Mange anmelder teknologi for å teste ut fancy, dyre nye dingser, men jeg elsker budsjettalternativer; rimelig, men konkurransedyktig teknologi som hverdagsforbrukere faktisk kjøper, og som gir virkelig imponerende valuta for pengene.

Det er nettopp derfor jeg alltid har hatt problemer med dyre lydprodukter. Joda, de beste hodetelefonene kan høres fantastiske ut, men hvis de koster mer enn en måneds forbruk av dagligvarer, er jeg ikke overbevist.

Nei, gi meg et par av de beste billige hodetelefonene, så blir jeg fornøyd (og lommeboken min blir like fornøyd). Jeg har ikke noe imot å gå på akkord med lydkvalitet og støyreduksjon, og jeg liker hvordan billigere teknologi ofte har mer slitesterk konstruksjon og bedre batteritid.

Nye hodetelefoner som OneOdio Focus A1 Pro, Soundpeats Cove Pro og Soundcore Space Two har alle imponert meg mer enn luksuriøse audiofile hodetelefoner som koster tusenvis av kroner.

Dessverre er ikke ekstra dagligvarer det eneste jeg spiser denne uken, for nå må jeg også spise mine egne ord. For ett år siden testet jeg AKG N9, og uten overdrivelse har jeg brukt dem (nesten) hver dag siden den gang.

AKG-luksus

Som skarpsindige lesere allerede har forstått ut fra tittelen, er AKG N9 to ting: a) hodetelefoner og b) dyre, med en prislapp på 4 690 kroner ved lansering, selv om de nå kan finnes vesentlig billigere.

Bildet over viser hvordan de ser ut; de har en førsteklasses finish, komfortable øreputer og en ganske rimelig vekt med tanke på hva som er inni. Jeg vet at mange audiofile savner AKGs mer frie æra før Harman/Samsung-oppkjøpet, men jeg er fortsatt ganske glad i det selskapet har skapt siden den gang.

En av deres beste spesifikasjoner er batterilevetiden, som når hele 100 timer med ANC slått av (55 timer med ANC aktivert, som fortsatt tilsvarer to hele dager med lytting pluss mesteparten av Ringenes Herre). Det er et fantastisk tall som betyr at glemske personer (to tomler pekende rett mot meg) kan unngå å lade dem i flere uker av gangen.

Til tross for min aversjon mot dyr teknologi (og til tross for at det finnes hodetelefoner som koster mye mer enn disse, er de fortsatt dyre), ga jeg AKG N9 fire og en halv stjerne av fem i min anmeldelse, noe som var mye å be om fra noen så kynisk som meg. Og det er alt takket være den fantastiske funksjonen som har gjort disse til mine favoritthodetelefoner.

Dongelen

Inne i en av øreklokkene til AKG N9 sitter det en liten USB-C-dongle. Hvis du kobler den til en enhet, tar den over lydutgangen slik at lyden spilles av gjennom AKG N9 i stedet.

Dette gir tre store fordeler. For det første lar det hodetelefonene raskt kobles til hvilken som helst enhet du vil bruke, uten det kjedelige Bluetooth-paringsspillet eller situasjoner der Bluetooth kanskje ikke er tillatt på arbeidsenheter. For det andre lar det deg enkelt bytte fra dine nåværende høyttalere eller ørepropper til AKG-hodetelefonene.

Til slutt er tilkoblingen også både av høyere kvalitet og har lavere latens enn Bluetooth, noe som alltid er velkomment.

Det er en uvanlig funksjon som N9 deler med sine søsken-øreproppene, AKG N5, og noen få spilløreproppene, og jeg roste den høyt i anmeldelsen min for hvor smart den var. Jeg snakket om hvordan muligheten til raskt å bytte mellom forskjellige dingser eller låne andres enheter kunne være utrolig nyttig.

Ett år senere er jeg tilbake med faktisk erfaring med alt dette. AKG N9-hodetelefonene har ikke bare vist seg å være enda mer nyttige enn jeg trodde – jeg har også brukt dem praktisk talt hver dag siden den gang.

En god romkamerat

Jeg bruker Creative Pebble Nova til datamaskinen min: Jeg liker hvordan de høres ut, jeg liker hvordan de ser ut, og jeg kan ha «glemt» å returnere dem til TechRadar etter at anmeldelsen ble publisert. Men de får ikke på langt nær så mye bruk som de fortjener, og det er AKGs feil.

Donglen til N9 har nå en nesten permanent plass i USB-C-porten på toppen av datamaskinen min, slik at jeg kan trekke den ut hvis jeg vil bruke høyttalerne, eller skyve den inn når jeg vil bruke hodetelefonene. Og mesteparten av tiden vil jeg bruke hodetelefonene.

Jeg har en romkamerat, og jeg vil ikke irritere ham ved å bruke høye, bass-tunge høyttalere. Når jeg hører ham komme hjem, kan jeg bare sette donglen inn og fortsette å spille eller se en film med hodetelefonene i stedet. Og når han drar, tar det bare noen få sekunder før jeg er tilbake til å bruke høyttalerne igjen.

Det hjelper selvfølgelig at AKG-hodetelefonene låter fantastisk og har kraftig støydemping, noe som hjelper meg å glemme at huset ligger ved siden av en jernbane og under et passasjerfly. Jeg synes det er lettere å høre videoer og fordype meg i spill når jeg bruker dem.

Jeg bruker også en iPad, laptopen og telefonen min til diverse arbeidsoppgaver, så hvis jeg trenger det, kan jeg begynne å bruke N9 med disse enhetene uten å måtte koble til på nytt. På samme måte kan partneren min låne dem til nettbrettet sitt uten problemer. Jeg har tatt dem med meg på ferier, på kafeer når jeg jobber og til venners hus.

Jo mer jeg bruker dem, desto flere praktiske bruksområder finner jeg for AKG N9. Bare her om dagen brukte jeg dem (med en adapter) sammen med en bærbar lydopptaker for å sjekke at en mikrofon fungerte. Jeg kunne ha brukt evigheter på å lete etter de kablede hodetelefonene mine – eller bare brukt N9 på noen få sekunder.

Det eneste jeg egentlig ikke kan bruke dem til, er å trene, men heldigvis tester jeg mange åpne ørepropper for det.

Hvis jeg la sammen kostnadene for separate hodetelefoner eller ørepropper for alle de forskjellige oppgavene jeg bruker AKG N9 til, ville det definitivt vært dyrere enn selve hodetelefonene. Jeg hater kanskje fortsatt dyre hodetelefoner og synes fortsatt at de fleste av dem er unødvendige, men allsidige hodetelefoner som disse kan faktisk spare den rette kjøperen for mye penger.

• AirPods Max 2 kan bestilles 25. mars for 6 490 kroner.
• Ny H2-brikke gir massevis av smarte funksjoner og «1,5 ganger» bedre støydemping.
• Det er en ny forsterker for forbedret lydkvalitet.

Apple har endelig annonsert AirPods Max 2, litt over fem år etter lanseringen av de første AirPods Max i desember 2020.

Den nye modellen vil være tilgjengelig for bestilling 25. mars for 6 490 kroner, og Apple lover levering fra «tidlig neste måned», som betyr april 2026.

AirPods Max 2 inkluderer Apples H2-hodetelefonbrikke, den samme som i AirPods Pro 3, pluss en ny «høydynamisk forsterker» som skal gi forbedret lyd.

H2-brikken betyr at en rekke nye funksjoner kommer til denne modellen, inkludert Adaptive Audio, slik at Transparency-modus kan justere seg selv for å blokkere unødvendige lyder; Conversation Awareness slik at hodetelefonene kan slippe inn lyd hvis du begynner å snakke med noen; og Loud Sound Reduction og Personalized Volume for å beskytte hørselen din og for å holde lydprofilen slik du liker den.

Det er nå Live Translation som et alternativ, der AirPods vil sende en oversatt versjon av det noen sier til deg inn i ørene dine hvis det er på et støttet språk; Stemmeisolering for å forbedre samtalekvaliteten når det er mye støy rundt deg; og «lydopptak i studiokvalitet» rett fra hodetelefonenes mikrofoner.

Du kan nå svare på bestemte ting Siri sier til deg med et nikk eller en hoderisting, og du kan nå kontrollere iPhone-kameraet ditt ved hjelp av Digital Crown – noe Nothing nettopp har lagt til med Nothing Headphone (a)-modellen i mellomklassen.

Apple sier også at den aktive støyreduksjonen nå er «opptil 1,5 ganger mer effektiv enn forrige generasjon» – og da vi nylig testet de originale AirPods Max på nytt mot resten av de beste støyreduserende hodetelefonene, fant vi ut at de fortsatt holdt seg veldig bra, så de kunne havnet helt i toppen av listen her.

Apple har ikke sagt om det er noen endringer i lyddriverne i AirPods Max 2, men sier at det er en «ny HDR-forsterker» med mål om å levere samme type lydsignatur som de forrige AirPods Max, men «renere».

Lydsignaturen til de originale AirPods Max var alltid et av de mer nøytrale alternativene blant de vanlige hodetelefonmerkene, selv om Sony nylig har beveget seg i den retningen med Sony WH-1000MX6, så det blir interessant å se hvor godt Apple har opprettholdt dette.

AirPods Max har alltid gjort en god jobb med å tilby en naturlig og ekspansiv lyd, så hvis Apple virkelig har lagt til en oppgradering til «renheten», kan dette være svært avslørende, avhengig av hvordan de håndterer forskjellige kilder.

Når det gjelder det, er det – skuffende, men ikke overraskende – fortsatt ingen nyheter om noen form for støtte for trådløs lyd med høyere oppløsning her, men det er støtte for 24-bit/48kHz høyoppløselig lyd tilgjengelig via USB-C, noe TechRadars lydredaktør prøvde i oppdateringen av den eldre generasjonen og virkelig digget. Som før er det ingen ren 3,5 mm hodetelefonkontakt – du trenger en USB-C-adapter.

Apple sier at de vil ha lavere trådløs latens når du spiller i spillmodus på kompatible Apple-enheter.

De lover 20 timers lyttetid, med romlig lyd og aktiv støydemping aktivert, noe som er ganske skuffende. Vi forventer egentlig 30 timer som et minimum i disse dager (selv om vi forventer mer enn det tallet hvis du har slått av romlig lyd).

Designet ser ikke ut til å ha endret seg i det hele tatt, selv om Apple har en historie med å i det stille rekonstruere ting som ser ut til å være de samme som forrige generasjon, så det er subtile endringer som ikke er åpenbare før vi prøver dem.

Det er verdt å merke seg, og igjen skuffende, at de ikke har gått ned i vekt. Faktisk er de 1,4 g tyngre enn originalen med sine 386,2 g.

Og ja, de kommer fortsatt med det lille Smart-etuiet (som noen i teamet kaller «AirPods-BH-en») for reisebruk.

De er tilgjengelige i fargene Midnight, Starlight, Blue, Purple og Orange, og vi er i det minste glad for at de beholdt et fint utvalg av fargetoner tilgjengelig for den nye versjonen – selv om favoritten min alltid var den grønne, som ser ut til å ha forsvunnet.

Videre lesning

• Her leser du mer om lydprodukter.
• Her finner du alle våre Apple-relaterte artikler.
• Her er våre utvalgte tilbud på mobiltelefoner, laptoper, TV-er, droner, gamingutstyr, Lego, tilbehør …

Nothing Headphone (a) – anmeldelse

Nothing Headphone (a) er en nesten perfekt 2.0-lansering. Som en oppfølger til Nothing Headphone (1), som ble lansert i 2025, fikser den lydproblemene vi opplevde med disse hodetelefonene, beholder det som fungerte veldig bra, og klarer å halvere prisen i prosessen (i hvert fall i ett land).

Hva mer kan man be om fra et produkt som ønsker å gå fra å være en anonym aktør til å rangeres blant de beste hodetelefonene på markedet? Med en offisiell pris på 2 190 kroner ved lansering, tror vi Nothing Headphone (a) godt kan være de beste hodetelefonene i sin klasse – selv om det er noen grunner til at noen fortsatt vil velge noe annet.

La oss starte med det viktigste: lyden. Så snart vi slo dem på, følte vi en tydelig lettelse. Nothing sine første hodetelefoner forvirret oss i vår anmeldelse av Nothing Headphone (1) med deres merkelig smale lydbilde som fikk det til å føles som om en hel sangs trafikk var presset inn på en enfeltsvei.

Nothing Headphone (a) føles mer som en bred motorvei i sammenligning – lydbildet er åpent, bredt og flytende, noe som gir sangene mer rom til å utvide seg og gjør dem mer energiske, emosjonelle og tilfredsstillende å lytte til. Og når vi sier «sammenlignet», mener vi det bokstavelig – vi tok frem den originale modellen med en lanseringspris på 3 490 kroner og lyttet igjen. Den har sine styrker, som en fin frekvensbalanse, men den nye modellen er mye morsommere å lytte til.

Denne forbedringen har også kommet uten noen store ulemper, selv om det er én detalj vi må å nevne. Vår testeksemplar ble levert med «More Bass»-innstillingen aktivert rett ut av esken, og den ga betydelig mer bass enn Headphone (1), i så høy grad at den nesten havnet i den basstunge kategorien.

For elektronisk musikk eller pop var dette ikke noe problem i det hele tatt – den kraftige bassen skaper et fantastisk grunnlag for gjengivelse av dype trommemaskiner og synther. Samtidig er den godt integrert i den generelle lyden, til tross for vekten, og hodetelefonene har ingen problemer med å levere lavere mellomtone som tåler eller blander seg med de mer bassrike delene.

Men for noen sanger med ekte instrumenter ble det for mye. I Regulars av Allie X hørtes kontrabassen i begynnelsen av sangen nesten ut som instrumentet kollapset under sine egne vibrasjoner. Vi åpnet EQ-en i Nothing-appen, så at den var satt til «More Bass», byttet til «Balanced» og umiddelbart hørtes kontrabassen ut som en kontrabass igjen – i stedet for et veldig overdrevent instrument.

Det tok noe av presset fra elektroniske spor da vi byttet tilbake til dem, men bassen hadde fortsatt god dybde og integrerte seg fortsatt fint med resten av lydbildet. Men Nothing sin utmerkede app tilbyr en hendig løsning her: vi satte en av kontrollene til å veksle EQ-en direkte, slik at vi raskt kunne få ekstra bass når vi ønsket det.

Headphone (a) gir også god plass til at mellomtoner kan komme gjennom, med en herlig tyngde i gitarene, muligheten til å håndtere mange instrumenter samtidig og klar vokal oppå det hele.

Diskanten er også veldig godt integrert i lydbildet. Den blir hørt uten å bli hard eller overdrevet, selv når sangene blir veldig energiske.

Det er imidlertid en liten mykhet i detaljgjengivelsen. Hodetelefonene er absolutt ikke dårlige her, men da vi byttet til de omtrent like dyre Sennheiser Accentum Plus, la vi merke til en litt klarere skarphet i gitarstrengene og tamburinen i Fleetwood Macs Go Your Own Way, og mer tekstur i trommeslagene i Sonny Rollins St. Thomas. Instrumentseparasjonen i miksen er også bedre der.

Sennheiser Accentum Plus har også en mer nøytral lyd totalt sett, men den kommer også med mindre bassdybde og mindre dynamisk angrep. Vi foretrekker nok fortsatt Nothing Headphone (a) rent lydmessig, spesielt om man foretrekker elektronisk musikk. Men hvis du hovedsakelig lytter til akustisk musikk, kan Sennheiser være et bedre valg.

Dette endrer seg ikke når vi bytter til Hi-Res-lyd og lytter via USB-C, eller bruker trådløs lyd av høyere kvalitet via LDAC – begge støttes her, sammen med en 3,5 mm-kontakt. USB-C-modusen ga kanskje litt ekstra presisjon i instrumentseparasjon og detaljer, men forskjellen var ganske liten i praksis.

Sennheisers hodetelefoner er også betydelig lettere enn Headphone (a), med en vekt på 227 gram sammenlignet med 310 gram for Nothing sin modell. Det er en forbedring i forhold til Headphone (1), som veide 329 gram, men de er fortsatt tyngre enn mange konkurrenter. Det betyr også at de trenger et sterkere trykk på hodet for å holde seg på plass sammenlignet med lettere alternativer.

Dette i seg selv er verken positivt eller negativt, men du vil føle dem mer enn mange andre hodetelefoner. De syntetiske øreputene er heller ikke spesielt pustende, noe som gjorde at sidene av hodet føltes ganske varme etter en stunds bruk.

Det er også verdt å snakke litt om designet. Det er veldig likt originalen, men har blitt «myknet opp» på en måte som gjør at de føles mindre som noe som får deg til å se ut som en cyborg (noe som er positivt), selv om øreklokkene samtidig ser mindre ut som kassettbånd (noe vi faktisk likte før). Aluminium er nå erstattet av plast, og mykere kurver på den hevede delen midt på dekselet utgjør en stor forskjell.

Vi er imidlertid ikke spesielt begeistret for de nye gule og rosa fargekombinasjonene. Det ser ikke ut til å være nok farger til at det virkelig fungerer – den gule modellen ser nesten ut som et stekt egg, med den avrundede gule midten omgitt av hvitt. Mer farge var nødvendig gjennom hele designet. Vi liker imidlertid endringene i de hvite og svarte modellene. De føles tydelig Nothing, men mer mainstream enn det mer polariserende designet til Nothing Headphone (1).

Nothing har også beholdt en designløsning vi ikke er så begeistret for: størrelsesjusteringen er på toppen av hodebøylen i stedet for ved øreklokkene. Vi tror dette gjør det vanskeligere å gjøre små justeringer, men det er ikke en stor ulempe i praksis.

Det er imidlertid veldig positivt at Nothing har beholdt de fantastiske kontrollene fra Headphone (1). Spesielt volumhjulet er vårt favorittkontrollsystem på et par hodetelefoner – punktum. Det føles veldig premium, beveger seg jevnt under tommelen og gir klare klikk som bekrefter når volumet endres. Alt annet føles nesten primitivt til sammenligning.

Det kompletteres av en «rocker»-kontroll under, som også er veldig intuitiv. Trykk den én vei for å hoppe fremover i en sang, og den andre veien for å hoppe bakover. Det er også en rund multifunksjonsknapp på toppen av høyre øreklokke som aktiverer stemmeassistenten som standard. Vi endret den til EQ-kontroll, som vi nevnte tidligere, men den kan også brukes som en fjernutløser for kameraet (en ny funksjon på denne modellen), som en mikrofondemping, eller for flere andre alternativer.

Det er definitivt verdt å eksperimentere med, ettersom Nothing-appen er veldig bra. Ikke bare kan hodetelefonene tilpasses på mange måter – forskjellige støydempingmodi, forskjellige typer romlig lyd og flere EQ-innstillinger – appen gjør det også veldig enkelt å finne de viktigste funksjonene du vil slå av eller på, som spillmodus med lav latens eller tilkobling til to enheter samtidig (som egentlig burde være på som standard, men siden de fleste enheter har det slått av, kommer vi ikke til å kritisere Nothing for hardt her).

Vi kritiserte nylig Sony WF-1000XM6-øreproppene for å gjøre det vanskelig å finne viktige funksjoner i appen, så det er fint å se at Nothing viser hvordan det faktisk skal gjøres.

Vi nevnte romlig lyd tidligere, og selv om du ikke får hodesporing eller Dolby Atmos her, finnes det to alternativer som bruker Nothing sin egen signalbehandling: Concert og Cinema. Concert gjør en god jobb med å flytte lyd bort fra øreklokkene, slik at det føles mer som et høyttalersystem foran deg.

Cinema legger til mer venstre- og høyreseparasjon, samtidig som den presser EQ-en litt mer mot diskanten – antagelig for å skape en mer «surround»-lignende opplevelse og få frem stemmer. Vi syntes det fungerte bra for å få frem dialog i filmlydspor, så vi likte å bruke det når vi så på filmer mens vi var på reise.

Når vi snakker om reiser, er støyreduksjonen her sterk, men ikke ledende i klassen – og det er helt greit i denne prisklassen. Da vi gikk langs en travel vei og hørte på musikk, ble vi ikke forstyrret av støy utenfra i det hele tatt. Vi kunne også høre podkaster tydelig på offentlig transport. Transparensmodusen fungerer også som lovet og gjør aldri lyden robotisk eller metallisk.

Vi vil også fremheve hvordan Ingenting bruker lydsignaler for å indikere hvilken støymodus som er aktiv. Når du bytter til transparensmodus, hører du en utåndingslyd, som om lyd slippes ut. Støyreduksjon indikeres i stedet av en lyd som høres ut som noe som suges inn og deretter lukkes igjen. Det er ingen tvil om hvilken modus du er i, og du er fri for irriterende talemeldinger.

Ingenting lover en imponerende batteritid på 75 timer med aktiv støydemping aktivert og 135 timer uten. Det er umulig å teste begge påstandene fullt ut i den tiden vi har hatt dem, selv om vi hadde brukt dem hver våkne time. Men vi kan si at de ser ut til å leve opp til løftet sitt: batterimåleren falt bare med omtrent 20 prosent etter omtrent 13 timers bruk.

Det gjør dem effektivt til klasseledende og gir veldig god valuta for pengene. Alt i alt synes vi dette er omtrent så god verdi som du kan få i segmentet for budsjett- til premium-hodetelefoner. Det er egentlig bare to innvendinger mot verdien som er verdt å nevne.

Det første er at det er synd at de mangler automatisk pause (såkalt bærersensordeteksjon) når du tar dem av. Det er en ganske standard funksjon selv i rimeligere modeller i disse dager, og selv om vi ikke har noe imot det siden hodetelefonene tilbyr så mye mer, er det fortsatt litt overraskende.

Det andre er at – i stedet for et hardt etui (sannsynligvis fjernet for å holde kostnadene nede, noe vi kan forstå) – kommer de med noe som best kan beskrives som en treningsveske. Ja, den er laget av et mykt plastlignende stoff. Ja, den lukkes med en snøring. Ja, det ga oss en viss nostalgisk følelse. Men nei, det føles ikke spesielt eksklusivt.

Det interessante med Nothing Headphone (a) er at alle klagene våre enten er ganske små, som de ovenfor, eller mer subjektive, som vekten og det ganske harde trykket på hodet.

Det er nok av små særegenheter og ulemper til at vi ikke helt kan gi dem toppkarakter, men misforstå oss rett – vi synes disse er utmerkede hodetelefoner. De vil passe mange brukere veldig bra og gir fantastisk valuta for pengene.

Nothing Headphone (a): Pris og lanseringsdato

• Lansert 13. mars 2026
• 2 190 kroner

Nothing Headphone (a) lanseres til en imponerende pris på 2 190 kroner, noe som betyr at de koster omtrent 1 300 kroner mindre enn Nothing Headphone (1) gjorde ved lanseringen.

I stedet for å konkurrere direkte med premiumalternativer fra blant annet Bose og Sony, er Headphone (a) plassert i mellomklassen prismessig, der de møter konkurranse fra modeller som Sennheiser Accentum Plus eller Soundcore Space One Pro.

Nothing Headphone (a): Spesifikasjoner

Burde du kjøpe Nothing Headphone (a)?

Kjøp dem hvis:

Ikke kjøp dem hvis:

Nothing Headphones (a): Andre alternativer

Slik testet vi Nothing Headphone (a)

• Brukt i en uke i hverdagen
• Testet primært via vanlig Bluetooth og høyoppløselig lyd via USB-C
• Testet med en forhåndsversjon av Nothing X-appen

Fra den opprinnelige forfatteren;

For å teste Nothing Headphone (a) begynte jeg å ta dem med meg overalt og gjorde dem til en del av hverdagen min. Jeg brukte dem mens jeg gikk og brukte offentlig transport, hjemme og på kontoret.

Jeg sammenlignet dem direkte med Nothing Headphone (1), Sennheiser Accentum Plus og Sony WH-1000XM4, og vekslet frem og tilbake mellom dem, da det er disse modellene jeg ser på som de beste alternativene. Jeg hadde også tilgang til en tidlig versjon av Nothing X-appen som støttet hodetelefonenes funksjoner, så noen detaljer kan endres før lansering.

Jeg leder TechRadars AV-team og har anmeldt lydutstyr i over et tiår – fra budsjettprodukter til avansert audiofilteknologi. Jeg anmeldte også de forrige Nothing Headphone (1), i tillegg til denne nye modellen.

• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar
• Først testet i mars 2026

Sony WF-1000XM6: Kort sammendrag

De splitter nye Sony WF-1000XM6 er et imponerende par ørepropper med solide funksjoner – spesielt solide for teknologijournalister som meg, som må holde seg til en slags lengdegrense i anmeldelser – men ettersom Sony prøver å gjenerobre sin klasseledende posisjon med 1000X-serien, kan jeg ikke la være å lure på om vi nærmer oss et punkt der det er vanskelig å tilby forbedringer som faktisk betyr noe.

Her får jeg for eksempel en mindre ørepropp igjen. Den er 11 % tynnere, men har fortsatt en 1,5 ganger større antenne for bedre tilkoblingsstabilitet, en ekstra mikrofon per øreklokke for totalt åtte, og to prosessorer. Den ene kalles QN3E (for å håndtere mikrofonene og aktivere en ny automatisk omgivelsesmodus), og den andre er V2, som muliggjør 32-bits lyd (ved hjelp av Sonys LDAC-kodek) via den nye 8,4 mm-driveren og introduserer en ny 10-bånds EQ med «Finn din EQ» og en ny «spill»-forhåndsinnstilling.

Men hvor mange mikrofoner per ørepropp trengs egentlig for god ANC? Og hvor mye mindre må øreproppene være før lytteren synes det er nok – for forbedringen gjør kanskje ikke produktet så mye bedre?

Men før jeg svarer på det, la meg si at bare når det gjelder lydkvalitet, er Sony WF-1000XM6 virkelig gode.

Blant de beste øreproppene på markedet da? Sony har virkelig prøvd å presse inn alle mulige oppgraderinger (og funksjoner du kan tenke deg) med sin egen teknologi.

Men her er problemet: selskapet som ga oss 360 Reality Audio med head tracking vil virkelig at jeg skal bruke det, men formatet støttes ikke lenger av like mange store strømmetjenester – Deezer droppet det i 2022 og Tidal droppet støtten i 2024.

Og når det gjelder høyoppløselig Bluetooth, er LDAC lite nyttig for iPhone-eiere, selv om Sonys DSEE Extreme-oppskalering kommer tilbake og faktisk får Spotify-strømmer til å høres mye bedre ut.

Så hva er bra med WF-1000XM6, hva er ikke så bra, og er de verdt sin overraskende rimelige pris? Designet er nå pilleformet, og selv om øreklokkene er tynnere, er de også høyere, med en liten kant i midten som skal forbedre passformen.

Fordi de stikker litt mer ut fra ladeetuiet og er fullstendig dekket av matt plast for bedre grep, har de det Sony kaller «enklere opptak». Jeg kan bekrefte at selv om jeg ikke var helt overbevist om passformen i øret mitt, mistet jeg dem ikke på langt nær så ofte da jeg tok dem ut av etuiet sammenlignet med den eldre XM5.

Dessverre levde ikke den aktive støydempingen opp til forventningene mine i praktisk bruk. Batteritiden – åtte timer fra øreproppene og opptil 24 timer med etuiet, og ja, det er med aktiv støydemping – er helt akseptabel.

Etter mer enn to uker med dem liker jeg dem veldig godt, og den nye antennen gir en bunnsolid forbindelse som aldri svikter. Jeg likte også den nye funksjonen for bakgrunnsmusikkeffekter mer enn jeg trodde den ville – den hjelper med å fokusere ved å skyve musikken litt tilbake slik at jeg kan tenke bedre.

Sonys Quick Attention-funksjon, der jeg dekker til venstre øreklokke for raskt å senke musikken og slippe inn omgivelsesstøy, er også strålende, selv om den ikke er ny – jeg har hatt glede av den på Sony WH-1000XM6 og tidligere modeller også.

Til syvende og sist er imidlertid ikke støydempingen den klasseledende triumfen den lover å være, og konkurrenter som Bose QuietComfort Ultra Earbuds (2. gen) – og Apple AirPods Pro 3 hvis jeg bruker en Apple-enhet – tilbyr bedre romlig lyd og en mer effektiv boble av stillhet. Legg til Technics EAH-AZ100 som et alternativ – med multipunkt for tre enheter, klarere samtaler og en mer komfortabel passform – og konklusjonen er at selv om WF-1000XM6 er evnerike og begavede ørepropper, finnes det fortsatt andre jeg heller vil anbefale i denne prisklassen.

Sony WF-1000XM6: Pris og tilgjengelighet

• Lansert 12. februar 2026
• Pris 3 499 kroner
• Tilgjengelig i svart eller platinasølv

Heldigvis har Sony holdt tilbake prisøkningene her, ettersom forgjengeren Sony WF-1000XM5 ble lansert i juli 2023 til samme pris.

Samtidig har Sony delvis måttet holde prisen i sjakk, ettersom Apple AirPods Pro 3 fikk en prislapp på 2 990 kroner da de ble lansert 19. september 2025 – altså litt billigere enn AirPods Pro 2 ved lanseringen.

Direkte konkurrenter i denne klassen? De nærmeste rivalene er hovedsakelig AirPods Pro 3, etterfulgt av premiumalternativer som Technics EAH-AZ100 for 3 490 kroner eller Bose QuietComfort Ultra Earbuds (2nd Gen) for 3 590 kroner. Jeg kan også nevne Bowers & Wilkins Pi8, selv om de er betydelig dyrere med en pris på 4 490 kroner.

Som du kan se, har Sony satt en ganske aggressiv pris denne gangen.

Sony WF-1000XM6: Spesifikasjoner

Sony WF-1000XM6: Fuksjoner

• 10-bånds EQ med «Finn min EQ» og ny forhåndsinnstilling for gaming
• DSEE Extreme-oppskalering, LDAC, LE-lyd og 360 Reality-lyd
• Bakgrunnsmusikkeffekten er overraskende nyttig
• ...men støyreduksjonen er ikke helt som lovet

Sony har nok en gang pakket disse øreproppene med alle funksjoner og ekstrafunksjoner selskapet kan mønstre, men mye av det vil føles som «ja, det vet vi allerede – hva er nytt?» for fans av WF-1000XM-serien.

Så hva er nytt? 10-bånds EQ-en (tidligere fem) er en oppgradering, i likhet med en dedikert forhåndsinnstilling for Gaming EQ. Sonys nyere Sound Connect-app brukes nå også med flaggskipmodellen (den erstattet Sony Headphones-appen i oktober 2024), men Sound Connect var allerede tilgjengelig med budsjettmodellen Sony WF-C710N fra april 2025 – så alle som har dem vil allerede være kjent med «Finn min EQ»-fanen.

Hvis du ikke gjør det, vil jeg si at det fortsatt er flott her: du trykker på forskjellige lydprofiler, og programvaren fortsetter å foreslå mer basert på preferansene dine til den presenterer en personlig profil som du kan lagre som en forhåndsinnstilling.

Men igjen, det er noe som også er tilgjengelig i mye billigere Sony-modeller. Det er heller ikke en hørselstest (ingen falmende toner eller analyse av hørselen din og oppretting av en virkelig unik profil). Og selv om du kanskje ikke ønsker en fullstendig hørselstest, er det verdt å påpeke at konkurrerende alternativer jeg nevnte tilbyr det for omtrent samme pris. Og hvis du håper på en større overhaling av den gamle Headphones-appen, kommer du dessverre ikke til å få det.

For meg er ikke denne tilhørende appen spesielt intuitiv. Hjemmeskjermen er i utgangspunktet en liste med faner – du kan velge hvilke du vil plassere øverst, hentet dypt inne i enhetsinnstillingene, men for meg gjør det noen ganger bare ting mer rotete. Nederst er det fire mindre faner: «Min enhet» (den du lander i ved oppstart), «Scene» som prøver å finne ut hva du gjør fysisk og foreslår profiler som «Treningssenter» eller «Pendling hjem», «Oppdag» for lyttehistorikk og en mer skånsom Sikker lyttemodus, og til slutt «Meny».

Du tenker kanskje at «Meny» inneholder alt det viktige, men det er i utgangspunktet bare supportbot, hjelpeseksjon, sikkerhetskopier og appinformasjon.

Dette betyr at for å nå justerbare funksjoner må du bla ned til en liten fane nederst i «Min enhet» kalt «Enhetsinnstillinger» og derfra videre til detaljerte innstillinger.

Det føles som veldig mange trykk. Det gir også mange muligheter for nybegynnere til å ende feil, komme i en blindvei og deretter lure på hvordan de skal finne tilbake til «den lange listen jeg hadde akkurat nå». En omstrukturering av appen ville vært rimelig for å lede brukeren raskere til funksjonene de faktisk ønsker å finne.

Øverst i enhetsinnstillingene finner du «Støydemping/omgivelseslyd», men selv om omgivelseslyd har en manuell 20-trinns glidebryter, en følsomhetsmodus (Standard, Høy eller Lav), automatisk funksjon og stemmegjennomgang, er selve støydempingen fortsatt bare «på» eller «av». Det føles litt gjerrig, spesielt med tanke på den ekstra mikrofonen i hver ørepropp.

Sony oppgir ikke en dB-verdi for støydemping, men det er hyggelig å si at WF-1000XM6 er de «beste støydempende» hodetelefonene selskapet noensinne har laget.

Dessverre må jeg dempe forventningene mine. Noen lyder er definitivt dempet med ANC, men når jeg bytter til AirPods Pro 3, er det på et annet nivå. Den stille boblen der omgivelsene nesten smelter bort? Den sjokkfølelsen over hvor høylytte omgivelsene egentlig er når du tar dem av? Sony er ganske bra – men ikke så bra. Bose og Apple gjør det bedre.

Samtalekvaliteten er også skuffende – ikke minst fordi Sony hypet den. Til tross for nye mikrofoner, vindskjermstruktur, AI-algoritme med stråleforming og benledningssensorer, sa folk jeg ringte at jeg hørtes «dempet» ut, spesielt sammenlignet med Technics EAH-AZ100.

Sonys tilsvarende Technics’ Sidetone-funksjon heter «Capture Voice» i appen, men jeg merket knapt noen forskjell. Siden jeg måtte dytte øreproppene ganske langt inn i ørene for å få en stabil passform, skulle jeg gjerne hatt mer hjelp her.

Til tross for dette er det mye jeg virkelig liker – og Background Music Effect er øverst. For å finne den, må du gå via Min enhet > My Device > Device Settings > Sound Quality/Volume > Listening Mode > Background Music – som sier mye om hvor skjulte gode funksjoner er.

Der kan du velge «My room», «Living room« eller «Cafe», som plasserer musikken litt lenger unna ørene dine hver gang. Jeg trodde det ville være en gimmick, men jeg tok feil. Hvis du noen ganger slår på TV-en bare som bakgrunnslyd for å kunne fokusere, eller har problemer med å konsentrere deg når sangen er for fremtredende, er dette noe for deg.

Jeg liker også at berøringskontrollene nå er fullt tilpassbare via Device Settings > Controls > Change the touch sensor function > Custom. Ulempen er at hvis jeg trykker lenge på venstre ørepropp for å senke volumet, forsvinner Quick Attention – en av favorittfunksjonene mine fra Sony. Bare hold venstre ørepropp, så dempes musikken og omgivelseslyder slippes inn umiddelbart.

Andre fordeler er at appen kan vise avspilling fra Apple Music, testen «Optimal Earbud Tips» (overraskende streng) og muligheten til å prioritere stabil tilkobling eller lydkvalitet. Takket være den større antennen opplevde jeg heller aldri noen problemer med tilkoblingen, noe jeg faktisk gjorde med WF-1000XM5 da jeg testet dem.

Jeg har også lenge likt Sonys DSEE Extreme-oppskalering, som forbedrer komprimerte musikkstrømmer. Her fungerer det veldig bra – jeg måtte sjekke flere ganger at jeg ikke hadde byttet fra Spotify til en mer audiofil strømmetjeneste.

Det finnes multipunkt for to enheter og Auto Switch som kan flytte lyden til Sony LinkBuds-høyttaleren når du kommer hjem – men siden bare den høyttaleren støttes, er funksjonen ganske nisjepreget.

Romlig lyd da? Ja ... teknisk sett finnes det, siden 360 Reality Audio støttes – hvis du klarer å finne innhold i Sonys format, nå som både Tidal og Deezer har sluttet å støtte det.

• Funksjoner – poeng: 4 / 5

Sony WF-1000XM6: Lydkvalitet

• Klar bass som aldri føles overdrevet
• Mye tekstur i det øvre mellomregisteret
• Noen svakheter i dynamikk og detaljer på tvers av frekvensene

Jeg setter alle lydprofiler til «standard», bruker en nøytral EQ og sørger for at tilkoblingsmodusen prioriterer lydkvalitet (fremfor en stabil Bluetooth-tilkobling) i Sony WF-1000XM6, og starter Sevdalizas Mad Woman. Takten i sangens åpning freser vakkert, med sylskarpe kanter fra høyttalerne. Tonen strekker seg også helt ned i dypet uten problemer – noe man ikke kan si om modeller på innstegsnivå (eller til og med de fleste mellomklassemodeller).

Det eneste jeg savner er litt mer fylde og bevisst forvrengning midt i tonen, som jeg vet er der – noe som bekreftes når jeg bytter til Technics EAH-AZ100, som plukker det opp uten problemer.

Har du hørt Harry Styles’ nye sang Aperture? Den er den samme: tempoet flyter fint, og Sony-høyttalerne kvier seg aldri for litt ekstra bass, men jeg legger merke til det når de glatter over små variasjoner eller klikker inn i en herlig uperfekt synth-tone – den typen ting man vil huske, men som ikke gjengis helt perfekt her.

Selvfølgelig er jeg kresen. Lyden er veldig god – faktisk har instrumentale stykker som Nicholas Gunns Campfire et ekspansivt og emosjonelt lydbilde der hvert musikalske lag holdes sammen i en sammenhengende og givende miks.

Menneskelig pust føles tredimensjonal og, i mangel av et bedre ord, ekte. Men når fløyten kommer inn, savner jeg en smule spenning når lydbildet vokser og shakeren kommer inn.

Samtidig må jeg legge til en mulig forklaring: Jeg hadde problemer med å få Sony WF-1000XM6 til å passe perfekt, selv etter en uke ... men det er for neste avsnitt. Hvis du får en veldig tett og stabil passform, tror jeg forskjellen til de bestklingende hodetelefonene i sin klasse vil være veldig liten.

• Lydkvalitet – poeng: 4 / 5

Sony WF-1000XM6: Design

• Berøringskontrollene fungerer pålitelig, og overflaten er lett å gripe.
• Meningene om passformen er delte, og det samme gjelder materialet i øreproppene – selv om mange alternativer er inkludert.
• Magnetene i etuiet føles litt svake.

Sony har nok en gang omarbeidet formen på øreproppene sine, og jeg må si at selskapets vilje til stadig å justere passformen i jakten på perfeksjon er beundringsverdig. Disse øreproppene er 11 % tynnere enn forgjengerne og er tydelig pilleformede ovenfra, men høyere.

Dette betyr – og det finnes ingen pen måte å si det på – at de stikker litt mer ut fra ørene dine (og også fra det høyere etuiet), og det er en liten kant halvveis opp på huset som skal hvile mot det ytre øret.

Det så litt klumpete ut i starten, men denne typen passform kan fungere veldig bra (tenk på «concha-passformen» til Technics EAH-AZ100). I den tynnere formen la jeg imidlertid merke til at en stabil passform krevde en ganske fast trykk- og vridningsbevegelse for at de virkelig skulle låses på plass.

Jeg er litt bekymret for at jakten på målet om at «de er mindre!» ikke akkurat har resultert i en bedre passform – selv om passform selvfølgelig er veldig personlig.

Jeg endte opp med å få de beste resultatene med størrelse S (ikke XS, noe som er uvanlig for meg), sammen med Sonys tilpasningstest i appen, men etter flere timers lytting begynte den nedre delen av antihelixen og området nær antitragusen å gjøre litt vondt.

Jeg mistenker også at formen kan påvirke effektiviteten til støyreduksjonen – tynnheten deres kan ha betydd at de ikke fylte det ytre øret så godt som de burde. Det er vanskelig å si sikkert, men som en som har testet flere ørepropper enn jeg kan telle, føltes det litt rart.

En klar fordel med de høyere ørekoppene, og det faktum at det ikke brukes skinnende plast, er at jeg ikke mistet dem én eneste gang da jeg tok dem ut av etuiet – noe jeg ofte gjorde med XM5.

Øretuppene er igjen laget av minneskum. Jeg liker dem, og de er enkle å bytte, spesielt takket være de små fargemarkeringene på undersiden, slik at du ikke blander dem. I motsetning til silikon må du la dem komme seg en stund hvis du ved et uhell klemmer dem sammen når du setter dem inn.

Etuiet er mer kantete og litt høyere, men har fortsatt USB-C-lading og en tilbakestillingsknapp på baksiden, samt en enkelt grønn LED-lampe på forsiden. Det støtter også trådløs lading.

Min eneste innvending er magnetene som holder lokket lukket. Med den ekstra høyden og vekten på toppen føles det som om de burde være sterkere. I en første falltest holdt den seg lukket, men jeg følte meg ikke like trygg på den som hos noen konkurrenter.

Batteritiden er oppgitt til åtte timer fra øreproppene med ANC og 24 timer totalt med etuiet, som matcher AirPods Pro 3. Det er bra – men standard heller enn imponerende. I testene mine fikk jeg litt mindre, rundt syv timer før jeg måtte lade, men jeg spiller ofte på over 50 % volum og bytter ofte mellom funksjoner og profiler.

• Design – poeng: 4 / 5

Sony WF-1000XM6: Valuta for pengene

• Fullpakket med funksjoner og langt fra de dyreste øreproppene du kan kjøpe ... men ANC er ikke ledende i sin klasse, og romlig lyd kan være vanskelig å bruke.

Ønsker du deg de beste støyreduserende øreproppene på markedet når det gjelder ren støyreduksjon? I så fall er ikke WF-1000XM6 mitt førstevalg – men det står ikke høyt på alles prioriteringsliste, og det betyr ikke at du burde avskrive dem.

Når det gjelder lyd, er det mye å like. De leverer et stort, komfortabelt lydbilde med en nøytral tone og mange muligheter for å finjustere lyden etter din smak. Hvis jeg skulle være veldig kresen, ville jeg gjerne hatt litt mer energi og kraft for enda bedre dynamiske nyanser, men det er min jobb å være presis – og jeg står ved påstanden min om at de treffer blink lydmessig. Hvis du kjøper dem, vil du ikke bli skuffet over lyden i WF-1000XM6.

Men ønsker du romlig lyd som fungerer uavhengig av enhet og strømmetjeneste, med dynamisk hodesporing? Det er der det blir vanskeligere, ettersom 360 Reality Audio ikke lenger er hva det en gang var (verken Deezer eller Tidal støtter formatet lenger), og du kan føle at du går glipp av noe – spesielt når alternativer som Bose QuietComfort Ultra Earbuds (2. generasjon) tilbyr det i forskjellige former sammen med justerbar ANC.

• Verdi – poeng: 4 / 5

Burde du kjøpe Sony WF-1000XM6?

Kjøp dem hvis:

Ikke kjøp dem hvis:

Sony WF-1000XM6: Andre alternativer

Slik testet vi Sony WF-1000XM6

• Testet i to uker
• Testet hjemme, på fly, på lange togreiser og under løping (noen ganger i regn)

Testprosessen involverte å lytte til ny musikk via Tidal, Qobuz og Apple Music, samt podkaster og strømming av TV-programmer fra min Apple iPhone 15 Pro under lange togreiser til og fra London. Jeg koblet dem også samtidig til MacBook Pro-en min, og begge tilkoblingene var enkle og stabile.

Jeg lyttet hjemme, på et stille tog, under halvhjertede kjøreturer i regnet, og lærte til og med å lage naturlige soyavokslys via YouTube med WF-1000XM6.

Jeg har testet lydprodukter på heltid siden 2019, først på TechRadars søsternettsted What Hi-Fi? som skribent, deretter som senior skribent og nå som lydredigerer her hos TechRadar.

Min bakgrunn som profesjonell danser betyr at jeg aldri blir lei av å lytte til musikk, og mitt fortsatt umettelige ønske om å bevege meg til det jeg hører driver meg til å søke etter nøyaktig timing, nøytralitet, presisjon, klarhet, energi og gammeldags musikalsk glede i innspilt lyd.

• Først testet i februar 2026

• Les mer om hvordan vi tester forbrukerteknologi hos TechRadar
• Les mer om hvordan vi tester hodetelefoner hos TechRadar

Sonos hadde et rolig 2025. Etter at selskapet fikk en ny administrerende direktør, etter å ha sparket den som hadde overoppsyn med appoppdateringen som vendte merkets mest ivrige fans mot dem, har de slikket sårene sine. De kansellerte en skjebnesvanger strømme-TV-enhet, og annonserte ingen ny maskinvare i det hele tatt i fjor – deres siste forbrukerprodukt var Sonos Arc Ultra.

Men nå ser det ut til at Sonos er klar til å komme tilbake i manesjen, og angivelig vil «maskinvarelanseringene øke i andre halvdel av regnskapsåret 2026» – som i Sonos' tilfelle betyr mellom april og september.

Sonos har allerede startet med å avduke Amp Multi, som er en nisjebasert musikkforsterker designet for behov for tilpassede installasjoner, i stand til å drive mange høyttalere i flere Sonos-soner fra én boks.

Det har ikke vært mange lekkasjer om hva man kan vente seg av mer alminnelige lanseringer, men her er uansett hva vi håper å se.

1. En hi-fi-fokusert «Sonos Era 500»-høyttaler

Sonos Five har eksistert lenge, og det er helt sikkert på tide å pensjonere den. Sonos Era 300 er ikke helt det samme – fokuset på romlig lyd betyr at det er imponerende ekspansivt, men den har ikke det rene fokuset på detaljer og dybde som en ekte hi-fi-høyttaler tilbyr.

Sonos' basshøyttaler Sound Motion er det kule tilskuddet vi håper å se som fundamentet her. Den fikk sin debut i Sonos Arc Ultra, og er i utgangspunktet en genialt liten dobbelmembran-basshøyttaler med et kraftmotvirkende design, slik at den kan flytte mye luft på et lite område uten å riste enheten.

Vi skulle gjerne sett at denne ble brukt med et tradisjonelt fremovervendt driversystem, i stedet for vinkelhøyttalerne til Era 300. Å la denne driveren håndtere den lave frekvensen ville la de andre driverne håndtere mellomregisteret uten å måtte gå over i den lave frekvensen, forhåpentligvis gi en veldig sterk gjengivelse av mellomregisterdetaljer, men med et større dynamisk område totalt sett.

Og vi ville gjerne hatt denne høyttaleren med lån av kompresjonsdriveren og hornsystemet som brukes i Era 100. Dette er den typen system som brukes i studiomonitorer, så det ville passe utmerket for en hi-fi-fokusert høyttaler.

Naturligvis håper vi at i stedet for å trenge en dongle for å koble til en platespiller eller annen kablet inngang (slik Era 100 og 300 har), vil denne enkelt og greit ha en rekke innganger, slik Sonos Five har.

2. En Sonos Beam Gen 3-lydplanke med Sound Motion og oppadvendt høyttaler

Sonos Beam Gen 2 er fortsatt en utmerket lydplanke som vi anbefaler på det sterkeste etter prisfallet. Den produserer imponerende fyldig lyd fra sin lille ramme, men det er synd at Dolby Atmos-støtten er helt virtuell, når Bose Smart Soundbar kan få plass til ekte oppadgående høyttalere for en bedre «kuppel» av lydeffekt.

Vi håper en ny Beam kan bruke Sound Motion-bassdriveren igjen for å legge til enda rikere bass, men på et lite område som forhåpentligvis gir Sonos frihet til å legge til oppadgående høyttalere og til å utnytte de fremadgående høyttalerne enda bedre.

Det hadde vært flott om Sonos endelig begynte å legge til HDMI-gjennomgangsporter til lydplankene sine, men det virker dessverre som en fjern drøm. Vi får visst nøye oss med lydoppgraderingene.

3. En trådløs HDMI-dongle for hjemmekinoanlegg

Når vi snakker om lydplanker, har de de siste årene sakte, men sikkert blitt trådløse. Både Samsung og LG tilbyr trådløse tilkoblinger fra TV-ene sine til lydplankene, og særlig LG har tatt det neste nivået ved å tilby Dolby Atmos FlexConnect i sin nye lydplanke og høyttalere. TCL er også med på Dolby Atmos FlexConnects trådløse høyttalerferdigheter. Du kan få trådløse surroundhøyttalersystemer fra både Sony og Hisense.

Sonos burde helt klart ha vært ledende innen fullstendig trådløs hjemmekino (på en måte deres raison d'être, vet du?), men manglende mulighet til å overføre fra TV-en til lydplankene/høyttalerne betyr at de ikke har gjort fremskritt. Alt de trenger for å starte er et lite HDMI-tilbehør, så vi håper vi får se et snart.

Vi skulle også gjerne sett at dette tilbehøret tilbyr muligheten til å ha trådløs surroundlyd kun ved hjelp av satellitthøyttalere, ingen lydplanke – og dette var tydeligvis planlagt med den kansellerte strømmeboksen, og vi skrev den gangen at selskapet ikke burde forlate denne funksjonen.

4. En bærbar høyttaler mellom Roam og Move

Sonos har to bærbare høyttalere, nemlig Sonos Roam 2 og Sonos Move 2. Førstnevnte er ganske liten og koster 1 990 kroner, mens sistnevnte er stor og koster 4 990 kroner. Så det er et stort gap både når det gjelder størrelse og pris for noe annet – noe som er nærmere JBL Charge 6.

Kanskje dette er en god mulighet til å inkludere en miniversjon av Sound Motion-høyttaleren, noe Sonos fortalte oss at de utforsker: «Vi utforsker alle slags bruksområder, enten det er mer bass, mer kompakte formfaktorer, mer energieffektivitet.»

Noe av det fine med Roam og Move er at de kan fungere som hjemmehøyttaler mesteparten av tiden, og så tar du dem bare med deg for å gå ut. Det er definitivt rom for noe med en kraftigere lyd enn Roam, men en lavere pris enn Move som kan fylle soverommet, kontoret eller kjøkkenet til folk flest.

5. En Era 100 med skjerm

WiiM Sound er en direkte konkurrent til Sonos Era 100, med et nesten identisk høyttaleroppsett og multiromsfunksjoner – men med en berøringsskjerm på forsiden for å gi hele pakken litt personlighet og enkle kontrollalternativer. Og vi likte den veldig godt!

Den gjorde den betydelig dyrere enn Era 100, så vi foretrakk fortsatt Sonos' alternativ for pengene. Men akkurat som WiiM fulgte opp med Sound Lite, som utelater skjermen og konkurrerer med Era på pris, skulle vi gjerne sett at Sonos gikk den andre veien og tilbyr en Era 100 med berøringsskjerm.

Skjermen trenger ikke å fungere som en full Sonos-app, men Sonos-appen har allerede en «Favoritter»-linje, så den kan gjenskape den delen bare på berøringsskjermen, slik at du enkelt kan finne dine favorittstrømmestasjoner, spillelister eller artister – og kontrollere hvilke høyttalere musikken spilles på.

6. En stor partyhøyttaler

Sonos Move 2 er en veldig kraftig bærbar høyttaler, men vi er blitt fortalt av mange lydselskaper at store festhøyttalere blir mer og mer populære – den typen høyttalere som noen ganger kommer med hjul, og er mer for mellomstore arrangementer (fester i en hall, bryllup og store utendørsfester) enn for hjemmelytting. JBL, Anker Soundcore, LG og mange flere lager disse.

Det hadde vært flott om Sonos også var med på arrangementet – vanntett, kraftig, god lydkvalitet og kanskje et mer elegant design enn de fleste av disse har. Den kunne vært en annen god løsning for Sound Motion – kanskje i en større forkledning, eller til og med flere av dem for å gi massevis av bass – men det hadde også vært gøy å se Sonos bruke de profflignende kompresjonsdriverne som brukes i Era 300, for å gi litt mer «studio»-nøyaktighet til lyden enn disse store høyttalerne vanligvis streber etter.

Videre lesning

• Her leser du mer om Sonos-produkter
• Her er våre utvalgte tilbud på mobiltelefoner, laptoper, TV-er, droner, gamingutstyr, Lego, tilbehør …

Det har vært et nydelig år lydfiler. Enten du er en tilfeldig lytter eller en dedikert lytter av Hi-Res Audio (lyd med høy oppløsning), så har 2021 tilbudt noen fantastiske produktlanseringer og innovasjoner innenfor trådløs strømming av musikk. Og vi ser også at trenden fortsetter med fremveksten av romlig lyd, som kalles Spatial Audio, innenfor lyd-teknologien. 

2021 var et tøft år for mange bransjer. Og med den pågående pandemien som førte til global forsendelseskrise, var det nesten umulig for teknologiske forhandlere verden over å bedrive virksomheten slik de pleide. Lanseringsdatoer ble utsatt og varer ble forsinket.

Men til tross for alle utfordringene og prøvelser det siste året har lydindustrien blomstret. Og salg av hodetelefoner og høyttalere økte jevnt og trutt globalt sett i hele 2021.  

Om du ser bort fra salgstallene så har det dog vært en betydelig endring i måten vi har lyttet på musikk i 2021. Strømmetjenester for musikk som Apple Music og Amazon Music HD sørget for å bringe Hi-Res Audio til folket ved å tilby en lydfil-standard for streaming uten ekstra kostnad for sine abonnenter. Og utviklingen innen Bluetooth-teknologien betyr at tapsfri (lossless) lydstøtte snart blir standard for trådløse hodetelefoner og trådløse ørepropper. Og det er jo vel og bra, med mindre du er del av den stadig voksende gruppen mennesker som tror at trådløse hodetelefoner er på vei ut...

At det skjer teknologiske fremskritt betyr at vi hvert år får bedre lydenheter til hjem og privatliv. Men det oppblomstrende markedet for vinyl- og platespillemarkedet beviser at mange av oss fortsatt foretrekker gamlemåten når det kommer til å få ut hver detalj av varme og ekthet i lydbildet vi lytter til.

Nå ser vi mot en ny oppblomstring innenfor lyd, når CES 2022 setter i gang.  Året 2021 har vært et vakkert lydbilde beriket i lanseringer, annonseringer, trender og innovasjoner. Det er virkelig et bilde som er verdt å minnes. 

Apple lanserer AirPods 3 

AirPods 3 var blant de mest etterlengtede øreproppene som ble lansert i 2021. Etter måneder med rykter og skuffelser klarte endelig Apple å komme ut med de nye trådløse øreproppene i oktober. 

De viste seg å ikke være de banebrytende, bevegelseskontrollerende øreproppene med treningssporing som det var forventet at de skulle være. Men AirPods 3 er definitivt et steg opp sammenlignet med forgjengeren sin, og et godt alternativ til AirPods Pro for de som ikke bryr seg om aktiv lydisolering.

Vi ble faktisk positivt overrasket over hvor bra de høres ut. Spesielt når Spatial Audio var aktivert. Den effekten gjør at det høres ut som lyden kommer mot deg fra alle vinkler, enten du ser på film, gamer eller lytter til musikk. 

Ikke alles oppmerksomhet er rettet mot den såkalte AirPods Pro 2. Denne forventes å bli lansert sent i 2022. Er du en av dem som venter spent? Eller er det andre modeller du heller mot?

Ekte trådløse ørepropper ruler fortsatt… 

AirPods 3 var bare en av de bra, ekte og trådløse modellene av ørepropper som kom i 2021. Og det beviser kun det faktum at den fortsatt er liv laga. 

Den aller beste innenfor sin sjanger var derimot NuraTrue. Et par trådløse ørepropper som overgikk alle våre forventninger over hvor personlig et par hodetelefoner kan være. Takket være den tilhørende smarte appen, kan NuraTrue ørepropper stilles nøyaktig inn til øregangene dine og måle opp hvordan den passer inn i øret ditt for optimal lyd og effekt. 

Men vi kan ikke komme utenom ørepropp-sjangeren uten å nevne Sony WF-1000XM4. Sonys' true wireless ørepropper er vårt anbefalte valg blant de beste trådløse øreproppene som du kan nyte i en forbedret utgave fra forgjengeren WF-1000XM3. 

De er ikke de beste støyreduserende øreproppene, og heller ikke de beste ørepluggene for lydfiler. Men de er garantert, og uten tvil, de beste allsidige ørepluggene med fantastisk ergonomi, en rask og fyldig lyd og rett og slett veldig bra funksjoner som; tilpasning for lydisolering, Speak-toChat, IPX4 som viser motstandsdyktigheten mot vann og en omfattende styrings-app. 

….men kule jenter brukte kablede hodetelefoner 

Ekte trådløse ørepropper og trådløse høretelefoner kan bli bedre over tid, men 2021 var faktisk det året hvor kule jenter omfanget kabel-trenden.

I oktober, da en Instagram-konto ved navn Wired It Girls dukket opp, viste det et galleri av kvinner som brukte kablede hodetelefoner. Lily-Rose Depp, Zoë Kravitz, og Bella Hadid er blant de unge kvinnene som har droppet trådløse hodetelefoner i 2021. Og det er til gjengjeld blitt tolket som et grep sidestilt med den fornyede interessen for Y2K-stilen, av motehistorikeren Rachel Weingarten .  

Kablede hodetelefoner har nå samme retro-stil som jeans med lav midje og Juicy Couture treningsdresser. Og i et år som mange av oss, i beste fall, vil beskrive som "utfordrende" - hvem kan da klandre de unge for å søke inspirasjon fra tidligere år?

Spatial Audio var det soniske buzz-ordet

Den altoppslukende lydteknologien fra Dolby Atmos har raskt blitt en del av det gjennomsnittlige hjemmekinooppsettet. Med flere strømmeplattformer og lydplanker som støtter det som standard. Men 2021 var året da romlig lyd virkelig fikk fart i verdenen til hodetelefonene. 

Globale Google-søk etter "spatial audio" toppet seg i juni 2021. Og det var kun få uker etter at Apple annonserte at deres strømmeplattform for musikk ville tilby musikk i Dolby Atmos. 

I et uventet trekk fra et selskap som ikke er kjent for å være spesielt budsjettvennlig, gjorde Apple Music sin egen Spatial Audio-teknologi tilgjengelig for sine abonnenter uten ekstra kostnad. Mens Amazon Music HD gjorde det samme for musikk mikset i Dolby Atmos og Sonys 360 Reality lyd.

Alle fikk Hi-Res Audio - unntatt Spotify brukerne 

Som vi snakket om så var 2021 året da Apple Music og Amazon Music HD introduserte tapsfri, høyoppløselig lydstrømming til sine abonnenter. Men det fulgte ikke med en prisøkning - noe som gjorde premium lydfiler mer tilgjengelige enn noen gang før.

Nyheten kom ikke lenge etter at Spotify annonserte at de ville lansere sitt eget hifi-streaminglag; Spotify HiFi vil ikke tilby ekte høydefinisjonslyd, men de vil tilby strømming av bedre kvalitet enn det som er tilgjengelig for brukerne akkurat nå.

Etter planen skulle den slippes i 2021 ... men det skjedde ikke. Dessuten ryktes det at Spotify HiFi vil komme med en prisøkning, og være hæyere enn prisen selskapet har på vanlige Premium-abonnement.

Det kan være at Spotify har skjøvet tilbake utgivelsen av HiFi for å finne en måte å tilby det uten ekstra kostnad – hvis de ikke gjør det, er det ikke mye som hindrer folk i å bytte til Apple Music eller Amazon Music HD.

Sonos øke prisene.. uten grunn 

Et av de mest overraskende oppslag i 2021, var nyheten om at Sonos ville øke prisene. Høyttalere, lydplanker, subwoofere og forsterkere, hvorav noen av disse har vært på markedet i årevis, fikk prisen økt med så mye som nesten 850 kr i 2021. Og grunnen til dette har ikke kommet så tydelig fram ...

Sonos har uttalt at de har også kommer til å fortsette og evaluere priser på  «marked-for-marked»-basis. Og prisøkninger er en del av deres forpliktelse til å videreutvikle en bærekraftig virksomheten, samt opprettholde den «enkle, tilkoblede opplevelsen» kundene deres forventer.

Selskapet nevnte også tilbud og etterspørsel som faktorer i beslutningen om å øke prisene. Noe som kan referere til den pågående chip-mangelen som rammer alt fra bilprodusenter til dataselskaper.

Men det er kun en liten trøst for alle som har spart opp for å kjøpe seg en Sonos-høyttaler. Disse må belage seg på å spare opp ennå litt til. 

Når denne uttalelsen kom, så slet vi med å forstå reklamen. Det er tross alt svært sjeldent at en bedrift øker prisene i stor grad. Vi ser oftere at eldre enheter blir redusert i pris, og kommer på tilbud, etter hvert som nye modeller kommer ut.

Selv om det gjerne er legitime årsaker til prisøkningene, så vil vi ikke klandre noen om de føler seg lurt av selskapet. Sonos-høyttalere er kanskje blant de beste på markedet for de som ønsker å bygge et HiFi-system uten irriterende kabler. Men det er vanskelig å føle at du får valuta for pengene hvis disse produktene er dyrere enn de var før.

Vinyl fortsatte å blomstre i en verden fullt av streamet musikk

2021 var et år som ble innovert av lyd - men ett gammeldags format fortsatte å vokse da vinyl tok over CD-salget for første gang siden 1986.

2020-rapporten fra RIAA (Recording Industry Association of America) viste at vinylsalget i 2020 vokste med 28,7 % til 626 millioner dollar. Mens inntektene fra CD-er falt 23 % til 483 millioner dollar. Og dette er fortsettelsen av en langsiktig nedgang som startet da musikknedlasting og streaming kom på moten.

Mens rapporten bemerket at vinyl fortsatt kun utgjorde 5,2 % av det totale musikksalget, som domineres sterkt av streaming, taler det faktum at det eldre fysiske formatet trives mens CD-er fortsetter sin nedgang. Det viser at vi stadig fascineres av både platespillere og vinylplater.

En av årsakene til dens overlevelse kan tilskrives en følelse av nostalgi over fysisk håndgripbarhet; stoltheten over å eie sin egen musikksamling ble i stor grad utslettet da industrien ble digitalisert.

Dagens platespillere blir også stadig bedre, med funksjoner som trådløs tilkobling som gjør dem mer tilgjengelige for yngre entusiaster som dermed slipper bryet med altfor mange "unødvendige" kabler.

Like mye som vi elsker den varme knitringen av vinyl, er det ingen tvil om at musikk-streaming er den mest praktiske måten å høre på musikk i disse dager. Men uansett hvordan du lytter til musikken din så er en ting er sikkert – 2021 ga oss flere lydvalg enn noen gang før. Og det er verdt å skåle for når vi nå er inne i et nytt år og alle lydmuligheter det gir.

• Hils på AI-en som åpner opp de klassiske låtene for å skape ny musikk

Apple Music og Amazon Music har begge annonsert at de introduserer høyoppløselig lyd til abonnenter – gratis.

De to selskapene annonserte nyvinningen omtrent på samme tid, men Apple benyttet samtidig anledningen til å informere om en rekke oppgraderinger som nå kommer til strømmetjenesten, inkludert såkalt romlyd (spatial audio) med støtte for Dolby Atmos, samt muligheten til å høre på over 75 millioner sanger i tapsfri kvalitet (lossless audio.)


Amazon Music, på sin side, har sagt at den høyeste lydkvaliteten (hvilket man får med Amazon Music HD) skal være tilgjengelig for alle som abonnerer på Amazon Music Unlimited, uten at abonnementet skal koste mer (Unlimited er per nå ikke tilgjengelig for norske kunder.)

Nyheten kommer i kjølvannet av ukevis med spekulasjoner rundt hvorvidt Apple var i ferd med å lansere et nytt type abonnement som inkluderte høyoppløslig lyd, uten at det kom til å koste mer – fasiten er at Apple egentlig ikke lanserte et nytt type abonnement, men det er likevel tilfellet at de nye funksjonene, inkludert strømming av hele katalogen med tapsfri kvalitet, ikke kommer til å koste brukere ett øre ekstra.

• Les vår test av Apple Music
• Apple AirPods Pro 2 + tapsfri Apple Music = sant?
• Spotify HiFi er også rett rundt hjørnet

Ifølge Apple skal abonnenter nå få høre «akkurat det samme som det artister hørte da de satt i studio», med såkalt lossless audio (tapsfri lyd.) For å kunne høre på musikk i den nye kvaliteten kan man slå funksjonen på ved å gå til innstillinger -> musikk -> lydkvalitet, der man kan velge høyere eller lavere «oppløsning» på musikken, alt ettersom hva man bruker for å kople seg på nett (mobilabonnement, Wi-Fi eller nedlastet innhold.)

Den tapsfrie delen har såkalt CD-kvalitet som minste mulige kvalitet (16 bit / 44,1 kHz), men innholdet kan være spilt inn og mastret opp til 24 bit / 48 KHz, og kan spilles direkte av på Apple-enheter. Er man riktig så audiofil har man også muligheten til å bruke høyoppløselig tapsfri kvalitet (hi-resolution lossless), som støtter opptil 24 bit / 192 kHz.

Hva slags forskjell utgjør dette? Høyere bitdybde gjør at man får et større dynamisk spenn i lyden (flere dB forskjell mellom de absolutt laveste og de absolutt høyeste lydene), noe som kan gi deg flere detaljer og mer klarhet fra opptaket. Potensielt vil musikken høres mer ut som det som kommer ut fra høyttalerne i innspillingsstudioet.

Tidligere var den maksimale strømmekvaliteten i Apple Music 256 kbps AAC, og selv om dette høres svært så klart og detaljert ut, så er det likevel snakk om en kompresjonsalgoritme som fjerner data – hvis du har et skikkelig anlegg, eller enda bedre, et skikkelig par hodetelefoner (og en bra forsterker/DAC), så skal det være mulig å høre forskjell.

Romlig lyd

I tillegg til tapsfri lyd får også Apple Music nå såkalt romlig lyd (spatial audio), med støtte for Dolby Atmos.

Denne lydteknologien ble først og fremst laget for bruk i kinosaler, og designet muliggjør en mer nøyaktig romlig plassering av lyd enn det som tidligere var mulig, slik at det føles ut som at lyden kommer fra alle mulige plasseringer og vinkler.

Hvis du har AirPods eller Beats-hodetelefoner med enten H1- eller W1-brikken, så vil Apple Music nå automatisk spille Dolby Atmos-lyd der den er tilgjengelig – ifølge selskapet skal «tusenvis» av spor være tilgjengelig ved lansering, og flere skal være på vei.

Apple sier også at de kontinuerlig vil legge til nye Dolby Atmos-spor til tjenesten, og også lage skreddersydde spillelister, slik at man enklere kan finne favorittmusikken i 3D-lydformatet. Album som er tilgjengelig i Atmos-variant kommer også til å bli merket, slik at de skal være enklere å finne.

Burde Spotify være bekymret?

Kort sagt: Ja. Så vidt vi vet vil Apple Music og Amazon Music til å være de to eneste strømmetjenestene som tilbyr høyoppløslig lyd uten ekstra kostnader – og det er selvsagt en stort konkurransefortrinn.

Ryktene om at Apple var i ferd med å implementere tapsfri lyd i strømmeplattformen sin begynte å svirre etter at Spotify annonserte sitt eget Hi-Fi-abonnement i februar. Spotifiy HiFi er planlagt lansert senere i år, og skal kunne tilby lyd i CD-kvalitet (men ikke høyere) i verdens mest populære strømmetjeneste for musikk.

Akkurat nå vet vi ikke hva Spotifi HiFi kommer til å koste, men vi regner med at vi må ut med mer enn det et Spotify Premium-abonnement koster (som nå ligger på 119 kroner i måneden.)

Introduksjonen av disse fjonge oppgraderingene kan være tungen på vektskålen som gjør at lyttere forflytter seg fra konkurrentene til Apple Music. Tross alt er Apples tjeneste allerede langt mer populær enn franske Deezer, billigere enn Tidal og er helt integrert med selskapets produkter, noe som gjør tjenesten svært attraktiv for både audiofile og Apple-tilhengere.

Både Spotify og Apple har dog lenge vært akterutseilt. Tidal, Deezer og Qobuz har hatt tapsfri lydkvalitet i lengre tider (i egne abonnementer), og har dermed vært det eneste tilbudet for alle som har vært ute etter kremen av kremen innen lydkvalitet. Samtidig er det slik at alle disse tjenestene har tatt seg godt betalt for tilgangen til høyoppløselig strømming av lyd – Apple tilbyr nå både bedre lydkvalitet og romlig lyd for den samme gamle prisen: 99 kroner i måneden.

Hva med Amazon Music HD? Tjenesten ble lansert i 2019, og gir abonnenter muligheten til å strømme mer enn 70 millioner sanger i tapsfri kvalitet (HD), med en bitdybde på 16 bit og en samplerate på 44,1 kHz (hvilket tilsvarer CD-kvalitet.)

Tjenesten tilbyr også over syv millioner sanger i såkalt ultra HD (bedre enn CD-kvalitet), med en bitdybde på 24 bit og en samplerate på opptil 192 kHz.

Amazon Music HD har også sanger som er mikset med tanke på Dolby Atmos og Sony 360 Reality Audio – men disse lydsporene kan kun spilles på Amazon Echo Studio og Sony RA5000 og RA3000 via Alexa Cast.

Abonnementtypen fra Amazon som støttet HD-kvalitet pleide tidligere å koste omlag en femtilapp mer i måneden om man brukte Amazon Music Unlimited. Nå får man tilgang til høyoppløslig og romlig lyd til den vanlige prisen – men tjenesten er ikke offisielt støttet i Norge.

Hvis Spotify ønsker å beholde brukermassen sin er det mye som tyder på at de må kunne tilby mer enn «bare» CD-kvalitet i det nye HiFi-abonnementet, og/eller tilby den nye tapsfrie musikken gratis. Hvis ikke det svenske selskapet svarer på lanseringene til Apple og Amazon, så kan de to sistnevnte raskt overta som den beste strømmetjenesten for musikk i 2021.

• Spotify HiFi er også rett rundt hjørnet