selskap han jobbet for.

Én dag etter det ovennevnte foredraget holdt Raibert sin egen lille klikk med teknologijournalister, der han fortalte at Boston Dynamics fortsatt jobber med å etablere samarbeidet med Hyundai, og at de nå identifiserer hvor de kan passe inn, og hvordan teknologiene i de ulike selskapene overlapper.

Akkurat nå er det lite av robotikken som innebærer et arbeid sammen. Hyundais MobED-plattform har ingenting å gjøre med Boston Dynamics. Det skal også nevnes at dette helt og holdent er et forskningsprosjekt. Det å finne ut hvordan Boston Dynamics' AI-teknologier kan forbedre biler er dog noe som er på veikartet.

Det er en del åpenbare områder der nytteverdien i selskapene overlapper, som for eksempel når det gjelder hvordan roboter og biler (gjerne selvkjørende) bruker kunstige øyne som et ledd i manøvreringen. Samtidig er Raibert klar på at kravene i selskapene også kan være divergerende: «Det er likheter og forskjeller», fortalte han oss. Når det gjelder driftsikkerhet, for eksempel. Det en bil, som kjører i 90-100 km/h på uforutsigbare veier, trenger, kontra hva en fabrikkrobot, som eksempelvis Stretch, trenger, er ikke nødvendigvis sammenfallende.

Likevel mener Raibert at det er store muligheter når det gjelder produksjon. «Vi ser at fabrikker som konstruerer biler – både gammeldagse og futuristiske – kan ta på seg oppgaver som enten ikke gjøres eller kan gjøres [av roboter].»

Spot Lite

Det foreligger ingen indikasjoner på at Hyundai planlegger et radikalt skifte i Boston Dynamics' strategi når det gjelder utviklingen av roboter, men vi var nysgjerrige på hvordan det vil bli å jobbe med et såpass forbrukerorientert merke, og hva dette vil ha å si for fremtidige Boston Dynamics-prosjekter.

Robotene Boston Dynamics lager for øyeblikket – den menneskelignende Atlas-modellen, den firbeinte «hunden» Spot og den hjulbaserte strekk-roboten Stretch – er tross alt en del av samtalen. I alle fall når det gjelder Spot og Atlas. Det er ingen tvil om at disse appellerer til hvermansen. Det kan ha å gjøre med all dansingen og parkour-krumspringene.

Vi spurte Raibert om Hyundai kan finne på å trekke Boston Dynamics i retning flere forbrukervennlige varianter av robotene de utvikler, og det naturlige forslaget er selvsagt en «Spot Lite».

«Vi ville alle elsket å ha en forbruker-robot, noe i nærheten av en Spot eller Spot Lite, som koster lite. Det er dog ikke enkelt å komme seg dit.»

For å illustrere vanskelighetene involvert kom Raibert med følgende utgreiing: «Vi jobbet til og med i årevis med Sony på AIBO [selskapets robothund, som koster rundt 30 000 kroner], med å lage varianter du aldri har sett, og som kan gjøre mer.»

Sonys to forsøk på å lage forbrukerorienterte robothunder har hatt en viss suksess. Selskapet introduserte den første AIBO-modellene (som de insisterte på at ikke var en hund) i 1999. Den ble oppgradert et par ganger før den forsvant. En ny, og veldig valpe-lignende, variant, også ved navn AIBO, ble presentert for noen år siden under CES, men den er ikke mer enn et par tusenlapper rimeligere enn originalen.

Det er vanskelig å si om Boston Dynamics tilbød sin ekspertise i utviklingen av den første eller den andre runden valperoboter, men det hadde utvilsomt vært artig å få en presentasjon av alle modellene som ikke ble solgt. Vår antakelse er at de var utrolige eksemplarer, men at prisene ville ha blitt ekstreme, antakeligvis i hundretusenkronersklassen. Boston Dynamics hodeløse Spot koster per nå omlag 750 000 kroner, og skal du få den til å gjøre nytte for seg må du i tillegg vite hvordan du skal programmere den.

Raibert minnet oss også på hvor mange såkalte sosiale roboter har feilet i år etter år. Problemet er å finne den riktige idéen og lage noe som ikke koster skjorta.

Det er dog grunner til å være optimistisk. Raibert, som nevner at han har jobbet med roboter siden før datamaskiner ble små, mener at smarttelefonindustrien er et segment som særlig hjelper med å drive ned komponent-kostnadene, inkludert deler som kameraer og prosessorer, som kommer til å bli brukt i fremtidige roboter. «Vi får stor drahjelp», sier han, og gir følgende kommentar når det gjelder sosiale ledsager-roboter: «Jeg tror det kommer til å skje.»

Noe som kan finne på å skje før den tid er antakeligvis roboter som kan hjelpe med omsorg av eldre. I et svar på et spørsmål fra en AARP-journalist (Ed Baig), sa Raibert at han opplevde å ta vare på sin 88-år gamle tante, i hennes siste år: «Jeg tror faktisk at det er en mulighet. Jeg mener at å ha roboter som kan hjelpe med disse oppgavene er reelt.» Raibert tror også at kostnaden i dette segmentet kan være et mindre problem, siden det er mer penger tilgjengelig i eldreomsorgen enn det er i forbrukermarkedet.

Dette er helt klart noe Raibert ønsker at vil bli realisert. Selv om han ikke avslører alderen sin, sier Raibert at han på langt nær er i eldreomsorg-alderen. «Jeg vil ikke at barna mine skal måtte kle på meg om morgenen. Jeg vil at en robot skal gjøre det», sier han.

Boston Dynamics-roboter jobber allerede i barske og vanskelige miljøer, og tar seg også av standard-arbeid i fabrikker, som å patruljere blant hyllene. Bør dermed hjelpepleiere og sykepleiere frykter for jobben? Raibert kjøper ikke dette. Han sier at robotikk ofte skaper jobber i det at bransjen trenger programmerere, designere og reparatører. «Jeg mener at robotikk er som alle andre teknologier: biler, datamaskiner, fly, lasere. De forårsaker forandring, og all den forandringen er ikke negativ.»

Apropos forandringer – og nå ber vi Boston Dynamics følge med her – hva om vi kutter antallet Atlas-dansevideoer i 2022 med, la oss si to, og bruker arbeidskraften det frigjør til å begynne med Spot Lite-produksjonen? Det er bare et forslag, altså.

Neato D8: Kort oppsummert

Neato D8: Neato er kanskje ikke det merket man først tenker på i et marked som i stor grad har vært preget av iRobots Roomba-modeller, men Neato er faktisk nærmest for veteraner å regne i robotstøvsugermarkedet, og nå har de lansert en ny serie der den første av dem er vår test modell D8. 

D8 har den karakteristiske D-formen Neato er kjent for, noe selskapet fremhever som en fordel når det kommer til å komme rundt kriker og kroker. Opplevelsen vår er også at D8 gjør en god jobb med dette, noe som sannsynligvis også har sin årsak i at den bruker LIDAR til å kartlegge rommet og lager et kart som den deretter bruker til navigering.

D8 kontrolleres i all hovedsak fra den tilhørende MyNeato-appen. Der kan du sette opp faste planer for støvsuging, og du kan også tegne inn såkalte No Go-soner i de nevnte kartene slik at støvsugeren vet hvor den ikke skal kjøre.

D8 innfrir på det viktigste en støvsuger må levere på, nemlig rengjøringsegenskapene. Den gjør en god jobb med å fange opp det aller mest av støv, hår og andre typer rusk og rask, og etter litt innkjøringsproblemer i løpet av vår testperiode så fungerte den også veldig pålitelig.

D8 er den rimeligste modellen i den nye serien til Neato, der D9 og D10 også skal slippes etter hvert. Dermed er det ikke så overraskende at D8 ikke byr på et voldsomt utvalg av finesser, men prisen gjør likevel at vi hadde forventet noe mer. For eksempel savner muligheten til å spot-rengjøre når det er behov for det. Enda verre er det kanskje også at den ikke varsler om at støvbeholderen er full. 

Om de dyrere modellene skal levere slike finesser er imidlertid litt uklart fortsatt, og den største forskjellen vi har funnet er batterikapasiteten. D8 skal holde til 100 minutters rengjøring, D9 skal holde i 120 minutter mens D10 skal klare hele 150 minutter. Hvilken du skal velge kommer altså først og fremst an på hvor stort hus du har. 

Utover det skal det også være forskjell på kvaliteten på HEFA-filterne, noe som kan ha betydning for inneklimaet.

Neato D8 er altså en modell som passer for deg som har et gjennomsnittlig stort hus, som ikke har spesielle krav til filtrering av partikler, og som ikke krever det helt store utvalget av ekstra finesser utover normal støvsuging. Den navigerer og støvsuger godt, men om det gjør den verdt den litt stive prisen sammenlignet med populære modeller som Roborock S6 og diverse rimeligere Roomba-modeller, er vi mer usikre på. Kanskje kommer det til slutt og sist mest an på hvor godt du liker designet. 

Pris og tilgjengelighet

Neato D8 er i salg nå i norske butikker, og prisen ligger på 5990 kr og oppover. Faktisk er det verdt å merke seg at prisen varierer kraftig fra nettbutikk til nettbutikk, så sjekk gjerne litt rundt før du slår til.

Oppsett

Neato D8 er rask å komme i gang med. Du bare kobler ladebasen til en stikkontakt, og setter støvsugeren på ladebasen så er selve enheten klar til bruk. Deretter laster du ned MyNeato-appen til smarttelefonen din, og etter en rask oppsettprosess der du kobler den til WiFi, så er det bare å trykke på Start-knappen i appen (eller på støvsugeren) for å starte en runde med støvsuging.

Dessverre hadde vi enkelte problemer med innkjøring, og i løpet av de første dagene med bruk gikk ikke alt helt smertefritt. 

En av grunnene til dette, er at D8 fortløpende lager et kart over rommet ditt mens den jobber, og den bruker dette til å orientere seg og planlegge rengjøringen. Før dette kartet er ferdig virker det imidlertid som den ikke helt har oversikt over hva den driver med, og den kjørte seg stadig fast og fant heller ikke tilbake til basen. 

Vi hadde også et annet problem som gikk på at den allerede under første rengjøringsrunde begynte å klage på at børsten satt fast, og at den trengte hjelp. Slike varsler kom både i form av talebeskjeder fra selve roboten, og i form av varsler fra appen. Dette virket merkelig på oss, i og med at den var ny og nesten helt ren, men løsningen ble likevel å åpne den opp og rengjøre det lille som var av støv og hår i børsten og sette den sammen igjen. Etter dette har den fungert fint, og helt uten slike problemer.

Brukeropplevelse og funksjoner

Alt av innstillinger og funksjoner er altså samlet i MyNeato-appen. Der kan du sette opp et ukesskjema for når du vil at roboten skal støvsuge, og du kan velge mellom to ulike moduser. Eco-modus gjør at støvsugeren jobber med lavere sugeevne og rullehastighet slik at den kan gå lenger og være mer stillegående, mens turbo-modus sikrer at den jobber med full kraft.

I appen finner du også kartene som blir generert mens roboten kjører, og du kan gå gjennom tidligere kart og velge ut det som fremstår som mest nøyaktig. 

I tillegg kan du også legge inn No-Go-soner, altså områder der støvsugeren ikke skal gå. Neato D8 trenger altså ikke fysiske barrierer for å hindre at den kjører for eksempel under et skrivebord eller under TV-bordet der det er mye ledninger å kjøre seg fast i. Du bare markerer disse områdene i appen, og dermed vet støvsugeren hva den skal holde seg unna. Vår erfaring er at dette fungerer veldig fint i praksis.

Det er også verdt å merke seg at det i skrivende stund kun er mulig å ha kart over ett område, men det fremkommer av appen at Neato jobber med å legge til mulighet for å håndtere flere områder med separate kart. Dette vil være nyttig for dem som har et stort hus, men det er altså ikke kjent når denne funksjonen vil lanseres.

Uansett imponerer Neato 8D med gode navigeringsevner, og den kommer seg frem på smale steder og under lave hindringer uten store problemer. Ikke minst gjør den en god jobb med å rengjøre i hjørner og rundt hindringer der andre ofte ikke kommer til. Selv om LIDAR-teknologien altså fører til noen innkjøringsproblemer, ser det altså ut til at det fungerer godt i praksis.

Vår opplevelse er også at Neato D8 har god sugeevne, og den fanger opp det meste fra lett støv og smuler til hår fra både dyr og mennesker. Dermed er det ikke stort å si på rengjøringsevnene til støvsugeren. Som vanlig med robotstøvsugere er den selvfølgelig ikke en fullgod erstatning for manuell støvsuging, men den vil gjøre at du må støvsugere selv mye sjeldnere.

Appen lar deg før øvring starte og stoppe støvsugingen manuelt, og hvis du er usikker på hvor støvsugeren har gjort av seg – for eksempel fordi den har satt seg fast under sofaen – så kan du trykke på en knapp som får den til å lage lyd.

Apropos lyd så er det faktisk et av irritasjonmomentene som har dukket opp med Neato D8. Den er nemlig veldig skravlete, og stemmen er også veldig høy. Hvis støvsugingen for eksempel starter på et tidspunkt der det ikke passer så godt, så går det i utgangspunktet fint å bare sette den tilbake på basen. Problemet er at den absolutt skal fortelle deg at støvsugingen er avbrutt ved å si "I'm cancelling the cleaning run". Setter den seg fast på et trangt sted så skravler den også i vei, når det egentlig hadde vært nok med et enkelt lydsignal. 

Når noe går galt varsler også appen deg, men dette er mindre nyttig fordi varslene kun er en generisk melding om at "noe har gått galt", og ikke hva. Her hadde det vært en fordel om du faktisk fikk et konkret varsel om at støvsugeren ikke finner basen, at børsten sitter fast eller at den har kjørt seg fast i noen stolbein.

Det er også litt skuffende at man ikke får varsel om at støvbeholderen er full. Dette er noe Roomba i7 gjør, og i denne prisklassen synes vi dette er en funksjon som burde være på plass. I praksis går det riktignok greit så lenge man husker å tømme den med jevne mellomrom, men poenget med smarthusprodukter er jo at de skal gjøre ting automatisk, eller hva?

Bør jeg kjøpe Neato D8?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Først testet: august 2021

Gruer du deg til vårrengjøringen? Hadde det vært fint å få noen andre til å gjøre jobben uten at det koster skjorta? Da kan du sjekke ut dette tilbudet fra Elkjøp. Nå får du robotstøvsugeren iRobot Roomba i3 for 3895 kroner.

iRobot Roomba i3 robotstøvsuger er her for å gi deg en mindre arbeidsoppgave å tenke på hjemme. Den har Dirt Detect-teknologi, smarte sensorer og en brukstid på 90 minutter. Den er egnet for alle typer overflater takket være dens allsidige børster og sugeevne. Robotstøvsugeren og dens kraftfulle teknologi kan styres med smarttelefonen eller stemmen din for smart og praktisk rengjøring.

Hvis du er interessert i dette tilbudet eller vil lese mer om denne robotstøvsugeren, kan du klikke deg inn på lenken nedenfor, slik at du kommer direkte til Elkjøps produktside.

• Her er de beste robotstøvsugerne på markedet

Ikea har nå vist frem resultatet av sitt samarbeid med startup-firmaet Ori i en video på Instagram, og der får vi se det robotbaserte møbelet Rognan. Dette er et møbel som burde passe inn i alle smarte hjem, takket være muligheten til å veksle mellom seng, sofa og oppbevaringsmøbel med enkle knappetrykk. Har du en Google Home trenger du faktisk ikke engang bruke knappene, og du kan nøyde deg med å gi møbelet ditt stemmekommandoer.

Dette er ment å være det ultimate møbelet for dem som bor trangt, fordi du ved hjelp av den smarte konstruksjonen får åtte ekstra kvadratmeter med ledig plass. I tillegg ser den veldig stilren ut. Hvis du vil se en demonstrasjon av hvordan det ser ut når møbelet veksler mellom ulike moduser, så kan du ta en titt på videoen nedenfor.

• Ikea og Sonos har laget en høyttalerlampe og en vegghøyttaler som også er en hylle

Pris og tilgjengelighet

Ikea planlegger å starte salget av sitt innovative møbel allerede neste år. De har foreløpig ikke gått ut med informasjon om hva det vil koste, men vi skal holde deg oppdatert på nøyaktig lanseringsdato og pris så fort vi vet mer.

Veps.. Etter mygg er de kanskje mest hatede insektene på hele planeten. Disse summende, stikkende krypene har nylig tjent som inspirasjon for en gruppe forskere i deres søken etter å lage supersterke flyvende droner - og resultatet er veldig imponerende. 

Det er forskere fra Stanford University i California og EPFL (Ecole Polytechnique Fédérale de Lausanne) i Sveits som har laget FlyCroTugs (Flying Micro Tugging Robots). Målet med denne typen droner er at de skal kunne gripe tak i objekter og overflater som et insekt, samt samhandle med sine omgivelser. 

Mikrodronene skal arbeide i grupper (eller svermer) og kan bruke håndtak, åpne dører og ankre seg til objekter og dra de langs en overflate. 

Den kanskje mest imponerende ferdigheten som FlyCroTugs har i sitt arsenal, er at de ved å forankre seg til overflaten kan slepe objekter opptil 40 ganger sin egen vekt. Dette betyr at de i fremtiden kanskje kan vise seg å være et viktig tilskudd i søke- og redningsoppdrag, særlig der hvor smale åpninger hindrer mennesker fra å få tilgang til overlevende

Du kan se dronene i aksjon i videoen under:

Inspirert av naturen

Så hvordan klarte forskerne å få disse dronene så sterke? De fant inspirasjonen i naturen og utstyrte dronene med tre viktige verktøy. Det første er et anker som kan holde fast i objekter, det andre er en vinsj som brukes til å slepe objektene, og det tredje er føtter som griper tak i overflaten. 

En av de største problemene som forskerne møtte var at dronene skulle kunne flytte objekter uten å måtte løfte dem høyt opp i luften. Det var da de så på hvordan vepsen samhandler med sine omgivelser. 

– Vepser flyr raskt mot et stykke mat, og om den er for tungt for dem å løfte så sleper de den langs bakken. Denne observasjonen var utgangspunktet for vår tilnærming, forklarer medforfatteren i studien, M. Cutkosky.

Studiens hovedforfatter, D. Floreano, forklarer at «folk har en tendens til å tenke på droner som maskiner som flyr og observerer verden. Men flygende insekter gjør mange andre ting, for eksempel å gå, klatre, gripe og bygge. Sosiale insekter kan til og med jobbe sammen og kombinere sin styrke».

Om FlyCroTugs blir et faktisk produkt, så må vi alle kanskje venne oss til svermer av små droner som ligner på insekter summende rundt i vårt nærmiljø. Den terskelen kan være høy for svært mange av oss.

• De beste dronene i 2018: DJI, Parrot, og mer for nybegynner og proff

Kilde: TechCrunch

For hver ny innovasjon i robotenes verden føles det som om de blir litt mindre skremmende, og ideen om at samfunnet blir overtatt av mordiske androider føles stadig fjernere.

I det minste var det tilfellet inntil vi kom over denne videoen av en robotslange som klatrer opp en stige. 

Skapningen er oppfunnet ved Kyoto-universitetet og Universitetet for Elektro-kommunikasjon. Og den klatrende robot-reptilen ble avduket på 2018-konferansen om intelligente roboter og systemer i Madrid.

Du kan se den i full utfoldelse i videoen under:

De hakkete bevegelsene til roboten er skremmende nok, men måten den snor seg rundt hvert trinn på stigen og kjapt kommer seg til toppen kan ha mange bruksområder i det virkelige liv, i for eksempel redningsaksjoner. 

Teamet bak roboten ser for seg å bruke den til å komme til områder der mennesker ikke kan, for eksempel en kollapset bygning. Den kan brukes i søk etter savnede samt  for å finne trygge veier inn for redningspersonell. 

Dette er  ikke første gang en slange har vært brukt som inspirasjon innenfor robotikk. I 2016 ble en sjøslangerobot utviklet av Kongsberg Maritime og Statoil sammen med NTNU. Den skulle brukes til inspeksjoner og vedlikeholdsarbeid under vann. 

Om den stigeklatrende slangen kommer til å bli et vanlig syn i redningsaksjoner fremover gjenstår å se, men det som er sikkert er at det kommer til å gå et kaldt grøss ned nakken min neste gang jeg spiller Snake. 

• Aibo, robotvalpen fra Sony ser etter et nytt hjem

Kilde: Cnet

Blant alle 8K-TV-ene og smarttelefonene som ble annonsert på IFA 2018, så har LG vist seg å være selskapet som har satt seg som mål å bli det første til å skape et nettverk av roboter for å sikre arbeidsmarkedet for fremtiden.

For de som har fulgt LG så kommer nok ikke dette som en stor overraskelse, for selskapet har gjort mange investeringer innen robotikk og vi har avventet hvordan dette skulle materialisere seg.

Og under IFA 2018 fikk vi heldigvis muligheten til å se en prototype, nemlig «CLOi SuitBot». Denne prototypen er LGs streiftog inn i human-sentrisk robotikk og er et eksempel på hvordan LG har gjort seg nytte av sine investeringer innen robotikk og kunstig intelligens.

Så hva er en «robotdrakt»?

«CLOi SuitBot» er en ambisiøs prototype, og ser mest ut som om den kan forvandle hvem som helst til «RoboCop». Men der stopper nok sammenligningen, for selv om det å kunne skjule noen håndvåpen i låret kan være nyttig for noen så er hovedmålet med «CLOi SuitBot» å hjelpe brukerne til å løfte tyngre og påta seg oppgaver som tidligere ikke lot seg gjøre på en trygg måte. 

«LG CLOi SuitBot» er i bunn og grunn «robotbukser» og et eksempel på hvordan eksoskjeletter kan brukes i arbeidslivet. 

Buksene ble utviklet sammen med SG Robotics som jobber med å hjelpe mennesker med å strekke til der de tidligere kom til kort. Enten det dreier seg om funksjonshemming eller for å gjøre arbeid lettere. LG investerte i dette selskapet i fjor.

I «SuitBot» benytter LG sin egen kunstige intelligens, og den kan utvikle seg og lære over tid. Dette gjør den ved å analysere biometriske data og bevegelsene til brukeren, for å gi økt effektivitet og trygghet.

Selv om mange av oss gjerne skulle prøve et par og bli Iron Man for en stakket stund, så sier LG at produktet mest sannsynlig kommer til å bli myntet på bruk innen logistikk, produksjon og distribusjon samt innen helsevesenet.

Under LG sin pressekonferanse så uttalte CTO i LG Dr I. P. Park at:

– Vi starter nå med å hjelpe de som har vanskeligheter med å gå, men disse robotene har også mange industrielle bruksområder hvor de kan forbedre produktivitet, overvåke ytelse og forhindre skader.

Bygger fremtidens arbeidsstyrke 

Selv om «SuitBot» alene kunne blitt satt rett inn i fabrikker eller sykehus for bruk i rehabilitering eller tyngre arbeid som håndtering av pasienter, så er den laget for å jobbe sammen med LGs andre serviceroboter for å skape et smart arbeidsnettverk ved hjelp av kunstig intelligens.

LG har allerede avduket en rekke service-roboter i januar i år. Blant annet en guiderobot som viser deg veien på flyplasser og andre offentlige steder, en vaskerobot som vasker og ikke minst «ServeBot» som henter mat og drikke til deg og er utstyrt med en søt, liten digital tversoversløyfe. 

Ifølge LG vil «SuitBot» kunne koble seg til alle disse for å skape et nettverk av hjelpsomme roboter, som sammen med kunstig intelligens, forhåpentligvis skal gjøre en rekke bransjer mye mer effektive i fremtiden.

Kroppsnære roboter, eksoskjeletter og RoboCop-drakter

Selv om LG sin «CLOi SuitBot» kan virke revolusjonerende så er det bare det siste eksempelet på det man kaller et eksoskjelett. Listen er lang med selskaper innen kunstig intelligens og robotikk, som har laget lignende prototyper av kroppsnære robotdrakter og RoboCop-lignende drakter.

Eksoskjeletter er ikke noe nytt, og spesielt innen militær forskning har dette vært ett hett tema lenge. I 2015 så dekket vi en sak om at US Defense Advanced Research Projects Agency, eller DARPA, lenge hadde jobbet med en slik drakt som skulle hjelpe soldater med å bære tyngre over lengre distanser uten å kollapse ved ankomst.

Teknologiselskaper som Hyundai har også jobbet med dette konseptet lenge, og de designet et eksoskjelett i 2016. Og som med LG sin «SuitBot» så var den robotdrevne drakten laget primært for bruk i yrker hvor farlige eller tunge objekter kunne flyttes lettere, samtidig som faren for skader, spesielt mot knær og hofter, kunne minimeres.  

Så selv om eksoskjelettene ikke er noe nytt, så er LG sin plan om å koble «SuitBot» og de øvrige robotene sammen, et svært tiltalende konsept. LG lover også at måten drakten beveger seg på ikke bare skal være ekstremt effektiv, men også oppleves naturlig og til god hjelp når den er påkledd et overarbeidet menneske.

• IFA 2018 er Europas største teknologimesse, og TechRadars team er i Berlin for å bringe deg alle de ferskeste nyhetene og førsteinntrykkene av telefoner, TV-er og annen ny teknologi.

• Oppsummert: Det beste innen wearables fra IFA 2018: De beste smartklokkene og aktivitetsarmbåndene

DARPA er kjent for store, dyre (og ærlig talt skremmende) robot-prosjekter, som Big Dog. I det seneste prosjektet i rekken tenker de dog langt mindre. Etaten har annonsert et nytt program ved navn SHRIMP (SHort-Range Independent Microrobotic Platforms), med formål å kreere en ny generasjon mikro-roboter som er små nok til å få plass på en fingertupp.

Big Dog – finansiert av DARPA, men laget av Boston Dynamics — klarer å finne sin egen vei gjennom ulendt terreng i kampsoner og katastrofeområder, men størrelsen gjør at det finnes en hel del steder den ikke makter å komme forbi. En robot på størrelse med et insekt ville kunne dure gjennom rask, skrot og andre hindre uten problemer — gitt at teknologien kan lages liten nok. 

Bygger et bedre insekt

DARPA utfordrer derfor forskere til å lage og demonstrere knøttsmå roboter som klarer å gjennomføre kompliserte oppgaver i felten, der en kinkig balanse mellom størrelse, kraft og behendighet.

Robotene til hvert lag med forskere vil konkurrere med hverandre i en «evaluering i olympisk stil» som kommer til å teste manøvrerbarhet (på plane overflater og i bakker), hastighet, og bæreevne.

«Selv om målet til SHRIMP er å utvikle små uavhengige robot-plattformer, forventer vi at oppdagelser gjort via vår forskning innen energilagring og aktuatorer kommer til å være fordelaktig for en rekke felter som per nå holdes tilbake av disse tekniske utfordringene — fra proteser til optisk styring», sa direktør for programmet hos DARPA, Dr. Ronald Polcawich. 

• Hvordan roboter tar over på arbeidsplassen

Kilde: ZDNet

En gang i fremtiden får vi kanskje mulighet til å se robot-racerbilder kjøre om kapp med hverandre i utrolige hastigheter, helt uten hjelp fra menneskelige førere. I stedet for at menneskelige ferdigheter står i sentrum, vil det da være intelligensen til AI-ene som avgjør utfallet av løpet.

Nå har vi tatt et steg nærmere dette scenarioet, etter at en tidlig prototyp, som utvikles for en robot-racingliga kalt Roborace, har navigert seg rundt den ikoniske og utfordrende Goodwood-banen i England.

Bilen, som er utstyrt med et stort utvalg sensorer som LiDar, radar og GPS i tillegg til ultrasonisk og 360-kamera, kom seg gjennom den 1,86 km lange banen i en imponerende fart til å være et kjøretøy uten fører. Du kan se hele opptaket i 360 graders video nedenfor:

Bragden ble i hovedsak gjennomført uten GPS, fordi alle trærne på hver side av banen gjøre det vanskelig å holde kontakten i slike hastigheter. Dermed måtte LiDar og det ultrasoniske kameraet spille en større rolle for navigeringen.

Dette er selvfølgelig bare et første steg i krigen mellom (racing-)robotene, og mange utfordringer gjenstår fortsatt – farten er fortsatt ikke på et nivå man kan forvente av en robotstyrt bil, og under et arrangement der TechRadar var til stede nylig måtte en prototyp-bil stoppes under et testløp uten nærmere forklaring.

Hvis den planlagte racing-serien skal bli noe av, må også flere team investere store ressurser i utvikling. Robotbilene er dyre i seg selv, og det er også kostbart å utvikle den spesialiserte AI-en som kreves for å styre disse raske racerbilene. Man må tross at kunne manøvrere rundt en rekke ulike baner, og ikke minst forholde seg til konkurrenter.

Ingen dato er foreløpig satt for oppstart av serien, men det er kjent at en av de 10 teamene som er involvert skal finansieres gjennom folkefinansiering. De har brakt inn ingeniører fra hele verden for å bygge sin egen AI.

Uansett er det et stort steg på veien å se denne bilen kjøre rundt Goodwood-banen – det gjør tross alt at Roborace-bilen kan nevnes i samme åndedrag som Mercedes og Ferrari som også har kjørt rundt samme bane, så dette kan være starten på en ny fremtid for billøp.

• Vil vi noen gang stole på førerløse bilder?