LG har annonsert sin nyeste tynne og lette laptop, den nye LG Gram 16 Pro. Dette er den første laptopen i selskapets sortiment som blir utstyrt med en Intel Core Ultra-prosessor fra Lunar Lake-familien. Den ble vist frem på IFA 2024-messen.

LG kaller dette Intel Core Ultra Series 2-prosessorer og omtaler dem som arvtagere til de opprinnelige Core Ultra mobile CPU-ene, Meteor Lake. LG legger spesielt vekt på den forbedrede AI-datakraften som disse prosessorene leverer. Det offisielle navnet er Core Ultra 200V-serien.

Dette vil være den første laptopen fra LG som kvalifiserer som en Copilot+ PC, ettersom Lunar Lake-brikken er Intels første mobile silisium med en NPU som er kraftig nok til å møte Microsofts krav. Core Ultra CPU tilbyr en NPU med 48 TOPS.

NPU er imidlertid ikke det eneste som bidrar til ytelsen til AI-oppgaver, og LG påpeker at Lunar Lake CPU når 67 TOPS takket være den integrerte GPUen. Med prosessorens datakraft inkludert, får du opptil totalt 120 TOPS med Lunar Lakes beste laptop-brikke (TOPS er et mål på AI-behandlingsytelse).

LG skryter av at Gram 16 Pro bedre kan håndtere «avanserte AI-funksjoner som produktivitetsassistenter, tekst- og bildeoppretting med mer», så disse oppgavene vil bli fullført raskere og med bedre respons.

LG Gram 16 Pro vil lanseres i slutten av 2024, men vi har ennå ikke mottatt noen ytterligere detaljer om spesifikasjonene eller prisene – disse vil sannsynligvis bli avslørt snart.

Et stort ytelsesmessig fremskritt

I utgangspunktet sier LG at den oppdaterte Gram-laptopen er meget godt utstyrt for å håndtere Copilot og dens AI-funksjonalitet, spesielt AI-oppgaver som behandles lokalt på enheten. Dette inkluderer typiske oppgaver som kreasjon av bilder eller AI-drevet redigering, som er innebygd i Windows 11 Paint og Photos-appene. Generering av et bilder vil for eksempel gå betydelig raskere på en laptop med 120 TOPS.

Vi kan sette dette i perspektiv… Hvis du sammenligner den med Meteor Lake – den første generasjonen Core Ultra-prosessor – brukt i LG Gram Pro 16 utgitt tidligere i år, tilbød den prosessoren totalt 34 TOPS (hvorav 10 TOPS ble levert av NPU). Så Lunar Lake er ikke langt fra å firedoble AI-ytelsen, noe som selvfølgelig er et stort skritt fremover.

Den betydelig sterkere AI-ytelsen som Lunar Lake leverer, vil være spesielt viktig for Copilot+ PC-er og deres kjerne-AI-funksjoner som er avhengige av lokale oppgaver.

Videre lesning

• Her er de beste laptopene på markedet.
• Her finner du flere av våre artikler om LG-produkter.
• Her kan du lese flere saker om kunstig intelligens

Hvis du er klar til å oppgradere til en av de beste datamaskinene i 2026, kan valgene som tilbys føles overveldende. Heldigvis er vi her for å hjelpe deg med å finne en av de beste PC-ene til en god pris, enten du er ute etter en komplett arbeidsstasjon, en elegant mini-PC eller et alt-i-ett-oppsett.

Til generell bruk og produktivitetsarbeid som tekstbehandling eller å lage bildeserier for presentasjoner, trenger du ikke nødvendigvis å satse for tungt. Tyngre arbeid som 3D-modellering, videoredigering eller PC-gaming vil imidlertid kreve en datamaskin drevet av den beste prosessoren og det beste grafikkortet på markedet. PC-gamere vil definitivt sjekke ut vår guide til beste gaming-PC for mer spesifikke anbefalinger, mens kreative fagfolk sannsynligvis vil se på Apples PC-er drevet av de nye M4-brikkene, som Mac mini og alt-i-ett iMac.

Vi har grundig testet alle våre toppvalg blant de beste PC-ene, slik at du kan stole på at du får den beste PC-en for dine behov og budsjett.

Beste PC i 2026

Nedenfor finner du omfattende omtaler av alle våre favoritt-PC-er, basert på våre omfattende anmeldelser og personlig bruk.

Beste Windows-desktop

Av alle PC-ene på denne listen kan jeg ikke anbefale Dell Tower Plus nok som den beste Windows-datamaskinen for folk flest. Det du bør vite om denne tilsynelatende enkle PC-en er at den kan konfigureres til å fungere etter dine spesifikke behov og budsjett. Hvis du bare leter etter en ny PC for å håndtere e-post, skolearbeid og videosamtaler, vil basiskonfigurasjonen føles rask og stressfri.

Hvis du håndterer større prosjekter som krever mer kraft, som foto- og videoredigering, lett 3D-arbeid eller moderne spill, kan du øke prosessoren, grafikken, minnet og lagringsplassen. Kabinettet ser elegant ut på et skrivebord, men det er brukervennlig når du vil vokse, som å legge til mer lagringsplass eller bytte deler senere når du er klar til å oppgradere. Det er mange lett tilgjengelige porter foran (inkludert USB-C og hodetelefonkontakt), mange flere rundt baksiden, med solide trådløse og kablede alternativer.

Gitt Tower Pluss tilpasningsmuligheter, vil ytelsen skaleres med delene du velger, men selv mellomklassemodellen vi har anmeldt her på TechRadar føles kjapp for kreative apper og jevn 1080p-spilling.

Vær oppmerksom på at noen svært rimelige versjoner leveres med Linux, noe som kan være avskrekkende for de uinnvidde, men resten av konfigurasjonene leveres med Windows 11.

Alt i alt, hvis du ønsker en stillegående og pålitelig stasjonær PC som kan levere akkurat det ytelsesnivået du trenger akkurat nå, samtidig som det gir rom for å vokse med dine behov, er dette Windows-PC-en du bør kjøpe.

Les hele anmeldelsen av Dell Tower Plus

Beste stasjonære Mac for folk flest

Den nyeste Mac mini (M4, 2024) bringer de kraftige M4- og M4 Pro-brikkene til Apples kompakte stasjonære PC-serie, og kombinerer ytelse og overkommelighet i et mindre, redesignet kabinett. Apple introduserte først M4-brikken i iPad Pro, men denne utgivelsen lar brikkens fulle potensial skinne på macOS. Mac mini starter på 8 450 kroner, noe som gjør den til det rimeligste innstegsproduktet i Mac-økosystemet, og den kompakte størrelsen gjør den ideell for allsidig plassering.

Den nye Mac mini inkluderer også 16 GB enhetlig minne som standard, dobbelt så mye som forgjengeren, og er designet for å håndtere oppgaver fra spilling til avansert kreativt arbeid med letthet. Under testingen kjørte M4-modellen den nyeste macOS Sequoia problemfritt, og håndterte intensive oppgaver som videoredigering med stille effektivitet. Mens en kraftigere M4 Pro-modell er tilgjengelig for 14 490 kroner, tilbyr standard M4-modellen så imponerende ytelse at den anbefales for de fleste brukere.

I tillegg forsterker Mac minis kompakte redesign, med USB-C-porter foran, appellen som en stuevennlig enhet, noe som potensielt markerer Apples nærmeste tilnærming til en spillkonsoll. Denne iterasjonen forsterker ikke bare Mac minis verdi, men setter også en høy standard for PC-er med liten formfaktor, og overgår Windows- og Linux-alternativer i byggekvalitet, ytelse og pris. Apple har levert en kraftig og rimelig stasjonær datamaskin som sannsynligvis vil forbli uovertruffen i sin kategori i årevis.

Les hele vår anmeldelse av Apple Mac Mini M4 (2024)

Beste alt-i-ett-PC for Windows

Vi har testet mange alt-i-ett-maskiner, og Lenovos Yoga AIO 27 er Windows-modellen vi vil anbefale til venner og familie. Spesifikasjonene er nærmere de som finnes i de beste Ultrabook-maskinene, men den har en veldig slank 27-tommers 1440p-skjerm på et stativ som kan dreies, vippes og løftes, slik at du kan velge et komfortabelt oppsett eller dreie skjermen for å dele.

Dag til dag sørger Intel Core Ultra 5/7-alternativene med 16 GB minne og SSD-er for rask kjøring, nettlesing og strømming, og den håndterer til og med lett spilling. Det som virkelig sikret anmelderen vår, James Holland, var allsidigheten. Med både HDMI inn og ut kan du bruke skjermen på Yoga AiO 27 som en skjerm for en annen PC, eller drive en andre skjerm fra Yoga når du trenger mer skjermplass.

Portutvalget er generøst, med USB-A, USB-C, Ethernet og hodetelefonkontakt, slik at du ikke trenger å leve av dongler, og gjennomtenkte detaljer hjelper den å gli inn i rommet. Et 5 MP webkamera med en elektronisk personvernlukker, doble mikrofoner og Dolby Atmos-høyttalere er mer enn nok for videosamtaler og strømming.

Oppgraderingsmulighetene er begrensede (RAM-en er loddet, og det er ingen ledige minnespor), og diskrete grafikkalternativer er et knapphetsgode nå, så tungt video- eller 3D-arbeid er ikke målet hvis du vurderer en av de integrerte grafikkmodellene.

Men for en ren, alt-i-ett-hjemme- eller kontor-PC, anser vi Yoga AiO 27 som den beste alt-i-ett-maskinen for Windows du kan kjøpe i dag.

Les hele anmeldelsen av Lenovo Yoga AiO 27

Beste alt-i-ett-Mac

2024-utgaven av iMac fortsetter Apples tradisjon for fortreffelighet innen alt-i-ett-datamaskiner med bemerkelsesverdige oppgraderinger. Den har den nye M4-brikken, 16 GB RAM og 256 GB lagringsplass til en redusert startpris på 18 990 kroner, og tilbyr bedre ytelse og verdi enn forgjengeren.

Selv om det fysiske designet er det samme som tidligere modeller, kommer 24-tommers iMac nå i seks livlige farger – lilla, blå, grønn, oransje, gul og sølv – med fargematchede periferiutstyr og USB-C-porter. Apple redesignet imidlertid ikke Magic Mouse, som beholder ladeporten i bunnen.

Ytelsesmessig er M4-brikken en betydelig oppgradering i forhold til M1 og M3, og muliggjør jevn multitasking og rask innlasting av programmer, noe som gjør iMac ideell for ulike profesjonelle og kreative oppgaver. Det nye FaceTime-kameraet med flere megapiksler og Center Stage-sporing forbedrer videosamtaler, slik at du alltid er midt i bildet. I tillegg bidrar det valgfrie nanoteksturglasset til å redusere refleksjoner, en nyttig funksjon for rom med utfordrende belysning.

Med macOS Sequoia og tidlige Apple Intelligence-funksjoner leverer 2024 iMac en moderne og sømløs opplevelse rett ut av esken. Selv om det kanskje ikke er nødvendig å oppgradere fra en M1- eller M3 iMac med mindre du trenger mer kraft, vil eiere av eldre modeller legge merke til betydelige forbedringer.

2024 iMac befester sin posisjon som den ledende alt-i-ett-datamaskinen, og blander stil, funksjonalitet og ytelse i en komplett pakke som passer for nesten alle arbeidsområder.

Les hele vår anmeldelse av Apple iMac 24-inch M4 (2024)

Hvordan velger du den beste PCen til din bruk?

Slik tester vi

Hos TechRadar tror vi på grundig testing av hver eneste enhet som vi får i hende. Hvis den ikke imponerer under testing, vil vi ikke legge skjul på det. Vi vil ikke anbefale deg å kjøpe et produkt som ikke er innenfor ytelsesmedianen for sin prisklasse.

Testprosessen vår varierer fra produkt til produkt, men vi kjører alltid de mest veltilpassede testene med tanke på formålet med det vi vurderer. Dette betyr at vi alltid kjører mange spilltester på en gaming-PC, eller vurderer standardene for en stasjonær arbeidsstasjon. Vi undersøker også alltid byggekvaliteten til et produkt for å se om den kan forsvare prisen.

Krigen mellom Intel og AMD er endelig i gang for fullt – Intel har annonsert 13. generasjon Core-prosessorer for stasjonære og dermed gitt oss (og AMD) et innblikk i hva vi kan forvente oss i ukene som kommer, når de to CPU-gigantene skal krige om forbrukernes gunst.

Prosessorene, med kodenavn Raptor Lake, den 13. generasjonen Intel-CPU-er, tar nok en gang i bruk Intels hybriddesign, der noen kjerner er av typen Performance (ytelses-kjerner) og andre Efficient (strømgjerrige kjerner), som tas i bruk alt ettersom hva slags oppgaver du bruker prosessoren til (videre i artikkelen bruker vi «P-kjerner» og «E-kjerner»), der Intel Turbo Boost Max 3.0 hjelper maskinen med å identifisere hvilke P-kjerner som yter best.

Intels foregående modeller av 12. generasjon, med kodenavn Alder Lake, brukte også dette designet, men Intel hevder at denne generasjonen skal få langt bedre ytelse ved hjelp av et større antall strømgjerrige E-kjerner og mer Intel Smart Cache (L3), særlig om man arbeider med større datasett. L2-cachen har også blitt raskere, slik at overføringer mellom cache og RAM. Igjen, med bedre ytelse som resultat.

Spesifikasjonene

Intels 13. generasjon Core-prosessorer støtter opptil 16 PCI-e 5.0-baner, og DDR5-minne opptil 5600 MT/s. I motsetning til rivalen AMD, som kun støtter den nye RAM-standarden i sin Ryzen 7000-serie, støtter de nye Raptor Lake-prosessorene også DDR4.

Den integrerte Intel UHD Xe-iGPU-delen støtter en oppløsning på 8K ved 60 Hz, eller opptil fire 4K-skjermer ved 60 Hz. Med på kjøpet får man også integrert Wi-Fi som følger både Wi-Fi 6- og Wi-Fi 6E-standardene.

Toppmodellene, Intel Core i9, har 24 kjerner bestående av 8 P-kjerner og 16 E-kjerner, mens i7-modellene nøyer seg med 16 kjerner (8 P-kjerner, 8 E-kjerner) og lillebror i5 ligger på 14 kjerner (6 P-kjerner og 8 E-kjerner.)

Se tabellen under for en fullstendig oversikt over alle prosessormodellene:

Kommentar: Intel må prestere denne generasjonen

Lanseringen av 13. generasjon Core-prosessorer lanseres i siste liten for Intel. Den gamle prosessorgiganten har fortsatt overtaket innen CPU-er, men ledelsen har minket i takt med blant annet AMDs suksess med Ryzen.

Så sent som dagen før Intels annonsering av Raptor Lake dukket AMD Ryzen 7000-testene opp på nett – og det ser ikke ut til at AMD har planer om å sakke farten. Våre britiske kolleger gav både AMD Ryzen 7 7700X og AMD Ryzen 9 7950X fem stjerner, og sistnevnte kan nå smykke seg med å være den aller beste prosessoren det er mulig å få fatt i (innen stasjonærmarkedet.)

Det er dermed liten tvil om at Intel nå er helt nødt til å imponere med 13. generasjon. Forskjellene mellom de to rivalene er ganske interessante. For det første velger Intel å fortsette med forskjellige typer prosessorkjerner, mens AMD velger en mer økonomisk chiplet-løsning, der alle kjernene har samme ytelse og strømforbruk.

Samtidig overrasker Intel når de nå velger å støtte den eldre og rimeligere DDR4-standarden, og lar kjøpere bruke de nye Raptor Lake-prosessorene i hovedkort både av den nye 700-serien, og den eldre 600-serien (begge bruker LGA1700-sokkelen.) Det er med andre ord både billigere og enklere enn før å oppgradere en Intel-maskin.

Hvis du derimot ønsker å kjøpe en ny AMD-prosessor, så er du pent nødt til å kjøpe DDR5-minne og et nytt hovedkort, noe som kan bety en betydelig ekstrakostnad.

Til syvende og sist er det likevel én ting som teller mest av alt, og det er ytelsen i forhold til pris. AMD har truffet bra med sin nye generasjon prosessorer, som både yter godt og i enkelte tilfeller koster mindre enn forgjengerne ved lansering.

Intel, på sin side, kommer til å selge sitt flaggskip, Core i9-13900K, for samme anbefalte utsalgspris som forgjengeren, Alder Lake-baserte Core i9-12900K, den 20. oktober. I Norge er prisforskjellen på de to toppmodellene fra Intel og AMD, i9-13900K og Ryzen 9 7950X, på omlag 1000 kroner i favør førstnevnte, mens AMD Ryzen 9 7900X er faktisk drøyt 1200 kroner billigere enn toppmodellen fra Intel. Priskrigen i toppen kan med andre ord bli interessant i ukene som kommer.

Vi vet ikke ennå nøyaktig hvor godt disse prosessorene yter, men kun det beste er godt nok fra Intel om de skal ha noen sjanse til å stagge AMDs fremmarsj.

Det har gått rykter om at AMD planla å lansere Ryzen 7000-prosessorene – i betydningen at de ville være tilgjengelige i butikk – den 15. september. Nå ymter en fersk lekkasje om at CPU-produsenten velger å vente. Den nye datoen som skal være aktuell virker lite tilfeldig. Den sammenfaller nemlig med den forventede annonseringen av Intel Raptor Lake.

Dette ifølge kilder som har vært i snakk med Wccftech, som mener å vite at AMD har flyttet på lanseringen av sine Zen 4-prosessorer, og at det hele nå skal finne sted i slutten av september.

Den nye datoen som skal være satt er 27. september, hvilket er, som ovennevnt, samme dag som Intel arrangerer sitt «Innovation»-evenement, der det ryktes at vi skal få en første titt på Raptor Lake. Merk at for Intels del er dette kun en avsløring av prosessorene, mens selve salget ikke vil starte før i oktober (om ryktemølla har truffet blink.) I AMDs tilfelle skal dette være datoen for når de faktiske CPU-ene blir å finne i butikk.

AMD-avsløringen vil finne sted lenge før september. Det skal være snakk om i slutten av august, hvis ryktene stemmer. 29. august, for å være eksakt. Tanken er at vi får servert fire nye CPU-er: Ryzen 9 7950X, 7900X, Ryzen 7 7700X og Ryzen 5 7600X.

Kommentar: Skal Intels raptor kues – eller ligger det noe annet bak?

Hvis det er tilfellet – vi må nesten understreke at det ikke er helt spikret – så vitner det om en ganske selvsikker fremferd av AMD. I praksis, ved å utsette lanseringen til Raptor Lake-annonseringen, klapser prosessorprodusenten Intel på kinnet, og maner til duell. Det er ikke så mange andre måter å tolke dette her på, annet enn at AMD er ganske sikre på at Zen 4 er en konkurransedyktig arkitektur.

Hvis AMD hadde hatt noen tvil om kvaliteten på produktet, så ville det ikke gitt noen mening å vente med lansering. Da ville det ha vært formålstjenlig å få Ryzen 7000-serien ut døra fortere enn svint (den 15. september, som ovennevnt), for å ha muligheten til å selge så mange prosessorer som mulig før folk fikk ferten av en potensielt bedre Raptor Lake-prosessor fra Intel.

Det kan selvsagt være at utsettelsen passer godt sammen med andre ting som foregår bak sceneteppet, og at trekket tilfeldigvis også passer godt i PR-øyemed. Vi har for eksempel hørt at AMD ønsker å få på plass en god mengde Zen 4-prosessorer før lansering, så det kan være at produksjonen har gått tregere enn antatt – og at AMD trengte litt ekstra tid til å få ting på plass før det braker løs.

Uansett hva grunnen er, så er dette svært gode nyheter for oss kunder. Enten har AMD svært god tro på at Ryzen 7000-serien yter bra, eller så er de ute etter å ha drøssevis av prosessorer klare i god tid før lansering. Det kan til og med hende at de to beveggrunnene er sammenfallende. Samtidig må vi passe på at vi ikke hausser oss selv opp altfor mye på bakgrunn av rykter. De fleste kan nok kjenne seg igjen i skuffelsen av å måtte erkjenne at tomt prat bare var tomt prat.

Vi kan også se for oss én annen grunn til at lanseringsdatoen potensielt nå er forskjøvet: At AMD ikke ønsker å gi Intel muligheten til å gå Ryzen 7000-prosessorene etter i sømmene, slik at de ikke kan brukes som sammenligningsgrunnlag under Raptor Lake-avsløringen. Til syvende og sist er det bare AMD som har fasiten – men slik det har fremstått i det siste, basert på ulike lekkasjer og rykter, så kommer kappløpet mellom Zen 4 og Raptor Lake til å bli svært tett og spennende.

Informasjon om Intels Raptor Lake-prosessorer dukker stadig opp på nett, nå i ukene før lansering. En ny såkalt «engineering sample» har kommet på avveie, og ymter om svært rask klokkefrekvens i det kommende flaggskipet.

Lekkasjen har vi fått servert i form av en ytelsestest av Core i9-13900K. 24-kjernersprosessoren (8 ytelseskjerner, 16 strømgjerrige kjerner) har nå tilsynelatende fått kjørt seg i Geekbench.

Testresultatet i seg selv er artig nok, men det er klokkefrekvensen som hever de fleste øyenbryn. Brikken kjører med en grunnfrekvens på 3 GHz og en boost på 5,5 GHz. Husk at dette kun er en testbrikke – i teorien, i alle fall, gitt at testen ikke er forfalsket – så dette er antakeligvis ikke den endelige klokkefrekvensen prosessoren kommer til å ta i bruk (vi regner i det aller minste med at grunnfrekvensen blir en del høyere.)

Lekkasjen viser også den såkalte Turbo Boost-klokkefrekvensen, som såvidt er innom 5,7 GHz. En lovende indikasjon på at CPU-en potensielt kan klare å komme seg opp på heftige boost-nivåer (over korte tidsperioder, med såkalt Thermal Velocity Boost), særlig når det gjelder den endelige varianten av prosessoren.

Vi har tross alt allerede hørt rykter om at Raptor Lake-flaggskipet skal kunne klare en boost på 5,8 GHz, og ikke bare én gang. Enkelte lekkasjemakere har til og med ymtet om at prosessoren nærmere lansering vil kunne klare å komme seg opp på enda høyere klokkefrekvenser – men akkurat det anser vi som noe optimistisk.

Når det gjelder selve Geekbench 5-testen, så gjør 13900K det henholdsvis 8 % og 37 % bedre enn forgjengeren i énkjerne- og flerkjernetestene, som omtalt av VideoCardz og BenchLeaks. Det er likevel for tidlig å legge altfor mye vekt på disse skårene, gitt at prosessoren ikke er ferdigstilt.

Kommentar: Den kommende prosessorkrigen kan bli jevn

Det ovennevnte er likevel lovende. Core i9-13900K ser ut til å være en hissigpropp av dimensjoner, som kan komme til å bli svinaktig rask, særlig etter at overklokkingsentusiastene begynner å fikle og finjustere.

At Intel-prosessoren allerede nå virker såpass lovende kan ende opp som litt av en hodepine for AMD, særlig siden andre Raptor Lake-lekkasjer vitner om at Intel har klart å tyne mer enn forventet ut av 13. generasjon, på tross av at dette kun skal være en mer finslepen Alder Lake-arkitektur.

Samtidig har AMD tatt store steg med Ryzen 7000-serien, bygget på en helt ny Zen 4-arkitektur som skal klare å gjøre unna mer arbeid per klokke og ha bedre boost-frekvenser. Vi forventer også at AMD vil fortsette fokuset på større cache.

Høstens prosessorkrig kan med andre ord bli jevn, og per nå er det vanskelig å spå nøyaktig hvem som kommer seirende ut, basert på det som spruter ut av ryktemølla. Et potensielt problem for AMD er hvor raskt Intel får ut Raptor-etterfølgeren Meteor Lake – basert på en helt ny 7 nm-prosess. Det snakkes om at 14. generasjon vil dukke opp rundt andre kvartal i 2023. Det vil si at AMD må ha et svar klart, forhåpentligvis et med både bedre IPC, høyere klokkehastigheter og mer cache.

Selv om en alltid må være litt forsiktig med å ta detaljene i lekkasjer for god fisk, så er det verdt å merke seg her at den ovennevnte testbrikken satt i et ASUS ROG Maximus Z690 Extreme-hovedkort, som nettopp fikk en BIOS-oppdatering med støtte for Raptor Lake-CPU-er. Det gjør lekkasjen noe mer troverdig, særlig siden spesifikasjonene matcher med en annen 13900K-prosessor som nylig dukket opp i eteren, med en boost-frekvens på 5,5 GHz.

Gitt at det nå stadig drypper inn Raptor Lake-lekkasjer, så kan det virke som om Intel har truffet godt med tidsskjemaet, og at den kommende CPU-en kanskje til og med kan ende opp i butikk noe tidligere enn forventet. Vår britiske kolleger har en teori om at Intel-brikken kan dukke opp allerede i september, potensielt én måned tidligere enn tidligere forventet.

AMD har lansert en ny serie prosessorer laget med tanke på å bygge fundamentet for de raskeste og mest energigjerrige bærbare arbeidsstasjonene på markedet.

Ryzen Pro 6000 ble annonsert under CES 2022 og består av åtte forskjellige modeller. På topp og bunn finner vi henholdsvis Ryzen 9 Pro 69050H (med åtte kjerner) og Ryzen 5 Pro 6650U (med fem.)

Lanseringen av den nye prosessorserien innebærer at det nå vil sitte AMD Zen 3+-arkitektur i bærbare arbeidsstasjoner for første gang, og med det vil maskinene også få støtte for DDR5-minne og Wi-Fi 6E.

Batteritid er alfa og omega

Under en presentasjon TechRadar Pro bivånet la AMD frem ytelsesforbedringene i de nye Ryzen Pro 6000-prosessorene. Som alltid var sammenligningsgrunnlagene plukket med omhu, men vi fikk likevel en del gode indikasjoner på hva vi kan forvente.

Sammenlignet med Intels Core i7-prosessorer av 12. generasjon skal Ryzen-prosessorene klare opptil 17 % bedre ytelse i populære video- og samarbeidsverktøy, og opptil 15 % bedre ytelse i såkalt kontorprogramvare.

Egenskapen AMD ønsker å gi størst fokus er dog batteritiden, et aspekt i brikkedesign som har blitt langt viktigere i tiden etter overgangen til en hybridisert arbeidsstokk.

«Arbeidere og beslutningstakere innen IT har andre forventninger til bærbare arbeidsstasjoner enn de hadde for to år siden. I dag ønsker arbeidstakere de beste opplevelsene, batteri som varer hele dagen og banebrytende tilkoplingsmuligheter», sa Matt Unangst, som leder den kommersielle klient- og arbeidsstasjon-avdelingen hos AMD.

«AMD står i en unik posisjon, slik at vi kan hjelpe laptop-OEM-er med å møte kravene til yrkesutøvere, og vi har et laserfokus på å levere lederskap-løsninger.»

Selskapet sier at Zen 3+-arkitekturen tilbyr en makeløs strøm-prosesseringskraft-ratio, med opptil 45 % lengre batteritid i videokonferanser via Microsoft Teams, sammenlignet med Intel Core i7-1260P. AMD hevder også at kunder generelt sett kan forvente godt over 24 timer batteritid fra den nye prosessorserien.

Laptoper som bruker Ryzen Pro 6000-serien – inkludert nye ThinkPad Z fra Lenovo og HP Elitebook G9 – forventes lansert senere i inneværende kvartal.

• Dette er de beste laptopene på markedet

Intel publiserte nylig funnene fra en global undersøkelse om sikkerhetsvalg bedrifter tar når det gjelder innkjøp av maskin- og programvare.

Undersøkelsen, som inkluderte 1 406 personer fra USA, Europa, Midt-Østen, Afrika og Latin-Amerika, konkluderer med at de fleste bedrifter prioriterer forhandlere som har et fokus på sikkerhet.

64 % av de spurte sa at det er mer sannsynlig at de kjøper fra en organisasjon som «er ledende når det gjelder innovasjon.» Dette inkluderer automatisering av sikkerhet (41 % av de spurte), sikkerhet på «silisiumsnivå» (40 %), skysikkerhet (40 %) og utdanning og undervisning (38 %).

Sikkerhet fra topp til bunn

«Landskapet innen sikkerhetstrusler forsetter å utvikle seg, blir mer sofistikert og utfordrende for organisasjoner å beskytte seg mot», sa Suzy Greenberg i Intel.

«Mer enn noengang før krever selskaper garantier og maskinvarebaserte sikkerhetsløsninger som kan hjelpe med å beskytte hele data-infrastrukturen. Intel er i en unik posisjon som kan levere disse innovasjonene på vegne av våre kunder.»

Intel sier at såkalte zero-trust-modeller er populære akkurat nå. 75 % av de spurte viste interesse i maskinvarebaserte tilnærminger til sikkerhet.

«Uten synlighet og gjennomsiktighet er det ingen tillit», sier Tom Garrison i Intel.

«Intel skjønner at denne synligheten fortsatt er essensiell i å aktivere betimelige sikkerhetsoppdateringer, og vårt mål er å sikre at våre kunder har de beste mulige opplevelsene i møte med vår teknologi. Det å hjelpe våre kunder med å holde enhetsflåten sikker er svært viktig, og noe vi leverer hver dag.»

Intel vil gjøre alt selv

Intel er i en slags bølgedal akkurat nå, etter å ha bommet på en rekke innovasjoner innen halvledere og brikkeproduksjon. TSMC og andre rivaler har overgått selskapet på en rekke områder, og har dermed hjulpet for eksempel Apple med å komme seg vekk fra Intel-maskinvare, og over på sine egenproduserte A- og M-brikker.

Prosessorgiganten har kanskje fått seg en knekk, men nede for telling er ikke Intel riktig ennå.

Med ny administrerende direktør i Pat Gelsinger har den amerikanske brikkeprodusenten planer om å bli mer som TSMC, og produsere prosessorer av høy kvalitet for alle og enhver via egne fabrikker.

Det kommer til å ta flere år å sette planen i verks, så det er vanskelig å vite hvor godt an Intel ligger foreløpig, men vi vet at selskapet har forpliktet seg til å investere flere titalls milliarder dollar for å realisere drømmen om å konkurrere direkte med andre brikkeprodusenter.

• Intel Raptor Lake kan komme AMD i forkjøpet med boostfrekvens på opptil 5,8 GHz

Intel Core i9-13900K, selskapets (presumptive) flaggskipprosessor av neste generasjon, kan finne på å ha Turbo-hastigheter det lukter svidd av – en klokkefrekvens selv 12900KS ikke er i nærheten av.

Core i9-12900KS, en ekstra hissig variant av 12900K, klarer en såkalt boostfrekvens på 5,5 GHz, uten manuell overklokking.

Raptor Lake, den trettende generasjonen CPU-er fra Intel, skal klare å kjøre en klokkefrekvens som ligger 200 Mhz til 300 MHz høyere enn dette, hevder lekkasjemakeren Raichu på Twitter.

I teorien vil dermed Raptor Lake-flaggskipet kunne ende opp på 5,7 GHz eller 5,8 GHz, med andre ord ekstreme hastigheter, og det kan man kjøre uten å ha noe som helst innsikt i overklokking.

Vi snakker her om boostfrekvensen i CPU-ens ytelseskjerner – de strømgjerrige kjernene vil, som alltid, være tregere – og maksfrekvensen vil heller ikke kjøres på mer enn et par kjerner samtidig (man får aldri full skur over alle kjernene samtidig, bruker man for eksempel en 12900KS, ender man opp på 5,2 GHz om man booster alle kjernene, 300 MHz under den maksimale Turbo-frekvensen.)

Kommentar: Raptor Lake ser ut til å bli lynende rask – men kommer Zen 4 den i forkjøpet?

Et uklart moment når Raichu nå snakker om at Raptor Lake vil klare disse frekvensene, er hvorvidt det er snakk om Core i9-13900K, eller en potensiell 13900KS, fra en gjevere binning (sortering) – hvis det er slik at Intel velger å gå for en slik løsning. Selskapet lager ikke KS-varianter hver bidige generasjon, den forrige KS-prosessoren, som 12900KS avløste, var 9900KS, for tre generasjoner siden.

Basert på informasjonen i ryktet kan vi, uansett hvordan vi vrir og vender på det, forvente oss at Raptor Lake kommer til å levere vesentlig høyere klokkefrekvenser. Ikke nok med det, men den nye generasjonen vil antakeligvis også ha forbedringer i IPC (antall instruksjoner per klokke.) Det vil i praksis si at for hvert klokkesignal som sendes ut, så gjør prosessoren mer arbeid. Selv om Raptor Lake viser seg å være en mindre oppgradering, og ha en innmat som ligner på den i Alder Lake, vet vi allerede at CPU-en har en del interessante forandringer ellers, for eksempel en langt større cache, som bør hjelpe en del på FPS i spill.

La oss heller ikke glemme at 13900K ryktes å få langt flere strømgjerrige kjerner enn forgjengeren. Det er snakk om et hopp fra 8 til 16 kjerner (med samme antall ytelseskjerner.) Flaggskip-prosessoren vil med andre ord potensielt inneholde 24 kjerner totalt (disse vi sammen klare 32 tråder, siden de strømgjerrige kjernene ikke har hyper-threading.) En ganske så røslig totalpakke der, altså.

Raptor Lake skal i teorien være en ganske basal oppdatering av inneværende generasjon, men fordelen er at eventuelle problemområder i Alder Lake nå i større grad blir finpusset – inneværende generasjon er tross alt Intels første forsøk på et hybriddesign, sett bort i fra Lakefield, så forbedringene kan ende opp med å bli vesentlige. Spørsmålet er om AMD vil klare å lirke inn et skudd for baugen med Zen 4, og ta noe av oppmerksomheten fra Raptor Lake.

Selv om Intel Rapor Lake ryktes lansert i tredje kvartal av 2022 (dette har vi hørt fra flere kilder), så er det på ingen måte garantert. Det sies også at AMD også vil prøve å få Zen 4 ut døra i tredje kvartal, og dermed klare å slå Intel på oppløpssiden. Det vil i så fall gagne den rødmussede prosessorprodusenten stort. Hvis Intels brikker av 13. generasjon ender opp på markedet først kan det være at AMD Ryzen 5000-serien havner i bakleksa.

• Dette er de beste prosessorene på markedet

Kilde: Wccftech

Et foto som avslører nytt om Intels Arc Alchemist-skjermkort har funnet sin vei til eteren, mer spesifikt får vi nå en titt på minnekonfigurasjonen til en kommende GPU-en.

Bildet, delt via Twitter av Kuna – ikke en kilde vi er kjent med, så ha dette i mente – viser noe som ser ut til å være den nest raskeste Alchemist-baserte GPU-en, modellen med 384 EU-enheter (flaggskipet kommer til å ha 512 EU-er.)

Vi kan se på kortet at Samsung K4ZAF325BM-HC16-minnebrikker brukes, noe VideoCardz har kommet frem til ved hjelp av en imponerende mengde zooming. Ved å sjekke produktkoden finner man ut at dette er snakk om minnemoduler på 2 GB med en båndbredde på 16 Gbps.

Dette passer godt med de foregående ryktene om kortet, som hevdet at all VRAM i bruk i disse Intel-skjermkortene vil være 16 Gbps, rent bortsett fra de rimeligste variantene, som etter sigende skal være på 14 Gbps.

Siden det er seks minnebrikker her, alle på 2 GB hver, er det bare enkel matte som skal til for å konkludere med at kortet totalt sett har 12 GB VRAM, og at dette stemmer godt med ryktene om spesifikasjonene i 384 EU-kortet (flaggskipet, med 512 EU-er skal ha noe mer minne: 16 GB.)

Kommentar: Ryktene spisses i forkant av lansering

Nå som Arc Alchemist-lanseringen nærmer seg – den bør finne sted i løpet av de nærmeste månedene, kanskje i mars, hvis Intel holder seg til den opprinnelige planen – er det ikke rart at lekkasjene begynner å komme tettere. Ikke overraskende begynner også informasjonen som lekker ut nå å sammenfalle, som i dette tilfellet, der vi tidligere har hørt at VRAM-brikkene i bruk kommer til å være 16 Gbps-minne fra Samsung og at konfigurasjonen i den nest beste GPU-en kommer til å være på 12 GB.

Hvis ryktemølla rundt regnet har rett når det gjelder ytelsen vi kan forvente av Alchemist, kommer flaggskipet i serien til å levere på omtrent samme nivå som Nvidia GeForce RTX 3070. Det er verdt å merke seg at de seneste ryktene (basert på et lekket testresultat) faktisk ymter om at toppkortet kan matche 3070 Ti.

Det blir godt å få et annet alternativ innen skjermkort, og vi kan ikke gjøre annet enn å håpe at Intel prøver å gjøre Alchemist-serien attraktiv på pris, i et forsøk på å få fotfeste i markedet (som akkurat nå domineres av Nvidia innen stasjonære.)

Et annet viktig element å få på plass er solide drivere. Intel kan simpelthen ikke snuble på oppløpssiden ved å kneble maskinvaren med dårlig programvare – det er ikke utenkelig at eventuelle forsinkelser vil forårsakes av finpussing på driverne. En annen potensiell snubletråd kan være å få på plass produksjonskapasitet nok til at selskapet får bygget seg opp en anstendig mengde enheter før lansering, et prosjekt som antakeligvis ikke er spesielt enkelt, gitt at store deler av industrien sliter med en generelle komponentmangel.

Tiden vil vise hvordan Intel håndterer lanseringen av sine skjermkort, men akkurat nå er vi ikke en gang sikre på hvilket produkt som kommer først i rekke. Vil Intel fokusere på stasjonære PC-er eller laptoper?

• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2021

Når vi er på farten, er det viktig å holde seg så produktiv som mulig i arbeidet, og vi har funnet ut at de beste ultrabookene er den rette laptopen for jobben.

Disse slanke, lette Windows-laptopene er vanligvis fulle av premiumfunksjoner, noe som gjør det enkelt å håndtere store arbeidsmengder, uansett om det er på forretningsreise, i eksternt arbeid eller på sofaen hjemme med Netflix.

For en avansert ultrabook er Lenovo Yoga 9i Gen 8 uten tvil den beste, etter vår mening. Dens solide konstruksjon og imponerende funksjoner gjør den til et fremragende valg. Vi digger også den strålende 14-tommers OLED-skjermen og den innovative 360-graders roterende lydplanken, som viser seg å være uvurderlig for både strømming av media og kreative oppgaver.

For de med et strammere budsjett, vil vi anbefale Acer Swift 3 OLED som et utmerket kostnadseffektivt alternativ. Til tross for den lavere prisnivået, tilbyr den fortsatt viktige funksjoner som en livlig 14-tommers OLED-skjerm og et responsivt tastatur og styreflate. Takket være den kraftige Core i7-prosessoren lar denne ultrabooken deg holde deg produktiv fra praktisk talt hvor som helst uten å ofre den jevne dataopplevelsen.

Vi har testet en lang rekke laptoper i årenes løp, og har våre favoritter for ethvert budsjett og ethvert behov. Hvis du leter etter den beste ultrabooken for å håndtere ditt eget arbeid (eller spilling) på farten, er vi sikre på at et av disse alternativene vil passe deg perfekt.

Beste Ultrabooks i 2026

Nedenfor finner du våre anbefalinger for de beste Ultrabook-ene i 2025. Vi har testet hver enkelt grundig, slik at du kan stole på at vi gir deg de beste Ultrabook-alternativene for ditt behov og budsjett.

Beste ultrabook – best i test

Dette er et nærmest perfekt eksempel på hvorfor ultrabooker er så ettertraktede enheter. Den har et helt fantastisk design, med deler av kabinettet laget av ceraluminum – en kompositt av aluminium og keramikk – som gir Asus Zenbook S 16 en myk, matt følelse samtidig som vekten holdes nede så mye som mulig.

Den føles solid, og ceraluminiumskallet bidrar også til å beskytte datamaskinen mot skader. Utseendet er virkelig imponerende, og 3K OLED-skjermen er utvilsomt en av de beste skjermene du kan finne i en bærbar PC akkurat nå. Når det gjelder maskinvare, er Asus Zenbook S 16 utstyrt med noen av de beste mobile komponentene som er tilgjengelige i dag. Testenheten vår ble levert med den kraftige AMD Ryzen AI 9 HX 370-prosessoren, som tidligere hadde diskvalifisert modellen fra Ultrabook-listene våre fordi den ikke brukte Intel-maskinvare, men som nå er fullt akseptert. Sammen med 32 GB RAM betyr dette at ytelsen er utmerket for både hverdagsoppgaver og mer krevende arbeidsbelastninger.

Windows 11 føles rask og responsiv, og den integrerte AMD Radeon 890M-grafikken gjør det til og med mulig å kjøre noen PC-spill. Men hvis du vil spille de nyeste titlene med høy bildefrekvens, anbefaler vi at du tar en titt på vår toppliste over de beste gaming-laptopene i stedet.

Ulempene med Asus Zenbook S 16 er hovedsakelig den høye prisen, som ikke er spesielt uventet for en Ultrabook, samt den relativt gjennomsnittlige batterilevetiden. Misforstå oss rett – batteritiden er fortsatt god, på rett under 15 timer i vår videotest og rundt 12 timer ved normal bruk – men det finnes andre Ultrabooks som kan vare enda lenger på én lading.

Les vår fullstendige anmeldelse av Asus Zenbook S 16.

Beste ultrabook – best i busjettklassen

Acer 3 Swift OLED er oppfølgeren til en av de beste laptopene som noensinne er laget, og denne oppdateringen skuffer ikke det minste. Selv om den ikke har en berøringsskjerm som Acer Swift 3 eller Acer Swift 5, er hovedattraksjonen den lekre OLED-skjermen som også støtter HDR.

Det slanke og elegante kabinettet skjuler en utrolig CPU-ytelse, som er noe av det beste vi har sett fra en Ultrabook på mange år. Faktisk er det en av de høyest scorende laptopene vi noensinne har testet. GPU-ytelsen er heller ikke dårlig, noe som sikrer at du kan jobbe og spille med letthet. Og med tanke på OLED-skjermen er batteritiden faktisk anstendig.

OLED-skjermen er fantastisk, en av de vakreste vi har sett på en laptop, og tastaturet balanserer et glatt og elegant design med en tilfredsstillende, nesten mekanisk følelse. I tillegg gjør den utrolig rimelige prisen den til et absolutt kupp for det den tilbyr.

Les hele vår anmeldelse av Acer Swift 3 OLED (2022)

Beste ultrabook – beste premium

Samsung Galaxy Book3 Ultra er en virkelig imponerende Ultrabook som beviser at Samsung kan lage like stilige og attraktive laptoper som store merker innen denne kategorien. Den er et verdig og fantastisk tilskudd til denne listen. Det er ikke bare utseende; den kan også skilte med utmerkede spesifikasjoner under panseret som etter vår erfaring vil dekke de fleste kreative og redigeringsoppgaver, i tillegg til produktivitet og til og med avansert spilling.

Det er imidlertid den nydelige 3K AMOLED-skjermen som støtter HDR og leverer en lysstyrke på 500 nits som er et godt øye her. Vi fant ut at den tilbyr skarpe, klare bilder samt lyse og livlige farger på et 16-tommers panel som gir nok plass til produktivitet og kreative bestrebelser.

Dessverre har Samsung Galaxy Book3 Ultra en forferdelig batteritid. Gjennom produktivitetsarbeid kan du få den til å vare i rundt seks timer på det meste. Men det kompenseres for det med et tastatur med taster og en numlock-tastatur.

Les hele vår anmeldelse av Samsung Galaxy Book3 Ultra

Beste ultrabook – beste 15-tommer

Selv om XPS 13-serien offisielt er ute av listen over de beste ultrabookene, holder Dell XPS 15 (2023) seg her, upåvirket av alle de drastiske endringene Dell har gjort i sin ypperste laptop-serie. Misforstå oss rett; denne har også gjennomgått noen designendringer, men selv om kabinettet vi kjenner og er glade i er borte, kan den fortsatt skilte med en nydelig skjerm og et fantastisk tastatur og en berøringsflate.

Enda viktigere er det at den fortsatt er kraftig. Den håndterte vår vanlige produktivitet og kreative arbeid problemfritt uten noen nedbremsinger eller problemer å snakke om under testene våre. Og gjennom alt dette holdt den seg kjølig som en agurk, noe som forhindret at laptopen ble overopphetet og ga dårligere ytelse under mer intensive arbeidsbelastninger. Invester i en av de høyere konfigurasjonene, og du kan forvente at den leverer gjennomgående høy ytelse som i hovedsak gjør den til en flott gaminglaptop med strålesporingsmuligheter.

Det er sant at batteritiden ikke er like god som forgjengeren. Den burde imidlertid fortsatt holde til en hel dags arbeid.

Les hele vår anmeldelse av Dell XPS 15 (2023)

Beste ultrabook – beste med dobbel skjerm

Til tross for prisen er Lenovo Yoga Book 9i en verdig investering hvis du er en multitasker og har ikke dekket dine daglige arbeidsbehov med bare én skjerm. Denne laptopen er verdt å se på, spesielt siden Lenovo har utført sitt design med to skjermer på en vakker og sømløs måte, komplett med flere modi, slik at den overgår det vanlige som en 2-i-1-laptop.

Det er også en kapabel laptop. I testen vår hjalp den oss gjennom ikke bare våre generelle produktivitetsbehov, men også våre fotoredigeringsarbeidsmengder, og det tok oss bare tre minutter og femtito sekunder å eksportere de samme bildene som JPEG. Det som er enda mer imponerende er batteritiden på over ni timer; Spill kortene dine riktig, og du kan utvide det til 14 timer. Berøringsskjermene er også helt fantastiske. Under testingen leverte de omtrent 193 % DCI-P3- og 163 % sRGB-fargedekning med en gjennomsnittlig Delta E < 1,0-fargenøyaktighet.

Alt dette i et elegant, tynt og lett kabinett. Denne er et absolutt ess i vår bok.

Les hele vår anmeldelse av Lenovo Yoga Book 9i

Beste ultrabook – beste 17-tommer

• Ta en titt på vår liste over de beste laptopene på markedet

Slik tester vi laptoper

Slik tester vi de beste laptopene

Vi forstår at en ny laptop er en betydelig investering, så hver laptop på listen vår har blitt grundig testet av teamet vårt. Vi integrerer disse laptopene i våre daglige rutiner for å evaluere ytelsen deres på en omfattende måte, i tillegg til å kjøre bransjestandardstandarder som GeekBench, PCMark, 3DMark og de nyeste PC-spillstandardene.

Vår vurdering inkluderer å undersøke en bærbar datamaskins design, med spesiell oppmerksomhet til estetikk, portabilitet og generell komfort for daglig bruk. Vi vurderer også eventuelle ekstra tilgjengelighets- og sikkerhetsfunksjoner som haptisk tilbakemelding, bakgrunnsbelysning av taster, fingeravtrykkskanning eller ansiktsgjenkjenning, og fysiske personvernslukkere for det innebygde webkameraet.

På ytelsessiden bruker vi en kombinasjon av oppgaver i den virkelige verden og syntetiske ytelsestester for å bestemme laptopenes muligheter. Vi tester alle laptoper i et gitt modellår med de samme referanseversjonene for å sikre konsistente sammenligninger på tvers av anmeldelser for laptopene du kanskje vurderer. Og ettersom referansepoeng noen ganger kan være vanskelig å tolke, bruker vi vår ekspertise til å forklare disse poengsummene for deg for å hjelpe deg med å sammenligne ytelsen til konkurrerende laptoper.

Batteritid er en annen kritisk faktor vi måler. Vi sporer hvor lenge vi kan bruke hver bærbar PC før vi trenger å lade opp. I tillegg utfører vi vår egen batteritest, som involverer en sløyfe av en 1080p-film til batteriet er tomt, et proprietært nettsurfingskript og PC Mark 10-batteritidens benchmark, som simulerer bruk i den virkelige verden som nettsurfing og dokumentoppretting. Disse testene gir oss en klar forståelse av batteritiden for hver bærbar PC.

Til slutt konsoliderer vi alle funnene våre og sammenligner dem med prisen på laptopen, og avgjør om den gir best verdi for kundene.

Ordliste – viktige begreper å kjenne til

Hvis du har sett på våre lister over de beste laptopene, føler du kanskje at det er mye teknologi å holde styr på. Begreper som «SSD-lagring» og «integrert grafikk» kan virke forvirrende hvis du ikke er vant til dem. Hva betyr egentlig RAM, og hvorfor snakkes det så mye om batteritid? For å gjøre det lettere for deg å forstå hva du leser og hva hver datamaskin faktisk tilbyr, har vi satt sammen en ordliste over de viktigste begrepene for laptoper. Med en bedre forståelse av disse begrepene vil det være lettere for deg å velge den riktige laptopen for deg.

• Prosessor (CPU): Datamaskinens «hjerne» som styrer hastighet og ytelse. Vanlige merker er Intel og AMD, hvor høyere kjernetall og høyere GHz ofte resulterer i raskere ytelse.
• RAM: Arbeidsminnet som påvirker hvor raskt datamaskinen kan håndtere flere programmer samtidig. Vanlige alternativer er 8 GB eller 16 GB, der mer RAM gir bedre ytelse for multitasking og krevende applikasjoner.
• Lagring (SSD/HDD): Internminne hvor filer og programmer lagres. SSD er raskere enn tradisjonell HDD-lagring og gjør at datamaskinen starter opp og laster programmer raskere.
• Skjermkort (GPU): Håndterer bilder og grafikk. Integrert skjermkort er vanlig for grunnleggende behov, mens dedikerte skjermkort som Nvidia og AMD brukes til spill og grafikktunge programmer.
• Skjermstørrelse og oppløsning: Oppgis i tommer og beskriver størrelsen på skjermen, mens oppløsningen (f.eks. Full HD, 4K) bestemmer skarpheten på skjermen. Større skjermer egner seg for film og jobb, mens mindre skjermer er mer bærbare.
• Batteritid: Beskriver hvor lenge datamaskinen kan brukes på en lading. Ofte oppgitt i timer og varierer avhengig av bruk. Kalles også betterilevetid.
• Vekt oh portabilitet: Laptopens vekt er viktig for de som reiser mye. Ultrabooks er lette og tynne modeller, mens gaming-laptoper ofte er tyngre.
• USB-C/Thunderbolt 4: Porter for rask dataoverføring og tilkobling til skjermer og andre enheter. Thunderbolt 4 er raskere og mer allsidig enn USB-C.
• Operativsystem (OS): Plattform som datamaskinen bruker, f.eks. Windows, macOS eller Chrome OS. Hvert system har sine egne unike funksjoner og apper.
• Tastatur og styreflate: Komfort og funksjonalitet for tastatur og pekeplate kan variere, der noen laptoper som tilbyr bakgrunnsbelyste tastaturer og styreflater med flere funksjoner.
• Webkamera og mikrofon: Viktig for videosamtaler og nettmøter. Kvaliteten på webkameraet og mikrofonen kan variere mellom ulike modeller.
• Wi-Fi 6 og Bluetooth 5.0: Nye standarder for raskere og mer stabil trådløs tilkobling, noe som resulterer i bedre tilkobling og overføring.

Beste hovedkort: Techradars utvalgte

Et godt hovedkort (eller motherboard om du bruker den engelske betegnelsen) er helt nødvendig for å få mest mulig ut av de andre komponentene i PC-en din, og det er viktig at man ikke bruker opp alle pengene på andre områder. Ikke gå for det billigste, for da er det fort gjort å måtte bygge hele maskinen på nytt igjen fra scratch.

Det finnes en bråte hovedkort på markedet i dag, og derfor kan det å velge rett hovedkort være en utfordring. For å hjelpe deg med å sikre deg det beste valget til den beste prisen har vi satt sammen en liste for å hjelpe deg i gang. Du kan også ta en titt på de beste prosessorene.

Hvis du ikke har lest deg opp på hovedkort tidligere, så kan denne listen være en fin begynner-guide før du begynner å bygge din neste PC. Hovedkortene er tilgjengelige i en hel rekke forskjellige formfaktorer, der de vanligste er ATX og microATX. Likevel er det flust med andre, mindre populære, formfaktorer, inkludert Mini-ITX og E-ATX. Det er uansett ingen grunn til bekymring, for flesteparten av de beste PC-kabinettene støtter mer enn én formfaktor.

• Ute etter nytt grafikkort også? Her er de beste akkurat nå

Beste hovedkort - topplisten

1. TESTVINNER: Asus ROG Maximus XIII HERO  – beste Intel-hovedkort
2. MSI MEG Z590 Ace – beste Intel ATX-hovedkort
3. Asus ROG Strix Z590-I – beste Intel mini-ITX-hovedkort
4. ASRock X570 Phantom Gaming X – beste AMD-hovedkort
5. Asus ROG Strix B550-E Gaming – beste AMD-hovedkort på budsjett
6. Asus TUF Gaming B550M-PLUS – beste AMD micro-ATX-hovedkort
7. ASRock X299 Taichi – beste Intel Core X-serie-hovedkort
8. MSI Creator TRX40 – beste AMD Ryzen Threadripper-hovedkort

Beste hovedkort

Det er ikke billig, men ROG Maximus XIII Hero er verdt prislappen. Listen med funksjoner inkluderer Wi-Fi 6, PCIe 4.0, massevis av porter (inkludert 2 x Thunderbolt) og fire M.2 SSD-plasser, og dette kortet er perfekt som vil ha et premium-kort å bygge PC-en din rundt. I tillegg er det også enkelt å overklokke, og som de fleste andre ASUS-kort har det massevis av RGB-lys.

Hvis du vil ha et premium-kort til din 10.- eller 11.-generasjons Intel-prosessor, så er MEG Z590 Ace et glimrende valg. Det gir deg fire M.2-plasser, to Thunderbolt USB-C-porter og WiFi 6E-støtte, i tillegg til en fantastisk lydløsning med en ALC4082-brikke. Her er det mye å like så lenge du takler den stive prisen.

Dette Mini-ITX-kortet leverer massevis av funksjoner, med to M.2-plasser, 4 SATA 6Gb/s-porter og mye mer. Designet tar seg også godt ut i helsort med diagonale linjer og RGB-belyst ROG-logo. Ikke minst er ytelsen på plass, med god nettverkshastighet, god lyd og velbalansert kjøling.

Hvis du planlegger å bygge en PC med AMD-prosessor, så er ASRock X570 Phantom Gaming Xet glimrende valg. Her får du massevis av funksjoner og svært god kjøleløsning. Det er også en favoritt blant overklokkere, og på toppen av det hele får du WiFi 6-støtte. 

Hvis du liker å ha mulighet til å oppgradere maskinen din i etterkant så kan det være litt fiklete med dette kortet, men utover det så er det ikke mye å pirke på.

Hvis du skal bygge en maskin fra bunnen av, så er Asus ROG B550-E Gamin et kostnadseffektivt og funksjonsrikt hovedkort i kombinasjon med en 3.-generasjons Ryzen-brikke. De har skjermede IO-porter, PCIe 4.0 (pluss en PCIe 3.0-port) og stort sett alt annet av porter og tilkoblinger du kan ønske deg. Du får også glimrende strømlevering, et godt utvalg av funksjoner og en utrolig effektiv kjøleløsning. Også ser det kult ut også.

Asus TUF Gaming B550M-PLUS bringer med seg en bedre strømløsning og bedre kjøling enn forgjengeren med B450-brikkesett, og i tillegg har den også bedre gaming-funksjoner og komponenter av høyere kvalitet. Den har og innebygget AI-devet støydemping for mikrofoner over både 3,5 mm, USB og Bluetooth, og RFB-lyskontroll. 

X-serieprosessorene er her, og de er spektakulære, men hvis du vil dra nytte av dem må du også at et hovedkort i X-serien. ASRock X299 er da et glimrende valg med støtte for RAM-hastigheter på opptil 4400 MHz og hele 8 RAM-plasser og 256 GB total kapasitet. Du kan også ha opptil 3 grafikkort i SLI eller CrossfireX. Er du på jakt etter et av de beste hovedkortene som er å få tak i, så er dette et godt valg.

MSI Creator TRX40 vil la deg få mest mulig ut av den AMD Threadripper-prosessor. Det er utviklet spesielt for dem som jobber med tunge oppgaver som 3D-grafikk og annet kreativt arbeid, og det har litt av et utvalg av funksjoner. Du får PCIe gen4-kortplasser og -M.2-tilkoblinger, USB3.2 Gen2x2, Wi-Fi 6 og 10G LAN, i tillegg til MSIs Frozr-kjøler og Mystic Light RGB-belysning. Kortet er dyrt, og spesielt når du sammenligner med konkurrentene, men du får også mye for pengene. Hvis du skal ha det beste av det beste til kreativt arbeid, så finnes det ikke noe bedre enn dette.

• Her kan du lese om de beste spillskjermene du kan kombinere med ditt nye hovedkort.

Intel har fikset et problem Windows 10- og Windows 11-brukere har hatt der en spesifikk OS-app har brukt for mye prosesseringskraft og RAM. På Intels Driver & Support Assistant-nettside kan man nå finne DCH-driveren 30.0.101-1191 som ordner opp i problemene med Desktop Windows Manager, som tidligere gav enkelte Windows 10- og 11-brukere problemer.

Desktop Windows Manager er en app som lager de visuelle effektene i Windows. Det kan være snakk om alt fra gjennomsiktige vinduer til ikoner på oppgavelinjen. Appen har til og med ansvaret for forskjellige skjermoppsett.

Etter sigende skal appen (som kan finnes som enten DMW.exe eller Desktop Windows Manager i Oppgavebehandling) i enkelte enheter (både stasjonære og bærbare) ha brukt mer enn 10 % av prosesseringstiden og mer enn 100 MB RAM, noe som potensielt sakket ned maskinene det var snakk om.

Windows dominerer OS-markedet

Driveren som retter på feilen er tilgjengelig for alle med Intel-prosessor av 6. generasjon eller senere, og er inkludert i en større desember 2021-oppdatering publisert av Intel. I oppdateringen, rent bortsett fra DMW.exe-feilrettingen, har også Intel fått plass til en forbedring av ytelsen i enkelte spill når man bruker den såkalte klassiske grafikkmodusen, samt fjernet programvarefeil som har forårsaket spillkrasj.

Oppdateringen vil bli inkludert i en Windows Update-pakke om kort tid. Nøyaktig når man får oppdateringen avhenger av hvem som har produsert enheten man bruker. Alle som ønsker å få problemene bort med det første kan også bruke Intels støtteside for nedlasting av drivere.

Windows 11 er Microsofts seneste operativsystem, og ble lansert som en gratis oppdatering til Windows 10 i oktober 2021. Ifølge en Windows Report-artikkel skrevet i november har operativsystemet omlag 10 % av markedsandelen innenfor Windows-segmentet.

Windows som helhet, på sin side, dominerer OS-tallene på verdensbasis, med 73 % markedsandel, ifølge Statista. Apples MacOS har rundt 15 %, mens de resterende 12 prosentene bruker Chrome OS, Linux og andre operativsystemer.

• Dette er de beste bærbare arbeidsstasjonene akkurat nå

Intels Alder Lake-prosessorer snublet litt ut av startblokka når det gjelder gaming. CPU-ene hadde problemer med DRM-programvaren implementert i enkelte spill – men nå har problemene blitt fikset, men ikke helt.

Det er fortsatt tre spill man ikke kan kjøre (eller, strengt tatt får man startet de, men de krasjer) med Alder Lake-prosessorer, takket være hybrid-arkitekturen (forskjellige typer kjerner i samme CPU) som gjør at DRM-programvare ikke klarer å kjenne igjen 12. generasjonsbrikken som én enkelt prosessor – DRM-fjolleriet tror at de strømgjerrige kjernene og ytelsesvariantene er to separate maskiner.

Antakelsen fra DRM-programvaren er dermed at det er ugler i mosen, og vil derfor ikke spille på lag med brukeren. Løsningen er simpelthen for utviklerne å oppdatere Denuvo-versjonen som brukes, slik at Alder Lake-silisiumet blir kategorisert på korrekt vis.

Som Tom's Hardware merker seg, så viser nå Intels offisielle liste over spill som har DRM som er uforenelig med de nye prosessorene at alle de over 90 spillene som hadde problemer nå har blitt fikset, bortsett fra tre: «Assassin's Creed Valhalla», «Fernbus Simulator» og «Madden 22».

Kommentar: Det hele er snart over – og man kan fortsatt omgå problemet

Når det gjelder den gjenstående spilltrioen, så finnes det faktisk en løsning som omgår DRM-problemene, som Intel viser til på sine hjemmesider. Det innebærer imidlertid en snarvisitt til BIOS (ikke noe vanskelig, altså – du må simpelthen slå på «Legacy Game Compatibility Mode», instrukser finner du her.) Dette er en løsning som fungerer med enkelte hovedkort, og det man i praksis gjør er å slå av de strømgjerrige prosessorkjernene, slik at Denuvo aldri får noen anledning til å klage. Siden man slår av et godt knippe kjerner kan dette innebære at man mister en del ytelse.

Gitt at det ikke tok mange ukene før nesten 100 spill ble fikset, så er det nærliggende å tro at de tre gjenværende – som beklageligvis inkluderer «Assassin's Creed Valhalla» – blir fikset innen kort tid.

Dermed er det slik at vi forhåpentligvis kan glemme hele fadesen med det første, og at eiere av Alder Lake-brikker igjen kan nyte sine nyinnkjøpte prosessorer uten å måtte bekymre seg over hvorvidt enkelte spill trenger BIOS-rot (og dårligere ytelse) for å komme i gang.

• Til neste år får vi endelig billige skjermkort

Da Intel lanserte Alder Lake ble det sagt at enkelte spill ville ha problemer med å kjøre på de nye 12. generasjonsbrikkene. Årsaken til problemene skal være DRM. MSI Z690-hovedkort burde likevel klare å omgå problemet. Under får du vite hvordan – og hva det har å si for deg.

Omgåelsen av problemet ble først oppdaget av PCMag, som beskrev løsningen i detalj. Enkelte hovedkort fra ASUS og MSI har en BIOS-innstilling ved navn «Legacy Game Compatibility Mode». Denne må slås på. Etter at du har gjort det kan du prøve å kjøre et spill som har kranglet og simpelthen trykke på Scroll Lock-tasten (dette slår av effektivitetskjernene i CPU-en). Det bør gjøre vei i vellinga.

Dette fungerte ikke for PCMag på tidspunktet artikkelen ble skrevet. Wccftech prøvde dog BIOS-trikset i etterkant, og melder om at løsning skal være mulig å bruke nå. I fall løsningen ikke er klokkeren, så trenger vi ikke vente lenge på en mer varig løsning. Intel skriver i et blogginnlegg at selskapet for tiden jobber med en programvareoppdatering som tar sikte på å løse problemet for godt.

Hvis du var en av de som sto i kø for å skaffe deg en Intel Core i9-12900K på lanseringsdagen, så kan du altså trøste deg med at du snart kan spille alle spillene i biblioteket ditt – hvis Intel holder ord.

Kommentar: Hva er greia?

Årsaken til at Intels nye prosessorer har problemer med å kjøre enkelte spill er ene og alene Denuvo DRM (selvfølgelig er det det.) Kimen til problemet er de to ulike typene kjerner CPU-en bruker, som tilfeldigvis også er grunnen til at Intel Core i9-12900K er en såpass imponerende prosessor.

Enkelte ganger tolkes disse to kjernetypene som to ulike datamaskiner av Denuvo. Programvaren mistenker at det er to separate PC-er som prøver å kjøre spillet på en og samme tid. Det er et mistenkelig tilfelle, ifølge DRM-programmet, og dermed hindres man fra å kjøre spillet.

Det medfører dermed riktighet at Intel-maskinvaren nå har problemer med å kjøre enkelte spill, men i praksis må skylden legges på Denuvo, som ikke klarte å oppgradere programvaren sin i tide. Intels blogginnlegg nevner for øvrig at «en programvareløsning har blitt identifisert av leverandøren av den aktuelle DRM-programvaren.» Det er med andre ord bare et spørsmål om tid før den ovennevnte programvareløsningen blir implementert i spillene det gjelder.

I mellomtiden, før du løper ut og kjøper deg en ny Intel-prosessor, så anbefaler vi at du går til Intels hjemmesider og tar en titt på listen over spill som (per nå) er rammet av problemene.

Intels administrerende direktør hadde følgende lovnader i forkant av lanseringen av Alder Lake-prosessorene denne uken: Intel kommer til å holde tritt med – og til og med bryte – Moores lov, i det selskapet i det kommende tiåret skal produsere stadig raskere prosessorer. Rivalene vil, ifølge Intel, ikke klare å holde følge.

Intels legendariske grunnlegger, Gordon Moore, er viden kjent for industriaksiomet Moores lov, som sier at antallet transistorer som kan få plass i en prosessor dobles omtrentlig hvert andre år. Desto flere transistorer i en brikke, desto mer ytelse kan man forvente. Spådommen holdt i nærmere femti år, men har råket på problemer i det siste.

Transistorer er allerede nede i såpass små størrelser at det har blitt svært vanskelig å krympe de fysisk, noe som har ført til stagnasjon i en industri som er vant til rask og omveltende fremgang.

Derfor er naturlig at Gelsingers uttalelser har fått en del oppmerksomhet i det siste. «Moores lov lever i beste velgående», sa Gelsinger ifølge PCWorld. «I dag forutser vi at vi kommer til å opprettholde eller til og med være raskere enn Moores lov i det neste tiåret.»

«Vi er i ferd med å gå inn i en periode med opprettholdt, om ikke en supervariant av Moores lov», la Gelsinger til. «Vi forventer til og med å bøye kurven raskere enn en dobling hvert andre år. Og vi kommer ikke til å hvile før den periodiske tabell er gjennomgått. Vi, som forvaltere av Moores lov, kommer til å være ubøyelige i vår vei mot innovasjon innen silisiumets magi.»

Årsaken, sier Gelsinger, er at nye fremskritt i transistorproduksjon har et potensial som kan bryte den fastlåste posisjonen transistorer er i, og til og med akselerere tempoet på antallet transistorer. Selv om halvlederindustrien nå er i ferd med å bevege seg over på den nye såkalte Extreme Ultraviolet (EUV)-litografiprosessen, noe som i seg selv vil tillate at man kan produsere flere transistorer på samme mengde plass, så er Intel nå i ferd med å gå et skritt videre, og bruke såkalt High-NA EUV, en enda mer avansert litografiprosess.

I tillegg vil Intels Foveros Omni-modell gjøre at man kan ekspandere brikkene vertikalt, noe som vil gjøre at plassmangelen, på det horisontale plan, blir mindre presserende.

Kommentar: Kan Intel komme tilbake? Det bør være mulig

Etter å ha slitt i noen år ser det ut til at Intel har posisjonert seg bra for et comeback, blant annet takket være den nært forestående Alder Lake-prosessorserien. Det nye CPU-designet, som har en såkalt big.LITTLE-arkitektur (en type kjernesammensetning Arm er kjent for), skiller seg markant fra produktene til erkerivalen AMD, som antakeligvis ikke kommer til å sysle med kjerner av forskjellige typer (i samme prosessor) før tidligst i Zen 5, eller mer sannsynlig, i Zen 6.

Den heterogene sammensetningen av kjerner, i kombinasjon med et totrinnshopp i EUV-prosess, kan resultere i at Intel får forspranget. Og siden Intel i stor grad setter sin lit til sin egen produksjonsprosess, så er det sannsynlig at innovasjonene som gjøres på dette feltet holdes innad i selskapet. Noe som potensielt kan gi et fortrinn kontra AMD og Apple, som begge avhenger av halvlederprodusenten TSMC.

«Du vet, jeg tror vi kommer til å ligge et komfortabelt stykke foran alle andre i industrien», sa Gelsinger. «Jeg tror ikke at noen andre kommer til å være med på lasset. Men, jeg regner med, nå som vi ser at [innovasjonene] kommer på plass, du vet, vi kommer bare til å legge til fordeler [med IDM 2.0-strategien], i det vi nå ser ut mot resten av tiåret.»

• Ta en titt på vår liste over de beste bærbare PC-ene for bedrifter

G.Skill har annonsert flaggskipet Trident Z5 DDR5 (RAM), som del av den første bølgen kommersielt tilgjengelige minnemoduler laget for PC-gamere. I tillegg til Teamgroups T-Force Delta-produkter vil du snart kunne kjøpe RGB-klart minne i tide til lanseringene av hovedkort og prosessorer av neste generasjon.

G.Skill er et velkjent merke for gamere og folk som bygger PC-er, litt fordi designet ofte er kreativt, kanskje særlig i den ovennevnte Z-serien, og spesielt i den overdådige Trident Z Royal-serien; men også fordi de har en tendens til å være flinke med å tilby særlig ettertraktede minnetyper (Samsung b-die og lignende.) Selskapet annonserte at de forberedte seg på DDR5-lansering via Twitter for noen uker siden, men dette er første gang vi faktisk får se minnemodulene som skal ut i butikkene i november 2021.

• Dette er de beste skjermkortene i 2021
• Ta en titt på vår liste over de beste prosessorene akkurat nå
• Sjekk vår liste over de beste RAM-modulene på markedet (skrevet av våre britiske kolleger)

DDR5, nå med RGB

DDR5 spås å bli den neste RAM-standarden innen 2023, så det er ikke slik at DDR4 kommer til å bli utdatert over natten, og er man av typen som liker å bygge stilige stasjonære PC-er så vil nok denne nyheten glede, særlig siden modulene fra produsenter som Samsung, rent estetisk, har vært ganske så kjedelige.

Vi vet per nå dessverre ingenting om hvor mye de kommer til å koste, men TeamGroup, en annen minneprodusent, ymtet om at 16 GB vil bli den nye standardstørrelsen for minnemoduler (i et intervju med TechRadar Pro), og de har satt prisen på sine egne 32 GB-pakker (4800 MHz) til $399,99 (rundt 3300 kroner, uten MVA.) Prisene på 32 GB DDR4 (3200-3600 MHz) av helt grei kvalitet ligger en del lavere (under 2000 kroner), men så må man huske på at DDR5 generelt er klokket en hel del høyere, og at man uten problemer kan doble prisen for DDR4 hvis man virkelig vil ha godsakene. G.Skill har for øvrig ingen planer om å selge treg DDR5, og starter like greit hastighetene på 5600 MHz (etterfulgt av 6000 og 6400 MHz.)

Kommentar: Førstemann til mølla!

Vi har vært litt forsiktige med å anbefale at folk kaster seg over DDR5 med det aller første, men gitt at vi fortsatt lider under en komponentmangel, og at folk som bygger PC-er selv sikler etter noe nytt å få fingrene i, så er det ikke sikkert det er så dumt å lete litt etter tilbud allerede nå.

Nå som både skjermkort og prosessorer kan være vanskelige å få fatt i til anbefalt utsalgspris (eller i det hele tatt, hvis vi skal være ærlige), så kan det fort hende at DDR5 forsvinner fra hyllene ganske sporenstreks etter lansering, og om man er helt sikker på at man skal oppgradere til et system som støtter DDR5, så er det om å gjøre å smi mens jernet er varmt. Det er likevel verdt å merke seg at prisen på DDR5 utvilsomt kommer til å synke i løpet av de neste årene – og alle nåværende hovedkort kjører DDR4. Det er ikke før Alder Lake lanseres senere i år at vi blir introdusert for den første plattformen som tar i bruk DDR5.

Hvorvidt Alder Lake blir lansert sammen med hovedkort med DDR5-støtte gjenstår dog å se (Alder Lake-platformen kan bruke både DDR4 og DDR5.) Det vi er helt sikre på er at både AMD og Intel forventes å lansere flere produkter som støtter DDR5 i løpet av 2022, og siden man også må ha hovedkort som støtter minneteknologien er det ikke rart at mange bekymrer seg for tilgjengelighet. Plutselig sitter man der med et knippe komponenter man ikke kan bruke forbi man mangler én brikke i puslespillet.

Hvis du er fornøyd med maskinen du bruker nå, så er det verdt å sitte stille i båten – men er man av typen som må ha det beste av alt med en gang det kommer på markedet, så kan det være lurt å følge med på kommende annonseringer fra både minne- og hovedkortprodusenter. Ellers kan du bli sittende med skjegget i postkassa rundt juletider, når Alder Lake blir lansert.

• Sjekk vår liste over de beste RAM-modulene på markedet (skrevet av våre britiske kolleger)

Intels Core i9-12900K har dukket opp i enda flere Alder Lake-relaterte lekkasjer. Nylig dukket det opp en ytelsestest på nett som vitner om svært lovende prestasjoner i Intel-prosessoren av 12. generasjon.

Det hele stammer fra den Twitter-baserte lekkasjemakeren HXL, som nok en gang har fått innsikt i nyvinninger på Intel-fronten. Kontoen la nylig ut et par ferske ytelsestester på Bilibili, som skal være av 12900K som kjører blant annet Cinebench R20 samt CPU-Z.

Som man kan se av bildene ble testene gjort i Windows 11 med DDR4-minne og en såkalt QS-variant (qualification sample, hvilket betyr at dette er den siste testversjonen, og i praksis er tilnærmet identisk den som kommer til å være å finne i butikkene.)

• Ta en titt på vår liste over de råeste gaming-laptopene i 2021
• Dette er de beste prosessorene på markedet
• Bedre TV til gaming enn dette får du ikke

I Cinebench R20 viser det seg at Core i9-12900K har en entrådet ytelse som er nesten 20 % raskere enn den man finner i 11900K, og den samme historien går igjen i CPU-Z (faktisk var 12900K 21 % raskere her.)

I flertrådede tester i Cinebench er 12900K 65 % raskere enn 11900K, og bare en hårsbredd raskere enn AMD Ryzen 9 5950X. I CPU-Z viser Alder Lake-flaggskipet en forbedring på 75 % kontra 11900K, og er veldig nære 5950X (AMD-brikken er 3 % raskere her, så det er snakk om en marginal ledelse.)

Kommentar: Avslørende god ytelse også denne gangen

Vi må selvfølgelig ta alle forbehold når det gjelder slike lekkasjer, men gitt de foregående ryktene, så later dette til å være nok et lovende knippe resultater for Alder Lake. At entrådsresultatene slo Rocket Lake med 20 % i to tester er ganske så spennende (det samme gikk igjen mot Ryzen-prosessoren også, da var det snakk om henholdsvis 27 og 18 % raskere i CPU-Z og Cinebench.)

Et annet poeng man bør ha i mente er at 5950X er en CPU med 16 kjerner og hele 32 tråder, sammenlignet med 12900K, som skal ha 24 tråder (prosessoren har 8 store høyytelseskjerner og 8 strømgjerrige kjerner, der de sistnevnte ikke har muligheten til å kjøre flere tråder.) Ryzen-brikken har med andre ord 8 flere tråder å leke seg med her, og husk at butikkversjonen av 12900K i teorien kan være klokket enda litt høyere og yte enda litt bedre, gitt at det brukes DDR5 (som ovennevnt ble DDR4 brukt i disse testene.)

Det er et potensielt problematisk aspekt vi blir servert i denne lekkasjen, og det er strømforbruk. CPU-en dro på det meste strøm tilsvarende hele 257 watt i den ene testen, og temperaturen var oppe i brennheite 108° C – men det skal etter sigende være fordi kjøleløsningen ikke var spesielt god (ikke montert riktig.) Man bør med andre ord ikke avskrive prosessorens evne til å kvitte seg med varme riktig ennå. Sannsynligheten er stor for at det endelige produktet kommer til å oppføre seg mer normalt (antakeligvis snakker vi en varmeutvikling som ligger noe i nærheten av 11900K.)

Alt i alt virker dette som en særdeles lovende lekkasje for Intels del, og nok et eksempel på at Alder Lake kan komme til å bli en mare for AMD i det de utvilsomt ønsker at Ryzen skal fortsette dominansen.

• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2021

Kilde: Wccftech

I kjølvannet av haugevis med lekkasjer og datagenererte bilder har Intel endelig avslørt det første offisielle bildet av sin Core-prosessor av 12. generasjon på Twitter.

Utøvende visedirektør og daglig leder for Intels Client Computing Group, Gregory M. Bryant la ut et innlegg av en fabrikkingeniør som holder i to Alder Lake-CPU-er. Det har tydeligvis ikke blitt gjort store forandringene i design mellom de første testversjonene som ble lekket for nesten et år siden og de nåværende utgavene. Det seneste designet skal ha blitt sendt ut til partnere, som fra og med september gikk i gang med skiftet fra ES3 (Engineering Sample 3) til QS (Qualification Sample.)

En del Intel Alder Lake-informasjon ble tidligere avslørt via et veikart som lakk ut på nett, der man kunne finne detaljer om bærbar-variantene som kommer til å følge hakk i hæl stasjonær-brikkene vi ser her. S-serien som vises på bildet har Intel snakket en hel del om i året som var – men nå får vi altså se den i levende live.

Innpakningen til butikkvarianten av 12. generasjon Core dukket også opp på nett for ikke så lenge siden, i kjølvannet av at prosessoren var å finne på det kinesiske svartebørsen.

Alder Lake-prosessorene kommer antakeligvis til å bli annonsert den 28. oktober, under det såkalte Innovation-arrangementet. Datoen har ikke blitt bekreftet av Intel, men gitt at MSI allerede avslørte lanseringsdatoen via markedsføringsmateriale for en alt-i-ett-kjøleløsning, så ville det overraske stort om ikke CPU-ene dukker opp om kort tid.

• Kilde: VideoCardz

De gjeveste skjermkortene laget med AMDs neste skjermkortarkitektur, RDNA 3, kan innebære en tripling av antall kjerner sammenlignet med dagens RX 6900 XT, ifølge ryktebørsen.

Navi 31-GPU-en, som antageligvis vil ende opp i RX 7900 XT, skal ha 15 360 kjerner, ifølge en rekke lekkasjer fra kilder i maskinvaresirkuset, hvilket ble omtalt i en tekst av 3DCenter (som VideoCardz og PC Gamer plukket opp i etterkant).

• Ta en titt på vår liste over de beste PC-spillene i 2021
• Slik bygger du din egen PC (skrevet av våre britiske kolleger)
• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2021

Det er en rekke personer fra ryktemølla som har vært med i en pågående diskusjonen, og mange sier det samme – den velkjente kilden Kopite7kimi er blant flere som har kommet frem til 15 360 kjerner (hvilket han publiserte for nesten én uke siden.) Dette sammenlignet med RX 6900 XT, som har 5120 kjerner (eller, strengt tatt, såkalte stream-prosessorer.)

Ifølge spekulasjonene – og det er verdt å understreke at dette er kun spekulasjoner – så planlegger AMD å gjøre store forandringer i designet med RDNA 3-brikken. Det inkluderer blant annet å gå over til en såkalt MCM (multi-chip modul)-strategi, noe som betyr at man bruker flere såkalte chiplets (lignende de man finner i Ryzen-prosessorer) istedenfor én enkelt stor grafikkprosessor.

Ved å bruke flere separate brikker kan AMD få plass til langt flere kjerner enn ved bruk av én enkelt brikke, siden enkeltbrikker som har plass til så mange kjerner kan være vanskelig å konstruere, for ikke å snakke om dyre – utfordringen med MCM-prosessen blir å få koplet chiplet-enhetene sammen på en måte som ikke fører til dårligere ytelse.

Cache is king

Det er nettopp det ovennevnte problemet AMDs Infinity Cache kan løse. Nestegenerasjonskortene skal etter sigende få en minnebuss på 256 bit, men med en ny og bedre cache-løsning, som skal være på 512 MB (eller muligens 256 MB), sammenlignet med 128 MB i Navi 21.

Kort oppsummert, så er teorien at Navi 31 kommer til å ta i bruk flere såkalte chiplets som skal være sammenkoplet på en måte som gjør at de blir like effektive som én enkelt brikke. Ryktebørsen mener å vite at flaggskipkortet basert på RDNA 3 kommer til å ha to chiplets med 30 såkalte arbeidsgrupper hver, og at disse vil ha 256 kjerner, slik at totalen blir 7680 kjerner per chiplet. (AMD har tydeligvis gått bort i fra såkalte compute units i den kommende generasjonen, og snarere enn å ha arbeidsgrupper med compute units skal man nå, som ovennevnt ha såkalte arbeidsgrupper med 256 kjerner.)

Skjermkort basert på RDNA 3-arkitekturen forventes lansert i tredje eller fjerde kvartal i 2022, ifølge ryktemølla.

Hva med prisen?

Det går mange rykter om de nye RDNA 3-brikkene akkurat nå – og det er viktig å understreke at dette kun er rykter – og selv om mye av informasjonen virker ganske detaljert, så er det samtidig svært mye vi ikke vet om det nye chiplet-designet. Selv om antall kjerner etter sigende skal tredobles, så er det ikke slik at man helt uten videre kan sammenligne en RDNA 3-kjerne med en RDNA 2-kjerne – og ren prosesseringskraft er heller ikke nødvendigvis noe som kan oversettes direkte til ytelse i spill.

Samtidig er det ingen tvil om at ryktene vi nå hører om de kommende AMD-kortene later til å være en stor oppgradering for Radeon-merkevaren, og det er ikke rart at mange er svært oppspilte, nå som det later til at AMD virkelig tar opp kampen med Nvidia til neste år – særlig siden vi allerede har hørt rykter om et midtsjiktskort basert på Navi 33, som etter sigende skal ha spesifikasjoner som kan tukte RX 6900 XT.

Hvis alle de ovennevnte ryktene viser seg å være sanne, så kan det likevel være en potensiell skår i gleden, nemlig pris. Som vi har sett med Nvidias nye RTX 3000-serie, så er det vanskelig å komme unna at store ytelseshopp også innebærer store hopp i kostnader for sluttbrukerne. Selv om MCM-strategien gjør at produksjonen av kort med ekstremt mange kjerner potensielt kan bli rimeligere for AMD, kontra en én-brikke-løsning, så er det ikke dermed sagt at kortene blir billige å lage, totalt sett. Særlig siden det kommende flaggskipet kan komme til å ende opp med to separate brikker uansett (to sett med chiplets), og det høres ikke spesielt billig ut (i praksis vil dette være et enkelt kort med to GPU-er ombord, ikke bare én.)

Det er heller ikke til å komme unna at prisene på skjermkort allerede er på grensen til vannvittige – selv når det er snakk om de anbefalte utsalgsprisene, som ikke er påvirket av komponentmangel og spekulanter. Det kan være at AMD nå har svært imponerende RDNA 3-baserte kort på vei, som langt på vei vil være konkurransedyktige med Nvidia, men spørsmålet er om denne knivingen i praksis kommer til å føre til mer lommebokvennlige kort, eller om GPU-stormaktene vil være tilfredse med et høyt prisnivå. En potensiell joker i denne situasjonen kan potensielt være Intel, som nå er i ferd med å kaste seg med i konkurransen om gamernes gunst. Hvis vi får tre aktører som alle ønsker å ta sin del av kaka, kanskje særlig i midtsjiktet, kan vi kanskje få en en litt mer fordelaktig konkurransesituasjon.

• Dette er de beste gaming-laptopene i 2021

En Intel Alder Lake-prosessor dukket nylig opp i en ytelsestest, hvilket tyder på at utviklingen av tolvtegenerasjonsbrikken går som den skal – selv om det er tvilsomt om vi får se noen lansering før senere i 2021, i motsetning til det de tidligste ryktene anslo.

En tidlig testversjon (engineering sample) av en uspesifisert modell basert på Alder Lake-S ble funnet i CapFrameX-databasen av det tyske teknologinettstedet ComputerBase. Ytelsestesten viser «Dota 2» kjørende på Intel-CPU-en samt et Intel-hovedkort med 32 GB DDR5-4800 RAM og et Nvidia GeForce RTX 3080-skjermkort. Dessverre foreligger det ingen inngående informasjon angående spesifikasjonene på prosessoren, unntatt klokkefrekvensen, som er på relativt beskjedne 2,2 GHz.

• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-laptopene på markedet
• Dette er de beste prosessorene på markedet
• .… og dette er de beste hovedkortene

Den Alder Lake-baserte maskinen klarte å kjøre «Dota 2» i 120 bilder i sekundet, men siden det er svært tidlig – testvarianten kjører tross alt på beskjedne 2,2 GHz, vi har lite informasjon om maskinen generelt, og ingen informasjon om hva slags grafiske innstillinger spillet kjørte på – så er disse tallene relativt meningsløse.

Det denne informasjonen faktisk forteller oss er at Alder Lake-testbrikken allerede er på et avansert nok nivå til at den kan kjøre et spill, og nå er det faktisk slik at CPU-en klarte å kjøre «Dota 2» forrige måned – testen ble utført den 5. april. Det lover godt for alle som håper at Intel vil klare å levere tolvtegenerasjonsprosessoren senere i 2021.

Kort tid mellom generasjonene

Vi hørte nylig at Alder Lake-brikkene antageligvis ikke blir lansert før i november, selv om ryktemølla tidligere ville ha det til at september var fasiten for Intels lanseringsvindu. Skal vi være ærlige må vi innrømme at det sistnevnte ryktet aldri hørtes spesielt sannsynlig ut, siden det kun ville ha vært seks måneder mellom Rocket Lake og oppfølgeren (noe som ville ha vært ganske frustrerende for alle som investerte i ellevtegenerasjonsbrikkene.)

Alder Lake vil, som kjent, innebære store forandringer i maskinvaren fra Intel, og introduserer en helt ny prosessorsokkel (hvilket betyr at man må kjøpe seg nytt hovedkort.) Av nyvinninger i selve prosessoren, så er Intel nå på vei bort fra samme størrelse på kjernene, og går nå i retning en ARM-lignende løsning, med en såkalt big.LITTLE-konfigurasjon, der kjerner i normal størrelse samarbeider med mindre og mer energieffektive kjerner. Dette fører med seg tydelige fordeler for bruk i bærbare PC-er, siden prosessoren blir mer energieffektiv, men de små kjernene vil etter sigende også fungerer godt i stasjonære PC-er – mange mener at Alder Lake vil gjøre et betydelig ytelsesbyks kontra Rocket Lake.

• Dette er de beste bærbare PC-ene på markedet

Kilde: VideoCardz

Intel Core i7-11700K kan være kraftigere enn tidligere antatt. Tidlige lekkasjer vitnet om at Intel-CPU-en ville legge seg under AMD Ryzen 7 5800X i ytelse, men nye testresultater viser at den nye Intel-prosessoren knuser AMDs flaggskip.

Det er ikke alle som liker måten UserBenchmark – siden hvor disse Intel Core i7-11700K-resultatene stammer fra – kalkulerer snittet av skårene på listene sine: Prosessoren gjorde det bra på énkjerne-, tokjerne-, firekjerne- og åttekjerne-listene. Som med all lekket info er det ingen garanti for at disse resultatene er hundre prosent legitime, men de kan uansett gi oss en grunn til å følge litt mer med Rocket Lake-S-serien.

Vi kommer til å høre mer om Intel Core i7-11700K senere denne måneden, siden en offisiell avsløring av prosessoren forventes å finne sted 16. mars. Siden enkelte butikker begynte å selge CPU-en tidligere enn forventet har vi fått vite at prisen kommer til å ligge rundt €469 (direkte omregnet er dette omlag 4800 kroner, merk at dette var i en tysk butikk, i Norge kan prisene bli høyere), og at de skal være tilgjengelige for kjøp fra og med 30. mars.

• AMD går forbi Intel i stasjonærmarkedet
• Dette er de beste prosessorene i 2021 fra Intel og AMD
• Intel Core i7-11700K tregere enn AMD Ryzen 7 5800X i nylig publiserte tester

Hvor pålitelige er testene?

Det er verdt å nevne at Intels prosessorer som oftest gjør det bedre enn AMD i tester som tar i bruk færre kjerner. Intel kaprer de fem øverste plassene når det gjelder énkjernetester hos UserBenchmark, og Intel Core i7-11700K og Core i9 11900F er de to beste prosessorene i kategoriene tokjerne, firekjerne og åttekjerne.

AMD Ryzen 9 5900X og AMD Ryzen 9 5950X kniver om tredjeplassen bak Intel-prosessorene i disse listene, men begge gjør det vesentlig bedre i testene som tar høyde for mange kjerner. Dog, gitt at AMD Ryzen 9-CPU-ene er såpass vanskelige å få fatt i akkurat nå, så hjelper det lite at de gir bedre ytelse.

Akkurat nå er det ikke så lett å oppdrive rare entusiasmen, testresultatene for Intel Core i7-11700K er per nå basert kun på tre tester, sammenlignet med 21 000 for AMD Ryzen 9 5900X. Desto flere personer som tester maskinvaren, desto mer sannsynlig er det at vi får et mer nyansert bilde av hvor rask denne prosessoren faktisk er. Hvis man for tiden er i ferd med å bygge en helt ny PC, så kan det være verdt å vente et par uker.

• Dette er de beste prosessorene i 2021

Kilde: Notebook Check 

Det har vært en gryende spenning knyttet til lanseringen av Intel Core i7-11700K, men begeistringen kan få en kjapp sorti nå som tidlige tester viser at prosessoren faktisk er tregere enn rivalen AMD Ryzen 7 5800X.

Det var forventet at Rocket Lake-S-prosessoren (for stasjonære) skulle avsløres via et evenement den 16. mars, men den tyske nettbutikken Mindfactory la ut Intels seneste CPU for salg for flere dager siden, til €469 (drøye 4800 kroner) – og i skrivende stund er det fortsatt mulig å kjøpe prosessoren.

• Dette er de beste prosessorene i 2021
• ... og dette er de beste hovedkortene
• Har du hørt om svenske «Valheim»? 

Folk som var på hugget og fikk kapret en av de nye Intel-prosessorene tidlig har lagt ut testresultater på tyske nettfora som ComputerBase, HardwareLuxx og PC Games Hardware, noe som har gitt oss et innblikk i hvor mye ytelse vi kan forvente av i7-11700K kontra eksisterende brikker på markedet.

Dette er strengt tatt lekkasjer, så saltbøssa bør som alltid holdes i nærheten av klypa – faktisk har ikke Intel kommet med noen form for uttalelse angående det tidlige salget av disse prosessorene i det hele tatt, og vi kan strengt tatt ikke verifisere at kjøpene gjort via Mindfactory (og de påfølgende testene) er 100 % legitime.

Slapp debut

I Cinebench R20 får Intel Core i7-11700K 600 poeng i enkeltkjernetesten og 5749 poeng i flerkjernetesten, mens AMD Ryzen 7 5800X klarer 622 poeng i med én kjerne og 6022 med flere kjerner.

Resultatene vi ser i andre ytelsestester, som Cinebench R23 og CPU-Z er like tafatte, og Ryzen 7 5800X dominerer i7-11700K i flerkjerneresultatene, mens Intel tar knappe ledelser i noen av enkjernetestene. Dette vil ikke si at Intels seneste CPU er direkte dårlig, men den ser ut til å slite litt mot en billigere prosessor

(Husk at prisen vi snakket om over er tysk, i Norge vil nok denne nye prosessoren legge seg noe høyere i pris. Deal.no har for eksempel rapportert en pris på 5549 kroner, men AMD Ryzen 7 5800X for tiden kan fås for 5049 kroner.)

Det er ikke første gang Intel Core i7-11700K skuffer i ytelsestester. For ikke lenge siden ble vi presentert for tester utført av den russiske teknologi-siden Lab501, som inneholdt resultater som stammet fra en test-variant (en såkalt engineering sample) av flaggskip-prosessoren, men det vi nå ser på tyske nettfora skal altså være den vanlige utgaven, altså den som du og jeg kan kjøpe i butikken.

Selv om det virker aldri så sannsynlig at disse testene er virkelige må vi nesten vente til den offisielle lanseringen av Rocket Lake-S før vi kan avgi noen endelig dom over den nye prosessoren, men det later ikke til å se spesielt bra ut for Intels, i det de fortsatt sliter med å klå AMD på prosessorfronten for tiden.

• Dette er de beste prosessorene i 2021

Kilde: Techno Sports

Intels Core i9-11900K-prosessor, det neste flaggskipet i det kommende Rocket Lake-sortimentet, har igjen dukket opp i en ytelsestest på nett som viser at CPU-en uten problemer slår AMDs Ryzen-prosessorer i enkeltkjerne-tester – og at den klarer seg helt fint når den tar i bruk flere kjerner også.

I Geekbench-resultatene vi fikk se hos VideoCardz står Intels kommende flaggskip med åtte kjerner oppført med det vi regner med er spesifikasjonene det lanseres med – en maksimal boost på 5,3 GHz (med såkalt Thermal Velocity Boost) og en grunnklokkefrekvens på 3,5 GHz (det sistnevnte er med andre ord 200 MHz tregere enn det man finner i 10900K.)

• Her er vår liste over de beste prosessorene på markedet
• Dette er de beste hovedkortene i 2021
• AMD går forbi Intel i stasjonærmarkedet for CPU-er for første gang på 15 år

Når prosessoren ble testet et par ganger i Geekbench klarte 11900K på det meste å få ekstreme 1905 poeng i enkeltkjernetesten og 11 048 i flerkjernetesten (det hele ble forresten kjørt på et Gigabyte Z490 Aorus Master-hovedkort med 32 GB RAM kjørende på 3600 MHz.)

Resultatet av enkeltkjernetesten er det raskeste som noensinne har blitt oppnådd i Geekbench, og 13 % raskere enn flaggskipet Ryzen 9 5950X. Selvfølgelig klarer AMD seg langt bedre i flerkjernetesten, og ender opp med en skår på 16 726, hvilket er omlag 51 % raskere enn konkurrenten. Det er altså med 16 kjerner, dobbelt så mange som Rocket Lake-flaggskipet.

Hvis man heller sammenligner med AMDs modell som har samme antall kjerner, så er altså 11900K nesten 15 % raskere enn 5800X per enkeltkjerne, og når det gjelder flerkjerneresultatene, så er det snakk om nærmere 6 %.

11900K klarer også såvidt å kare seg over dagens Comet Lake-flaggskip, nemlig 10900K, i flerkjernetestene, men det er snakk om under 30 poeng, en forskjell som er forsvinnende liten.

Det er verdt å ha i mente at 10900K har to flere kjerner enn nykommeren (det er snakk om en CPU med ti kjerner), og de to prosessorene kjører på samme klokkefrekvens, så teoretisk sett er dette et imponerende resultat, og betyr at de såkalte Cypress Cove-kjernene som sitter i Rocket Lake-brikkene har fått et arkitektonisk oppsving i ytelse.

Nå er det et aldri så lite forbehold her, nemlig at det er uklart hvorvidt 11900K-prosessoren som blir brukt i denne testen er overklokket.

Samtidig ser vi at 11900K knuser 10900K i enkeltkjernetesten med nærmere 36 % bedre skår.

Overklokket?

Det er verdt å dvele litt ved den potensielle overklokkingen. Dette kan fort vise seg å være en CPU som har blitt satt til å ha en unaturlig høy klokkefrekvens over alle kjernene (5,3 GHz), så man bør være litt forsiktig med å trekke altfor store konklusjoner ut av Geekbench-resultatene – noe som uansett er lur innstilling å ha når det gjelder skårer man får via lekkasjer. Selv om dette er reelle resultater, så er det likevel begrenset hva man kan få ut av enkelttester av en brikke som ikke er lansert.

Andre interessante aspekter vi ikke vet noe om er hvor mye strøm denne Rocket Lake-prosessoren bruker (og hvor mye varme den produserer, særlig ved den ovennevnte klokkefrekvensen), samt hvor mye den kommer til å koste (dog, når det gjelder det sistnevnte har vi i den senere tid faktisk hørt rykter i positiv retning.)

Uansett hvordan man vrir og vender på det ser det ut til at Intel har truffet blink med Rocket Lake, og at de nye silisiumbrikkene representerer et stort hopp i ytelse. Det kan tyde på at Rocket Lake kan være rask nok til at Intel kan holde seg konkurransedyktig i forbrukermarkedet – i alle fall foreløpig. Rocket Lake-prosessorene forventes lansert i mars.

Hva som skjer med Alder Lake-prosessorene, som skal komme senere i 2021 – og som skal bygges på et helt annet vis, med et såkalt big.LITTLE-design (på samme måte som ARM-CPU-er) – er et annet spørsmål.

• Vi har laget en liste over de beste prosessorene på markedet

AMD har klart å kare seg forbi Intel når det gjelder markedsandeler i stasjonærmarkedet – for første gang på 15 år. Ryzen-prosessorene, først introdusert i 2017, er årsaken til at AMD fosser frem.

Tallene som viser markedsandelen ble samlet inn av PassMark Softwares PerformanceTest-verktøy, og viste at AMD ligger på 50,8 % når det gjelder stasjonære Windows-maskiner, mens Intel ligger på 49,2 % per 4. januar 2021. Intel slo tilbake den 5. januar med en ledelse på 0,4 %, men katta er likevel ute av sekken. AMD har endelig klart å gå forbi erkerivalen.

Sist gang AMD var forbi Intel var i første kvartal av 2006, da selskapet hadde en markedsandel på 53,9 %, et forsprang som forsvant på et øyeblikk i neste kvartal, i det Intel startet på sin elleve år lange periode med dominans, noe som i en periode i 2016 førte til at Intel hadde en markedsandel på nesten 80 % av stasjonære PC-er.

Da AMDs Ryzen-serie ble lansert i 2017 tok historien derimot en helt annen vending. Selskapet klarte på kort tid å selge jevngodt med Intel, og med nye prosessorer som Ryzen 7 5800X og Ryzen 9 5900X er det liten grunn til å tro at AMD vil synke til samme sjabre nivå som for noen år tilbake.

Desto flere systemer som testes, desto mer forandringer vil vi se i statistikken, så det gjenstår å se om AMD kan fortsette klatreturen. Dog, gitt at Intel har hatt problemer med å få prosessorene sine over på en 7 nm-nodeprosess, så ser det ut til at AMD har en relativt grei jobb foran seg når det gjelder å holde koken i stasjonærmarkedet i årene som kommer.

• AMD vs Intel: hvem lager de beste prosessorene?
• Intel kan bli fullstendig overkjørt av de neste MacBook Pro-maskinene
• Intel Rocket Lake-lekkasje viser en CPU med 8 kjerner som kan tukte AMDs Ryzen 5800X

Intel dominerer fortsatt innen bærbare og servere

Selv om Intel kanskje ikke henger helt med i svingene på stasjonærfronten, så dominerer likevel den gamle traveren innen servere og bærbare PC-er. Som TechSpot nevner, så har 83,7 % av alle Windows-laptoper (testet med det ovennevnte programmet) Intel-CPU, så AMD har litt å gjøre for å klare å få has på Intel her. Ser man på servere har Intel et enda større overtak, og sitter pent og pyntelig på tronen med 98,6 % markedsandel, mens AMD må ta til takke med litt over 1 % av serverne som ble testet.

Selv om disse tallene i stor grad favoriserer Intel, så er det verdt å ha i mente at det bare tok AMD fire år å komme seg tilbake fra en lignende posisjon, da de nærmest var ute av stasjonærmarkedet. Så, hvis noen kan klare det, så er det AMD.

• Dette er de beste prosessorene i 2020

Apple øker nå hastigheten på utviklingen av sine egenproduserte brikker for å konkurrere med – og kanskje slå – selv de raskeste Intel-prosessorene.

De nye prosessorene det er snakk om, som skal være på vei til Mac- og (enkelte større) MacBook Pro-maskiner, forventes lansert allerede neste år, ifølge Bloomberg. MacBook Pro 13", MacBook Air og Mac mini ble alle oppdatert med ny innmat (Apple M1-brikken) i november.

Apples nye silisium er bygget på en arkitektur som lisensieres av ARM, nå i ferd med å kjøpes av Nvidia.

Den neste generasjonen prosessorer som nå sies å være under utvikling skal etter sigende ha opptil 20 CPU-kjerner –16 høyytelseskjerner og fire strømgjerrige kjerner. De tekniske spesifikasjonene på de nye prosessorene forandrer seg nærmest daglig, så det er ikke per nå kjent om neste generasjon Apple MX-brikke faktisk kommer til å ha så mange kjerner, men dette ser ut til å være antallet Apple tar sikte på, ifølge Bloomberg-artikkelen.

«Veikartet» Apple jobber ut i fra ser også ut til å inkludere en CPU med 32 kjerner, som skal brukes i den planlagte såkalte half-sized-varianten av Mac Pro, som etter planen skal komme i 2022. Det sies også at Apple skal forbedre grafikkdelen i de nye prosessorene, og tar sikte på å integrere enten 16 eller 32 GPU-kjerner i de kommende brikkene.

Alt dette indikerer et hardt skifte bort fra Intel-prosessorer så tidlig som i 2022, siden dette later til å være tidspunktet der Apple har muligheten til å erstatte Intel med ARM fra topp til bunn. Dette representerer ikke et banesår for Intel, men det vil nok ikke gjøre stort godt for bunnlinja.

• Les vår test av Apple MacBook Air (M1, 2020)
• ... eller hva med storebroren MacBook Pro 13" (M1, 2020)
• Apples M1-brikke ydmyker Microsofts Surface Pro X ved å kjøre ARM-varianten av Windows 10 langt raskere

Hvor lenge vil Intel dominere?

Intel har dratt stor nytte sin dominans av CPU-markedet i de siste 15 årene, noe som kanskje gjør at de siste par årene smerter litt ekstra for prosessorpionerene.

Samtidig som Intel var midt inne i en strabasiøs kamp om PC-prosessor-markedet med AMD, annonserte Nvidia forrige måned sitt kjøp av ARM, og med det gav noen mindre heldige frampek for det blåmussede selskapet – og nå som Apple beveger seg bort fra Intel- og AMD-maskinvare ser ikke utsiktene spesielt mye bedre ut.

Intel har i mange år hvilt på laurbærene, og vært den sterkeste part i et duopol sammen med AMD inntil nå nylig, men nå begynner konkurransen plutselig å ta seg opp i CPU-markedet, siden både Apple og Microsoft virkelig satser på ARM.

Legger man til en del feilsteg begått av Intel i de senere år, særlig når det gjelder sikkerhetshull og problemer med overganger til nye produksjonsprosesser, så er det ikke rart at det kan begynne å vakle litt. Selskapet er ikke i nærheten av å være slått ut, men det kan bli noen seige runder i ringen fremover for den gamle CPU-mesteren.

For oss forbrukere kan likevel dette vise seg å være positivt. Konkurranse er alltid en fordel, og Intel har i årevis sårt trengt en motiverende faktor.

Nå som Apple sakte men sikkert kasserer det trege utviklingstempoet Intel i årevis har sittet fast i – det er fortsatt to-tre år til Intels 7 nm-prosess kommer i gang, mens AMDs nye 5 nm-prosessorer kan komme så tidlig som i 2022 – har selskapet en gylden mulighet til å akselerere teknologifremgangen innen prosessorer på en måte som Intel simpelthen ikke har klart de siste årene.

Legger man til økt press fra AMD og kanskje også Nvidia (hvem vet hva slags planer som er i vente for ARM), så er det ikke usannsynlig at det endelig kan bli litt vei i vellinga for Intel.

• Les vår test av Apple MacBook Air (M1, 2020)

Intels Rocket Lake-flaggskip – vi regner med at dette er toppmodellen, siden det er en variant med åtte kjerner – har dukket opp i en lekket test som viser at den ligger omlag likt med AMDs Ryzen 5800X (som også har åtte kjerner.)

Den stadig produktive Twitter-kilden Tum_Apisak klarte å grave frem disse Geekbench 5-resultatene, som viser en Rocket Lake-prosessor med åtte kjerner (Intel-brikker av ellevte generasjon får ikke flere enn åtte kjerner) sittende i en HP Omen, en stasjonær PC (som produsenten antageligvis bruker til testing – gitt at denne lekkasjen er reell, selvsagt.)

Som ovennevnt, så kan man med saltet i hånd overvære at resultatet, på 1645 poeng i enkeltkjernetesten, er veldig nært Ryzen 5800X, som på sin side klarer omtrent 1660, ifølge Wccftech. En litt større glippe finner man om man ser på multikjernetesten, der Rocket Lake-silisiumet får en skår på 9783, sammenlignet med omlag 10 400 hos Ryzen 5800X (Intel mangler omtrent 6 % her.)

• Dette er de beste prosessorene i 2020
• ... og dette er de beste hovedkortene
• AMD Ryzen 5000-CPU-er knuser allerede verdensrekorder – inkludert en ekstrem overklokking på 6,35 GHz

Likevel ser man av testen at Rocket Lake-CPU-en har en klokkefrekvens på 3,4 GHz og en boost på 5 GHz – der sistnevnte antageligvis kommer til å snike seg enda høyere i den endelige versjonen av prosessoren (faktisk har vi hørt rykter om en potensiell boostklokkefrekvens på hele 5,5 GHz.)

Med andre ord burde ytelsen være litt bedre i det endelige produktet. Men det er selvsagt verdt å merke seg at dette bare er én test, og bare én lekkasje.

Sammenlignet med dagens Intel-prosessorer med Comet Lake-arkitektur, eksempelvis 10700K, er denne Rocket Lake-brikken henholdsvis 21 % og 9 % raskere i enkeltkjerne- og multikjernetester.

Lovende glimt

Dette er et lovende innblikk i hva vi kan vente oss fra Intels neste generasjon åttekjerne-CPU-er, og vi har også hørt rykter om at særlig gaming-ytelsen skal få et hopp (for ikke å snakke om at cache-mengdene vil øke – denne lekkasjen viser en Rocket Lake-prosessor med 4 MB L2-cache og 16 MB L3.)

Rocket Lake skal komme på markedet tidlig i 2021, og en del mener at mars kan være sannsynlig. At en av brikkene nå dukker opp i en testmaskin fra HP er forhåpentligvis et tegn på at Intel er i rute med lanseringen (husk at Comet Lake ble forsinket – og Intel har ikke råd til nye problemer nå som AMD Ryzen 5000-prosessorene allerede er på markedet.)

Rocket Lake-prosessorer kommer til å være bakoverkompatible med Z490-hovedkort, og kommer til å ha støtte for PCIe 4.0.

• Dette er de beste prosessorene i 2020

Intels Rocket Lake-prosessorer – nestegenerasjons-CPU-ene som skal komme på markedet tidlig i 2021 – kommer til å tilby langt bedre gamingytelse enn dagens Comet Lake-brikker, vil kunne kjøre alle kjerner på 5 GHz samtidig og ha boost-klokkehastigheter potensielt helt opp i 5,5 GHz, ifølge ferskt rykte.

Dette stammer fra en kilde ved navn ITCooker (via Wccftech), som kom med ferske detaljer rundt Rocket Lake-CPU-ene i kjølvannet av å ha lagt ut et bilde av en maskin som brukte et prøveeksemplar av Intels kommende ellevtegenerasjonsbrikke.

• Vi har plukket ut alle de beste prosessorene
• For ikke å snakke om alle de beste hovedkortene
• AMD Ryzen 5000 (Zen 3) lansert

De mest interessante punktene her er at Intel har tatt store skritt når det gjelder arkitektoniske forbedringer når det gjelder gamingytelse – dette skal være det største hoppet fremover siden Skylake, for fem år siden – og vi kan etter sigende forvente en langt bedre ytelse enn dagens tiendegenerasjonsprosessorer (som heller ikke er spesielt dårlige til gaming).

Kort sagt, så skal Rocket Lake være bygget på en 14 nm-prosess, men de arkitektoniske forbedringene – som altså er rettet mot gamere – kommer til å være enorme. I tillegg kommer L1- og L2-cachen til å bli større (det skal være snakk om en økning på 50 % til 48 KB for førstnevnte, og en dobling av størrelsen på L2 til 512 KB.)

Dette høres særdeles spennende ut, men husk ikke å gå helt av skaftet ennå – dette er tross alt bare snakk som stammer fra ryktemølla. I tillegg er det ikke slik at ytelsen kommer til å gå i taket når det gjelder andre arbeidsoppgaver, særlig siden Rocket Lake maksimalt skal ha åtte kjerner. ITCooker merker seg at ytelsestester som Cinebench R20 (flerkjernet) fortsatt kommer til å gå langt raskere på AMD Ryzen-prosessorer.

ITCooker sier også at det kommer til å være «veldig enkelt» å overklokke alle kjernene til 5GHz med Rocket Lake-silisium.

Boost-himmelen

En annen kilde til lekkasjer, MeibuW, ble også med i diskusjonen, og hevdet at Core i9-CPU-er kommer til å klare å nå en turbo-hastighet på opptil 5,4 GHz, eventuelt 5,5 GHz når Rocket Lake kommer på banen (hva det betyr når det gjelder varmeutvikling er en annen historie.) Core i9-modellen det er snakk om kommer til å bli en åttekjernersprosessor (16 tråder), som nevnt, og det samme gjelder Core i7, noe som betyr at disse prosessorene kommer til å differensieres ved hjelp av klokkehastigheter.

Disse lekkasjene inkluderte også noen gjetninger når det gjelder potensielle priser fra Intel. Rocket Lake-varianten av i7 forventes å koste under $400, hvilket kan sies å bety at Intel tar sikte på å være svært konkurransedyktige kontra AMD, med sin Ryzen 9 5800X, og altså legge seg under åttekjernersprosessoren, som ventes i butikkene 5. november, og skal koste $449.

Vi tenker at disse spådommene kun er akkurat det: spådommer, men at det ikke er spesielt stor tvil om at Intel er nødt til å være aggressive om de skal ha noen sjanse mot AMD både når det gjelder ytelse og pris i kampen om stasjonær-PC-prosessorer. Denne lekkasjen tyder på nettopp det.

Som ovennevnt er det ikke lenge siden Intel informerte om at Rocket Lake skal lanseres tidlig i 2021, men selskapet avslørte ikke mye informasjon om ellevtegenerasjonsprosessorene, rent bortsett fra at de kommer til å støtte PCIe 4.0, og at det kommer til å bli et fokus på gaming-ytelse – noe som passer godt sammen med det vi hører fra ryktemølla om arkitektoniske forbedringer rettet mot PC-gaming.

• AMD Ryzen 5000-prosessorene vil fungere med disse eksisterende hovedkortene

Vi har hørt rykter om Intels ellevtegenerasjonsbrikke, Rocket Lake, helt siden før tiendegenerasjonsprosessoren Comet Lake kom på markedet, og nå ser det ut til at vi har fått servert et rimelig klart tidspunkt for når vi får CPU-ene i hende.

I et innlegg på nettstedet Medium konstaterer John Bonini, Intels visepresident og sjef for Client Computing Group Desktop, Workstations and Gaming, klart og tydelig at neste generasjon Intel-prosessorer for stasjonære PC-er vil bli lansert tidlig i 2021. Dog, utover dette fikk vi lite konkret informasjon.

• Dette er de beste skjermkortene i 2020
• Det hjelper ikke med god PC uten en av de beste skjermene
• AMD fortsetter sin dominans, men Intel tar innpå

Størsteparten av Boninis innlegg gikk med til å snakke om gaming, og refleksjoner over Intels historierike fortid, og hvordan produsenten laget noen av de beste prosessorene for gaming. Innlegget tok for seg prosessorer helt fra 90-tallets Pentium og opp til 2000-tallets Core 2 Due-prosessorer. I tillegg gjentok Bonini i hvilken grad Intel jobber med spillutviklere for å tyne mest mulig ytelse ut av spillene, og for å få ny funksjonalitet i bruk. Rent spesifikt ble spill som «Marvel's Avengers», «Microsoft Flight Simulator 2020» og «Gears Tactics» nevnt.

Når det gjelder den faktiske maskinvaren som er på vei gikk ikke Bonini særlig inn i materialet – men det bør heller ikke være spesielt overraskende. Alt vi vet er at stasjonærprosessorer av ellevte generasjon faktisk kommer til å være Rocket Lake, og at disse vil komme med støtte for PCIe 4.0 – skarve to år etter at teknologien var tilgjengelig for AMD-brukere.

Og siden Intel fortsatt insisterer på at klokkefrekvens er alfa og omega, så kan du vedde på at disse prosessorene kommer til å få ekstremt høye hastigheter, antageligvis høyere enn de allerede grisekjappe 5,3 gigahertzene man får med Intel Core i9-10900K. Vi har dessverre ikke noe mer inngående informasjon, og det får vi nok heller ikke før Intel kommer med mer Rocket Lake-snacks, noe John Bonini heldigvis nevner at vil foreligge relativt snart – noe vi håper stemmer.

• Dette er de beste prosessorene på markedet

Intel har offisielt avslørt sine nyeste Core-prosessorer for bærbare (11. generasjon), med kodenavn Tiger Lake, og det ser ut som om disse brikkene kan bringe med seg noen dugelige ytelsesforbedringer til kommende laptoper.

Faktisk hevder Intel at disse prosessorene ment for mobile enheter er «verdens beste prosessorer for tynne og lette laptoper», og at de vil tilby 20 % raskere arbeidsflyt i Microsoft Office 365, 2,7 ganger raskere innholdsproduksjon (hva nå enn det betyr), og dobbel ytelse i gaming og strømming samtidig sammenlignet med konkurrentens produkter (les: AMD).

De nye ellevtegenerasjonsprosessorene med Intel Iris X-GPU-er skal være på vei både til Windows 10- og Chromebook-baserte maskiner. Det sies ingenting om at MacBook-maskiner skal få brikkene, men etter at Apple annonserte at de var i ferd med å lage sine egne silisiumbrikker, til fremtidige laptoper, så er ikke dette altfor overraskende.

Ifølge Intel skal det være over 150 laptoper på vei med Core-prosessorer av ellevte generasjon fra selskaper som Acer, Asus, Dell, Dynabook, HP, Lenovo, LG, MSI, Razer og Samsung, og 20 av de 150 forventes lansert innen året er omme.

SuperFine greier

Intel hevder at den nye SuperFin-prosessen gjør at Tiger Lake-CPU-ene er mer strømgjerrige og at de har en «ledende ytelse og responsivitet samtidig som de kjører på en betydelig høyere klokkefrekvens i forhold til tidligere generasjoner.»

Intel introduserte også Intel Evo-plattformen. Dette er en slags merkevare for laptoper basert på Intel Core-prosessorene (11. gen) med Intel Iris Xe-GPU, men som samtidig også holder seg innenfor spesifikasjonene til andreutgaven av det såkalte Project Athena.

En del tåkeprat fra Intel her, altså, men det skal i bunn og grunn bety at om man kjøper en Intel Evo-laptop, så skal man være sikker på at man får best mulig ytelse innen denne klassen laptoper.

Minimumsspesifikasjonene for Intel Evo er:

• Konsistent ytelse på batteri (man skal ikke få ytelsestap når laptopen ikke er plugget i støpselet)
• Systemet skal våkne opp på under ett sekund
• 9 eller flere timer med batteritid (faktisk bruk) på systemer med FullHD-skjerm

Maskiner merket med Intel Evo tilbyr også Thunderbolt 4 og Intel Wi-Fi 6 trådløs tilkopling. I en verden der mange av oss nå jobber hjemmefra og videokonferanser er essensielt er kan Wi-Fi 6-støtte være svært viktig.

Intel Iris Xe, integrerte skjermkort

Det ser ut som om de integrerte Intel Iris Xe-grafikkortene som sitter i ellevtegenerasjonsprosessorene også kan komme til å ha stor innvirkning på den overordnede ytelsen. Intel hevder at disse skal tilby dobbelt så bra ytelse som forrige generasjon når man spiller «Borderlines 3», «Far Cry New Dawn» og «Hitman 2» (samt i andre spill) ved 1920 x 1080.

Dette betyr at det å spille grafisk krevende spill på en tynn og lett laptop, uten dedikert skjermkort, kan bli en realitet. Vi gleder oss stort til å teste nye spill på disse maskinene.

Ikke bare tilbyr Intel Iris Xe-skjermkortene bedre gaming-ytelse, men de skal også etter sigende også tilby opptil 2,7 ganger raskere fotoredigering i sanntid, og 2 ganger raskere videoredigering, samtidig som kortene også støtter 8K-skjermer med HDR og opptil fire 4K HDR-skjermer koplet til samtidig.

Intel Core Tiger Lake-prosessorer (11. generasjon) vil også ha maskinvarestøtte for Dolby Vision.

Intel går hardt ut i sine beskrivelser når de lanserer Tiger Lake, og vi ser frem til å ta i bruk laptoper med disse prosessorene på innsiden snart, slik at vi får testet påstandene fra prosessorgiganten.

• Dette er de beste laptopene i 2020

Intel har begynt å vise muskler når det gjelder markedsføring fyrt av i retning AMDs Ryzen-prosessorer, og har nå laget en sammenligning som argumenterer for at Core i7-10700K er langt bedre enn Ryzen 9 3900XT både når det gjelder pris og ytelse innen gaming.

Før vi begir oss utpå med en analyse av hvorvidt dette er en rettferdig sammenligning tar vi en titt på detaljene i hva Intel hevder med denne kampanjen, hvilket vi har fått via en presentasjon gjort av prosessorgiganten for APAC-regionen, hvilket Wccftech tidligere har skrevet om.

• Intel Core i7-10700K vs Intel Core i7-9700K: burde du oppgradere?
• Dette er de beste prosessorene på markedet
• Slik overklokker du prosessoren din

De to kamphanene det snakkes om i denne CPU-striden er Core i7-10700K, en prosessor med 8 kjerner (16 tråder) som kjører en klokkefrekvens på 3,8 GHz og en boostklokk på 5,1 GHz. AMDs Ryzen 9 3900XT på sin side har 12 kjerner (24 tråder) med samme baseklokkefrevens på 3,8 GHz samt en boostklokk på 4,7 GHz.

Intel argumenterer her for at man kostnadsmessig kommer bedre ut av det om man velger 10700K for $387 (fås til 4344 kroner i Norge) sammenlignet med $499 (fås til 5628 kroner i Norge) for Ryzen-prosessoren – og det må bemerkes at prisene Intel opererer med ikke reflekterer de faktiske prisene i butikk.

Med bakgrunn i det ovennevnte viser Intel altså frem en rekke ytelsestester fra 30 ulike spill, kjørt i 1920 x 1080 på en maskin med 16 GB RAM og et RTX 2080 Ti-skjermkort (hvilke hovedkort som blir brukt nevnes ikke.)

Prosessorgiganten tolker resultatene dithen at 10700K er jevngod eller bedre enn 3900XT i 24 av 30 spill, og at dette representerer en stor seier for Core i7. Spillene inkluderer:

• 23% raskere i «Total War: Warhammer II»
• 17% raskere i «League of Legends»
• 15% raskere i «Monster Hunter World: Iceborne»
• 14% raskere i «Rocket League»

Intels Core i7-10700K er raskere med mer enn 3 % i 12 spill, og i 12 av spillene er resultatet omtrent likt (3 % eller mindre forskjell), mens AMD har bedre ytelse i 6 av spillene (inkludert «CS:GO».)

Dermed konkluderer Intel at 10700K er en god del raskere, jevnt over, på en hel rekke spill, og at den samtidig er en god del billigere enn Ryzen-prosessoren.

Rettferdig sammenligning?

Er denne sammenligningen spesielt rettferdig? Det er en rekke grunner til at vi mener at Intel-markedsføringen ikke holder vann. For det første må man ha i mente at Intel uten tvil har håndplukket spillene det er snakk om.

Og, når det gjelder prissammenligningen, så er det slik at 10700K ofte selges til noe høyere enn prisantydningen fra produsent, mens 3900XT ofte går for noe lavere. Akkurat på dette punktet er forskjellene større i andre land, men det gjelder også til en viss grad i Norge (selv om forskjellene er langt mindre, i alle fall akkurat nå.)

10700K er selvsagt en hel del billigere i kroner og øre, det kommer man ikke bort i fra. Likevel er ikke det enden på visa, det er flere andre ting man må huske på.

Først og fremst gir 3900XT deg en god del mer ytelse når det gjelder visse bruksområder, som eksempelvis strømming mens man gamer, og 12 kjerner vil også ha mye å si når man utfører tunge oppgaver som ikke har noe med gaming å gjøre. Dette kan være tunge salgsargumenter for mange.

Hvis man snakker kun om gaming, så er 10700K helt klart vinneren i ytelse, slik som Intel hevder – men da må vi nesten snakke litt om hvor rettferdig det er å sammenligne disse to prosessorene i utgangspunktet. Hvis vi snakker utelukkende om gaming, og ingenting annet, hvorfor kjøpe 3900XT i det hele tatt? Hvorfor ikke 3700X?

Med 3700X får man 8 kjerner – samme antall som i 10700K, med andre ord mer enn nok til gaming – og det finnes mer enn nok ytelsestester på nett som viser at 3700X bare ligger et hår etter 3900X når det gjelder ytelse i populære spill (og, ja, XT-modellen er noe raskere enn 3900X, men det er ikke rare greiene.)

Se så på dagens priser på 3700X – man kan få denne for 3410 kroner hos Deal.no akkurat nå – og da blir det hele snudd på hodet når det gjelder hva slags ytelse man får for pengene. AMD for 3410 kroner, Intel for 5628 kroner.

Det er ingen tvil om at Intels nye Comet Lake-prosessorer er gode på spill, og disse ytelsestestene er på mange måter ganske informative – og vi vet fra før av at Intels enkjerneytelse fortsatt er et av selskapets sterkeste kort – men det å argumentere for at 10700K på en eller annen måte klarer å klå Ryzen når det gjelder hvor mye man får for pengene er rimelig tøysete, selv til å være markedsføring.

• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-laptopene

Intel Comet Lake S-prosessorer har bare vært på markedet i et par måneder, men allerede nå flommer det inn med rykter og lekkasjer omhandlende neste generasjon, Rocket Lake.

De ferskeste av disse kommer fra en kjent kilde i maskinvarelekkasjemiljøet, @_rogame, som gjentar ryktet om en klokkefrekvens på 5 GHz, hvilket vi har skrevet om tidligere, men kommer nå med interessant informasjon om IPC (instruksjoner per klokke). Ifølge @_rogame kommer vi til å se en økning i IPC på 10 % kontra Skylake, noe som sammen med den høye klokkefrekvensen kan være nok til holde tritt med AMD.

• Ta en titt på de beste gaming-PC-ene
• Dette er de beste skjermkortene
• Vi viser deg hvordan du bygger en PC

Men, selv om vi har hørt rykter om at den ellevte generasjonen Intel-prosessorer (Rocket Lake) skal komme om ikke så lenge er det viktig å merke seg at AMDs Zen 3-baserte CPU-er også skal komme før året er omme, noe som har blitt gjentatt til det kjedsommelige av AMD. Krympingen av nodeprosessen fra 12 nm på Zen+ til 7 nm på Zen 2 gav en IPC-økning på omlag 15 % i 2019. Det ville vært merkelig å tro at AMD har sittet med hendene i fanget når det gjelder IPC-forbedringer i Zen 3 – særlig siden selv de nye 3000XT-brikkene henger etter når det gjelder ytelse på én kjerne.

Hvis Intel har lyst til å beholde sitt ry som produsenten som tilbyr den «beste gamingprosessoren», hvilket er et halmstrå Intel har klamret seg til i lengre tider nå (og noe som nevnes hver gang selskapet lanserer en ny prosessor for stasjonære), så er denne potensielle økningen i IPC en nødvendighet. Vi har våre tvil om at AMD Ryzen 4000-serien klarer å klokke seg helt opp til 5 GHz, men om AMD har høyere IPC, så kan Ryzen klare seg med lavere klokkefrekvenser, noe som kan ende i en marerittsituasjon for Intel.

Tiden vil vise hva fasiten blir. Ifølge tvitringen fra @_rogame vil neste generasjon prosessorer for stasjonære fra Intel basere seg på Cypress Cove-arkitekturen, som fortsatt skal være på 14 nm-nodeprosessen. Dette er nesten nødt til å være tilfellet, om IPC-forbedringene skal være reelle. Uansett hva som skjer, hvis Intel er i ferd med å følge opp Comet Lake S med Rocket Lake såpass snart som det antydes vil CPU-slagmarken snart få en markant større mengde tumulter.

• Dette er de beste Intel-prosessorene

Apple har bekreftet at de vil bevege seg bort fra Intel-prosessorer i enkelte Mac-enheter, til fordel for AMR-baserte Apple-brikker, hvilket vil si at iPhone og iPad-apper nå for første gang vil kunne kjøre direkte på macOS.

Manøveren, hvilket det lenge har gått rykter om, ble i kveld annonsert av Apple-sjef Tim Cook, som beskrev overgangen til egenprodusert maskinvare som «et stort skritt fremover» for Mac.

• WWDC 2020 live-blogg: alt annonsert av Apple
• Dette er alt vi vet om iPhone 12, tilgjengelig, pris og rykter

Selv om Apple er sparsommelige med detaljene lover selskapet at deres egenproduserte CPU-er vil bringe med seg store ytelsesforbedringer og mindre strømforbruk sammenlignet med Intel-prosessorene. Apple hevder også at overgangen vil føre til at Mac-maskiner vil få «industriledende» ytelse per watt og høyere GPU-ytelse (antageligvis fordi resten av systemet utvikler mindre varme), samt at utviklere vil kunne ta i bruk teknologier tilknyttet til eksempelvis Neural Engine (en del av Apples ARM-basert A-CPU-er).

Vi tok kontakt med Intel for å få en uttalelse, og ble fortalt at «Apple er en kunde på tvers av flere virksomheter, og vi kommer til å fortsette å støtte dem. Intel forblir fokusert på å levere de mest avanserte PC-opplevelsene og et vidt spenn med teknologiske valg som redefinerer databehandling. Vi mener at Intel-baserte PC-er – som de baserte på vår kommende Tiger Lake-plattform – gir globale kunder den beste opplevelsen på områdene de verdsetter mest og den mest åpne plattformen for utviklere, både i dag og i fremtiden.»

Intel-baserte Mac-maskiner kommer ikke til å forsvinne. Tim Cook sier til og med at Apple er «veldig entusiastiske» når det gjelder fremtidige Intel-baserte enheter, og at det gjenstår å se hvorvidt de Apple-baserte brikkene kommer til å ende opp som den beste maskinvaren for størstedelen av Mac-brukere, men at den økede kompatibiliteten med iPhone og iPad-apper burde være en stor fordel med Apples maskinvare.

Maksimal kompatibiltet

I en demonstrasjon der det ble brukt en Mac med en A12Z Bionic-prosessor, sav samme type som den man finner i iPad Pro, viste Apples overordnede visepresident for programvareutvikling, Craig Federighi en rekke apps kjørende på Apples silisium inkludert Microsoft Offce, Adobe Lightroom, Photoshop og Final Cut Pro.

Alle Big Sur-apper er bygget for å kunne kjøre rett på Apple-brikkene (med andre ord, uten noen form for emulering), men for å forsikre seg om at alle apper vil fungere ved lansering har selskapet annonsert Rosetta 2, et verktøy som automatisk vil oversette apper slik at de blir kompatible med Apples egenlagde brikker ved installasjon. Dette betyr at selv om utviklere ikke har kommet helt i mål med oppdateringen av koden i Xcode, så bør appene likevel fungere uten noen videre modifikasjoner.

Virtualiseringsteknologi lar også brukere kjøre Linux eller Windows sømløst på Apple-brikkene.

Den kanskje mest interessante detaljen Apple har kommet med er at iPhone og iPad-apper vil kunne kjøre direkte på Mac-enheter med Apple-brikker, uten at utviklere trenger å gjøre noe med koden.

Apple lanserer noe de kaller Universal App Quick Start Program, noe som vil gi utviklere tilgang til dokumentasjon, diskusjonsforum-støtte, betaversjoner av macOS Big Sur og Xcode 12. Selskapet vil begynne å sende ut såkalte Developer Transition Kits denne uken, som består av en Mac mini med en A12Z SoC, 16 GB RAM og en SSD på 512 GB, og sier at planen er å lansere den første Mac-en med Apple-CPU senere i år.

På tross av ryktene om at Apple raskt kom til å bevege seg bort fra dagens maskinvare bekreftet selskapet at det snart kommer til å komme flere Intel-baserte Mac-maskiner, og at overgangen til ARM forventes å ta to år.

Apples bytte til egne ARM-baserte brikker sammenfaller med annonseringen av selskapets macOS Big Sur, som introduserer en rekke store designforandringer i operativsystemet.

Forhåndsversjonen (av Big Sur) for utviklere er tilgjengelig fra og med i dag, og en betaperiode for en større del av offentligheten skal finne sted i juli.

• Les også: alt vi vet om iPhone 12

Nytte rykte peker mot at Microsoft snart skal lansere Surface Laptop 4 med helt nye Intel- og AMD-prosessorer.

Det har dukket opp en ny ytelsestest på nettet som tyder på at Surface Laptop 4 skal komme med et utvalg av nye AMD Ryzen 4000- og Intel Tiger Lake-U-prosessorer.

• Her er de beste ultrabookene på markedet
• ... og her er alt om Intel Project Athena
• AMD Vs Intel: Hvem lager de beste prosessorene?

Begge de to nye prosessorgenerasjonene er ventet å bringe med seg store ytelsesforbedringer, så hvis dette ryktet stemmer så kan Surface Laptop 4 bli en stor oppgradering fra Surface Laptop 3.

Ytelsestesten viser det som ser ut til å være en Surface Laptop 4 med Tiger Lake-U med fire kjerner, åtte tråder, 2,7 GHz grunnklokkefrekvens og 4,3 Ghz boostklokkefrekvens.

Bedre utvalg av prosessorer

Hvis det viser seg å stemme at Surface Laptop 4 blir utstyrt med slike Intel-prosessorer, viser det at Microsoft akter å lage en enhet som tilbyr høy ytelse i et tynt og lett design.

Det er tidligere gått rykter om at Surface Laptop 4 også skal tilbys med AMD Ryzen 4000-prosessorer, og også det kan føre til laptoper som drar nytte av det seneste innen mobilteknologi og som dermed blir formidable maskiner.

Det betyr også at Microsoft igjen gir kjøperne valget mellom Intel- og AMD-teknologi. Microfts Surface-produkter ble som kjent opprinnelig kun solgt med Intel på innsiden, men fra og med i fjor ble AMD-alternativer lagt til i utvalget, noe som må sies å være en stor seier for sistnevnte produsent.

Alt dette er som sagt fortsatt bare rykter, men vi blir ikke overrasket om vi får se Surface Laptop 4 i løpet av året, og hvis de dukker opp med både Intel- og AMD-prosessorer så kan de bli spennende alternativer i et svært konkurransepreget marked.

• Her er de beste laptopene i 2020

Kilde: NoteBookCheck

Det later til at AMD har bestemt seg for å opprettholde CPU-prosess-ledelsen i fremtiden om man skal tro de nye ryktene om hvordan selskapet skal gå over til 5 nm-prosessen – og hvordan dette påvirker hva slags ytelse vi kan forvente fra overgangen.

AMD hoppet bukk over rivalen med sine Zen 2-prosessorer, som markerte overgangen til 7 nm-prosessen. Samtidig sliter Intel fortsatt med å lage 10 nm-CPU-er – og har innrømmet at de ikke vil ta igjen AMD og 7 nm før i 2021.

• Ta en titt på de beste gaming-PC-ene i 2020
• De beste AMD-prosessorene
• Eller hva med de beste Intel-prosessorene?

Selv om vi i en stund har vært klar over at AMD har tatt sikte på å produsere Zen 4 på 5 nm i fremtiden (Zen 3 skal for øvrig etter planen gis ut mot slutten av 2020, og skal ta i bruk en mer finslepen 7 nm-prosess), har vi nå fått et hint om hva slags ytelse vi kan se fra AMDs 5 nm-brikker (takket være en artikkel fra WikiChips.)

Artikkelen tar for seg fremtidsplanene til TSMC, selskapet som jobber sammen med AMD i produksjonen av prosessorene, og stadfester at «TSMC rapporterte en 1,84x tetthetsforbedring over selskapets egen [7 nm]-node. Våre beregninger lander på 1,87x , som er relativt nære.»

Som PC Gamer merker seg, hvis disse tallene er korrekte (og husk, dette er et stort «hvis»), så kan dette føre til rundt 85 % høyere transistortetthet sammenlignet med 7 nm-designet – en særdeles betydningsfull økning.

Siden transistortetthet er en viktig ingrediens i den generelle ytelsen i en prosessor kan dette bety at Zen 4 på 5 nm kan få en massiv økning i prosesseringskraft og effektivitet (strømgjerrighet), og kan dermed i økende grad dra i fra Intel-prosessorer.

Alt handler om nanometer

Hva er det som er så viktig med størrelsen på prosessorene og transistorene? Når vi snakker om nanometre på denne måten snakker vi om størrelsen på transistorene. Desto mindre transistorer, desto flere får man plass til på en brikke – og desto bedre ytelse får man ut av denne prosessoren, sagt på en veldig forenklet måte.

Moores lov var, for eksempel, en observasjon som sa at antallet transistorer på i en brikke burde se en dobling hvert andre år, samtidig som kostnadene senkes. I flerfoldige år etter at Gordon Moore publiserte en artikkel om emnet i 1965 gikk denne spådommen generelt sett troll i ord, og siden har vi dermed sett at datamaskiner (og andre enheter, som smarttelefoner) har fått en drastisk økning i ytelse, samtidig som de hele tiden blir lettere og mindre.

I de siste årene har dog farten sakket ned en hel del, og Moores lov ser ikke ut til å stemme like mye som tidligere, særlig når det gjelder Intel. Ironisk nok, siden Moore i sin tid var sjef for selskapet.

Nå som AMD er i ferd med å forflytte seg over på 5 nm-prosessen, med alt det medfører i ytelsesforbedringer, ligger presset tyngende på Intel, som nå må prøve å ta igjen forspranget. Som vi nevnte tidligere, selv om Intel har laget enkelte laptop-prosessorer på 10 nm venter vi fortsatt på Intel-prosessorer for stasjonære på 10 nm. For øyeblikket er Intel fortsatt på 14 nm.

Ifølge AMDs veikart kan Zen 4 være på vei før 2022 – så om vi faktisk ender opp med 5 nm-prosessorer fra AMD om halvannet år kan Intel virkelig ende opp i bakleksa.

• Dette er de beste prosessorene i 2020

Det er ingen hemmelighet at Intel i det siste har hatt problemer med å holde følge med rivalen AMD i kappløpet om å ha den beste prosessoren. De røde har forflyttet seg til 7 nm og fortsetter videre, og det kan ta litt tid før Intel virkelig kan ta igjen forspranget.

Ifølge en artikkel hos Tom's Hardware fremførte Intels finansdirektør, George Davis, en presentasjon under Morgan Stanley-konferansen, der han hevdet at prosessorgiganten ikke vil klare å komme seg på samme produksjonsprosess som konkurrentene før 7 nm-nodeprosessen kommer i gang på slutten av 2021.

Vi har i lengre tider vært klare over at Intel har hatt en del problemer med å krympe ned produksjonsprosessen sin, men Davis gav også ytterligere informasjon i form av en antagelse om at Intel ikke ville kunne ta ledelsen over AMD før det blir gjort et hopp til 5 nm en gang i fremtiden.

• Dette er de beste skjermkortene
• Sjekk vår liste over de beste gaming-PC-ene
• Vi viser deg hvordan du bygger din egen PC

Dette er antageligvis oppskakende nyheter for alle som i det lengste har håpet at Intel ville klare å klå konkurrentene i 2020, eller at 10 nm kom til å bli det neste store. Etter sigende skal de nye Comet Lake-S-prosessorene, når de endelig kommer på markedet, være basert på den aldrende 14 nm-prosessen, noe som gir mening, gitt tidsperioden prosessorene var under utvikling.

Davis nevner også at 10 nm-prosessen bak eksempelvis Core-CPU-er med kodenavn Ice Lake ikke kommer til å ende opp som de beste CPU-ene i historien, siden Intel har måttet kutte klokkefrekvenser ganske drastisk – hvilket er grunnen til at man kommer til å selge en hel del laptoper som bruker tiendegenerasjonsprosessorene ved navn Comet Lake (14 nm) snarere enn Ice Lake på 10 nm.

Det kommer likevel til å bli interessant å se hva slags CPU-er Intel kommer til å komme med i de neste par årene, mens vi venter på at det blå laget skal komme seg på samme nodestørrelse som AMD. Hvis Intel kan klare å fortsette å høyne klokkehastighetene er det mulig at Intel kan klare å beholde nisjen de har i gamingmarkedet samtidig som de prøver å ta igjen AMDs mindre produksjonsprosess.

Inntil videre

Akkurat nå ser det ut til at Intel kommer til å komme med en rekke Comet Lake-S-brikker, ment for stasjonære PC-er, som kommer til å ha opptil 10 kjerner og 20 tråder om man går for Core i9-prosessorene. Igjen, disse kommer antageligvis til å være baserte på den samme 14 nm-prosessen som Intel har spikket på siden Skylake ble lansert i 2015.

Selv om det er skuffende at Intel ikke kommer til å gi ut prosessorer til stasjonære PC-er laget med 10 nm-prosess, er det sannsynlig at det å raffinere den nye 10 nm-produksjonsprosessen er det som kommer til å gjøre at Intel vil kunne klare å nå de høye klokkefrekvensene som det ryktes at nestegenerasjonsprosessorene deres klarer. Dette vil i det minste antageligvis hjelpe Intel å holde noenlunde tritt med IPC-forbedringene (antall instruksjoner per klokke) vi forventer at AMD kommer med i Ryzen 4000-prosessoren for stasjonære.

Der denne mangelen på likhet i nodeprosess kan være mest problematisk for Intel er likevel i laptop-markedet. Intel viste oss Tiger Lake-brikker under CES 2020, men om forflytningen til 7 nm Zen 2 kan fungere like bra for AMD some det gjorde med stasjonær-prosessorene kan Ryzen 4000 Mobile være virkelig en mare for Intel.

Under Morgan Stanley-konferansen presiserte Davis at Intel gjør store investeringer når det gjelder programvare og AI for å prøve å gjøre forspranget AMD har mindre. Likevel må vi bare ta tiden til hjelp for å finne ut av hvorvidt disse løsningene kommer til å ha mye å si for vanlige brukere. AMD Ryzen 4000 er rett rundt hjørnet, så det er ikke lenge til den store kampen om de bærbare PC-ene vil finne sted.

• Dette er de beste laptopene du kan kjøpe i 2020

Nye lekkede testresultater viser tilsynelatende frem ytelsen til kommende Intel Core i9-10980HK, og om de viser seg å stemme kan det tyde på at Intel er i ferd med å bygge en ekstremt kraftig laptop-prosessor som kan forvandle bærbare PC-er til gaming.

CPU-en er en del av Intels etterlengtede tiendegenerasjonsprosessorer (kodenavn Comet Lake-H), og Intel Core i9-10980HK skal tilsynelatende få åtte kjerner og 16 tråder, alt kjørende på 45 W TDP og en grunnklokkefrekvens på 3,1 GHz, hvilket er en markant forbedring fra de 2,4 GHz man har i Core i9-9980HK, som den nye prosessoren forventes å erstatte.

• Dette er de beste prosessorene
• AMD vs Intel - hvem er best?
• Dette er PC-spillene vi synes er aller best

Det går også rykter om en boost-klokkefrekvens på 5 GHz, og i en ny Geekbench-lekkasje ser det faktisk ut som Intel Core i9-10980HK faktisk klarer å kare seg helt opp på 5,27 GHz – et enormt høyt tall til å være en prosessor ment for laptoper. Hvis disse resultatene (som ble delt på Twitter av @TUM_APISAK) er reelle kan disse brikkene være de raskeste gaming-CPU-ene noensinne laget for bærbare PC-er.

Store forandringer i gaming-laptoper på trappene?

Intel Core i9-10980HKs ytelse kan gjøre enhver gaming laptop i toppsjiktet til en utrolig kraftig maskin, for ikke å snakke om at det kommer til å gå virkelig unna med multitasking. I bunn og grunn vil en slik prosessor ta med seg ytelsen fra vanlige CPU-er inn i laptopmarkedet, hvilket er særdeles spennende nyheter.

De lekkede testene viser en enkeltkjerneskår på 6321 og en flerkjerneskår på 32 038. Som @TUM_APISAK merker seg på Twitter, har AMD Ryzen 7 4800H, en av toppmodellene fra Intels erkerival, en skår på henholdsvis 5228 og 31 614 i de samme testene.

Når det gjelder ytelse i vanlig bruk er dette foreløpig vanskelig å forutse, og AMDs brikker (som eksempelvis alle AMD Ryzen 4000-prosessorer) er basert på en 7 nm-produksjonsprosess og relativt ny Zen 2-arkitektur, mens Intels brikke er basert på en eldre 14 nm-prosess samt eldre arkitektur. Likevel kan det disse resultatene tyde på at Intel kan komme til å beholde tronen når det gjelder ytelse i laptop-prosessorer.

Gitt AMDs suksess i senere tid er dette gode nyheter for Intel, og vi klarer nesten ikke å vente på å se hva slags kruttsterke gaminglaptoper denne prosessoren klarer å produsere fremover.

• Dette er de beste gaming-laptopene i 2020

Kilde: Wccftech

Det har i den senere tid blitt funnet en rekke høyprofilerte sikkerhetsfeil i Intels prosessorer, noen av de flere år gamle, noe som har fått alvorlige konsekvenser for brikkeprodusentens ry – i en ny sikkerhetsrapport hevder selskapet at de har blitt enda mer bestemte på å ordne opp i disse problemene, og at de skal sørge for at noe lignende ikke skjer igjen.

Ifølge rapporten (som omhandler 2019) oppdaget Intels eget sikkerhetsteam 144 av de 236 (61 %) såkalte Common Vulnerability and Exposures-problemene som potensielt forårsaket problemer med selskapets produkter, mens 92 av disse ble funnet av eksterne forskere – og 70 av disse igjen ble funnet takket være Intels skuddpremieprogram for maskinvarefeil (ved navn Bug Bounty), som gir pengepremier til personer som finner problemer i Intel-produkter.

• Intel innrømmer hvordan nye CPU-er forsvares mot Spectre
• Vi viser deg hvordan man kan beskytte seg mot Meltdown og Spectre
• Vi har laget en liste over de beste antivirusprogrammene i 2020

Rapporten hevder også at 91 % av feilene ble funnet takket være Intels investeringer i kvalitetssikring (både internt og gjennom Bug Bounty-programmet), hvilket later til å bety at selskapet har holdt lovnaden om å investere penger og ressurser i å finne og fikse sikkerhetsfeil.

Design-forandringer

Selv om Intels økende investeringer i sikkerhetsproblematikk er en velkommen forandring har vi likevel ikke sett rare forandringene i selve designet hos selskapets brikker.

Noen av de mest graverende sikkerhetsfeilene, som eksempelvis Spectre, kan bare (permanent) rettes opp i ved at man redesigner selve prosessoren – at Intel fundamentalt forandrer på hvordan de lager prosessorer – og det har så langt ikke skjedd.

Det er forståelig at Intel ikke har gjort dette – det ville være en prosess som tok lang tid og kostet enorme summer – men om selskapet faktisk mener alvor med å fikse sine sikkerhetsfeil, så er det ikke sikkert man kommer utenom å gjennomføre en redesign, og gjerne så fort som mulig.

• Vi har plukket ut de beste Intel-laptopene i 2020

Kilde: Tom's Hardware

AMD Ryzen 7 4800H er ventet å bli toppmodellen blant laptop-prosessorene i selskapets kommende 4000-serie, som er ventet lansert senere i år. Og nå har det dukket opp en lekkasje som hinter om hvor sprek den kan bli.

AMD nevnte under sin CES 2020-presentasjon at deres neste laptop-prosessorer skal levere ytelse på skrivebordsnivå, og det virker mer sannsynlig nå som en lekket ytelsestest formidlet av @TUM_APISAK viser at Ryzen 7 4800H hevder seg mot skrivebordsvarianter av både Ryzen- og Intel-prosessorer.

• En AMD-prosessor vil sitte i PS5

Testen viser at Ryzen 7 4800H oppnår 8350 poeng i fysikkdelen av 3DMark Time Spy, som kun tester CPU-ytelse. Det er altså ikke helt på nivå med AMDs toppmodeller som Ryzen 7 3700X som har oppnådd 10.180, men det er mer enn en av Intels sprekere modeller, nemlig Core i7-9700K. Sistnevnte får nemlig 8200 poeng.

Her er det riktignok ikke det faktum at Ryzen 7 4800H slår Intels brikke som er det viktigste (ikke minst med tanke på den lille marginen), men heller at den i det hele tatt konkurrerer. Husk at dette er snakk om en laptop-prosessor med mer begrensede forutsetninger når det kommer til strøm og varme, enn det Core i7 9700K har.

Fortsatt mye vi ikke vet

Dette er heller ikke første gang vi ser slike imponerende testresultater for AMDs kommende Ryzen-prosessorer, og tidligere har vi blant annet sett resultater for U-varianten som bruker mindre strøm.

Vi kan selvfølgelig ikke uten videre ta denne lekkasje for god fisk, for brikken er fortsatt langt unna markedet. Vi må bare vente å se hva Ryzen 7 4800H kan levere når den dukker opp i laptoper om noen måneder.

Det ville selvfølgelig være gode nyheter for laptop-markedet om vi får se slik ytelse til det vi antar blir en overkommelig pris, og vi vet samtidig også at intel kan ha sine egne ess i ermet.

Vi forventer for eksempel at Tiger Lake skal gi oss økt ytelse i tynne og lette laptoper, mens 10. generasjons Comet Lake H-brikker er på vei til gaming-laptoper. Med slik konkurranse, kan 2020 bli et veldig spennende år for laptoper.

• Her er de beste laptopene på markedet

En AMD Ryzen 9 3900X-prosessor, kjølt med flytende nitrogen, har nettopp satt ny verdensrekord i wPrime-testen, og slo med det foregående verdensrekordholder, Intel Core i9-7920X.

Bragden ble gjennomført av den australske overklokkeren jordan.hyde99, som fikk AMD Ryzen 9 3900X til å nå en hastighet på 5625 MHz, hvilket gjorde at testen gikk unna på bare 35 sekunder og 517 millisekunder.

Vanligvis kjører Ryzen 9 3900X, som er basert på AMDs Zen 2-arkitektur, på 3,8 GHz, med en boostfrekvens på 4,6 GHz.

• Hvordan overklokke prosessoren din
• Dette er de beste AMD-prosessorene
• AMDs grafikkort går så det griner, gjør det bedre enn Intel

Denne tiden slår den foregående rekorden, der Intel Core i9-7920X kjørte samme test på 35 sekunder og 693 millisekunder.

Less is more

Det interessante med disse resultatene er, som Tom's Hardware nevner, at Intel Core i9 tok den rekorden når den var overklokket til 5955 MHz. Det betyr at AMD Ryzen 9 3900X klarte testen raskere – og ble ny verdensrekordholder – samtidig som den var klokket til en lavere klokkefrekvens.

Både AMD Ryzen 9 3900X og Intel Core i9-7920X, som baserer seg på Intels Skylake-arkitektur, er CPU-er med 12 kjerner som kan kjøre 24 tråder.

Det ser ut til at AMD-brikken klarte å få en bedre tid med en lavere klokkehastighet takket være at AMD Zen 2-arkitekturen klarer å gjennomføre flere instruksjoner per klokkesyklus enn Skylake (den har med andre ord høyere såkalt IPC.)

Måten AMDs SMT (system for flere tråder per fysiske kjerne) fungerer på, sammenlignet med Intels Hyper-Threading-variant kan også være kime til forskjeller i resultatene.

Dette er likevel nok en gladnyhet for AMD på CPU-fronten.

• Dette er de beste prosessorene

AMDs CPU-er vinner fortsatt stort mot Intel, ikke bare i dagens salgstall, som vi tidligere har sett, men også når det gjelder hva forbrukere har planer om å kjøpe i fremtiden, ifølge ny rapport.

Undersøkelsen fra EHA (European Hardware Association) gikk gjennom meningene til teknologientusiaster over hele Europa (mer spesifikt, personene som leser utgivelser fra EHA), og fant ut at disse personene «uttrykte en distinkt preferanse da de ble spurt om den neste stasjonær-prosessoren de kom til å kjøpe, over 60 % valgte AMD.» Dette gjør selvsagt at Intel-leiren sitter igjen med 40 %.

• Threadripper 3990X: 64-kjernersmonsteret kommer og spiser opp lommeboken din
• Beste CPU-kjøler i 2019: de beste prosessorkjølerne for din PC
• Dette er de beste AMD-prosessorene

Dette representerer en stor forandring fra fjoråret, da situasjonen var den stikk motsatte, og 60 % foretrakk Intel. Dette viser den enorme innvirkningen Ryzen 3000-prosessorene har hatt i 2019, der de har tatt en stor bit av kaken når det gjelder entusiastmarkedet for stasjonære, noe vi også har sett i forskjellige statistikker og redegjørelser som har kommet i løpet av året.

En annen måte å se på dette på er at AMD har fått mer enn 50 % flere støttespillere i året som har vært. Det er helt klart et stort hopp.

Styreformann i EHA, Koen Crijns, merket seg: «De siste tre årene har AMD skutt fart i entusiastsegmentet. Med Ryzen-serien har AMD eliminert eventuelt gjenværende ytelsesgap og samtidig tilbudt mye ytelse for pengene.»

Samtidig har Intel ikke bare måttet forholde seg til priskrigen som AMD legger opp til, men har også hatt problemer med produksjon og distribusjon av prosessorer i Core-familien.

Vokser også innen GPU

EHA-undersøkelsen fant også ut at AMD har steget i rekkene når det gjelder GPU, selv om, som andre undersøkelser har vist, selskapet er langt bak Nvidia.

Nesten 23 % foretrekker skjermkort fra AMD, noe som vil si at Nvidia fortsatt er kongen på haugen. Likevel, AMD har i det minste en fremgang, siden en EHA-undersøkelse fra mai viste at bare 19 % av de svarende valgte AMD over Nvidia.

Som vanlig er det lurt å være kritisk til enkeltundersøkelser, men det er ikke noen overraskelse at teknologientusiaster begynner å bevege seg kraftig mot AMD når det gjelder prosessorer.

• Det er fort gjort å ryke på en Ryzen-CPU om du vil spille de beste PC-spillene i 2019

Kilde: Wccftech

Hvis du fortsatt trenger å skifte fra Windows 7 kan det være verdt å ta en titt på løsningen til Intel og Laplink, et gratis verktøy som overfører filer og innstillinger til en ny PC.

Det er nå kun to måneder igjen til Microsoft kutter den offisielle støtten til Windows 7, men på tross av dette – og på tross av at operativsystemet er nå hele 10 år gammelt – bruker fortsatt en hærskare folk den gamle traveren. Hvorfor?

• Hvordan aktivere Windows 10
• 100 tips og triks til Windows 10
• Essensielle gratisapper til Windows 10

Intel har gjort litt research, og funnet ut at irritasjonen det innebærer når det gjelder øverføring av filer, innstillinger og annen data fra et gammelt system til et nytt er en av hovedgrunnene til at folk fortsetter å bruke gamle maskiner.

Nå som Windows 7-støtten er i ferd med å forsvinne kan flere millioner personer, som fortsatt bruker operativsystemet, være i risikosonen, siden Microsoft om to måneder kommer til å slutte å utvikle sikkerhetsoppdateringer til OS-et – for ikke å snakke om den økende faren ved å bruke stadig eldre programvare.

Ta steget over

For å hjelpe til med problemet har Laplink Software, i samarbeid med Intel, lansert en gratis versjon av datamigreringsverktøyet sitt. PCmover Express er nå helt gratis å bruke som privatperson, og kan brukes til å flytte ting over fra en gammel Windows 7-maskin til en ny Intel-basert Windows 10-maskin (før kostet dette 275 kroner.) Programvaren kan migrere filer, dokumenter og brukerinnstillinger, noe som gjør at overgangen til et nytt OS blir litt mindre stressende.

Programvaren er gratis kun for privatpersoner, Laplink informerer om at kommersielle lisenser er tilgjengelige for «omtrent $20».

Gratisversjonen av PCmover Express bør være nok for de fleste brukere, men det er også en kampanje gående på varianter av programvaren som gjør mer, om man trenger dette. Laplink tilbyr 50 % avslag på den vanlige prisen for Professional-versjonen, som i tillegg kan overføre programmer fra en datamaskin til en annen. Denne mer avanserte versjonen kan kjøpes for 379 kroner.

• Trenger du en oppgradering? Dette er de beste bærbare PC-ene på markedet i 2019

Det kan se ut som Microsoft planlegger å lansere en 15-tommer Surface Laptop 3 med AMD Ryzen-prosessor i forbindelse med sitt lanseringsarrangement 2. oktober.

I og med at Microsoft hittil har holdt seg til Intel, så blir dette i tilfelle første gang AMD får stå for hjernen i en Surface-enhet.

• Ny patent hinter om Surface Pro 7 med USB-Type-C
• De beste 13-tommer laptopene i 2019

Dette vil være en stor seier for AMD, og et kraftig slag for Intel. Microsofts Surface-enheter er premium-produkter som skal vise frem hva Windows 10-enheter er gode for, så dette valget vil kunne ses som en sterk anbefaling av AMD fra Microsofts side.

Ryktene stammer fra WinFuture som har funnet skjulte oppføringer om Surface-laptoper med AMD-prosessor hos europeiske forhandlere, og dette får dem til å hevde at de er overbevist om at en ny Surface 3 15-tommer skal utstyres med AMD på innsiden.

15-tommer for første gang

Ryktene peker altså også mot at Surface Laptop 3 får en 15-tommer skjerm, mens tidligere modeller kun har bydd på 13 tommer. På den måten kan Surface Laptop 3 også appellere til bruker som vil ha en større plass å jobbe på.

Vi vet ingenting sikkert om hvilke AMD-brikker Microsoft kan komme til å bruke, men WinFuture foreslår AMD Ryzen 5 3550H og Ryzen 7 3750H som gode kandidater, fordi de kombinerer kraftig 4-kjerners ytelse med Radeon RX Vega-grafikk.

Vi kommer til å være til stede under Microsofts lanseringsarrangement 2. oktober, og hvis en 15-tommer Surface Laptop 3 blir vist frem der så kommer vi til å bringe deg våre førsteinntrykk av den så fort det lar seg gjøre.

• Her er de beste laptopene i 2019

Lenovo har en hel serie med nye Yoga-laptoper å vise frem under IFA 2019, og blant dem finner vi tre nye 2-i-1-maskiner og en vanlig laptop-modell.

Stjernen blant dem må kunne sies å være Yoga C940, som er etterfølgeren til Yoga C930. Den har som ventet den samme 360-graders hengslen som lar deg brettet skjermen helt rundt, men høyttalerhengslen er forbedret, noe som gjør det mulig å vinkle høyttaleren i optimal retning uansett hvordan du bruker maskinen. Lenovo kaller den en «roterende lydplanke», og de har lagt til støtte for Dolby Atmos.

Den vil komme i både 14- og 15,6-tommers utgaver, og mens førstnevnte får 10.-generasjons Intel Ice Lake-prosessorer og Intel UHD-grafikk, får sistnevnte 9.-generasjons Intel Core i7- og i9-prosessorer og Nvidia GeForce GTX 1650-grafikk.

Begge disse modellene kan også fås med 4K-skjerm med 500 nits, noe som betyr at de kvalifiserer til VESA Display HDR400-sertifiseringen. Eventuelt kan man også velge HD-skjerm med VESA Display HDR400 på 15,6-tommervarianten, mens den mindre utgaven kun fås med 400 nits om du går for HD fremfor 4K.

• Her er de beste Lenovo-laptopene
• Og her er de beste laptopene uansett merke

Fleksibelt produktutvalg

Lenovo skal også slippe to andre hybrid-modeller, nemlig Yoga C740 som kommer i 14- og 15,6-tommervarianter, og en mindre Yoga C640 på 13,3 tommer. Begge disse skal drives av 10.-generasjons Intel Comet Lake-prosessorer og integrert grafikk.

Det er kun mulig å få disse med HD-skjerm, og C640-modellen lar deg velge mellom skjermer på 300 eller 400 nits. 14-tommer Yoga C740 får på sin side en 300 nits Dolby Vision-skjerm, mens 15,6-tommervarianten lar deg velge mellom en skjerm på bare 250 nits eller en på 500 nits med VESA Display HDR400-sertifisering. Begge disse sistnevnte støtter også Dolby Vision.

Til slutt har vi Yoga S740 – den eneste tradisjonelle laptop-modellen – og det er ikke noen mangel på spreke spesifikasjoner her heller. 14-tommervarianten får en 10.-generasjons Intel Comet Lake-prosessor og Nvidia GeForce MX250-grafikk, mens 15,6-tommervarianten får 9.-generasjonsprosessorer og Nvidia GeForce GTX 1650-grafikk. Begge modeller kan fås med 4K-skjerm på 500 nits med Dolby Vision og Display HDR500-sertifisering. Eventuelt kan du også gå for HD-skjerm, og den større varianten vil da fortsatt ha samme sertifisering, mens 14-tommermodellen kun når opp til 400 nits.

Nedenfor finner du norske priser og tilgjengelighet for de nye maskinene:

• Lenovo Yoga C940 (14- og 15-tommer) - 10.490 kr - i salg i oktober
• Lenovo Yoga S740 (14- og 15-tommer) - 6990 kr - i salg i november
• Lenovo Yoga C740 (14- og 15-tommer) - 6990 kr - i salg i oktober
• Lenovo Yoga C640 (14- og 15-tommer) - 6490 kr - i salg i november

IFA 2019 er Europas største teknologimesse, og TechRadar er på plass i Berlin for å bringe deg alle de ferskeste nyhetene og våre førsteinntrykk av nye TV-er, smartklokker, mobiler og alt annet som vises frem.

Asus gir seriøse gamere og innholdsprodusenter ekstra muligheter med de nye ROG Zephyrus S-modellene som har blitt annonsert under IFA 2019.

De er nemlig utstyrt med skjermer på ekstreme 300 Hz, og det er ROG Zephyrus S GX701 som er først ute med den nye skjermteknologien i oktober. Senere skal modeller som ROG Zephyrus S GX502 og flere Strix-modeller også følge etter.

300 Hz oppfriskningsrate er et nytt steg opp når det gjelder skjermhastighet, og mens dagens esport-spillere ofte bruker skjermer på 240 Hz, kan 300 Hz fort bli det nye paradigmet. Acer jobber for øvrig også med samme teknologi, og maskinen som blir først ute fra dem er Predator Triton 500.

For å sikre at du faktisk kan dra nytte av panelet på 300 Hz, er ROG Zephyrus S GX701 utstyrt med et Nvidia GeForce RTX 2080 klokket til 1230 MHz i 100W turbo-modus. Asus ROG Zephyrus S GX502 skal på sin side utstyres med RTX 2070 i stedet. Begge maskiner får også støtte for G-Sync, og kan bytte til en strømsparende Nvidia Optimus-modus når det trengs.

Vi har ikke fått tilgang til de komplette spesifikasjonene for de to laptopene, men GX502 skal i hvert fall utstyres med 9.-generasjons Intel Core i7-9750H, opptil 32 GB RAM og PCIe NVMe SSD-lagring, og det er rimelig å anta at GX701 blir minst like sprek.

• Her er de beste ultrabookene på markedet
• Og her er de beste gaming-laptopene akkurat nå
• Trenger du en god gaming-skjerm? Her er vår komplette guide

Retter seg mot innholdsskapere også

Det er heller ikke bare spillere som vil kunne dra nytte av den kraftige maskinvaren som tilbys av ROG Zephyrus S-serien – innholdsskapere kan også bruke ytelsen til å redigere video og bilder og jobbe med grafisk design. Asus tar hensyn til disse brukerne ved å kalibrere skjermene etter Pantone-standard, så du kan være sikker på at fargene holder høy nøyaktighet.

Den samme fargevalideringen er på plass i ROG Zephyrus M-serien, som utstyres med Full HD-oppløsning og IPS-paneler, men disse mangler G-Sync. Et antall ROG Strix G-laptoper skal for øvrig også få 100 prosent dekning av sRGB-spekteret, slik at de bør være godt skikket for kreativt arbeid i tillegg til gaming.

Asus har også nevnt at enkelte utgaver av Zephyrus S GX531 og GX701 skal utstyres med DisplayHDR 400-sertifisering. Dette gjøres mulig ved hjelp av lokal dimming, og det skal være første gang dette gjøres i en laptop.

Utover at Asus ROG Zephyrus S GX701 skal lanseres i oktober en gang, har vi dessverre ikke noe mer informasjon om pris og tilgjengelighet ennå.

• Her er de beste skjermkortene du får kjøpt akkurat nå

• IFA 2019 er Europas største teknologimesse, og TechRadar er på plass i Berlin for å bringe deg alle de ferskeste nyhetene og våre førsteinntrykk av nye TV-er, smartklokker, mobiler og alt annet som vises frem.

Den siste i rekken av Steams maskin- og programvareundersøkelser er ute og gir oss et innblikk i hva slags utstyr gamere bruker når de spiller på Steam – og det ser ut til at Windows 10, Intel og Nvidia dominerer på både maskin- og programvaresiden når det gjelder PC-spilling.

Selv om Steams maskin- og programvareundersøkelse bare tar for seg Steam-kunder (og av de, kun de som har valgt å svare på undersøkelsen), er det likevel snakk om et enormt antall mennesker som tar i bruk Steam, og det gir oss en god pekepinn på hva slags maskinvare og OS som brukes i de fleste spill-PC-er.

Ikke glem – Steams sommersalg 2019 pågår akkurat nå, og gir en rekke gode tilbud på spill.

• AMD vs Nvidia: hvilket skjermkort bør bli ditt neste?
• AMD-skjermkort: de beste AMD-GPU-ene man kan kjøpe i dag
• De beste prosessorene i 2019: de beste CPU-ene for din PC

Når det gjelder operativsystemer er Windows uten tvil det mest populære. 96,49 % av gamere kjører en eller annen versjon av Microsofts OS. Som en kontrast ser man at kun 2,75 % av de som har svart på undersøkelsen kjører macOS og bare 0,7 % kjører Linux. Dette siste tallet er skuffende med tanke på Valves (selskapet bak Steam) støtte til OS-et. Nyhetene om at Steam ikke kommer til å støtte neste versjon av Ubuntu – den mest populære Linux-distroen for gamere – kan få dette tallet til å krympe enda mer.

Ser man på hva slag varianter av Windows Steam-kunder bruker er det Windows 10 som kommer best ut, da 64-bitversjonen er installert på 70,92 % av PC-er – en oppgang på 3,08 % fra forrige undersøkelse. Det later til at gamere migrerer fra Windows 7 nå som det ikke er lenge til at sikkerhetsoppdateringer og offisiell støtte skal fases ut, noe som reflekteres i at mengden Steam-brukere har gått ned 2,09 % og ligger nå totalt på 21,34 %.

Dette er selvsagt gode nyheter for Microsoft, som er ute etter å få så mange brukere over fra Windows 7 til Windows 10 som mulig. Likevel er det fortsatt en dugelig mengde gamere som klamrer seg fast til Windows 7. Microsoft vil gjerne dytte disse over på deres nyeste OS før 14. januar 2020, når støtten for Windows 7 avsluttes.

Maskinvarestatistikk

Når det gjelder maskinvare dominerer fortsatt Intel og Nvidia. Ser man på skjermkort så er det 75,53 % av Steam-brukere som kjører Nvidia-GPU, sammenlignet med 14,75 % av brukere som bruker AMD.

Nvidias mellomklassekort, GeForce GTX 1060, er det mest populære kortet, brukt av 16,01 % av respondentene. Faktisk er det mellomklassekortene som dominerer fullstendig. Av de nyeste kortene er RTX 2070 det mest populære, selv om det kun finnes i 1,10 % av PC-er med Steam.

Samtidig blir flaggskipet GeForce RTX 2080 Ti brukt i 0,42 % av Steam-PC-er Det later til at Nvidia, på tross av dominansen, ikke klarer å overbevise gamere til å brenne av tusenlappene på det nyeste og gjeveste. Vil lanseringen av RTX 2060 Super og RTX 2070 Super forandre på dette?

Samtidig er det mest populære AMD-kortet hos Steam-brukere AMD Radeon RX 580, som eies av 1,32 % av brukermassen.

Når det gjelder prosessorer har Intel med enkelhet beholdt lederposisjonen, siden 82,01 % av PC-er som kjører Steam har en prosessor fra CPU-giganten, mens AMDs brukerandel ligger på 17,88 %.

Disse resultatene vil nok skuffe AMD og deres fans. På tross av at selskapet har gitt ut en rekke framifrå produkter både på CPU og GPU-siden ser det fortsatt ut som at de sliter med å karre til seg markedsandeler. CPU-resultatene er særlig foruroligende, med en nedadgående trend på 0,13 prosentpoeng siden mai.

Vi liker litt konkurranse i markedet, så å se Microsoft, Intel og Nvidia fortsette å dominere er noe bekymringsverdig, men man kan nesten ikke gjøre annet enn å rose selskapene for å fortsette å lage produkter som appellerer til gamere.

• De beste Steam-spillene i 2019

Ryktene har gått en stund om at Apple planlegger å bevege seg bort fra Intel-prosessorer og i stedet designe sine egne, og nå har det kommet frem at selskapet har ansatt Mike Filippo som er tidligere sjefsarkitekt for prosessor- og systemdesign hos ARM.

Filippos LinkedIn-profil viser at han ble ansatt i Apple for en måned siden. I løpet av sin tid i ARM ledet han utviklingen av Cortex-A76-, Cortex-A72- og Cortex-A57-brikkene.

• Her de de beste laptopene akkurat nå
• Beste antivirusprogram for Mac i 2019
• De 50 beste tipsene og triksene for Mac

Filippo har også jobbet som prosessor- og systemarkitekt hos Intel og vært brikkedesigner hos AMD, så han burde ha inngående kunnskaper og erfaring når det kommer til prosessorer. Denne ansettelsen kan dermed bli veldig viktig for Apple i tiden fremover.

Dropper de Intel?

Ansettelsen underbygger også ryktene om at Apple planlegger å lansere ARM-baserte Mac-er så tidlig som i 2020.

Det virker også sannsynlig at dette er tilfelle. Selskapet har vært ganske tydelige på at avhengigheten til Intel-maskinvare ikke har vært særlig ideell, og tidligere i år begrunnet også Apple et fall i Mac-salget med mangel på tilgang til Intel-prosessorer.

I tillegg har også Intels prosessorer vært utsatt for flere alvorlige sikkerhetshull den siste tiden, noe som også kan ha bidratt til Apples avgjørelse om å bygge sine egne prosessorer.

Apple lager allerede egne prosessorer for iPhone og iPad i tillegg til T2-brikken for Mac-er, så en slik satsing ville ikke komme helt ut av det blå.

For øvrig skal også Microsoft være i gang med å teste andre løsninger enn Intel-brikker for sine Surface-produkter, og selskapet skal allerede ha prototyper med AMD- og ARM-prosessorer klare.

At viktige partnere ser til konkurrentene eller vurderer å lage egne brikker er selvfølgelig dårlige nyheter for Intel, og dette er også noe vi har advart om at kunne skje tidligere.

• AMD vs. Intel: Hvem lager de beste prosessorene?

Både Microsoft og Intel har nå bekreftet at de vil fortsette å støtte Huawei-laptoper, til tross for at sistnevnte er svartelistet av amerikanske myndigheter.

Det er gode nyheter for alle som eier en Huawei-laptop, etter at det tidligere har vårt usikkert om disse laptopene ville fortsette å få Windows 10-oppdateringer.

Microsoft har ikke uttalt seg om denne saken før nå, og de har tidligere nektet og verken bekreftet eller avvise at de ville blokkere Windows 10-oppdateringer, slik Google blokkerte Android-oppdateringer for Huaweis telefoner.

• Å kutte Huaweis tilgang til teknologi, er det samme som å kutte i innovasjon
• Våre tanker om Huawei Matebook 14
• Intel og Qualcomm jobber mot Huawei-forbud

Microsoft sluttet på et tidspunkt å selge Huawei-laptoper i sin nettbutikk (før de kort tid etter startet salget igjen), og stillheten fra selskapet førte dermed til en del bekymring for eksisterende eiere.

Huawei lager som kjent noen av de beste laptopene på markedet akkurat nå, men det hjelper lite hvis de ikke kunne fått viktige Windows 10-oppdateringer.

Til PCWorld uttaler selskapet:

– Vi forplikter oss fortsatt til å levere eksepsjonelle brukeropplevelser. Vår evaluering av de amerikanske myndighetenes avgjørelse angående Huawei har vist at vi kan fortsette å levere Microsoft-programvare til kunder med Huawei-enheter.

Dette er den klareste indikasjonen hittil om at Microsoft skal fortsette å levere oppdateringer til Huawei-laptoper.

Intel uttaler seg også

Intel har også bekreftet til PCWorld at de skal fortsette å levere sikkerhetsoppdateringer og drivere til Huawei-laptoper.

Det faktum at disse to selskapene fortsetter sin støtte, betyr at eiere av disse produktene ikke trenger å bekymre seg for at de skal bli sårbare for sikkerhetsproblemer.

Det betyr også at hvis du ser et godt tilbud på en Huawei-laptop, så kan du kjøpe den med visshet om at du vil motta oppdateringer og produktstøtte i overskuelig fremtid.

• Huawei-sjef: brettbare Mate X skal lanseres i september

Intel brukte det meste av tiden på scenen under sin GDC 2019-presentasjon til å annonsere ny programvare og mobile versjoner av deres 9. generasjons prosessorer, men selskapet god oss en titt på hvordan deres kommende grafikkort kan komme til å se ut.

I begynnelsen av presentasjonen viste Intels designer Christiano Siquera frem et utkast til et design for selskapets kommende grafikkort. Designet du ser nedenfor ble publisert allerede i desember i fjor, og det ser nå ut til at selskapet har beveget seg mot en ganske annet utforming.

Det neste bildet i galleriet viser det nye designet, og det er lett å se hvordan det kan minne om selskapets Optane-SSD-er. Med sine diagonale linjer og skarpe kanter, kan det mer spesifikt se ut som en kortere og litt mer firkantet utgave av Intel Optane SSD 905P.

Basert på disse bildene ser det også ut til at Intels grafikkort vil gjøre bruk av én enkelt vifte og et blåsebasert design. Utover det er det ikke mye vi vet om det nye kortet ennå.

Legg merke til at dette fortsatt er skisser, og Siquera kommenterte at han også jobber på ni andre varianter, så det er gode sjanser for at det vi ser her ikke blir det endelige designet til kortet.

• Her er de beste skjermkortene akkurat nå

Nick Pino har bidratt til denne artikkelen.

Det har nå dukket opp et nytt skummelt sikkerhetshull i Intel-prosessorer som kan minne om det beryktede Spectre-hullet, og som går under navnet «Spoiler».

Feilen ble trukket frem i en forskningsrapport skrevet av dataforskere ved Worcester Polytechnic Institute i Massachusetts i USA og universitetet i Lübeck i Tyskland. Der kommer det frem at sikkerhetshullet har mange likheter med Spectre, men det fungerer annerledes, og det gjør det også farligere.

I artikkelen står det å lese:

– Spoiler er ikke et Spectre-angrep. Årsaken til Spoiler ligger i en svakhet i adressespekulasjonen i Intels proprietære implementering av minnesubsystemet som lekker timing-atferd som følge av fysiske adressekonflikter. Eksisterende tiltak mot Spectre vil dermed ikke påvirke Spoiler.

• Slik beskytter du deg mot Meltdown og Spectre
• Vi har samlet de beste antivirusprogrammene i 2019

Imidlertid vil den nye feilen i likhet med Spectre, gjøre det mulig for en angriper å utnytte måten PC-ens minne fungerer, til å få et glimt av data i kjørende programmer og potensielt andre kritiske data som ikke skal være tilgjengelige.

Legg merke til at Spoiler kun påvirker Intel-prosessorer – mer spesifikt alle Core-modeller fra første generasjon og frem til nå – og ikke AMD- eller ARM-brikker, tross forskernes forsøk.

Ifølge The Register må en angriper allerede ha tilgang til PC-en for å kunne utnytte dette sikkerhetshullet, og det kan for eksempel skje via skadevare eller et ondsinnet javaskript på en luguber nettside.

Feilen stikker dypt

Det som er ekstra bekymringsverdig, er at Spoiler ifølge forskerne ikke bare er upåvirket av eksisterende mottiltak mot sikkerhetshull som Spectre – de mener også at det er vanskelig å gjøre noe med feilen uten «betydelig redesign på silisiumnivå».

Det ser altså ut til at denne feilen er noe Intel må evaluere nøye med tanke på å bygge inn beskyttelse når de utvikler kommende brikker.

Som sagt finnes feilen i alle Intels Core-prosessorer fra første generasjon og frem til dagens produkter, og den finnes uavhengig av alle operativsystemer og vil også kunne utnyttes fra virtuelle maskiner og «sandkasser».

Spoiler er ikke en forkortelse og står ikke for noe spesielt, med unntak av de to første bokstavene som refererer til «speculative», og navnet understreker selvfølgelig også det faktum at denne feilen virkelig kan ødelegge dagen din.

Den siste tiden har sikkerhetshull knyttet til spekulativ kjøring begynt å bli regnet som en ny kategori av svært farlige trusler, og Microsoft er en av flere selskaper som nå utlover dusører til dem som kan finne og stoppe slike feil før de utnyttes av ondsinnede aktører.

• Vi har samlet de beste laptopene i 2019

Under sin CES 2019-presentasjon annonserte Intel sin nye prosessorserie med navnet Ice Lake, og dette blir selskapets første prosessorer som bygges på den nye 10 nm Sunny Cove-arkitekturen.

Faktisk annonserte de ikke bare at brikkene kommer – de hadde også fysiske produkter å vise frem, og en fungerende laptop med testresultater. Selskapet hevder at brikkene kan søke opp bilder dobbelt så raskt som dagens moderne laptoper.

Ice Lake blir også Intels første brikker med Thunderbolt 3-integrasjon, Wi-Fi-tilkobling og 2. generasjons grafikk. Det siste betyr at den vil kunne drive 4K-skjermer.

Intel demonstrerte også hvordan spill vil kjøre med den nye grafikkbrikken, men selskapet sa ingenting om hva slags innstillinger spillet kjøre med.

Dells sjef for Client Solutions Group, Sam Burd, kom også på scenen for å vise at selskapet allerede har en prototype med Ice Lake-prosessor klar.

Den neste ultrabook-revolusjonen

Intel annonserte også Project Athena, som er et ambisiøst program som skal ta mobil databehandling inn i en ny æra. Planen er å samarbeide med maskinvareprodusenter om å utvikle tynnere og lettere produkter i samme ånd som opprinnelig førte til at vi fikk ultrabooks.

Project Athena skal involvere hele PC-industrien, og Intel planlegger å samarbeide med alle produsentene inkludert Huawei, Dell, HP, Asus og Lenovo.

Hybridplattformer

Nylig annonserte Intel også en ny teknologi de har kalt Foveros, som gjør det mulig å lage prosessorer der man kombinerer ulike typer prosessorkjerner på samme brikke. Nå har vi fått se de første resultatene fra denne satsningen i form av nye LakeField-brikker.

LakeField kan minne om prosessorene vi kjenner fra dagens mobiltelefoner, der kraftige CPU-er med høy ytelse kombineres med mer strømgjerrige kjerner. Med en slik kombinasjon av prosessorkjerner vil enhetene kunne håndtere alle slags oppgaver når det trengs og samtidig spare batteri når de bare er i standby.

Slike brikker kan også fungere som komplette SoC-er (System On a Chip) hvis de også kombineres med grafikkbrikker, minne og andre moduler. Som et eksempel på disse mulighetene, viste Intel frem et hovedkort på størrelse med en stor minnepinne som var utstyrt med en LakeField-prosessor.

Den 12 mm store kvadratiske brikken Intel viste frem inneholdt én 10 nm Sunny Cove-kjerne og fire ekstra Atom-kjerner.

Intel rundet av LakeField-presentasjonen ved å avsløre to prototypesystem: et lett nettbrett og en mer typisk laptop. Ifølge prosessorprodusenten skal LakeField kunne skaleres fra lette og strømgjerrige enheter til PC-er med full ytelse.

• Ute etter de siste nyhetene fra CES 2019? TechRadar er tilstede og sjekker ut alt som er av 8K-TV-er, brett- og rullbare skjermer, nye laptoper og andre smarte dingser. Følg oss direkte fra Las Vegas!