• Vinnerne av Wildlife Photographer of The Year 2025 er offentliggjort
• Vinneren ble tatt med et elleve år gammelt Nikon D810 DSLR-kamera
• Canon EOS R5 er det mest populære kameraet blant konkurransedeltakerne

Vinnerne av konkurransen Wildlife Photographer of The Year 2025 er avslørt, og nok en gang er det en rekke utrolige bilder. Den samlede seieren ble tatt av den sørafrikanske fotografen Wim van den Heever, som tok med seg hovedpremien.

Bildet hans viser en surrealistisk scene av en brun hyene som utforsker de forfalne restene av den forlatte gruvebyen Kolmanskop i Namibia, en setting som skaper en nesten dystopisk atmosfære. Van den Heever sier at han jobbet i nesten et tiår for å fange komposisjonen sin av en brun hyene på det perfekte stedet, og tålmodigheten hans betalte seg, slik at han skapte en uhyggelig atmosfære som gjenspeiler naturens evne til å rekolonisere områder som en gang var dominert av menneskelig aktivitet.

Konkurransen «Årets naturfotograf» er en av verdens mest prestisjefylte fotokonkurranser. I år var det et rekordår, med over 60 000 bidrag fra hele verden. Konkurransen er rettet mot naturfotografer med ulike spesialiteter og interesser, og inkluderer flere kategorier som dyreportretter, fugler, virvelløse dyr, urban natur, undervannsfotografering, planter og sopp, naturfotojournalistikk med mer. Oppmerksomme fotografer vil legge merke til en enda mer oppsiktsvekkende detalj; vinnerbildet, som slo tusenvis av andre bidrag, ble tatt med et DSLR-kamera fra fra forrige desennium.

Van den Heever tok sitt mesterverk med et Nikon D810, lansert sommeren 2014, som er nesten gammelt i digital forstand. I en tid med raskt utviklende speilløse kameraer er Van den Heevers prestasjon et bevis på hvor lenge DSLR-kameraer har eksistert. Det viser at bare fordi et kamera mangler de nyeste funksjonene – AI-autofokusmodi, scenegjenkjenning og sporing, og globale elektroniske lukkere for å nevne noen – betyr det ikke at det er utdatert.

DSLR-kameraer er langt fra døde

Vinneren av kategorien Young Wildlife Photographer of The Year hadde også det beste bildet tatt med et aldrende Nikon DSLR. Andrea Dominizi fra Italia brukte sitt Nikon D7100 til å ta et nærbilde av en langhornet elefant i Lepini-fjellene. Han kombinerte det med et Tokina 10–17 mm fisheyeobjektiv for en supervidvinkel og en ekstern blits for å gi ekstra fylllys.

I mellomtiden brukte Dennis Stogsdill fra USA en gammel profffavoritt til å fange sitt vinnende bilde i kategorien Pattedyr. Canon EOS 1DX Mark II var hans foretrukne verktøy – et toppmoderne kamerahus som kan ta bilder med 14 bilder per sekund, eller opptil 16 bilder per sekund i Live View-modus. Dette gir mange moderne speilløse kameraer en skikkelig utfordring.

Ellers vant Ralph Pace undervannskategorien med et Nikon D850 i et Nauticam-hus. Dette speilreflekskameraet regnes ofte som et av de beste i sin klasse, og kombinerer høy oppløsning med utmerket ytelse i svakt lys – perfekt for undervannsfotografering.

Selv om speilreflekskameraer beviser at de fortsatt har mye liv igjen i seg, har Canon fortsatt grunn til å feire sitt speilløse RF-fatningssystem. Av alle de høytytende bildene som ble sendt inn til konkurransen, er Canon EOS R5 det mest populære kameraet. Dette er ikke spesielt overraskende, ettersom den originale R5-modellen fikk høye karakterer da vi først anmeldte det, mens etterfølgeren for tiden er rangert som det beste Canon-kameraet.

Dette gir et fascinerende innblikk i hvilken type utstyr naturfotografer vil velge å jobbe med i 2025, og viser at erfarne fotografer holder seg til velprøvd utstyr – enten det ble lansert i løpet av de siste fem årene eller så langt tilbake som det forrige tiåret.

Videre lesning

• Beste kamera for naturfotografering 2025: våre toppvalg fra Canon, Nikon, Sony og flere

Beste systemkamera for nybegynnere

Er du ute etter det beste systemkameraet for nybegynnere? Da har du kommet til rett sted. Her finner du nemlig vår oppdaterte toppliste over de beste kameraene for nybegynnere, hvor vi samler alle modellene som er best i test for øyeblikket. Topplisten domineres for tiden av kamerakjempene Nikon og Canon.

Et systemkamera i innstegsklassen er et naturlig neste skritt når du ikke lenger får det du ønsker deg ut av et kompaktkamera eller ikke er tilfreds med det mobilkameraet har å by på. Systemkameraene på begynnernivå løfter bildekvaliteten betraktelig. Vi har testet et stort antall kameraer og sett på egenskaper som blant annet bildekvalitet, brukervennlighet, funksjoner, batteritid og lagring for å avgjøre hvilke kameraer som er best i test og som egner seg best for nybegynnere. Her finner du våre favoritter akkurat nå.

Beste systemkamera for nybegynnere: Kort oversikt

1. TESTVINNER: Canon EOS 250D – best i test systemkamera
2. Canon EOS 2000D – beste billige systemkamera
3. Canon EOS 850D – best håndtering
4. Canon EOS 90D – beste pixelantall
5. Canon EOS 4000D – enklest i bruk

De beste systemkameraene for nybegynnere 2026

Canon EOS 250D er den nyeste innstegsmodellen som konkurrerer om en plass på denne listen. Av navnet ser vi at den tar over stafettpinnen etter EOS 200D, med en ny prosessor og video i 4K, i tillegg til en flott samling ekstrafunksjoner. Konkurransen fra de speilløse kameraene er sterk for tiden, men hvis du liker speilreflekskameraenes tradisjonelle bruksmåte, blant annet med en optisk søker, er 250D en av de mest fristende modellene du får tak i for øyeblikket.

Les vår test av Canon EOS 250D på engelsk

EOS 2000D er Canons billige og morsomme nybegynnerkamera. Det har ikke like imponerende spesifikasjoner som produsentens dyrere modeller, men du får likevel nyttige finesser som Wi-Fi og NFC innebygget. Dermed kan du enkelt overføre bilder til smarttelefonen din så du kan dele dem videre. Bildene fra sensoren på 24,1 MP blir også mer enn gode nok, selv om de ikke helt kan måle seg med dem du får fra EOS 800D. På den negative siden skuffer autofokussystemet som kun har 9 punkter, og det samme gjør systemet for fokus i Live View. I tillegg får heller ikke en berøringsskjerm.

Les vår test av Canon EOS 2000D på engelsk

Canon EOS 850D har offisielt overtatt stafettpinnen etter forgjengeren EOS 800D. Sistnevnte er det blitt vanskelig å oppdrive. Den nyeste modellen utgjør ingen stor oppgradering. Den mest åpenbare tilskuddet er en 4K videomodus som i en viss grad hemmes av begrensninger i bildefrekvensen. EOS 850D er uansett en av våre favoritter blant speilreflekskameraene for nybegynnere.

Her får du det fasedetekterende autofokussystemet Dual Pixel, som er raskt og pålitelig, og fungerer like godt for video som for stillbilder. Knappeoppsettet er dessuten godt gjennomtenkt, mens LCD skjermen kan vippes ut og vendes, og er svært god å håndtere. En ulempe er altså at 4K-video beskjæres, og dessuten mister fasedetekterende autofokus, men ellers er dette kameraet et utrolig godt valg for nybegynnere som vil dyrke fotohobbyen, og som setter pris på speilreflekskameraenes fordeler, som batteritid og håndtering.

Les vår test av Canon EOS 850D på engelsk

90D kan bli Canons siste speilreflekskamera for entusiaster, og i så fall avslutter de med et smell. Dette allsidige kameraet er utstyrt med en høyoppløst sensor, og sammen med Canons Digic 8-prosessor sikrer det at du får 4K-video med 30 fps. 

Fargereproduksjonen er glimrende og du får massevis av detaljer både i stillbilder og videoopptak, ikke minst takket være et nytt målesystem med 216 soner. Bare være klar over at støy kan bli et problem over ISO 8000. 

Et dypere grep sikrer at 90D er bedre å holde, mens en joystick lar deg velge fokuspunkter på enkelt vis. Batteritiden er også glimrende med 1500 bilder for hver opplading. 

For nybegynnere er nok prisen litt og funksjonsutvalget litt større enn det man trenger, men 90D beviser uansett at speilreflekskameraer inntil videre fortsatt har en plass i en spilløs verden.

Les vår test av Canon EOS 90D på engelsk

Hvis du er på jakt etter ditt første speilreflekskamera, trenger du ikke nødvendigvis noe som kan gjøre alt. Da kan Canon 4000D være det rette valget.

Mye ved 4000D kan virke utdatert sammenlignet med andre modeller, og både 18 MP-sensoren, Digic 40+-prosessoren er noen år gamle og 9-punkts autofokussystemet begynner å dra på åra. Det samme gjør også LCD-skjermen på 2,7 tommer med 230.000 punkter, Live View-funksjonen er treg og polykarbonat-huset føles billig.

Derimot får du brukervennlige kontroller, god batterilevetid på opptil 500 bilder og god bildekvalitet med relativt lav støy. Oppgraderer du fra en smarttelefon eller kompaktkamera vil du merke betydelig forskjell, med god detaljrikdom og fargemetning.

Mer erfarne brukere vil oppleve som 4000D som et steg tilbake i tid, men om pris er ditt viktigste kriterium så får du likevel mye for pengene her.

Les vår test av Canon EOS 4000D på engelsk

Systemkameraer for nybegynnere: Vanlige spørsmål

• De beste kameraene
• De beste speilreflekskameraene
• De beste speilløse systemkameraene
• De beste billigkameraene
• De beste kompaktkameraene
• Hvilket kamera bør jeg kjøpe?
• Speilløst vs. speilrefleks: 10 viktige forskjeller

Ute etter de beste speilreflekskameraene på markedet? Vi har testet alle de nyeste og beste DSLR-modellene man kan få fatt på, og har samlet de gjeveste kameraene i listen nedenfor. Uansett om du er ute etter et framifrå nybegynneralternativ eller et profesjonelt kamerahus til arbeid, så vil denne guiden hjelpe deg med å finne det ideelle speilreflekskameraet, et som passer både bruksmønster, ferdigheter og budsjett.

Det er mange gode grunner til å investere i et speilreflekskamera i 2021. Selv om mange produsenter nå fokuserer på speilløsmarkedet er det mange fordeler med å velge det rette DSLR-kameraet. Ekstremt god batteritid er et eksempel, og det skal vanskelig gjøres å finne billigere kameraer med utskiftbar optikk – og liker man optisk søker er speilrefleks det eneste alternativet.

I tillegg er de beste speilreflekskameraene helt i front når det gjelder teknologi, helt på høyden med de beste speilløse modellene – man får alt fra 4K-video til bildestabilisering og nymotens tilkoplingsmuligheter. Er man nybegynner vil man antageligvis dra nytte av en balansert vekt og god håndfølelse samt enklere layout på knappene, mens potensialet for utvikling med et godt speilreflekskamera er svært stort – for ikke å snakke om valgmulighetene i optikk.

Enhver fotograf er unik, og ditt bruksmønster kan godt passe til et hvilket som helst annet kamera på listen. Alt avhenger av budsjett og hva du skal bruke det til. Det er nettopp derfor listen nedenfor eksisterer, det å investere i et nytt speilreflekskamera krever en god del research, og man sparer mye tid ved å ha så mye informasjon som mulig på samme sted. 

De beste speilreflekskameraene i 2026: Topplisten akkurat nå

1. TESTVINNER: Nikon D7500 – best i test
2. Canon EOS 2000D – beste billige systemkamera
3. Canon EOS 90D – høyest pikseltall
4. Nikon D780 – beste allroundkamera i fullformat
5. Canon EOS 250D – beste systemkamera for nybegynnere
6. Canon EOS 6D Mark II – beste funksjonspakke
7. Canon EOS 850D – beste kjappe autofokus
8. Nikon D5600 – beste håndtering

Topp 3

Her har vi listet opp topp tre produkter akkurat nå, for å gi deg en rask oversikt over det aller beste du kan få tak i. Les videre i artikkelen for å lære mer om produktene.

De beste speilreflekskameraene: Disse modellene er best i test

D7500 er rimeligere enn D500 og har ikke helt den samme profesjonelle ytelsen, men har samme fantastiske sensor på 20,9 MP i et rimeligere og mer kompakt kamerahus. Dermed får du ikke det utrolige 153-punkts autofokussystemet til D500, men det forbedrede 51-punktssystemet slår likevel mange av rivalene. I tillegg finner du høydepunkter som 4K-video, flippbar berøringsskjerm og opptil 8 bilder i sekundet i seriemodus. 

Dermed blir D7500 et fristende alternativ for både nybegynnere og mer erfarne fotografer. Alternativt kan du ta en titt på D7200 – det har kanskje blitt overgått av D7500, men det er likevel blant de beste entusiastkameraene du får tak i.

 Les vår test av Nikon D7500 på engelsk

Hvis du har et trangt budsjett og skal kjøpe speilreflekskamera, kan det være lurt å velge en litt eldre modell. Canons innstegsmodell 2000D, for eksempel. Spesifikasjonene er ikke fryktinngytende, men kameraet er enkelt å betjene, gjør de grunnleggende sakene bra og ettersom det er noen år gammelt gir det dessuten mye for pengene.

Det følger naturligvis også med noen ulemper. Seriefotografering er begrenset til dovne 3 bilder i sekundet og det utdaterte autofokussystemet har bare 9 punkter. Live View-fokuseringen er langsom, og her får du heller ingen berøringsskjerm. Og det plastaktige ytterskallet føles billig.

Men her er det likevel mye bra for nybegynnere. Kontrolloppsettet er logisk og lettanvendelig og batterikapasiteten er solid. Her kan du også gjøre videoopptak, dog begrenset til 1080p. Viktigere er det at sensoren på 24,1 MP produserer bilder med et godt detaljnivå og en grei dynamisk spennvidde. 

Støyhåndteringen er solid. Er du ute etter et billig speilreflekskamera, kan 2000D være et godt valg.

Les vår test av Canon 2000D på engelsk

EOS 90D utgjør et stort steg fremover for EOS DSLR-serien. Dette er den første modellen i sitt slag som kan skilte med en sensor på 32,5 MP. Noe annet som skiller den fra den tidligere modellen EOS 80D, er videoopptak i 4K. Heldigvis beskjæres ikke video. Man har i tillegg fått en ny prosessor og hurtigere seriefotografering.

Batteriet holder til 1300 bilder, noe som er langt mer enn hva du får fra et gjennomsnittlig speilløst kamera. Beskyttelse mot støv og vann er også kjærkomne egenskaper. Det finnes mange moderne speilløse kameraer som har den samme sensoren, for eksempel Canons eget EOS M6 II. Dette gjør kameraer som EOS 90D litt mindre fristende. 

Men ved å satse på å forbedre alt fra oppløsning og fotohastighet til video og mye mer, har selskapet i det minste skapt et kraftfullt og allsidig kamera for alle som foretrekker opplevelsen ved å bruke et speilreflekskamera.

Les vår test av Canon EOS 90D på engelsk

Tross ryktene er ikke speilrefleks dødt, noe Nikon D780 bekrefter. Dette er et av de beste fullformatkameraene du får kjøpt. Det gir deg en fantastisk fotoopplevelse, av den typen som også burde appellere til DSLR-entusiaster, samtidig som det byr på mange moderne funksjoner som er velkjent for brukere av speilløst utstyr. Huset er utført i en magnesiumlegering, og er solid og vanntett, men det er også stort og tungt – noe som gir deg et saftig og godt grep. Bildekvaliteten fra D780s fullformats 24,5 MP-sensor er helt fantastisk, noe som blant annet skyldes Nikons bildeprosessor EXPEED 6. Eksponeringen er velbalansert, takket være etmålings- og gjenkjennelsessystem lånt fra D850, mens det 273-punkters fasedeteksjonssystemet (som du også finner på det speilløse Z6) byr på rask og pålitelig autofokus ved bruk av Live View på vippeskjermen. 

Det er synd og skam at det ikke er integrert bildestabilisering, men du får til gjengjeld en super batterikapasitet. Dette er et glimrende, men dyrt, allroundkamera.

Les vår test av Nikon D780 på engelsk

Canons beste rimelige speilreflekskamera EOS 250D (også kjent som Rebel SL3) blander sterke spesifikasjoner og god håndtering, tross den beskjedne størrelsen. Nikon D3500 (se over) er enda mindre, men mangler dette kameraets utfoldbare LCD-skjerm, noe det er nyttig å ha ved innspilling av video (eller selfier).

EOS 250D gir deg også opptak i 4K, selv om disse er beskåret og den rullende lukkeren ofte er merkbar. Det gir deg gode JPEG-bilder, en super batterikapasitet til 1070 bilder og kompatibilitet med en lang rekke EF-objektiver og annet tilbehør, noe de fleste speilløse kameraer bare kan drømme om. Hvis dette er egenskaper du har høyt oppe på ønskelisten din, er dette begynnervennlige kameraet et fristende valg.

Les vår test av Canon EOS 250D på engelsk

Til å være et speilreflekskamera i fullformat, er EOS 6D Mark II imponerende brukervennlig. Selv om huset kan virke litt plastaktig, er sensoren på 26 MP imponerende, og Canon byr også på sitt pålitelige autofokussystem Dual Pixel CMOS AF.

Med 45 autofokuspunkter å velge mellom og en seriefotohastighet på 6,5 fps, har du rom for mange fotografiske sprell, og du kan til og med ta ganske gode bilder av ville dyr. Det er ikke raskt nok til å ta bilder av idrettsutøvere i hurtig utfoldelse, men på det aller meste annet gjør kameraet det svært godt. På berøringsskjermen på baksiden kan du trykke for å fokusere og for å ta bilde. 6D Mark II er pålitelig, gir gode resultater og er fremdeles en favoritt blant hobbyfotografer.

Les vår test av Canon EOS 6D Mark II på engelsk

Canon EOS 850D (også kjent som Canon EOS Rebel T8i) er etterfølgeren til et av våre favorittspeilreflekskameraer for nybegynnere. Og selv om det ikke representerer et radikalt fremskritt fra EOS 800D (et kamera det nåe er vanskelig å få tak i), gir det nesten en identisk fotoopplevelse, sentrert rundt Canons glimrende fasadektekterende autofokussystem Dual Pixel. Den allsidige LCD-skjermen du kan variere vinkelen på og det behagelig velkjente knappeoppsettet gjør fotograferingen lekende lett. Ved bruk av søkeren får du hele 800 bilder per opplading. Den eneste ulempen er at 4K-opptak beskjæres og mister fasedetekterende autofokus. Dermed er dette egentlig likevel et kamera for 1080p video. Hvis dette ikke gjør deg noe, og du foretrekker fordelene ved speilrefleks, som batterikapasitet og håndtering, er Canon EOS 850D et ypperlig valg for å få fart på hobbyfotograferingen din.

Les vår test av Canon EOS 850D på engelsk

Det velutrustede Nikon D5600 ble lansert i 2018, og oppleves fremdeles som en tiltalende pakke i mellomsjiktet for nybegynnere og mer erfarne brukere. Det er kanskje ikke én enkeltegenskap som utmerker seg, men kombinasjonen av en sensor på 24,2 MP, en artikulerende berøringsskjerm, et anstendig 39-punkters AF-system og elegante proporsjoner gjør det likevel verdt en nærmere titt.

Polykarbonatskallet til D5600 sitter godt i hånden, og gir et komfortabelt grep, der det strømlinjeformede knappeoppsettet er enkelt å betjene. Den artikulerende berøringsskjermen gir ikke like effektiv kontroll på autofokusen, men ser du heller på søkeren, vil du oppleve AF-systemet som solid, hurtig og presist.

Med samme sensor som forgjengeren D5500 gir det glimrende bildekvalitet, Den høye oppløsningen gir massevis av detaljer, mens bilder tatt med lavere ISO-verdi er rene, med lite støy. Det er først ved ISO6400 at det går ut over kvaliteten. Den dynamiske spennvidden er også imponerende, og kameraet takler en rekke ulike lysforhold.

Selv om seriefotografering på 5 bilder i sekundet ikke er like raskt som hos de speilløse konkurrentene, gir batteriet 820 bilder per opplading, noe som overgår de fleste. D5600 er det jevnt over godt kamera, og nå er det også blitt billigere enn noen gang.

Les vår test av Nikon D5600 på engelsk

Hva bør du være på utkikk etter i et nytt speilreflekskamera?

Skal man skaffe seg et rimelig kamerahus med utskiftbar optikk og en god søker (mange billige speilløse kameraer har ikke søkere) er speilrefleks det beste valget – men hvilke andre faktorer bør man vurdere når man er på utkikk etter et DSLR-kamera?

Hovedforskjellene mellom et rimelig og et dyrt speilreflekskamera ligger gjerne i design, sensor og funksjonalitet. Nybegynnermodeller som Nikon D3500 er gjerne fysisk mindre enn de dyrere alternativene, noe som kan være viktig (avhengig av bruksmønster), men dette betyr gjerne ofte at modellen også tåler mindre når det gjelder vær og vind, og at man ikke får like mange knapper og mulighet for manuell kontroll.

Størrelsesforskjellene gjenspeiles ofte også i sensorstørrelse. De rimeligere DSLR-modellene har gjerne APS-C-sensorer, mens de som retter seg mer mot profesjonelle fotografer, som Nikon D850, bruker fullformat-sensorer. Det er vanskelig å hevde at en sensorstørrelse generelt er «bedre» enn en annen, det er fordeler og ulemper med alle.

Er du usikker på om du bør gå for en nybegynner- eller en midtsjiktsmodell? Betaler man litt ekstra og går for sistnevnte får man ofte mer fleksibilitet i fotografiarbeidet med på kjøpet, noe som gjør at kameraet gjerne beholder nytteverdien over lengre tid. Funksjonalitet man gjerne trakter etter på sikt er bedre serieopptak (hendig om man tar bilder av dyr eller på sportsarrangementer), bedre ISO-ytelse (det er ikke alltid man befinner seg på steder med optimale lysforhold) og muligheter for bedre batteritid og ekstra lagringsplass.

Hvis du har blitt interessert i fotografi via å være en smarttelefon-entusiast, eller føler du har presset alt du kan ut av det lille digitale familiekameraet, så kan en nybegynnermodell innen speilrefleks gi deg langt bedre bildekvalitet og større muligheter for manuell kontroll – og dermed langt mer å vokse på. Et kort tips til slutt, om du starter fra bar bakke, uten objektiver: Kjøp en pakkeløsning med medfølgende objektiv. Dette er billigere enn å kjøpe optikken separat.

• Kameratester
• Beste speilreflekskamera for nybegynnere
• Beste speilløse systemkamera
• Beste fullformat speilreflekskamera

Canon EOS R5 sniker seg nærmere lansering etter å ha fått Bluetooth-sertifisering – men nye rykter vitner om at Sony også forbereder en stor lansering av et fullformatskamera som kan bli en festbrems for Canon.

Nyhetene om EOS R5s Bluetooth-sertifisering stammer fra den pålitelige japanske kameraryktesiden Nokishita. Og, selv om siden ikke gir oss en eksakt tidsramme for når fullformatskameraet skal lanseres er Bluetooth-sertifisering en viktig milepæl, og er ofte noe som skjer rett før annonsering.

De seneste spekulasjonene rundt når EOS R5s skal finne veien til kunders hender sier at de første leveransene skal finne sted i juli, ifølge Canon Rumors. En full annonsering har tidligere vært forventet i mai, men det er mindre sikkert nå på grunn av effektene rundt den globale pandemien – og det virker som at annonseringen av EOS R5s søskenkamera har blitt utsatt til juli.

Det ser heller ikke ut til at Sony kommer til å akseptere at Canon får hele forsommeren til alene å hausse opp sine kameraer. Ifølge Sony Alpha Rumors planlegger Sony å annonsere et fullformatskamera sammen med et objektiv under et evenement sent i juli.

Hvis det medfører riktighet kan timingen være perfekt hvis målet er å stjele noe av glansen når EOS R5 endelig lanseres. Dog, hva skal Sony annonsere? Sony Alpha Rumors ymter utpå med at det kan være snakk om den etterlengtede oppfølgeren til fire år gamle Sony A7S II, et fullformatskamera med fokus på video, som, i sin tid, var et av de beste i kategorien.

• Canon EOS R5: utgivelsesdato, nyheter og spesifikasjoner
• Les vårt intervju med Canon om hvorfor man bør kjøpe EOS R5
• Dette er de beste kameraene du kan kjøpe akkurat nå

Canon vs Sony 

Det som per nå ikke er klart er nøyaktig hva slags modell Sony klargjører for annonsering. Vi har ventet på nyheter om Sony A7S III i over seks måneder – ventetiden har vært såpass at det nå kan være grunn til å tro at oppfølgeren ikke kommer til å hete A7S III i det hele tatt, eller at en eventuell oppfølger kan finne på å ha overført det beste av videodelen til eksempelvis et Sony A7 IV.

Uansett hvordan det hele ender opp er det helt klart at det er en aldri så liten sommerkrig som brygger mellom Canon og Sony, og at slagmarken antageligvis kommer til å være fullformatsvideo. Canons seneste teaser for EOS R5 var helt klar på at video er et av fokusområdene, siden kameraet skal være i stand til å skyte 8K-video i 30 FPS med hele sensorbredden, samt 4K-video i 120 FPS, hvilket vil være den første gangen vi ser noe slikt på et kamera ment for allmuen.

Etter at Sony gikk i bresjen for fullformatskameraer med videofokus med A7S II kan det virke som at selskapet ligger noe etter. A7S II begrenser seg til å ta opp video med 4:2:0-komprimering i 8 bit, sammenlignet med 4:2:2 i 10 bit som kommer til å være tilgjengelig med EOS R5. Sistnevnte gir fargekorrigerere langt mer data og dybde å jobbe med i etterarbeidet og Sony kommer antageligvis også å få nok å stri med fra Panasonic og deres GH6 også.

Uansett hva Sonys planer er later det til at sommeren kommer til å bli en spennende tid for YouTubere og filmskapere som er ute etter å oppgradere fullformatskameraer som er like god på video som stills. Vi kommer tilbake med offisielle nyheter når de foreligger.

• Få oversikt over Canon EOS R5 med vår samleside

Sony har vært stille av seg på kamerafronten i 2020, men det kan finne på å forandre seg – nye rykter forteller om en registrering av et nytt toppkamera med E-fatning, noe som kan bety at Sony A7S III eller Sony A7 IV er på trappene.

En ny tvitring fra den japanske kameraryktesiden Nokishita avslører at Sony nettopp har registrert et nytt kamera i Asia. Og, selv om vi er i beita for spesifikke detaljer om kameraet, er Sony Alpha Rumors sikker på at dette er snakk om et nytt toppkamera med E-fatning.

For det første, kameraet (som har kodenavnet WW271448) har 5,1 GHz Wi-Fi, noe som er vanlig funksjonalitet på Alpha-kameraene. Sony Alpha Rumors hevder også at de har fått tak i «pålitelig info» vedrørende en ny modell fra deres kilder.

Timingen til ryktene er besnærende fordi Sonys «Imaging Pro»-seksjon skal arrangere et evenement den 30. april, som starter 15:00 norsk tid (du kan følge evenementet på denne «Powering Creativity»-siden).

Evenementet skal i hovedsak fokusere på profesjonelle skulderkameraer, HDR-workflow og AI-verktøy, så det virker usannsynlig at Sony kommer til å si stort, om noe i det hele tatt, om de nye kameraene som rettes mer mot vanlige kunder. Det er snarere mer sannsynlig at man får informasjon om nye Sony FX6.

Likevel er det en viss mulighet for at man vil se noe lignende Canons nylige teaser omhandlende Canon EOS R5-spesifikasjoner på det proff-fokuserte Imagine Unleashed-evenementet. Sony kan finne på å inkludere en fotnote eller innsikt i utviklingen av kameraer det går rykter om, som Sony A7S III eller Sony A7 IV.

• Sony A7S III: alt vi per nå vet om det nye kameraet
• Dette er de beste kameraene du kan kjøpe akkurat nå
• Canon EOS R5: lanseringsdato, nyheter og spesifikasjoner

Sony ut av dvalen?

Det nærmest mytiske Sony A7S III forventes lansert i første halvdel av 2020 ifølge ryktene, men det ble ikke nevnt under CES 2020 eller etter det kansellerte CP+-showet.

Det er nå fire år siden Sony A7S II så dagens lys, et kamera som har gjort seg bemerket som et framifrå stillskamera som også kan ta opp video. Realitetene i kameraverdenen har likevel forandret seg siden ryktene først begynte å svirre om Sony A7S III rundt august i fjor, etter at en Sony-sjef bekreftet at selskapet fortsatt jobbet med S-serien.

Den mest interessante utviklingen er kanskje at Canon EOS R5 nylig har mer enn overgått spesifikasjonene som det har gått rykter om at Sony A7S III innehar. Vi vet fortsatt ikke alle spesifikasjonene til Canons fullframe-kraftpakke, men EOS R5 bekrefter likevel at fremtiden er hybridkameraer som kan gjøre alt – og det er mulig at A7S III med, potensielt, en 15,36 MP Quad Bayer-sensor nå kan vise seg å være litt for spisset mot en nisje.

Dette åpner for muligheten for at Sony A7 IV vil bli annonsert først, som et nytt allround-flaggskip for Sonys E-fatning, med nytt giv i videodelen. Tiden vil vise, og i morgen får vi vite om Sony endelig er klare til å avslutte dvalen de har vært i, og vise oss noen detaljer om sine nye kameraer.

• Dette er de beste fullformatskameraene du kan kjøpe i 2020

• Kilde: Sony Alpha Rumors

Det har gått rykter om at Canon nærmer seg lansering av en oppfølger til EOS 80D en god stund nå, og siden mai har det dukket opp en rekke detaljer om spesifikasjonene til EOS 90D.

Nå har imidlertid en offisiell promoteringsvideo avdekket av Canon Rumors, både bekreftet at kameraet eksisterer, og gitt oss en inngående titt på det. Videoen er et og et halvt minutt lang, og avslører ikke bare det fysiske designet, men også en rekke spesifikasjoner. Mye av dette stemmer også med hva vi har hørt før.

Det er ventet at 90D kommer til å erstatte både EOS 80D og EOS 7D Mark II, og det er dermed ventet at det skal bli Canons nye APS-C-flaggskip.

Promovideoen bekrefter at det får en sensor på 32,5 MP APS-C og en Digic 8-prosessor – noe som er kraftige oppgraderinger sammenlignet med forgjengerne, og det kan ta opptil 10 bilder per sekund og 4K-video med 30 fps.

Videoen viser også at søkeren gir 100 prosent dekning av utsnittet, og at autofokussystemet har 45 kryss-punkter. Canon har også fått plass til ansiktsgjenkjenningsteknologi, og det glimrende Dual Pixel AF-systemet har også øyegjenkjenning i Live View.

• Canon vs. Nikon: Hvilket kamera skal du kjøpe?
• Les vår test av Canon EOS R
• De beste speilreflekskameraene du kan kjøpe akkurat nå

Det kommer også frem at kameraet er støv- og værbestandig, og at det blir kompatibelt med batterigrepet GB-E14 som også fungerer med EOS 80D og EOS 70D. Den japanske kameranettsiden Nokishita har samtidig også lekket en liste med spesifikasjoner som stemmer bra overens med videoen.

De ryktes at EOS 90D skal avdukes 28. august, sammen med EOS M5 Mark II og M6 Mark II som begge er speilløse APS-C-kameraer. Hvis det stemmer, er det altså bare en uke igjen til vi får alt dette endelig bekreftet, og vi skal bringe deg oppdateringer så fort vi hører noe mer.

• Sony Alpha A7R IV vs. A7R III: de viktigste forskjellene

Lensbaby har skapt seg et navn ved å lage ganske ukonvensjonelle objektiver, som gjerne produserer psykedeliske bilder med små skarpe felter som glir ut i sprø forvrengninger.

Selskapet har tidligere levert objektiver som passer til en rekke ulike speilreflekskameraer og speilløse kameraer, og nå har de annonsert at de også skal lage objektiver for Canon EOS R og Nikons Z-serie.

• Vurderer du å gå over til speilløst? Les vår test av  Canon EOS RP
• Ute etter fotoutstyr? Here er 23 ting du bare må ha til kameraet ditt 
• Les vår grundige test av Lensbaby Sol 45

Det er modellene Sol 45 mm f/3.5, Trio 28 mm f/3.5, Composer Pro II, Velvet 56 mm f/1.6 og Velvet 85 mm f/1.8 som skal komme med de nye Canon- og Nikon-festene.

Fra før har brukere av disse kameraene som ville dra nytte av Lensbaby-objektiver vært nødt til å bruke adaptere. Dette vil også fortsatt være nødvendig med eldre Lensbaby-objektiver som Control Freak og Spark som ikke blir tilgjengelig for de nye kameraene i denne omgang.

Akkurat når de nye objektivene blir tilgjengelig i norske nettbutikker er ikke kjent, men i og med at de er salg via selskapets amerikanske nettsider allerede nå så vil vi anta at de ikke er langt unna.

• Her er de beste speilløse systemkameraene akkurat nå

Canon har endelig bekreftet at lenge ryktende EOS 250D er på vei, og med en vekt på bare 449 g er det tydelig at Canon ønsker å holde de rimelige speilreflekskameraene sine konkurransedyktige i kampen mot stadig flere gode speilløse alternativer.

Som forløperen er det utstyrt med en 24,1 MP APS-C-sensor, men den oppdaterte utgaven har også fått en DIGIC 8-prosessor – den samme sensoren som sitter i EOS M50 og EOS R.

Den kombinasjonen gir et sensitivitetsspekter på ISO100-25.600, som også kan utvides til ISO51200 når det er nødvendig. Du får også støtte for 4K-video med 24 biler per sekund, noe som er helt nytt for Canons kameraer i denne prisklassen. Mikrofoninngangen fra EOS 200D er også videreført, men du får ikke hodetelefonutgang.

Seriemodus gir deg 5 bilder per sekund, mens innebygget wi-fi og Bluetooth gjør det mulig å overføre bilder trådløst og å bruke telefonen som fjernutløser.

Spot AF og hudutjevning er på plass

Kameraets 9-punkts AF-system er utstyrt med en nyt spot-modus, som skal hjelpe deg til å fokusere på presise punkter i motivet. Samtidig kan også Dual Pixel CMOS AF brukes i Live View og til videoopptak i HD. Det har også blitt mulig å ta i bruk øyegjenkjennings-AF i Live View, slik at det blir lettere å holde motivets øyne og ansikt i fokus.

Den nye modellen viderefører også den flippbare LCD-skjermen fra 200D. Denne er utstyrt med 1,04 millioner punkter og er berøringsfølsom. I tillegg har kameraet en optisk søker som dekker 95 prosent av bildet.

Av andre funksjoner finner vi en 4K timelapse-modus, en ny Smooth Skin-funksjon og digital objektivoptimalisering. Batteriet skal holde til 1070 bilder, noe som ikke er best i klassen men likevel respektabelt.

EOS 250D skal komme i salg 25. april, og du kan velge mellom fargene sort, hvit med grått grep og sølv med brunt grep. Prisen for kamerahuset skal ligge på 5499 kroner, mens en pakke med 18-55 mm-objektiv går for 6199 kroner og en variant med 18-135 mm-objektiv går for 10499 kr.

• Her er de beste speilreflekskameraene for nybegynnere akkurat nå

2018 var et mye travlere år for kameraindustrien enn mange hadde trodd på forhånd. Vi fikk både se kameraer som var forventet men som har brukt lang tid på å nå markedet, og noen annonseringer vi absolutt ikke forventet (les: L-Mount Alliance).  Så hva forventer vi at 2019 skal bringe med seg?

Noen produsenter har være åpne om planene sine, så vi vet allerede om en håndfull kameraer og objektiver som er bekreftet. Men hva annet vil vi få se? Vi har samlet det vi vet om og det vi forventer av de neste 12 månedene.

En ny speilrefleksmodell (eller to) fra Canon

Det tok ikke lang tid fra Canon annonserte EOS R til ryktene begynte å gå om flere speilløse kameraer fra produsenten. Faktisk har vi sett mange prate om to nye fullformatkameraer som kan komme til å hete EOS Rx og EOS Rs, og i hvert fall ett av dem skal bli utstyrt med en sensor på 26,2 MP.

Posisjoneringen til EOS R gjør at det er sannsynlig at Canon kan slippe både dyrere og billigere modeller. Vi ser for oss en rimeligere modell som skal friste nye brukere inn i økosystemet, og en toppmodell som skal trekke profesjonelle speilrefleksbrukere bort fra å velge alternativene fra Nikon og Sony.

Det går også rykter om at systemet skal få stabilisering innebygget i kamerahuset – noe både Nikon og Sony har – men det er lite håndfast som underbygger dette foreløpig. Uansett virker det usannsynlig at Canon venter et helt år med å utvide den nye kameraserien sin, så vi forventer i hvert fall å se minst ett nytt kamera i løpet av 2019.

Det faktum at Canon har som vane å vise frem nye sensorer mens de fortsatt er under utvikling har også ført til mye spekulasjoner rundt hvor disse vil bli vist frem. Ryktene sier at de jobber med en 75 MP-sensor som skal slippes i andre halvdel av 2019, men andre murringer peker mot et nytt C300 Mark III. Vi forventer også at EOS M-serien skal få nye tilskudd, og de mest etterlengtede modellene i den sammenhengen er erstatninger for EOS M5 og EOS M6.

En etterlengtet erstatter for Canon EOS 7D Mark II

Canon har gjort en god jobb med å oppdatere speilrefleks-serien sin de siste par årene, og de seneste tilskuddene er EOS 2000D og EOS 4000D, mens EOS 6D Mark II og EOS 200D kom før dem igjen. I 2017 kom også EOS 77D og EOS 800D, mens EOS 5D Mark IV og EOS-1D X Mark II begynner å dra litt mer på åra. Likevel er det EOS 7D Mark II som kom helt tilbake i 2014, som er aller mest modent for utskifting.

Dermed virker det sannsynlig at det blir EOS 7D Mark III som blir Canons neste nye modell for speilrefleksbrukere. Det er hastighet fremfor megapiksler som er fokuset for EOS 7-serien, men vi ser likevel for oss at 20 MP-sensoren i Mark II blir byttet ut. I tillegg vil nok Dual DIGIC 6-prosessorene vike for den nye DIGIC 8-prosessoren som sitter i både EOS R og EOS M50. Ellers forventer vi forbedret autofokus, og kanskje også 12 bilder per sekund i seriemodus. Hva med 4K-video? Det er mulig, men det er tross alt Canon vi snakker om …

Nikon annonserer D760 og nye S-mount-objektiver

Etter å ha brukt store deler av 2018 på å lansere sitt nye Z-system, er det sannsynlig at Nikon vil satse stort på nye objektiver til det nye systemet i 2019. Kanskje slipper de også enda et kamera.

Selskapet har allerede bekreftet at de skal slippe objektivene 20 mm f/1.8, 85 mm f/1.8, 24-70 mm f/2.8, 70-200 mm f/2.8 og 14-30 mm f/4 i løpet av året, i tillegg til beiset Nikkor Z 58 mm f/0.95 S Noct. Som vanlig har de understreket at alt dette kan endre seg, og det kan også være at det dukker opp andre modeller som ikke var med på det opprinnelige veikartet.

Ved siden av Z-systemet, går ryktene også om en ny D760-modell, og disse skjøt ekstra fart etter at det dukket opp bilder av produktesken (som selvfølgelig kan ha vært photoshoppet). Når det er sagt, har D750 blitt fire år gammelt, og et navn som D760 gir absolutt mening når du tenker på at et slikt kamera vil plassere seg mellom D750 og D800.

Nikon oppdaterer speilrefleksflaggskipet sitt

Nikons D5 blir også 5 år i januar, så kan vi forvente en oppdatering slik ryktene har hintet om? Det gikk tre år mellom D4 og D5, så sånn sett er absolutt tiden inne.

Noen vil kanskje vente at Nikon heller vil prioritere en ny toppmodell i Z-serien som er rettet mot profesjonelle brukere, men det er usannsynlig at Nikon gir opp å satse på speilrefleks for profesjonelle nå. Nikon vil nok fortsatte å fri til proffene med mer tradisjonelle kameraer en stund til, og i hvert fall inntil de speilløse kameraene får like rask seriemodus og autofokus, og like robust byggekvalitet som den ensifrede spelrefleksserien.

Selskapet har i hvert fall være tydelige på at de skal fortsette å utvikle nye speilreflekskameraer, og når du tar utgangspunktet i at de siste lanseringene har vært D850, D7500 og D3500, så gir det mening at det blir oppdateringer av D5 og D750 som er de neste på listen. Dermed heller vi mot å sette vår lit til ryktene i dette tilfellet.

Fujifilm oppdaterer X-Pro2

Hva er neste skritt for Fujifilm? Selskapet har på kort tid oppdatert modeller over hele produktspekteret sitt, og det er vanskelig å si akkurat hvor de vil rette oppmerksomheten sin nå, men vi mener at det virker sannsynlig at de vil satse på å slippe en oppfølger til snart tre år gamle X-Pro2.

X-Pro2 fortsetter å være et populært kamera for entusiaster, og det har fått en rekke fastvareoppdateringer siden lanseringen. Samtidig har Fujifilm vært opptatt med andre modeller siden det ble sluppet, og det har nå tapt noe av glansen sin. Vi forventer at en oppdatert modell vil plukke det beste fra nyere X-modeller, som 26 MP-sensoren fra X-T3 og et oppgradert autofokussystem.

En annen men kanskje mindre sannsynlig mulighet, er at vi får en femte oppdatering i den populære X100-serien, som en oppfølger til X100F som ble annonsert i begynnelsen av 2017. X100F er fortsatt en svært velutstyrt modell etter dagens standard så vi forventer ikke en oppfølger tidlig i det kommende året, men vi hadde ikke blitt overrasket om det er noe slikt selskapet satser på heller.

Sony legger endelig til et A7S III i produktutvalget sitt

Nå som både A7 III og A7R III har funnet sine plasser i markedet, lurer mange på hvor det blir av A7S III. A7S II har vært i salg i mer enn tre år og det er fortsatt et respektabelt valg for profesjonelle fotografer, men det står samtidig i overhengende fare for å bli forbigått av nyere rivaler fra Panasonic, Fujifilm og andre.

Det virker usannsynlig at Sony går videre til en fjerde generasjons A7-serie uten å komplettere den eksisterende serien, så A7S III må bare dukke opp en gang i løpet av 2019. Vi regner med at det vil få en oppdatert sensor (ikke nødvendigvis med endret pikselantall), og bedre 4K-videostøtte, bedre autofokus og en ekstra kortplass. I tillegg får det nok også et Z-batteri med mye mer kapasitet enn det som sitter i A7S II.

Sony har også avslørt at de skal slippe hele 12 nye objektiver i løpet av 2019. Hvis du nylig har byttet til et Alpha-kamera men opplever at objektivet du trenger ikke finnes, er det altså bare å være litt tålmodig – det vil nok dukke opp snart.

Ricoh slipper et nytt speilreflekskamera med APS-C-sensor

Ricoh byr for tiden på store avslag på sine mest populære Pentax-kameraer i form av en cashback-kampanje, og målet er nok å bli kvitt en del lagervarer før nye modeller ankommer. Vi vet at GR III kommer en gang i løpet av 2019 siden den ble bekreftet under Photokina, men hva annet kan vi forvente?

Det er gode grunner til å forvente nye lanseringer når Pentax (sammen med Olympus) feirer sin 100-årsdag som merkevare neste år. Ricoh mangler en egen serie av speilløse kameraer og K-1 Mark II ble introdusert for bare noen måneder siden, så vi forventer at fokus nå vil ligge enten på et nytt nybegynnerkamera i speilrefleksserien eller et nytt mediumformat-kamera – eller kanskje begge.

Den seneste oppdateringen til speilrefleksserien kom i form av KP ved begynnelsen av 2017, så et nytt kamera under dette på produktstigen vil gi mest mening. Navnene til tidligere Pentax-modeller gjør det ikke opplagt hva et slikt kamera vil hete, men vi forventer at det vil få konkurransedyktige spesifikasjoner, og forhåpentligvis et bedre autofokussystem og en ny sensor.

Olympus slipper en ny speilløs flaggskipmodell

Etter et ganske stille 2018, er det sannsynlig at Olympus vil lage litt mer oppstyr i 2019 når de fyller 100 år. I tillegg har OM-D E-M1 Mark II nå blitt over 2 år gammelt, og det gjør ryktene om et nytt speilløst flaggskip enda mer overbevisende.

Spekulasjonene rundt et OM-D E-M1X har blitt stadig mer intense etter at et lekket bilde ble publisert på ryktenettsider, og der så vi et kamerahus med et mer profesjonelt utseende inkludert et innebygget grep. Noen av de påståtte spesifikasjonene virker derimot mer usannsynlige – eller hva sier du til bildestabilisering på 7.5 stopp – men det skal samtidig sies at OM-D E-M1 Mark II overgikk forventningene våre, så det er ikke umulig heller.

L-mount Alliance vil gi rask framgang for L-systemet

Panasonic er blant de mest produktive kameraprodusentene vi har, og både Sigma og Leica har også jobbet utrettelig med å bringe nye modeller til markedet gjennom 2018. Når de tre nå kombinerer kreftene sine mot å etablere L-mount-systemet, regner vi dermed med å få en verdig utfordrer til Canon, Nikon og Sonys egne fullformatalternativer.

Systemet har eksistert siden 2014, men det har vært begrenset til Leicas egne kameraer og dermed ikke hatt den helt store appellen for de fleste hobbyfotografer. Det kan imidlertid forandre seg nå som Sigma har annonsert at de akter å slippe et fullformatkamera med L-feste og en Feveon-sensor i løpet av 2019, og Panasonic har i tillegg allerede bekreftet at to nye modeller er på vei. Sistnevnte skal også slippe fire objektiver, men vi forventer også mer fra dem alle sammen.

Innen året er omme har nok alle de tre produsentene annonsert minst ett nytt kamera hver og nye objektiver, og de vil forhåpentligvis få en kvalitet og en pris som sikrer at de både vil være fristende for profesjonelle og samtidig innenfor rekkevidde for entusiaster. Alle de tre produsentene har sterke røtter innenfor foto, så vi er spent på å se hvordan de sammen kan komme til å endre markedet for speilløse kameraer.

• Beste kamera
• Beste speilreflekskamera for nybegynnere
• Beste speilreflekskamera
• Beste speilløse kamera
• Beste fullformatkamera
• Beste kompaktkamera
• Hvilket kamera bør jeg kjøpe?
• Speilløst eller speilrefleks: 10 viktige forskjeller
• Kamerarykter

EOS R er Canons første speilfrie kamera i fullformat, og er designet for å friste deg bort fra kameraer som Nikons nye Z6 og Sonys fantastiske Alpha A7 III.

Selv om Canon allerede har dyppet tærne i speilfritt vann med den lite omfattende serien av APS-C-sensorbaserte EOS M-kameraer, med blant andre EOS M6 og EOS M5, er EOS R debutmodellen i en ny rekke av speilfrie kameraer i fullformat. Disse bygges også rundt et nytt objektivfeste som skal bli kjent som RF-festet.

Mange Canon-brukere har ventet lenge på EOS R, så spørsmålet er om det står til forventningene og forsvarer prislappen, i møtet med temmelig tøffe konkurrenter.

Funksjoner

• 303 MP (effektiv) fullstørrelsesensor
• Nytt RF-objektivfeste
• 4K videoopptak

EOS benytter en 30,3 MP fullstørrelsesensor uten optisk lavpassfilter. Om dette lyder kjent, er det fordi Canons EOS 5D Mark IV også har dette pikselantallet, selv om Canon understreker at sensoren ikke er den samme. Vi mistenker likevel at den er nært beslektet med brikken brukt i EOS 5D Mark IV, og det er slett ikke verst, ettersom det er en av sensorene fra Canon med best ytelse.

Her er det også en ny DIGIC 8 prosesseringsmotor og et solid, systemtilhørende ISO-spenn på 100-40 000, som kan ekspanderes til innstillinger tilsvarende ISO50 og 102 400 – noe som på en prikk tilsvarer EOS 5D Mark IV.

Som Nikon, med deres nye Z-serie av speilfrie fullformatkameraer, har Canon gått for et nytt objektvifeste til sin R-serie (vi antar at det vil komme flere) av speilfrie kameraer. Det nye RF-festet deler diameter, 54 mm, med Canons EF-feste, men har en vesentlig kortere brennvidde (avstanden fra bakerst i objektivet til sensoren). Denne er senket fra 44mm til 20mm, men den er noe lengre enn det tilsvarende hos Nikon, på 16mm.

Det lanseres fire nye RF-objektiver sammen med EOS R: RF 24-105 mm f/4L IS USM, RF 28-70 mm f/2L USM, RF 50 mm f/1.2L USM og RF 35 mm f/1.8 IS STM Macro.

Som du kan forvente, vil du kunne bruke Canon EF-objektivene dine på EOS R via et adapter, men heller enn å komme med bare én variant, kommer Canon med hele fire ulike adaptere. Man har den enkle (og rimeligste) EF-EOS R-adapteren, EF-EOS R-adapter med kontrollring (mer om dette litt senere), EF-EOS R-adapter med et innebygd, rundt polariseringsfilter og EF-EOS R-adapter med innebygd variabelt nøytral tetthetsfilter.

Noe som er interessant er at Canon har valgt å utelate innebygd bildestabilisering, noe konkurrentene Sony og Nikon tilbyr i sine speilfrie fullformatkameraer. Canons argument for dette er at det er bedre å tilpasse bildestabiliseringen i stedet for å skape en en-for-alle-variant. Når det er sagt, kommer to av de nye RS-objektivene fullstendig uten bildestabilisering.

Overraskende nok er EOS R bare det tredje kameraet med 4K etter EOS 5D Mark IV og EOS M50. Men der konkurrentene tilbyr full videoinnspilling over hele sensoren, forringes EOS R litt her med en beskjæringsfaktor på 1,7x, noe som kan gjøre vidvinkelperspektiv vanskelig. Man kan imidlertid velge 30p eller 24p, og dessuten gjøre videoopptak i full HD opptil 60p.

Den elektroniske motivsøkeren (EVF) hos EOS R har en imponerende oppløsning på 3,69 millioner punkter og en forstørrelse på 0,76x, så selv om den matcher EVF hos Nikons Z7 og Z6 når det gjelder oppløsningen, er den ikke riktig på samme nivå som 0,80x-forstørrelsen på Nikon-modellene.

EOS Rs EVF komplementeres av en stor, vendbar berøringsskjerm på 3,15 tommer på baksiden av kameraet, med en grei oppløsning på 2,1 millioner punkter.

Mens Nikon har skapt litt kontrovers ved implementeringen av ett enkelt XQD-kort i Z7 og Z6, har Canon valgt å holde seg til SD-kortene på EOS R, der du finner ett UHS-II-kompatibelt kortspor.

Hvis du er Canon-bruker fra før, og planlegger å bruke EOS R sammen med utstyret du allerede har, vil det glede deg å få vite at EOS R er kompatibel med Canons LP-E6-batteri, som brukes sammen med mange utgaver av EOS-kameraene. Når det gjelder EOS R, leveres den med et LP-E6N-batteri, som du kan lade opp via USB.

• Beste speilløse kamera: 10 modeller for ulike budsjetter

Konstruksjon og håndtering

• Hus i magnesiumlegering
• Værbestandig
• Ny kontrollinje

Det utvendige designet til EOS R ligger et sted mellom en Canons speilreflekskameraer og Samsungs undervurderte NX1 speilfrie kamera.

Huset til EOS R har behagelige, matte overflater, med hus i en magnesiumlegering og innfatning i magnesium. Når man kombinerer denne solide konstruksjonen med et grep av typisk speilrefleksstørrelse, føles det hele svært velgjort. En direkte sammenligning med EOS 5D Mark IV, som er av omtrent samme størrelse, viser at selv om EOS R er tynnere, er det ikke vesentlig mindre, og i hånden føles det svært likt EOS 6D Mark II, for eksempel.

Dette kan være gode nyheter for mange Canon-brukere, som utvilsomt vil glede seg over de velkjente trekkene hos EOS R, ettersom det betyr at de får den samme gode håndteringen de allerede drar nytte av. Støtten er dessuten bedre for lengre og tyngre objektiver. Men hvis du er ute etter et speilfritt kamera nettopp på grunn av at det er mindre enn et speilreflekskamera, vil ikke forskjellen være så stor som man skulle anta.

Canon har forsøkt å beholde det samme knappeoppsettet og brukergrensesnittet som i den eksisterende speilrefleksserien, så alt dette skulle være velkjent for dem som allerede er godt kjent med EOS-økosystemet. Men det er noen forskjeller, både gode og dårlige.

En egenskap vi liker spesielt godt er topplatens nye LCD-skjerm, ikke bare fordi den gir en umiddelbar oversikt over de viktigste opplysningene, men fordi den viser mer informasjon, og implementeringen er litt mer gjennomtenkt.

Når du for eksempel trykker på lampeknappen, lyser skjermen opp, men du må holde den nede litt lenger enn vanlig. Og hvorfor det? Trykker du den fort ned, får du opp et skjermbilde med sekundære fotovalg (de primære som vises i utgangspunktet er blenderåpning, lukkertid og slikt). Det er en smart utnyttelse av eksisterende og kjente kontroller, selv om lampeknappen er litt liten, og ikke tilstrekkelig fremtredende til at den blir helt komfortabel i bruk.

Mens denne skjermen er en kjærkommen nyhet, er den nye M-Fn-kontrollinjen mindre imponerende, der den er plassert like nedenfor topplateskjermen på kameraets bakside. Hvordan fungerer den? Kontrollinjen kan tilpasses slik at du får adgang til ulike innstillinger på EOS R, og den responderer på sveip og tapping. Drar du tommelen over den, kan du bla deg gjennom hele ISO-registeret, eller rulle gjennom innstillingene for hvitbalanse, eller andre valg.

Men selv om Canon fortjener bifall for å prøve seg på noe nytt, klarte vi ikke helt å venne oss til denne kontrollen, og vi regner med at mange brukere ville ha foretrukket om Canon hadde brukt plassen denne kontrollinjen opptar til en AF-spak av joystick-typen.

Autofokus

• 5655 AF-punkter fasedeteksjon
• -6 to 18EV arbeidsområde
• Dual Pixel CMOS AF

Canons Dual Pixel CMOS AF-system har overbevist ved bruk på tidligere speilrefleksmodeller (og dessuten på Canons speilfrie serie EOS M) når det gjelder Live View-fokusering, og den forbedrede varianten av systemet du finner på EOS R, er blant kameraets virkelige høydepunkter. 

Her har du et AF fasedeteksjonssystem med utrolige 5655 punkter (det er ikke en tastefeil, det er 5655 valgbare posisjoner), med 88 % vertikal og 100 % horisontal dekning, og et arbeidsområde som går så lavt som -6EV (med et f/1.2-objektiv).

Sammen med det nye RF 24-105 mm f/4L IS USM-objektivet, kjørte EOS R raskt gjennom hele fokusspekteret, slik at fokusering på ulike avstander skjer raskt og enkelt.

Autofokussystemet gjorde en utmerket jobb med å identifisere øyne da den var stilt til å identifisere ansikter, selv om personen ikke så direkte på kameraet, men til siden eller ned. Dette fungerte ikke like godt ved svak belysning, men vi forestiller oss at folk vil bli fornøyd med hvordan AF løser det å lokalisere og låse fokus mot øynene ved fotografering av hverdagsportretter.

Fokussporingen var også svært effektiv, og gjorde en god jobb med å holde følge med biler i rask bevegelse da vi testet kameraet på en racerbane. Vår største innvending er fraværet av AF-spaken du finner på Canons mer avanserte DSLR-kameraer. Du må i stedet ty til EOS Rs bakre berøringsskjerm for å velge ønsket AF-punkt.

• Beste kamera: 10 av de beste kameraene du får kjøpt nå

Ytelse

• 8 fps bildeserier
• Velvillig vendbar berøringsskjerm
• Detaljert og stabil EVF

EOS R kan fotografere i 8 fps, noe som er raskere enn Canons eget EOS 5D Mark IV (7 fps), men langsommere enn Sony Alpha A7 III (10 fps) og Nikon Z6 (11 fps). Dette synker ytterligere til 5 fps ved fokussporing, eller virkelig langsomme 3 fps hvis du ønsker å bruke EOS Rs «tracking priority»-modus.

Bufferen på EOS R er helt grei, der du kan ta opp 47 råfiler eller 100 JPEG-filer før du må ta pause for å prosessere dataene.

Hos Canon er funksjonaliteten til berøringsskjermen ryddig og ordentlig. Til forskjell fra Sonys begrensede berøringsskjerm-implementering på de speilfrie kameraene, kan du med systemet til EOS R styre en lang rekke funksjoner. Dette omfatter ikke bare fotografering (noe som inkluderer bruk at den bakre skjermen for å berøre og trekke i AF-punktet) og bla gjennom bildene, men også å navigere i EOS Rs menysystem og hurtigmenyen. Selve berøringsskjermen er flott, og responderer godt på fingertuppen.

Søkeren på EOS R skuffer heller ikke, og selv om søkerne til Nikon Z6 og Z7 gir noe bedre forstørrelse, vil du nok ikke merke noen særlig forskjell, med mindre du sammenligner dem side ved side. Den er stor og detaljrik, og fungerer svært godt i svakt lys.

Berøringsskjermens følsomhet er noe som er ført videre i kameraets funksjonalitet. Menyer og lagrede bilder kan navigeres i uten forsinkelse, og å zoome i og omkring i bilder er like raskt og sømløst. Det ser ut til å være svært liten forsinkelse når det gjelder kameraets oppfattelse av endringer du gjør underveis.

I stedet for det bakre rullehjulet man finner på eksklusive EOS speilreflekskameraer, har EOS R et mindre kontrollhjul som omkranser modusknappen på kameraets topplate. Denne modusknappen er en merkelig sak. Den føles som noe som hører hjemme på et PowerShot kompaktkamera, og du kan bare se hva gjeldende fotomodus er på en av skjermene, og ikke på den fysiske kontrollen.

Den store av- og påknappen til venstre for søkeren føles imidlertid som bortkastet plass. En bedre utnyttelse av denne plassen ville være en modusskive med en av/på-knapp i kraveform. Men for å være rettferdig, har Nikons eksklusive speilreflekskameraer i årevis hatt én enkel modusknapp, og det har ikke vært noe problem.

En fin detalj er tilføyelsen av en kontrollring på de nye RF-objektivene, noe du også finner på de dyrere kompaktkameraene med fast objektiv (som for eksempel Canons eget PowerShot G1 X Mark III). Dennes funksjon kan justeres etter behag, der du blant annet kan velge ISO og eksponeringskompensasjon. Og det faktum at dette er en klikkbar ring (håndteringen kan endres til glidende i menyen), vil utvilsomt glede mange, ettersom du får mange nyttige tilbakemeldinger.

Batteriet har kapasitet til mellom 330 og 560 bilder, avhengig av hvordan du planlegger å bruke kameraet. Hvis du i første rekke bruker den elektroniske søkeren, vil det laveste tallet være mest nærliggende. Mens det ikke er på nivå med varigheten til batteriet i Sony Alpha A7 III (710 bilder), eller Nikon Z7 (et annet speilfritt kamera med et moderat batteri), kan du vente deg å få flere bilder under normale lysforhold. 

Bildekvalitet

• Resultatene er svært like EOS 5D Mark IV
• God håndtering av bildestøy
• Godt dynamisk spenn

Ettersom Canon EOS R har en sensor av samme type som på EOS 5D Mark IV, er det ikke overraskende at EOS R leverer sammenlignbar bildekvalitet. Dette er svært gode nyheter, for selv om det ikke helt når samme nivå med tanke på oppløsning og dynamisk spennvidde som de konkurrentene Sonys og Nikons dyrere 42 MP- og 45 MP-sensorer, er det virkelig førstevalget fra Canons sensorarsenal for øyeblikket.

Hvordan se så dette ut i praksis? Du skulle ikke ha noen problemer med å få til en svært detaljert Super-A3-print, og du kan heller ikke se bort fra A2, med tanke på mulighetene for etterbehandling.

Når det gjelder følsomhetsytelse, kontrollerer EOS R bildestøy godt. Resultater opp til ISO800 viser ingen bildestøy, og med bare et hint av luminansstøy (kornaktig) som dukker opp ved ISO2000. Om man presser følsomheten opp til ISO10 000, blir kromastøyen (farge) kraftig, og du får også langt tydeligere luminansstøy.

Det dynamiske spennet er svært godt, selv om EOS R ikke gir deg den samme overlegne fleksibiliteten som Sony og Nikons megapikselmonstre i fullformat. Når det er sagt, er det fortsatt mulig å hente ut en god porsjon detaljer i skyggeområdene, og beholde detaljene i høylysene, i etterbehandlingen.

Vi er blitt bortskjemt med god fargegjengivelse fra Canon-kameraene, og EOS R leverer flotte, naturlige toner, der også hudfarger gjengis respektfullt. Det er også en mengde Picture Styles å velge mellom, hvis du planlegger å ta JPEG-bilder.

Målesystemet til EOS R fungerer også godt, og leverer velbalansert eksponering, og du får ingen stygge overraskelser når det gjelder kameraets automatiske hvitbalansesystem. Du kan velge mellom automatiske innstillinger som prioriterer Ambience eller White, der den siste leverer nøytrale bilder selv under kraftig belysning, mens Ambience har en tendens til å bevare noe av varmen i bildet.

• Beste fullformatkamera: 10 avanserte DSLR-er og speilfrie kameraer.

Konklusjon

La oss ta det første først: Canon EOS R er ikke et speilfritt EOS 5D Mark IV. Det er best å betrakte det nye kameraet som nærmere det entusiastfokuserte EOS 6D Mark II. 

Vi må heller ikke undervurdere hvilken balansekunst Canon har måttet utføre for å skape et kamera som ikke bare skal appellere til de EOS-trofaste, men også til dem som fristes av Sonys Alpha-kameraer, i speilfritt fullformat – og nå også av Nikons Z-serie.

Er resultatet vellykket? Ja, på mange måter. Canon har gjort en flott jobb med å overføre det hovedbrukerne deres kjenner og liker ved deres speilreflekskameraer, men tilføyer enda noen lag for å gjøre EOS R til et morsommere og mer anvendelig kamera å bruke. 

Overflatene er nydelige (men likevel utsatt for den samme oppskrapingen som andre matte modeller),  autofokus-systemet er betryggende raskt og avansert, og bildekvaliteten er slik den skal være.

Håndteringen er stort sett god, men her er det absolutt rom for forbedringer. Både mangelen på en AF-joystick, fraværet av en modusskive og den tvilsomme M-Fn-kontrollen er frustrerende. Noen vil også fnyse av at det bare er ett kortspor her (selv om mange ikke vil bry seg om det), mens 4K-video kunne vært bedre. Kameraet har heller ikke innebygd bildestabilisering.

Dette er også et ganske omfangsrikt kamera. Vi har sett en vektøkning blant speilfrie kameraer de senere årene, og EOS R føles ikke mye mer kompakt enn speilreflekskameraene fra samme stall, og objektivene er jo i seg selv ganske store.

EOS R er et veldig anvendelig kamera, som nok vil glede mange speilreflekseiere på leting etter et speilfritt alternativ. Om vi ikke var bundet opp av systemet, ville vi imidlertid hatt problemer med å anbefale EOR R fremfor konkurrentene, og særlig når en sammenligner prisnivået med det strålende Sony Alpha A7 III. Men når førstegenerasjonens skarpe kanter slipes litt ned, kan det bli en helt annen historie med EOS R II.

Konkurrentene

Mens Nikons nye Z6- og Z7-kameraer etter hvert ble en svært dårlig holdt hemmelig før lansering, har det japanske selskapet klart å holde lokk på nyheten om at de nå slipper et helt nytt rimelig speilreflekskamera.

I dag lanserer nemlig Nikon D3500, som er arvtageren til det aldrende men svært populære Nikon D3400.

Siden lanseringen i 2016, har D3400 vært førstevalget for mange nybegynnere som var på jakt etter en rimelig inngangsbillett til fotografering med en kvalitet som ligger et godt steg over smarttelefoner. Med D3500 har Nikon tatt alt som var bra med D3400, og puttet det inn i et helt nytt kamerahus.

Samme spesifikasjoner, nytt hus

Spesifikasjonene til D3500 likner mye på de vi fikk i D3400. Det nye kameraet får også en DX-sensor på 24,2 MP, 5 bilder per sekund i seriemodus og 1080p med 60 bilder per sekund. I likhet med D3400 får du heller ikke 4K-opptak her. ISO-sensitiviteten forblir også den samme med 100- 25 600, og det samme gjør også autofokusen med 11 punkter.

Den nevnte sensoren får imidlertid en oppdatering og det samme gjør Expeed bildeprosessoren, og det skal ifølge Nikon føre til skarpere bilder med rikere farger.

I tillegg har også batteriet fått en oppgradering, og det skal nå holde til ca. 1550 bilder mot D3400s 1200 bilder.

Utseendemessig ligner det nye kameraet mer på mellomklassekameraet D5600 enn på D3400. D3500 har et dypere grep, og knappene på baksiden har fått nye plasseringer. Avspillingsknappen er større, mens de fleste av de andre knappene er flyttet til høyre side for skjermen. I tillegg har kameraet nå fått en guide-modus som hjelper nye brukere i gang.

LCD-skjermen er på sin side på 3 tommer, den har en oppløsning på 921 000 punkter, og den er fortsatt fast og uten berøringsfunksjonalitet.

D3500 er ikke utstyrt med WiFi, men du kan overføre bilder via Bluetooth ved hjelp av Nikons SnapBridge-app. I tillegg er det nå mulig å bruke appen som fjernutløser for kameraet.

D3500 har samme størrelse som forgjengeren, men det har blitt lettere med sine 365g, og Nikon påstår at det er den letteste innstegsmodellen noensinne.

Pris og tilgjengelighet

Nikon D3500 skal komme i butikkhyllene 20. september, og det vil selges i kombinasjon med to ulike objektiver. Kameraet med et 18-55 mm AF-P VR-objektiv vil ha en veiledende pris på 5490 kroner, mens pakken med et 18-55 mm AF-P-objektiv uten VR (bildestabilisering) vil gå for 5190 kroner.

• Beste speilreflekskamera i 2018: 10 modeller for alle budsjetter

Alle øyne er for tiden rettet mot Nikons nært forestående lansering av selskapets speilløse fullformatskamera, men litt på siden har kameraprodusenten lansert en interessant liten video som avslører noen av de strenge testene D850 ble utsatt for.

Promovideoen fra Nikon Asia gir oss et innblikk i noen av de ekstreme forholdene D850 måtte tåle for å møte Nikons strenge krav til driftssikkerhet under testing. Inkludert simuleringer der kameraet ble utsatt for langt høyere temperaturer og mengder fuktighet enn det kameraet er laget for å tåle. Videoen viser også at Nikon utfører fall-, støt- og vibrasjonstester. 

Nikons designere avslører at på tross av at D850 har en offisiell brukstemperatur på 0 til 40 grader celsius, så er kameraet konstruert med tanke på enda mer ekstreme forhold.

D850 har også en omfattende værbeskytting, slik at kameraets elektronikk skånes for støv og vann. For å teste denne delen av kameraet, simulerte Nikon regn som traff skallet fra ulike vinkler.

Etter hver test ble kameraets elektronikk undersøkt — og interessant nok ble ikke dette gjort ved hjelp av en eller annen form for sofistikert målemetode, men rett og slett gjort for hånd, av Nikons ingeniører, ved at de undersøkte hvordan kameraet var i bruk etter å ha blitt utsatt for elementene. 

• De beste fullformatskameraene: 10 avanserte systemkameraer (DSLR) og speilløse kameraer

EOS 800D er det seneste kameraet i en lang rekke av innstegsmodeller som kan spores helt tilbake til det originale EOS 300D som dukket opp i 2003.

Siden da har de ulike tilskuddene til denne serien vært en solid favoritt blant både nybegynnere og mer erfarne fotografer.

Den forrige versjonen EOS 750D har også etablert seg som en av våre favoritter. Det er stappfullt av funksjoner som retter seg mot nye brukere, og den polerte brukeropplevelsen gjør det til en glede å bruke.

Samtidig er det kameraet nå tre år gammelt og det merkes – ikke minst fordi Nikon har oppdatert sitt utvalg for nybegynnere med D3400 og D5600 – og nå som et stort utvalg av speilløse rivaler også er å finne i butikkene, lå det i kortene at Canon hadde en oppdatering på vei.

EOS 800D byr på en rekke forbedringer fra forgjengeren, men ikke alle kommer like godt frem når du skummer gjennom spesifikasjonene, så bli med når vi tar en nærmere titt …

Funksjoner

• Helt ny 24,2 MP APS-C CMOS sensor.
• Allsidig 3-tommers vridbar berøringsskjerm.
• Kun 1080p video.

Selv om EOS 800D har den samme oppløsningen på 24,2 MP som 750D er sensoren ny, og den bruker samme teknologi som sitter i EOS 80D.

Canon har ikke gått nærmere inn på hva som er forandret, men vi mistenker at den bruker den samme innebygde digital-til-analog-konverteringen som vi har sett i EOS 5D Mark IV for å håndtere støy bedre.

Den nye sensoren er kombinert med en ny DIGIC 7 bildeprosessor. Den samme brikken har vi også sett tidligere i Canon Powershot G7 X II, men dette er en ny variant. Canon hevder den kan håndtere 14 ganger mer informasjon enn DIGIC 6-prosessoren som satt i 750D, og det burde også bidra til bedre støyytelse ved høy ISO i tillegg til forbedret autofokusytelse.

EOS 800D byr på et ISO-spenn fra 100 til 25 600, noe som er et helt stopp mer enn det maksimale ISO-nivået til 750D, og du får i tillegg en HI-innstilling som gir deg et nivå som tilsvarer hele 51 200. Denne må du imidlertid aktivere i kameramenyen.

Canon har holdt seg til den samme 3 tommer store vridbare berøringsskjermen med en oppløsning på 1 040 000 punkter. En liten økning i oppløsning eller størrelse til 3,2 tommer (tilsvarende Nikon D5600) hadde vært velkommen, men det kan være at Canon mener forbedringer var unødvendig på dette punktet. Dette er tross at en av de meste polerte brukergrensesnittene på markedet.

4K-opptak har etter hvert begynt å bli en standardfunksjon i dagens kameraer og spesielt i mange av de speilløse rivalene til 800D, så det er litt skuffende at du kun får HD-opptak.

Du kan derimot filme i 60 FPS – noe som er en økning fra 30 FPS i 750D – og Canon har også utstyrt 800D med et 5-akset bildestabiliseringssystem for håndholdt filming. Systemet er altså spesielt utviklet for video og brukes ikke til stillbilder, men det samarbeider med bildestabiliseringsfunksjonen i objektiver som har dette.

Kameraet har også en 3,5 mm mikrofoninngang men ingen hodetelefonutgang til lytting, noe som ellers er ganske vanlig på kameraer i denne prisklassen.

750D støttet Wi-Fi og NFC, og dette bygger 800D videre på. Nå har du også mulighet til å koble til med Bluetooth, slik at du alltid er tilkoblet kameraet. Vi har sett en lignende løsning med Nikons SnapBridge-funksjon, som lar deg overføre bilder trådløst fra kameraet til en smarttelefon.

Canons Camera Connect-app lar deg vekke kameraet fra sovemodus (forutsatt at du ikke har skrudd det helt av), og du kan også se gjennom bilder og fjernstyre funksjonene. Appen har også blitt oppdatert, og den har blitt enda mer brukervennlig enn før.

Nytt 18-55 mm objektiv

EOS 800D bringer også med seg et nytt kit-objektiv på 18-55 mm. Canon EF-S 18-55 mm f/4-5,6 IS STM er 20 prosent mindre enn forgjengeren og litt tregere (den gamle modellen hadde en variabel blender på f/3,5-5,6) på grunn av det sammenskyvbare designet, men den byr til gjengjeld på hele fire stopp med bildestabilisering. Vi har brukt det gamle objektivet i denne testen fordi det nye ikke var tilgjengelig ennå, men vi oppdaterer denne testen når den nye optikken blir tilgjengelig.

• De 10 beste objektivene for Canons APS-C-kameraer

Byggekvalitet og brukeropplevelse

• Konstruksjon av aluminium og polykarbonat.
• Få designendringer.
• Det føles billig, og spesielt sammenlignet med enkelte speilløse rivaler.

I likhet med 750D er også 800D laget av en kombinasjon av aluminium og polykarbonat, men Canon har klart å senke vekten med rundt 20 gram og det lander totalt på 532 g med batteri og minnekort.

Vi tviler heller ikke på at byggekvaliteten til kameraet er god, men den matte plasten som dominerer på utsiden føles ikke spesielt bra. Skal vi være litt strenge så føles den billig, og spesielt når vi sammenligner med speilløse rivaler som Panasonic Lumix G80 og Fujifilm X-T20.

Det kan heller ikke slå de fleste av de speilløse alternativene når det gjelder størrelse, men det er likevel relativt kompakt og håndgrepet med grov overflate lar deg få et godt grep rundt kameraet.

Designmessig har lite endret seg siden forgjengeren, og vi ser stort sett bare små justeringer på baksiden av kameraet. Fordypningen som lar deg felle ut skjermen er nå plassert rett ved søkeren fremfor på høyre side, mens venstre side av søkeren har en litt mykere overgang til kameraet. Ellers er designet det samme, og det samme gjelder også kontrollene. Dette gjør imidlertid ingenting, for designet til 750D er et veldig godt utgangspunkt som ikke trenger noen store endringer.

Du finner et greit (men ikke overveldende) utvalg kontroller plassert rundt på kameraet. På oversiden finner du et enkelt kommandohjul og dedikerte kontroller for ISO, autofokus og skjerm, mens baksiden er utstyrt med et godt utvalg av innstillinger man bruker ofte.

Det finnes også en hurtigmeny som du får tilgang til ved å trykke på Q-knappen. Den gir deg hurtig tilgang til viktige funksjoner som enten kan justeres med fysiske knapper eller ved å trykke på berøringsskjermen. Vi ser for oss at selv de som ikke er vant til berøringsskjermer på kameraer fort vil finne seg til rette. Berøringskontrollene til EOS 800D er veldig intuitive, og de er også godt integrert med kameraets menysystem.

EOS 800D er utstyrt med et billigere pentaspeil-design fremfor pentraprismene som sitter i mer avanserte speilreflekskameraer, og det viser omtrent 95 prosent av bildet sammenlignet med D5600. Skjermen er lyssterk og fin, men du må være ekstra nøye når du komponerer utsnitt så du unngår uønskede elementer i utkanten av bildet. Vi opplevde innimellom at vi hadde fått med ekstra elementer i utkanten av bildene våre, som først ble synlig når så på dem på bakskjermen i etterkant.

Heldigvis får du 100 prosent dekning når du bruker bakskjermen til å komponere utsnitt. Skarpheten er også god, og det vridbare leddet skjermen er festet i gir deg god fleksibilitet i ulike situasjoner.

Autofokus

• 45 punkters autofokus der alle er av krysstype.
• Fokus er sensitiv ned til -3EV.
• Dual Pixel AF i Live View fungerer glimrende.

EOS 750D gjorde bruk av Canons 19 punkts fasedetekteringssystem for autofokus, og det begynte å virke datert allerede da den modellen kom for et par år siden. Selskapet har heldigvis overhalt dette systemet for 800D, og dekningen er nå økt til 45 punkter. Ikke minst har alle disse punktet blitt til krysstype-punkter som øker nøyaktigheten kraftig. (Krysstype-sensorer er sensitive både horisontalt og vertikalt, og det gjør det lettere for dem å låse seg til et mål enn sensorer som kun er følsomme én vei.)

I tillegg er fokussystemet følsomt ned til -3EV, så det bør fungere godt selv i svakt lys. Vi testet autofokusen i svakt og kunstig lys og den klarte seg bra. Den strevde bare da vi testet den i nesten stummende mørke. Det er også viktig å få med at 27 av punktene er sensitive også ved blenderåpninger opp til f/8, og det kommer spesielt godt med hvis du skal bruke et relativt tregt objektiv og en telekonverter samtidig.

Fasedetekteringssystemet fungerer også godt og fokuseringen gikk raskt selv med 18-55 mm-objektivet vi brukte, mens sporing av motiver er merkbart forbedret siden 750D takket være RGB+IR-sensoren, på 7560 piksler, som hjelper autofokussystemet.

Du får ikke en dedikert joystick til å velge autofokuspunkter, og du må i stedet bruke fire knapper som sitter bakpå kameraet. Dette fungerer imidlertid godt, og du kan velge mellom fire ulike moduser: valgbare enkeltpunkter, sone-AF (med 9 punkter i valgbare blokker), stor sone-AF (tre ulike 15-punkters soner) eller autovalg (der kameraet velger punkter automatisk).

800D har også fått Canons Dual Pixel AF til fotografering med Live View og videoopptak. Dette er en viktig forbedring fra Canons utdaterte Hybrid CMOS AF III-system – et system som ble brukt i eldre modeller, og som ikke kunne holde følge med de speilløse rivalenes hastighet og brukervennlighet.

Her får du 49 autofokuspunkter arrangert i rutenett på 7 x 7, og denne løsningen gir jevn og rask fokusering som fungerer spesielt godt når du kombinerer det med valg av fokuspunkt på berøringsskjermen. Det fungerer mye bedre enn det gamle systemet og det er også bedre enn det du får i Nikon D5600. Faktisk er det godt nok til å konkurrere med enkelte speilløse systemer også.

• 10 kameratilbehør alle Canon-eiere bør ha

Ytelse

• Seriemodus med 6 FPS er ikke like raskt som speilløse rivaler.
• Innebygget brukerguide er nyttig for nybegynnere.
• Batteriet holder til 600 bilder.

Delvis takket være DIGIC 7-prosessoren, har Canon klart å heve antall bilder du kan ta i seriemodus fra 5 FPS i 750D til 6 FPS i 800D. Hoppet er ikke det helt store, og med raskere speilløse alternativer på markedet så er det synd at ikke Canon har prøvd hardere å presse mer ytelse ut av denne nye modellen.

Batteritiden har derimot blitt forbedret kraftig, og mange speilløse rivaler vil streve med å klare 600 bilder på en opplading. Dette er også en økning fra 440 for 750D. Bare husk at hvis du alltid bruker bakskjermen når du tar bilder, så vil batterikapasiteten falle til så lite som 270 bilder. 800D henger også etter sin nærmeste rival D5600 som klarer hele 820 bilder på en opplading.

Det kan virke avskrekkende for nybegynnere å skulle gi seg i kast med kreativ fotografering, og Nikons grafiske guide-modus som ble introdusert med D3300 har sånn sett vært veldig nyttig. Dermed er det veldig hyggelig at Canon introduserer noe lignende med 800D.

Canon har introdusert et nytt og ryddig grafisk grensesnitt som forklarer brukeren hvordan innstillingene fungerer, og gir råd om hva slags effekt de vil ha på det ferdige bildet. For eksempel vil skjermen i blenderprioriteringsmodus vise deg hvilke innstillinger som trengs for å skape uskarp eller skarp bakgrunn, i tillegg til ekstra informasjon som hjelper deg til å forstå mer av hva som skjer. Dette er en stor fordel for nybegynnere, mens mer erfarne brukere kan velge å deaktivere denne funksjonen i menyen og holde seg til Canons mer tradisjonelle menysystem.

800D bruker den samme 7560-piksels RGB+IR-sensoren som i 750D, og den har 63 soner og evaluerende, delvis, senterveid og spotbasert måling. Det evaluerende systemet gjør stort sett en bra jobb, men det er verdt å huske på at veiingen som blir tillagt det aktive AF-punktet gjør at du kanskje må justere med eksponeringskompensering i situasjoner med stor kontrast. Vi opplevde ved et par anledninger at to bilder av det samme motivet fikk helt ulike eksponeringer, ganske enkelt fordi vi flyttet AF-punktet litt.

Hvitbalansesystemet gjør også en god jobb, og Ambient Auto White Balance har sine bruksområder med en litt varmere tone som kan være tiltalende. White Priority kan på sin side levere rene og nøytrale bilder selv i kunstig lys.

Bildekvalitet

• ISO100 - 51200.
• Støyytelsen kraftig forbedret.
• God fargegjengivelse.

Den nye 24 MP APS-C-sensoren i 800D leverer flotte bilder, men det er ikke noe forskjell på 800D og 750D når det gjelder oppløsning. Det er heller andre forbedringer som utgjør en forskjell.

Det største forbedringen ligger kanskje i hvordan kameraet håndterer støy. Bilder fremstår som veldig rene på lav sensitivitet og de har også flott fargemetning, men det er først når du skrur opp ISO-verdien at de store forbedringene blir synlige.

Raw-bilder som redigeres i Adobe Camera Raw ser rene og klare ut selv med ISO6400. Du får riktignok litt luminansstøy (kornete støy), men den er veldig finkornet og vi ser nesten ikke spor av kromastøy (fargestøy). Fargemetningen får riktignok lide litt, men den er fortsatt veldig god.

Som man kan forvente så blir bildestøyen mye kraftigere ved ISO25600, og det går utover metningen og detaljene. Likevel blir resultatene fortsatt helt greie. Vi ville stort sett prøvd å unngå å bruke denne innstillingen, men den er kjekk å ha hvis du bare må ta et bestemt bilde i svakt lys.

Som forventet er fargene flotte i JPEG-bildene kameraet leverer, men de mangler samtidig noe av skarpheten du får fra enkelte rivaler. Derfor anbefaler vi at du prøver deg frem med ulike «Picture Styles», eller tar bilder i Raw.

Da får du samtidig også større dynamisk bredde, selv om den likevel ikke når helt opp til enkelte konkurrenter – Raw-filene inneholder rett og slett ikke nok informasjon til å gjenvinne like mye lyse og mørke detaljer som du får fra for eksempel D5600 eller Fujifilm X-T20.

Dette er ikke bare kameraets skyld, og for å få mest mulig ut av kameraet bør du droppe det medfølgende 18-55 mm-objektivet så fort som mulig. Det gir nemlig ganske tydelig forvrengning, og skarpheten kunne også vært bedre. Heldigvis finnes det et stort utvalg optikk på markedet som vil yte den gode sensoren rettferdighet.

• De beste speilreflekskameraene for nybegynnere akkurat nå.

Konklusjon

Canon snur ikke akkurat markedet på hodet med EOS 800D, men på bakgrunn av suksessen til 750D ville det vært rart om de begynte helt fra begynnelsen av når de skulle lage en oppfølger.

Når det er sagt, har 800D fått en rekke gode forbedringer. Den nye sensoren imponerer med god ytelse ved høy ISO, og det leverer detaljrike bilder (selv om du helst bør ha bedre optikk for å hente det beste ut av kameraet).

Autofokusen er også forbedret fra 750D, med et solid 45 punkters system som understøttes av et veldig gode Live View-system for AF.

Det helt nye grafiske grensesnittet vil helt klart gjøre kameraet mer brukervennlig for nybegynnere, og kombinert med en logisk plassering av kontroller og en god berøringsskjerm får du en problemfri brukeropplevelse.

Det er derimot skuffende at kameraet ikke har støtte for 4K – spesielt siden mange speilløse rivaler nå kan tilby det – og den største skuffelsen er kanskje kameraets overflatematerialer. De er riktignok ganske like tidligere modeller, men med så mange konkurrenter som leverer skikkelig kvalitetsfølelse så er det skuffende at en så dyr modell ikke kan levere det samme.

Kan du se bort fra disse svakhetene og er på jakt etter et allsidig og brukervennlig kamera du kan bruke til å ta dine første steg inn i speilrefleksfotografienes verden, så er Canon EOS 800D absolutt verdt en titt.

Konkurrentene

D3400 er det siste i rekken introduksjonsmodeller blant Nikons speilreflekskameraer, der selskapet har prioritert en kompakt størrelse, lav vekt og enkelt design, samtidig som de har hatt høye kvalitetskrav og bevart fordelene med et systemkamera.

Det er etterfølgeren til det utmerkede D3300, og Nikon har siden den gang klart å redusere vekten litt, samtidig som de har forbedret batteriet og forbedret funksjonaliteten slik at D3400 er et enda bedre alternativ for nybegynnere.

Kameraet slippes sammen med et nytt kit-objektiv, som også er kompakt, siden man kan trekke det sammen når man ikke bruker zoom-funksjonaliteten, og med et mer strømlinjeformet design uten bryterne vi ellers ofte ser for fokus og stabilisering («Vibration Reduction», som Nikon kaller det).

Men etter så mange godt mottatte forgjengere, og en flåte av gode konkurrenter med og uten speilsystem, har egentlig D3400 noe ved seg som gjør det verdt ferske fotografers oppmerksomhet?

Funksjoner

• Veldig brukervennlig guide-funksjon
• Bluetooth
• Ikke berøringsskjerm eller 4K video

Som nesten alle speilreflekskameraer i sin klasse, kommer Nikon D3400 med en APS-C-bildebrikke, med en respektabel oppløsning på 24,2 MP. Vi hadde ikke forventet noe høyere oppløsning i denne klassen, som dessuten blir bedre av at kameraet ikke har noe optisk lavpassfilter, hvilket bør hjelpe kameraet med å fange flere detaljer enn om det hadde hatt et slikt filter.

Kameraet fungerer over et rimelig stort følsomhetsspenn, fra ISO 100 til 25 600, som vil si at det har ett trinn mer enn forgjengeren D3300, som stoppet på ISO 12 800. Nikon har nok en gang tatt i bruk Expeed 4-prosessoren, som, blant annet, gjør det mulig å ta bildeserier med inntil 5 bilder i sekundet, og filme Full HD-video i 60 bilder i sekundet. Vi har fortsatt Nikons vanlige verktøy for å justere bildestilen, men hvis du er ute etter noe med mer særpreg, finner du det blant effekter som Super Vivid, Illustration og Toy Camera, som du får tilgang til via modushjulet.

Kameraets 11-punkts autofokussystem stiller med et punkt av krysstypen, midt i bildet, som fungerer i lysforhold ned til -1EV. Du kan la fokusen følge motivet kontinuerlig, blant annet med Nikons 3D-sporingsteknologi, og kameraet kan også fokusere kontinuerlig når du bruker «Live View» til fotografering eller filmer. Du kan også fokusere manuelt. Da må du velge dette i menyen, så fokuserer du selv med fokusringen fremst på objektivet.

Ikke at det ikke finnes bedre, men spesifikasjonene for både LCD-skjermen og søkeren er fint innenfor det vi forventer på dette nivået.  Søkeren, som er basert på et pentaspeil-system, viser omtrent 95% av bildet, og LCD-skjermen på 3 tommer har en høyst respektabel oppløsning på 921 000 piksler.

D3400 har ikke fått innebygget Wi-Fi, men trådløs bildeoverføring er fortsatt mulig gjennom SnapBridge-funksjonen. Dette så vi første gang med D500, og er en funksjon der kameraet bruker Bluetooth Low Energy til å alltid være koblet til smarttelefonen eller nettbrettet ditt, slik at det kan overføre bildene dit, enten fortløpende eller etter fotografering. Det er ikke mulig å endre innstillingene på kameraet via appen, men for en modell i denne klassen har det ikke så mye å si.

For at det skal være enklere for førstegangsbrukere å lære seg å bruke kameraet sitt, har Nikon nok en gang inkludert en guide-funksjon. Denne gir deg et enklere alternativ til de vanlige menyene, og hjelper brukeren med å ta bestemte typer bilder. Vi finner også den vanlige «?»-knappen som du kan trykke på når du trenger en forklaring på hvordan de ulike funksjonene fungerer.

Men noe har Nikon latt være å overføre fra D3300. Mikrofoninngangen som var på siden av forgjengeren er borte, noe som betyr at du nå må nøye deg med de innebygde mikrofonene. Dette er nok ikke noe stort tap med tanke på at kameraet retter seg mot nybegynnere. Blitsen er blitt litt svakere også, der ledetallet har gått fra GN 12m ved ISO 100 til bare 7m. Men det som kanskje er viktigst er at den automatiske sensor-rengjøringen har falt fra, slik at alternativene som er der nå er enten å gå gjennom en mer omfattende prosess som krever at du tar et referansebilde som du må prosessere med den inkluderte programvaren, eller så kan du løfte speilet og fysisk rengjøre bildebrikken, for eksempel med en blåsebelg.

Kjernespesifikasjonene, altså bildebrikken, autofokussystemet og videomulighetene, står seg godt mot kameraets største rival, Canon EOS 1300D, men disse er i all vesentlighet uendret fra D3300. Men enkelte kan komme til å savne innebygget Wi-Fi og berøringsfunksjon på skjermen.

• De 10 beste Nikon-objektivene for DX-speilrefleksene

Byggekvalitet og håndtering

• Konstruert av polykarbonat
• Få designendringer fra D3300
• Logisk plassering av knapper

D3400 er designet for å være lite og lett, men Nikon har passet på at grepet er stort nok til at du får godt hold på kameraet, og det er plass til å legge tommelen på baksiden uten å dulte borti noen knapper. Med en vekt på bare 650 gram med både batteri, minnekort og kit-objektiv på plass, er dette et av de letteste speilrefleksoppsettene du kan få tak i, rundt 40 gram lettere enn Canon EOS 1300D med dets tilsvarende objektiv, og rundt 200 gram lettere enn et Pentax K-50 med optikk.

Naturlig nok er det ulemper med et så lite og lett kamerhus. Det å kombinerere det med noe annet enn Nikons minste og letteste objektiver skaper for eksempel et heller ubalansert partnerskap, og nesen har lett for å bli klemt bortpå fireveiskontrolleren på baksiden, noe som kan gjøre det keitete å flytte fokuspunktet. Kameraet har heller ikke den samme byggekvaliteten som sine D5xxx-søsken, som for eksempel D5600, men det var også forventet med tanke på den lavere prisen.

Men det er likevel mye positivt å si om dette kameraet. Myk gummi rundt hele kameragrepet gjør at kameraet ligger bedre i hånden, og dette komplementeres av et tilsvarende belegg der vi hviler tommelen på baksiden. Modushjulet er lett å få tak på og rotere, og selv om knappene er litt flate og gjerne kunne hatt et lengre nedtrykk, er størrelsen grei og de er tydelig markerte. Vi liker den programmerbare Fn-knappen på siden av objektivåpningen, særlig siden kameraet ikke har noen dedikert kontroll for ISO-valg. Denne knappen kan settes opp med tre alternative funksjoner. Vi liker også at kameraet har en dedikert knapp til å velge seriemodus og lignende, som du uten tvil vil få nytte av hvis du er tilbøyelig til å fotografere med raske skuddtakter eller med selvutløseren.

Autofokus

• 11 punkts autofokus, et punkt av krysstypen
• Hjelpelys for autofokusen
• Fokuserer tregt i Live View

På lik linje med mange andre APS-C-baserte rivaler, dekker kameraets 11-punkts Multi CAM 1000 AF-system en robust porsjon av søkerbildet, med punktene satt opp i diamantform. Dette er i grunn uendret fra tidligere modeller, men det nye, medfølgende objektivet AF-P 18-55 mm f/3,5-5,6G VR, er laget for å gi rask og stillegående autofokus.

Og det er virkelig veldig stille, med bare en svak dur som lett maskeres av andre lyder rundt. Autofokus er jevnt over rask, og systemet får motivene i fokus så raskt som vi forventer når vi fotograferer i godt lys. I dårlige lysforhold tar det naturlig nok litt lengre tid, men hjelpelyset er ganske kraftig og slår raskt inn når det trengs.

Selv om det bare er fokuspunktet i midten som er av krysstypen for ekstra følsomhet, viser det seg at punktene rett over og under dette også er mer følsomme enn de andre. Min erfaring var at disse tre kunne fokusere på motiver med veldig svake kontraster, der de andre åtte måtte melde pass.

Når vi setter fokus til å følge etter motivet, er den i stand til å holde motivet i fokus mens det beveger seg rundt i bilder, men siden punktene ikke er like tettpakkede som på en enkelte andre kameraer, har det lett for å miste motivsporingen i tilfeller der motivet ikke tak stor nok plass i søkerbildet fra begynnelsen av.

Fokusen blir noe tregere i når vi fotograferer via skjermen, men en sammenligning med et Nikkor-objektiv av tilsvarende størrelse med SWM-motor, viser at den nye AF-P-utgaven er både kjappere og mer stillegående. I godt lys finner kameraet fortsatt målet sitt uten for mye sommel, men under testingen opplevde vi situasjoner i svakt lys der kameraet ikke fant fokus i det hele tatt. Men det vil nok fungere greit for arbeid i studio eller andre situasjoner der du fotograferer med stativ.

• De beste kameraene du kan kjøpe akkurat nå

Ytelse

• Moderat skuddtakt på 5 bilder i sekundet
• Gjør en god jobb med eksponering og hvitbalanse
• Fremragende batteritid på 1200 bilder

Vi likte å se at D3400 ikke tenderte mot overeksponering når vi tok bilder av mørkere motiver, men som mange andre speilreflekskameraer, lener det seg mer mot undereksponering når det får motiver med veldig lyse områder. Men med en dedikert knapp for å justere eksponeringskompensasjon på toppen av kameraet, som fungerer sammen med kontrollhjulet bakpå kameraet, er det både kjapt og enkelt å justere for slikt.

Kameraets autohvitbalanse er også svært god, med bare en håndfull feiltrinn iløpet av testtiden. Den klarte seg bedre enn forventet i kunstig lys, og ga bare enkelte motiver et litt kjøligere lys, men under de tradisjonelt vanskelige forholdene hvor kunstig og naturlig lys blandes, gjorde det en prisverdig innsats.

Det er lite sannsynlig at D3400 blir noens førstevalg for actionfotografering, med tanke på at skuddtakten er begrenset til heller beskjedne 5 bilder i sekundet. Dette vil nok fungere fint i de fleste situasjoner, men de som er ute etter å ta lengre bildeserier kan finne det vanskelig hvis de skal ta råbilder.

Kameraets søker gir en behagelig klar, og rimelig lys og korrekt gjengivelse av det som er foran kameraet, men LCD-skjermen kan ikke vippes og har ingen berøringsfunksjon.

Dette er ikke funksjoner vi forventer som standard på introduksjonsmodeller som denne (selv om et knippe av konkurrentene byr på én eller begge), og det viktigste er at den kan gi en riktig gjengivelse av scenen foran kameraet og  med tydelige detaljer, og med 921 000 piksler gjør den en god jobb under jevne forhold inne som ute.

Via kameraets Bluetooth-baserte SnapBridge-system kan du overføre bilder trådløst fra kameraet, noe som krever Nikons dedikerte app med samme navn. Denne funksjonen har ikke blitt godt mottatt siden den ble lansert tidligere i år, og det har ikke vært mulig å koble kameraet sammen med en iPhone 6 i denne testperioden, selv om begge enhetene finner hverandre.

Det er ikke noen stor overraskelse at kameraet ikke strekker seg til å ta opp video i 4K. I stedet nøyer det seg med Full HD, men det er mulig å få gode resultater. Det går an å aktivere manuell eksponeringskontroll, og selv om du ser noe «rolling shutter» i enkelte situasjoner, er det bare når du panorerer raskt at det er et direkte problem.

En funksjon som fortjener skryt, er den gode batteritiden på 1200 bilder. Etter at vi ladet det fullt, holdt kameraet fortsatt tre fulle batteristreker etter to dager med testing. Batteritiden er et problem for mange kompakte systemkameraer, som ofte har små batterier som må både kjøre en LCD-skjerm og en elektronisk søker, selv om batteriet på D3400 er mye større enn de fleste speilrefleksbatteriene (i alle fall i denne klassen). Dette gir D3400 en stor fordel over andre modeller.

En ting som irriterer litt er at Nikon har beholdt feilmeldingen som sier fra om at «this option is not available at the current settings or in the camera's current state». Som er til veldig liten hjelp siden den ikke sier nøyaktig hvilke innstillinger som blokkerer hverandre, noe som kan gjøre at ferske brukere må slå opp i manualen mer enn de egentlig burde behøve.

Bildekvalitet

• ISO 100-25 600
• Har ikke lavpassfilter
• Automatiske bildestiler via «Picture Control»

Siden kameraet ikke har noe lavpassfilter foran bildebrikken, er det mulig å få et høyt detaljnivå i bildene, spesielt hvis du bruker fastoptikk av høy kvalitet, makrooptikk eller en av Nikons pro-orienterte zoom-objektiver. En ting som dog påvirker bildekvaliteten negativt, er det medfølgende 18-55 mm VR-objektivet, særlig i ytterkantene av brennvidden, ved stor vidvinkel og tele. Men bruker du D3400 sammen med god optikk får du bilder med utmerket detaljnivå — slik som bildet under.

Ved større blenderåpninger blir bildene litt myke, særlig i hjørnene og ut mot kantene, men hvis du unngår tele- og vidvinkelenden kan du få bilder som er veldig skarpe inn mot midten av bildet. Som med mange kit-objektiver kan man se både kromatisk aberrasjon og forvrenging i råfilene, men kameraet gjør en god jobb med å håndtere begge i JPEG-filene.

De som bruker tid på å behandle bildene sine vil sette pris på kameraets solide dynamiske rekkevidde. Min erfaring er at det var mulig å rette opp bilder som ble undereksponert med så mye som 3-3,5EV (avhengig av ISO-nivået), uten at bildestøy ble et problem — vel, uten å bli et problem man ikke kan håndtere med litt forsiktig støyreduksjon. Ta bare en titt på bildene over.

Kameraets tendens til å undereksponere bilder med enkelte lysere områder betyr også at det bevarer mer detaljer i høylyset, selv om dette er noe man også kan gjøre mye med i etterarbeidet. På punkter og linjer med sterke kontraster er det enkelt å se lilla misfarging som også blir med over i JPEG-ene, så det er noe man må være oppmerksom på i etterarbeid av råfiler.

Under forhold der det trengs høyere ISO, har bilder tatt med opp til ISO 800 fortsatt fine farger og bildestøy er i liten grad et problem, men det blir vanskeligere å fikse i etterarbeidet når man går høyere opp i ISO-verdier. Det er synd kameraet ikke lar oss justere den automatiske støyreduksjonen i noe annen grad enn av eller på, siden enkelte kan foretrekke å justere den i flere trinn. Heldigvis har det medfølgende objektivet innebygget bildestabilisering, noe som reduserer behovet for å presse ISO-en opp når lyset blir svakere.

Nikons «Picture Control» gir et oversiktlig utvalg av fargeprofiler, og det er fint å se at vi får «Flat»-profilen som først kom med det mye mer avanserte kameraet D810. Denne er fin å bruke til videoopptak, siden den gir et bedre utgangspunkt for etterarbeid av fargene. Utenom det egner «Standard»-profilen seg best for hverdagsbruk, den gjør ikke fargene så kraftige at de ser unaturlige ut, uten at de blir for tamme heller. Profilen «Friske farger» (Vivid) er et flott valg for blomster og bladverk, og gir fargene akkurat nok pep — selv om alle profilene kan justeres ganske så grundig med parametre for kontrast, fargemetning, lysstyrke og så videre.

• De 10 beste speilrefleksene for nybegynnere du kan kjøpe nå

Konklusjon

Nikon D3400 yter godt og er et mer enn bra nok kamera for de fleste som skal starte med speilrefleksfotografering. Huset er lite og lett, og spesifikasjonene, om enn veldig like forgjengerens, er helt greie for en modell i denne klassen. Bilde- og videokvalitet er mer enn god nok også, og med fordelen av intern behandling av råbilder, slik at du kan du kan finpolere fotografiene dine kjapt og enkelt, sånn at de blir klare til umiddelbar bruk, om du vil.

Siden det er et Nikon-kamera kan det kombineres med mange tiår med Nikkor-optikk av høyeste kvalitet, som jo er en annen fordel. Videre drar det fordel av at det ikke har lavpassfilter, som betyr at optikken får yte sitt ytterste.

Fordelen med det store batteriet, med et måletall på 1200 bilder, skal heller ikke overses (særlig når man sammenligner kameraet med speilløse rivaler), noe som betyr at det er mye større sjans at dette blir tatt med på festival, ferie eller andre steder hvor du ikke alltid kommer til å ha lett tilgang på strøm for lading.

Og kanskje viktigst for et speilreflekskamera i begynnerklassen, er D3400 veldig enkelt å bruke takket være den innebygde guide-funksjonen, samt oversiktlige kontroller.

Mens det i utgangspunktet var litt dyrt da det ble sluppet i fjor, har prisene falt jevnt og trutt slik D3400 er blitt et mye mer attraktivt alternativ. Hvis du er på jakt etter et brukervennlig speilreflekskamera, med et stort utvalg kompatibel optikk og tilbehør, er dette et veldig bra sted å begynne.

Konkurranse