<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
     xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
     xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
     xmlns:dcterms="http://purl.org/dc/terms/"
     xmlns:media="http://search.yahoo.com/mrss/"
     xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
     xmlns:cf="https://www.futureplc.com/rss/content-flags"
>
    <channel>
                    <atom:link href="https://global.techradar.com/no-no/feeds/tag/cyber-security" rel="self" type="application/rss+xml" />
                            <title><![CDATA[ Latest from TechRadar NO-NO in Cyber-security ]]></title>
                <link>https://global.techradar.com/computing/computing-security/cyber-security</link>
        <description><![CDATA[ All the latest cyber-security content from the TechRadar  NO-NO team ]]></description>
                                    <lastBuildDate>Wed, 24 Nov 2021 16:52:01 +0000</lastBuildDate>
                            <language>no-no</language>
                                <item>
                                                            <title><![CDATA[ Slik unngår du IT-krise i bedriften din: Ransomware, hacking, dataangrep  ]]></title>
                                                                                                <dc:content><![CDATA[ <p><strong>Standarden for sikker datahåndtering øker i takt med markedets forståelse av hvor verdifulle dataene deres er. Likevel er det fortsatt en rekke sofistikerte løsninger som fortsatt er relativ ukjente - blant annet timing.</strong></p><p>De aller fleste som er involvert i drifting av IT systemer i dag forstår hvor viktig det er å jevnlig teste gjenoppretting av sikkerhetskopiert data: det vil si å simulere et krisescenario, for deretter å laste alt tilbake til databasene og programmene. Slike rutiner har reddet en rekke organisasjoner fra den store krisen - når man plutselig står der, med ubrukelige data - når dataene trengs som mest. </p><p>Hva mer bør din bedrift tenke over i denne sammenheng? Et aspekt som lett kan overses, er versjonshåndtering og gode retningslinjer rundt hvor lenge man oppbevarer en sikkerhetskopi.</p><h2 id=""></h2><h2 id="versjonsh-xe5-ndtering-gode-retningslinjer">Versjonshåndtering + gode retningslinjer</h2><p>Vanligvis lagrer og oppbevarer man et visst antall sikkerhetskopier en viss tid. Om dette er på daglig, ukentlig eller månedlig basis avhenger av hvor ofte dataene endres og hvor kritiske de er. </p><p>Det er lurt å øke frekvensen på sikkerhetskopieringen når dataene endres oftere enn normalt. Det å mangle en sikkerhetskopiversjon kan skape store problemer om man, mot formodning, må gjenopprette dataene. Et kreativt byrå som jobber med visuelle effekter, for eksempel, bør ta sikkerhetskopier hver time. Da dette fort kan ta overveldende mye plass, er det viktig å ha stødige retningslinjer for hvor mange og hvilke versjoner som blir lagret tatt vare på. Dette resulterer ofte i 24 versjoner fra det siste døgnet, én versjon per dag for den siste uken, én versjon per uke for den seneste måneden, 12 versjoner for det siste året og så videre. </p><p>«Å ha ambisiøse retningslinjer for datainnsamling og lagring øker sjansene for en vellykket gjenoppretting i situasjoner som for ekemspel ransomware-angrep. Hvis en har problemer med backup data fra et gitt tidspunkt, kan du gå tilbake til tidspunktet i backupen der du finner feilfri data», sier Jeremie Francois som sitter med forretningsutvikling hos Synology UK. «Det er viktig å ha et system som varsler når store mengder data plutselig blir modifisert, da det indikerer at det pågår et angrep der noen har kryptert filene dine. </p><div><blockquote><p>Ambisiøse retningslinjer rundt sikkerhetskopiering øker sjansene for vellykket gjenopprettelse hvis katastrofen inntreffer</p><p>Jeremie Francois, Synology</p></blockquote></div><p>Viktigheten rundt sikkerhetskopiering i dagens datadrevne marked, kan man se i en nylig utgitt studie av Coveware: Den gjennomsnittlige kostnaden ved et ransomware-angrep har økt med hele 100 prosent fra tredje til fjerde kvartal i Q4 til 84 116 USD (cirka 750 000 NOK). Kostnadene ved et angrep er mye høyere enn kostnadene ved en god NAS-løsning med <a href="https://www.youtube.com/watch?v=2TxJpWmhEV8&list=PLbeBr03sf2pX2NrXFqYpvJlS0ECdH0bm_&index=6">innebygd sikkerhetskopiering</a> som beskytter din bedrift mot datainnbrudd.</p><p>Om man bare har et et sett med sikkerhetskopier fra en viss periode, og kanskje bare én tidsserie, er sjansene store for at alle kopiene inneholder de samme feilene. Tidsstrukturerte kopier øker sannsynligheten for en vellykket gjenoppretting. Jo eldre versjoner som finnes, desto større er sjansene for å kunne vellykket gjenopprette data fra før angrepet - og med det unngå en økonomisk katastrofe.</p><div data-model-name="Synology DS920+" data-widget-type="review"></div><div data-model-name="Synology DS720+" data-widget-type="review"></div><div data-model-name="Synology DiskStation DS1520+" data-widget-type="review"></div><h2 id="skjulte-kostnader-og-xab-bit-root-xbb">Skjulte kostnader og «bit-root»</h2><figure class="van-image-figure  inline-layout" data-bordeaux-image-check ><div class='image-full-width-wrapper'><div class='image-widthsetter' style="max-width:5760px;"><p class="vanilla-image-block" style="padding-top:56.25%;"><img id="je5yiKDK3UwSGHabj7GPhK" name="GettyImages-943067460 (1).jpg" alt="To personer i et datasenter" src="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/je5yiKDK3UwSGHabj7GPhK-1920-80.jpg" mos="" align="middle" fullscreen="" width="5760" height="3240" attribution="" endorsement="" class=""></p></div></div><figcaption itemprop="caption description" class=" inline-layout"><span class="credit" itemprop="copyrightHolder">(Image credit: Synology)</span></figcaption></figure><p>En annen viktig oppgave, er å kontrollere integriteten til en sikkerhetskopi og sørge for at du faktisk kan lese dataene. Dette kan - og bør - gjøres både på den hovedmaskinens lagringsplass, og på sikkerhetskopien. Når IT-administratorer setter opp en Synology, anbefaler vi at de bruker <a href="https://www.synology.com/en-us/dsm/Btrfs">BTRFS</a>, et moderne filsystem med avanserte funksjoner som fanger opp korrupte bakgrunnsdata (bit-rot). Filsystemet kan i noen tilfeller reparere de korrupte dataene selv, men i det minste vil systemet alltid gi beskjed slik at man selv kan iverksette tiltak. Synology Backup-verktøy gjør det også mulig å sette opp regelmessige integritetskontroller slik at man kan fikse, eller i verste fall starte en ny sikkerhetskopiering - før en eventuell ulykke.<br><br>Et siste viktig punkt rundt sikkerhetskopiering og gjenoppretting kommer tydelig frem når man ser på bruk av skytjenester. Det er nemlig fort gjort å glemme at målet  er å raskt kunne gjenopprette dataene, ikke bare ha de lagret et sted.<br><br>«Å sikkerhetskopiere i skyen kan være fristende for mange kunder som ønsker en enkel løsning, men da mister man fort en vesentlig del av prosessen: gjenoppretting av data», sier Jeremie Francois. «Det er fort gjort at man velger en skyløsning basert på pris, uten å undersøke hvilke systemer for gjenoppretting som er på plass. Ofte er disse tjenestene basert på langtidslagring av data. Ofte kommer det skjulte kostnader i forbindelse med gjenoppretting, og det er gjerne en standardtid på så mye som en uke for å få tilbake dataene - og det koster gjerne ekstra å fremskynde prosessen.»</p><p>Så hvordan går man frem for å løse dette? Når du har beregnet dine reelle omkostninger, må du være klar over at arkiveringstjenester er lagringstjenester for data du sjelden vil ha akutt behov for. Det kan også være aktuelt å ha et sekundært system lokalt eller bruke et datasenter for lagring av kritiske data. </p><p>En studie av Spiceworks viser nettopp hvorfor det er viktig å ha en tydelig og ambisiøs backup- og gjenopprettelsesprosess. Etter minst ett avbrudd i deres IT-system, rapporterte 27 prosent av bedriftene et direkte kostnadstap, og av disse opplevde;</p><ul><li>59% et estimert tap på 10.000 USD</li><li>31% et estimert tap på 10.000-100.000 USD</li><li>10 % et estimert tap på 100.000 USD</li></ul><h2 id="hardware-og-software-alt-i-xe9-n-l-xf8-sning">Hardware og software: alt-i-én-løsning</h2><figure class="van-image-figure  inline-layout" data-bordeaux-image-check ><div class='image-full-width-wrapper'><div class='image-widthsetter' style="max-width:957px;"><p class="vanilla-image-block" style="padding-top:58.83%;"><img id="x7NGY8sScgTKhT4fgmJbwT" name="B82AAE6F-EB58-4AE3-B160-E63E05C067C4.png" alt="datarom" src="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/x7NGY8sScgTKhT4fgmJbwT-1920-80.png" mos="" align="middle" fullscreen="" width="957" height="563" attribution="" endorsement="" class=""></p></div></div><figcaption itemprop="caption description" class=" inline-layout"><span class="credit" itemprop="copyrightHolder">(Image credit: Synology)</span></figcaption></figure><p>Når man skal tenke ut en strategi for sikkerhetskopiering, er det mange som utelukkende fokuserer på programvare og glemmer bort hardware. Begge er svært viktige. Integrasjonen dem imellom bestemmer ofte den overordnede ytelsesevnen i hele systemet. En komplett løsning bør ha muligheter for fleksibel tidsstyring og lett definérbare arkiveringsrutiner. Løsningen bør også ha tilstrekkelig ytelsesevne, både med hensyn til gjenopprettelseskapasitet, men også med hensyn til elementer som deduplisering av data. Det er ikke uvanlig at moderne bedrifter har <a href="https://www.synology.com/en-global/company/case_study/SHISEIDO_Taiwan_ABB">dedupliseringsrater av sikkerhetskoper på over 50 prosent</a>. Med en velintegrert programvare og hardware gir Synology en bedre kontroll over utviklingsprosessen og gjør det mulig å forbedre kvaliteten og ytelsesevnen markant, både på sikkerhetskoperings- og gjenopprettelsesløsninger.</p><p>«Vi bruker masse tid og krefter på å utvikle backupsoftware for å skape en fullt integrert løsning som vi har helt kontroll over, slik at vi kan sikre at programvaren vår oppfyller kravene fra våre kunder. Det er viktig å notere at vi ikke tar betalt for gjenopprettingsprogramvaren. Vi ønsker ikke at kostnader skal stå i veien for å skape et fungerende system for de som bruker våre produkter. Dette er svært viktig for våre små og mellomstore kunder,» sier Jeremie Francois. </p><p>Et godt eksempel er IVAR Studios, som produserer enorme mengder data til prosjekter for deres høyt profilerte kunder som blant annet National Geographic og Nikon. De produserer 360-videoer ved hjelp av flere videokameraer som resulterer i minst seks ganger så mye data som ved tradisjonell videoproduksjon. Sikkerhetskopieringen av data har derfor blitt en fulltidsjobb. </p><p>Utover en god backup-beskyttelse har IVAR fått et enda bedre arbeidsflyt ved hjelp av et raskere nettverkskort, som har gått fra én Gbit/s helt opp til 20 Gbit/s. IVAR Studios kan nå tilby en <a href="https://www.synology.com/en-uk/company/case_study/IVAR_Studios">kostnadseffektiv løsning</a> til videoredigering i tillegg til sikkerhetskopiering og enkel gjenoppretting av data med Synology.</p><ul><li><a href="https://www.synology.com/en-global/support/nas_selector">Link til mer informasjon</a></li></ul> ]]></dc:content>
                                                                                                                                            <link>https://global.techradar.com/no-no/news/sikkerhetskopiering-og-gjenoppretting-alt-handler-om-god-timing</link>
                                                                            <description>
                            <![CDATA[ Det finnes et hav av løsninger for backup- og gjenopprettelse som kan hjelpe bedrifter med å administrere viktige data. ]]>
                                                                                                            </description>
                                                                                                                                <guid isPermaLink="false">XARk5qvvcFVAct6PPb2Fw9</guid>
                                                                                                <enclosure url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/fDiGrEZs7h7dxT6HHSSXAZ-1920-80.png" type="image/png" length="0"></enclosure>
                                                                        <pubDate>Wed, 24 Nov 2021 16:52:01 +0000</pubDate>                                                                                                                                <updated>Fri, 17 Dec 2021 12:22:48 +0000</updated>
                                                                                                                                            <category><![CDATA[Cyber Security]]></category>
                                                    <category><![CDATA[Computing]]></category>
                                                    <category><![CDATA[Computing Security]]></category>
                                                                                                                    <dc:creator><![CDATA[ Sponset innhold ]]></dc:creator>                                                                                    <dc:source><![CDATA[ null ]]></dc:source>
                                                                <dc:description><![CDATA[ null ]]></dc:description>
                                                                                                                                    <sponsoredContent>true</sponsoredContent>
                                <cf:isSponsored>true</cf:isSponsored>
                <cf:hasAffiliateLinks>false</cf:hasAffiliateLinks>
                <cf:isPaid>false</cf:isPaid>
                                                                                                                                <media:content type="image/png" url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/fDiGrEZs7h7dxT6HHSSXAZ-1920-80.png">
                                                            <media:credit><![CDATA[Synology]]></media:credit>
                                                                                                                                                                                                                                    <media:description><![CDATA[IT-tekniker på data i serverrom]]></media:description>                                                            <media:text><![CDATA[IT-tekniker på data i serverrom]]></media:text>
                                <media:title type="plain"><![CDATA[IT-tekniker på data i serverrom]]></media:title>
                                                    </media:content>
                                                    <media:thumbnail url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/fDiGrEZs7h7dxT6HHSSXAZ-1920-80.png" />
                                                                                                                                                                    <content:encoded >
                            <![CDATA[
                            <article>
                                <p><strong>Standarden for sikker datahåndtering øker i takt med markedets forståelse av hvor verdifulle dataene deres er. Likevel er det fortsatt en rekke sofistikerte løsninger som fortsatt er relativ ukjente - blant annet timing.</strong></p><p>De aller fleste som er involvert i drifting av IT systemer i dag forstår hvor viktig det er å jevnlig teste gjenoppretting av sikkerhetskopiert data: det vil si å simulere et krisescenario, for deretter å laste alt tilbake til databasene og programmene. Slike rutiner har reddet en rekke organisasjoner fra den store krisen - når man plutselig står der, med ubrukelige data - når dataene trengs som mest. </p><p>Hva mer bør din bedrift tenke over i denne sammenheng? Et aspekt som lett kan overses, er versjonshåndtering og gode retningslinjer rundt hvor lenge man oppbevarer en sikkerhetskopi.</p><h2 id=""></h2><h2 id="versjonsh-xe5-ndtering-gode-retningslinjer">Versjonshåndtering + gode retningslinjer</h2><p>Vanligvis lagrer og oppbevarer man et visst antall sikkerhetskopier en viss tid. Om dette er på daglig, ukentlig eller månedlig basis avhenger av hvor ofte dataene endres og hvor kritiske de er. </p><p>Det er lurt å øke frekvensen på sikkerhetskopieringen når dataene endres oftere enn normalt. Det å mangle en sikkerhetskopiversjon kan skape store problemer om man, mot formodning, må gjenopprette dataene. Et kreativt byrå som jobber med visuelle effekter, for eksempel, bør ta sikkerhetskopier hver time. Da dette fort kan ta overveldende mye plass, er det viktig å ha stødige retningslinjer for hvor mange og hvilke versjoner som blir lagret tatt vare på. Dette resulterer ofte i 24 versjoner fra det siste døgnet, én versjon per dag for den siste uken, én versjon per uke for den seneste måneden, 12 versjoner for det siste året og så videre. </p><p>«Å ha ambisiøse retningslinjer for datainnsamling og lagring øker sjansene for en vellykket gjenoppretting i situasjoner som for ekemspel ransomware-angrep. Hvis en har problemer med backup data fra et gitt tidspunkt, kan du gå tilbake til tidspunktet i backupen der du finner feilfri data», sier Jeremie Francois som sitter med forretningsutvikling hos Synology UK. «Det er viktig å ha et system som varsler når store mengder data plutselig blir modifisert, da det indikerer at det pågår et angrep der noen har kryptert filene dine. </p><div><blockquote><p>Ambisiøse retningslinjer rundt sikkerhetskopiering øker sjansene for vellykket gjenopprettelse hvis katastrofen inntreffer</p><p>Jeremie Francois, Synology</p></blockquote></div><p>Viktigheten rundt sikkerhetskopiering i dagens datadrevne marked, kan man se i en nylig utgitt studie av Coveware: Den gjennomsnittlige kostnaden ved et ransomware-angrep har økt med hele 100 prosent fra tredje til fjerde kvartal i Q4 til 84 116 USD (cirka 750 000 NOK). Kostnadene ved et angrep er mye høyere enn kostnadene ved en god NAS-løsning med <a href="https://www.youtube.com/watch?v=2TxJpWmhEV8&list=PLbeBr03sf2pX2NrXFqYpvJlS0ECdH0bm_&index=6">innebygd sikkerhetskopiering</a> som beskytter din bedrift mot datainnbrudd.</p><p>Om man bare har et et sett med sikkerhetskopier fra en viss periode, og kanskje bare én tidsserie, er sjansene store for at alle kopiene inneholder de samme feilene. Tidsstrukturerte kopier øker sannsynligheten for en vellykket gjenoppretting. Jo eldre versjoner som finnes, desto større er sjansene for å kunne vellykket gjenopprette data fra før angrepet - og med det unngå en økonomisk katastrofe.</p><div data-model-name="Synology DS920+" data-widget-type="review"></div><div data-model-name="Synology DS720+" data-widget-type="review"></div><div data-model-name="Synology DiskStation DS1520+" data-widget-type="review"></div><h2 id="skjulte-kostnader-og-xab-bit-root-xbb">Skjulte kostnader og «bit-root»</h2><figure class="van-image-figure  inline-layout" data-bordeaux-image-check ><div class='image-full-width-wrapper'><div class='image-widthsetter' style="max-width:5760px;"><p class="vanilla-image-block" style="padding-top:56.25%;"><img id="je5yiKDK3UwSGHabj7GPhK" name="GettyImages-943067460 (1).jpg" alt="To personer i et datasenter" src="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/je5yiKDK3UwSGHabj7GPhK-1920-80.jpg" mos="" align="middle" fullscreen="" width="5760" height="3240" attribution="" endorsement="" class=""></p></div></div><figcaption itemprop="caption description" class=" inline-layout"><span class="credit" itemprop="copyrightHolder">(Image credit: Synology)</span></figcaption></figure><p>En annen viktig oppgave, er å kontrollere integriteten til en sikkerhetskopi og sørge for at du faktisk kan lese dataene. Dette kan - og bør - gjøres både på den hovedmaskinens lagringsplass, og på sikkerhetskopien. Når IT-administratorer setter opp en Synology, anbefaler vi at de bruker <a href="https://www.synology.com/en-us/dsm/Btrfs">BTRFS</a>, et moderne filsystem med avanserte funksjoner som fanger opp korrupte bakgrunnsdata (bit-rot). Filsystemet kan i noen tilfeller reparere de korrupte dataene selv, men i det minste vil systemet alltid gi beskjed slik at man selv kan iverksette tiltak. Synology Backup-verktøy gjør det også mulig å sette opp regelmessige integritetskontroller slik at man kan fikse, eller i verste fall starte en ny sikkerhetskopiering - før en eventuell ulykke.<br><br>Et siste viktig punkt rundt sikkerhetskopiering og gjenoppretting kommer tydelig frem når man ser på bruk av skytjenester. Det er nemlig fort gjort å glemme at målet  er å raskt kunne gjenopprette dataene, ikke bare ha de lagret et sted.<br><br>«Å sikkerhetskopiere i skyen kan være fristende for mange kunder som ønsker en enkel løsning, men da mister man fort en vesentlig del av prosessen: gjenoppretting av data», sier Jeremie Francois. «Det er fort gjort at man velger en skyløsning basert på pris, uten å undersøke hvilke systemer for gjenoppretting som er på plass. Ofte er disse tjenestene basert på langtidslagring av data. Ofte kommer det skjulte kostnader i forbindelse med gjenoppretting, og det er gjerne en standardtid på så mye som en uke for å få tilbake dataene - og det koster gjerne ekstra å fremskynde prosessen.»</p><p>Så hvordan går man frem for å løse dette? Når du har beregnet dine reelle omkostninger, må du være klar over at arkiveringstjenester er lagringstjenester for data du sjelden vil ha akutt behov for. Det kan også være aktuelt å ha et sekundært system lokalt eller bruke et datasenter for lagring av kritiske data. </p><p>En studie av Spiceworks viser nettopp hvorfor det er viktig å ha en tydelig og ambisiøs backup- og gjenopprettelsesprosess. Etter minst ett avbrudd i deres IT-system, rapporterte 27 prosent av bedriftene et direkte kostnadstap, og av disse opplevde;</p><ul><li>59% et estimert tap på 10.000 USD</li><li>31% et estimert tap på 10.000-100.000 USD</li><li>10 % et estimert tap på 100.000 USD</li></ul><h2 id="hardware-og-software-alt-i-xe9-n-l-xf8-sning">Hardware og software: alt-i-én-løsning</h2><figure class="van-image-figure  inline-layout" data-bordeaux-image-check ><div class='image-full-width-wrapper'><div class='image-widthsetter' style="max-width:957px;"><p class="vanilla-image-block" style="padding-top:58.83%;"><img id="x7NGY8sScgTKhT4fgmJbwT" name="B82AAE6F-EB58-4AE3-B160-E63E05C067C4.png" alt="datarom" src="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/x7NGY8sScgTKhT4fgmJbwT-1920-80.png" mos="" align="middle" fullscreen="" width="957" height="563" attribution="" endorsement="" class=""></p></div></div><figcaption itemprop="caption description" class=" inline-layout"><span class="credit" itemprop="copyrightHolder">(Image credit: Synology)</span></figcaption></figure><p>Når man skal tenke ut en strategi for sikkerhetskopiering, er det mange som utelukkende fokuserer på programvare og glemmer bort hardware. Begge er svært viktige. Integrasjonen dem imellom bestemmer ofte den overordnede ytelsesevnen i hele systemet. En komplett løsning bør ha muligheter for fleksibel tidsstyring og lett definérbare arkiveringsrutiner. Løsningen bør også ha tilstrekkelig ytelsesevne, både med hensyn til gjenopprettelseskapasitet, men også med hensyn til elementer som deduplisering av data. Det er ikke uvanlig at moderne bedrifter har <a href="https://www.synology.com/en-global/company/case_study/SHISEIDO_Taiwan_ABB">dedupliseringsrater av sikkerhetskoper på over 50 prosent</a>. Med en velintegrert programvare og hardware gir Synology en bedre kontroll over utviklingsprosessen og gjør det mulig å forbedre kvaliteten og ytelsesevnen markant, både på sikkerhetskoperings- og gjenopprettelsesløsninger.</p><p>«Vi bruker masse tid og krefter på å utvikle backupsoftware for å skape en fullt integrert løsning som vi har helt kontroll over, slik at vi kan sikre at programvaren vår oppfyller kravene fra våre kunder. Det er viktig å notere at vi ikke tar betalt for gjenopprettingsprogramvaren. Vi ønsker ikke at kostnader skal stå i veien for å skape et fungerende system for de som bruker våre produkter. Dette er svært viktig for våre små og mellomstore kunder,» sier Jeremie Francois. </p><p>Et godt eksempel er IVAR Studios, som produserer enorme mengder data til prosjekter for deres høyt profilerte kunder som blant annet National Geographic og Nikon. De produserer 360-videoer ved hjelp av flere videokameraer som resulterer i minst seks ganger så mye data som ved tradisjonell videoproduksjon. Sikkerhetskopieringen av data har derfor blitt en fulltidsjobb. </p><p>Utover en god backup-beskyttelse har IVAR fått et enda bedre arbeidsflyt ved hjelp av et raskere nettverkskort, som har gått fra én Gbit/s helt opp til 20 Gbit/s. IVAR Studios kan nå tilby en <a href="https://www.synology.com/en-uk/company/case_study/IVAR_Studios">kostnadseffektiv løsning</a> til videoredigering i tillegg til sikkerhetskopiering og enkel gjenoppretting av data med Synology.</p><ul><li><a href="https://www.synology.com/en-global/support/nas_selector">Link til mer informasjon</a></li></ul>
                                                            </article>
                            ]]>
                        </content:encoded>
                                                </item>
                                <item>
                                                            <title><![CDATA[ Verdens første lov som fremtvinger krypto-bakdører er vedtatt i Australia ]]></title>
                                                                                                <dc:content><![CDATA[ <p>Bare noen få dager etter at den australske regjeringen annonserte sin intensjon om å vedta nye <a href="https://www.techradar.com/au/news/australian-anti-encryption-laws-will-be-in-place-by-christmas"><u>anti-krypteringslover før jul</u></a>, så har de gjort nettopp det. Med lovfestingen blir de det første landet i verden som innfører lover av denne typen. </p><p>De nye lovene gir visse deler av statlig og føderal regjering samt politimyndigheter mulighet til å begjære tilgang til en mistenkt sin krypterte kommunikasjon. Disse begjæringene vil gå direkte til selskapene som er ansvarlige for den krypterte tjenesten.</p><p>Labor-partiet sa innledningsvis at de kun ville akseptere den «utilfredsstillende» loven med klare og strenge begrensninger, de har nå latt disse kravene falle med forbehold om at regjeringen skal revurdere sine foreslåtte endringer når regjeringen samles igjen tidlig i 2019. </p><p>Dette er imidlertid et forbehold som baserer seg på at alle parter enes, og det er ingenting som tilsier at Labor-partiets forutsetninger blir hensyntatt av regjeringen til neste år.</p><ul><li><a href="https://www.techradar.com/au/news/apple-comes-out-swinging-against-australias-proposed-decryption-law">Apple hardt ut mot Australias forslag til lov om dekryptering</a></li><li><a href="https://www.techradar.com/au/news/mozilla-and-cisco-weigh-in-on-australias-proposed-decryption-laws">Mozilla og Cisco uttaler seg om Australias forslag til lov om dekryptering</a></li></ul><h2 id="kritiske-r-xf8-ster">Kritiske røster</h2><p>Intensjonen til den nye lovgivningen er å beskytte australske borgere fra alvorlig kriminalitet som terrorisme, overgrep mot barn samt kriminelle handlinger relatert til narkotika og våpen. Den australske regjeringen hevder at 95% av mistenkte som overvåkes for kriminelle handlinger, bruker krypterte meldingstjenester. </p><p>De nye lovene har imidlertid møtt sterk kritikk for blant annet å være kortsiktet, og for å bomme på mål når det kommer til kryptering. Selv om regjeringen hevder at de ikke kommer til å be selskaper om å bygge såkalte «systemiske svakheter» inn i sine systemer (bedre kjent som <a href="https://www.techradar.com/au/news/compulsory-encryption-backdoors-for-us-uk-australia-canada-and-new-zealand" target="_blank">bakdører</a>), så kan det være få alternativer til dette når det kommer til kryptering. I tillegg er også terminologien brukt i lovteksten blitt kritisert. </p><p>Den nye loven betyr at om et av de overnevnte australske organene legger frem en begjæring om innsyn i en mistenkts kommunikasjon over WhatsApp, Messenger eller iMessage, så må Facebook og Apple ifølge de nye lovene dekryptere kommunikasjonen.</p><p>Kritikere av den nye lovgivningen har bemerket at i sin natur så er ende-til-ende-kryptering slik strukturert at kun partene involvert i en meldingskjede vil kunne se kommunikasjonen i sin dekrypterte form, og at å bygge en svakhet (bakdør) inn i programvaren vil svekke sikkerheten til hele systemet.</p><ul><li><a href="https://www.techradar.com/au/news/compulsory-encryption-backdoors-for-us-uk-australia-canada-and-new-zealand">Amerikanske og britiske myndigheter ber om obligatoriske bakdører i krypterte meldingstjenester</a></li></ul><h2 id="globale-ringvirkninger">Globale ringvirkninger</h2><p>Internasjonale grupper og tech-selskaper slik som <a href="https://www.techradar.com/au/news/mozilla-and-cisco-weigh-in-on-australias-proposed-decryption-laws">Mozilla, Cisco</a> og <a href="https://www.techradar.com/au/news/apple-comes-out-swinging-against-australias-proposed-decryption-law">Apple</a> har åpent kritisert de nye lovene, og påpekt at de vil være med å gjøre internett mindre sikkert fordi sikkerhetsteknologien som benyttes er tilstede i så mange tjenester. </p><p>Et eksempel er om Apple blir tvunget til å bygge inn en svakhet i et av sine systemer som følge av en australsk etterforskning, så ville det bety at den samme svakheten kan utnyttes av andre så som kriminelle eller autoritære regimer over hele verden. </p><p>Med henblikk på de siste bekymringene rundt Huaweis mottakelighet for tilsvarende invaderende lover i Kina, så har australske teknologi-produsenter sagt at de frykter at de vil motta samme behandling som Huawei når de forsøker å eksportere sine produkter.</p><p>Selv om Australia nå er de første til å innføre slike lover, så er de sannsynligvis ikke de siste. Både amerikanske og britiske myndigheter har tatt til orde for pålagte bakdører i det siste møtet mellom de såkalte «Five Eyes»-nasjonene.</p><ul><li><a href="https://www.techradar.com/au/news/australian-anti-encryption-laws-will-be-in-place-by-christmas">Australias nye krypto-lover vil være på plass innen jul</a></li></ul> ]]></dc:content>
                                                                                                                                            <link>https://global.techradar.com/no-no/news/kontroversiell-krypto-lovgivning-vedtatt-i-all-hast-av-den-australske-regjeringen</link>
                                                                            <description>
                            <![CDATA[ Australia blir det første landet til å vedta lover som tvinger tech-selskaper til å dekryptere og installere bakdører. ]]>
                                                                                                            </description>
                                                                                                                                <guid isPermaLink="false">8eP5tGdFiJavgpHNMmRjaG</guid>
                                                                                                <enclosure url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/zaFqvhzxuQWD6cmGiBHETT-1920-80.jpg" type="image/jpeg" length="0"></enclosure>
                                                                        <pubDate>Fri, 07 Dec 2018 13:00:52 +0000</pubDate>                                                                                                                                <updated>Tue, 05 Oct 2021 16:29:14 +0000</updated>
                                                                                                                                            <category><![CDATA[Cyber Security]]></category>
                                                    <category><![CDATA[Computing]]></category>
                                                    <category><![CDATA[Computing Security]]></category>
                                                                                                <author><![CDATA[ harry.domanski@futurenet.com (Harry Domanski) ]]></author>                    <dc:creator><![CDATA[ Harry Domanski ]]></dc:creator>                                                                                    <dc:source><![CDATA[ http://cdn.mos.cms.futurecdn.net/AxysQxKLCZ87VsnXMkiD87-320-70.jpg ]]></dc:source>
                                                                <dc:description><![CDATA[ null ]]></dc:description>
                                                                                                                                <cf:isSponsored>false</cf:isSponsored>
                <cf:hasAffiliateLinks>false</cf:hasAffiliateLinks>
                <cf:isPaid>false</cf:isPaid>
                                                                                                                                <media:content type="image/jpeg" url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/zaFqvhzxuQWD6cmGiBHETT-1920-80.jpg">
                                                            <media:credit><![CDATA[Facebook]]></media:credit>
                                                                                                                                                                                                                                    <media:description><![CDATA[encrypted messages]]></media:description>                                                            <media:text><![CDATA[encrypted messages]]></media:text>
                                <media:title type="plain"><![CDATA[encrypted messages]]></media:title>
                                                    </media:content>
                                                    <media:thumbnail url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/zaFqvhzxuQWD6cmGiBHETT-1920-80.jpg" />
                                                                                                                                                                    <content:encoded >
                            <![CDATA[
                            <article>
                                <p>Bare noen få dager etter at den australske regjeringen annonserte sin intensjon om å vedta nye <a href="https://www.techradar.com/au/news/australian-anti-encryption-laws-will-be-in-place-by-christmas"><u>anti-krypteringslover før jul</u></a>, så har de gjort nettopp det. Med lovfestingen blir de det første landet i verden som innfører lover av denne typen. </p><p>De nye lovene gir visse deler av statlig og føderal regjering samt politimyndigheter mulighet til å begjære tilgang til en mistenkt sin krypterte kommunikasjon. Disse begjæringene vil gå direkte til selskapene som er ansvarlige for den krypterte tjenesten.</p><p>Labor-partiet sa innledningsvis at de kun ville akseptere den «utilfredsstillende» loven med klare og strenge begrensninger, de har nå latt disse kravene falle med forbehold om at regjeringen skal revurdere sine foreslåtte endringer når regjeringen samles igjen tidlig i 2019. </p><p>Dette er imidlertid et forbehold som baserer seg på at alle parter enes, og det er ingenting som tilsier at Labor-partiets forutsetninger blir hensyntatt av regjeringen til neste år.</p><ul><li><a href="https://www.techradar.com/au/news/apple-comes-out-swinging-against-australias-proposed-decryption-law">Apple hardt ut mot Australias forslag til lov om dekryptering</a></li><li><a href="https://www.techradar.com/au/news/mozilla-and-cisco-weigh-in-on-australias-proposed-decryption-laws">Mozilla og Cisco uttaler seg om Australias forslag til lov om dekryptering</a></li></ul><h2 id="kritiske-r-xf8-ster">Kritiske røster</h2><p>Intensjonen til den nye lovgivningen er å beskytte australske borgere fra alvorlig kriminalitet som terrorisme, overgrep mot barn samt kriminelle handlinger relatert til narkotika og våpen. Den australske regjeringen hevder at 95% av mistenkte som overvåkes for kriminelle handlinger, bruker krypterte meldingstjenester. </p><p>De nye lovene har imidlertid møtt sterk kritikk for blant annet å være kortsiktet, og for å bomme på mål når det kommer til kryptering. Selv om regjeringen hevder at de ikke kommer til å be selskaper om å bygge såkalte «systemiske svakheter» inn i sine systemer (bedre kjent som <a href="https://www.techradar.com/au/news/compulsory-encryption-backdoors-for-us-uk-australia-canada-and-new-zealand" target="_blank">bakdører</a>), så kan det være få alternativer til dette når det kommer til kryptering. I tillegg er også terminologien brukt i lovteksten blitt kritisert. </p><p>Den nye loven betyr at om et av de overnevnte australske organene legger frem en begjæring om innsyn i en mistenkts kommunikasjon over WhatsApp, Messenger eller iMessage, så må Facebook og Apple ifølge de nye lovene dekryptere kommunikasjonen.</p><p>Kritikere av den nye lovgivningen har bemerket at i sin natur så er ende-til-ende-kryptering slik strukturert at kun partene involvert i en meldingskjede vil kunne se kommunikasjonen i sin dekrypterte form, og at å bygge en svakhet (bakdør) inn i programvaren vil svekke sikkerheten til hele systemet.</p><ul><li><a href="https://www.techradar.com/au/news/compulsory-encryption-backdoors-for-us-uk-australia-canada-and-new-zealand">Amerikanske og britiske myndigheter ber om obligatoriske bakdører i krypterte meldingstjenester</a></li></ul><h2 id="globale-ringvirkninger">Globale ringvirkninger</h2><p>Internasjonale grupper og tech-selskaper slik som <a href="https://www.techradar.com/au/news/mozilla-and-cisco-weigh-in-on-australias-proposed-decryption-laws">Mozilla, Cisco</a> og <a href="https://www.techradar.com/au/news/apple-comes-out-swinging-against-australias-proposed-decryption-law">Apple</a> har åpent kritisert de nye lovene, og påpekt at de vil være med å gjøre internett mindre sikkert fordi sikkerhetsteknologien som benyttes er tilstede i så mange tjenester. </p><p>Et eksempel er om Apple blir tvunget til å bygge inn en svakhet i et av sine systemer som følge av en australsk etterforskning, så ville det bety at den samme svakheten kan utnyttes av andre så som kriminelle eller autoritære regimer over hele verden. </p><p>Med henblikk på de siste bekymringene rundt Huaweis mottakelighet for tilsvarende invaderende lover i Kina, så har australske teknologi-produsenter sagt at de frykter at de vil motta samme behandling som Huawei når de forsøker å eksportere sine produkter.</p><p>Selv om Australia nå er de første til å innføre slike lover, så er de sannsynligvis ikke de siste. Både amerikanske og britiske myndigheter har tatt til orde for pålagte bakdører i det siste møtet mellom de såkalte «Five Eyes»-nasjonene.</p><ul><li><a href="https://www.techradar.com/au/news/australian-anti-encryption-laws-will-be-in-place-by-christmas">Australias nye krypto-lover vil være på plass innen jul</a></li></ul>
                                                            </article>
                            ]]>
                        </content:encoded>
                                                </item>
                                <item>
                                                            <title><![CDATA[ Ticketmaster utsatt for hacking ]]></title>
                                                                                                <dc:content><![CDATA[ <p><strong>Selskapet råder folk til å følge med på kontoutskrifter. </strong> </p><p>Billettleverandøren Ticketmaster har oppdaget at de kan ha blitt utsatt for et hackerangrep. Det fremkommer i en epost de har sendt ut til mange av sine kunder i dag.</p><p>Det var 23. juli at Ticketmaster UK fant skadelig programvare på en kundeservice-server som er levert av tredjepartsleverandøren Inbenta Technologies.</p><p>På en informasjonsside selskapet har opprettet, informerer de om at mindre en 5 prosent av kundebasen er påvirket av hendelsen. De frykter likevel at ukjent tredjepart kan ha fått tilgang til personlig informasjon eller betalingsinformasjon.</p><h2 id="mange-kan-v-xe6-re-ber-xf8-rt">Mange kan være berørt</h2><p>I Norge er det ifølge Ticketmaster kunder som har kjøpt billetter mellom september 2017 og 23. juni 2018 som kan være påvirket, og det er disse som har mottatt epost i dag. Har du ikke fått epost, skal du dermed heller ikke vært påvirket av hendelsen. </p><p>Som et forebyggende tiltak vil du måtte tilbakestille passordet ditt neste gang du logger på Ticketmaster, og selskapet anbefaler alle å følge med på kontoutskrifter for tegn på svindel eller identitetstyveri. </p><ul><li>Kilder: <a href="https://www.dagbladet.no/kultur/ticketmaster-melder-om-alvorlig-hackerangrep-frykter-for-norske-kunder/69969784" target="_blank">Dagbladet</a> og <a href="https://sikkerhet.ticketmaster.no/" target="_blank">Ticketmaster</a></li></ul> ]]></dc:content>
                                                                                                                                            <link>https://global.techradar.com/no-no/news/ticketmaster-utsatt-for-hacking</link>
                                                                            <description>
                            <![CDATA[ Selskapet råder folk til å følge med på kontoutskrifter. ]]>
                                                                                                            </description>
                                                                                                                                <guid isPermaLink="false">uSY75ZbWNaSJSj8YBMABPb</guid>
                                                                                                <enclosure url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/PyPaHrkGVmhFMeuh2D7BNL-1920-80.jpg" type="image/jpeg" length="0"></enclosure>
                                                                        <pubDate>Thu, 28 Jun 2018 14:07:40 +0000</pubDate>                                                                                                                                <updated>Thu, 28 Jun 2018 14:10:17 +0000</updated>
                                                                                                                                            <category><![CDATA[Cyber Security]]></category>
                                                    <category><![CDATA[Computing]]></category>
                                                    <category><![CDATA[Computing Security]]></category>
                                                                                                <author><![CDATA[ truls@steinungmedia.no (Truls Steinung) ]]></author>                    <dc:creator><![CDATA[ Truls Steinung ]]></dc:creator>                                                                                    <dc:source><![CDATA[ http://cdn.mos.cms.futurecdn.net/A6N6jbjmughxgtdaLzi2PH-320-70.jpg ]]></dc:source>
                                                                <dc:description><![CDATA[ &lt;p&gt;Truls Steinung har jobbet for TechRadar siden starten i Norden i 2018, og har før det over 10 års erfaring som tech-journalist for en rekke ulike utgivelser, inkludert PC World, HjemmePC og ABC Nyheter. Han fokuserer hovedsakelig på testing av produkter, og han har spesielt god kjennskap til lydprodukter, mobil, PC, smarthus og nettverk.&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;br&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Truls har ved siden av tech-journalistikken også jobbet frilans som journalist innen generelle nyheter, vitenskapsstoff, musikk og spill, i tillegg til arbeid som videojournalist og oversetter. Han er utdannet medieviter med mastergrad fra Universitetet i Oslo, og har også utdannelse som lydtekniker fra det som tidligere het Nordisk institutt for Scene og Studio (Nå Høyskolen Kristiania).&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;br&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Truls er født og oppvokst i Tønsberg, har en 10-årsperiode med adresse i Oslo bak seg, og holder nå til i fødebyen der også det nordiske kontoret til TechRadar ligger. Han tilbringer gjerne fritiden foran TV-en, bak et trommesett eller på en terrengsykkel i skogen.&lt;/p&gt; ]]></dc:description>
                                                                                                                                <cf:isSponsored>false</cf:isSponsored>
                <cf:hasAffiliateLinks>false</cf:hasAffiliateLinks>
                <cf:isPaid>false</cf:isPaid>
                                                                                                                                <media:content type="image/jpeg" url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/PyPaHrkGVmhFMeuh2D7BNL-1920-80.jpg">
                                                            <media:credit><![CDATA[null]]></media:credit>
                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                    </media:content>
                                                    <media:thumbnail url="https://cdn.mos.cms.futurecdn.net/PyPaHrkGVmhFMeuh2D7BNL-1920-80.jpg" />
                                                                                                                                                                    <content:encoded >
                            <![CDATA[
                            <article>
                                <p><strong>Selskapet råder folk til å følge med på kontoutskrifter. </strong> </p><p>Billettleverandøren Ticketmaster har oppdaget at de kan ha blitt utsatt for et hackerangrep. Det fremkommer i en epost de har sendt ut til mange av sine kunder i dag.</p><p>Det var 23. juli at Ticketmaster UK fant skadelig programvare på en kundeservice-server som er levert av tredjepartsleverandøren Inbenta Technologies.</p><p>På en informasjonsside selskapet har opprettet, informerer de om at mindre en 5 prosent av kundebasen er påvirket av hendelsen. De frykter likevel at ukjent tredjepart kan ha fått tilgang til personlig informasjon eller betalingsinformasjon.</p><h2 id="mange-kan-v-xe6-re-ber-xf8-rt">Mange kan være berørt</h2><p>I Norge er det ifølge Ticketmaster kunder som har kjøpt billetter mellom september 2017 og 23. juni 2018 som kan være påvirket, og det er disse som har mottatt epost i dag. Har du ikke fått epost, skal du dermed heller ikke vært påvirket av hendelsen. </p><p>Som et forebyggende tiltak vil du måtte tilbakestille passordet ditt neste gang du logger på Ticketmaster, og selskapet anbefaler alle å følge med på kontoutskrifter for tegn på svindel eller identitetstyveri. </p><ul><li>Kilder: <a href="https://www.dagbladet.no/kultur/ticketmaster-melder-om-alvorlig-hackerangrep-frykter-for-norske-kunder/69969784" target="_blank">Dagbladet</a> og <a href="https://sikkerhet.ticketmaster.no/" target="_blank">Ticketmaster</a></li></ul>
                                                            </article>
                            ]]>
                        </content:encoded>
                                                </item>
            </channel>
</rss>