• Det går rykter om at AMD skal sette opp prisene på brikkene sine.
• Bransjekilder i forsyningskjeden antyder at prisene vil øke med rundt 10 % på tvers av hele AMDs produktutvalg av brikker.
• Dette gjelder både grafikkprosessorer (GPU-er) og vanlige prosessorer, samt hovedkort.
• Prisøkningen ventes i fjerde kvartal, så den kan inntreffe allerede neste måned.

AMDs prosessorer og skjermkort kan snart bli dyrere, noe som er det siste tilskuddet til rykteflommen rundt RAM-krisen.

Wccftech snappet opp at lekkasje-kilden Harukaze5719 trakk frem et innlegg fra ChannelGate (et asiatisk forum for bransjefolk, kjent som «Board Channels»). Innlegget siterer kilder i forsyningskjeden som hevder at TSMC har varslet kundene sine om en prisøkning på 10 %.

Det påpekes i innlegget at de fleste av AMDs brikker produseres av TSMC, og at AMD («Team Red») på sin side har varslet kundene om en «prisjustering» på 10 % for hele produktutvalget av brikker.

Dette gjelder alt; for forbrukere betyr det at vi kan forvente prisøkninger på AMDs grafikkort og Ryzen-prosessorer. Også brikker til hovedkort blir berørt, så prisene på disse AMD-hovedkortene vil også stige.

Det er verdt å merke seg at prosessorer ikke nevnes eksplisitt i innlegget på Board Channels, men ettersom det refereres til alle AMDs brikker, kan vi nok gå ut fra at dette stemmer (slik Harukaze5719 også antyder).

Kildene tror at AMD vil innføre denne nye praksisen i fjerde kvartal. I teorien kan det altså skje allerede neste måned (selv om alt dette foreløpig bare er rykter).

I andre dystre nyheter knyttet til RAM-krisen: Steam Frame ble lansert forrige uke med en langt høyere prislapp enn det Valve opprinnelig så for seg for VR-hodesettet. Prisen starter på 1 059 dollar, noe som er noen hundre dollar mer enn Valve opprinnelig hadde tenkt. I Norge har vi sett priser på rundt 18 000 kroner.

Som PC Gamer melder, uttalte Joy Lyons, maskinvareingeniør hos Valve: «Vi satte oss fore å designe [Steam Frame] med en bestemt pris i tankene, men vi har tatt valg for å sikre at vi lager et produkt som gir valgmuligheter, og som folk faktisk kan kjøpe. De kan oppgradere med ulike funksjoner senere. Men vi ønsket å sikre oss et grunnprodukt med svært god ytelse. Prismålet endret seg deretter som følge av den vedvarende globale RAM-krisen.»

En sannsynlig spådom

Dessverre er AMD-ryktet nok en urovekkende dyster nyhet i en tilsynelatende endeløs rekke av dårlige nyheter de seneste månedene. Bare denne uken har det kommet rapporter om at DDR5-minne blir enda dyrere – langt utover nivåene vi hadde sett for oss – for ikke å snakke om prisøkningene på laptoper.

Det var spådd at minnekrisen ville forverres utover i 2026, og det ser ut til å skje akkurat som antatt – og skal man tro rykter fra andre hold, kan det meget vel bli enda verre i 2027. Hvis eksperter, analytikere og bransjekilder fikk rett angående dette året, er det stor sjanse for at de får rett om neste år også.

Men ingenting er hugget i stein, og det kan fortsatt skje positive ting – man kan jo håpe. Dette spesifikke ryktet bør også tas med en klype salt, ettersom et innlegg på Board Channels ikke nødvendigvis har rett i alt (langt ifra), men problemet er at det – gitt dagens situasjon – er fullt troverdig at AMD planlegger prisøkninger. Tross alt advarte Team Red oss tidligere i år om at prisene ville bli en utfordring i andre halvdel av 2026.

LG har annonsert sin nyeste tynne og lette laptop, den nye LG Gram 16 Pro. Dette er den første laptopen i selskapets sortiment som blir utstyrt med en Intel Core Ultra-prosessor fra Lunar Lake-familien. Den ble vist frem på IFA 2024-messen.

LG kaller dette Intel Core Ultra Series 2-prosessorer og omtaler dem som arvtagere til de opprinnelige Core Ultra mobile CPU-ene, Meteor Lake. LG legger spesielt vekt på den forbedrede AI-datakraften som disse prosessorene leverer. Det offisielle navnet er Core Ultra 200V-serien.

Dette vil være den første laptopen fra LG som kvalifiserer som en Copilot+ PC, ettersom Lunar Lake-brikken er Intels første mobile silisium med en NPU som er kraftig nok til å møte Microsofts krav. Core Ultra CPU tilbyr en NPU med 48 TOPS.

NPU er imidlertid ikke det eneste som bidrar til ytelsen til AI-oppgaver, og LG påpeker at Lunar Lake CPU når 67 TOPS takket være den integrerte GPUen. Med prosessorens datakraft inkludert, får du opptil totalt 120 TOPS med Lunar Lakes beste laptop-brikke (TOPS er et mål på AI-behandlingsytelse).

LG skryter av at Gram 16 Pro bedre kan håndtere «avanserte AI-funksjoner som produktivitetsassistenter, tekst- og bildeoppretting med mer», så disse oppgavene vil bli fullført raskere og med bedre respons.

LG Gram 16 Pro vil lanseres i slutten av 2024, men vi har ennå ikke mottatt noen ytterligere detaljer om spesifikasjonene eller prisene – disse vil sannsynligvis bli avslørt snart.

Et stort ytelsesmessig fremskritt

I utgangspunktet sier LG at den oppdaterte Gram-laptopen er meget godt utstyrt for å håndtere Copilot og dens AI-funksjonalitet, spesielt AI-oppgaver som behandles lokalt på enheten. Dette inkluderer typiske oppgaver som kreasjon av bilder eller AI-drevet redigering, som er innebygd i Windows 11 Paint og Photos-appene. Generering av et bilder vil for eksempel gå betydelig raskere på en laptop med 120 TOPS.

Vi kan sette dette i perspektiv… Hvis du sammenligner den med Meteor Lake – den første generasjonen Core Ultra-prosessor – brukt i LG Gram Pro 16 utgitt tidligere i år, tilbød den prosessoren totalt 34 TOPS (hvorav 10 TOPS ble levert av NPU). Så Lunar Lake er ikke langt fra å firedoble AI-ytelsen, noe som selvfølgelig er et stort skritt fremover.

Den betydelig sterkere AI-ytelsen som Lunar Lake leverer, vil være spesielt viktig for Copilot+ PC-er og deres kjerne-AI-funksjoner som er avhengige av lokale oppgaver.

Videre lesning

• Her er de beste laptopene på markedet.
• Her finner du flere av våre artikler om LG-produkter.
• Her kan du lese flere saker om kunstig intelligens

Krigen mellom Intel og AMD er endelig i gang for fullt – Intel har annonsert 13. generasjon Core-prosessorer for stasjonære og dermed gitt oss (og AMD) et innblikk i hva vi kan forvente oss i ukene som kommer, når de to CPU-gigantene skal krige om forbrukernes gunst.

Prosessorene, med kodenavn Raptor Lake, den 13. generasjonen Intel-CPU-er, tar nok en gang i bruk Intels hybriddesign, der noen kjerner er av typen Performance (ytelses-kjerner) og andre Efficient (strømgjerrige kjerner), som tas i bruk alt ettersom hva slags oppgaver du bruker prosessoren til (videre i artikkelen bruker vi «P-kjerner» og «E-kjerner»), der Intel Turbo Boost Max 3.0 hjelper maskinen med å identifisere hvilke P-kjerner som yter best.

Intels foregående modeller av 12. generasjon, med kodenavn Alder Lake, brukte også dette designet, men Intel hevder at denne generasjonen skal få langt bedre ytelse ved hjelp av et større antall strømgjerrige E-kjerner og mer Intel Smart Cache (L3), særlig om man arbeider med større datasett. L2-cachen har også blitt raskere, slik at overføringer mellom cache og RAM. Igjen, med bedre ytelse som resultat.

Spesifikasjonene

Intels 13. generasjon Core-prosessorer støtter opptil 16 PCI-e 5.0-baner, og DDR5-minne opptil 5600 MT/s. I motsetning til rivalen AMD, som kun støtter den nye RAM-standarden i sin Ryzen 7000-serie, støtter de nye Raptor Lake-prosessorene også DDR4.

Den integrerte Intel UHD Xe-iGPU-delen støtter en oppløsning på 8K ved 60 Hz, eller opptil fire 4K-skjermer ved 60 Hz. Med på kjøpet får man også integrert Wi-Fi som følger både Wi-Fi 6- og Wi-Fi 6E-standardene.

Toppmodellene, Intel Core i9, har 24 kjerner bestående av 8 P-kjerner og 16 E-kjerner, mens i7-modellene nøyer seg med 16 kjerner (8 P-kjerner, 8 E-kjerner) og lillebror i5 ligger på 14 kjerner (6 P-kjerner og 8 E-kjerner.)

Se tabellen under for en fullstendig oversikt over alle prosessormodellene:

Kommentar: Intel må prestere denne generasjonen

Lanseringen av 13. generasjon Core-prosessorer lanseres i siste liten for Intel. Den gamle prosessorgiganten har fortsatt overtaket innen CPU-er, men ledelsen har minket i takt med blant annet AMDs suksess med Ryzen.

Så sent som dagen før Intels annonsering av Raptor Lake dukket AMD Ryzen 7000-testene opp på nett – og det ser ikke ut til at AMD har planer om å sakke farten. Våre britiske kolleger gav både AMD Ryzen 7 7700X og AMD Ryzen 9 7950X fem stjerner, og sistnevnte kan nå smykke seg med å være den aller beste prosessoren det er mulig å få fatt i (innen stasjonærmarkedet.)

Det er dermed liten tvil om at Intel nå er helt nødt til å imponere med 13. generasjon. Forskjellene mellom de to rivalene er ganske interessante. For det første velger Intel å fortsette med forskjellige typer prosessorkjerner, mens AMD velger en mer økonomisk chiplet-løsning, der alle kjernene har samme ytelse og strømforbruk.

Samtidig overrasker Intel når de nå velger å støtte den eldre og rimeligere DDR4-standarden, og lar kjøpere bruke de nye Raptor Lake-prosessorene i hovedkort både av den nye 700-serien, og den eldre 600-serien (begge bruker LGA1700-sokkelen.) Det er med andre ord både billigere og enklere enn før å oppgradere en Intel-maskin.

Hvis du derimot ønsker å kjøpe en ny AMD-prosessor, så er du pent nødt til å kjøpe DDR5-minne og et nytt hovedkort, noe som kan bety en betydelig ekstrakostnad.

Til syvende og sist er det likevel én ting som teller mest av alt, og det er ytelsen i forhold til pris. AMD har truffet bra med sin nye generasjon prosessorer, som både yter godt og i enkelte tilfeller koster mindre enn forgjengerne ved lansering.

Intel, på sin side, kommer til å selge sitt flaggskip, Core i9-13900K, for samme anbefalte utsalgspris som forgjengeren, Alder Lake-baserte Core i9-12900K, den 20. oktober. I Norge er prisforskjellen på de to toppmodellene fra Intel og AMD, i9-13900K og Ryzen 9 7950X, på omlag 1000 kroner i favør førstnevnte, mens AMD Ryzen 9 7900X er faktisk drøyt 1200 kroner billigere enn toppmodellen fra Intel. Priskrigen i toppen kan med andre ord bli interessant i ukene som kommer.

Vi vet ikke ennå nøyaktig hvor godt disse prosessorene yter, men kun det beste er godt nok fra Intel om de skal ha noen sjanse til å stagge AMDs fremmarsj.

AMDs kommende Ryzen 5 7600X har allerede dukket opp i ytelsestester i forkant av lanseringen, som finner sted senere denne måneden, og de rent faktiske tallene ser svært lovende ut.

Faktisk har flere 7600X-prosessorer blitt observert ute blant folk, og i faktiske ytelsestester, i det siste. Zen 4-CPU-en er en midtsjiktsprosessor med seks kjerner, som skal lanseres den 27. september (hele 7000-serien til AMD ble annonsert tidligere denne uken) – og VideoCardz er en av nettsidene som nå har fått tilgang til testene.

Som omtalt av VC, er det 7600X-prosessoren som har dukket opp i en del Geekbench-tester, sittende i en PC med et MSI X670E med 32 GB DDR5-minne (ukjent klokkefrekvens og timings.) Prosessoren fikk énkjerne-skårer på 2 092 og 2 174, og flerkjerne-skårer på 11 337 og 11 369.

I en annen test vi merket oss på Twitter, som ble plukket opp av @harukaze5719, fikk 7600X henholdsvis 2 165 og 11 432 (énkjerne/flerkjerne.) Det virker som om skårene i disse lekkasjene ligger jevnt over på samme nivå, med andre ord, og at snittet i énkjernetestene ligger på rundt 2 140 poeng, mens flerkjerneresultatene legger seg på omlag 11 380.

Dette passer også godt sammen med tallene AMD viste frem under lanseringspresentasjonen tidligere denne uken, nemlig at 7600X klarer rundt 2 175 poeng i énkjernetesten i Geekbench.

Sammenlignet med forgjengeren, 5600X, klarer AMDs nye 7600X seg omtrent 35 % bedre i énkjernetesten og nesten 40 % bedre i flerkjernetesten, hvis vi baserer oss på snittresultatene i Geekbench når det gjelder den aldrende Zen 3-brikken.

Kommentar: Imponerende resultater og høye boostfrekvenser

Det er et ganske imponerende hopp fra den gamle til den nye generasjonen, og Twitter-innlegget som inneholdt AMD-testen med 2 165 poeng viste også til en Intel Core i9-12900KS-skår på 2 182, til sammenligning. Det vil med andre ord si at den nye budsjettprosessoren fra Zen 4-sortimentet ligger bare såvidt bak Intels inneværende flaggskip. Nå skal det sies at dette selvsagt kun er én test – og vi må understreke at vi har få datapunkter å forholde oss til.

Vi trenger langt flere tester i langt mer diverse programmer om vi skal få noe godt inntrykk av hvor rask 7600X faktisk er, og det mest interessante er selvsagt hvordan prosessoren gjør det i spill og andre ikke-syntetiske tester. Det er likevel verdt å merke seg at AMD allerede har hevdet at Ryzen 5 7600X skal være omtrent 5 % raskere enn Core i9-12900K i gaming ved 1080p – men også dette må tas med en klype salt. Promo-tall er og blir promo-tall.

Likevel later det til at vi får en ganske god indikasjon på den faktiske ytelsen med disse lekkasjene. De ligger tross alt såpass tett opptil AMDs egne tall, så det ville vært rart om fasiten ligger spesielt langt unna selskapets skrytevideo når vi først får prosessorene i hende.

Et annet interessant aspekt her er at 7600X kommer opp i hele 5 395 MHz i disse testene, noe som faktisk er høyere enn den offisielle makshastigheten på boostklokken, som er 5,3 GHz. AMD har vært kjent for å ha vært litt snille med de den offisielle boostklokk-tallene tidligere, så det er svært gledelig om de nå underdriver.

Ikke at det er en spesielt enkel øvelse å sette offisielle tall på hva prosessorene ender opp med å klokke til automatisk. AMD er nødt til å legge seg på et nivå de er sikre på at alle de individuelle prosessorene klarer, men i praksis kan brukere finne på å oppleve noe høyere klokkefrekvenser, i alle fall i korte perioder. Hvor høy klokkefrekvensen ender opp med å være (og over hvor lange perioder) vil avhenge av hvor heldig du er med nettopp den CPU-en du kjøper (og ikke minst hva slags kjøling du har), siden alle prosessorer er forskjellige.

Dette er også grunnen til at AMD-flaggskipet Ryzen 9 7950X har en boost på 5,7 GHz, men i praksis har gått gjennom tester med en frekvens på over 5,8 GHz. Den gjeveste Raptor Lake-brikken (13900K) skal etter sigende også ha en maksimal boost på 5,8 GHz, så prosessorkrigen i 2022 kommer til å avhenge av om det er AMD eller Intel som vinner på IPC (instruksjoner per klokke) – men jevnt blir det, det er det ingen tvil om!

AMD annonserte sine Ryzen 7000-prosessorer natt til den 30. august, under selskapets første live-event siden starten av COVID-19-pandemien – hvilket gjør at selskapet nå kriger med erkerival Intel på en sammenlignbar plattform.

De nye AMD-prosessorene Ryzen 9 7950X, Ryzen 9 7900X, Ryzen 7 7700X og Ryzen 5 7600X tar i bruk den nye Zen 4-arkitekturen, som innebærer støtte for DDR5 og PCIe 5.0, nesten året etter at Intel implementerte støtte for de samme teknologiene med Alder Lake. Dermed går AMD også over fra AM4 til AM5, med andre ord ny sokkel, nye brikkesett og nye hovedkort.

De nye prosessorene vil være tilgjengelig for kjøp den 27. september 2022, og prisen skal ligge på 699 dollar for Ryzen 9 7950X, 549 dollar for Ryzen 9 7900X, 399 dollar for Ryzen 7 7700X og 299 dollar for Ryzen 5 7600X. Det betyr at i tilfellene 7900X og 7600X har prisen stått stille sammenlignet med de tilsvarende forgjengerne. Ryzen 9 7950X, på sin side, er faktisk billigere enn Ryzen 9 5950X var ved lansering – fantastiske nyheter for alle som trenger massevis av kjerner og høye boost-klokkefrekvenser.

Det kom aldri noen Ryzen 7 5700X ved forrige korsvei, men AMD lanserte både en Ryzen 7 5700G, en Ryzen 7 5800X, og en Ryzen 7 5800X3D (som hadde anbefalte utsalgspriser på henholdsvis 359, 449 og 449 dollar), så Ryzen 7 7700X legger seg mellom billigvarianten og prosessorene som lenge har vært kjent som to av de beste gamingprosessorene på markedet.

Langt bedre ytelse fra AMD

Dr. Su informerte publikum om at Ryzen 7000-serien har fått en heftig økning i IPC (instruksjoner-per-klokke) i de fleste arbeidsoppgaver, og at noen av de beste ytelsestallene er å finne innen gaming og innholdsproduksjon. Samtidig har klokkefrekvensene fått et røslig løft, særlig i de to gjeveste modellene.

«Jeg er svært begeistret i dag, for at jeg kan si at i det vi optimaliserte produktet før produksjon, så vi 13 % bedre IPC i applikasjoner», sa Dr. Su. «Når det gjelder klokken, så har vi økt frekvensen på toppen av produktlinjen til 5,7 GHz – det er 800 MHz høyere enn nivået vi lå på med Ryzen 5000-serien.»

«[...] og som et resultat av det», fortsatte Su, «[...] er Ryzen 7000-ytelsen i én enkelt tråd opp med 29 % sammenlignet med Ryzen 5000. Dette er simpelthen enorme ytelsesforbedringer, og jeg er ekstremt stolt over hva teamet klarte å levere.»

Den minst overraskende (og mest imponerende) påstanden AMD kom med under presentasjonen var en sammenligning mellom AMD Ryzen 7000-serien og den beste forbrukerprosessoren på markedet akkurat nå, Intel Core i9-12900K.

Ifølge AMD er Ryzen 5 7600X i snitt omtrent 5 % raskere enn i9-12900K i 1080p-gaming, og da kan man tenke seg hva de virkelig raske AMD-prosessorene klarer. Man kan selvsagt også bare vise et eksempel fra Geekbench 5, i likhet med Dr. Su. I énkjerne-testen klarte Ryzen 9 7950X en skår på 2275, mens i9-12900K ligger på 2040.

Det er alltid lurt å ta tallene i slike presentasjoner med en aldri så liten klype salt, men om dette stemmer, så kan AMD virkelig ha skutt gullfuglen. Spørsmålet nå er hva Intel står klare til å svare med når de skal lansere sin neste generasjon, Raptor Lake, senere i år.

Mer strømgjerrige og billigere prosessorer? Ja, takk

En av de mer interessante skrytepunktene AMD kom med under presentasjonen var følgene av at prosessorserien nå blir laget med en 5 nm-prosess. Dette skal nemlig ha ført til betydelig mer strømgjerrige CPU-er.

En av våre amerikanske kolleger skrev nylig om det problematiske i kappløpet mellom prosessorprodusenter i vår tid, både for forbrukere og miljøet – så det er godt at AMD fortsetter trenden med å tilby CPU-er som bruker stadig mindre strøm. Gitt at vi lever i en tid der både innkjøp av PC-produkter og strøm blir stadig vanskeligere å forsvare, er det ingen som har lyst til å oppleve enda dyrere produkter, som attpåtil bruker mer strøm enn tidligere. Her kan både Intel og Nvidia ta lærdom.

Heldigvis klarer AMD å holde prisene på et akseptabelt nivå, selv om det på ingen måte er snakk om noen beint frem billige prosessorer. Likevel, når snittprisen i praksis går ned på 7000-serien kontra 5000-serien kan vi ikke gjøre annet enn å si oss fornøyde.

Som ovennevnt gjorde AMD et stort nummer ut av denne generasjonen prosessorer har klart å presse strømforbruket ytterligere ned (eller sagt på en annen måte, klarer å produsere bedre ytelse ved samme strømforbruk.) Bedringen i effektivitet stammer fra overgangen til en 5 nm-prosess. Under presentasjonen sa AMD at du kan få den samme ytelsen ut av en Zen 4-prosessor med 62 % av strømforbruket du ville ha brukt ved samme ytelse fra en Ryzen 5000-prosessor. Eventuelt kan du få nesten 50 % bedre ytelse for samme mengde strøm brukt i en eksisterende 5000-CPU.

Dette er sjeldent et relevant aspekt med prosessorer ment for stasjonære, gitt at strømstyring, scheduleren og klokkingen av kjerner gjerne har et fokus på jevnt god ytelse fremfor noe annet, men Zen 4 i bærbare prosessorer kan bli svært så interessant. Av alt AMD sa under presentasjonen, så er dette kanskje det som i praksis vil bikke krigen i favør Dr. Su og resten av teamet, fremfor Intel, på sikt.

Prøver AMD å sende et stikk til Intel med AVX-512?

Et annet aspekt ved Zen 4-arkitekturen som ble fremhevet er at Ryzen-prosessorene nå har muligheten til å eksekvere AVX-512-instruksjoner. Slike SIMD-operasjoner kan være litt vanskelig å få dreisen på, rent konseptuelt, men hvis du tenker deg at det handler om parallelliserbare oppgaver på lik linje som de GPU-er gjør mange av, så du på rett vei.

I kjølvannet av AMD-annonseringen fikk John Loeffler, en av våre amerikanske journalister, noen minutter med David McAfee, CVP i AMD og GM for stasjonære PC-er. Samtalen dreide seg rundt hvorvidt mer utstrakt støtte for SIMD-prosessering på sikt vil kunne gi en synergi mellom Ryzen-CPU-er og Radeon-GPU-er i likhet med det vi ser med AMD Smart Access Memory.

McAfee hadde ikke mulighet til å svare på hvorvidt dette er en type synergi som AMD arbeider med, så den kjappe responsen lød som følger: «Jeg kan ikke kommentere på det akkurat nå». Man kan kanskje ikke håpe på et mer utfyllende svar i møte med et såpass komplisert spørsmål.

AVX-512-maskinvaren og -instruksjonssettet ble som kjent fullstendig deaktivert i Alder Lake-prosessorene, og Intel har generelt sett vært ganske så effektive i å respondere på den lunkne mottakelsen den avansert SIMD-prosesseringen har fått i mainstream-produktene sine. Spørsmålet nå er om AMD prøver å presse Intel ved hjelp av deres egen oppfinnelse (AVX er et Intel-produkt.) Hvis AMD støtter AVX-512 fra topp til bunn, kan 7000-serie-prosessorer se bedre ut på papiret enn Raptor Lake, som også forventes å droppe AVX-512. Dette til tross for at instruksjonssettet i praksis kun er særlig nyttig i veldig spesifikke oppgaver (som for eksempel i videoprosessering.)

Dette gir AMD muligheten til å få en pluss i margen hos innholdsprodusenter som velger rimelige forbrukermodeller fra AMD, kontra dyrere prosessorer myntet på bruk i arbeidsstasjoner og servere – og maskinvaren som trengs for å kjøre AVX-512 kan være kostbar å implementere, så at AMD inkluderer full støtte kan vanskelig sees som noe annet enn et aldri så lite stikk i retning rivalene.

Det har gått rykter om at AMD planla å lansere Ryzen 7000-prosessorene – i betydningen at de ville være tilgjengelige i butikk – den 15. september. Nå ymter en fersk lekkasje om at CPU-produsenten velger å vente. Den nye datoen som skal være aktuell virker lite tilfeldig. Den sammenfaller nemlig med den forventede annonseringen av Intel Raptor Lake.

Dette ifølge kilder som har vært i snakk med Wccftech, som mener å vite at AMD har flyttet på lanseringen av sine Zen 4-prosessorer, og at det hele nå skal finne sted i slutten av september.

Den nye datoen som skal være satt er 27. september, hvilket er, som ovennevnt, samme dag som Intel arrangerer sitt «Innovation»-evenement, der det ryktes at vi skal få en første titt på Raptor Lake. Merk at for Intels del er dette kun en avsløring av prosessorene, mens selve salget ikke vil starte før i oktober (om ryktemølla har truffet blink.) I AMDs tilfelle skal dette være datoen for når de faktiske CPU-ene blir å finne i butikk.

AMD-avsløringen vil finne sted lenge før september. Det skal være snakk om i slutten av august, hvis ryktene stemmer. 29. august, for å være eksakt. Tanken er at vi får servert fire nye CPU-er: Ryzen 9 7950X, 7900X, Ryzen 7 7700X og Ryzen 5 7600X.

Kommentar: Skal Intels raptor kues – eller ligger det noe annet bak?

Hvis det er tilfellet – vi må nesten understreke at det ikke er helt spikret – så vitner det om en ganske selvsikker fremferd av AMD. I praksis, ved å utsette lanseringen til Raptor Lake-annonseringen, klapser prosessorprodusenten Intel på kinnet, og maner til duell. Det er ikke så mange andre måter å tolke dette her på, annet enn at AMD er ganske sikre på at Zen 4 er en konkurransedyktig arkitektur.

Hvis AMD hadde hatt noen tvil om kvaliteten på produktet, så ville det ikke gitt noen mening å vente med lansering. Da ville det ha vært formålstjenlig å få Ryzen 7000-serien ut døra fortere enn svint (den 15. september, som ovennevnt), for å ha muligheten til å selge så mange prosessorer som mulig før folk fikk ferten av en potensielt bedre Raptor Lake-prosessor fra Intel.

Det kan selvsagt være at utsettelsen passer godt sammen med andre ting som foregår bak sceneteppet, og at trekket tilfeldigvis også passer godt i PR-øyemed. Vi har for eksempel hørt at AMD ønsker å få på plass en god mengde Zen 4-prosessorer før lansering, så det kan være at produksjonen har gått tregere enn antatt – og at AMD trengte litt ekstra tid til å få ting på plass før det braker løs.

Uansett hva grunnen er, så er dette svært gode nyheter for oss kunder. Enten har AMD svært god tro på at Ryzen 7000-serien yter bra, eller så er de ute etter å ha drøssevis av prosessorer klare i god tid før lansering. Det kan til og med hende at de to beveggrunnene er sammenfallende. Samtidig må vi passe på at vi ikke hausser oss selv opp altfor mye på bakgrunn av rykter. De fleste kan nok kjenne seg igjen i skuffelsen av å måtte erkjenne at tomt prat bare var tomt prat.

Vi kan også se for oss én annen grunn til at lanseringsdatoen potensielt nå er forskjøvet: At AMD ikke ønsker å gi Intel muligheten til å gå Ryzen 7000-prosessorene etter i sømmene, slik at de ikke kan brukes som sammenligningsgrunnlag under Raptor Lake-avsløringen. Til syvende og sist er det bare AMD som har fasiten – men slik det har fremstått i det siste, basert på ulike lekkasjer og rykter, så kommer kappløpet mellom Zen 4 og Raptor Lake til å bli svært tett og spennende.

Informasjon om Intels Raptor Lake-prosessorer dukker stadig opp på nett, nå i ukene før lansering. En ny såkalt «engineering sample» har kommet på avveie, og ymter om svært rask klokkefrekvens i det kommende flaggskipet.

Lekkasjen har vi fått servert i form av en ytelsestest av Core i9-13900K. 24-kjernersprosessoren (8 ytelseskjerner, 16 strømgjerrige kjerner) har nå tilsynelatende fått kjørt seg i Geekbench.

Testresultatet i seg selv er artig nok, men det er klokkefrekvensen som hever de fleste øyenbryn. Brikken kjører med en grunnfrekvens på 3 GHz og en boost på 5,5 GHz. Husk at dette kun er en testbrikke – i teorien, i alle fall, gitt at testen ikke er forfalsket – så dette er antakeligvis ikke den endelige klokkefrekvensen prosessoren kommer til å ta i bruk (vi regner i det aller minste med at grunnfrekvensen blir en del høyere.)

Lekkasjen viser også den såkalte Turbo Boost-klokkefrekvensen, som såvidt er innom 5,7 GHz. En lovende indikasjon på at CPU-en potensielt kan klare å komme seg opp på heftige boost-nivåer (over korte tidsperioder, med såkalt Thermal Velocity Boost), særlig når det gjelder den endelige varianten av prosessoren.

Vi har tross alt allerede hørt rykter om at Raptor Lake-flaggskipet skal kunne klare en boost på 5,8 GHz, og ikke bare én gang. Enkelte lekkasjemakere har til og med ymtet om at prosessoren nærmere lansering vil kunne klare å komme seg opp på enda høyere klokkefrekvenser – men akkurat det anser vi som noe optimistisk.

Når det gjelder selve Geekbench 5-testen, så gjør 13900K det henholdsvis 8 % og 37 % bedre enn forgjengeren i énkjerne- og flerkjernetestene, som omtalt av VideoCardz og BenchLeaks. Det er likevel for tidlig å legge altfor mye vekt på disse skårene, gitt at prosessoren ikke er ferdigstilt.

Kommentar: Den kommende prosessorkrigen kan bli jevn

Det ovennevnte er likevel lovende. Core i9-13900K ser ut til å være en hissigpropp av dimensjoner, som kan komme til å bli svinaktig rask, særlig etter at overklokkingsentusiastene begynner å fikle og finjustere.

At Intel-prosessoren allerede nå virker såpass lovende kan ende opp som litt av en hodepine for AMD, særlig siden andre Raptor Lake-lekkasjer vitner om at Intel har klart å tyne mer enn forventet ut av 13. generasjon, på tross av at dette kun skal være en mer finslepen Alder Lake-arkitektur.

Samtidig har AMD tatt store steg med Ryzen 7000-serien, bygget på en helt ny Zen 4-arkitektur som skal klare å gjøre unna mer arbeid per klokke og ha bedre boost-frekvenser. Vi forventer også at AMD vil fortsette fokuset på større cache.

Høstens prosessorkrig kan med andre ord bli jevn, og per nå er det vanskelig å spå nøyaktig hvem som kommer seirende ut, basert på det som spruter ut av ryktemølla. Et potensielt problem for AMD er hvor raskt Intel får ut Raptor-etterfølgeren Meteor Lake – basert på en helt ny 7 nm-prosess. Det snakkes om at 14. generasjon vil dukke opp rundt andre kvartal i 2023. Det vil si at AMD må ha et svar klart, forhåpentligvis et med både bedre IPC, høyere klokkehastigheter og mer cache.

Selv om en alltid må være litt forsiktig med å ta detaljene i lekkasjer for god fisk, så er det verdt å merke seg her at den ovennevnte testbrikken satt i et ASUS ROG Maximus Z690 Extreme-hovedkort, som nettopp fikk en BIOS-oppdatering med støtte for Raptor Lake-CPU-er. Det gjør lekkasjen noe mer troverdig, særlig siden spesifikasjonene matcher med en annen 13900K-prosessor som nylig dukket opp i eteren, med en boost-frekvens på 5,5 GHz.

Gitt at det nå stadig drypper inn Raptor Lake-lekkasjer, så kan det virke som om Intel har truffet godt med tidsskjemaet, og at den kommende CPU-en kanskje til og med kan ende opp i butikk noe tidligere enn forventet. Vår britiske kolleger har en teori om at Intel-brikken kan dukke opp allerede i september, potensielt én måned tidligere enn tidligere forventet.

AMD Ryzen 7 5800X3D: two minute review

Opptil flere ganger under testingen av AMD Ryzen 7 5800X3D så vi over notatene våre både én og to ganger, i tvil på egne evner til å skrible ned riktige tall. Det viste seg med ytterligere tester at tallene var korrekte, og når alt kom til at var det ingen tvil: AMD har levert en av de beste gaming-prosessorene noensinne.

Ryzen 7 5800X3D er på mange måter en slags ryggdekning mot et Intel som i høy hastighet er på vei tilbake i gamet med Alder Lake. Særlig tydelig er dette i Core i9-1200K, som tar sikte på PC-entusiaster og gamere hvis eneste mål er FPS.

Den ovennevnte er brikken Ryzen 7 5800X3D prøver å tukte, og selv om det ikke er snakk om noen regelrett knockout, så er det imponerende nok at den i det hele tatt klarer å holde følge. Enkelte ganger slår 5800X3D den beste mainstream-prosessoren på markedet. Det er lettere sjokkerende. Den yter faktisk også nær sagt like godt som de beste AMD-prosessorene, på tross av at dette er snakk om en 7-serie-CPU, og ikke en Ryzen 9. Den gjør i praksis hele resten av AMD-sortimentet irrelevant – sett fra et gaming-perspektiv, vel å merke.

Hvis du driver med innholdsproduksjon (3D-modellering, filmklipp, og så videre), utvikler programvare eller lignende, så vil ikke Ryzen 7 5800X3D tilby noe særlig mer enn det man får med andre Ryzen-prosessorer. Ytelsen som er å finne i 3D V-Cache-teknologien imponerer i syntetiske tester, men i faktiske spill, på de høyeste innstillingsnivåene, ligger ikke Ryzen 7 5800X3D høyere i ytelse enn rivalene.

Gitt at Ryzen 7 5800X3D heller ikke har overstadig mye å fare med brukt til arbeidsoppgaver utover gaming, så kan man betegne dette mer som en prosessor som kan gi den eksisterende gaming-PC-en din et dugelig løft til en billig penge, snarere enn en prosessor man baserer en ny maskin på.

Hvis du er en spillfantast som allerede har et AM4-hovedkort og en Ryzen-basert gaming-PC klar, så kan vi trygt anbefale å oppgradere til AMD Ryzen 7 5800X3D med det aller første. Ytelsesforskjellen i spill er større enn de fleste andre oppgraderinger kan matche, gitt at du allerede har et passe habilt skjermkort og mer enn 8 GB RAM.

Hvis du ikke har en AM4-basert maskin fra før av er det likevel vanskelig å forsvare å kjøpe hele sulamitten bare for å bruke denne prosessoren, siden man i praksis kan legge i et par tusenlapper til å få en Alder Lake-maskin, som både har lignende gaming-ytelse i tillegg til en rekke andre fordeler.

Det er verdt å understreke at AMD Ryzen 7 5800X3D er en livbøye for AMD nå som Alder Lake er ute, et hvileskjær som lar AMD-gamere holde ut i påvente Zen 4-æraen. Gitt at 3D V-Cache allerede nå er såpass imponerende skal det bli fryktelig gøy å se hvordan den nye teknologien integreres i prosessorer av neste generasjon.

AMD Ryzen 7 5800X3D: pris og tilgjengelighet

• Når er den tilgjengelig? 20. april 2022 i Norge
• Hvor mye koster den? Anbefalt utsalgspris er 4 990 kroner
• Trenger jeg nytt hovedkort? CPU-en fungerer med de fleste AM4-hovedkort basert på X470 og B450-chipsetene (eller bedre)

The AMD Ryzen 7 5800X3D ble lansert den 20. april 2022, og anbefalt utsalgspris i Norge er 4 990 kroner. Dette er bare noen kroner unna prisen Ryzen 7 5800X hadde ved lansering (faktisk er prisen litt lavere), så 3D V-Cache-teknologien har tydeligvis ikke medført de helt store ekstrakostnadene for AMD.

Det er vanskelig å snakke om ytelsen til AMD Ryzen 7 5800X3D uten å snakke om prisen, siden man får såpass mye for pengene, særlig om man allerede har en AMD-maskin. Hvis du har vært sugen på en oppgradering i lengre tider, men ikke har hatt penger til å gå over til Intel – hvilket innebærer at man må kjøpe nytt hovedkort, og antakeligvis nytt minne – så er det verdt å merke seg AMD Ryzen 7 5800X3D.

I tillegg til at man i praksis får Ryzen 9-ytelse (i spill) til Ryzen 7-pris, så kan man putte en AMD Ryzen 7 5800X3D rett inn i et eksisterende AM4-hovedkort, og det sparer man selvsagt mye på. 5800X3D har også samme tykkelse som de foregående prosessorene (AMD klarte dette ved å file ned på tykkelsen til de opprinnelige kjernene), så hele greia passer inn i den samme gamle Ryzen-varmesprederen, og dermed kan du bruke kjøleløsningen du allerede har også.

Alt i alt, så er det med andre ord ikke rare investeringen du må gjøre for å ta i bruk denne prosessoren, og regner man med nytt hovedkort, ny kjøleløsning med mer, så kan man med enkelhet få AMD Ryzen 7 5800X3D til halve prisen av en Core i9-12900K i praksis.

Alt det ovennevnte er selvsagt prisgitt at man bor i en verden uten konflikter, pandemier og andre av fandens oldemødre, som ikke har noen innvirkninger på lagerbeholdninger, priser og i det hele tatt. Per nå er det ingenting som tilsier at du ikke kan skaffe deg denne CPU-en til anbefalt utsalgspris, men vi kan selvsagt ikke garantere at det vil holde seg.

AMD Ryzen 7 5800X3D: Funksjonalitet

• Bygget på samme Zen 3-arkitektur som Ryzen 7 5800X
• Første prosessor med 3D V-Cache-teknologi
• Støtter ikke DDR5 eller PCIe 5.0

For det meste er den underliggende Zen 3-arkitekturen i AMD Ryzen 7 5800X3D den samme som i Ryzen 7 5800X (åttekjerneren med 16 tråder), så mye i denne testen vil være det samme som man kan si om forgjengeren også. Hvis du er ute etter mer generell 5000-serie-informasjon kan du ta en titt innom denne testen (skrevet av våre britiske kolleger.)

Det som skiller Ryzen 7 5800X3D fra tidligere AMD-prosessorer er selvsagt cachen som AMD har bygd i høyden. Selskapet har valgt å kalle teknologien 3D V-Cache. Dette er en slags egen integrert krets som sitter på oversiden av en underliggende Core Complex Die (CCD) i en 5800X-prosessor (selve prosessorkjernen har blitt tynnere, slik at cachen får plass på oversiden.)

Den nye cache-chipleten ligger og hviler over prosessorkjernene og er koplet til CCD-ens L3-cache, hvilket i praksis gir CPU-en tilgang til tre ganger så mye cache. Dette er likevel snakk om en fysisk utvidelse, så lengden signalene må bevege seg (for det meste vertikalt) introduserer litt ekstra forsinkelse sammenlignet med den vanlige L3-cache-mengden.

Samtidig er det slik at den større mengden cache gjør at prosessoren i mindre grad må hente data fra enda tregere instanser (for eksempel RAM), så selv med litt mer forsinkelse i L3, så sparer man mye tid, totalt sett.

Den andre store fordelen med å stable finelektronikken i høyden er at AMD, i samarbeid med TSMC, har klart å sette sammen cache-chipleten med de øvrige prosessordelene på en måte som gjør at totalstørrelsen passer i samme pakke som 5800X.

Det gjør at man i praksis bare kan bytte ut en eksisterende AM4-prosessor, uten å tenke på fysiske størrelsesforskjeller. Man tar den gamle prosessoren ut, setter den nye inn, oppdaterer BIOS, og så er man i gang. På papiret er det bare X470- og B450-hovedkort og senere som er helt kompatible med 5800X3D, men AMD jobber kontinuerlig (sammen med hovedkortprodusentene) med å gjøre hovedkortene klare for prosessoren.

At den fysiske størrelsen er den samme gjør også at eksisterende kjøleløsninger fortsatt er kompatible, og at man egentlig bare må skifte kjølepasta.

Dessverre er ikke den nye prosessoren særlig overklokkingsvennlig. AMDs 3D V-Cache er ganske så kranglevoren når det gjelder frekvens og spenning, så det er ikke mulig å forandre alle innstillinger manuelt, slik som med forgjengeren. Det går imidlertid helt fint an å overklokke minnet og Infinity Fabric-delen, så helt fastlåst er man ikke.

Ytelse

• Ryzen 9-ytelse til Ryzen 7-pris
• Ytelse i alt annet enn spill drar ikke nytte av 3D V-Cache
• Ikke optimalt til innholdsproduksjon og kreative yrker

Ytelsen til AMD Ryzen 7 5800X3D spriker en hel del, i alle fall sammenlignet med lignende prosessorer. Hvis du er ute etter å oppgradere fra en Zen 2-prosessor, så er alt bare fryd og gammen – men det hele blir litt mer komplisert om vi sammenligner med de seneste CPU-ene fra både AMD og Intel.

Ryzen 7 5800X3D og Ryzen 7 5800X ligger ganske jevnt i mange av våre tester, og i noen tilfeller er forskjellene så små at det i praksis kan være snakk om tilfeldigheter, særlig når det gjelder andre applikasjoner enn spill.

AMD ville nok ha protestert og sagt at Ryzen 7 5800X3D er en ren gaming-prosessor, og det er tross alt her brikken virkelig sparker fra seg og tar i bruk 3D V-Cache-teknologien.

I det aller meste av programvare er ikke cache et spesielt viktig element. Prosessoren henter et knippe data fra RAM, legger det i cache-området og bruker det den trenger. Hvis det er snakk om et regneark eller små kodesnutter, så trengs det få runder innom RAM, siden mye av arbeidet vil innebære lesing og skriving av den samme datamengden i cachen.

Det er ikke tilfellet med gaming. Prosessering av spill er kaotisk og uforutsigbart, og det hele avhenger av hva spilleren foretar seg. Det kan forårsake at nye mengder data må hentes fra minnet, som for eksempel AI-rutiner og objekthåndtering. Innlasting av alt dette inn i et cache-område kan gjøre at all plassen spises opp før neste instans av galskap må hentes inn, og det fører til at prosessoren hele tiden må kommunisere med RAM. Har man 100 MB med cache å ta av, så får man plass til langt mer spillinnhold før man går tom, og resultatet er høyere FPS.

Vi testet en rekke spill ved hjelp av den kraftigste maskinvaren vi hadde liggende, inkludert et RTX 3090 Ti-skjermkort, 32 GB RAM og en Samsung 980 Pro M.2-SSD, slik at prosessorene vi testet hadde så mye spillerom som mulig. Vi testet også på lave grafikkinnstillinger, hvilket i praksis gjør at eventuelle flaskehalser ikke befinner seg i tilknytning skjermkortet.

Med denne maskinvaren kunne vi virkelig se 3D V-Cache-teknologien boltre seg, og suse forbi ytelsen i AMD Ryzen 9 5950X og Intel Core i9-12900K i nær sagt hvert eneste spill vi prøvde.

Tallene var såpass suspekte av vi ærlig talt måtte kjøre testene flere ganger, bare for å være sikre på at vi ikke hadde rotet til en eller annen innstilling. Resultatene samsvarte til syvende og sist med det vi opprinnelig kom frem til, så fasiten er rett og slett at Ryzen 7 5800X3D taklet det meste i en rasende hastighet.

Sannsynligheten er likevel stor for at du ikke setter alle innstillingene på det laveste, og spiller i 1080p, etter å ha investert snaue fem tusen kroner på en ny prosessor. Vi kjørte derfor de samme gaming-testene i 4K og med de høyeste innstillingene – alt fra ray tracing til teksturkvalitet ble kjørt opp til de absolutt høyeste nivåene.

Ikke overraskende forsvant en del av de spinnville ytelsestallene, så 400 FPS må man se langt etter med litt mer realistiske grafikkinnstillinger, men selv i de mest krevende scenarioene klarer Ryzen 7 5800X3D å overraske positivt.

I «Total War: Warhammer III»-testen (battle), klarte Ryzen 9 5950X og 5900X 57 FPS med alle innstillinger på det høyeste ved 4K. Ryzen 7 5800X3D, på sin side, matchet 9-serien med 57 FPS.

«Dirt 5»-testen fortonet seg på lignende vis, der alle tre prosessorene klarte 94 FPS ved 4K og ultra-innstillinger. 5950X og 5900X klarte riktignok henholdsvis 134 og 133 FPS i Dubai-testen i «Hitman 3» ved 4K og ultra-innstillinger, men 5800X3D tok innersvingen på 9-serien med sine 141 FPS ved samme oppløsning og innstillinger.

Hva med Alder Lake? I battle-testen i «Total War: Warhammer III» klarte Intel-toppmodellen 53 FPS med de ovennevnte innstillingene, sammenlignet med 57 FPS da vi brukte 5800X3D. Fire FPS er ikke noe å hoppe i taket for, men 5800X3D klarte også fire FPS bedre i Dubai-testen i «Hitman 3», og lå bare én skarve FPS bak i9-12900K i «Dirt 5». 5800X3D fikk også 150 poeng mer i «Fantasy XIV: Endwalker»-testen (henholdsvis 19163 og 19019 poeng.)

Historien gjentok seg med Intel Core i5-12600K, siden begge Alder Lake-brikkene lå omtrent likt med Ryzen 7 5800X3D, og vi må nesten understreke at Alder Lake-prosessorene dro fordel av å bruke 32 GB med DDR5-4800-minne, kontra 32 GB DDR4-3200-minnet som satt i Ryzen 7 5800X3D-riggen.

At prosessoren har fått seg en oppgradering i form av 3D V-Cache gjør at Ryzen 7-brikken i praksis går for det samme som de beste Ryzen 9-modellene på markedet, og den klarer til og med å holde følge med Intels nestegenerasjonsprosessor, i alle fall i gaming. Kort og godt: hvis du er ute etter en ny AMD-prosessor i gaming-riggen, så har du funnet den. Dette er CPU-en du er ute etter, og den har faktisk en lavere anbefalt utsalgspris enn Ryzen 7 5800X hadde ved lansering.

Burde jeg kjøpe AMD Ryzen 7 5800X3D?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Gode alternativer

AMD Ryzen 9 5900X

I vår test holdt AMD Ryzen 9 5900X godt følge med Ryzen 7 5800X3D med tanke på opplevd spillytelse ved realistiske innstillinger og oppløsninger (høy/ultra i høyere enn 1080p.) Ryzen 9 5900X koster i praksis 700-800 kroner mindre enn Ryzen 7 5800X3D akkurat nå, og er generelt en raskere prosessor, så hvis du er ute etter en CPU som er god på mer enn bare PC-gaming, så er Ryzen 9 5900X et godt alternativ som passer i samme AM4-socket som AMD Ryzen 7 5800X3D.

Les vår test av AMD Ryzen 5900X

Først testet i april 2022

Intel Core i9-13900K, selskapets (presumptive) flaggskipprosessor av neste generasjon, kan finne på å ha Turbo-hastigheter det lukter svidd av – en klokkefrekvens selv 12900KS ikke er i nærheten av.

Core i9-12900KS, en ekstra hissig variant av 12900K, klarer en såkalt boostfrekvens på 5,5 GHz, uten manuell overklokking.

Raptor Lake, den trettende generasjonen CPU-er fra Intel, skal klare å kjøre en klokkefrekvens som ligger 200 Mhz til 300 MHz høyere enn dette, hevder lekkasjemakeren Raichu på Twitter.

I teorien vil dermed Raptor Lake-flaggskipet kunne ende opp på 5,7 GHz eller 5,8 GHz, med andre ord ekstreme hastigheter, og det kan man kjøre uten å ha noe som helst innsikt i overklokking.

Vi snakker her om boostfrekvensen i CPU-ens ytelseskjerner – de strømgjerrige kjernene vil, som alltid, være tregere – og maksfrekvensen vil heller ikke kjøres på mer enn et par kjerner samtidig (man får aldri full skur over alle kjernene samtidig, bruker man for eksempel en 12900KS, ender man opp på 5,2 GHz om man booster alle kjernene, 300 MHz under den maksimale Turbo-frekvensen.)

Kommentar: Raptor Lake ser ut til å bli lynende rask – men kommer Zen 4 den i forkjøpet?

Et uklart moment når Raichu nå snakker om at Raptor Lake vil klare disse frekvensene, er hvorvidt det er snakk om Core i9-13900K, eller en potensiell 13900KS, fra en gjevere binning (sortering) – hvis det er slik at Intel velger å gå for en slik løsning. Selskapet lager ikke KS-varianter hver bidige generasjon, den forrige KS-prosessoren, som 12900KS avløste, var 9900KS, for tre generasjoner siden.

Basert på informasjonen i ryktet kan vi, uansett hvordan vi vrir og vender på det, forvente oss at Raptor Lake kommer til å levere vesentlig høyere klokkefrekvenser. Ikke nok med det, men den nye generasjonen vil antakeligvis også ha forbedringer i IPC (antall instruksjoner per klokke.) Det vil i praksis si at for hvert klokkesignal som sendes ut, så gjør prosessoren mer arbeid. Selv om Raptor Lake viser seg å være en mindre oppgradering, og ha en innmat som ligner på den i Alder Lake, vet vi allerede at CPU-en har en del interessante forandringer ellers, for eksempel en langt større cache, som bør hjelpe en del på FPS i spill.

La oss heller ikke glemme at 13900K ryktes å få langt flere strømgjerrige kjerner enn forgjengeren. Det er snakk om et hopp fra 8 til 16 kjerner (med samme antall ytelseskjerner.) Flaggskip-prosessoren vil med andre ord potensielt inneholde 24 kjerner totalt (disse vi sammen klare 32 tråder, siden de strømgjerrige kjernene ikke har hyper-threading.) En ganske så røslig totalpakke der, altså.

Raptor Lake skal i teorien være en ganske basal oppdatering av inneværende generasjon, men fordelen er at eventuelle problemområder i Alder Lake nå i større grad blir finpusset – inneværende generasjon er tross alt Intels første forsøk på et hybriddesign, sett bort i fra Lakefield, så forbedringene kan ende opp med å bli vesentlige. Spørsmålet er om AMD vil klare å lirke inn et skudd for baugen med Zen 4, og ta noe av oppmerksomheten fra Raptor Lake.

Selv om Intel Rapor Lake ryktes lansert i tredje kvartal av 2022 (dette har vi hørt fra flere kilder), så er det på ingen måte garantert. Det sies også at AMD også vil prøve å få Zen 4 ut døra i tredje kvartal, og dermed klare å slå Intel på oppløpssiden. Det vil i så fall gagne den rødmussede prosessorprodusenten stort. Hvis Intels brikker av 13. generasjon ender opp på markedet først kan det være at AMD Ryzen 5000-serien havner i bakleksa.

• Dette er de beste prosessorene på markedet

Kilde: Wccftech

Kort sammendrag

En PC og OLED-TV i ett. Dette er Asus' ord, ikke våre egne. Og det er virkelig en påstand å leve opp til for Asus Vivobook 13 Slate OLED. Det er faktisk noe enhver enhet vil måtte slite med å oppfylle – og her tar vi altså for oss en nettbrett-konvertibel laptop på 13 tommer.

Uansett har Vivobook 13 Slate OLED mye for seg. Det mest åpenbare er naturligvis dens 13,3-tommers OLED-skjerm med slagkraftige 550 nits med maksimal lysstyrke. Konkurrentene i dette PC-baserte markedet begrenser seg fremdeles for det meste til LCD-teknologi. Denne enheten er dessuten utrolig slank og elegant, med nokså smale ytterkanter. Konstruksjonen fremstår som solid. Og alt dette får du for rundt 9000 kroner.

Du har dessuten massevis av tilkoblingsmuligheter bakenfor berøringsskjermen. Både Asus Pen 2.0 og et avtagbart tastatur inngår i omfattende standardpakken. Blant de øvrige høydepunktene kan vi nevne et Dolby Atmos-oppsett med fire høyttalere, WiFi 6, to kameraer, to høyhastighetsporter av typen USB-C, et microSD-kortspor og hurtiglading.

Og vi må jo nevne at OLED-panelet på 1080p tilbyr full dekning av det kinotekniske fargespekteret DCI-P3, noe selv profesjonelle stasjonære maskiner sliter med å oppnå, i tillegg til en responstid på 0,2 ms. Her er det mye å like.

Men her finnes det også detaljer som dårlig tåler en nærmere inspeksjon. Vi kan for eksempel ta en titt på prosessoren. Dette er en firekjerners Intel-brikke som yter litt mer enn 3 GHz. Det lyder helt greit, inntil man erkjenner at denne maskinens Intel Pentium Silver N6000 bygger på Intels Atom-serie. Dens kjerner er hverken nye eller kraftige.

Dermed er ytelsen temmelig svak. Det tar lang tid å installere store programmer, tross maskinens 256 GB SSD og 8 GB med DDR4-minne. Det tar også mye tide å starte opp ordentlig programvare. Alt som er grafikkintensivt kan du vel egentlig glemme. Pentiumbrikkens integrerte skjermkort er ikke mye å skryte av.

OLED-skjermen, som er forestillingens stjerne, er heller ikke så fantastisk som man innledningsvis skulle tro. Vivoboook-ens 1080p-oppløsning gir en middelmådig pikseltetthet når skjermen er på 13 tommer. Det er også uklart om skjermen har RGB-subpiksler. Det har vanligvis ikke OLED-skjermer. 

Vivobook-skjermen er ikke direkte hvass, og den gjengir ikke tekst så godt. Video tar seg derimot godt ut, på grunn av OLED-teknologiens medfødte egenskaper, og synsfeltet er bredt, kontrastnivået nærmest uendelig og responsen er superrask.

Den ellers veldig lite imponerende Pentium-brikken gjør faktisk en god jobb med dekoding av vidostrømmer med høy bitrate, inkludert 4K fra YouTube. Batteritiden er også grei, med rundt ni timers videoavspilling, men ARM-nettbrett til en sammenlignbar pris varer litt lenger.

Betrakter man denne enheten fra et perspektiv som hendler om konsumpsjon av innhold, har den mye for seg. Den er også langt rimeligere enn førsteklasses Windows-brett som Microsoft Surface Pro 8, og det er det ikke akkurat noe galt i. Men den svake ytelsen og begrensningene til OLED-skjermen bidrar til å gi et mer blandet inntrykk.

Pris og tilgjengelighet

Med en lanseringspris i Norge på ca. 9000 kroner, gir Asus Vivobook 13 Slate OLED deg grei verdi for pengene. Dette er en maskin som både er en fullverdig PC og nettbrett, med både avtagbart tastatur og tilhørende pekepenn. Her har du dessuten skjermteknologien OLED, noe som gjør helheten ganske fristende. Haken er en ganske svak Intel Pentium-prosessor. Du kan ikke få alt du ønsker deg til denne prisen.

For en langt mindre sum kan du skaffe deg Microsofts 10" Surface Go med fullt tilbehør og en lignende prosessor. Du får også 12-tommeren av Go-laptopen til en lignende pris. Innstegsmodellen av Microsoft Surface 7 Pro ligger også i det samme prisleiet. Er du ute etter en maskin til mediakonsumpsjon, er Vivobook ypperlig, men selve datakraften er ganske skral.

Design

Mye av det forlokkende ved Asus Vivobook 13 Slate OLED ligger i det elegante designet og den solide konstruksjonen. Nettbrett-delen er temmelig kompakt, med smale ytterkanter rundt den 13,3-tommers OLED-skjermen, og den er lekkert sammensatt. Den er bare 8 mm tykk, veier godt under én kilo og rommer et batteri på 50 WHr.

Skroget rommer et Dolby Atmos-system med fire høyttalere. Det totale lydvolumet er ganske kraftig. Men selve lydkvaliteten er tynn og innestengt.

Men det avtagbare tastaturet har en grei taktilitet til å være på en enhet av denne typen. Tastene tilbakelegger 1,4 mm, og styreflaten er romslig og god. Asus Pen 2.0 har en samplingsfrekvens på 266 Hz.

Det magnetiske stativet er enkelt å bruke og det fungerer godt. Slike løsninger, med en kombinasjon av støtte og tastatur som kan klikkes på plass, fungerer godt på et bord, men ikke veldig godt på fanget.  

Hele pakken, inkludert penn og strømforsyning, er ganske omfattende saker å stappe ned i en veske. Men med USB-C-lading, kan du nok fordele laderen på flere av enhetene dine.

Uansett er en laptop med berøringsskjerm en veldig ukomplisert type datamaskin. Nettbrettfunksjonaliteten er fin å ha. Når det gjelder tilkoblingsmuligheter, får du et par høyhastighetsforbindelser av USC-C-typen samt et microSD-kortspor. Det er faktisk mye til å være en slik enhet.

Det at du kan tilkoble inst ett tilbehør selv når du lader, er absolutt minimum. Ellers får du et frontkamera på 5 MP samt et 13 MP-kamera på baksiden.

Ytelse

Hvis Asus Vivobook 13 Slate OLED har en bestemt svakhet, er det Intel Pentium Silver N6000 CPU, altså prosessorbrikken. På papiret skal en firekjerners Intel-brikke som kan kjøre over 3 GHz holde i massevis for denne typen enhet. Men denne varianten bygger på Intels mindre kraftige type prosessorer, tidligere kjent som Atom.

På deres beste kan man hevde at Pentium-kjernene er effektivt orientert, akkurat som dem man finner i den nye Alder Lake-prosessoren for stasjonære maskiner. Men de er dessverre langt unna det nivået. Det gir en treg ytelse. Installering og åpning av programmer tar en evighet. Eksempelvis tok det rundt 20 minutter å starte opp Metro Exodus, og da det først var i gang, krasjet det ettertrykkelig ett kvarter ut i testkjøringen. OK, det er kanskje ikke så relevant hvordan denne maskinen (ikke) håndterer et såpass kraftig spill, men det forteller likevel mye om Vivibook-ens betydelige begrensninger.

Selv operativsystemet Windows 11 kan oppleves som langsomt til tider. Men en ting Vivobook utmerker seg med, er avspilling av video, inkludert krevende 4K-strømming. For konsumering av denne typen innhold er dette en brukbar enhet. Og det understrekes ytterligere av den slående kontrasten og de flotte fargene man får med OLED-skjermen. Asus' påstander om at en Vivobook kan fungere som en TV er imidlertid i drøyeste laget, men det er utvilsomt en fryd å se film og TV-programmer på den.

Men 1080p-skjermen er likevel langt fra imponerende. OLED-panelet mangler litt på skarpheten og gjengir heller ikke skrift på en god måte. Dette skyldes delvis pikseltettheten. 1080p på en 13,3-tommers skjerm er ikke all verden. Men det kan også ha å gjøre med strukturen i OLED-panelene, som ikke har en RGB-basert substruktur. Dette fungerer aldri godt til visning av tekst.

Batteritid

Asus Vivobook 13 Slate OLED klokker unn på rundt ni timer med avspilling av video. Dette er et helt greit resultat til å være en x86-drevet enhet som kjører Windows, i motsetning til for eksempel en Android-enhet med ARM-brikke.

Problemet er at den generelle ytelsen hemmes av den lite imponerende Intel-prosessoren. Dermed får du ikke en fullverdig PC-opplevelse.

Du vil utvilsomt komme bedre fra det med et kraftigere system med en Intel Core- eller AMD Ryzen-prosessor, eller med et ARM-basert nettbrett som er enda mer bærbart og dessuten har bedre kondis. Asus Vivobook 13 Slate OLED treffer ikke helt den gode balansen mellom varighet og ytelse.

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis …

• Her er de beste laptopene på markedet.

Beste prosessor 2026: de beste CPU-ene fra AMD og Intel

Det er mye fokus på skjermkort for tiden, men du kommer ikke langt uten en av de beste prosessorene på markedet, særlig nå som Windows 11 tilrettelegger for big.LITTLE-design. Selv om nesten enhver CPU kan brukes til de mest hverdagslige oppgaver, er det en fordel med flere kjerner og en prosessor som kan gjøre flere ting samtidig. Det blir stadig flere bakgrunnsprosesser brikkene må holde styr på, samtidig som du spiller PC-spill, redigerer bilder, lager videoer eller annet innhold. Det er mange modeller å velge i, men vi vil hjelpe deg med å finne riktig prosessor til ditt bruk.

Beste prosessor

1. TESTVINNER: Intel Core i7-13700K - beste prosessor
2. AMD Ryzen 5 7600X - mest for pengene
3. Intel Core i9-13900K - beste prosessor for ytelse
4. AMD Ryzen 9 7950X3D - beste AMD prosessor
5. Intel Core i5-12600K - beste billige alternativ fra Intel
6. AMD Ryzen 7 5800X3D - beste prosessor for gaming
7. AMD Ryzen 7 7700X
8. Intel Core i9-12900K
9. AMD Ryzen 9 5900X
10. AMD Ryzen 7 5800X

Topp 3

Her har vi listet opp topp tre produkter akkurat nå, for å gi deg en rask oversikt over det aller beste du kan få tak i. Les videre i artikkelen for å lære mer om produktene.

CPU toppliste

Intel Core i7-13700K er et råskinn av en prosessor som takler selv de mest krevende arbeidsoppgavende uten problemer. Det er på ingen måte en billig prosessor, men du får så mye her at vi fint kan forsvare prisen.

Dessverre krever den også at du har andre komponenter på høyt nivå. Du vil behøve et LGA 1700 hovedkort og mest sannsynlig et nytt kjølesystem, da denne prosessoren blir veldig varm.

Du kan heldigvis fortsatt bruke DDR4 RAM med denne prosessoren, men som sagt kreves det rette hovedkortet for å bruke i7-13700K.

Les vår test av Intel Core i7-13700K på engelsk

Den rimeligste prosessoren i AMDs nye Zen 4-serie er AMD Ryzen 5 7600X, men dette er ingen lettvekter. Ytelsen med enkeltkjerne er nesten på nivå med langt dyrere prosessorer, og selv uten V-Cache flyter gamingen akkurat som det skal. 

Det krever imidlertid at man bruker AMDs AM5 hovedkort, men det kan uansett være verdt investeringen når prosessor-prisen er såpass gunstig.

Fordelen er at du ikke trenger nytt kjølesystem, om du har et AM4-kompatibelt system allerede - og Ryzen 5 7600X går sjeldent varmt uansett.

Les vår test av AMD Ryzen 5 7600X på engelsk

Intel Core i9-13900K hadde store sko å fylle etter glimrende Intel Core i9-12900K, men når AMD lanserte sin Zen 4 prosessor i September 2022 måtte Intel følge opp med et monster.

Og det har de lykkes med. Core i9-13900K blåser konkurrentene av banen, noe som er imponerende med tanke på hva AMD Ryzen 9 7950X får til.

Enda bedre er at Intel har gjort dette uten å øke prisen, til tross for stadige utfordringer i komponentmarkedet. Det er fortsatt en dyr prosessor, for all del, men denne kan du ha glede av i mange år.

Les vår test av Intel Core i9-13900K på engelsk

AMD Ryzen 9 7950X3D er den beste AMD-prosessoren på markedet akkurat nå, takket være en kraftig oppgradering fra forrige versjon - med en gamingytelse som matcher Intels beste, Core i9-13900K.

Uansett om det er lynrask gaming eller tunge, kreative arbeidsoppgaver gir 7950X3D deg alt du trenger. 

Men moroa koster. Så om du må ha det absolutt beste, er dette prosessoren for deg - gitt at du har råd.

Les vår test av AMD Ryzen 9 7950X3D på engelsk

Det er ikke ofte en ser prosessorer som i så til de grader knuser alt annet i sin prisklasse, og det er nettopp det Core i5-12600K gjør. Dette er en av de raskeste CPU-ene på markedet, for alle som ikke ønsker å brenne av hele sparegrisen, og vel så det, på én eneste komponent. Den legger seg i midtsjiktet, med sine 10 kjerner, hvorav tre er av typen ytelseskjerner.

Disse er tradisjonelle CPU-kjerner, mens de fire resterende er av typen strømgjerrige (med lavere ytelse.) Det vil med andre ord si at du kan få siste skrik fra Intel i en relativt billig pakke. 6/4-layouten gjør at datamaskinen din kan kjøre knallhardt fokus på viktige oppgaver, som gaming, uten at du trenger å bry deg med at en Windows 11-oppdateringer ødelegger moroa.

Les vår test av Intel Core i5-12600K på engelsk

AMD Ryzen 7 5800X3D er uten tvil en av de beste prosessorne for gaming på markedet. Med utrolig ytelse takket være AMDs nye 3D V-Cache-teknologi, slår 5800X3D langt over sin vektklasse. Ettersom dette i hovedsak er en AMD Ryzen 7 5800X med ekstra cacheminne festet til CPU-matrisen, beholder den samme hovedkortsokkel som tidligere chip - noe som gjør den til en god investering for de som vil ha god spillytelse uten å bruke for mye penger. 

Det forutsetter dog at du allerede har et AMD AM4-system. Om ikke, må du kjøpe et nytt hovedkort og kanskje nytt kjølingssystem - og da kan du egentlig like gjerne gå all in og skaffe i9-12900K, som har samme ytelse, men kommer med en hel del ekstra godsaker.

Les vår test av AMD Ryzen 7 5800X3D

Ryzen 7000-serien har imponert oss med solide oppgraderinger og kraftige varsler til konkurrenten Intel. Ryzen 7 7700X er ment for innholdsproduksjon eller gaming og utkonkurrerer mange eldre toppmodeller, uten å koste en formue.

Det er ikke på nivå med de aller beste prosessorene på markedet, men for gaming er dette mer enn godt nok for de aller fleste.

Les vår test av AMD Ryzen 7 7700X på engelsk

Intel Core i9-12900K er en utrolig kraftig prosessor som vitner om at Intel nå virkelig er tilbake i form. Den nye utformingen av brikken innebærer at tradisjonelle kjerner (ytelseskjerner) og tregere, mindre strømgjerrige kjerner jobber side om side. De førstnevnte tar seg av de tunge løftene, mens de sistnevnte tar seg av bakgrunnsoppgaver og annet lettvekterarbeid. I praksis fører dette til at krevende oppgaver som gaming og videoredigering går som som smurt, samtidig som at det ikke brukes unødig strøm – ytelsen brukes der det teller mest.

Intel tar med Core i9-12900K ettertrykkelig tilbake ytelsestronen fra AMD, som de mistet da Ryzen kom på markedet i 2017. Det spiller liten rolle hva du har planer om å bruke CPU-en til, denne brikken vil suse gjennom alt av musikkproduksjon, 3D-modellering, gaming og bilderedigering uten så mye som en svettedråpe. Husk bare å kjøpe kjøling som monner.

Les vår test av Intel Core i9-12900K på engelsk

AMD Ryzen 9 5900X (og 5000-serien fra AMD generelt) representerer den største økningen i énkjerne-ytelse på mange år, og det gjør den til en glimrende oppgradering. AMDs seneste er ikke bare en sterk kandidat om man trenger mange kjerner som yter godt. Den er også blant de aller beste til både gaming og kreativt arbeid. Det faktum at den ikke krever at du kjøper nytt hovedkort, er bare toppen av isfjellet. Bunnsolid prosessor.

Les vår test av AMD Ryzen 9 5900X på engelsk

Det er en stund siden Intel hadde monopol på gaming-CPU-er. Med 8 kjerner, 16 tråder og kraftig forbedret énkjerne-ytelse er AMD Ryzen 7 5800X blant de aller beste til gaming, og den fungerer også glimrende til krevende kreativt arbeid. Den har også en mye hyggeligere pris enn de fleste av Intels alternativer, og tilbyr derfor mer for pengene.

Les vår test av AMD Ryzen 7 5800X på engelsk

Spørsmål og svar

• Frister det med ny gaming-skjerm også? Her finner du vår liste over de beste
• Og hva med et skjermkort? Her er våre utvalgte.

AMDs administrerende direktør, Dr. Lisa Su, skapte overskrifter med selskapets foredrag under CES 2022 når hun avslørte at AMD Zen 4-prosessorer kommer til å bli lansert i andre halvdel av 2022.

I tillegg later det til at Su har bekreftet at Zen 4 ikke bare vil ha støtte for DDR5, men også den nye PCIe 5.0-standarden.

«I likhet med Ryzen 6000 mobile, vil neste generasjon av våre Ryzen-prosessorer for stasjonære pares med neste generasjon minne og tilkoplingsteknologier, for å kunne levere den ultimate opplevelsen», sa Dr. Su fra scenekanten.

Hvis Dr. Su faktisk refererer til DDR5 og PCIe 5.0, så vil Ryzen 7000-serien ligge godt an med tanke på å takle Intels Alder Lake-prosessorer senere i år, i takt med at stadig mer DDR5- og PCIe 5.0-kompatibelt utstyr lanseres, som eksempelvis SSD-er.

Kommentar: AMD er sent ute, men timer antakeligvis Zen 4 godt

Det har eksistert mange spekulasjoner rundt når AMD skulle komme med sin neste prosessorserie, nå som rivalen Intel har sine seneste brikker i butikkene.

Intel lanserte sine første prosessorer av 12. generasjon i november 2021, så det kan virke som om rivalene har fått et dugelig forsprang kontra AMDs Zen 4, men siden DDR5- og PCIe 5.0-produkter lar vente på seg, er har Intels forsprang med Alder Lake gitt en begrenset fordel.

Det meste av DDR5- og PCIe 5.0-maskinvare som folk flest antakeligvis kommer til å kjøpe kommer ikke til å bli lansert før senere på året, så AMD Zen 4-lanseringen kan ende opp med å finne sted på et tidspunkt som i større grad sammenfaller med oppgraderingssyklusen til mange.

AMD er likevel lovlig sent ute, men siden de nye brikkene kombinerer en 5 nm-prosess med teknologi som 3D V-Cache, så er det fullt mulig at AMD rekker å imponere, på tross av Intels forsprang.

• Dette er de beste prosessorene på markedet akkurat nå

Intels Alder Lake-prosessorer snublet litt ut av startblokka når det gjelder gaming. CPU-ene hadde problemer med DRM-programvaren implementert i enkelte spill – men nå har problemene blitt fikset, men ikke helt.

Det er fortsatt tre spill man ikke kan kjøre (eller, strengt tatt får man startet de, men de krasjer) med Alder Lake-prosessorer, takket være hybrid-arkitekturen (forskjellige typer kjerner i samme CPU) som gjør at DRM-programvare ikke klarer å kjenne igjen 12. generasjonsbrikken som én enkelt prosessor – DRM-fjolleriet tror at de strømgjerrige kjernene og ytelsesvariantene er to separate maskiner.

Antakelsen fra DRM-programvaren er dermed at det er ugler i mosen, og vil derfor ikke spille på lag med brukeren. Løsningen er simpelthen for utviklerne å oppdatere Denuvo-versjonen som brukes, slik at Alder Lake-silisiumet blir kategorisert på korrekt vis.

Som Tom's Hardware merker seg, så viser nå Intels offisielle liste over spill som har DRM som er uforenelig med de nye prosessorene at alle de over 90 spillene som hadde problemer nå har blitt fikset, bortsett fra tre: «Assassin's Creed Valhalla», «Fernbus Simulator» og «Madden 22».

Kommentar: Det hele er snart over – og man kan fortsatt omgå problemet

Når det gjelder den gjenstående spilltrioen, så finnes det faktisk en løsning som omgår DRM-problemene, som Intel viser til på sine hjemmesider. Det innebærer imidlertid en snarvisitt til BIOS (ikke noe vanskelig, altså – du må simpelthen slå på «Legacy Game Compatibility Mode», instrukser finner du her.) Dette er en løsning som fungerer med enkelte hovedkort, og det man i praksis gjør er å slå av de strømgjerrige prosessorkjernene, slik at Denuvo aldri får noen anledning til å klage. Siden man slår av et godt knippe kjerner kan dette innebære at man mister en del ytelse.

Gitt at det ikke tok mange ukene før nesten 100 spill ble fikset, så er det nærliggende å tro at de tre gjenværende – som beklageligvis inkluderer «Assassin's Creed Valhalla» – blir fikset innen kort tid.

Dermed er det slik at vi forhåpentligvis kan glemme hele fadesen med det første, og at eiere av Alder Lake-brikker igjen kan nyte sine nyinnkjøpte prosessorer uten å måtte bekymre seg over hvorvidt enkelte spill trenger BIOS-rot (og dårligere ytelse) for å komme i gang.

• Til neste år får vi endelig billige skjermkort

Da Intel lanserte Alder Lake ble det sagt at enkelte spill ville ha problemer med å kjøre på de nye 12. generasjonsbrikkene. Årsaken til problemene skal være DRM. MSI Z690-hovedkort burde likevel klare å omgå problemet. Under får du vite hvordan – og hva det har å si for deg.

Omgåelsen av problemet ble først oppdaget av PCMag, som beskrev løsningen i detalj. Enkelte hovedkort fra ASUS og MSI har en BIOS-innstilling ved navn «Legacy Game Compatibility Mode». Denne må slås på. Etter at du har gjort det kan du prøve å kjøre et spill som har kranglet og simpelthen trykke på Scroll Lock-tasten (dette slår av effektivitetskjernene i CPU-en). Det bør gjøre vei i vellinga.

Dette fungerte ikke for PCMag på tidspunktet artikkelen ble skrevet. Wccftech prøvde dog BIOS-trikset i etterkant, og melder om at løsning skal være mulig å bruke nå. I fall løsningen ikke er klokkeren, så trenger vi ikke vente lenge på en mer varig løsning. Intel skriver i et blogginnlegg at selskapet for tiden jobber med en programvareoppdatering som tar sikte på å løse problemet for godt.

Hvis du var en av de som sto i kø for å skaffe deg en Intel Core i9-12900K på lanseringsdagen, så kan du altså trøste deg med at du snart kan spille alle spillene i biblioteket ditt – hvis Intel holder ord.

Kommentar: Hva er greia?

Årsaken til at Intels nye prosessorer har problemer med å kjøre enkelte spill er ene og alene Denuvo DRM (selvfølgelig er det det.) Kimen til problemet er de to ulike typene kjerner CPU-en bruker, som tilfeldigvis også er grunnen til at Intel Core i9-12900K er en såpass imponerende prosessor.

Enkelte ganger tolkes disse to kjernetypene som to ulike datamaskiner av Denuvo. Programvaren mistenker at det er to separate PC-er som prøver å kjøre spillet på en og samme tid. Det er et mistenkelig tilfelle, ifølge DRM-programmet, og dermed hindres man fra å kjøre spillet.

Det medfører dermed riktighet at Intel-maskinvaren nå har problemer med å kjøre enkelte spill, men i praksis må skylden legges på Denuvo, som ikke klarte å oppgradere programvaren sin i tide. Intels blogginnlegg nevner for øvrig at «en programvareløsning har blitt identifisert av leverandøren av den aktuelle DRM-programvaren.» Det er med andre ord bare et spørsmål om tid før den ovennevnte programvareløsningen blir implementert i spillene det gjelder.

I mellomtiden, før du løper ut og kjøper deg en ny Intel-prosessor, så anbefaler vi at du går til Intels hjemmesider og tar en titt på listen over spill som (per nå) er rammet av problemene.

Intels Core i9-12900K har dukket opp i enda flere Alder Lake-relaterte lekkasjer. Nylig dukket det opp en ytelsestest på nett som vitner om svært lovende prestasjoner i Intel-prosessoren av 12. generasjon.

Det hele stammer fra den Twitter-baserte lekkasjemakeren HXL, som nok en gang har fått innsikt i nyvinninger på Intel-fronten. Kontoen la nylig ut et par ferske ytelsestester på Bilibili, som skal være av 12900K som kjører blant annet Cinebench R20 samt CPU-Z.

Som man kan se av bildene ble testene gjort i Windows 11 med DDR4-minne og en såkalt QS-variant (qualification sample, hvilket betyr at dette er den siste testversjonen, og i praksis er tilnærmet identisk den som kommer til å være å finne i butikkene.)

• Ta en titt på vår liste over de råeste gaming-laptopene i 2021
• Dette er de beste prosessorene på markedet
• Bedre TV til gaming enn dette får du ikke

I Cinebench R20 viser det seg at Core i9-12900K har en entrådet ytelse som er nesten 20 % raskere enn den man finner i 11900K, og den samme historien går igjen i CPU-Z (faktisk var 12900K 21 % raskere her.)

I flertrådede tester i Cinebench er 12900K 65 % raskere enn 11900K, og bare en hårsbredd raskere enn AMD Ryzen 9 5950X. I CPU-Z viser Alder Lake-flaggskipet en forbedring på 75 % kontra 11900K, og er veldig nære 5950X (AMD-brikken er 3 % raskere her, så det er snakk om en marginal ledelse.)

Kommentar: Avslørende god ytelse også denne gangen

Vi må selvfølgelig ta alle forbehold når det gjelder slike lekkasjer, men gitt de foregående ryktene, så later dette til å være nok et lovende knippe resultater for Alder Lake. At entrådsresultatene slo Rocket Lake med 20 % i to tester er ganske så spennende (det samme gikk igjen mot Ryzen-prosessoren også, da var det snakk om henholdsvis 27 og 18 % raskere i CPU-Z og Cinebench.)

Et annet poeng man bør ha i mente er at 5950X er en CPU med 16 kjerner og hele 32 tråder, sammenlignet med 12900K, som skal ha 24 tråder (prosessoren har 8 store høyytelseskjerner og 8 strømgjerrige kjerner, der de sistnevnte ikke har muligheten til å kjøre flere tråder.) Ryzen-brikken har med andre ord 8 flere tråder å leke seg med her, og husk at butikkversjonen av 12900K i teorien kan være klokket enda litt høyere og yte enda litt bedre, gitt at det brukes DDR5 (som ovennevnt ble DDR4 brukt i disse testene.)

Det er et potensielt problematisk aspekt vi blir servert i denne lekkasjen, og det er strømforbruk. CPU-en dro på det meste strøm tilsvarende hele 257 watt i den ene testen, og temperaturen var oppe i brennheite 108° C – men det skal etter sigende være fordi kjøleløsningen ikke var spesielt god (ikke montert riktig.) Man bør med andre ord ikke avskrive prosessorens evne til å kvitte seg med varme riktig ennå. Sannsynligheten er stor for at det endelige produktet kommer til å oppføre seg mer normalt (antakeligvis snakker vi en varmeutvikling som ligger noe i nærheten av 11900K.)

Alt i alt virker dette som en særdeles lovende lekkasje for Intels del, og nok et eksempel på at Alder Lake kan komme til å bli en mare for AMD i det de utvilsomt ønsker at Ryzen skal fortsette dominansen.

• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2021

Kilde: Wccftech

I kjølvannet av haugevis med lekkasjer og datagenererte bilder har Intel endelig avslørt det første offisielle bildet av sin Core-prosessor av 12. generasjon på Twitter.

Utøvende visedirektør og daglig leder for Intels Client Computing Group, Gregory M. Bryant la ut et innlegg av en fabrikkingeniør som holder i to Alder Lake-CPU-er. Det har tydeligvis ikke blitt gjort store forandringene i design mellom de første testversjonene som ble lekket for nesten et år siden og de nåværende utgavene. Det seneste designet skal ha blitt sendt ut til partnere, som fra og med september gikk i gang med skiftet fra ES3 (Engineering Sample 3) til QS (Qualification Sample.)

En del Intel Alder Lake-informasjon ble tidligere avslørt via et veikart som lakk ut på nett, der man kunne finne detaljer om bærbar-variantene som kommer til å følge hakk i hæl stasjonær-brikkene vi ser her. S-serien som vises på bildet har Intel snakket en hel del om i året som var – men nå får vi altså se den i levende live.

Innpakningen til butikkvarianten av 12. generasjon Core dukket også opp på nett for ikke så lenge siden, i kjølvannet av at prosessoren var å finne på det kinesiske svartebørsen.

Alder Lake-prosessorene kommer antakeligvis til å bli annonsert den 28. oktober, under det såkalte Innovation-arrangementet. Datoen har ikke blitt bekreftet av Intel, men gitt at MSI allerede avslørte lanseringsdatoen via markedsføringsmateriale for en alt-i-ett-kjøleløsning, så ville det overraske stort om ikke CPU-ene dukker opp om kort tid.

• Kilde: VideoCardz

En Intel Alder Lake-prosessor dukket nylig opp i en ytelsestest, hvilket tyder på at utviklingen av tolvtegenerasjonsbrikken går som den skal – selv om det er tvilsomt om vi får se noen lansering før senere i 2021, i motsetning til det de tidligste ryktene anslo.

En tidlig testversjon (engineering sample) av en uspesifisert modell basert på Alder Lake-S ble funnet i CapFrameX-databasen av det tyske teknologinettstedet ComputerBase. Ytelsestesten viser «Dota 2» kjørende på Intel-CPU-en samt et Intel-hovedkort med 32 GB DDR5-4800 RAM og et Nvidia GeForce RTX 3080-skjermkort. Dessverre foreligger det ingen inngående informasjon angående spesifikasjonene på prosessoren, unntatt klokkefrekvensen, som er på relativt beskjedne 2,2 GHz.

• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-laptopene på markedet
• Dette er de beste prosessorene på markedet
• .… og dette er de beste hovedkortene

Den Alder Lake-baserte maskinen klarte å kjøre «Dota 2» i 120 bilder i sekundet, men siden det er svært tidlig – testvarianten kjører tross alt på beskjedne 2,2 GHz, vi har lite informasjon om maskinen generelt, og ingen informasjon om hva slags grafiske innstillinger spillet kjørte på – så er disse tallene relativt meningsløse.

Det denne informasjonen faktisk forteller oss er at Alder Lake-testbrikken allerede er på et avansert nok nivå til at den kan kjøre et spill, og nå er det faktisk slik at CPU-en klarte å kjøre «Dota 2» forrige måned – testen ble utført den 5. april. Det lover godt for alle som håper at Intel vil klare å levere tolvtegenerasjonsprosessoren senere i 2021.

Kort tid mellom generasjonene

Vi hørte nylig at Alder Lake-brikkene antageligvis ikke blir lansert før i november, selv om ryktemølla tidligere ville ha det til at september var fasiten for Intels lanseringsvindu. Skal vi være ærlige må vi innrømme at det sistnevnte ryktet aldri hørtes spesielt sannsynlig ut, siden det kun ville ha vært seks måneder mellom Rocket Lake og oppfølgeren (noe som ville ha vært ganske frustrerende for alle som investerte i ellevtegenerasjonsbrikkene.)

Alder Lake vil, som kjent, innebære store forandringer i maskinvaren fra Intel, og introduserer en helt ny prosessorsokkel (hvilket betyr at man må kjøpe seg nytt hovedkort.) Av nyvinninger i selve prosessoren, så er Intel nå på vei bort fra samme størrelse på kjernene, og går nå i retning en ARM-lignende løsning, med en såkalt big.LITTLE-konfigurasjon, der kjerner i normal størrelse samarbeider med mindre og mer energieffektive kjerner. Dette fører med seg tydelige fordeler for bruk i bærbare PC-er, siden prosessoren blir mer energieffektiv, men de små kjernene vil etter sigende også fungerer godt i stasjonære PC-er – mange mener at Alder Lake vil gjøre et betydelig ytelsesbyks kontra Rocket Lake.

• Dette er de beste bærbare PC-ene på markedet

Kilde: VideoCardz

Tidligere denne uken hørte vi et rykte om at Ryzen 6000-prosessorer basert på Zen 3+ ikke kommer i 2021, og nå har det dukket opp en rekke prat om at AMD heller kommer til å støtte seg på Ryzen 5000 XT-prosessorer, for å gi kunder mer å velge i senere i år.

Den opprinnelige kilden for dette var YouTube-kanalen RedGaminTech, men nå har en rekke andre kastet seg på ryktebølgen, inkludert YouTube-kollega Moore's Law is Dead, som også fremhevet en del andre rykter på Twitter, noe Wccftech merket seg i etterkant, sammen med en del tvitringer fra ExecutableFix.

Kjernen av rykteaktiviteten i det siste er at Ryzen 6000-prosessorene, som har kodenavnet «Warhol» og er basert på Zen 3+ (en forbedring av dagens Zen 3-arkitektur, som Ryzen 5000-CPU-ene er basert på), har forduftet fra AMDs seneste veikart for 2021. Ingen ny informasjon har blitt offentliggjort om disse prosessorene i etterkant – den rådende teorien er dermed at modellene har blitt kansellert. Ryzen 6000 skal etter sigende nå komme i 2022, og være basert på Zen 4.

• Ta en titt på vår liste over de beste skjermkortene
• Dette er de beste PC-spillene
• ... og dette er de beste prosessorene på markedet

Det er verdt å merke seg at dette kun er en teori, og selv kildene bak ryktene understreker dette. Snakket rundt Ryzen 6000-kanselleringen inkluderer likevel alternativer for det relativt røslige hullet prosessorene etterlater seg, i at AMD nå etter sigende planlegger å lansere 5000 XT-varianter av dagens prosessorer (noe lignende XT-variantene av Ryzen 3000-prosessorene.)

Kun APU-er?

Moore's Law is Dead nevner også at det finnes en mulighet for at «Warhol» faktisk kun refererer til APU-brikkene av neste generasjon, og at disse skal bygges på en forbedret versjon av Zen 3 (ikke Zen 3+), og sier at flere av hans kilder hos AMD sier at de ikke har hørt noe om en Zen 3+-variant for Ryzen-stasjonærprosessorer i det hele tatt (og at det å ta i bruk Zen 3+ faktisk aldri var AMDs plan i utgangspunktet.)

Det er med andre ord en del forskjellige meninger rundt ryktene om Zen 3+, men rundt regnet kan vi si at det ikke virker spesielt sannsynlig at det kommer en Zen 3+-oppdatering i form av en ny Ryzen 6000-serie i år, og at vi istedenfor kommer til å få Ryzen 5000 XT-modeller – like fullt en oppdatering, men (formodentlig) et mindre hopp i ytelse.

Når det er sagt er det også slik at eldre rykter vitnet om at ytelseshoppet i Zen 3+ uansett ikke var spesielt stort (men likevel større enn en eventuell XT-oppgradering vil innebære.)

Ifølge Moore's Law is Dead kan det også være at vi får se «Warhol» lansert i form av en ny APU, men det høres ikke ut som han har stor tiltro til sin egen teori, og som ExecutableFix merker seg i tvitringen ovenfor har AMD «Phoenix» – Ryzen 7000-APU-er (basert på Zen 4) – allerede figurert i andre rykter, uten at noen egentlig har sett snurten til «Warhol» i det siste.

• Microsoft avslører sin hittil sikreste laptop – basert på AMD Ryzen

TSMC, som produserer brikker for AMD, Intel og Nvidia, har advart at den globale komponentmangelen antageligvis kommer til å vare til 2022.

Den taiwanske halvlederprodusenten, som etter sigende planlegger å sette opp prisene på brikkene på grunn av den pågående mangelen, sa nylig under en konferanse at de forventer en fortsatt stor etterspørsel – og at det er lite trolig at selskapet klarer å holde følge med denne før i 2023.

• AMD FidelityFX Super Resolution lanseres i år
• Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3080
• Nvidia kan være i ferd med å bekjempe RTX 3000-mangelen ved å produsere GTX 1650-GPU-er

«Vi ser at etterspørselen fortsatt er høy», kommenterte administrerende direktør i TSMC, C.C. Wei. «I 2023 håper jeg at vi kan tilby mer kapasitet for å forsyne kundene våre. På det tidspunktet kommer vi til å se at knappheten i forsyningskjeden løser seg opp noe.»

«Vi har kjøpt opp land og utstyr og startet byggingen av nye fasiliteter. Vi ansetter tusenvis av medarbeidere og ekspanderer kapasiteten ved flere av våre fabrikker», la han til.

TSMC har gode nyheter å melde bilindustrien, selskapet forventer at brikketilbudet vil bedre seg i neste kvartal. Samtidig er dette antakeligvis et tegn på at CPU- og GPU-mangelen, som påvirker selskaper som AMD og Nvidia, antageligvis ikke kommer til å slippe med det første.

Weis kommentarer underbygger spådommene som kom fra Intel-sjef Pat Gelsinger tidligere denne uken, som mente at det kommer til å ta noen år å få bukt med mangelen, ifølge The Washington Post.

Nvidia har også advart om at produksjonen av kort i RTX 3000-serien antakeligvis ikke kommer til å forbedres i år, noe som betyr at det sannsynligvis ikke kommer til å bli noe enklere å få fatt på et Nvidia GeForce RTX 3080.

«Generelt er etterspørselen veldig stor, og fortsetter å være større enn tilbudet, og våre lagre er fortsatt magre», sa Colette Kress, finansdirektør i Nvidia, under selskapets årlige investordager, på tross av at selskapet tidligere ymtet om at lagerbeholdningene skulle bedre seg innen mai.

«Vi forventer at etterspørselen fortsatt kommer til å være større enn tilbudet i store deler av året i år. Vi tror at vi kommer til å ha forsyninger nok til å støtte en sekvensiell vekst etter første kvartal.»

Kilde: TechSpot

• Selv Nvidia tror ikke at du får fatt på et RTX 3080-kort i år

Intel Core i7-11700K kan være kraftigere enn tidligere antatt. Tidlige lekkasjer vitnet om at Intel-CPU-en ville legge seg under AMD Ryzen 7 5800X i ytelse, men nye testresultater viser at den nye Intel-prosessoren knuser AMDs flaggskip.

Det er ikke alle som liker måten UserBenchmark – siden hvor disse Intel Core i7-11700K-resultatene stammer fra – kalkulerer snittet av skårene på listene sine: Prosessoren gjorde det bra på énkjerne-, tokjerne-, firekjerne- og åttekjerne-listene. Som med all lekket info er det ingen garanti for at disse resultatene er hundre prosent legitime, men de kan uansett gi oss en grunn til å følge litt mer med Rocket Lake-S-serien.

Vi kommer til å høre mer om Intel Core i7-11700K senere denne måneden, siden en offisiell avsløring av prosessoren forventes å finne sted 16. mars. Siden enkelte butikker begynte å selge CPU-en tidligere enn forventet har vi fått vite at prisen kommer til å ligge rundt €469 (direkte omregnet er dette omlag 4800 kroner, merk at dette var i en tysk butikk, i Norge kan prisene bli høyere), og at de skal være tilgjengelige for kjøp fra og med 30. mars.

• AMD går forbi Intel i stasjonærmarkedet
• Dette er de beste prosessorene i 2021 fra Intel og AMD
• Intel Core i7-11700K tregere enn AMD Ryzen 7 5800X i nylig publiserte tester

Hvor pålitelige er testene?

Det er verdt å nevne at Intels prosessorer som oftest gjør det bedre enn AMD i tester som tar i bruk færre kjerner. Intel kaprer de fem øverste plassene når det gjelder énkjernetester hos UserBenchmark, og Intel Core i7-11700K og Core i9 11900F er de to beste prosessorene i kategoriene tokjerne, firekjerne og åttekjerne.

AMD Ryzen 9 5900X og AMD Ryzen 9 5950X kniver om tredjeplassen bak Intel-prosessorene i disse listene, men begge gjør det vesentlig bedre i testene som tar høyde for mange kjerner. Dog, gitt at AMD Ryzen 9-CPU-ene er såpass vanskelige å få fatt i akkurat nå, så hjelper det lite at de gir bedre ytelse.

Akkurat nå er det ikke så lett å oppdrive rare entusiasmen, testresultatene for Intel Core i7-11700K er per nå basert kun på tre tester, sammenlignet med 21 000 for AMD Ryzen 9 5900X. Desto flere personer som tester maskinvaren, desto mer sannsynlig er det at vi får et mer nyansert bilde av hvor rask denne prosessoren faktisk er. Hvis man for tiden er i ferd med å bygge en helt ny PC, så kan det være verdt å vente et par uker.

• Dette er de beste prosessorene i 2021

Kilde: Notebook Check 

Det har vært en gryende spenning knyttet til lanseringen av Intel Core i7-11700K, men begeistringen kan få en kjapp sorti nå som tidlige tester viser at prosessoren faktisk er tregere enn rivalen AMD Ryzen 7 5800X.

Det var forventet at Rocket Lake-S-prosessoren (for stasjonære) skulle avsløres via et evenement den 16. mars, men den tyske nettbutikken Mindfactory la ut Intels seneste CPU for salg for flere dager siden, til €469 (drøye 4800 kroner) – og i skrivende stund er det fortsatt mulig å kjøpe prosessoren.

• Dette er de beste prosessorene i 2021
• ... og dette er de beste hovedkortene
• Har du hørt om svenske «Valheim»? 

Folk som var på hugget og fikk kapret en av de nye Intel-prosessorene tidlig har lagt ut testresultater på tyske nettfora som ComputerBase, HardwareLuxx og PC Games Hardware, noe som har gitt oss et innblikk i hvor mye ytelse vi kan forvente av i7-11700K kontra eksisterende brikker på markedet.

Dette er strengt tatt lekkasjer, så saltbøssa bør som alltid holdes i nærheten av klypa – faktisk har ikke Intel kommet med noen form for uttalelse angående det tidlige salget av disse prosessorene i det hele tatt, og vi kan strengt tatt ikke verifisere at kjøpene gjort via Mindfactory (og de påfølgende testene) er 100 % legitime.

Slapp debut

I Cinebench R20 får Intel Core i7-11700K 600 poeng i enkeltkjernetesten og 5749 poeng i flerkjernetesten, mens AMD Ryzen 7 5800X klarer 622 poeng i med én kjerne og 6022 med flere kjerner.

Resultatene vi ser i andre ytelsestester, som Cinebench R23 og CPU-Z er like tafatte, og Ryzen 7 5800X dominerer i7-11700K i flerkjerneresultatene, mens Intel tar knappe ledelser i noen av enkjernetestene. Dette vil ikke si at Intels seneste CPU er direkte dårlig, men den ser ut til å slite litt mot en billigere prosessor

(Husk at prisen vi snakket om over er tysk, i Norge vil nok denne nye prosessoren legge seg noe høyere i pris. Deal.no har for eksempel rapportert en pris på 5549 kroner, men AMD Ryzen 7 5800X for tiden kan fås for 5049 kroner.)

Det er ikke første gang Intel Core i7-11700K skuffer i ytelsestester. For ikke lenge siden ble vi presentert for tester utført av den russiske teknologi-siden Lab501, som inneholdt resultater som stammet fra en test-variant (en såkalt engineering sample) av flaggskip-prosessoren, men det vi nå ser på tyske nettfora skal altså være den vanlige utgaven, altså den som du og jeg kan kjøpe i butikken.

Selv om det virker aldri så sannsynlig at disse testene er virkelige må vi nesten vente til den offisielle lanseringen av Rocket Lake-S før vi kan avgi noen endelig dom over den nye prosessoren, men det later ikke til å se spesielt bra ut for Intels, i det de fortsatt sliter med å klå AMD på prosessorfronten for tiden.

• Dette er de beste prosessorene i 2021

Kilde: Techno Sports

Intels Core i9-11900K-prosessor, det neste flaggskipet i det kommende Rocket Lake-sortimentet, har igjen dukket opp i en ytelsestest på nett som viser at CPU-en uten problemer slår AMDs Ryzen-prosessorer i enkeltkjerne-tester – og at den klarer seg helt fint når den tar i bruk flere kjerner også.

I Geekbench-resultatene vi fikk se hos VideoCardz står Intels kommende flaggskip med åtte kjerner oppført med det vi regner med er spesifikasjonene det lanseres med – en maksimal boost på 5,3 GHz (med såkalt Thermal Velocity Boost) og en grunnklokkefrekvens på 3,5 GHz (det sistnevnte er med andre ord 200 MHz tregere enn det man finner i 10900K.)

• Her er vår liste over de beste prosessorene på markedet
• Dette er de beste hovedkortene i 2021
• AMD går forbi Intel i stasjonærmarkedet for CPU-er for første gang på 15 år

Når prosessoren ble testet et par ganger i Geekbench klarte 11900K på det meste å få ekstreme 1905 poeng i enkeltkjernetesten og 11 048 i flerkjernetesten (det hele ble forresten kjørt på et Gigabyte Z490 Aorus Master-hovedkort med 32 GB RAM kjørende på 3600 MHz.)

Resultatet av enkeltkjernetesten er det raskeste som noensinne har blitt oppnådd i Geekbench, og 13 % raskere enn flaggskipet Ryzen 9 5950X. Selvfølgelig klarer AMD seg langt bedre i flerkjernetesten, og ender opp med en skår på 16 726, hvilket er omlag 51 % raskere enn konkurrenten. Det er altså med 16 kjerner, dobbelt så mange som Rocket Lake-flaggskipet.

Hvis man heller sammenligner med AMDs modell som har samme antall kjerner, så er altså 11900K nesten 15 % raskere enn 5800X per enkeltkjerne, og når det gjelder flerkjerneresultatene, så er det snakk om nærmere 6 %.

11900K klarer også såvidt å kare seg over dagens Comet Lake-flaggskip, nemlig 10900K, i flerkjernetestene, men det er snakk om under 30 poeng, en forskjell som er forsvinnende liten.

Det er verdt å ha i mente at 10900K har to flere kjerner enn nykommeren (det er snakk om en CPU med ti kjerner), og de to prosessorene kjører på samme klokkefrekvens, så teoretisk sett er dette et imponerende resultat, og betyr at de såkalte Cypress Cove-kjernene som sitter i Rocket Lake-brikkene har fått et arkitektonisk oppsving i ytelse.

Nå er det et aldri så lite forbehold her, nemlig at det er uklart hvorvidt 11900K-prosessoren som blir brukt i denne testen er overklokket.

Samtidig ser vi at 11900K knuser 10900K i enkeltkjernetesten med nærmere 36 % bedre skår.

Overklokket?

Det er verdt å dvele litt ved den potensielle overklokkingen. Dette kan fort vise seg å være en CPU som har blitt satt til å ha en unaturlig høy klokkefrekvens over alle kjernene (5,3 GHz), så man bør være litt forsiktig med å trekke altfor store konklusjoner ut av Geekbench-resultatene – noe som uansett er lur innstilling å ha når det gjelder skårer man får via lekkasjer. Selv om dette er reelle resultater, så er det likevel begrenset hva man kan få ut av enkelttester av en brikke som ikke er lansert.

Andre interessante aspekter vi ikke vet noe om er hvor mye strøm denne Rocket Lake-prosessoren bruker (og hvor mye varme den produserer, særlig ved den ovennevnte klokkefrekvensen), samt hvor mye den kommer til å koste (dog, når det gjelder det sistnevnte har vi i den senere tid faktisk hørt rykter i positiv retning.)

Uansett hvordan man vrir og vender på det ser det ut til at Intel har truffet blink med Rocket Lake, og at de nye silisiumbrikkene representerer et stort hopp i ytelse. Det kan tyde på at Rocket Lake kan være rask nok til at Intel kan holde seg konkurransedyktig i forbrukermarkedet – i alle fall foreløpig. Rocket Lake-prosessorene forventes lansert i mars.

Hva som skjer med Alder Lake-prosessorene, som skal komme senere i 2021 – og som skal bygges på et helt annet vis, med et såkalt big.LITTLE-design (på samme måte som ARM-CPU-er) – er et annet spørsmål.

• Vi har laget en liste over de beste prosessorene på markedet

AMD har klart å kare seg forbi Intel når det gjelder markedsandeler i stasjonærmarkedet – for første gang på 15 år. Ryzen-prosessorene, først introdusert i 2017, er årsaken til at AMD fosser frem.

Tallene som viser markedsandelen ble samlet inn av PassMark Softwares PerformanceTest-verktøy, og viste at AMD ligger på 50,8 % når det gjelder stasjonære Windows-maskiner, mens Intel ligger på 49,2 % per 4. januar 2021. Intel slo tilbake den 5. januar med en ledelse på 0,4 %, men katta er likevel ute av sekken. AMD har endelig klart å gå forbi erkerivalen.

Sist gang AMD var forbi Intel var i første kvartal av 2006, da selskapet hadde en markedsandel på 53,9 %, et forsprang som forsvant på et øyeblikk i neste kvartal, i det Intel startet på sin elleve år lange periode med dominans, noe som i en periode i 2016 førte til at Intel hadde en markedsandel på nesten 80 % av stasjonære PC-er.

Da AMDs Ryzen-serie ble lansert i 2017 tok historien derimot en helt annen vending. Selskapet klarte på kort tid å selge jevngodt med Intel, og med nye prosessorer som Ryzen 7 5800X og Ryzen 9 5900X er det liten grunn til å tro at AMD vil synke til samme sjabre nivå som for noen år tilbake.

Desto flere systemer som testes, desto mer forandringer vil vi se i statistikken, så det gjenstår å se om AMD kan fortsette klatreturen. Dog, gitt at Intel har hatt problemer med å få prosessorene sine over på en 7 nm-nodeprosess, så ser det ut til at AMD har en relativt grei jobb foran seg når det gjelder å holde koken i stasjonærmarkedet i årene som kommer.

• AMD vs Intel: hvem lager de beste prosessorene?
• Intel kan bli fullstendig overkjørt av de neste MacBook Pro-maskinene
• Intel Rocket Lake-lekkasje viser en CPU med 8 kjerner som kan tukte AMDs Ryzen 5800X

Intel dominerer fortsatt innen bærbare og servere

Selv om Intel kanskje ikke henger helt med i svingene på stasjonærfronten, så dominerer likevel den gamle traveren innen servere og bærbare PC-er. Som TechSpot nevner, så har 83,7 % av alle Windows-laptoper (testet med det ovennevnte programmet) Intel-CPU, så AMD har litt å gjøre for å klare å få has på Intel her. Ser man på servere har Intel et enda større overtak, og sitter pent og pyntelig på tronen med 98,6 % markedsandel, mens AMD må ta til takke med litt over 1 % av serverne som ble testet.

Selv om disse tallene i stor grad favoriserer Intel, så er det verdt å ha i mente at det bare tok AMD fire år å komme seg tilbake fra en lignende posisjon, da de nærmest var ute av stasjonærmarkedet. Så, hvis noen kan klare det, så er det AMD.

• Dette er de beste prosessorene i 2020

Intels Rocket Lake-flaggskip – vi regner med at dette er toppmodellen, siden det er en variant med åtte kjerner – har dukket opp i en lekket test som viser at den ligger omlag likt med AMDs Ryzen 5800X (som også har åtte kjerner.)

Den stadig produktive Twitter-kilden Tum_Apisak klarte å grave frem disse Geekbench 5-resultatene, som viser en Rocket Lake-prosessor med åtte kjerner (Intel-brikker av ellevte generasjon får ikke flere enn åtte kjerner) sittende i en HP Omen, en stasjonær PC (som produsenten antageligvis bruker til testing – gitt at denne lekkasjen er reell, selvsagt.)

Som ovennevnt, så kan man med saltet i hånd overvære at resultatet, på 1645 poeng i enkeltkjernetesten, er veldig nært Ryzen 5800X, som på sin side klarer omtrent 1660, ifølge Wccftech. En litt større glippe finner man om man ser på multikjernetesten, der Rocket Lake-silisiumet får en skår på 9783, sammenlignet med omlag 10 400 hos Ryzen 5800X (Intel mangler omtrent 6 % her.)

• Dette er de beste prosessorene i 2020
• ... og dette er de beste hovedkortene
• AMD Ryzen 5000-CPU-er knuser allerede verdensrekorder – inkludert en ekstrem overklokking på 6,35 GHz

Likevel ser man av testen at Rocket Lake-CPU-en har en klokkefrekvens på 3,4 GHz og en boost på 5 GHz – der sistnevnte antageligvis kommer til å snike seg enda høyere i den endelige versjonen av prosessoren (faktisk har vi hørt rykter om en potensiell boostklokkefrekvens på hele 5,5 GHz.)

Med andre ord burde ytelsen være litt bedre i det endelige produktet. Men det er selvsagt verdt å merke seg at dette bare er én test, og bare én lekkasje.

Sammenlignet med dagens Intel-prosessorer med Comet Lake-arkitektur, eksempelvis 10700K, er denne Rocket Lake-brikken henholdsvis 21 % og 9 % raskere i enkeltkjerne- og multikjernetester.

Lovende glimt

Dette er et lovende innblikk i hva vi kan vente oss fra Intels neste generasjon åttekjerne-CPU-er, og vi har også hørt rykter om at særlig gaming-ytelsen skal få et hopp (for ikke å snakke om at cache-mengdene vil øke – denne lekkasjen viser en Rocket Lake-prosessor med 4 MB L2-cache og 16 MB L3.)

Rocket Lake skal komme på markedet tidlig i 2021, og en del mener at mars kan være sannsynlig. At en av brikkene nå dukker opp i en testmaskin fra HP er forhåpentligvis et tegn på at Intel er i rute med lanseringen (husk at Comet Lake ble forsinket – og Intel har ikke råd til nye problemer nå som AMD Ryzen 5000-prosessorene allerede er på markedet.)

Rocket Lake-prosessorer kommer til å være bakoverkompatible med Z490-hovedkort, og kommer til å ha støtte for PCIe 4.0.

• Dette er de beste prosessorene i 2020

Det har gått rykter om Apples spesiallagede prosessor i årevis nå, men Cupertino-giganten har endelig gitt oss litt faktisk informasjon om nye Apple M1, SoC-brikken (System on Chip) som ligger bak overgangen til ARM.

På samme måte som mange andre eksisterende ARM-brikker har prosessoren 8 kjerner, i en såkalt BIG.little-konfigurasjon som består av fire høyytelseskjerner og fire strømgjerrige kjerner. Apple har også inkludert en GPU på 8 kjerner i silisiumet, noe som burde være kraftigere enn det Intel Iris-maskinvaren kan tilby på de eldre MacBook-maskinene.

• Black Friday er rett rundt hjørnet – er du klar?
• Dette er de beste Ultrabook-maskinene i 2020
• Ta en titt på de beste prosessorene på markedet

Apple har ennå ikke avslørt nøyaktig hvilke MacBook-maskiner som kommer til å ha denne brikken som sentrum på sikt, og vi har heller ikke fått stort når det gjelder spesifikk informasjon om spesifikasjonene utover at brikken skal ha «16 milliarder transistorer» og at den skal være produsert på «5 nm» – ingen av delene betyr stort på egen hånd.

Med Apple M1-prosessoren kommer selskapet med en del store ord, og hevder at den har opptil og en halv ganger så god ytelse som «konkurrerende prosessorer», men det er altså vanskelig å si nøyaktig hvilke prosessorer Apple sikter til her. Apple har også hevdet at Apple M1 er tre ganger kraftigere per watt enn de «nyeste laptop-brikkene», hvilket også er utrolig vage ord.

Det som imidlertid faktisk er imponerende er at Apple tydeligvis har laget sin egen Thunderbolt-kontroller, noe som betyr at selv om Intel kastes ut av alle grunnmodeller, så kan de fortsatt bruke Thunderbolt.

Og godt er det, siden man fra og med i dag kan forhåndsbestille både MacBook Air, MacBook Pro 13" og Mac Mini. Det blir ikke lenge til vi kan teste alle store ord om ytelse fra Apple selv.

Hva betyr alt dette?

Apple har snakket særdeles varmt om hvor raske og strømgjerrige de nye M1-prosessorene er, og ved første øyekast later de også til å kunne skalere svært godt. Den kan være vifteløs i MacBook Air og kan skalere helt opp til stasjonær-PC-ytelse i Mac mini. Likevel fikk vi bare vage sammenligningsgrunnlag fra Apple, og det ble sagt at den nye SoC-prosessoren simpelthen er raskere enn den nyeste brikken i «PC»-laptoper, uten at det ble spesifisert nøyaktig hvilke prosessor den er raskere en – det finnes tross alt flere enn én.

Selv om Apples enorme påstander om eksponentielt raskere ytelse og bedre effektivitet virker særdeles imponerende ved første øyekast, så betyr ikke dette stort før vi vet hva Apple faktisk sammenlignet ytelsen med når det gjelder konkurrentene. Ærlig talt er det lite sannsynlig at vi noensinne får greie på dette.

Heldigvis er disse maskinene rett rundt hjørnet, og vi får snart testeksemplarer i våre rekker, slik at vi kan få testet hva de er gode for – det er med andre ord ikke lenge til vi finner ut om Apples påstander inneholdt tomt skryt eller om de nye brikkene faktisk er så imponerende som det hevdes.

Husk at det ikke er usannsynlig at denne første generasjonen Apple-ARM-prosessorer for MacBook-maskiner kommer til å oppføre seg som mange andre førstegenerasjonsprodukter – relativt lav ytelse og en hel del problemer. Inntil vi vet hva disse nye maskinene klarer anbefaler vi at man ikke hopper hodestups inn i forhåndsbestillingskjøret.

• Black Friday er rett rundt hjørnet – er du klar?

For bare noen timer siden ble det åpnet opp for kjøp av AMD Ryzen 5000-prosessorer, og vi ser allerede en hel rekke imponerende tall fra overklokkere – det ser ut til at AMDs seneste CPU-er allerede knuser verdensrekorder både her og der.

Som Wccftech skriver har AMD Ryzen 9 5950X foreløpig vært kimen til den største bragden. Den taiwanske overklokkeren TSAIK klarte å nå utrolige 6,35 GHz på alle 16 kjernene samtidig – en ny verdensrekord.

• AMD Ryzen 5000-prosessorene vil fungere med disse eksisterende hovedkortene
• «Fortnite» lar deg nå løpe rundt i AMDs Big Navi – du kan også vinne et av skjermkortene
• AMDs nye Big Navi-GPU-tester vitner om at Nvidia kan være i mer trøbbel enn tidligere antatt

Det er en utrolig rekord, og ble utført ved hjelp av flytende nitrogen og MSI MEG X570 GODLIKE-hovedkortet.

Samtidig klarte overklokkeren Der8auer å komme seg opp på respektable 5,85 GHz med AMD Ryzen 9 5950X, og klarte å få 14 275 poeng i Cinebench R20-testen, en av de høyeste skårene i verden.

En video med hvordan det hele ble utført ble laget ut, se den nedenfor.

Andre rekorder

Antallet verdensrekorder som ryker på grunn av AMD Ryzen 9 5950X fortsetter å vokse, inkludert verdensrekorden i WPRIME 1024M, Cinebench R20 (dermed er Der8auers allerede imponerende skår slått) samt Geekbench 4.

Imponerende nok er det ikke bare Ryzen 9 5950X som setter rekorder. Hver bidige prosessor i Ryzen 5000-serien har slått verdensrekorder allerede, etter å ha vært tilgjengelig i skarve timer.

AMD Ryzen 9 5900X, med 12 kjerner, har smadret rekorder i PIFAST, WIPRIME, Cinebench R15 og Geekbench 4, blant andre.

Åttekjernersprosessoren AMD Ryzen 7 5800X har tatt rekorder i WPRIME, GPUPI, Geekbench 3 og Cinebench R15, for å nevne noen.

Selv sekskjerneprosessoren AMD Ryzen 5 5600X er med på notene, og har tatt rekorder i Geekbench 4, WPRIME, Cinebench R15 og GPUPI 1B.

Det er mange flere rekorder som har blitt slått og er i ferd med å slås, og Wccftech er flinke til å holde orden i rekkene.

Det at hver eneste nye prosessor i AMDs nye serie setter rekorder, og har klart å bryte så mange grenser etter bare én dags tilgjengelighet, er virkelig imponerende. Intel kommer til å måtte dra noe virkelig utrolig opp av hatten for å matche dette.

• Dette er de (foreløpig) beste prosessorene i 2020

«Fortnite»-spillere kan nå utforske innmaten til en gigantisk Big Navi-GPU, siden dette er et av tre nye kart som introduseres for battle royale-spillet – og det er mulig å vinne et av disse RX 6800-kortene, samt en AMD Ryzen 5000-serie CPU.

Dette ble annonsert på AMDs og «Fortnite Creative»s Twitter-kontoer og de nye kartene er nå tilgjengelig til bruk, sammen med AMD Battle Arena, som først dukket opp i spillet i august (det var her Big Navi-skjermkortdesignet først ble promotert.)

Et av kartene er den ovennevnte gigantiske GPU-en du kan løpe inn i (passer seg godt til parkour), og det er også et nytt øykart med en Ryzen 5000-prosessor plassert midt i. Det er en rekke oppgaver og utfordringer å løse i disse kartene, eller du kan simpelthen spille som vanlig og skyte folk i fjeset.

• AMD Ryzen 7 5800X karnøfler Core i9-10900K i ny lekkasje
• Dette er de aller beste skjermkortene
• AMD lanserer Big Navi – tukter RTX 3000-serien til en billigere penge

Det tredje nye kartet er «AMD City», et område som tilbyr et neonlysende bybilde med en RDNA 2-skyskraper som du kan bruke til å spille «Infected»-modusen i. Battle Arena-kartet er selvsagt fortsatt til stede.

Har man lyst til å teste dette innholdet bør man følge disse instruksjonene.

Gir bort 40 prosessorer og skjermkort

Vi nevnte innledningsvis at man kan vinne en av AMDs nyeste prosessorer eller skjermkort, så du lurer kanskje på hvordan det fungerer? Det er ikke noe som skjer i selve spillet, snarere blir du nødt til å se på spesifikke «Fortnite»-strømmer for å kunne være med i konkurransen, og her må man altså kommentere. Du finner detaljene rundt akkurat hvilke strømmer og når du må se på her (en av de skjer senere i dag, og de andre finner sted utover i november.)

AMD klargjør at du må være logget inn (med egen konto) på «Facebook, YouTube eller Twitch for å kunne kommentere under de planlagte livestrømmene [...] og få en mulighet til å vinne.»

Det er totalt 20 prosessorer som skal deles ut, alle fra den kommende Ryzen 5000-serien, og selv om AMD ikke spesifikt nevner hvilke modeller det er snakk om, så blir det presisert at det er snakk om en salgspris på opptil $499 (noe som tilsynelatende vil si at det er snakk om Ryzen 5800X og 5600X.)

På samme måte vil 20 uspesifiserte RX 6000-skjermkort bli gitt bort, disse med en verdi opptil $999, hvilket er prisen for toppkortet til AMD, RX 6900 XT, noe som later til å betyr at minst ett av disse monsterkortene kommer til å gis bort. Trekningen skal finne sted 12. desember.

• Ta en titt på alle de beste gaming-laptopene

Kilde: Tom’s Hardware og Hot Hardware

AMDs Ryzen 7 5800X ser ut til å, med enkelhet, ha slått Intels Comet Lake-flaggskip i den seneste av en lang rekke lekkede ytelsestester som viser at Zen 3-prosessoren virkelig er lynrask når det gjelder enkjerneytelse.

Denne ferske lekkasjen (via Tum_Apisak på Twitter) viser en test av 5800X i CPU-Z, men enkjerneresultater som helt klart vil heve øyenbrynene til noen og enhver.

Som du kan se klarer AMD-prosessoren å få en enkjerneskår på 650, og en flerkjerneskår på 6593.

• AMD Ryzen 5000-prosessorene vil fungere med disse eksisterende hovedkortene
• Dette er de beste gaming-laptopene
• AMD Ryzen 5000 lansert, kommer i butikkene 5. november

Det som potensielt kan gi en bakoversveis med dette er at poengsummen for enkjerneytelse, altså 650, er langt høyere enn hva Intel Core-i9 10900K klarer, som du kan se nedenfor er 584.

Dette representerer en ledelse på 11 % for Ryzen 7 5800X, noe som er ganske heftig for en prosessor som på papiret ikke skal klare mer enn 4,7 GHz i boostklokkefrekvens kontra 10900K, som skal klare 5,3 GHz på én kjerne. Tar man i betraktning at dette potensielt er CPU-er med en forskjell i klokkefrekvens på 600 MHz, så er det ikke annet å si at dette understreker forbedringene AMD har gjort i prosessorarkitekturen med Zen 3.

3950X var, ikke overraskende, langt bak 5800X når det gjelder enkjerneytelse, og endte opp på 524 poeng. Det er ikke rart at Twitter-brukere ble imponerte over AMDs forbedring fra generasjon til generasjon – men, det er klart at vi, som vanlig, bør ta det hele med en god klype salt, og ikke fokusere på én enkelt ytelsestest.

God på flere tråder

Flerkjerneresultatene er også imponerende, der 5800X suser forbi sin forgjenger, 3800X, og er 18 % raskere. Intel Core i9-10900K er raskere i denne testen, selvfølgelig, siden dette er en prosessor med 10 kjerner (20 tråder), sammenlignet med de 8 kjernene og 16 trådene i 5800X. Intel-brikken har simpelthen mer muskler å komme med i så henseende, uten at vi engang tar med Intels høyere klokkehastigheter i regninga.

Likevel, som Wccftech (som opprinnelig fikk øye på dette) påpeker, leder Intel-flaggskipet med bare 10 % over 5800X (som selvsagt ikke er i nærheten av å være AMDs flaggskip.)

For de som er interesserte i slik, så består testmaskinen som ble brukt for å få frem Ryzen 7 5800X-resultatet i et Gigabyte B550M Aorus Pro-hovedkort og 32 GB RAM med en hastighet på 2400 MHz (ganske konservativ hastighet, med andre ord.)

AMDs Ryzen 5000-brikker blir å finne i butikkene fra 5. november, og de første prosessorene ut vil være flaggskipet Ryzen 9 5950X, sammen med Ryzen 9 5900X, ovennevnte Ryzen 7 5800X samt Ryzen 5 5600X i midtsjiktet.

Det å si at folk gleder seg til disse Ryzen-prosessorene er en underdrivelse. Intel gnir seg nok ikke i hendene over å se denne lekkasjen, og prosessorgiganten kommer utvilsomt til å føle på presset når de nå prøver å få ut Rocket Lake, sin neste prosessor, så raskt som mulig. Intels såkalte ellevtegenerasjonsprosessore forventes tidlig i 2021, som foreløpig ser ut til å være på rett spor, og later til å bli gode gamingprosessorer.

• Dette er de beste skjermkortene på markedet

Intels Rocket Lake-prosessorer – nestegenerasjons-CPU-ene som skal komme på markedet tidlig i 2021 – kommer til å tilby langt bedre gamingytelse enn dagens Comet Lake-brikker, vil kunne kjøre alle kjerner på 5 GHz samtidig og ha boost-klokkehastigheter potensielt helt opp i 5,5 GHz, ifølge ferskt rykte.

Dette stammer fra en kilde ved navn ITCooker (via Wccftech), som kom med ferske detaljer rundt Rocket Lake-CPU-ene i kjølvannet av å ha lagt ut et bilde av en maskin som brukte et prøveeksemplar av Intels kommende ellevtegenerasjonsbrikke.

• Vi har plukket ut alle de beste prosessorene
• For ikke å snakke om alle de beste hovedkortene
• AMD Ryzen 5000 (Zen 3) lansert

De mest interessante punktene her er at Intel har tatt store skritt når det gjelder arkitektoniske forbedringer når det gjelder gamingytelse – dette skal være det største hoppet fremover siden Skylake, for fem år siden – og vi kan etter sigende forvente en langt bedre ytelse enn dagens tiendegenerasjonsprosessorer (som heller ikke er spesielt dårlige til gaming).

Kort sagt, så skal Rocket Lake være bygget på en 14 nm-prosess, men de arkitektoniske forbedringene – som altså er rettet mot gamere – kommer til å være enorme. I tillegg kommer L1- og L2-cachen til å bli større (det skal være snakk om en økning på 50 % til 48 KB for førstnevnte, og en dobling av størrelsen på L2 til 512 KB.)

Dette høres særdeles spennende ut, men husk ikke å gå helt av skaftet ennå – dette er tross alt bare snakk som stammer fra ryktemølla. I tillegg er det ikke slik at ytelsen kommer til å gå i taket når det gjelder andre arbeidsoppgaver, særlig siden Rocket Lake maksimalt skal ha åtte kjerner. ITCooker merker seg at ytelsestester som Cinebench R20 (flerkjernet) fortsatt kommer til å gå langt raskere på AMD Ryzen-prosessorer.

ITCooker sier også at det kommer til å være «veldig enkelt» å overklokke alle kjernene til 5GHz med Rocket Lake-silisium.

Boost-himmelen

En annen kilde til lekkasjer, MeibuW, ble også med i diskusjonen, og hevdet at Core i9-CPU-er kommer til å klare å nå en turbo-hastighet på opptil 5,4 GHz, eventuelt 5,5 GHz når Rocket Lake kommer på banen (hva det betyr når det gjelder varmeutvikling er en annen historie.) Core i9-modellen det er snakk om kommer til å bli en åttekjernersprosessor (16 tråder), som nevnt, og det samme gjelder Core i7, noe som betyr at disse prosessorene kommer til å differensieres ved hjelp av klokkehastigheter.

Disse lekkasjene inkluderte også noen gjetninger når det gjelder potensielle priser fra Intel. Rocket Lake-varianten av i7 forventes å koste under $400, hvilket kan sies å bety at Intel tar sikte på å være svært konkurransedyktige kontra AMD, med sin Ryzen 9 5800X, og altså legge seg under åttekjernersprosessoren, som ventes i butikkene 5. november, og skal koste $449.

Vi tenker at disse spådommene kun er akkurat det: spådommer, men at det ikke er spesielt stor tvil om at Intel er nødt til å være aggressive om de skal ha noen sjanse mot AMD både når det gjelder ytelse og pris i kampen om stasjonær-PC-prosessorer. Denne lekkasjen tyder på nettopp det.

Som ovennevnt er det ikke lenge siden Intel informerte om at Rocket Lake skal lanseres tidlig i 2021, men selskapet avslørte ikke mye informasjon om ellevtegenerasjonsprosessorene, rent bortsett fra at de kommer til å støtte PCIe 4.0, og at det kommer til å bli et fokus på gaming-ytelse – noe som passer godt sammen med det vi hører fra ryktemølla om arkitektoniske forbedringer rettet mot PC-gaming.

• AMD Ryzen 5000-prosessorene vil fungere med disse eksisterende hovedkortene

AMD avslørte i kveld de nye Zen 3-prosessorene, som vi først trodde at kom til å hete Ryzen 4000. AMD har imidlertid bestemt seg for å hoppe bukk og gå direkte til Ryzen 5000-navngivning når de nå annonserer sin nye entusiastplattform for gamere og innholdsskapere – antageligvis for å unngå forvirring, siden de allerede har APU-er med 4000-navnet på markedet.

• AMD Big Navi og lillebroren kan få mer VRAM enn Nvidias RTX 3080
• Dette er de beste CPU-ene i 2020
• AMD Ryzen fortsetter sin dominans, men Intel tar innpå

Fra scenen i det virtuelle evenementet viste Lisa Su, administrerende direktør for AMD, frem fire nye prosessorer. Ryzen 5 5600X (8 kjerner, 12 tråder), Ryzen 7 5800X (8 kjerner, 16 tråder), Ryzen 9 5900X (12 kjerner, 24 tråder) og beistet Ryzen 9 5950X (16 kjerner, 32 tråder). Alle holder seg på mirakuløst vis under 105 watt TDP, og lillebror 5600X er helt nede i 65 watt, på tross av at alle har fått dugelige hopp opp i boost-klokkefrekvens kontra sine forgjengere.

Henholdsvis klarer altså disse nye prosessorene 4,6 GHz, 4,7 GHz, 4,8 GHz og 4,9 GHz boost – sammen med 19 % flere instruksjoner per klokke (IPC) er dette altså mer enn nok til å tukte Intel på enkjerneytelse, selv om AMD ikke helt klarte å bryte 5 GHz-grensen denne gangen (ikke at de trengte det.)

De nye Zen 3-prosessorene er fortsatt laget på TSMCs 7 nm-prosess, men har altså fått store forbedringer i arkitekturen som gjør at både ytelse per watt og ytelse per klokke altså har gått betraktelig opp.

Kjernene internt har blitt konsolidert, slik at L3-cache ikke lenger er splittet opp per fire kjerner, men nå per åtte. Det vil si at alle 32 MB med L3-cache er tilgjengelig for alle 8 kjernene i et kjernekompleks, hvilket fører til mindre latenstid, noe som er viktig for applikasjoner som spill.

I tillegg har AMD gjort forbedringer i bredden på flyttall- og heltallprosesseringen, noe som også har bidratt til det røslige hoppet i IPC.

Som et eksempel på hvor stort hoppet er i ytelse viste AMD frem «Shadow of the Tomb Rider», kjørende side om side på en AMD Ryzen 9 3900X (Zen 2) og en AMD Ryzen 5900X (Zen 3) i 1080p på «high image quality preset». Snittet gikk opp fra 141 FPS til 181 FPS.

Dette er selvsagt et håndplukket resultat fra AMD sin side, og mange spill der ikke prosessoren er den største flaskehalsen vil ha et langt mindre hopp i ytelse, men eksempelet er likevel en god pekepinn på akkurat hvor mye AMD har klart å skvise ut av 7 nm-prosessen sammenlignet med forrige generasjon Ryzen.

Det blir særdeles spennende å se hva slags ytelse vi får se når vi får disse prosessorene på testbenken. Er det faktisk slik at AMD nå har tatt over gaming-tronen?

Pris, tilgjengelighet og Big Navi

På den snaue halvtimen arrangementet varte klarte også AMD å klemme inn en liten smakebit av sin nye RDNA 2-arkitektur. Fra scenen fikk vi se en sniktitt på den nye Radeon RX6000-serien. Det var ikke stort vi fikk se, men vi fikk blant annet se «Borderlands 3» i 4K som kjørte i over 60 FPS. Få harde fakta ble presentert, men et søylediagram som viste «Borderlands 3», «Call of Duty: Modern Warfare» og «Gears of War 5» alle kjørende i 4K i henholdsvis 61, 88 og 73 FPS. Su poengterte at de har noen uker på seg til å forbedre Radeon-kortene før lansering.

I samme slengen ble 28. oktober bekreftet som dato for når vi får se mer av Radeon-kortene, så sjekk gjerne innom TechRadar om 20 dager for mer informasjon om Big Navi.

De nye Ryzen-prosessorene på sin side skal ut i butikkene allerede den 5. november, så det er ikke rart om en del Rocket Lake-ingeniører hos Intel nå får det travelt, om Intel skal få ut sitt motsvar før AMD kaprer et utall gamere som er ute etter den absolutt beste prosessoren for gaming.

Norske priser er per nå ikke kjent, men i amerikanske dollar koster de nye Ryzen-prosessorene $299 (5600X), $449 (5800X), $549 (5900X) og $799 (5950X.)

• Dette er de (nåværende) beste prosessorene i 2020

Vi har hørt rykter om Intels ellevtegenerasjonsbrikke, Rocket Lake, helt siden før tiendegenerasjonsprosessoren Comet Lake kom på markedet, og nå ser det ut til at vi har fått servert et rimelig klart tidspunkt for når vi får CPU-ene i hende.

I et innlegg på nettstedet Medium konstaterer John Bonini, Intels visepresident og sjef for Client Computing Group Desktop, Workstations and Gaming, klart og tydelig at neste generasjon Intel-prosessorer for stasjonære PC-er vil bli lansert tidlig i 2021. Dog, utover dette fikk vi lite konkret informasjon.

• Dette er de beste skjermkortene i 2020
• Det hjelper ikke med god PC uten en av de beste skjermene
• AMD fortsetter sin dominans, men Intel tar innpå

Størsteparten av Boninis innlegg gikk med til å snakke om gaming, og refleksjoner over Intels historierike fortid, og hvordan produsenten laget noen av de beste prosessorene for gaming. Innlegget tok for seg prosessorer helt fra 90-tallets Pentium og opp til 2000-tallets Core 2 Due-prosessorer. I tillegg gjentok Bonini i hvilken grad Intel jobber med spillutviklere for å tyne mest mulig ytelse ut av spillene, og for å få ny funksjonalitet i bruk. Rent spesifikt ble spill som «Marvel's Avengers», «Microsoft Flight Simulator 2020» og «Gears Tactics» nevnt.

Når det gjelder den faktiske maskinvaren som er på vei gikk ikke Bonini særlig inn i materialet – men det bør heller ikke være spesielt overraskende. Alt vi vet er at stasjonærprosessorer av ellevte generasjon faktisk kommer til å være Rocket Lake, og at disse vil komme med støtte for PCIe 4.0 – skarve to år etter at teknologien var tilgjengelig for AMD-brukere.

Og siden Intel fortsatt insisterer på at klokkefrekvens er alfa og omega, så kan du vedde på at disse prosessorene kommer til å få ekstremt høye hastigheter, antageligvis høyere enn de allerede grisekjappe 5,3 gigahertzene man får med Intel Core i9-10900K. Vi har dessverre ikke noe mer inngående informasjon, og det får vi nok heller ikke før Intel kommer med mer Rocket Lake-snacks, noe John Bonini heldigvis nevner at vil foreligge relativt snart – noe vi håper stemmer.

• Dette er de beste prosessorene på markedet

AMD Ryzen-prosessorer dominerer fortsatt fullstendig i stasjonær-PC-markedet, men det kan virke som om Intel nå begynner å ta innpå – og faktisk er det slik at Intels markedsandeler aldri har vært sterkere i 2020 enn akkurat nå, ifølge ferske tall fra en tysk grossist.

Mindfactory sin statistikk for august (når det gjelder salg av CPU-er til stasjonære PC-er) viser at AMD nå står for 84 % av salgene (statistikken ble vist frem av Ingebor på Reddit, som vanlig.)

• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-laptopene på markedet
• Dette er de beste prosessorene i 2020
• AMD Ryzen 4000 kan ha tikjerne-CPU

Det er derfor ingen tvil om at AMD fortsatt er i førersetet, og at selv når det gjelder inntekt – et område Intel pleier å gjøre det bedre på enn når det gjelder antall prosessorer solgt – så ligger AMD på 81 %.

I tiden før Ryzen 3000-seriene ble lansert, da AMD hadde en markedsandel på 68 %, var inntektene delt omtrent 50/50 med Intel – så balansen har virkelig gjennomgått en dramatisk forandring.

Det lille lyspunktet for Intel her er dog at i 2020 har AMD tidligere nådd en rekord på 91 % av enheter solgt (i april), og smulene som Intel satt igjen med var skarve 9 % – men siden den gang, og etter lanseringen av Comet Lake, har Intel beveget seg opp til 16 %, bestenotering i år i statistikken til Mindfactory.

Som alltid, så er det verdt å merke seg at dette kun er statistikk fra én grossist, så de representerer selvsagt ikke hele CPU-markedet (og dette gjelder altså kun prosessorer til stasjonære PC-er, ikke laptoper, der Intel fortsatt er størst.)

Comet Lake-effekten

Så, hva er egentlig grunnen til (den lille) oppgangen? Er det et tegn på at Comet Lake til en viss grad klarer å konkurrere mot Ryzen 3000, og at Intel fortsatt klatrer?

Det er ingen tvil om at Core i7-10700K selger godt, og at dette er Intels hittil beste forsøk, men det er også en annen prosessor som selger godt, og det er flaggskipet fra niende generasjon, Core i9-9900K – som faktisk selger langt bedre enn nye 10900K.

Intels prosessorer av niende generasjon fortsetter å gjøre det bra, og 9700K kniver med 10600K om å være de to neste på listen over bestselgende Intel-prosessorer, etter 10700K og 9900K. Generelt sett kan mye av dette være på grunn av at Comet Lake-prosessorene sjelden er på lager, og at Coffee Lake-CPU-ene er på vei ut, og dermed ofte er en del på tilbud. Mindfactory har senket prisene på disse prosessorene betraktelig, og 9900K har blitt satt ned aller mest (fra omlag 5600 kroner, før Comet Lake-lanseringen, til omtrent 4300 etter – oppimot 25 %.)

Når det gjelder bestselgeren fra AMD, så er dette fortsatt Ryzen 5 3600 – ingen overraskelser her, altså – fulgt av Ryzen 7 3700X.

Selv om det ser litt lysere ut nå for Intel, så er det en mørk sky på horisonten – Ryzen 4000. Den nye prosessorserien fra AMD kommer uten tvil til å føre til at salgstallene fra Mindfactory nok en gang kommer til å bikke mot AMD (særlig om ryktebørsen har rett i hvor kraftige Zen 3-prosessorene kommer til å bli.)

• Dette er de beste skjermkortene i 2020

Kilde: Wccftech

AMD Ryzen 4000-prosessorene for stasjonære PC-er skal lanseres for året er omme, og etter sigende skal disse brikkene ha minst en modell med ti kjerner, ifølge de seneste bevegelsene på ryktebørsen.

Samtidig er det også slik at AMD fra før av ikke har laget tikjerneprosessorer i Ryzen-serien. Ryzen 3000 hoppet fra åtte kjerner til tolv, men ifølge Yuri Bibliy (kjent via kallenavnet «1usmus» – skaperen av flere Ryzen-verktøy, inkludert DRAM Calculator) kommer AMD til å lansere en tikjernemodell i Ryzen 4000-serien.

Selvfølgelig er dette kun et rykte, så ta det hele med en god klype salt, men hvis dette medfører riktighet, så kan AMD, med Ryzen 4000, ha en CPU-modell som med stor nøyaktighet tar sike på Intels nåværende Comet Lake-flaggskip, som også har ti kjerner (Core i9-10900K.)

• Dette er de beste skjermkortene i 2020
• Lyst på større skjerm? Ta en titt på de beste gaming-TV-ene
• Hvis du gamer på farten trenger du en kraftig gaming-laptop

Dette ryktet tilbyr absolutt ingen annet når det gjelder detaljer, så vi vet ikke hvordan denne tikjernemodellen eventuelt kommer til å passe inn i Ryzen 4000-sortimentet. Det mest opplagte ville kanskje at prosessoren ender opp som Ryzen 4800X, der dette vil bety et hopp opp fra åtte til ti kjerner, mens 4700X forblir på åtte kjerner, slik at man får en slags differensiering i denne seksjonen av AMD-CPU-er.

Enkelte på Twitter har begynt å håpe på at en forskyvning i kjerneantallet i de beste prosessorene i Ryzen 4000-serien kan bety at 4600X går fra seks til åtte kjerner. Uansett hvordan man vrir og vender på det er likevel alt dette spekulasjoner, det er vel verdt å merke seg.

Mer boost

Bubliy sier at han råket på denne informasjonen i den nye AGESA 1.0.8.1-firmwaren, og at han også fant ut at Ryzen 4000 (Zen 3) kommer til å dra nytte av en såkalt curve optimizer. Dette vil «la deg konfigurere boostklokkefrekvensen til Ryzen-prosessoren» og «skreddersy frekvensen til hver enkelt kjerne, uten noen avgresninger».

Dette høres ut som en ganske fjong funksjonalitet for alle som har lyst til å fininnstille prosessoren sin, og kan føre til at brukere virkelig kan få de beste kjernene i prosessoren til å skinne, for ikke å snakke om at spill som bare bruker én kjerne (eller få kjerner) kan dra nytte av at man fokuserer på å få opp hastigheten på én enkelt kjerne slik at spillet flyter bedre.

AMD Ryzen 4000-prosessorene (også kjent som «Vermeer») nærmer seg lansering, og skal etter planen ut senere i 2020, noe vi har hørt fra flere kilder over lengre tid nå (inkludert AMD), så vi regner med at disse prosessorene blir avslørt på et eller annet tidspunkt i månedene mot jul.

• Dette er de beste skjermkortene i 2020

Kilde: Wccftech

Intel har begynt å vise muskler når det gjelder markedsføring fyrt av i retning AMDs Ryzen-prosessorer, og har nå laget en sammenligning som argumenterer for at Core i7-10700K er langt bedre enn Ryzen 9 3900XT både når det gjelder pris og ytelse innen gaming.

Før vi begir oss utpå med en analyse av hvorvidt dette er en rettferdig sammenligning tar vi en titt på detaljene i hva Intel hevder med denne kampanjen, hvilket vi har fått via en presentasjon gjort av prosessorgiganten for APAC-regionen, hvilket Wccftech tidligere har skrevet om.

• Intel Core i7-10700K vs Intel Core i7-9700K: burde du oppgradere?
• Dette er de beste prosessorene på markedet
• Slik overklokker du prosessoren din

De to kamphanene det snakkes om i denne CPU-striden er Core i7-10700K, en prosessor med 8 kjerner (16 tråder) som kjører en klokkefrekvens på 3,8 GHz og en boostklokk på 5,1 GHz. AMDs Ryzen 9 3900XT på sin side har 12 kjerner (24 tråder) med samme baseklokkefrevens på 3,8 GHz samt en boostklokk på 4,7 GHz.

Intel argumenterer her for at man kostnadsmessig kommer bedre ut av det om man velger 10700K for $387 (fås til 4344 kroner i Norge) sammenlignet med $499 (fås til 5628 kroner i Norge) for Ryzen-prosessoren – og det må bemerkes at prisene Intel opererer med ikke reflekterer de faktiske prisene i butikk.

Med bakgrunn i det ovennevnte viser Intel altså frem en rekke ytelsestester fra 30 ulike spill, kjørt i 1920 x 1080 på en maskin med 16 GB RAM og et RTX 2080 Ti-skjermkort (hvilke hovedkort som blir brukt nevnes ikke.)

Prosessorgiganten tolker resultatene dithen at 10700K er jevngod eller bedre enn 3900XT i 24 av 30 spill, og at dette representerer en stor seier for Core i7. Spillene inkluderer:

• 23% raskere i «Total War: Warhammer II»
• 17% raskere i «League of Legends»
• 15% raskere i «Monster Hunter World: Iceborne»
• 14% raskere i «Rocket League»

Intels Core i7-10700K er raskere med mer enn 3 % i 12 spill, og i 12 av spillene er resultatet omtrent likt (3 % eller mindre forskjell), mens AMD har bedre ytelse i 6 av spillene (inkludert «CS:GO».)

Dermed konkluderer Intel at 10700K er en god del raskere, jevnt over, på en hel rekke spill, og at den samtidig er en god del billigere enn Ryzen-prosessoren.

Rettferdig sammenligning?

Er denne sammenligningen spesielt rettferdig? Det er en rekke grunner til at vi mener at Intel-markedsføringen ikke holder vann. For det første må man ha i mente at Intel uten tvil har håndplukket spillene det er snakk om.

Og, når det gjelder prissammenligningen, så er det slik at 10700K ofte selges til noe høyere enn prisantydningen fra produsent, mens 3900XT ofte går for noe lavere. Akkurat på dette punktet er forskjellene større i andre land, men det gjelder også til en viss grad i Norge (selv om forskjellene er langt mindre, i alle fall akkurat nå.)

10700K er selvsagt en hel del billigere i kroner og øre, det kommer man ikke bort i fra. Likevel er ikke det enden på visa, det er flere andre ting man må huske på.

Først og fremst gir 3900XT deg en god del mer ytelse når det gjelder visse bruksområder, som eksempelvis strømming mens man gamer, og 12 kjerner vil også ha mye å si når man utfører tunge oppgaver som ikke har noe med gaming å gjøre. Dette kan være tunge salgsargumenter for mange.

Hvis man snakker kun om gaming, så er 10700K helt klart vinneren i ytelse, slik som Intel hevder – men da må vi nesten snakke litt om hvor rettferdig det er å sammenligne disse to prosessorene i utgangspunktet. Hvis vi snakker utelukkende om gaming, og ingenting annet, hvorfor kjøpe 3900XT i det hele tatt? Hvorfor ikke 3700X?

Med 3700X får man 8 kjerner – samme antall som i 10700K, med andre ord mer enn nok til gaming – og det finnes mer enn nok ytelsestester på nett som viser at 3700X bare ligger et hår etter 3900X når det gjelder ytelse i populære spill (og, ja, XT-modellen er noe raskere enn 3900X, men det er ikke rare greiene.)

Se så på dagens priser på 3700X – man kan få denne for 3410 kroner hos Deal.no akkurat nå – og da blir det hele snudd på hodet når det gjelder hva slags ytelse man får for pengene. AMD for 3410 kroner, Intel for 5628 kroner.

Det er ingen tvil om at Intels nye Comet Lake-prosessorer er gode på spill, og disse ytelsestestene er på mange måter ganske informative – og vi vet fra før av at Intels enkjerneytelse fortsatt er et av selskapets sterkeste kort – men det å argumentere for at 10700K på en eller annen måte klarer å klå Ryzen når det gjelder hvor mye man får for pengene er rimelig tøysete, selv til å være markedsføring.

• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-laptopene

En ny lekkasje har gitt oss detaljer om AMDs Zen 3-baserte Ryzen 9 4950X-CPU – Intel burde skjelve i buksene.

Denne lekkasjen stammer fra Igors Lab, som avslører at Ryzen 9 4950X kommer til å bli en brikke med 16 kjerner og muligheten for 32 tråder, med en imponerende boost-frekvens på 4,8 GHz.

Denne informasjonen har man fått tak i via OPN-koden «100-000000059-52_48/35_Y.» At det står «35» på slutten betyr at grunnfrekvensen er 3,5 GHz, og «48» forteller oss at boost-frekvensen er på 4,8 GHz. Det er 100 MHz høyere enn AMD Ryzen 9 3950X, som maksimalt klarer 4,7 GHz.

• Det er en hel verden av PC-komponenter der ute
• Dette er de beste gaming-laptopene i 2020
• Ta en titt på det beste Intel har å tilby

I tillegg er det sånn at denne koden antageligvis refererer til en såkalte engineering sample av Zen 3 («Vermeer), så det er sannsynlig at disse klokkefrekvensene kommer til å bli enda høyere ved lansering – potensielt helt oppe på Intels 5 GHz-høyder.

Noen artikler spekulerte i om hvorvidt prosessoren kom til å få en navneforandring før den offisielle avsløringen også, og hevder at AMD kan komme til å hoppe bukk over Ryzen 4000-navnet for å unngå sammenblanding med dagens Zen 2-baserte Ryzen 4000-prosessorer til bærbare PC-er.

Selv om denne lekkasjen ikke forteller oss så mye annet om AMDs kommende Zen 3-prosessor for stasjonære forventer vi likevel en vesentlig økning i ytelse.

En tidligere lekkasje hevdet at Ryzen 4000 CPU-er kommer til å levere 15 til 17 % flere instruksjoner per klokke (IPC) sammenlignet med AMDs Ryzen 3000-prosessorer, hvilket er dårlig nytt for Intel.

Det forventes at AMD lanserer de første Zen 3-baserte prosessorene i september, antageligvis bare dager etter at Intel avslører de etterlengtede 10 nm-CPU-ene, Tiger Lake.

Kilde: TechPowerUp

• AMD Ryzen 4000 kan bli et mareritt for Intel

Intel Comet Lake S-prosessorer har bare vært på markedet i et par måneder, men allerede nå flommer det inn med rykter og lekkasjer omhandlende neste generasjon, Rocket Lake.

De ferskeste av disse kommer fra en kjent kilde i maskinvarelekkasjemiljøet, @_rogame, som gjentar ryktet om en klokkefrekvens på 5 GHz, hvilket vi har skrevet om tidligere, men kommer nå med interessant informasjon om IPC (instruksjoner per klokke). Ifølge @_rogame kommer vi til å se en økning i IPC på 10 % kontra Skylake, noe som sammen med den høye klokkefrekvensen kan være nok til holde tritt med AMD.

• Ta en titt på de beste gaming-PC-ene
• Dette er de beste skjermkortene
• Vi viser deg hvordan du bygger en PC

Men, selv om vi har hørt rykter om at den ellevte generasjonen Intel-prosessorer (Rocket Lake) skal komme om ikke så lenge er det viktig å merke seg at AMDs Zen 3-baserte CPU-er også skal komme før året er omme, noe som har blitt gjentatt til det kjedsommelige av AMD. Krympingen av nodeprosessen fra 12 nm på Zen+ til 7 nm på Zen 2 gav en IPC-økning på omlag 15 % i 2019. Det ville vært merkelig å tro at AMD har sittet med hendene i fanget når det gjelder IPC-forbedringer i Zen 3 – særlig siden selv de nye 3000XT-brikkene henger etter når det gjelder ytelse på én kjerne.

Hvis Intel har lyst til å beholde sitt ry som produsenten som tilbyr den «beste gamingprosessoren», hvilket er et halmstrå Intel har klamret seg til i lengre tider nå (og noe som nevnes hver gang selskapet lanserer en ny prosessor for stasjonære), så er denne potensielle økningen i IPC en nødvendighet. Vi har våre tvil om at AMD Ryzen 4000-serien klarer å klokke seg helt opp til 5 GHz, men om AMD har høyere IPC, så kan Ryzen klare seg med lavere klokkefrekvenser, noe som kan ende i en marerittsituasjon for Intel.

Tiden vil vise hva fasiten blir. Ifølge tvitringen fra @_rogame vil neste generasjon prosessorer for stasjonære fra Intel basere seg på Cypress Cove-arkitekturen, som fortsatt skal være på 14 nm-nodeprosessen. Dette er nesten nødt til å være tilfellet, om IPC-forbedringene skal være reelle. Uansett hva som skjer, hvis Intel er i ferd med å følge opp Comet Lake S med Rocket Lake såpass snart som det antydes vil CPU-slagmarken snart få en markant større mengde tumulter.

• Dette er de beste Intel-prosessorene

AMD Ryzen 4000-prosessorer (for stasjonære) ser tilsynelatende ut til å være på vei ut på markedet i 2020, etter at en sjef i AMD bekreftet at Zen 3 beregnet på vanlige brukere skal være i salg før året er omme. Det ble også kraftig antydet at akkurat denne silisiumbrikken kommer til å bli noe helt spesielt.

Rick Bergman, visepresident for prosessering og grafikk hos AMD, kom med denne kommentaren på slutten av et blogginnlegg: «Hva er på tapeten for AMD når det gjelder PC-er? Vel, jeg kan ikke dele altfor mye, men jeg kan si at vår høyytelsesreise fortsetter med vår første 'Zen 3'-klientprosessor, som er i rute til lansering senere i år. Jeg vil avslutte med å si at du ikke har sett det beste fra oss ennå… »

• Det er en hel verden av PC-komponenter der ute
• Dette er de beste gaming-laptopene
• Ta en titt på de beste CPU-ene fra rivaliserende Intel

Det at Bergman spesifikt sier Zen 3 «klient»-prosessorer refererer til CPU-er som er rettet mot vanlige forbrukere (snarere enn bedrifter, som gjerne kjøper server-CPU-er), og dette er den første gangen noen i toppsjiktet hos AMD eksplisitt har nevnt at lanseringen av forbrukervarianter av Zen 3 kommer til å finne sted i 2020.

Foregående kommentarer fra folk som direktør for AMD, Lisa Su, har inneholdt implisitte hint, men ikke eksplisitte kunngjøringer (noe som har ført til at enkelte har tenkt at AMD potensielt kom til å prioritere Epyc-serverprosessorer over Ryzen-produkter i 2020, hvis det ble slik at vanskelige valg knyttet til produksjonsproblemer måtte tas.)

Dette er derfor en bekreftelse i så måte, og som nevnt, Bergmans avsluttende setninger ymter om en Zen 3-prosessor som kommer til å imponere, hvilket er noe vi allerede i stor grad har hørt fra CPU-ryktemølla allerede. Lisa Su har også (selvsagt) tidligere gitt uttrykk for at Zen 3 kommer til å bli et utmerket produkt.

Laptop eller stasjonær?

Som Tom's Hardware, som for øvrig kom over blogginnlegget først, har merket seg kan teknisk sett en «consumer launch» i sent 2020 også bety nye prosessorer i laptopmarkedet, og at Ryzen 4000 «Vermeer», til stasjonære maskiner, kan komme senere.

Det kan være – akkurat nå vet vi selvfølgelig ikke noe helt sikkert – men forventningen hele tiden har vært at vi kommer til å få oppleve «Vermeer» senere i år, og vi har ingen grunn til å være mer i tvil nå etter den ovennevnte kommentaren.

Særlig siden Bergman nevner «Det er utrolig å tenke på hvor langt vi har kommet siden vår opprinnelige 'Zen 2' PC-produktlansering i juli, 2019, med Ryzen-prosessorer for stasjonære av tredje generasjon», rett før han snakker om hva som nå kommer til å skje når det gjelder PC-produkter. Dette kan leses som enda et hint om at han snakker om «Vermeer»-prosessorene.

Ryktene tilsier at Ryzen 4000-CPU-er for stasjonære kan bli lansert i september eller oktober, men dette er ikke så langt unna ren gjetning per nå. Prosessorene forventes å levere langt bedre ytelse, muligens hele 15 % eller mer når det gjelder IPC (instruksjoner utført per klokke) – noe som kan bli riktig så spennende (for alle unntatt Intel.)

• Dette er vår liste over de aller beste skjermkortene

Apple har bekreftet at de vil bevege seg bort fra Intel-prosessorer i enkelte Mac-enheter, til fordel for AMR-baserte Apple-brikker, hvilket vil si at iPhone og iPad-apper nå for første gang vil kunne kjøre direkte på macOS.

Manøveren, hvilket det lenge har gått rykter om, ble i kveld annonsert av Apple-sjef Tim Cook, som beskrev overgangen til egenprodusert maskinvare som «et stort skritt fremover» for Mac.

• WWDC 2020 live-blogg: alt annonsert av Apple
• Dette er alt vi vet om iPhone 12, tilgjengelig, pris og rykter

Selv om Apple er sparsommelige med detaljene lover selskapet at deres egenproduserte CPU-er vil bringe med seg store ytelsesforbedringer og mindre strømforbruk sammenlignet med Intel-prosessorene. Apple hevder også at overgangen vil føre til at Mac-maskiner vil få «industriledende» ytelse per watt og høyere GPU-ytelse (antageligvis fordi resten av systemet utvikler mindre varme), samt at utviklere vil kunne ta i bruk teknologier tilknyttet til eksempelvis Neural Engine (en del av Apples ARM-basert A-CPU-er).

Vi tok kontakt med Intel for å få en uttalelse, og ble fortalt at «Apple er en kunde på tvers av flere virksomheter, og vi kommer til å fortsette å støtte dem. Intel forblir fokusert på å levere de mest avanserte PC-opplevelsene og et vidt spenn med teknologiske valg som redefinerer databehandling. Vi mener at Intel-baserte PC-er – som de baserte på vår kommende Tiger Lake-plattform – gir globale kunder den beste opplevelsen på områdene de verdsetter mest og den mest åpne plattformen for utviklere, både i dag og i fremtiden.»

Intel-baserte Mac-maskiner kommer ikke til å forsvinne. Tim Cook sier til og med at Apple er «veldig entusiastiske» når det gjelder fremtidige Intel-baserte enheter, og at det gjenstår å se hvorvidt de Apple-baserte brikkene kommer til å ende opp som den beste maskinvaren for størstedelen av Mac-brukere, men at den økede kompatibiliteten med iPhone og iPad-apper burde være en stor fordel med Apples maskinvare.

Maksimal kompatibiltet

I en demonstrasjon der det ble brukt en Mac med en A12Z Bionic-prosessor, sav samme type som den man finner i iPad Pro, viste Apples overordnede visepresident for programvareutvikling, Craig Federighi en rekke apps kjørende på Apples silisium inkludert Microsoft Offce, Adobe Lightroom, Photoshop og Final Cut Pro.

Alle Big Sur-apper er bygget for å kunne kjøre rett på Apple-brikkene (med andre ord, uten noen form for emulering), men for å forsikre seg om at alle apper vil fungere ved lansering har selskapet annonsert Rosetta 2, et verktøy som automatisk vil oversette apper slik at de blir kompatible med Apples egenlagde brikker ved installasjon. Dette betyr at selv om utviklere ikke har kommet helt i mål med oppdateringen av koden i Xcode, så bør appene likevel fungere uten noen videre modifikasjoner.

Virtualiseringsteknologi lar også brukere kjøre Linux eller Windows sømløst på Apple-brikkene.

Den kanskje mest interessante detaljen Apple har kommet med er at iPhone og iPad-apper vil kunne kjøre direkte på Mac-enheter med Apple-brikker, uten at utviklere trenger å gjøre noe med koden.

Apple lanserer noe de kaller Universal App Quick Start Program, noe som vil gi utviklere tilgang til dokumentasjon, diskusjonsforum-støtte, betaversjoner av macOS Big Sur og Xcode 12. Selskapet vil begynne å sende ut såkalte Developer Transition Kits denne uken, som består av en Mac mini med en A12Z SoC, 16 GB RAM og en SSD på 512 GB, og sier at planen er å lansere den første Mac-en med Apple-CPU senere i år.

På tross av ryktene om at Apple raskt kom til å bevege seg bort fra dagens maskinvare bekreftet selskapet at det snart kommer til å komme flere Intel-baserte Mac-maskiner, og at overgangen til ARM forventes å ta to år.

Apples bytte til egne ARM-baserte brikker sammenfaller med annonseringen av selskapets macOS Big Sur, som introduserer en rekke store designforandringer i operativsystemet.

Forhåndsversjonen (av Big Sur) for utviklere er tilgjengelig fra og med i dag, og en betaperiode for en større del av offentligheten skal finne sted i juli.

• Les også: alt vi vet om iPhone 12

En ny lekkasje har avslørt spesifikasjonene til AMDs forestående Ryzen 4000 CPU-er (for stasjonære maskiner), og bekrefter med det en enorm 16-kjerne-oppfølger til Ryzen 9 3950X.

Lekkasjen stammer fra Igors Lab, som for ikke så lenge siden gav oss innsikt i AMDs Ryzen 4000 «Renoir»-APU-er. Nå har nettstedet fått fatt i informasjon om Ryzen 4000 «Vermeer»-prosessorene, som til forskjell fra «Renoir»-APU'-ene ikke vil ha integrert GPU og kommer til å være basert på AMDs nye og forbedrede Zen 3-arkitektur.

Selv om denne arkitekturen kommer til å fortsette på TCMCs 7 nm-prosess forventes det likevel en betydelig ytelsesforbedring (sammenlignet med dagens Zen 2-baserte Ryzen 3000-prosessorer) på 15 % til 17 % når det gjelder IPC (instruksjoner per klokke.)

AMD Ryzen 4000-spesifikasjoner

Spesifikasjonene, som ble tatt fra såkalte engineering samples (prototyper) viser at Ryzen 4000 «Vermeer»-CPU-ene vil ha et flaggskip med 16 kjerner og 32 tråder (oppfølgeren til Ryzen 9 3950X), og selv om denne informasjonen kan forandre seg før prosessoren kommer på markedet er det nå mulig å ta en titt på de såkalte Ordering Part Number-kodene (OPN), som viser til at disse brikkene vil ha en klokkefrekvens på 3,7 GHz og en boost-klokkefrekvens på 4,6 GHz.

Sammenlignet med Ryzen 9 3950X snakker vi her om en økning på 200 MHz i klokkefrekvensen og en 100 MHz nedgang i boost-klokkefrekvens.

Ryzen 4000-lekkasjen gir oss også informasjon om nok en 16-kjerners-CPU, med samme klokkefrekvens og boost-klokkefrekvens (henholdsvis 3,7 GHz og 4,6 GHz), samt tre CPU-er med 8 kjerner og 16 tråder. Disse later til å ha en klokkefrekvens på 4 GHz og en boost-klokkefrekvens på 4,6 GHz. Til sammenligning har Ryzen 7 3800X en klokkefrekvens på 3,9 GHz og en boost-klokkefrekvens på 4,5 GHz.

AMD Ryzen 4000 CPU-ene forventes utgitt i september. Den rødmussede prosessorgiganten hadde planer om å vise frem Zen 3-prosessorene på den nå kansellerte Computex-messen denne måneden, men enkelte kilder hevder at selskapet istedenfor kommer til å vise frem nestegenerasjonsprosessorene senere i år, på tross av avlysningen av den taiwanske messen.

• Hvordan overklokker man en GPU?

Det later til at AMD har bestemt seg for å opprettholde CPU-prosess-ledelsen i fremtiden om man skal tro de nye ryktene om hvordan selskapet skal gå over til 5 nm-prosessen – og hvordan dette påvirker hva slags ytelse vi kan forvente fra overgangen.

AMD hoppet bukk over rivalen med sine Zen 2-prosessorer, som markerte overgangen til 7 nm-prosessen. Samtidig sliter Intel fortsatt med å lage 10 nm-CPU-er – og har innrømmet at de ikke vil ta igjen AMD og 7 nm før i 2021.

• Ta en titt på de beste gaming-PC-ene i 2020
• De beste AMD-prosessorene
• Eller hva med de beste Intel-prosessorene?

Selv om vi i en stund har vært klar over at AMD har tatt sikte på å produsere Zen 4 på 5 nm i fremtiden (Zen 3 skal for øvrig etter planen gis ut mot slutten av 2020, og skal ta i bruk en mer finslepen 7 nm-prosess), har vi nå fått et hint om hva slags ytelse vi kan se fra AMDs 5 nm-brikker (takket være en artikkel fra WikiChips.)

Artikkelen tar for seg fremtidsplanene til TSMC, selskapet som jobber sammen med AMD i produksjonen av prosessorene, og stadfester at «TSMC rapporterte en 1,84x tetthetsforbedring over selskapets egen [7 nm]-node. Våre beregninger lander på 1,87x , som er relativt nære.»

Som PC Gamer merker seg, hvis disse tallene er korrekte (og husk, dette er et stort «hvis»), så kan dette føre til rundt 85 % høyere transistortetthet sammenlignet med 7 nm-designet – en særdeles betydningsfull økning.

Siden transistortetthet er en viktig ingrediens i den generelle ytelsen i en prosessor kan dette bety at Zen 4 på 5 nm kan få en massiv økning i prosesseringskraft og effektivitet (strømgjerrighet), og kan dermed i økende grad dra i fra Intel-prosessorer.

Alt handler om nanometer

Hva er det som er så viktig med størrelsen på prosessorene og transistorene? Når vi snakker om nanometre på denne måten snakker vi om størrelsen på transistorene. Desto mindre transistorer, desto flere får man plass til på en brikke – og desto bedre ytelse får man ut av denne prosessoren, sagt på en veldig forenklet måte.

Moores lov var, for eksempel, en observasjon som sa at antallet transistorer på i en brikke burde se en dobling hvert andre år, samtidig som kostnadene senkes. I flerfoldige år etter at Gordon Moore publiserte en artikkel om emnet i 1965 gikk denne spådommen generelt sett troll i ord, og siden har vi dermed sett at datamaskiner (og andre enheter, som smarttelefoner) har fått en drastisk økning i ytelse, samtidig som de hele tiden blir lettere og mindre.

I de siste årene har dog farten sakket ned en hel del, og Moores lov ser ikke ut til å stemme like mye som tidligere, særlig når det gjelder Intel. Ironisk nok, siden Moore i sin tid var sjef for selskapet.

Nå som AMD er i ferd med å forflytte seg over på 5 nm-prosessen, med alt det medfører i ytelsesforbedringer, ligger presset tyngende på Intel, som nå må prøve å ta igjen forspranget. Som vi nevnte tidligere, selv om Intel har laget enkelte laptop-prosessorer på 10 nm venter vi fortsatt på Intel-prosessorer for stasjonære på 10 nm. For øyeblikket er Intel fortsatt på 14 nm.

Ifølge AMDs veikart kan Zen 4 være på vei før 2022 – så om vi faktisk ender opp med 5 nm-prosessorer fra AMD om halvannet år kan Intel virkelig ende opp i bakleksa.

• Dette er de beste prosessorene i 2020

Det er ingen hemmelighet at Intel i det siste har hatt problemer med å holde følge med rivalen AMD i kappløpet om å ha den beste prosessoren. De røde har forflyttet seg til 7 nm og fortsetter videre, og det kan ta litt tid før Intel virkelig kan ta igjen forspranget.

Ifølge en artikkel hos Tom's Hardware fremførte Intels finansdirektør, George Davis, en presentasjon under Morgan Stanley-konferansen, der han hevdet at prosessorgiganten ikke vil klare å komme seg på samme produksjonsprosess som konkurrentene før 7 nm-nodeprosessen kommer i gang på slutten av 2021.

Vi har i lengre tider vært klare over at Intel har hatt en del problemer med å krympe ned produksjonsprosessen sin, men Davis gav også ytterligere informasjon i form av en antagelse om at Intel ikke ville kunne ta ledelsen over AMD før det blir gjort et hopp til 5 nm en gang i fremtiden.

• Dette er de beste skjermkortene
• Sjekk vår liste over de beste gaming-PC-ene
• Vi viser deg hvordan du bygger din egen PC

Dette er antageligvis oppskakende nyheter for alle som i det lengste har håpet at Intel ville klare å klå konkurrentene i 2020, eller at 10 nm kom til å bli det neste store. Etter sigende skal de nye Comet Lake-S-prosessorene, når de endelig kommer på markedet, være basert på den aldrende 14 nm-prosessen, noe som gir mening, gitt tidsperioden prosessorene var under utvikling.

Davis nevner også at 10 nm-prosessen bak eksempelvis Core-CPU-er med kodenavn Ice Lake ikke kommer til å ende opp som de beste CPU-ene i historien, siden Intel har måttet kutte klokkefrekvenser ganske drastisk – hvilket er grunnen til at man kommer til å selge en hel del laptoper som bruker tiendegenerasjonsprosessorene ved navn Comet Lake (14 nm) snarere enn Ice Lake på 10 nm.

Det kommer likevel til å bli interessant å se hva slags CPU-er Intel kommer til å komme med i de neste par årene, mens vi venter på at det blå laget skal komme seg på samme nodestørrelse som AMD. Hvis Intel kan klare å fortsette å høyne klokkehastighetene er det mulig at Intel kan klare å beholde nisjen de har i gamingmarkedet samtidig som de prøver å ta igjen AMDs mindre produksjonsprosess.

Inntil videre

Akkurat nå ser det ut til at Intel kommer til å komme med en rekke Comet Lake-S-brikker, ment for stasjonære PC-er, som kommer til å ha opptil 10 kjerner og 20 tråder om man går for Core i9-prosessorene. Igjen, disse kommer antageligvis til å være baserte på den samme 14 nm-prosessen som Intel har spikket på siden Skylake ble lansert i 2015.

Selv om det er skuffende at Intel ikke kommer til å gi ut prosessorer til stasjonære PC-er laget med 10 nm-prosess, er det sannsynlig at det å raffinere den nye 10 nm-produksjonsprosessen er det som kommer til å gjøre at Intel vil kunne klare å nå de høye klokkefrekvensene som det ryktes at nestegenerasjonsprosessorene deres klarer. Dette vil i det minste antageligvis hjelpe Intel å holde noenlunde tritt med IPC-forbedringene (antall instruksjoner per klokke) vi forventer at AMD kommer med i Ryzen 4000-prosessoren for stasjonære.

Der denne mangelen på likhet i nodeprosess kan være mest problematisk for Intel er likevel i laptop-markedet. Intel viste oss Tiger Lake-brikker under CES 2020, men om forflytningen til 7 nm Zen 2 kan fungere like bra for AMD some det gjorde med stasjonær-prosessorene kan Ryzen 4000 Mobile være virkelig en mare for Intel.

Under Morgan Stanley-konferansen presiserte Davis at Intel gjør store investeringer når det gjelder programvare og AI for å prøve å gjøre forspranget AMD har mindre. Likevel må vi bare ta tiden til hjelp for å finne ut av hvorvidt disse løsningene kommer til å ha mye å si for vanlige brukere. AMD Ryzen 4000 er rett rundt hjørnet, så det er ikke lenge til den store kampen om de bærbare PC-ene vil finne sted.

• Dette er de beste laptopene du kan kjøpe i 2020

AMD Ryzen 7 4800H er ventet å bli toppmodellen blant laptop-prosessorene i selskapets kommende 4000-serie, som er ventet lansert senere i år. Og nå har det dukket opp en lekkasje som hinter om hvor sprek den kan bli.

AMD nevnte under sin CES 2020-presentasjon at deres neste laptop-prosessorer skal levere ytelse på skrivebordsnivå, og det virker mer sannsynlig nå som en lekket ytelsestest formidlet av @TUM_APISAK viser at Ryzen 7 4800H hevder seg mot skrivebordsvarianter av både Ryzen- og Intel-prosessorer.

• En AMD-prosessor vil sitte i PS5

Testen viser at Ryzen 7 4800H oppnår 8350 poeng i fysikkdelen av 3DMark Time Spy, som kun tester CPU-ytelse. Det er altså ikke helt på nivå med AMDs toppmodeller som Ryzen 7 3700X som har oppnådd 10.180, men det er mer enn en av Intels sprekere modeller, nemlig Core i7-9700K. Sistnevnte får nemlig 8200 poeng.

Her er det riktignok ikke det faktum at Ryzen 7 4800H slår Intels brikke som er det viktigste (ikke minst med tanke på den lille marginen), men heller at den i det hele tatt konkurrerer. Husk at dette er snakk om en laptop-prosessor med mer begrensede forutsetninger når det kommer til strøm og varme, enn det Core i7 9700K har.

Fortsatt mye vi ikke vet

Dette er heller ikke første gang vi ser slike imponerende testresultater for AMDs kommende Ryzen-prosessorer, og tidligere har vi blant annet sett resultater for U-varianten som bruker mindre strøm.

Vi kan selvfølgelig ikke uten videre ta denne lekkasje for god fisk, for brikken er fortsatt langt unna markedet. Vi må bare vente å se hva Ryzen 7 4800H kan levere når den dukker opp i laptoper om noen måneder.

Det ville selvfølgelig være gode nyheter for laptop-markedet om vi får se slik ytelse til det vi antar blir en overkommelig pris, og vi vet samtidig også at intel kan ha sine egne ess i ermet.

Vi forventer for eksempel at Tiger Lake skal gi oss økt ytelse i tynne og lette laptoper, mens 10. generasjons Comet Lake H-brikker er på vei til gaming-laptoper. Med slik konkurranse, kan 2020 bli et veldig spennende år for laptoper.

• Her er de beste laptopene på markedet

En AMD Ryzen 9 3900X-prosessor, kjølt med flytende nitrogen, har nettopp satt ny verdensrekord i wPrime-testen, og slo med det foregående verdensrekordholder, Intel Core i9-7920X.

Bragden ble gjennomført av den australske overklokkeren jordan.hyde99, som fikk AMD Ryzen 9 3900X til å nå en hastighet på 5625 MHz, hvilket gjorde at testen gikk unna på bare 35 sekunder og 517 millisekunder.

Vanligvis kjører Ryzen 9 3900X, som er basert på AMDs Zen 2-arkitektur, på 3,8 GHz, med en boostfrekvens på 4,6 GHz.

• Hvordan overklokke prosessoren din
• Dette er de beste AMD-prosessorene
• AMDs grafikkort går så det griner, gjør det bedre enn Intel

Denne tiden slår den foregående rekorden, der Intel Core i9-7920X kjørte samme test på 35 sekunder og 693 millisekunder.

Less is more

Det interessante med disse resultatene er, som Tom's Hardware nevner, at Intel Core i9 tok den rekorden når den var overklokket til 5955 MHz. Det betyr at AMD Ryzen 9 3900X klarte testen raskere – og ble ny verdensrekordholder – samtidig som den var klokket til en lavere klokkefrekvens.

Både AMD Ryzen 9 3900X og Intel Core i9-7920X, som baserer seg på Intels Skylake-arkitektur, er CPU-er med 12 kjerner som kan kjøre 24 tråder.

Det ser ut til at AMD-brikken klarte å få en bedre tid med en lavere klokkehastighet takket være at AMD Zen 2-arkitekturen klarer å gjennomføre flere instruksjoner per klokkesyklus enn Skylake (den har med andre ord høyere såkalt IPC.)

Måten AMDs SMT (system for flere tråder per fysiske kjerne) fungerer på, sammenlignet med Intels Hyper-Threading-variant kan også være kime til forskjeller i resultatene.

Dette er likevel nok en gladnyhet for AMD på CPU-fronten.

• Dette er de beste prosessorene

AMDs CPU-er vinner fortsatt stort mot Intel, ikke bare i dagens salgstall, som vi tidligere har sett, men også når det gjelder hva forbrukere har planer om å kjøpe i fremtiden, ifølge ny rapport.

Undersøkelsen fra EHA (European Hardware Association) gikk gjennom meningene til teknologientusiaster over hele Europa (mer spesifikt, personene som leser utgivelser fra EHA), og fant ut at disse personene «uttrykte en distinkt preferanse da de ble spurt om den neste stasjonær-prosessoren de kom til å kjøpe, over 60 % valgte AMD.» Dette gjør selvsagt at Intel-leiren sitter igjen med 40 %.

• Threadripper 3990X: 64-kjernersmonsteret kommer og spiser opp lommeboken din
• Beste CPU-kjøler i 2019: de beste prosessorkjølerne for din PC
• Dette er de beste AMD-prosessorene

Dette representerer en stor forandring fra fjoråret, da situasjonen var den stikk motsatte, og 60 % foretrakk Intel. Dette viser den enorme innvirkningen Ryzen 3000-prosessorene har hatt i 2019, der de har tatt en stor bit av kaken når det gjelder entusiastmarkedet for stasjonære, noe vi også har sett i forskjellige statistikker og redegjørelser som har kommet i løpet av året.

En annen måte å se på dette på er at AMD har fått mer enn 50 % flere støttespillere i året som har vært. Det er helt klart et stort hopp.

Styreformann i EHA, Koen Crijns, merket seg: «De siste tre årene har AMD skutt fart i entusiastsegmentet. Med Ryzen-serien har AMD eliminert eventuelt gjenværende ytelsesgap og samtidig tilbudt mye ytelse for pengene.»

Samtidig har Intel ikke bare måttet forholde seg til priskrigen som AMD legger opp til, men har også hatt problemer med produksjon og distribusjon av prosessorer i Core-familien.

Vokser også innen GPU

EHA-undersøkelsen fant også ut at AMD har steget i rekkene når det gjelder GPU, selv om, som andre undersøkelser har vist, selskapet er langt bak Nvidia.

Nesten 23 % foretrekker skjermkort fra AMD, noe som vil si at Nvidia fortsatt er kongen på haugen. Likevel, AMD har i det minste en fremgang, siden en EHA-undersøkelse fra mai viste at bare 19 % av de svarende valgte AMD over Nvidia.

Som vanlig er det lurt å være kritisk til enkeltundersøkelser, men det er ikke noen overraskelse at teknologientusiaster begynner å bevege seg kraftig mot AMD når det gjelder prosessorer.

• Det er fort gjort å ryke på en Ryzen-CPU om du vil spille de beste PC-spillene i 2019

Kilde: Wccftech

Ny dag, nye lekkasjer av testtall. Nok en gang er det ytelsen til AMDs nært forestående Ryzen 9 3950X vi får tilgang til – denne gangen i forbindelse med en sammenligning mellom ovennevnte AMD-prosessor og Intels kommende Core i9-10980XE (det skal sies at dette ikke er en helt enkel sammenligning, mer om det senere.)

Før vi kommer til forbeholdene – der det mest opplagte selvsagt er hvorvidt ytelsestestene det er snakk om faktisk er reelle – la oss ta en kikk på den faktiske 3DMark-skåren, slik den blir presentert til oss via den flittige CPU-lekkasje-profilen TUM_APISAK.

Som du ser er dette snakk om AMD- og Intel-CPU-er i 3DMarks Fire Strike-test, mer spesifikt fysikk-skåren, hvilket har mest med prosessoren å gjøre – de andre resultatene kan ikke sammenlignes, siden PC-ene det er snakk om hadde forskjellige komponenter (inkludert forskjellige skjermkort.)

• Overklokket Ryzen 9 3950X gjør kål på Intel Core i9-9900K
• Beste CPU-kjøler i 2019: de beste CPU-kjølerne for din PC
• Dette er de beste AMD-prosessorene

Ryzen 9 3950X fikk 32 082, og klarte med det enkelt å slå Intel Core i9-10980XEs resultat på 25 838. Det er en seiersmargin på 24 % i favør Ryzen-prosessoren, der begge CPU-ene kjørte på helt vanlig fabrikkhastighet.

Selvsagt er det slik at dette er snakk om ikke-kommersielle brikker, og vi vet ikke om Intel-CPU-en kan være en tidlig såkalt «engineering sample» – og uansett bør vi ikke sette altfor mye lit til tallene fra kun en del av en ytelsestest.

Fra forskjellige verdener

Husk også at disse prosessorene er fra helt forskjellige verdener. Ryzen 9 3950X er et flaggskip for vanlige forbrukere, mens Core i9-10890XE er et flaggskip i Intels kommende Cascade Lake-X-serie, CPU-er beregnet på toppsjiktet i stasjonære, det såkalte HEDT-markedet (high-end desktop processors.)

Med andre ord er disse bygget med tanke på forskjellig bruk. Intels Cascade Lake-X tar sikte på tungvekts-prosessering, og har en del ytelsesfordeler, som for eksempel 48 PCIe-baner og firekanalers minne.

Likevel illustrerer dette nettopp hvor mye futt det finnes i de helt «vanlige» forbrukerprosessorene fra AMD, og hvor mye ytelsen i Ryzen-prosessorene har økt. Nå ser det til og med ut til at 3950X gjør det bedre enn en tilsvarende (når det gjelder kjerner og klokkefrekvenser) enn nåværende generasjon Threadripper, slik som vi så et eksempel på i går.

Tredje generasjon Threadripper er dog rett rundt hjørnet, og det er i realiteten her kampen vil være for Cascade Lake-X-prosessorer – og Intel ser ut til å forvente en kamp der busta fyker, gitt de enorme prissenkningene vi har sett på Core i9-10890XE og nedover i serien.

• Joda, AMD gjør det fantastisk nå – men ikke tro at Intel er ute av dansen riktig enda

Kilde: Wccftech

Ryktene har gått en stund om at Apple planlegger å bevege seg bort fra Intel-prosessorer og i stedet designe sine egne, og nå har det kommet frem at selskapet har ansatt Mike Filippo som er tidligere sjefsarkitekt for prosessor- og systemdesign hos ARM.

Filippos LinkedIn-profil viser at han ble ansatt i Apple for en måned siden. I løpet av sin tid i ARM ledet han utviklingen av Cortex-A76-, Cortex-A72- og Cortex-A57-brikkene.

• Her de de beste laptopene akkurat nå
• Beste antivirusprogram for Mac i 2019
• De 50 beste tipsene og triksene for Mac

Filippo har også jobbet som prosessor- og systemarkitekt hos Intel og vært brikkedesigner hos AMD, så han burde ha inngående kunnskaper og erfaring når det kommer til prosessorer. Denne ansettelsen kan dermed bli veldig viktig for Apple i tiden fremover.

Dropper de Intel?

Ansettelsen underbygger også ryktene om at Apple planlegger å lansere ARM-baserte Mac-er så tidlig som i 2020.

Det virker også sannsynlig at dette er tilfelle. Selskapet har vært ganske tydelige på at avhengigheten til Intel-maskinvare ikke har vært særlig ideell, og tidligere i år begrunnet også Apple et fall i Mac-salget med mangel på tilgang til Intel-prosessorer.

I tillegg har også Intels prosessorer vært utsatt for flere alvorlige sikkerhetshull den siste tiden, noe som også kan ha bidratt til Apples avgjørelse om å bygge sine egne prosessorer.

Apple lager allerede egne prosessorer for iPhone og iPad i tillegg til T2-brikken for Mac-er, så en slik satsing ville ikke komme helt ut av det blå.

For øvrig skal også Microsoft være i gang med å teste andre løsninger enn Intel-brikker for sine Surface-produkter, og selskapet skal allerede ha prototyper med AMD- og ARM-prosessorer klare.

At viktige partnere ser til konkurrentene eller vurderer å lage egne brikker er selvfølgelig dårlige nyheter for Intel, og dette er også noe vi har advart om at kunne skje tidligere.

• AMD vs. Intel: Hvem lager de beste prosessorene?

På E3-messen 2019 annonserte AMD Ryzen 9 3950X, en prosessor med 16 kjerner og muligheten for 32 tråder, tiltenkt hvermannsen. Dette er med andre ord CPU-en med flest kjerner som noensinne har blitt lansert for hjemmemarkedet.

Dette beistet av en prosessor har ikke bare 16 kjerner, men har også hele 72 MB L3-cache, en boostklokkefrekvens på 4,7 GHz, og gjør alt dette mens den opprettholder en puslete TDP på 105 W. 

• Dette kommer til å være en av de største PC-komponentene i år
• Du vil være ute etter å parre dette beisted med et av de beste skjermkortene
• Ryzen 9 3950X er ledestjernen i AMD Zen 2-arkitekturen

Selv om vi ikke har noen konkrete ytelsestall (dette får vi ikke før vi har kapret et eksemplar til intern testing) er spesifikasjonene nok til at vi er temmelig sikre på en kruttsterk prestasjon. AMD kom med en del skryt som eksempelvis «verdensrekord i Cinebench», men dette tar vi med en klype salt. 

Man kan dog merke seg at selv om resten av modellene som tar i bruk tredje generasjon Ryzen-arkitektur kommer på hyllene 7. juli, lar AMD Ryzen 9 3950X vente på seg, og vil først se dagens lyd i september 2019, og kan kjøpes for $749 (drøye 6500 kroner). Det er en heftig prislapp når vi snakker om hjemmemarkedet, men med 16 kjerner er den riktignok i en helt egen liga.

For den mengden penger kan det være vanskelig å få hvermannsen med på laget, men for folk i kreative yrker og andre med store krav til ytelse på jobben kan Ryzen 9 3950X være et alternativ til eksempelvis AMD Ryzen Threadripper 2950X (går for omtrentlig 9500 kroner per nå).  

E3 2019 er årets største spillbegivenhet. TechRadar er i LA for å videreformidle alt om ukens største nyheter, fra storslåtte spilltrailere til sjokkerende avsløringer om utgivelsesdatoer. Følg vår ekspertanalyse av presentasjonene og det vi opplever på messegulvet under årets E3.  

• Ta også en titt på de beste gaming PC-ene

Det har nå dukket opp et nytt skummelt sikkerhetshull i Intel-prosessorer som kan minne om det beryktede Spectre-hullet, og som går under navnet «Spoiler».

Feilen ble trukket frem i en forskningsrapport skrevet av dataforskere ved Worcester Polytechnic Institute i Massachusetts i USA og universitetet i Lübeck i Tyskland. Der kommer det frem at sikkerhetshullet har mange likheter med Spectre, men det fungerer annerledes, og det gjør det også farligere.

I artikkelen står det å lese:

– Spoiler er ikke et Spectre-angrep. Årsaken til Spoiler ligger i en svakhet i adressespekulasjonen i Intels proprietære implementering av minnesubsystemet som lekker timing-atferd som følge av fysiske adressekonflikter. Eksisterende tiltak mot Spectre vil dermed ikke påvirke Spoiler.

• Slik beskytter du deg mot Meltdown og Spectre
• Vi har samlet de beste antivirusprogrammene i 2019

Imidlertid vil den nye feilen i likhet med Spectre, gjøre det mulig for en angriper å utnytte måten PC-ens minne fungerer, til å få et glimt av data i kjørende programmer og potensielt andre kritiske data som ikke skal være tilgjengelige.

Legg merke til at Spoiler kun påvirker Intel-prosessorer – mer spesifikt alle Core-modeller fra første generasjon og frem til nå – og ikke AMD- eller ARM-brikker, tross forskernes forsøk.

Ifølge The Register må en angriper allerede ha tilgang til PC-en for å kunne utnytte dette sikkerhetshullet, og det kan for eksempel skje via skadevare eller et ondsinnet javaskript på en luguber nettside.

Feilen stikker dypt

Det som er ekstra bekymringsverdig, er at Spoiler ifølge forskerne ikke bare er upåvirket av eksisterende mottiltak mot sikkerhetshull som Spectre – de mener også at det er vanskelig å gjøre noe med feilen uten «betydelig redesign på silisiumnivå».

Det ser altså ut til at denne feilen er noe Intel må evaluere nøye med tanke på å bygge inn beskyttelse når de utvikler kommende brikker.

Som sagt finnes feilen i alle Intels Core-prosessorer fra første generasjon og frem til dagens produkter, og den finnes uavhengig av alle operativsystemer og vil også kunne utnyttes fra virtuelle maskiner og «sandkasser».

Spoiler er ikke en forkortelse og står ikke for noe spesielt, med unntak av de to første bokstavene som refererer til «speculative», og navnet understreker selvfølgelig også det faktum at denne feilen virkelig kan ødelegge dagen din.

Den siste tiden har sikkerhetshull knyttet til spekulativ kjøring begynt å bli regnet som en ny kategori av svært farlige trusler, og Microsoft er en av flere selskaper som nå utlover dusører til dem som kan finne og stoppe slike feil før de utnyttes av ondsinnede aktører.

• Vi har samlet de beste laptopene i 2019

AMD Zen 2 – 7 nm-arkitekturen det går rykter om at AMD er på vei med – er fortsatt flere måneder unna den forventede avdukingen på CES 2019, men vi opplever enkelte drypp med detaljer komme vår vei.

AMD Zen 2 skal etter sigende kunne gjennomføre 13 % flere instruksjoner per klokkesignal (IPC). Dette er imponerende fordi det er en nesten femdobling av fremgangen i IPC vi så mellom første- og andregenerasjons Ryzen (som var på 3 %), altså mellom Zen og Zen+.

Det ferskeste ryktet kommer fra Bits and Chips, et italiensk teknologinettsted som hevder at de har fått informasjonen fra en «ansatt i et stort selskap som sitter på informasjon», som riktig nok også var kilden bak eldre lekkasjer vedrørende Intel Kaby Lake G – som viste seg å stemme. 

Hvis denne nylig lekkede informasjonen er reell, så er dette store nyheter. Fremgangen i IPC kan være et monumentalt fortrinn, selv med Intels seneste Coffee Lake-prosessorer i mente. Med tanke på at hoppet fra 14 nm Zen  til 12 nm Zen+ allerede imponerte oss i Ryzen 5 2600X og Ryzen 7 2700X-testene, så vil en Zen 2 på 7 nm som leverer nesten fem ganger så stort ytelseshopp forandre alt.

Den eneste andre detaljen vi kjenner til om tredjegenerasjons Ryzen (altså, Zen 2) er at de kan være arkitekturen som gjør 8-kjernersprosessorer med 16 tråder dagligdags – selv bunnen av CPU-rangstigen til AMD, Ryzen 3, kan være en kandidat. Uansett hvordan 7 nm-prosessorene til AMD ender opp kan man forvente reportasjer fra oss, live fra CES 2019. 

Kilde: Hexus 

Vi håper at AMDs Zen 2-prosessorer (7 nm) ment for ordinære kunder blir avduket om ikke så lenge. Ferske spekulasjoner har potensielt avslørt detaljer om en testutgave av prosessoren.

Et forummedlem hos HardOCP (som etter sigende tidligere har truffet bra med AMD-rykter, ifølge Wccftech) har lagt ut informasjon som, om korrekt, forteller om en Zen 2-prosessor (tredje generasjon Ryzen) med 8 kjerner og 16 tråder og som har en klokkefrekvens på 4 GHz som kan boostes til 4,5 GHz.

Dette kommer faktisk direkte fra AMD Radeon Technologies Group, som tilsynelatende trengte en tidlig testversjon av CPU-en for å forsikre seg om at deres skjermkortdrivere fungerte godt i tospann med prosessoren. Visstnok ble CPU-en testet sammen med et Radeon RX Vega 64 Liquid-skjermkort samt et AMD-hovedkort.

Aberet med det hele er at det var mye som krasjet under testing, ifølge kilden, som også noterte seg at noen tester måtte kjøres mange ganger for å i det hele tatt komme i mål, siden de kontinuerlig feilet. Vi kan dog ikke konkludere med noe som helst, siden slike testeksemplarer har en tendens til å være temmelig ustabile. 

Prosessorsammenligning

Kilden bak ryktet spesifiserte også at prosessoren «allerede var i hælene på Core i7-8700K» når det gjaldt ytelse. Når det er sagt, så kan det også nevnes at dette er noe vi forventet – ovennevnte Intel-prosessor er tross alt en 6-kjernemodell med en klokkefrekvens på 3,7 GHz. Uansett er det å sammenligne veldig tidlige testmodeller fra AMD med prosessorer Intel allerede har ute til salgs en lite hensiktsmessig øvelse.

Alt dette går utifra at spekulasjonene fra forumbrukeren har truffet blink, selvsagt, og vi anbefaler å ta forbehold om at vedkommende ikke har gjort nettopp det. Likevel er dette potensielt et spennende innblikk i hva AMD har på trappene.

Server-prosessorene baserte på Zen 2 (Epyc) har allerede blitt vist frem på Computex-messen, der AMD's administrerende direktør Lisa Su ymtet utpå med nettopp det at selskapet hennes nå jobbet med å få Zen 2 ut i butikker. Vi kan forvente å få de første prosessorene myntet på servere lansert tidlig neste år.

Det man skal kunne se frem til er noe rundt en 10 % til 15 % økning i IPC (instruksjoner utført per klokkesignal), og maksimalt 32 kjerner på flaggskipet (rent bortsett fra for servere, der man etter sigende skal kunne få 64 kjerner).

Noe overraskende sa for øvrig AMD tidligere i år at de allerede har begynt arbeidet med Zen 5-prosessoren. 

• AMD vs Intel: hva er den beste CPU-en til gaming?