Raspberry Pi OS har fått en oppdatering som burde få bukt med et sikkerhetsproblem som har eksistert i en rekke år.

I et ferskt blogginnlegg annonserte Raspberry Pi Foundation at operativsystemet ikke lenger vil sette «pi» som standardbrukernavn når enheten konfigureres, og dermed vil automatiserte angrep som baserer seg på lister over kjente brukernavn og passord bli hakket vanskeligere å utføre.

Når man konfigurerer enheten vil Pi-eiere nå få muligheten til å lage seg et skreddersydd brukernavn når Raspberry Pi OS startes for første gang.

Raspberry Pi-oppdatering

Ifølge Simon Long, leder for brukeropplevelseavdelingen hos Raspberry Pi, er avgjørelsen om å forandre standardbrukernavnet fornuftig, og basert på en vekting av fordeler og ulemper.

«I årenes løp har vi gradvis styrket sikkerheten i Raspberry Pi OS. Ikke som respons på spesifikke trusler, men mer som en generell forholdsregel», forklarer han. «Samtidig er det alltid en balansegang man må gå, siden sikkerhetsforbedringer gjerne innebærer en kostnad når det gjelder brukervennlighet, og vi har prøvd å holde systemet så enkelt i bruk som mulig, men samtidig hatt et akseptabelt sikkerhetsnivå.»

«Frem til nå har alle Raspberry Pi OS-installasjoner hatt 'pi' som standardbrukernavn. Det er ikke en stor svakhet – om man bare vet riktig brukernavn kommer man ikke langt om man ønsker å hacke seg inn i systemet ditt. Likevel kan det potensielt føre til at det er enklere med brute-force-angrep.»

Long nevner også at enkelte land begynner nå begynner å introdusere lovverk som forbyr bruken av standardbrukernavn i enheter koplet til internett. Siden det nye systemet snart settes i verk vil ikke Raspberry Pi Foundation måtte bekymre seg over å komme å klammeri med loven.

Som en del av oppdateringen har organisasjonen også introdusert en mekanisme som muliggjør en forandring av det eksisterende brukernavnet på allerede konfigurerte enheter. Skriver man inn «sudo rename-user» i et terminalvindu startes enheten på nytt og man får tilgang på en veiledning som leder deg gjennom opprettelsen av nytt brukernavn. Dermed kan eksisterende brukere også dra nytte av den nye sikkerhetsoppdateringen.

Den nye Raspberry Pi OS-versjonen kan lastes ned nå via den offisielle nedlastingssiden.

• Glem Nvidia GeForce RTX 3090 – du kan utvinne Bitcoin med en Game Boy fra 1989

Nintendos Game Boy-konsoll fra 1989 fortsetter å imponere. Nå har ingeniører klart å hacke seg inn på den håndholdte enheten, og fått den til å spille Tetris mot en annen spiller – via internett.

De oppfinnsomme maskinvareentusiastene, som har en kanal ved navn stacksmashing på YouTube, forklarer at de brukte den innebyggede lokale flerspillerstøtten, der man bruker en proprietær kabel mellom to enheter, og lurte den gamle konsollen, som trodde at den spilte med en annen Game Boy bare noen centimetre unna, til å spille «Tetris» over internett.

Det hele var ikke bare enkelt å gjennomføre for ingeniørene. De brukte en Raspberry Pi-adapter som sendte dataene fra sammenkoplingskabelen til en skreddersydd PC-klient, som igjen sendte dataene til en server, som så videresendte data til en annen Game Boy (med samme regla, bare bakvendt i andre enden.)

Protokollen sammenkoplingskabelen bruker er proprietær og skreddersydd til formålet, og den fungerer ikke likt på tvers av spill. Som TechCrunch nevner i sin artikkel, så må man tilpasse protokollen hver gang man skal få et spesifikt spill til å kommunisere med serveren på samme måte som «Tetris»-eksemplet. Litt av poenget er at stacksmashing med dette prosjektet beviser at det er gjennomførbart, så nå vet man at man, i teorien, kan spille et hvilket som helst Game Boy-spill – som tar i bruk sammenkoplingskabelen når man skal spille flere sammen lokalt – på nett.

Det har til og med dukket opp en Discord-kanal for retrogamere og andre interessenter, og skreddersydde PCB-er er planlagt for å gjøre overgangen mellom sammenkoplingskabelen og Raspberry Pi-enheten bedre (snarere enn å måtte skjære opp kabelen og kople til kretskortet manuelt.) Stacksmashings kildekode er åpen, så hvis du er av typen som har lyst til å prøve å få «Dr. Mario» til å fungere over internett, så er det fritt frem.

• Se vår kåring av de beste spillene fra det foregående tiåret
• Du kan utvinne Bitcoin med en Game Boy fra 1989
• Hvilken konsoll er egentlig den beste?

Gammel teknologi holder koken

Stacksmashing var i nyhetene tidligere i år da de klarte å modifisere en Game Boy slik at den kunne utvinne Bitcoin, og det er mange andre grupper som sysler med lignende prosjekter, for eksempel den durkdrevne maskinvareeksperten som klarte å få en modifisert SNES-konsoll til å produsere ray tracing-basert grafikk (ray tracing er forresten en eldgammel idé, med røtter helt tilbake til 1600-tallet.)

Selv om de aller fleste har et forhold til gammel elektronikk som gjerne innebærer gamle grå bokser i diverse skuffer, skap, kjellere og loft, så er ofte dette fullt fungerende maskiner med innmat som kan gjøre mer enn man skulle tro. Det eksisterer en hel generasjon programmerere som sitter hjemme og snekrer sammen nye, spennende og særdeles originale spill som kan kjøres på Game Boy, mer enn tre tiår etter at konsollen først tok markedet med storm.

Det er kanskje ikke snakk om allverdens ytelse (ingen påstår at man kan spille «Resident Evil Village» på en SNES med ray tracing), men elektroniske kretser med prosessorer er svært allsidige, og det er ingenting i veien for å finne helt nye oppgaver for brikkene å løse – oppgaver som ligger langt unna noe de opprinnelige skaperne av maskinvaren hadde i tankene.

• Stay up to date on all the latest tech news with the TechRadar newsletter

Visste du at man i 2020 kan kjøpe en fullt fungerende PC som får plass i håndflaten din til bare noen hundrelapper? Dustin kjører nå en kampanje på Raspberry Pi 4 Model B 2 GB, hvilket gjør at man nå får det lille vidunderet til bare 357 kroner. Ordinærpris er 549 kroner, heller ikke avskrekkende, men siden maskinen også bør ha et minputtkabinett og et microSD-kort er alle hundrelappene man kan spare et pluss.

Historien bak Raspberry Pi er besnærende. Opprinnelig ble maskinen laget som et særdeles billig alternativ for alle som hadde lyst på et læremiddel innen informatikk, eller som en fullverdig datamaskin billig nok til at mennesker i utviklingsland hadde råd til å kjøpe den. Prosjektet ble langt mer populært enn forventet, og det viste seg at markedet for små og billige datamaskiner var langt større enn man trodde.

Og det er ikke spesielt rart. Den fjerde utgaven av Raspberry Pi tilbyr en relativt kjapp firekjernersprosessor (4× Cortex-A72, 1,5 GHz), en habil GPU (Broadcom VideoCore VI @ 500 MHz), Gigaspeed Ethernet (1000 Mbps nettverkstilkopling), 2x HDMI-utganger, Bluetooth 5.0, 2x USB 2.0, 2x USB 3.0 og mye mer. Hele sulamitten bruker bare 3 W, og er så liten at den får plass i baklomma (målene kan sammenlignes med et litt tykt bankkort.)

Man kan bruke maskinen til nær sagt alt. Det finnes et enormt miljø på nettet som hele tiden finner på nye ting å bruke den til. De mest populære bruksområdene per nå er RetroPie (man kan lage maskinen om til en liten konsoll som kan spille omtrent alle spill laget før år 2000, via emulering), Kodi (medieavspiller, og eventuelt medie-server), Plex (samme som Kodi), filserver, NAS, Octoprint (kontrollmaskin for 3D-printing), Steam Link (spill Steam-spillene dine fra hvor som helst), Pi-hole (spesialtilpasset DNS-server som for eksempel blokkerer alt av reklame på hjemmenettverket ditt), kontrollenhet for IoT-enheter (mange bruker Pi til å lage sitt eget hjemmesnekrede smartspeil) – mulighetene er simpelthen endeløse.

Du kan også bruke den som en helt ordinær datamaskin som kan utføre enkle oppgaver som å surfe på nett, se på videoer eller enkle kontoroppgaver. Det er helt uproblematisk å kjøre de fleste Linux-distroer på maskinen, og LibreOffice tilbyr konkurransedyktige kontorapplikasjoner for kroner 0. Du vet du har å gjøre med en rimelig PC når tastaturet og musen koster mer enn hele resten av maskinen.

• Dette er de beste laptopene på markedet i 2020

• Når vi i TechRadar formidler gode tilbud, er det ganske enkelt fordi vi mener informasjonen kan være verdifull for våre brukere. Vi forblir helt uavhengige og tar ikke imot betaling for artikler som denne.

Windows 10 on ARM (ARM-varianten av Windows 10) er oppe og går på Raspberry Pi 4 i kjølvannet av at driftige sjeler klarte å kjøre OS-et på Raspberry Pi 3, tidlig i 2019.

Den såkalte IoT Core-versjonen av Windows 10 er den eneste som offisielt er laget til den lite røslige datamaskinen, men det finnes også måter å få den fullverdige varianten av Windows 10 til å kjøre på Raspberry Pi.

• De beste Raspberry Pi-distroene i 2020
• Kjøp Windows 10: de billigste prisene i januar 2020
• Slik gjør man Raspberry Pi om til en Steam Link

Som Windows Latest merket seg har en person ved navn Marcin (@Marcinoo97), en selvproklamert «security researcher» (ut i fra Twitter-profilen er det vanskelig å se om dette er en yrkestittel eller ei), klart å få ARM-varianten av Windows 10 til å kjøre på Pi 4 Model B.

Raskere, men ikke raskest

Der Pi 3 hadde en del problemer med å klare å drive Windows 10 on ARM viser det seg at den nye varianten av miniatyrdatamaskinen har fått langt mer krutt å rutte med, og dermed klarer å kjøre OS-et på en langt bedre måte.

En Twitter-bruker spurte: «Så, hvordan føles Windows ut på Pi 4? Er det mer responsivt enn på Pi 3?»

Marcin svarte: «Ja, det er så mye raskere» – men Marcin poengterte også at han ikke hadde tilgang til mer enn 1 GB RAM (på en Pi-enhet med 4 GB.)

Marcins installasjon av Windows 10 på ARM-maskinen ble gjort ved hjelp av WoA Deployer. De mer tekniske aspektene ved prosessen forklares i detalj i tråden på Twitter.

Selvfølgelig kommer det til være store begrensninger når det gjelder ytelsen man kan få ut av Pi 4, i alle fall om man sammenligner med mer tradisjonelle laptoper (laget for Windows 10 on ARM), Snapdragon-drevne maskiner som for tiden har en tendens til å bli kraftigere og kraftigere.

I likhet med Pi 3 kommer det å kjøre fullverdige Windows-programmer (såkalte desktop apps) på Pi 4 til å være en tunggrodd opplevelse. Det er likevel interessant å se at det kan gjøres, og Pi 4 bør kunne klare å takle helt vanlige oppgaver på en god måte — selv om det er verdt å merke seg at dette prosjektet fortsatt befinner seg på et veldig tidlig stadium.

Vi har tidligere sett Windows 10 on ARM kjørende på en rekke rare enheter. Et av de mest snodige eksemplene er kanskje Windows 10 kjørende på en gammel Lumia 950 XL-telefon.

• Eller, så kan man gjøre Raspberry Pi om til en retrospillmaskin

Micro:bit er utviklet av BBC som en del av deres Make It Digital-prosjekt, og målet er at den skal inspirere den neste generasjonen av ingeniører og programvareutviklere. 

I England har disse blitt delt ut gratis til alle 7. klassinger siden 2016, og nå starter snart et tilsvarende prosjekt opp i Norge. Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding har nemlig fått nesten 20 millioner kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å utstyre norske skoler med komplette klassesett, og prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 

Det er imidlertid fullt mulig å kjøpe en micro:bit utenom dette prosjektet også, og hvis du er interessert i det kan du for eksempel ta en titt på noob.no eller kodegenet.no der du får kjøpt både selve enheten og en rekke ulike pakker med ekstra deler som lar deg være kreativ og gjennomføre ulike prosjekter. 

Nå du plukker opp micro:bit for første gang, blir det umiddelbart tydelig at den har en annen målgruppe enn andre minidatamaskiner som Arduino og Raspberry Pi. BBCs mikrodatamaskin har enkle kontakter, innebygde knapper og et sett med LED-lamper som fungerer som skjerm, og alt fremstår som konstruert med læring i tankene.

De store kontaktene på kortet er kjent som PINS, og de fungerer som store kontaktflater der man kan feste krokodilleklips. Dette passer godt til klasseromsbruk og til rask prototyping, og de består av tre innganger i tillegg til tre volts strøm og jord. Mellom dem sitter det også flere mindre kontakter som kan brukes til mer avanserte prosjekter.

• Micro:bit: 10 ting du må vite

Når du kobler enheten til en PC via USB, fremstår den som en stasjon du kan overføre filer til. Selve kodingen gjøres på microbit.org (eller ved hjelp av tilhørende mobilapper), og der kan du også velge mellom ulike programmeringsmiljøer, avhengig av ferdighetsnivå.

Kodealternativer

MakeCode Editor er utviklet for deg som ikke har programmert før, og er veldig preget av å være et læringsverktøy. Du kan dra og slippe ulike blokker som er tydelig merket, og alt er veldig logisk satt sammen.

Selv de som aldri har kodet før, bør kunne sette sammen et program på få minutter som gjør bruk av knappene og lysene på kortet.

MakeCode Editor lar deg også teste programmet ditt underveis med den simulerte utgaven av micro:bit som du finner til venstre på skjermen.

Når du deretter vil teste ut programmet på den fysiske enheten, er det bare å trykke på «Last ned», og deretter overføre filen til micro:bit via USB.

Når du har blitt mer trygg på koding, kan du eventuelt velge å gå over til den mer avanserte og tekstbaserte løsningen Python Editor som også er webbasert.

Koble til eksterne komponenter

Koding er et viktig aspekt ved micro:bit, men det er når du begynner å koble til eksterne enheter at den virkelig springer til liv.

Avhengig av hvilken startpakke du kjøper så kan det være at du får med et utvalg av ulike brytere, motorer og sensorer, og det finnes mange ferdige kodeblokker i MakeCode Editor som lar deg gjøre bruk av alt dette på ulike måter.

Etter hvert som du lærer mer kan du også gå til innkjøp av alt mulig slags ekstrautstyr som potensiometere, servoer, LED-lamper og høyttalere, og disse vil la deg være enda mer kreativ. 

Det finnes massevis av enkle veiledninger på nett som hjelper deg til å gjennomføre små og store prosjekter, og disse hjelper deg også til å forstå hvordan hver kodelinje påvirker hvordan maskinvaren oppfører seg.

Konklusjon

Micro:bit er et fantastisk læringsverktøy som lar lærere, foreldre og studenter ha det gøy med koding, og lage alt fra spill til kreative «wearables» som ingen andre har tenkt på å finne opp ennå.

Det oversiktlige designet og de innebygde sensorene gjør det også enkelt å komme i gang, men det er verdt å huske på at den først og fremst er utviklet for læringsformål. Dermed er den mer et springbrett mot, enn en rival til, mer avanserte plattformer som Arduino og Raspberry Pi.

Denne testen ble opprinnelig publisert i Linux Format.