Beste mini-PC: Er man ute etter et alternativ til et digert PC-kabinett, er det fort gjort å se seg om etter en laptop eller en alt-i-ett-PC. Da kan man ende opp med å bli skuffet over skjermen som er festet til maskinen, ettersom den begrenser mulighetene dine. Hvis du vil unngå en PC i fullformat eller opplever laptopen som innskrenkende og dessuten vil ha valgfrihet når det gjelder skjermer kan du heller velge en mini-PC eller en Mac Mini.

Mini-PCer kalles også tynnklienter kan kobles til de skjermene du måtte ønske – gjerne begrenset til én om gangen med de enklere modellene og helt opp til fire med enkelte enheter. Samtidig kan du koble til tilbehør som for eksempel et webkamera. En mini-PC kan dessuten legges ute av syne, enten under skrivebordet eller bak en skjerm. Tross den beskjedne størrelsen er mini-PCer like funksjonelle og kompatible med programvare som tradisjonelle PCer.

Beste mini-PC totalt sett

Med sitt helmetallkabinett, stilige design og høye ytelse i våre tester, er Geekom A9 Max en av de beste Windows mini-PC-ene som finnes – og et sikkert alternativ til Mac mini hvis du ikke liker Apple.

A9 Max viste seg å være en god allrounder da vi testet den grundig. For hverdagsoppgaver som å surfe og kjøre kontorprogramvare hadde den ingen problemer i det hele tatt. Ved bruk av Photoshop og Lightroom var ytelsen feilfri. Og den håndterte videoredigering i 1080p i Adobe Premiere Pro, DaVinci Resolve og CapCut.

For lettere kreativt arbeid er den usedvanlig rask og smidig, og vi vurderer den som et godt valg for videoproduksjon og innholdsproduksjon i liten skala. Vi klarte til og med litt lett spilling på mindre grafisk intensive titler. Den slet imidlertid da vi gikk over til 4K-videoredigering – viftene slo inn, gjengivelsestiden ble raskt redusert, og vi måtte vente mye lenger når vi importerte klipp.

Alt i alt er det en velutstyrt maskin som er utstyrt med en AMD Ryzen AI 9 HX 370-prosessor, AMD Radeon 890M-grafikk, utvidbar 32 GB RAM og en 2 TB SSD. Som en moderne maskin har den til og med to USB4-porter for raskere overføringshastigheter som er essensielle for forretningsdrift og innholdsproduksjon.

Hvis prisen føles for høy, er Geekom AX8 Pro mitt favorittalternativ til Mac mini for de som ønsker Windows. Det er en eldre generasjon, men imponerende kraftig.

Les vår fullstendige anmeldelse av Geekom A9 Max mini PC

• ^ Tilbake til toppen

Beste rimelige mini PC

Du finner mange billige Windows 11 mini-PC-er nå for tiden, men GMKtec G10 skilte seg ut i testene våre. I anmeldelsen vår sa vi: «Til den veiledende prisen er dette et fantastisk lite system som enkelt kan oppgraderes for å håndtere større oppgaver med mer minne og lagringsplass.»

Den kommer absolutt ikke til å vinne noen priser for hastigheten. Og den er neppe en arbeidshest – du ville slite med å redigere 4K-videoer, spille spill eller kjøre kompleks programvare. Men hvis målet ditt er å finne en budsjettvennlig mini-PC som kan takle lette oppgaver, som surfing, strømming og kontorarbeid uten å tømme bankkontoen, viste G10 seg å være en suveren maskin.

Det jeg liker spesielt godt med G10, er at den er fullt oppgraderbar. Utover barebone-modellen har den to varianter: én med 16 GB RAM og 512 GB SSD, og ​​én med 16 GB RAM og 1 TB. Begge kan utvides med opptil 64 GB minne og maksimalt 16 TB SSD-lagring (8 TB per disk). Og vi syntes det var utrolig enkelt å få tilgang til de interne komponentene under testene våre. Hvis budsjettet ditt strekker seg litt lenger, anbefales GMKtec M5 Plus. Det er en utmerket maskin med solide spesifikasjoner.

Les hele vår anmeldelse av GMKtec G10 mini-PC

• ^ Back to top

Beste mini PC fra Apple

Apple Mac mini er vårt førstevalg for brukere som ønsker en smidig og kraftig dataopplevelse som ikke tømmer bankkontoen.

Helt siden vi først fikk en M-serie-brikke, har Mac mini vært den beste mini-PC-en som finnes, og utstyrt med den nyeste M4-brikken gjør den bare enda bedre. Dette er en enhet som er mer enn kapabel til alt fra produktivitetsoppgaver til foto- og videoredigering. Alt på 16 GB RAM, utrolig optimalisert av Apple.

Vår ekspertanmelder brukte M4 Mac mini til generelle kontoroppgaver, administrasjon, nettsurfing – det essensielle – og fant ut at enheten fungerte perfekt. For 4K-videoredigering i Adobe Premiere Pro og andre intensive arbeidsbelastninger holdt maskinen fortsatt briljant tritt, og forble praktisk talt stille (perfekt for delte arbeidsområder). Å spille spill var også greit, selv om du aldri ville forveksle enheten med en mini-PC til gaming. Og hva med Apple Intelligence? Den har blitt hypet til det ytterste, men vi syntes den er ... grei. Den var god, kapabel, men tydeligvis fortsatt i sin spede begynnelse. Noe å følge med på.

Men totalt sett, drevet av M4, beholder Apple Mac mini ledelsen over konkurrentene. Når det gjelder ytelse, pris og størrelse, er det rett og slett ingen som slår den.

Les hele vår anmeldelse av Apple Mac mini (M4)

• ^ Tilbake til toppen

Beste mini-PC: Mest for pengene

Tilgjengelig i en rekke konfigurasjoner, fra billige barebone-modeller til fullverdige mini-stasjonære datamaskiner med Windows 11 Pro og AMD Ryzen 7 5825U, 32 GB og 1 TB lagringsplass.

Når vi snakker om barebone-modeller, ble vi positivt overrasket over hvor enkelt det er å åpne enheten og komme inn i den – toppen av kabinettet kan enkelt løsnes, og de fire skruene som holder alt på plass er tydelig synlige, i motsetning til på noen andre enheter vi har anmeldt. For alle som er kjent med å bygge PC-er, vil det ikke ta mer enn ti minutter å oppgradere RAM, lagring og starte systemet på nytt. For IT-fagfolk er en av de beste funksjonene her de doble 2,5 GbE LAN-portene, noe som gjør den til et godt valg for de som lager en tilpasset brannmur med en passende Linux-distribusjon.

Ytelsen var generelt god – i balansert modus var enheten praktisk talt lydløs, mens viftene begynte å slå inn da vi byttet til ytelsesmodus. Som en budsjettmini-PC har den tatt noen snarveier. Det er ikke noe metallkabinett her (selv om plastkabinettet gjorde en god jobb med å holde komponentene trygge, og viftene holdt alt kjølig under bruk). Den har heller ikke den nyeste Ryzen 7-prosessoren, og har fortsatt en Radeon Vega 8 GPU. Ikke en maskin for gamere og avanserte brukere, altså, men for generelle kontor- og serveroppgaver, presentasjoner og kjøring av brannmurer.

Vil du ha en billig mini-PC, vurder også Beelink U59 (se vår anmeldelse av Beelink U59), som er halvparten så billig, men bare har en Intel Celeron-prosessor.

Les hele vår anmeldelse av GMKtec NucBox M5 Plus mini PC

• ^ Tilbake til toppen

Beste mini PC til gaming

Asus ROG NUC er uten tvil den beste mini-PC-en for spilling du kan få – det er en ultrakompakt stasjonær datamaskin, fullastet med noen av de kraftigste spillkomponentene på markedet.

Når vi tester mini-PC-er, prøver vi alltid å kjøre spill som Cyberpunk 2077 og Indiana Jones and the Great Circle. Selv om mange maskiner kan håndtere disse AAA-titlene på lave innstillinger, klarte ROG NUC seg absolutt godt gjennom testene våre, og oppnådde tresifrede bildefrekvenser ved 1080p hver gang.

1440p og 4K ved 60fps fortalte en lignende historie (bare Cyberpunk og Metro Exodus krevde DLSS for å holde en stabil bildefrekvens med maksimal, strålesporet grafikk slått på). På omtrent alle måter holdt ytelsen seg rask og flytende – hjulpet av en veldig rask SSD og den imponerende Intel Core Ultra 9 CPU-en. Utover spilling fant vi at grafiske, AI- og kreative arbeidsbelastninger kjørte jevnt og sømløst, delvis på grunn av det separate skjermkortet her. For de tunge arbeidsbelastningene er det en utmerket allrounder.

Den er virkelig ikke den billigste mini-PC-en som finnes. Men sammenlignet med lignende systemer er den ikke latterlig dyr, og i vår anmeldelse kalte vi den en av de beste kompakte gaming-PC-ene vi noensinne har sett.

Les vår fullstendige anmeldelse av Asus ROG NUC

• ^ Tilbake til toppen

Beste mini-PC til AI-utvikling

Vi har testet en rekke mini-PC-er med kraftige NPU-er – spesielt Geekoms A9 Max- og A8 Max-maskiner – men for AI er Miniforum MS-S1 Max en virkelig maskin som skiller seg ut. Den er spesielt designet for AI-utviklere, ingeniører og entusiaster som ønsker å kjøre og trene LLM-er lokalt, og i så måte fant vi ut at den leverte eksepsjonell ytelse.

MS-S1 Max tilbyr AI-beregning på opptil 126 TOPS og kan kjøre 128+ LLM-er lokalt. Og takket være en AMD CPU og GPU som er innstilt for kunstig intelligens, viste den seg å være en perfekt lokalisert utviklingsarbeidsstasjon for AI eller AI-forbedrede applikasjoner av den typen som finnes i Adobes kreative programvarepakke.

Vi ble imponert over hastigheten på responstider og beregning mens vi kjørte LM Studio. For å forbedre AI-arbeidsflyt og utvikling er den også designet for å passe perfekt inn i et U2-racksystem, og vil fungere både som en frittstående enhet eller som en del av en 235B-klynge med to enheter, avhengig av dine behov.

Utover den fantastiske ytelsen er tilkoblingsmulighetene suveren. Dette inkluderer Wi-Fi 7, to USB4 v2-porter og to 10 GbE LAN-porter. Ulempen er at noen av komponentene er loddet, noe som begrenser oppgraderinger – selv om du kan øke lagringsplassen til 16 TB. Den er heller ikke stillegående med tanke på hva maskinen trenger å gjøre. Den er ikke billig sammenlignet med mange konkurrenter, men den er rimelig sammenlignet med andre datamaskiner bygget for AI-arbeid.

Les vår fullstendige anmeldelse av Miniforum MS-S1 Max

• ^ Tilbake til toppen

Beste mini-PC til video- og fotoredigering

Selv om en rekke mini-PC-er i denne guiden er svært godt egnet til videoredigering og andre innholdsskapingsoppgaver – spesielt Mac mini og Geekom A9 Max – må vi gi en spesiell ros til GMKtec K12.

Det er en av de beste mini-PC-ene teamet har testet i år, og gjennom hele vår anmeldelsesprosess viste den seg å være usedvanlig god for innholdsskaping generelt. Enda bedre er muligheten til å virkelig utvide de interne komponentene for bedre ytelse.

Som ventet ble surfing, strømming, e-post, kontorprogramvare – alt dette enkelt taklet av K12. Det er et godt allroundvalg, virkelig, spesielt for denne prisen. Men det var foto- og videoredigeringsaspektet som virkelig imponerte oss. Photoshop, Lightroom, CapCut og 4K-redigering i DaVinci Resolve viste seg ikke å være noen utfordring for denne mini-PC-en.

Riktignok føltes Photoshops AI-redigeringsverktøy tregere gitt spesifikasjonene, og det var en liten belastning på den integrerte Radeon 780M-grafikken under de mer intensive redigeringsarbeidsmengdene, men den klarte seg fortsatt bra totalt sett. Vi kunne til og med spille spill, selv om innstillingene måtte senkes med basismodellens spesifikasjoner.

Men for spilling og videoredigering, sett inn en SSD med høyere kapasitet, dra nytte av OcuLink-porten for å koble til et eksternt grafikkort, og K12 føles ustoppelig.

Les vår fullstendige anmeldelse av GMKtec NucBox K12 mini-PC

• ^ Tilbake til toppen

Beste mini-PC for bedrifter

Lenovo ThinkCentre Neo Ultra er en stilig mini-PC for avanserte kontorarbeidsmengder – og den har spesifikasjonene som beviser det.

Det er også verdt å merke seg at mens teamet anmeldte den utmerkede Gen 1-modellen, utstyrer Lenovos Gen 2-modell mini-PC-en med den kjøligere Core Ultra 9-prosessoren og bytter ut skjermkortet RTX 4060 GPU med RTX 5060. Både Gen 1- og Gen 2-maskinene er imidlertid godt bygget for forretningsbruk. Det som spesielt skilte seg ut i denne forbindelse var ytelsen og sikkerheten i bedriftsklassen. Under testene kjørte vi en rekke viktige kontorapper som Slack, Asana, Jira, Basecamp, ZenDesk og Hubspot. Vi brukte den til surfing, administrasjon og innholdsproduksjon, og selvfølgelig de allestedsnærværende nettmøtene. Ytelsen forble bunnsolid gjennom hele prosessen.

I hovedsak er den som en mini-PC-arbeidsstasjon. Den kommer til å bli bortkastet på generelle kontoroppgaver. Men for forretningsfolk, ingeniører og utviklere som kjører tunge arbeidsmengder, fra bruk av AI-verktøy og full dokumenthåndtering til videoredigering og 3D-modellering, er dette et produktivitetskraftverk.

Les vår fullstendige anmeldelse av Lenovo ThinkCentre Neo Ultra

• ^ Tilbake til toppen

Beste mini-PC: Vanlige spørsmål

Slik velger du den beste mini-PC-en for din bruk

Når du velger hvilken mini-PC som er best for deg, er det flere faktorer å vurdere – men først er det viktig å være sikker på at en mini-PC passer dine behov.

Mini-PC-er, noen ganger kjent som «think clients» eller «NUC», er ideelle for lett bruk, som nettsurfing og videostrømming. Noen kan til og med håndtere uformelle spilløkter. Men du vil ikke finne den rå kraften som tilbys av blant annet de beste mobile arbeidsstasjonene.

Til tross for navnet finnes mini-PC-er i en rekke størrelser, fra små maskiner som Acemagician T8 Plus til Apple Mac mini, som er i større størrelse. Men de er alle betydelig mindre enn en stasjonær datamaskin, så hvis du leter etter en plassbesparende datamaskin, er de ideelle. Du finner mange som til og med inkluderer et VESA-feste for å feste enheten til skjermer for å rydde opp på skrivebordet. Hvis en mini-PC er best egnet for deg, burde du vurdere hvordan du skal bruke maskinen din.

I tillegg til generell databruk har mini-PC-er blitt brukt som medieservere, spillemulatorer og mye mer. For jevn ytelse. En god CPU, GPU og RAM er avgjørende. Vi har inkludert et utvalg av AMD- og Intel-drevne tynnklienter her, som alle kan levere hastighet og ytelse for en rekke bruksområder. Sørg imidlertid for å sjekke enhetens porter og tilkoblingsmuligheter. Noen av de beste mini-PC-ene har mange Thunderbolt- og USB-porter, minnekortspor og HDMI-tilkoblinger, men noen er mindre generøse. Hvis portabilitet er en faktor, husk å sjekke mål og vekt.

Du finner disse detaljene i våre fullstendige mini-PC-anmeldelser. Når det gjelder budsjett, har mini-PC-er en tendens til å selges for rundt 2 000 kroner og oppover, men følg med i de store salgsperiodene for å speide etter bedre tilbud.

Slik tester vi de beste mini-PC-ene

Vi har testet tusenvis av enheter, fra de beste fotoredigerings-PC-ene til de beste videoredigerings-Mac- og MacBook-ene og de beste kontorskjermene. Vi har også omfattende erfaring med små NUC-er og tynne klienter.

Mye tid og omhu går med til å velge de beste mini-PC-ene. Mini-PC-er av apparattypen har ofte et metallkabinett for å hjelpe med passiv kjøling og mer enn én kablet Gigabit Ethernet-port. De beste mini-PC-ene er perfekte for å stå uten tilsyn i et lite nettverksskap, rack eller skap, hvor de kan brukes som miniservere med fast funksjon, for eksempel en brannmur for et kontornettverk eller fillagring for en liten butikk.

Det finnes også en klasse mini-PC-er som er små. Disse varierer fra håndflatestørrelse til litt større enn en minnepinne, ofte med en HDMI-hannkontakt og bygget for å kobles til baksiden av en TV eller skjerm for underholdning eller nettsurfing på en stor skjerm.

Derfor er det ingen enkel oppgave å velge en mini-PC. Først måtte vi filtrere dem basert på størrelse. Vi startet med de minste, PC-ene på størrelse med minnepinne, opp til enhetene på størrelse med en håndflate, og deretter gikk vi videre til maskinene på størrelse med en TV-boks. For hvert størrelseshopp så vi etter bruksscenarier for hver basert på CPU-kapasiteten, mengden RAM og inkluderte porter. Deretter luket vi ut de med undermålsspesifikasjoner. Dette fjernet flere dusin oppføringer med de samme Celeron-CPU-ene og lite RAM.

Da vi kom til oppføringene med høyere spesifikasjoner, begynte vinnerne å dukke opp, enten basert på utvidelsesmuligheter, unike funksjoner eller egnethet for formålet. Endelig filtrering etter merkenavn og støttehensyn er hvordan vi endte opp med vårt utvalg av de beste mini-PC-ene for hjem og kontor.

Når vi tester hvilken mini-PC som er best, studerer vi derfor flere viktige områder. Dette inkluderer byggekvalitet og formfaktor – vi ønsker å se en robust maskin og de beste materialene som er tilgjengelige for prisen. Dette gjelder spesielt for mini-PC-er, ettersom de er designet for å være enkle å bære og bruke flere steder.

Vi utforsker de interne spesifikasjonene til hver enhet, og hvordan de sammenlignes med noen av de andre beste mini-PC-ene på markedet. Som en del av denne prosessen vurderer vi også enhetens oppgraderbarhet – fra alternativene som tilbys til hvor enkelt det er å lage din perfekte mini-PC. Dette inkluderer ytelsestesting for CPU, GPU og RAM. Vi ser ikke nødvendigvis etter den kraftigste mini-PC-en. Men vi ønsker å se passende ytelse i forhold til en rekke bruksområder og budsjetter.

Porter og tilkobling er et annet område der vi ser på hva som tilbys – og hvordan det sammenlignes med konkurrerende enheter. Ikke alle trenger Thunderbolt 4, men vi forventer å se tilstrekkelige spor på en mini-PC for å øke funksjonalitet og fleksibilitet.

Pris er alltid en faktor. Avhengig av hvordan du bruker den, kan det hende at den dyreste mini-PC-en du kan kjøpe ikke gir reell valuta for pengene. Vi har satt sammen et utvalg av mini-PC-er her, fra premiummaskiner til den billigste mini-PC-en med god ytelse.

Du kan lese mer om våre omfattende testmetoder i vår guide Hvordan vi tester bærbare og stasjonære datamaskiner: Forklaring av vår metonde.

• ^ Tilbake til toppen

Raspberry Pi OS har fått en oppdatering som burde få bukt med et sikkerhetsproblem som har eksistert i en rekke år.

I et ferskt blogginnlegg annonserte Raspberry Pi Foundation at operativsystemet ikke lenger vil sette «pi» som standardbrukernavn når enheten konfigureres, og dermed vil automatiserte angrep som baserer seg på lister over kjente brukernavn og passord bli hakket vanskeligere å utføre.

Når man konfigurerer enheten vil Pi-eiere nå få muligheten til å lage seg et skreddersydd brukernavn når Raspberry Pi OS startes for første gang.

Raspberry Pi-oppdatering

Ifølge Simon Long, leder for brukeropplevelseavdelingen hos Raspberry Pi, er avgjørelsen om å forandre standardbrukernavnet fornuftig, og basert på en vekting av fordeler og ulemper.

«I årenes løp har vi gradvis styrket sikkerheten i Raspberry Pi OS. Ikke som respons på spesifikke trusler, men mer som en generell forholdsregel», forklarer han. «Samtidig er det alltid en balansegang man må gå, siden sikkerhetsforbedringer gjerne innebærer en kostnad når det gjelder brukervennlighet, og vi har prøvd å holde systemet så enkelt i bruk som mulig, men samtidig hatt et akseptabelt sikkerhetsnivå.»

«Frem til nå har alle Raspberry Pi OS-installasjoner hatt 'pi' som standardbrukernavn. Det er ikke en stor svakhet – om man bare vet riktig brukernavn kommer man ikke langt om man ønsker å hacke seg inn i systemet ditt. Likevel kan det potensielt føre til at det er enklere med brute-force-angrep.»

Long nevner også at enkelte land begynner nå begynner å introdusere lovverk som forbyr bruken av standardbrukernavn i enheter koplet til internett. Siden det nye systemet snart settes i verk vil ikke Raspberry Pi Foundation måtte bekymre seg over å komme å klammeri med loven.

Som en del av oppdateringen har organisasjonen også introdusert en mekanisme som muliggjør en forandring av det eksisterende brukernavnet på allerede konfigurerte enheter. Skriver man inn «sudo rename-user» i et terminalvindu startes enheten på nytt og man får tilgang på en veiledning som leder deg gjennom opprettelsen av nytt brukernavn. Dermed kan eksisterende brukere også dra nytte av den nye sikkerhetsoppdateringen.

Den nye Raspberry Pi OS-versjonen kan lastes ned nå via den offisielle nedlastingssiden.

• Glem Nvidia GeForce RTX 3090 – du kan utvinne Bitcoin med en Game Boy fra 1989

Oppblomstringen av Spectre-aktige angrep har ført til at lanseringsdatoen til neste versjon av Linux blir utsatt med nærmere én uke, bekrefter skaperen av operativsystemet.

I annonseringen av 5.17-rc8 forklarer sjef for oppdateringen av kjernen, Linus Torvalds, at oppdagelsen av CVE-2021-26341, en sårbarhet i enkelte AMD-prosessorer som ikke er helt ulik Spectre/Meltdown-problemene, har ført til at teamet bak Linux-oppdateringen er nødt til å utføre enkelte utbedringer, og dermed blir 5.17-versjonen av OS-et utsatt.

«Forrige helg trodde jeg at 5.17 ville komme ut i dag. Det var da, dette er nå», skriver han.

En rekke oppdateringer

«Forrige uke var ganske rotete, særlig på grunn av utsatte oppdateringer vi hadde liggende grunnet en annen variant av specter-angrep. Og, selv om oppdateringene fungerte greit, så vi det sedvanlige 'fordi de var skjulte, så ikke våre automatiserte tester det heller'.»

Når automatiserte tester ser «ting», blir alle mulige og umulige kombinasjoner prøvd ut, og resultatet er et «(lite) ras med oppdateringer til oppdateringene.»

På tross av de uforutsette omstendighetene vurderte Torvalds å publisere 5.17 likevel, men bestemte seg til syvende og sist for å avvente.

«Resultatet ble at vi har en -rc8-lansering i dag istedenfor den endelige versjonen av 5.17», konkluderte han.

I et forsøk på å klargjøre hva feilen handlet om, sa AMD at brikkene «[...] kan tidvis kjøre instruksjoner som følge av en betingelsesløs DB som kan resultere i cache-aktivitet som kan avleses.»

CVE-en fikk en alvorlighetsskår på 4,7/10, og så langt har det ikke kommet noen rapporter om at slike instrukser har blitt kjørt på maskiner utenfor testing. Siden problemet er å finne i 14 forskjellige klient-CPU-er og i både første- og andre generasjon EPYC-prosessorer (server-varianter), kan det ikke ignoreres.

Torvalds anbefalte også at utviklere ikke burde støtte seg på autmatiserte testfarmer, men heller fordype seg i arbeidet selv.

«Uansett, la oss ikke bare kjøre testene automatisk», foreslo han i det ukentlige kernel-nyhetsbrevet. «Desto flere, desto bedre, og faktiske tilfeller er alltid mer interessante enn det de automatiserte testfarmene gjør. Så, vennligst prøv den seneste rc-varianten», sa Torvalds avslutningsvis.

• Ta en titt på vår liste over de beste brannmurene på markedet (skrevet av våre britiske kolleger)

Kilde: The Register

Rett i etterkant av lanseringen av version 5.12 av Linux-kjernen, som for øvrig var en uke forsinket, informerer utvikler Linus Torvald om at neste versjon kommer til å bli enda større når det gjelder nye funksjoner.

Utviklingen av 5.12 var innholdsrik, for å si det mildt. På grunn av store tilbakeslag, inkludert både naturkatastrofer og (i større grad) menneskeskapte problemer, måtte Torvalds se seg nødt til å utsette lanseringen med én uke, slik at utviklerne fikk litt ekstra tid på seg for å se til at alt var i orden.

Såkalte RC-versjoner (siste steg i utviklingen av programvare) legges ut av Torvalds hver søndag, typisk syv ganger per lanseringssyklus. Enkelte ganger tillater han at arbeidet pågår i en uke ekstra, slik at man får testet skikkelig, noe som gjerne har sammenheng med hvor mye nytt som har blitt lagt til, noe som også var tilfellet med 5.12.

• Dette er de beste Linux-laptopene
• Slik lager du din egen database i Linux
• University of Minnesota får Linux-utviklerne på nakken

Nye arkitekturer

Samtidig, som Torvalds nevner i annonseringen av versjonen, så «var [5.12] faktisk en relativt liten lansering, generelt sett», på tross av at det tok en uke ekstra å bli ferdig med den. «[...] etter linux-next å dømme kommer 5.13 til å bøte på såret».

Linux-next er det foreløpige oppholdsstedet til kode som skal innlemmes i neste kjerneversjon. Nå som Torvalds har lansert 5.12 vil det åpnes for forslag til ny kode til 5.12 ved å inkludere stabil kode fra linux-next i neste hovedversjon av kjernen.

Det som stjeler flest overskrifter i 5.12 er fjerningen av støtten for foreldede arkitekturer som flere undertyper av 32-bit Arm, mens neste versjon kommer til å være den første varianten som offisielt støtter Apple M1, mye takket være arbeidet utført av veteranen Hector Martin, som er ansvarlig for Linux-prosjektet Asahi.

I tillegg at Martin har prøvd analysere og dokumentere Apples fiksfakserier rundt M1, har målet fra start vært å videreføre arbeidet til hovedkjernen, slik at flere kan dra nytte av arbeidet.

De første kodesnuttene som skal føre til en basal Apple M1-støtte i Linux har blitt sendt inn til linux-next, og kommer antageligvis å bli med i neste versjon, som forventes lansert i juni.

• Slik lager du din egen database i Linux

Nå til dags tenker man kanskje backend for nettsider og e-handel om man nevner ordet «database» til folk. For vanlige dødelige kan databaser virke kompliserte, og de involverer gjerne bruk av tredjepartsservere som SQL eller er gjemt bak snedige språk som PHP.

Dog, hvis man ser stort på det er databaser bare tabeller med informasjon: Hver rad representerer én enkelt opptegnelse. Eventuelle karakteristika ved disse, det kan være snakk om navn, farge, type, og så videre, lagres i kolonner, der hver karakteristikk ligger lagret i hvert sitt felt.

Hvis du ikke har behov for noe avansert trenger du ikke å lære deg å programmere eller takle komplisert databaseprogramvare for å lage en samling informasjon du i etterkant kan søke i på forskjellige måter for å finne det du trenger.

• Dette er de beste skylagringstjenesten i 2021
• Videokonferanse: De beste løsningene
• Investeringene i skytjenester større enn de i lokale datasentre i 2020

Det er jo faktisk slik at mange bygger slike enkle databaser ved å bruke regneark, men selv når det gjelder slik programvare må man lære seg nye brukergrensesnitt og verktøy. Hver dag inneholder bare et gitt antall timer.

Heldigvis finnes det en rekke enkle og brukervennlige verktøy som kan innlemme enkle databaser i programvare som hvem som helst kan konfigurere og begynne å bruke på bare noen minutter. Mange er laget til spesifikke oppgaver, som eksempelvis katalogisere en samling planter, men det finnes også et verktøy som tilbyr all funksjonaliteten man kan forvente av et enkelt databaseverktøy og som samtidig er i et brukervennlig format: Symphytum.

Symphytum er en tilbakevending til dagene da databaser var enkle å lage. Man starter med å designe databasen. Først må man definere feltene som skal inneholde hver karakteristikk. Man gir et felt en datatype, som eksempelvis tekst, numre, dato, bilde, avkrysningboks eller en nedtrekksmeny, så lager man et skjema der man kan plotte inn detaljene for hver karakteristikk.

Skjemaet fungerer også som et visningsverktøy for individuelle karakteristika, mens et tabell-brukerutsnitt gir deg et overblikk over hele databasen, der man kan sortere og filtrere hva man ser ved hjelp av et enkelt nøkkelord-basert søkeverktøy.

Man trenger ikke å lære seg et nytt programmeringsspråk eller krangle med et forvirrende brukergrensesnitt for å navigere, hvilket gjør at Symphytum er det perfekte verktøyet både for de som har enkle krav og alle som er ute etter et behagelig startpunkt for å lære seg litt om databaser.

Kom i gang

Du kan installere Symphytum på en rekke forskjellige måter. Snap er den mest praktiske måten å gjøre det på med senere versjoner av Ubuntu, men du kan også laste ned .deb-, .aur- eller .AppImage-pakker fra applikasjonens hjemmeside.

Når programvaren er installert er det bare å kjøre Symphytum (fra App Launcher i Ubuntu), og til å begynne med har programmet gjort klar en eksempel-database man kan leke med for å bli kjent med hvordan ting fungerer. Man kan velge mellom to ulike moduser: «Form» og «Table». Som ovennevnt er «Form» mest brukt til å plotte inn data og se på individuelle karakteristika i felter, mens «Table» gjør at man kan se alle oppføringer samtidig. Fra dette utsnittet kan man også redigere individuelle oppføringer.

Symphytum lagrer hele datamaterialet ditt i én enkelt fil – data.db – som ligger begravd i en skjult mappe. Filen opereres via en integrert SQLite-databasemotor, med andre ord er dette et standardformat som enkelt kan tas i bruk av andre programmer (mer om det senere.) Hvis du heller vil flytte filen til et sted man enklere kan få tilgang til den, så kan du velge «Tools» -> «Preferences» og klikke på «Browse».

Det å bygge en database fra bunnen og opp er enkelt med Symphytum: Dem følgende guiden, der vi går gjennom hva man må gjøre steg for steg, vil vise deg den grunnleggende prosessen du trenger å gjennomgå for å sette opp felter og designe skjemaet for å plotte inn data samt se på individuelle oppføringer. Det er nettopp dette som er fordelen med programmet – du kan ha konstruere en fullstendig database på noen skarve minutter.

Steg én: Lag en ny database

For å lage en ny database fra scratch trykker man simpelthen på «Create new collection»-knappen i «File»-menyen. Den nye databasen dukker så opp på venstre hånd i sidestolpen. Start med å gi den et passende navn. Du kommer først til å befinne deg i «Form»-modusen, og ha et par hendige snarveier markert. Start ved å klikke på New «Field»-knappen for å definere det første feltet i databasen.

Steg to: Lag ditt første felt

Når man trykker på «New Field»-knappen dukker det opp en veiviser for å lage nye felter. Først definerer du hva slags felt du ønsker å lage (man har valget mellom tolv forskjellige typer) – man kan trykke på de ulike typene for å få en beskrivelse av hva de innebærer. Når man har definert felt-typen gi den et navn og klikk på «Next». Hvis feltet er av typen som alltid trenger et innhold, kryss av for «Required field» før du trykker på «Finish».

Steg tre: Lag flere felter

Repeter prosessen til du har alle feltene du tenker at databasen din trenger (det kan være lurt å sette seg ned og planlegge dette på forhånd, gjerne med penn og papir.) Enkelte felt-typer vil føre til at veiviseren gir deg flere valg – velger man eksempelvis «Combobox» blir man spurt om å definere hvert valg man ønsker at skal dukke opp i nedtrekksmenyen.

Steg fire: Lag et nytt design på skjemaet

Etter at man har fått feltene på plass klikker man «New Record»-knappen (eller trykker Ctrl+N). Nå vil skjema-modusen se litt annerledes ut og vise alle feltene i databasen din, disse vil posisjonere seg dynamisk på skjermen din. For å forandre på rekkefølgen kan man klikke på tittelen til et felt slik at kantene avsløres. Du kan klikke og dra for å flytte feltene, eller ta tak i grepene på høyre og bunnen av feltene for å forandre størrelsene.

Steg fem: Rediger eller fjern felter

Man kan også modifisere og fjerne felter når man er i «Form»-modusen. Høyreklikker man på et felt kan man forandre navnet, og man har også en del valg som avhenger av hva slags type det er (merk at man ikke kan forandre på felt-typen med høyreklikkemenyen.) Man kan for eksempel slette feltet eller lage en kopi (du vil bli spurt om å forandre navnet.)

Steg seks: Rediger i «Table»-modusen

Du kan også legge til, modifisere og fjerne felter i «Table»-modusen. Bruk «New Field»-knappen til å lage et helt nytt felt på vanlig måte, eller høyreklikk på en eksisterende felt-kolonne for å få tilgang til forskjellige valgmuligheter, man kan endre, duplisere eller slette. Når man har laget et nytt felt kan man skifte tilbake til «Form»-modusen for å organisere plasseringen av de nye feltene.

Beskytt databasene dine

Det er to måter å beskytte Symphytum-databasen din på: enten via manuelle sikkerhetskopier man lagrer et sted på datamaskinen din (eller eksempelvis på en filserver eller NAS på nettverket), eller ved å bruke «Cloud synchronization»-knappen. Velg «File» -> «Backups» for å lage (og senere bruke) en manuell sikkerhetskopi – her får man også en veileder som man uten problemer kan følge. Databasene dine og eventuelle andre filer (for eksempel bilder) vil pakkes sammen til én enkelt .syb-fil.

Hvis du vil ha sikkerhetskopier gjort i sanntid eller ønsker å jobbe med databasen din over flere maskiner og potensielt samarbeide med andre (Symphytum støtter Windows, macOS samt Linux), så er det bedre å bruke en egen skytjeneste for å holde filene synkroniserte. Istedenfor å flytte database-mappen til en mappe du allerede synkroniserer i skyen, trykk heller på Symphytums «Cloud synchronization»-knapp.

Per nå har Symphytum tre valgmuligheter: Man får innebygget støtte for Dropbox og MEGA (man velger tjenesten man vil bruke, deretter følger man instruksene slik at man kan kople kontoene sine til Symphytum), men man kan også ta i bruk en hendig generell løsning som er å finne om man velger «Generic provider (folder based)». Velger man dette kan man lagre databasen sin i en mappe som synkronisere til skyen ved et innebygget Ubuntu-verktøy som Nextcloud eller Google Drive.

Hvis du lagrer sikkerhetskopien via skysynkronisering vil du «låse» filen om du åpner databasen på din PC, den får status som skrivebeskyttet for andre brukere som prøver å åpne opp den synkroniserte databasen på sin datamaskin. De kan se på filen, men kan ikke gjøre forandringer, slik at man slipper problemer med feilsynkronisering.

Felt-typer

Som du ser ovenfor består hver oppføring av informasjon lagret i et eller flere felter. Symphytum støtter i dag tolv forskjellige felt-typer: Tekst («Text») og sifre («Numbers») er selvforklarende: enkle felter som består av tekst eller tall uten noe annen metadata.

Så er det tre dato-relaterte felt-typer. «Date» gjør det mulig å lagre en dato (man kan også legge til tidspunkt her) i et av tre formater: 31/12/1999 23:59, 31 Fre 23:59 1999 eller 1999-12-31 29:59. Du kan velge å sette opp dagens dato og tid som standard når man plotter inn en verdi, eller be programmet gi deg et varsel når dagens dato inntreffer (hvilket kan være nyttig hvis du har en slags frist knyttet til en spesifikk oppføring.)

De to andre felt-typene som har med dato å gjøre – «Creation Date» og «Modification Date» – genereres automatisk, og viser når en oppføring ble enten laget eller sist redigert.

«Checkbox»-feltet brukes til enkle ja/nei-spørsmål – kryss av boksen for å indikere «ja», la den være tom for å indikere «nei». «Combobox»-typen lar en definere oppføringens data fra en nedtrekksmeny.

Uheldigvis kan man ikke omorganisere listen over valg, så det kan være lurt å ta frem penn og papir og drodle frem hvordan du vil at ting skal se ut, slik at du legger disse inn i en logisk rekkefølge (for eksempel alfabetisk eller kronologisk.)

«Progress» gir deg en søyle som gjør det mulig å definere hvor langt man har kommet med en oppgave i en oppføring – har man for eksempel en TV/film-database, så kan det hende du har lyst til å vise hvor langt du har kommet i en TV-serie du har sett (hvilken sesong du er i, for eksempel.)

Når man har definert feltet kan man velge hvor mange steg som vises. Så, når man lager eller modifiserer en oppføring, så kan man bruke steg-kontrollene (+/-) og søylen som indikerer fremgang vil oppdatere seg deretter.

«Image»-feltet lar en legge ved bildefiler til oppføringen, denne vises i forminsket form.

Alle de mest vanlige formatene – fra PNG og JPG til GIF og BMP – er støttet. Symphytum lagrer en kopi av disse filene inni de skjulte mappene i samme mappe som data.db-filen din, så vi anbefaler komprimerte formater som JPG, om mulig, slik at totalstørrelsen til databasen ikke blir for stor.

Du kan også legge ved filer direkte i oppføringer – klikker man på denne åpnes originalfilen i en relevant applikasjon, noe som gjør at man kan modifisere den. Igjen er det slik at filen plasseres i database-mappen, så originalfilen du lenker til vil alltid befinne seg på samme sted. Til slutt har man «Web Link»- og «Email»-felter, som lar en legge til klikkbare lenker, om man vil ha det.

Det er nok valgmuligheter for å kunne lage noe til de fleste formål, men vi er litt skuffet over man (ennå) ikke har tilgang på en avkrysningsboks eller en såkalt komboboks som muliggjør flere verdier per felt. Kanskje et par e-poster i retningen utviklerne kan overbevise om at dette er noe folk trenger?

Plott inn oppføringer

Nå som du har gjort klar skjemadelen er det ingen sak å legge til en ny oppføring, det gjør man simpelthen ved å fylle ut skjemaet. Oppføringen lagres og oppdateres automatisk, og så er det bare å trykke Ctrl+N eller å klikke på «New Record»-knappen når man vil gå til neste oppføring. Alle felter som er definert som obligatoriske er tydelig merket i rødt, og du må altså fylle ut disse om oppføringen skal aksepteres.

«Form»-modusen vil uansett la deg fortsette med designet av databasen, så mens du fyller inn oppføringer kan du samtidig forandre og forbedre skjemaet samtidig som du fyller inn felter, hvis du føler det er noe som mangler. Det er et aber, og det er at du må modifisere hver oppføring for å fylle inn den manglende informasjonen. Hvis du er fornøyd med hvordan skjemaet fungerer, klikk på «Lock»-knappen i verktøykassen for å låse skjemaet, slik at du ikke roter det til ved en feiltakelse. Trenger du å redigere skjemaet ved en senere anledning er det bare å trykke på «Lock»-knappen igjen.

«Form»-modusen egner seg godt til å se på individuelle oppføringer, men ettersom databasen din vokser kan det være lurt å skifte til «Table»-modusen, der du kan se et regneark-aktig oppsett, der hver oppføring i databasen er å finne i én enkelt rad og feltene i hver sin kolonne. Ikke bare kan du se på og gå gjennom oppføringer, du kan også redigere disse.

Dobbeltklikker man på en verdi blir den markert, og så er det bare å redigere i vei. «Table»-modusen brukes også til å omorganisere rekkefølgen på feltene – klikk og dra på en felt-tittel på toppen av tabellen for å flytte den til ønsket sted. Hvis skjermen etter hvert føles mindre og mindre kan du forandre på felt-størrelsene ved å dra i kantene, slik at man kan få en bedre balanse mellom synligheten til informasjonen og hvordan det mer helhetlig ser ut.

Høres det ut som mye arbeid? Trykk på «Tools»- > «Preferences» -> «Appearance» og du vil få en rekke valg som skreddersyr hvordan ting skal se ut. Klikk på «Column Width»-nedtrekksmenyen og du kan forandre innstillingen fra «Adjustable Width» til «Automatic Width», slik at Smyphytum tar valgene for deg (merk at du nå ikke manuelt kan justere på felt-breddene.) I denne menyen kan du også øke størrelsen på hver rad.

Hvis du ønsker å finjustere hvordan skjemaet ditt ser ut kan du eksperimentere med «Form View»-innstillingene. Her kan man forandre bakgrunnsfargen, fontstørrelse og -stil. Det finnes også et valg som heter «Strategy for unused space» som kan forandres på om du vil at Symphytum skal spre feltene dine slik at de bruker all tilgjengelig plass.

Søking i og sortering av oppføringer

Hvis man vil se gjennom oppføringene, eller finne en spesifikk, kan man bevege seg opp eller ned i «Table»-modusen til man finner riktig oppføring. Trykk på oppføringen for å velge den, så skift over til «Form»-modusen. Det fungerer greit om man har en liten database, men du blir antageligvis lite overrasket over når vi nå avslører at Symphytum har flere måter å lete frem informasjon på.

Søkefeltet er den enkleste måten å filtrere ut oppføringer på, slik at du blir sittende igjen med bare de som inneholder ordene du definerer – når du begynner å skrive i søkefeltet vil det dukke opp en liste som minker desto mer du skriver. Aberet med denne metoden er at det bare fungerer med felter som inneholder bokstaver eller tall – avkrysningsbokser eller såkalte kombobokser ignoreres.

En annen måte å begrense søket på er ved å sortere tabellene etter et annet felt enn det første du plottet inn. Klikk simpelthen på en felt-tittel og du vil se at den markeres ved at en liten nedoverpil blir plassert ved siden av – dette gjør at listen sorteres i nedadgående rekkefølge ut i fra det feltet. Klikk igjen for å reversere rekkefølgen, eller klikk på et annet felt for å sortere ut i fra det feltet istedenfor.

Deling og eksportering

Du kan skrive ut hele databasen din, eller individuelle oppføringer, via File -> Print. Her finner du også valgmuligheter for å generere en PDF. Du bør dog ikke forvente magiske resultater – layouten er den samme uansett om man skal skrive ut en enkelt eller alle oppføringer (dessverre kan man ikke velge ut hvilke oppføringer man vil skrive ut med Symphytum), noe som i praksis vil si at hver oppføring skrives ut serier der hvert felt er på en separat rad.

En annen måte å dele databasen din på er via å synkronisere den via skyen og dele mappen det er snakk om med andre Symphytum-brukre – se boksen på forrige side for detaljer. Heldigvis kan man tilsidesette den automatiske funksjonen som gjør at databasen «låses» av den første brukeren som åpner den (for å forhindre synkroniseringsproblemer) – velg «Tools» -> «Cloud» -> «Read-only mode» for å slå av og på.

Du kan også dele databasen din ved å eksportere en eller alle oppføringer (igjen, her får man få valgmuligheter) som en CSV-fil via «File» -> «Export»-menyen. Velg formatet du vil eksportere i og hvordan linjene skal separeres (med komma eller semikolon) før du klikker «Export». Dette burde være lesbart for de fleste andre databaseprogrammer, inkludert LibreOffice Base.

Hæ? Ingen relasjonsdatabaser?

Per nå takler Symohytum kun enkle såkalte flate databaser. Relasjonsdatabaser er en separat type som tabeller som er forbundet med henvisninger – også kjent som nøkler. Vi fortsetter med filmdatabaseeksempelet: Hadde Symphytum støttet relasjonsdatabaser kunne vi brukt det til å sette opp én database som inneholdt detaljert informasjon om filmene, og lenket denne sammen med en annen database som holdt oversikten over hvilke strømmetjenester filmene var på.

Hvis du merker at Symphytum blir for basalt er neste logiske steg opp LibreOffice Base. Det er dog litt av et hopp, derfor kan det være lurt å ta en titt på Kexi først. Denne programvaren er å finne som Flatpak, men skal også ligge i programvarelageret til Ubuntu (under navnet «kexi».) Når du får installert applikasjonen lager du en ny tom database, og setter den opp til å være lagret som en fil.

Etter du har fått unnagjort det, bytt til «External Data»-fanen for å importere data fra en fil (CSV-filen du har eksportert fra Symphytum.) Du skal ikke behøve å gjøre noe med import-innstillingene, men merk at noen felt-typer (som bilder og filer) ikke helt uten videre støttes. Alle feltene importeres som ren tekst, gitt at du ikke spesifiserer noe annet i innstillingene.

Kexi har en del fordeler kontra Symphytum i tillegg til støtte for relasjonsdatabaser. Søkefunksjonen er eksempelvis en del bedre, siden man kan søke spesifikt i enkelte felter, og den støtter også delvise treff (samt eksakte, selvsagt.) Man får også et skjemaverktøy hvor man har frie tøyler, og støtte for tilkopling til databaseservere, samtidig som man også kan bruke det til enkle fil-baserte databaser.

Mer og mer arbeid blir utført i nettleseren, og dermed har det å begrense mengden RAM Chrome bruker vært en topprioritet for Google.

Ifølge en ny artikkel hos Windows Latest har søkemotorgiganten vært flittig opptatt med arbeidet på den såkalte «PartitionAlloc-everywhere»-støtten i nettleseren sin, for å forbedre ytelsen i Windows 10, Android, Linux, og muligens andre plattformer på sikt.

• Ta en titt på vår liste over de beste nettleserne
• ... og de beste nettleserne med anonymitetsfunksjonalitet
• Du kan også utbedre Chrome ved hjelp av utvidelser

Når PartitionAlloc-everywhere blir innlemmet i Chromes kildekode vil nettleseren kunne starte og laste sider raskere, samt tilby bedre forvaltning av systemresurser, hvilket en kan oversette direkte til: den vil bruke mindre RAM.

PartitionAlloc

Google startet arbeidet med å innlemme PartitionAlloc-støtte i Chrome i fjor, og ruller nå ut støtten til brukere som bruker nettleserens beta-versjon på Android og Windows. Samtidig skal støtten være på vei til Linux, men etter sigende skal arbeidet med implementeringen på den åpne plattformen være vanskeligere.

I et innlegg som egentlig omhandlet programvarefeil i Chromium nevner en Google-ingeniør noen detaljer rundt selskapets fremgang når det gjelder PartitionAlloc-støtte på Windows, Android og Linux:

«Bytt til PartitionAlloc på Linux. Dette er allerede standard på Windows og Android, og har vært påslått i betaversjonen på begge plattformene. Likevel, det kan være noen gjenstående problemer på Linux.»

Google gjennomførte også et annet eksperiment som tok sikte på å forbedre minnebruken i Chrome der selskapet rokerte på nettleserens underliggende blokkstruktur i minnet, for å se om dette hadde noen innvirkning på ytelsen.

Samtidig som Google har gjort forsøk på å forbedre nettleseren på ikke-mobile enheter testes også PartitionAlloc-everywhere i Android-varianten. Så langt har disse testene resultert i forbedret minnebruk, samt bedre ytelse og stabilitet når man bruker Chrome på mobiltelefoner, men kompromisset ser ut til å være bruk av litt mer prosesseringstid på GPU-ene.

De som bruker betavarianten av Chrome på Android og Windows kan teste ut PartitionAlloc nå for å se selv hvorvidt den nye funksjonaliteten hjelper på med minnebruken.

• Ta en titt på vår liste over de beste nettleserne

Kilde: Windows Latest

I et forsøk på å forenkle måten man gjør hjemlige smart- og nettverksenheter mer intelligente på har Intel nå lansert Neural Compute Stick 2 (NCS2), i forkant av den første AI-utviklerkonferansen arrangert av Intel, som snart går av stabelen i Beijing.

NCS2 rettes mot såkalte edge devices, hvilket refererer til maskinvare som ofte ligger i utkanten av større nettverk. I tillegg til rutere, svitsjer og gateway-enheter er det også snakk om såkalte IoT-enheter, som eksempelvis smartkameraer til ringeklokken, smart medisinsk utstyr, industriroboter og droner som styrer seg selv ved hjelp av kameraer.

Siden Intels NCS2 er et autonomt nevralt nettverk på en minnepenn vil utviklingen av disse typer enheter gjøres langt enklere og raskere, siden den integrerte Movidius Myriad X-VPU-en (vision processing unit) kan ta seg av prosesseringen det kreves for å trene dem.

Utviklere kan nå bruke for eksempel en bærbar PC, eller et hvilket som helst annet system som kjører Linux, til å lage AI-algoritmer og databaserte visuelle systemer lokalt, uten internett. Det eneste kravet er at systemet kjører et Linux-basert OS og at maskinen har en USB 3.0-port man kan plugge NCS2 inn i. 

NCS2 bruksområder og tilgjengelighet

Intels nye NCS2 er etter sigende åtte ganger raskere enn forgjengeren, og brikkeprodusenten har gitt ut prøveeksemplarer til en håndfull utviklere slik enheten kan testes.

Hittil har de blitt brukt til å utvikle en hel rekke brukbare applikasjoner, inkludert Clean Water AI, som bruker maskinlært syn og et mikroskop for å detektere skadelige bakterier i vann; og BlueScan AI, som skanner deler av en pasients hud for å se etter føflekkreft; samt ASL Classification, som kan oversette amerikansk tegnspråk (ASL) til tekst i sanntid.

NCS2 er kan kjøpes direkte fra Intel for bare 100 amerikanske dollar (850 norske kroner i skrivende stund), og om man tar i bruk flere minnepinner av gangen kan større oppgaver takles. Enhetene er ikke bare tilgjengelige for forskere, men helt vanlige personer kan også kjøpe disse, og selv begynne å legge til intelligente egenskaper til sine enheter.  

 Kilde: Engadget 

• Vi har tidligere snakket om seks prinsipper rundt det å sikre IoT-enheter

Linux Torvalds er tilbake som sjefen over Linux, etter en selvpålagt pause fra sine plikter med operativsystemet basert på åpen kildekode. 

Hans midlertidige erstatter, Greg Kroah-Hartman, annonserte selv tilbakekomsten til Torvalds i et innlegg som også beskrev detaljene i lanseringen av 4.19-versjonen av Linux-kjernen. 

Ifølge Betanews som først omtalte saken, så skriver Kroah-Hartman: 

– Linus, jeg gir all kildekoden tilbake til deg. Du får gleden med å håndtere sammenføyingsvinduet (merge window, jour.anm).

Sammenføyingsvinduet, eller «merge window» er en del av utviklingsprosessen hvor man etter en versjonsoppdatering har et vindu hvor det jobbes med å rette feil innført av den nye versjonen. 

Utgivelsesnotatene viser at det ikke er den største oppdateringen av kjernen i antall nye kodelinjer, men den er fortsatt større enn de tre foregående. I tillegg har det kommet til en rekke «gode feilrettinger» den siste uken, noe som viser at den ekstra uken med ventetid var et fornuftig valg.

Uprofesjonelt miljø

Linus Torvalds er selve skaperen bak Linux, og har vært en viktig del av samfunnet rundt åpen kildekode siden begynnelsen. Det kom derfor som en overraskelse på mange når Torvalds i september annonserte at han kom til å ta en pause på grunn av egen «uprofesjonell» oppførsel. 

På det tidspunktet hadde forsinkelser av nye Linux-versjoner begynt å skape en dårlig stemning i Linux-miljøet, og Torvalds egne tilbakemeldinger gjorde ikke situasjonen noe bedre. Han innrømmet selv at:

 – Jeg er ikke en empatisk og følelsesmessig type person, og det kommer nok ikke som en stor overraskelse for noen. Minst av alt meg selv. Det faktum at jeg har misforstått folk og ikke innser (i årevis) hvor dårlig jeg har vurdert en situasjon og bidrar til et uprofesjonelt miljø, er ikke bra.

Vi har fortsatt ingen uttalelse fra Torvalds, men det blir interessant å se hva han har å si når den tid kommer. Og ikke minst vil det bli spennende å se om man nå kommer til å se mer tilmålte tilbakemeldinger fra grunnleggeren av Linux. 

• Vi har valgt ut de beste Linux-laptopene i 2018

Valve har offentliggjort en ny oppdatering til Steam Play som gjør at brukere kan spille spill som i utgangspunktet kun er tilgjengelige til Windows på Linux-maskiner.

Valve har i den senere tid lettet litt på sløret rundt den oppdaterte versjonen av denne tjenesten, og nå, i et innlegg på Steam-forumene, kunngjorde representant for Valve, Pierre-Loup Griffais, en oppdatering som muliggjør kjøring av Windows-spill på Linux via en modifisert versjon av WINE. Navnet på herligheten er Proton.

WINE (Wine Is Not an Emulator) er et verktøy som brukes til nettopp det å kjøre Windows-applikasjoner på *NIX-operativsystemer (først og fremst Linux), og det later til at Proton er en spesialisert versjon som tar sikte på å kjøre Windows-spill i Linux uten at alt for mye ressurser blir kastet bort i selve plattform-oversettelsen.

Det som menes med dette er at når et spill kjøres «native» (at det er laget spesifikt for et OS) i Linux, så brukes nær sagt alle maskinens ressurser utelukkende på å kjøre spillet.

På den andre siden, om man må dedikere ressurser til et kompatibilitetslag (som for eksempel WINE) for å kunne «oversette» et spill laget for andre operativsystemer på sparket (mens det kjører), så vil ytelsen være skadelidende.

Valve sier at Proton baserer seg på Vulkan, et populært grafikk-API med åpen kildekode som eksisterer på flere plattformer og operativsystemer,  hvilket betyr at det er OS-agnostisk og kan kjøre på for eksempel Windows, Linux og macOS (samt andre operativsystemer), i motsetning til DirectX, som kun fungerer med Windows.

Den nye versjonen av tjenesten inkluderer også bedre ytelse i fullskjerm, støtte for kontrollere samt forbedringer for spill som bruker flere tråder. 

Åpent vindu

Nye Steam Play er gode nyheter, ikke bare for gamere som bruker Linux, men potensielt også for alle som spiller spill på PC. Er man av denne sorten, så er det per nå essensielt å ha en eller annen versjon av Windows installert, siden bare en brøkdel av spill som blir gitt ut støtter, eller får støtte for, Linux (eller macOS, for den saks skyld).

Dette er frustrerende for folk som ikke er interesserte i å bruke Microsofts operativsystem. Det betyr at om man kjøper eller bygger ny gaming-PC, så må man alltid regne inn kostnaden for en Windows-lisens i budsjettet, hvilket er penger de aller fleste heller ville ha brukt på spill eller bedre maskinvare.

Valve har i lengre tider prøvd å venne folk av Windows. Et voksende antall spill på Steam er Linux-kompatible, og Valve har også laget sin egen gamingfokuserte Linux-distro, SteamOS.

Hvis Steam Play og Proton faktisk kan få Windows-spill over til Linux på en smertefri måte, så kan dette forandre alt. Folk vil kunne droppe Windows uten samtidig å måtte godta at spillsamlingen krymper mer enn manndommen under et tidlig mai-bad.

For øyeblikket er dette en umoden versjon av programvaren, så ikke alle spill er støttet (spill Steam Play imidlertid har støtte for inkluderer «Doom», «Tekken 7», «Mount & Blade» og «NieR: Automata»). Den støtter heller ikke spill som ikke er på Steam, slik som for eksempel EAs senere spill, og selv om WINE og Proton fungerer på macOS, så er det per nå ingen planer om å implementere den nye Steam Play-funksjonaliteten på Apple-enheter.

Likevel er dette en veldig spennende utvikling for gamere som er lei av å måtte bruke Microsoft Windows bare fordi de vil spille spill. 

• Her er Linux-distroen vi synes er best for gaming i 2018