• Det går rykter om at AMD skal sette opp prisene på brikkene sine.
• Bransjekilder i forsyningskjeden antyder at prisene vil øke med rundt 10 % på tvers av hele AMDs produktutvalg av brikker.
• Dette gjelder både grafikkprosessorer (GPU-er) og vanlige prosessorer, samt hovedkort.
• Prisøkningen ventes i fjerde kvartal, så den kan inntreffe allerede neste måned.

AMDs prosessorer og skjermkort kan snart bli dyrere, noe som er det siste tilskuddet til rykteflommen rundt RAM-krisen.

Wccftech snappet opp at lekkasje-kilden Harukaze5719 trakk frem et innlegg fra ChannelGate (et asiatisk forum for bransjefolk, kjent som «Board Channels»). Innlegget siterer kilder i forsyningskjeden som hevder at TSMC har varslet kundene sine om en prisøkning på 10 %.

Det påpekes i innlegget at de fleste av AMDs brikker produseres av TSMC, og at AMD («Team Red») på sin side har varslet kundene om en «prisjustering» på 10 % for hele produktutvalget av brikker.

Dette gjelder alt; for forbrukere betyr det at vi kan forvente prisøkninger på AMDs grafikkort og Ryzen-prosessorer. Også brikker til hovedkort blir berørt, så prisene på disse AMD-hovedkortene vil også stige.

Det er verdt å merke seg at prosessorer ikke nevnes eksplisitt i innlegget på Board Channels, men ettersom det refereres til alle AMDs brikker, kan vi nok gå ut fra at dette stemmer (slik Harukaze5719 også antyder).

Kildene tror at AMD vil innføre denne nye praksisen i fjerde kvartal. I teorien kan det altså skje allerede neste måned (selv om alt dette foreløpig bare er rykter).

I andre dystre nyheter knyttet til RAM-krisen: Steam Frame ble lansert forrige uke med en langt høyere prislapp enn det Valve opprinnelig så for seg for VR-hodesettet. Prisen starter på 1 059 dollar, noe som er noen hundre dollar mer enn Valve opprinnelig hadde tenkt. I Norge har vi sett priser på rundt 18 000 kroner.

Som PC Gamer melder, uttalte Joy Lyons, maskinvareingeniør hos Valve: «Vi satte oss fore å designe [Steam Frame] med en bestemt pris i tankene, men vi har tatt valg for å sikre at vi lager et produkt som gir valgmuligheter, og som folk faktisk kan kjøpe. De kan oppgradere med ulike funksjoner senere. Men vi ønsket å sikre oss et grunnprodukt med svært god ytelse. Prismålet endret seg deretter som følge av den vedvarende globale RAM-krisen.»

En sannsynlig spådom

Dessverre er AMD-ryktet nok en urovekkende dyster nyhet i en tilsynelatende endeløs rekke av dårlige nyheter de seneste månedene. Bare denne uken har det kommet rapporter om at DDR5-minne blir enda dyrere – langt utover nivåene vi hadde sett for oss – for ikke å snakke om prisøkningene på laptoper.

Det var spådd at minnekrisen ville forverres utover i 2026, og det ser ut til å skje akkurat som antatt – og skal man tro rykter fra andre hold, kan det meget vel bli enda verre i 2027. Hvis eksperter, analytikere og bransjekilder fikk rett angående dette året, er det stor sjanse for at de får rett om neste år også.

Men ingenting er hugget i stein, og det kan fortsatt skje positive ting – man kan jo håpe. Dette spesifikke ryktet bør også tas med en klype salt, ettersom et innlegg på Board Channels ikke nødvendigvis har rett i alt (langt ifra), men problemet er at det – gitt dagens situasjon – er fullt troverdig at AMD planlegger prisøkninger. Tross alt advarte Team Red oss tidligere i år om at prisene ville bli en utfordring i andre halvdel av 2026.

• AMDs administrerende direktør nevnte Steam Machine i en inntjeningskonferanse.
• Lisa Su sa: «Valve er på vei til å begynne å sende ut sin AMD-drevne Steam Machine tidlig i år.»
• Dette understreker hva Valve har lovet tidligere når det gjelder en tidlig lansering i 2026, og enheten skal forhåpentligvis få sin debut i første kvartal.

AMDs administrerende direktør, Lisa Su, har fortalt oss at Valve er på vei til å lansere sin Steam Machine tidlig i 2026.

Som Notebookcheck.net merket seg, flagget Wario64 på X hva administrerende direktør hadde sagt under AMDs inntjeningskonferanse (etter fjerde kvartals finansrapport), som meldt av Gamesbeat.

Su observerte at: «Fra et produktsynspunkt er Valve på vei til å begynne å sende ut sin AMD-drevne Steam Machine tidlig i år.»

Hun nevnte også at neste generasjons Xbox også er på vei til en utgivelse i 2027, med en AMD-brikke som motor inni.

Hvis du husker, lovet Valve at deres kompakte gaming-PC ville få sin debut tidlig i 2026, så Su understreker at dette fortsatt er tilfelle for Steam Machine.

Så den kommer i mars, da?

Så Valve planlegger tydeligvis fortsatt å lansere Steam Machine tidlig i år, noe som kan bety at den kommer senere denne måneden, muligens, eller i mars. For oss indikerer bruken av ordet «tidlig» første kvartal 2026, selv om vi sikkert kan strekke «tidlig» til april.

Det som gjør oss litt nølende når det gjelder en eventuell nært forestående lansering av Steam Machine, er det faktum at vi har hørt lite om den siden nyttår – ryktene har blitt ganske stille. Likevel er det ikke mye mer å vite om enheten, for å være rettferdig, bortsett fra den viktige prislappen.

Nå som RAM-krisen utspiller seg, kan sende Valve en tanke, da dette tydeligvis vil gjøre det vanskeligere å legge seg på den planlagte lanseringsprisen.

Men hva kan Valve gjøre med RAM-situasjonen? Ingenting, egentlig (utover det som allerede er gjort tidligere når det gjelder å sikre voluminnkjøp), og det er realistisk sett ikke et alternativ å vente på at RAM-krisen skal roe seg. Om noe, er det ventet at prisene vil stige gjennom hele dette kvartalet, og situasjonen rundt lavt tilbud og stigende priser, med systemminne, endrer seg kanskje ikke før neste år – eller til og med 2028, ifølge noen påstander.

Det er også interessant at Su bruker begrepet «frakt» i sitatet sitt, ettersom Steam Machine faktisk vil bli sendt ut til spillere innen denne tidsrammen, noe som betyr at en kunngjøring – og forhåndsbestillinger som går live før frakt starter – virkelig kan komme ganske snart. (Husk at den håndholdte Steam Deck ble tilgjengelig for forhåndsbestilling ganske lenge før den faktisk ble levert).

Alt dette er åpenbart bare gjetting, men det faktum at Lisa Su spesifikt har nevnt at lanseringen fortsatt er i rute, er definitivt et godt tegn på at vi kan se Steam Machine-lanseringen skje i første kvartal, mest sannsynlig neste måned. Dette kommer til å bli et produkt som blir nøye fulgt, det er helt sikkert, og det kan være et avgjørende øyeblikk for å drive Valves ambisjoner med PC-gaming (og Linux i tillegg) fremover.

De beste billige skjermkortene er mer enn kapable nok til å levere glimrende ytelse uten å tømme bankkontoen. Ikke alle PC-brukere trenger de absolutt kraftigste (= dyreste) GPUene tilgjengelig, tross alt. Om du er på utkikk etter noe som håndterer litt gaming, enkel videoredigering eller kun generell bruk, da kan billige skjermkort være akkurat det du trenger.

Det er en pågående krig mellom AMD og Nvidia om å lage de beste skjermkortene, og innimellom dukker det opp billigere varianter når de kraftigste kortene får mest oppmerksomhet og mest kraft. Nvidia har satt ned prisen på flere skjermkort når de lanserer nye, forbedrede versjoner. AMD har stort sett hatt billigere skjermkort, men nå begynner disse å bli kraftigere også - så listen over beste kort du har råd til har noen virkelig godbiter. 

Uansett om du vil ha en liten oppgradering av ditt nåværende GPU eller gå for noe helt nytt, er det lettere å finne skjermkort til en fornuftig pris. Vi har funnet de skjermkortene vi mener er de beste blant kortene med lavest pris. 

Beste billige skjermkort

1. TESTVINNER: AMD Radeon RX 7600 - beste billige skjermkort
2. Nvidia GeForce RTX 4060
3. AMD Radeon RX 6600
4. Intel Arc A750
5. Nvidia GeForce GTX 1660 Super
6. AMD Radeon RX 6600 XT
7. Nvidia GeForce RTX 3050

Topp 3

Her har vi listet opp topp tre produkter akkurat nå, for å gi deg en rask oversikt over det aller beste du kan få tak i. Les videre i artikkelen for å lære mer om produktene.

GPU på budsjett - beste billige grafikkort

AMD Radeon RX 7600 gir deg en absolutt fantastisk 1080p-ytelse og er omtrent på nivå med Nvidia RTX 3060 Ti 12GB. 1440p fungerer også greit, spesielt med tanke på at kortet kun har 8GB VRAM og 128-bit minne.

Du får enkelt 60 fps på de beste PC-spillene i 1080p, selv med høyeste grafikkinnstillinger. For krevende spill som Cyberpunk 2077 må du kanskje justere litt, men det går kjapt med AMDs FidelityFX Super Resolution.

Strålesporingen er ikke på nivå med Nvidia, men det er fortsatt godkjent. Totalt sett er dette et glimrende budsjettkort.

Les vår test av AMD Radeon RX 7600 på engelsk

Nvidia RTX 4060 er et suverent grafikkort i mellomsegmentet og du kan ofte finne kortet til en lavere pris enn Nvidia RTX 3060. Om du allerede har RTX 3060 eller bedre vil du ikke akkurat bli lamslått av ytelsen hos RTX 4060, men har du eldre kort vil dette imponere deg.

Det er ikke et perfekt skjermkort, med de største begrensningene i 8GB VRAM og 128-bit minne. Du vil ikke få veldig mye glede av spill i 1440p, selv om det fortsatt fungerer. 

Men til 1080p er det aldeles strålende.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 4060 på engelsk

AMD Radeon RX 6600 er egentlig ikke så langt unna ytelsen til RX 6600 XT, men har litt mindre kraft til en god del mindre pris. 

Kortet yter godt i 1080p og har støtte for AMD Radeon Super Resolution. Du kan spille de beste PC-spillene i 1080p med bildefrekvens på 30 fps eller helt opp til 60 fps om spillene ikke er de aller nyeste.

Dette skjermkortet gir deg god kraft til en grei pris og vil være et utmerket valg om du trives med 1080p-gaming.

Les vår test av AMD Radeon RX 6600 på engelsk

Intel har fått fart på sakene med sine Arc-kort og Arc A750 gir solid ytelse både for 1080p og 1440p, til en veldig overkommelig pris.

Intel XeSS super sampling-teknologi matcher nesten Nvidias DLSS-teknologi, selv om det havner litt bak for eksempel RTX 3060.

Strålesporingen er overraskende solid for et kort i denne prisklassen, og spill som "Returnal" fungerer aldeles glimrende. Mer krevende spill fungerer ikke like godt, men driveroppdateringer vil bøte på noe av utfordringene. 

Det er mye å like hos Arc A750.

Les vår test av Intel Arc A750 på engelsk

Oppfølgeren til Nvidia GeForce GTX 1660 er et veldig godt budsjettalternativ. Nvidia GeForce GTX 1660 Super kan klare 80 fps i spillet "Middle Earth: Shadow of War" med Ultra-innstillinger i 1080p, og klarer fine 54 fps i 1440p. 

Skjermkortet har dessverre ikke mange porter, så det er begrenset hvor mange skjermer du kan koble til. Det har heller ikke strålesporing, men det er sjelden vare hos skjermkort i denne prisklassen.

Les vår test av Nvidia GeForce GTX 1660 Super på engelsk

Når det kommer til skjermkort i budsjettklassen kan du ikke komme utenom AMD Radeon RX 6600 XT. Det har ikke god nok ytelse for 1440p, men i 1080p får du suveren bildefrekvens på høyeste innstillinger.

Strålesporing krever mye av et skjermkort, men takket være AMDs Radeon Super Resolution fungerer også ray tracing i 1080p. Det er imidlertid ikke her kortet kommer mest til sin rett. 

Dette er ikke det billigste kortet på listen, men det gir mest kraft for pengene og presterer på linje med langt dyrere skjermkort.

Les vår test av AMD Radeon RX 6600 XT på engelsk

Nvidia GeForce RXT 3050 er et av få Nvidia-kort som er i nærheten av å kunne kalles billig. Du får glimrende 1080p-ytelse og et par funksjoner AMD ikke kan matche: Maskinlæringsteknologien Deep Learning Super Sampling (DLSS), og tensorkjerner som gir deg raskere bildefrekvens på gamingen, men også bedre håndtering av kreativt arbeid som fotoredigering.

Selv om det er langt dyrere enn tidligere kort i 50-serien er dette skjermkortet langt rimeligere enn stort sett alt fra inneværende generasjon.

Nvidia GeForce RTX 3050 er mer en raskt nok til å spille nær sagt alle spill du kan finne på å utfordre det med, med relativt høye grafikkinnstillinger, så lenge du holder deg til 1080p. Alle som driver med e-sport kommer til å elske dette kortet. Det er (relativt) rimelig og kan kjøre spill som «Overwatch» og «League of Legends» så det suser.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3050på engelsk

Hvordan velge riktig billige skjermkort

Slik tester vi de billigste skjermkortene

Når vi skal velge de beste billige skjermkortene, holder det ikke bare å se på antall poeng modellene scorer i en sammenligning. 

Det er enda viktigere å se på sammenhengen mellom pris og ytelse. Kraften kan ikke måle seg mot de dyre toppmodellene på markedet, så vi må se etter kortene som gir mest for pengene. 

Testene våre har mange punkter for måling og vi ser på totale antall poeng innen det relevante prisnivået. Dermed får vi et holdepunkt for hva vi regner som god ytelse, selv om den ytelsen relativt sett er svakere enn de dyrere skjermkortene.

• Om du virkelig vil ha det beste, se vår kåring av beste skjermkort uansett pris. 

Dagens beste priser på skjermkortene

De beste 1440p grafikkortene gir deg skarpere og klarere bildekvalitet uten å tømme bankkontoen din fullstendig. De nyeste og kraftigste GPU-kortene kan være veldig dyre, men om 4K ikke er absolutt nødvendig kan 1440p fortsatt gi deg fantastiske gamingopplevelser til en lavere pris. 

1440p gaming er et kompromiss mellom ytelse og pris, men du kommer uansett til å oppleve en markant oppgradering fra 1080p-kortene. Om du i tillegg har en 1440p monitor kan det tenkes at du ikke vil savne 4K-gaming i det hele tatt.

Så dersom du ikke har råd til de absolutt kraftigste grafikkortene på markedet og heller ikke de beste 4K-skjermene, er vårt råd ganske enkelt: Gå for et 1440p GPU. Techradar har testet de fleste skjermkortene på markedet, både billige og dyre, og vi kan bekrefte at de beste 1440p-kortene gjør jobben - både til gaming og arbeid.

• Beste billige skjermkort

Beste 1440p grafikkort

1. TESTVINNER: Nvidia GeForce RTX 4070 - beste 1440p GPU
2. Nvidia GeForce RTX 3070
3. AMD Radeon RX 6700 XT
4. AMD Radeon RX 6800
5. Nvidia GeForce RTX 3060 Ti
6. AMD Radeon RX 6600 XT

Topp 3

Her har vi listet opp topp tre produkter akkurat nå, for å gi deg en rask oversikt over det aller beste du kan få tak i. Les videre i artikkelen for å lære mer om produktene.

Beste 1440p GPU

Nvidia RTX 4070 er etterfølgeren til et av tidenes beste grafikkort, RTX 3070. Og her får du forbedringer på absolutt alt. På alt fra gamingytelse til syntetisk benchmarking, dette kortet presterte opp til 40% bedre enn RTX 3070, med et gjennomsnitt på omtrent 21% økt ytelse.

Prisen er omtrent 20% høyere, men RTX 4070 presterer så bra at det er verdt hver krone. Gamingytelsen er på nivå med Nvidia RTX 3080 og RTX 3080 Ti, og uten tvil et av de beste kortene på markedet akkurat nå.

Read the full Nvidia GeForce RTX 4070 på engelsk

Nvidia GeForce RTX 3070 er blant de beste grafikkortkjøpene du kan gjøre, med ytelse på høyde med forrige generasjons flaggskip RTX 2080 Ti til en langt mer overkommelig pris. RTX 3070 leverer en utrolig smidig 1440p-ytelse på høyeste innstillinger og kan kjøre krevende spill i 4K. Før dette kortet kom var 4K-spilling utenfor rekkevidde for de flestes budsjett, men nå er dette langt mer oppnåelig. 

Det er kanskje ikke det kraftigste kortet på markedet, men det er kraftig nok for de aller fleste. Vær oppmerksom på at det har en 12-pin strømkontakt som krever bruk av adapter - men det burde ikke være et alt for stort problem. 

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3070 på engelsk

AMD Radeon RX 6700 XT er ikke blant de billigste kortene, men ytelsen du får er suveren. Vi har kjørt krevende spill i 1440p som stiller store krav til grafikken og RX 6700 XT leverte glimrende. "Metro Exodus" i 74 fps på høy innstilling kan vi sette pris på. Kortet kommer med ray tracing, men den var vi ikke helt fornøyd med.

Hvis du liker å tukle med BIOS og er ute etter et kraftig kort på 1440p, vil du få stor glede av RX 6700 XT. Skjermkortet konkurrerer med Nvidia GeForce RTX 3060, men prisen ligger litt nærmere det enda kraftigere RTX 3070.

Les vår test av AMD Radeon RX 6700 XT på engelsk

Med Radeon RX 6800 beviser AMD at de nå ikke bare kjemper om tronen i budsjettklassen, men har tatt plass i toppmodellmarkedet også. Nvidia GeForce RTX 3070 har fått hard konkurranse på både ytelse og pris med dette kortet. 

Vi ble imponert over termisk ytelse og lavt strømforbruk, men også funksjoner som for eksempel Radeon Boost for seriøse gamere med behov for en ekstra trøkk. I tillegg vil AMDs Smart Access Memory-teknologi gjør det enda raskere når det kobles opp mot utvalgte AMD prosessorer, etter litt fikling med BIOS. 

Dette er et skikkelig premium-kort uten premium-prisen. RX 6800 leverer solid 4K-ytelse og imponerende ray tracing i 1440p, mens prisen ligger lavere enn for rivalen RTX 3070.

Les vår test av AMD Radeon RX 6800 på engelsk

Nvidia GeForce RTX 3060 Ti er et svært kraftig GPU som fyller gapet mellom 1440p og 4K gaming. Det yter greit i 4K, men liker ikke å bli presset for hardt med denne oppløsningen. Når det kommer til 1440p, derimot, er RTX 3060 Ti helt suveren. 

Ray tracing har vært tilgjengelig en god stund og dette grafikkortet leverer en imponerende ytelse. RTX 3060 Ti har egentlig mer kraft enn man trenger for spill i 1440p, og det holder seg ganske kjølig selv under hardt arbeid. 

Faktisk liker vi RTX 3060 Ti så godt at vi kåret det til beste skjermkort i 2022, som det beste allround-kortet med suverent best ytelse i 1080p. 

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3060 Ti

AMD Radeon RX 6600 XT er et fabelaktig skjermkort for 1080p-gaming, men det er også kapabelt til høy ytelse i 1440p. Da vi testet det i 1440p målte vi over 60 fps i spill som "Horizon Zero Dawn" og "Metro Exodus". Og det holder temperaturen på et akseptabelt nivå selv under press. Så her er det bare å kjøre på, det vil ikke bli for varmt. 

Ikke bare yter kortet godt, men det gjør det også uten å bruke mye strøm, noe som gjør at du kan installere det i en maskin med en liten strømforsyning. Dessverre er det litt dyrere enn Nvidia GeForce RTX 3060 som gir omtrent samme ytelse, og det byr ikke på ray tracing. Men kortet gir deg masse muskler og er suverent for deg som vil spille i 1440p uten å tømme bankkontoen. 

Les vår test av AMD Radeon RX 6600 XT

Kjøpsråd og tips: Vanlige spørsmål

Slik tester vi grafikkort

Når vi skal velge ut de beste grafikkortene sørger vi for at alle testes likt. Hver gang en ny modell kommer på markedet går vi løs på 10-12 spill på forskjellige oppløsninger med de nyeste driverne. 

Vi tester alle eldre kort når et nytt grafikkort lanseres, og sørger for at alle testes på samme maskinvare - samme prosessor, samme minne på samme hastighet, samme hovedkort og samme SSD. 

Vi loggfører all data, som strømforbruk og temperaturer, og tar en ekstra kikk på eventuelle nye funksjoner som følger med kortene.

Dagens beste priser på 1440p grafikkort

Krigen mellom Intel og AMD er endelig i gang for fullt – Intel har annonsert 13. generasjon Core-prosessorer for stasjonære og dermed gitt oss (og AMD) et innblikk i hva vi kan forvente oss i ukene som kommer, når de to CPU-gigantene skal krige om forbrukernes gunst.

Prosessorene, med kodenavn Raptor Lake, den 13. generasjonen Intel-CPU-er, tar nok en gang i bruk Intels hybriddesign, der noen kjerner er av typen Performance (ytelses-kjerner) og andre Efficient (strømgjerrige kjerner), som tas i bruk alt ettersom hva slags oppgaver du bruker prosessoren til (videre i artikkelen bruker vi «P-kjerner» og «E-kjerner»), der Intel Turbo Boost Max 3.0 hjelper maskinen med å identifisere hvilke P-kjerner som yter best.

Intels foregående modeller av 12. generasjon, med kodenavn Alder Lake, brukte også dette designet, men Intel hevder at denne generasjonen skal få langt bedre ytelse ved hjelp av et større antall strømgjerrige E-kjerner og mer Intel Smart Cache (L3), særlig om man arbeider med større datasett. L2-cachen har også blitt raskere, slik at overføringer mellom cache og RAM. Igjen, med bedre ytelse som resultat.

Spesifikasjonene

Intels 13. generasjon Core-prosessorer støtter opptil 16 PCI-e 5.0-baner, og DDR5-minne opptil 5600 MT/s. I motsetning til rivalen AMD, som kun støtter den nye RAM-standarden i sin Ryzen 7000-serie, støtter de nye Raptor Lake-prosessorene også DDR4.

Den integrerte Intel UHD Xe-iGPU-delen støtter en oppløsning på 8K ved 60 Hz, eller opptil fire 4K-skjermer ved 60 Hz. Med på kjøpet får man også integrert Wi-Fi som følger både Wi-Fi 6- og Wi-Fi 6E-standardene.

Toppmodellene, Intel Core i9, har 24 kjerner bestående av 8 P-kjerner og 16 E-kjerner, mens i7-modellene nøyer seg med 16 kjerner (8 P-kjerner, 8 E-kjerner) og lillebror i5 ligger på 14 kjerner (6 P-kjerner og 8 E-kjerner.)

Se tabellen under for en fullstendig oversikt over alle prosessormodellene:

Kommentar: Intel må prestere denne generasjonen

Lanseringen av 13. generasjon Core-prosessorer lanseres i siste liten for Intel. Den gamle prosessorgiganten har fortsatt overtaket innen CPU-er, men ledelsen har minket i takt med blant annet AMDs suksess med Ryzen.

Så sent som dagen før Intels annonsering av Raptor Lake dukket AMD Ryzen 7000-testene opp på nett – og det ser ikke ut til at AMD har planer om å sakke farten. Våre britiske kolleger gav både AMD Ryzen 7 7700X og AMD Ryzen 9 7950X fem stjerner, og sistnevnte kan nå smykke seg med å være den aller beste prosessoren det er mulig å få fatt i (innen stasjonærmarkedet.)

Det er dermed liten tvil om at Intel nå er helt nødt til å imponere med 13. generasjon. Forskjellene mellom de to rivalene er ganske interessante. For det første velger Intel å fortsette med forskjellige typer prosessorkjerner, mens AMD velger en mer økonomisk chiplet-løsning, der alle kjernene har samme ytelse og strømforbruk.

Samtidig overrasker Intel når de nå velger å støtte den eldre og rimeligere DDR4-standarden, og lar kjøpere bruke de nye Raptor Lake-prosessorene i hovedkort både av den nye 700-serien, og den eldre 600-serien (begge bruker LGA1700-sokkelen.) Det er med andre ord både billigere og enklere enn før å oppgradere en Intel-maskin.

Hvis du derimot ønsker å kjøpe en ny AMD-prosessor, så er du pent nødt til å kjøpe DDR5-minne og et nytt hovedkort, noe som kan bety en betydelig ekstrakostnad.

Til syvende og sist er det likevel én ting som teller mest av alt, og det er ytelsen i forhold til pris. AMD har truffet bra med sin nye generasjon prosessorer, som både yter godt og i enkelte tilfeller koster mindre enn forgjengerne ved lansering.

Intel, på sin side, kommer til å selge sitt flaggskip, Core i9-13900K, for samme anbefalte utsalgspris som forgjengeren, Alder Lake-baserte Core i9-12900K, den 20. oktober. I Norge er prisforskjellen på de to toppmodellene fra Intel og AMD, i9-13900K og Ryzen 9 7950X, på omlag 1000 kroner i favør førstnevnte, mens AMD Ryzen 9 7900X er faktisk drøyt 1200 kroner billigere enn toppmodellen fra Intel. Priskrigen i toppen kan med andre ord bli interessant i ukene som kommer.

Vi vet ikke ennå nøyaktig hvor godt disse prosessorene yter, men kun det beste er godt nok fra Intel om de skal ha noen sjanse til å stagge AMDs fremmarsj.

AMDs kommende Ryzen 5 7600X har allerede dukket opp i ytelsestester i forkant av lanseringen, som finner sted senere denne måneden, og de rent faktiske tallene ser svært lovende ut.

Faktisk har flere 7600X-prosessorer blitt observert ute blant folk, og i faktiske ytelsestester, i det siste. Zen 4-CPU-en er en midtsjiktsprosessor med seks kjerner, som skal lanseres den 27. september (hele 7000-serien til AMD ble annonsert tidligere denne uken) – og VideoCardz er en av nettsidene som nå har fått tilgang til testene.

Som omtalt av VC, er det 7600X-prosessoren som har dukket opp i en del Geekbench-tester, sittende i en PC med et MSI X670E med 32 GB DDR5-minne (ukjent klokkefrekvens og timings.) Prosessoren fikk énkjerne-skårer på 2 092 og 2 174, og flerkjerne-skårer på 11 337 og 11 369.

I en annen test vi merket oss på Twitter, som ble plukket opp av @harukaze5719, fikk 7600X henholdsvis 2 165 og 11 432 (énkjerne/flerkjerne.) Det virker som om skårene i disse lekkasjene ligger jevnt over på samme nivå, med andre ord, og at snittet i énkjernetestene ligger på rundt 2 140 poeng, mens flerkjerneresultatene legger seg på omlag 11 380.

Dette passer også godt sammen med tallene AMD viste frem under lanseringspresentasjonen tidligere denne uken, nemlig at 7600X klarer rundt 2 175 poeng i énkjernetesten i Geekbench.

Sammenlignet med forgjengeren, 5600X, klarer AMDs nye 7600X seg omtrent 35 % bedre i énkjernetesten og nesten 40 % bedre i flerkjernetesten, hvis vi baserer oss på snittresultatene i Geekbench når det gjelder den aldrende Zen 3-brikken.

Kommentar: Imponerende resultater og høye boostfrekvenser

Det er et ganske imponerende hopp fra den gamle til den nye generasjonen, og Twitter-innlegget som inneholdt AMD-testen med 2 165 poeng viste også til en Intel Core i9-12900KS-skår på 2 182, til sammenligning. Det vil med andre ord si at den nye budsjettprosessoren fra Zen 4-sortimentet ligger bare såvidt bak Intels inneværende flaggskip. Nå skal det sies at dette selvsagt kun er én test – og vi må understreke at vi har få datapunkter å forholde oss til.

Vi trenger langt flere tester i langt mer diverse programmer om vi skal få noe godt inntrykk av hvor rask 7600X faktisk er, og det mest interessante er selvsagt hvordan prosessoren gjør det i spill og andre ikke-syntetiske tester. Det er likevel verdt å merke seg at AMD allerede har hevdet at Ryzen 5 7600X skal være omtrent 5 % raskere enn Core i9-12900K i gaming ved 1080p – men også dette må tas med en klype salt. Promo-tall er og blir promo-tall.

Likevel later det til at vi får en ganske god indikasjon på den faktiske ytelsen med disse lekkasjene. De ligger tross alt såpass tett opptil AMDs egne tall, så det ville vært rart om fasiten ligger spesielt langt unna selskapets skrytevideo når vi først får prosessorene i hende.

Et annet interessant aspekt her er at 7600X kommer opp i hele 5 395 MHz i disse testene, noe som faktisk er høyere enn den offisielle makshastigheten på boostklokken, som er 5,3 GHz. AMD har vært kjent for å ha vært litt snille med de den offisielle boostklokk-tallene tidligere, så det er svært gledelig om de nå underdriver.

Ikke at det er en spesielt enkel øvelse å sette offisielle tall på hva prosessorene ender opp med å klokke til automatisk. AMD er nødt til å legge seg på et nivå de er sikre på at alle de individuelle prosessorene klarer, men i praksis kan brukere finne på å oppleve noe høyere klokkefrekvenser, i alle fall i korte perioder. Hvor høy klokkefrekvensen ender opp med å være (og over hvor lange perioder) vil avhenge av hvor heldig du er med nettopp den CPU-en du kjøper (og ikke minst hva slags kjøling du har), siden alle prosessorer er forskjellige.

Dette er også grunnen til at AMD-flaggskipet Ryzen 9 7950X har en boost på 5,7 GHz, men i praksis har gått gjennom tester med en frekvens på over 5,8 GHz. Den gjeveste Raptor Lake-brikken (13900K) skal etter sigende også ha en maksimal boost på 5,8 GHz, så prosessorkrigen i 2022 kommer til å avhenge av om det er AMD eller Intel som vinner på IPC (instruksjoner per klokke) – men jevnt blir det, det er det ingen tvil om!

Det har gått rykter om at AMD planla å lansere Ryzen 7000-prosessorene – i betydningen at de ville være tilgjengelige i butikk – den 15. september. Nå ymter en fersk lekkasje om at CPU-produsenten velger å vente. Den nye datoen som skal være aktuell virker lite tilfeldig. Den sammenfaller nemlig med den forventede annonseringen av Intel Raptor Lake.

Dette ifølge kilder som har vært i snakk med Wccftech, som mener å vite at AMD har flyttet på lanseringen av sine Zen 4-prosessorer, og at det hele nå skal finne sted i slutten av september.

Den nye datoen som skal være satt er 27. september, hvilket er, som ovennevnt, samme dag som Intel arrangerer sitt «Innovation»-evenement, der det ryktes at vi skal få en første titt på Raptor Lake. Merk at for Intels del er dette kun en avsløring av prosessorene, mens selve salget ikke vil starte før i oktober (om ryktemølla har truffet blink.) I AMDs tilfelle skal dette være datoen for når de faktiske CPU-ene blir å finne i butikk.

AMD-avsløringen vil finne sted lenge før september. Det skal være snakk om i slutten av august, hvis ryktene stemmer. 29. august, for å være eksakt. Tanken er at vi får servert fire nye CPU-er: Ryzen 9 7950X, 7900X, Ryzen 7 7700X og Ryzen 5 7600X.

Kommentar: Skal Intels raptor kues – eller ligger det noe annet bak?

Hvis det er tilfellet – vi må nesten understreke at det ikke er helt spikret – så vitner det om en ganske selvsikker fremferd av AMD. I praksis, ved å utsette lanseringen til Raptor Lake-annonseringen, klapser prosessorprodusenten Intel på kinnet, og maner til duell. Det er ikke så mange andre måter å tolke dette her på, annet enn at AMD er ganske sikre på at Zen 4 er en konkurransedyktig arkitektur.

Hvis AMD hadde hatt noen tvil om kvaliteten på produktet, så ville det ikke gitt noen mening å vente med lansering. Da ville det ha vært formålstjenlig å få Ryzen 7000-serien ut døra fortere enn svint (den 15. september, som ovennevnt), for å ha muligheten til å selge så mange prosessorer som mulig før folk fikk ferten av en potensielt bedre Raptor Lake-prosessor fra Intel.

Det kan selvsagt være at utsettelsen passer godt sammen med andre ting som foregår bak sceneteppet, og at trekket tilfeldigvis også passer godt i PR-øyemed. Vi har for eksempel hørt at AMD ønsker å få på plass en god mengde Zen 4-prosessorer før lansering, så det kan være at produksjonen har gått tregere enn antatt – og at AMD trengte litt ekstra tid til å få ting på plass før det braker løs.

Uansett hva grunnen er, så er dette svært gode nyheter for oss kunder. Enten har AMD svært god tro på at Ryzen 7000-serien yter bra, eller så er de ute etter å ha drøssevis av prosessorer klare i god tid før lansering. Det kan til og med hende at de to beveggrunnene er sammenfallende. Samtidig må vi passe på at vi ikke hausser oss selv opp altfor mye på bakgrunn av rykter. De fleste kan nok kjenne seg igjen i skuffelsen av å måtte erkjenne at tomt prat bare var tomt prat.

Vi kan også se for oss én annen grunn til at lanseringsdatoen potensielt nå er forskjøvet: At AMD ikke ønsker å gi Intel muligheten til å gå Ryzen 7000-prosessorene etter i sømmene, slik at de ikke kan brukes som sammenligningsgrunnlag under Raptor Lake-avsløringen. Til syvende og sist er det bare AMD som har fasiten – men slik det har fremstått i det siste, basert på ulike lekkasjer og rykter, så kommer kappløpet mellom Zen 4 og Raptor Lake til å bli svært tett og spennende.

Computex 2022 startet med et brak da AMD arrangerte det første hovedinnlegget i Taiwan den 23. mai. Ikke overraskende ble tiden brukt på å sende et stikk til rivalen Intel.

Den mest spennende delen av AMD-presentasjonen under Computex 2022 fant sted da AMD serverte mer informasjon om selskapets prosessorer av neste generasjon, Ryzen 7000-serien. AMD har lagt press på Intel i stasjonærmarkedet helt siden 2017, da den opprinnelige Zen-prosessoren ble lansert – dagens Ryzen 5000-serie er blant de aller beste CPU-ene man kan kjøpe akkurat nå, og nå kommer altså oppfølgeren.

Etter det som foregikk på Computex-scenen å dømme, later det til at AMD ønsker å opprettholde presset. Den ovennevnte prosessorserien baserer seg på den nye Zen 4-arkitekturen, produsert på 5 nm, og tilbyr blant annet mer L2-cache per kjerne, høyere klokkefrekvenser og, ifølge AMD, over 15 % mer ytelse per tråd sammenlignet med Ryzen 5000-prosessorene.

Det var ikke bare tørre tall AMD lirte av seg på scenen heller, Lisa Su hadde heldigvis også tatt med CPU-en, og viste velvillig frem spillsnutter tatt opp på en maskin som kjørte en Ryzen 7000-prosessor klokket til 5,5 GHz. Det er liten tvil om at dette kommer til å bli fantastiske gaming-CPU-er, men AMD viste også et eksempel på at serien også takler mer kreative oppgaver. Blender, kjent som en applikasjon som kan dra nytte av mange kjerner, ble brukt som eksempel – ifølge AMD kan Ryzen 7000-prosessoren tilby 30 % bedre ytelse enn Intel Core i9-1200K i 3D-programvaren.

Det er utvilsomt imponerende tall, særlig siden AMD-brikken som ble brukt var en tidlig versjon, ikke ennå ferdigstilt. Prosessoren som blir lansert i høst kan med andre ord bli enda bedre – noe som har gitt AMD selvtillit nok til å sende et aldri så lite stikk i retning Intel. Vi må dessverre vente på responsen fra rivalen, gitt at den gamle prosessorgiganten har valgt å hoppe bukk over Computex 2022.

Det skal også sies at Zen 4 ikke bare innebærer et hopp i IPC og klokkefrekvens, det AMD nå serverer er en langt større oppgradering. De nye prosessorene vil blant annet ha integrert RDNA 2-GPU, hvilket kan komme svært godt med for alle som ikke trenger endeløse mengder krutt til spill og lignende.

AM5 og de nye hovedkortene

AMD viet også en del tid til den nye AM5-plattformen, basert på en sokkel med et LGA-design og 1718 pinner. Med på lasset får man støtte for prosessorer med en TDP på opptil 170 watt, dual-channel DDR5-minne og den nye SVI3-strømstyringen – en viktig komponent for å gjøre prosessorer mer strømgjerrige, gitt at kontrollen over spenningen brukt blir raskere og mer finkornet.

AM5-sokkelen, som hovedkortprodusentene nå må basere seg på om de vil støtte Ryzen 7000-prosessorer, har også, ifølge AMD, «flest PCIe 5.0-spor i industrien», opptil 24 spor.

AM5-hovedkort kommer i følgende sjikt:

• X670 Extreme: Toppmodell med flust av tilkoplingsmuligheter og støtte for ekstrem overklokking. Støtte for to PCIe 5.0-skjermkort og én PCIe 5.0-SSD
• X670: Entusiastmodell med gode overklokkingsmuligheter og støtte for én PCIe 5.0-SSD. Valgfri støtte for PCIe 5.0-skjermkort.
• B650: Laget med tanke på avanserte brukere, med støtte for PCIe 5.0-SSD

Asrock, Asus, Gigabyte og MSI var hovedkortpartnerne som ble nevnt ved navn fra scenekanten, og som vi altså kan være sikre på at skal produsere AM5-modeller.

Når det gjelder prosessorer ment til bruk i bærbare PC-er, så annonserte AMD nye Zen 2-baserte «Mendocino»-prosessorer, som etter hvert kommer til å dukke opp i budsjett- og midtsjiktet, men også i Chromebook-maskiner. Disse skal etter det AMD informerer ligge på mellom 4 000 og 7 000 kroner (her i Norge må vi regne med moms i tillegg.) Siden prisene på det meste ser ut til å stige verden over, så kan dette være et godt trekk fra AMDs side. Det er alltid plass til flere rimelige laptop-modeller.

De første maskinene med Mendocino-prosessorer skal etter planen lanseres i løpet av fjerde kvartal i 2022.

Selskapet nevnte også såkalte AMD Advantage-laptoper, maskiner som følger en viss standard innen maskinvare (gjerne AMD-basert), og dermed kan tilby funksjonalitet som skjermer med høy oppdateringsfrekvens og god batteritid. Disse vil også ta i bruk såkalt AMD SmartAccess Storage, en løsning basert på Microsoft DirectStorage, i tillegg til et knippe andre AMD-funksjoner som gjør at spill lastes raskere og oppfører seg som de skal når man strømmer.

Kommentar: Hvor ble det av skjermkortene?

Rundt regnet var det mye å like ved AMD-innlegget den 23. mai (se hele presentasjonen i rubrikken nedenfor.) Selskapet har vært svært treffsikre med sine prosessorer i det siste, og det er alltids gledelig å få oppleve en vaskeekte duell mellom Intel og AMD igjen. Intel var ikke å finne under Computex 2022, men det er kanskje ikke så rart. Selskapet jobber for tiden hardt med å få klar Raptor Lake i tide til høsten, da AMD også slipper sine Zen 4-prosessorer – spørsmålet er: hvem kommer i mål først?

AMD sysler som kjent ikke bare med prosessorer. Derfor var det overraskende at hovedinnlegget ikke kunne skilte med noe nytt på skjermkortfronten. Selv om vi ikke hadde sett for oss lassevis med ny informasjon, kunne vi gjerne ha tenkt oss en godbit eller to angående AMDs nye RDNA 3-brikker, men det fikk vi altså ikke.

Vi har ikke fått noen konkret lanseringsdato ennå, men det er rimelig å tro at RDNA 3 ikke kommer med det aller første – AMD har for øvrig nettopp lansert en del nye skjermkort basert på foregående generasjon, nemlig RX 6950 XT, RX 6750 XT og RX 6650 XT, så det er forståelig at selskapet ikke ønsker å stjele oppmerksomheten med en hel masse snakk om RDNA 3-oppfølgerne. Vi må likevel innrømme at vi er litt skuffet.

Heldigvis, for AMDs del, var heller ikke Nvidia spesielt snakkesalige, da de holdt sitt hovedinnlegg dagen etter. Den 24. mai hadde skjermkortrivalen serverprosessorer og skjermer på agendaen, hvilket du kan lese mer om i denne artikkelen.

Teknologigiganten Asus hevder at etterspørselen etter forbruker-skjermkort blant kryptoutvinnere er i ferd med å forsvinne, og selskapet forventer at salget av stasjonære PC-er vil falle med 10 %, mens hoved- og skjermkort-salget skal synke med 10-15 % kontra foregående kvartal.

Asus-sjef S. Y. Hsu fortalte, under selskapets finansrapport for første kvartal, at nedgangen i etterspørsel antakeligvis er forårsaket av krypto-industriens intensjon om å bevege seg vekk fra GPU-basert utvinning av Ethereum, verdens nest mest populære kryptovaluta, etter Bitcoin.

«Siden etterspørselen etter kryptovaluta-mining via GPU sakte har sunket, er etterspørselen etter skjermkort på tvers av alle markeder normalisert», sa Hsu ifølge The Register.

Mangelen på interesse fra alle som driver med krypto-mining har sannsynligvis lite å gjøre med krypto-krasjet vi nå befinner oss i (Ethereum-prisen falt til 1 770 dollar denne uken, ned fra 4 600 dollar i november 2021), men fordelene for alle som liker å bygge gaming-PC-er er like fullt reell.

Såkalte mining-farms, større anlegg med enorme mengder GPU-er, vil nå være i en posisjon der de ønsker å selge eksisterende maskinvare for å unngå større tap. Resultatet spås å bli et bruktmarked som flommer over av relativt rimelige skjermkort. En fordel med dette er at prisene potensielt kan presses ned. Bakdelen er at mange kryptoutvinnere ikke bryr seg stort om å lage gode kjøleprofiler, så store deler av skjermkortparken som nå er på vei ut til bruktmarkedet kan være av tvilsom kvalitet.

Uansett hvordan man vrir og vender på situasjonen er dette gode nyheter for de fleste. Uavhengig av hvor mange bruktkort som vil dukke opp på Finn og Facebook, så tilsier etterspørselen i kryptomarkedet at både PC-gamere og hvermannsen, alle som trenger GPU-er, ikke lenger kommer til å konkurrere med kryptoutvinnere i jakten på nye skjermkort. Hvis du har ønsket deg et GeForice RTX 3080-kort i lengre tider, så er tiden inne for å slå til.

Skjermkortene returnerer til butikkhyllene

Det å utvinne Ethereum med kommersielt tilgjengelige kort er ikke lenger like attraktivt som tidligere, gitt at kryptovalutaen har begynt å bevege seg i retning «proof-of-stake» (PoS) kontra «proof-of-work» (PoW), der sistnevnte er den tradisjonelle mining-teknikken, brukt av blant andre Bitcoin.

Kort sagt, så er PoW en valideringsmetode der datamaskiner konkurrerer mot hverandre for å komme først frem til løsningen på kompliserte matematiske oppgaver. Dette åpnet for lønnsomheten i å fylle hele lagerbygg med skjermkort som egentlig var laget til bruk i vanlige datamaskiner. Vinnerne av de matematiske løpene får lov til å oppdatere blokkjeden og legge til de seneste verifiserte transaksjonene, og belønningen for arbeidet er en gitt mengde kryptovaluta.

PoS støtter seg heller på aktører som kan validere blokker, basert på antallet tokens de besitter, hvilket gjør at ingen trenger å løse arbitrære matteoppgaver. I praksis vil overgangen fra PoW til PoS i Ethereum gjøre skjermkort nærmest ubrukelige for utvinnere av kryptovaluta.

Effekten er allerede åpenbar. GPU-ene har strømmet inn på lagrene over hele verden de siste ukene, og nå kan man til og med finne skjermkort på butikkhyllene om man tar en tur til nærmeste forhandler. Prisene har også bedret seg stort, selv om vi ikke har kommet oss helt ned til anbefalt utsalgspris riktig ennå. Kontrasten til fjoråret er enorm, da vi kontinuerlig måtte stå parate til å bestille på sekundet, og ofte måtte vente uker, om ikke måneder, på å få kortene i posten.

Nå som markedet er i ferd med å stabilisere seg vil den økte tilførselen av kryptokort og forventningene rundt Nvidia Lovelace og AMD RDNA 3 presse prisene enda lavere – så om du fortsatt synes prisen på et Nvidia GeForce RTX 3070 er for dryg, så er sannsynligheten stor for at den snart blir snillere.

Kommentar: det er ikke bare fryd og gammen helt ennå

Mange av de beste skjermkortene på markedet har nærmest vært umulige å få fatt i de siste to årene, dels på grunn av den pågående globale halvledermangelen, og dels på grunn av ekstrem etterspørsel. Det hjalp heller ikke at verden fikk problemer med både forsyningskjeder og transport.

Kryptoutvinnere utgjorde kun ett aspekt av mange i årsakssammenhengene bak den de slunkne lagerbeholdningene, men siden konkurransen allerede var hard om de få kortene i omløp, ble effekten stor. Mange aktører kjøpte opp store mengder kort ved hjelp av bot-programvare som saumfarte nettet for GPU-er. Det gikk så langt at Nvidia etter hvert så seg nødt til å implementere sperrer i sine produkter, som i varierende grad har fungert som de skal i å stagge bruken hos Ethereum-utvinnere.

Den største risikoen som nå truer er at det fortsatt eksisterer andre kryptovalutaer som bruker et «proof-of-work»-system, og selv om disse ikke ennå er verdt like mye som ETH var i fjor, så skal det ikke mer til enn at det tar fyr i en ny valuta for at mining igjen er på agendaen.

Tidligere denne uken så vi at de såkalte LHR-variantene (low hashrate) i Nvidia RTX 3000-serien har blitt låst opp av en mining-programvare ved navn Nicehash. Programmet klarer med andre ord å bruke spesialskjermkortene til mining, som om de skulle vært hvilke som helst andre åpne GPU-er. Våpenkappløpet mellom skjermkortprodusentene og utvinnerne fortsetter forhåpentligvis med Lovelace og RTX 4000-serien, via en oppdatert sperre i neste generasjon GeForce-kort.

Per skrivende stund har mange av problemene som sto bak den store skjermkorttørken blitt løst. Produksjonskapasiteten er større og etterspørselen er på hell, hvilket i praksis betyr at du ikke lenger vil måtte slåss med nebb og klør for å få fatt i et skjermkort. Hvis du er ute etter å skaffe deg et skjermkort til anbefalt utsalgspris (eller enda billigere, hvis du er heldig), så er tiden inne for å sette inn støtet.

• Nvidia kan komme med et GPU-monster på 900 W – er det et nytt RTX Titan-kort?

AMD Ryzen 7 5800X3D: two minute review

Opptil flere ganger under testingen av AMD Ryzen 7 5800X3D så vi over notatene våre både én og to ganger, i tvil på egne evner til å skrible ned riktige tall. Det viste seg med ytterligere tester at tallene var korrekte, og når alt kom til at var det ingen tvil: AMD har levert en av de beste gaming-prosessorene noensinne.

Ryzen 7 5800X3D er på mange måter en slags ryggdekning mot et Intel som i høy hastighet er på vei tilbake i gamet med Alder Lake. Særlig tydelig er dette i Core i9-1200K, som tar sikte på PC-entusiaster og gamere hvis eneste mål er FPS.

Den ovennevnte er brikken Ryzen 7 5800X3D prøver å tukte, og selv om det ikke er snakk om noen regelrett knockout, så er det imponerende nok at den i det hele tatt klarer å holde følge. Enkelte ganger slår 5800X3D den beste mainstream-prosessoren på markedet. Det er lettere sjokkerende. Den yter faktisk også nær sagt like godt som de beste AMD-prosessorene, på tross av at dette er snakk om en 7-serie-CPU, og ikke en Ryzen 9. Den gjør i praksis hele resten av AMD-sortimentet irrelevant – sett fra et gaming-perspektiv, vel å merke.

Hvis du driver med innholdsproduksjon (3D-modellering, filmklipp, og så videre), utvikler programvare eller lignende, så vil ikke Ryzen 7 5800X3D tilby noe særlig mer enn det man får med andre Ryzen-prosessorer. Ytelsen som er å finne i 3D V-Cache-teknologien imponerer i syntetiske tester, men i faktiske spill, på de høyeste innstillingsnivåene, ligger ikke Ryzen 7 5800X3D høyere i ytelse enn rivalene.

Gitt at Ryzen 7 5800X3D heller ikke har overstadig mye å fare med brukt til arbeidsoppgaver utover gaming, så kan man betegne dette mer som en prosessor som kan gi den eksisterende gaming-PC-en din et dugelig løft til en billig penge, snarere enn en prosessor man baserer en ny maskin på.

Hvis du er en spillfantast som allerede har et AM4-hovedkort og en Ryzen-basert gaming-PC klar, så kan vi trygt anbefale å oppgradere til AMD Ryzen 7 5800X3D med det aller første. Ytelsesforskjellen i spill er større enn de fleste andre oppgraderinger kan matche, gitt at du allerede har et passe habilt skjermkort og mer enn 8 GB RAM.

Hvis du ikke har en AM4-basert maskin fra før av er det likevel vanskelig å forsvare å kjøpe hele sulamitten bare for å bruke denne prosessoren, siden man i praksis kan legge i et par tusenlapper til å få en Alder Lake-maskin, som både har lignende gaming-ytelse i tillegg til en rekke andre fordeler.

Det er verdt å understreke at AMD Ryzen 7 5800X3D er en livbøye for AMD nå som Alder Lake er ute, et hvileskjær som lar AMD-gamere holde ut i påvente Zen 4-æraen. Gitt at 3D V-Cache allerede nå er såpass imponerende skal det bli fryktelig gøy å se hvordan den nye teknologien integreres i prosessorer av neste generasjon.

AMD Ryzen 7 5800X3D: pris og tilgjengelighet

• Når er den tilgjengelig? 20. april 2022 i Norge
• Hvor mye koster den? Anbefalt utsalgspris er 4 990 kroner
• Trenger jeg nytt hovedkort? CPU-en fungerer med de fleste AM4-hovedkort basert på X470 og B450-chipsetene (eller bedre)

The AMD Ryzen 7 5800X3D ble lansert den 20. april 2022, og anbefalt utsalgspris i Norge er 4 990 kroner. Dette er bare noen kroner unna prisen Ryzen 7 5800X hadde ved lansering (faktisk er prisen litt lavere), så 3D V-Cache-teknologien har tydeligvis ikke medført de helt store ekstrakostnadene for AMD.

Det er vanskelig å snakke om ytelsen til AMD Ryzen 7 5800X3D uten å snakke om prisen, siden man får såpass mye for pengene, særlig om man allerede har en AMD-maskin. Hvis du har vært sugen på en oppgradering i lengre tider, men ikke har hatt penger til å gå over til Intel – hvilket innebærer at man må kjøpe nytt hovedkort, og antakeligvis nytt minne – så er det verdt å merke seg AMD Ryzen 7 5800X3D.

I tillegg til at man i praksis får Ryzen 9-ytelse (i spill) til Ryzen 7-pris, så kan man putte en AMD Ryzen 7 5800X3D rett inn i et eksisterende AM4-hovedkort, og det sparer man selvsagt mye på. 5800X3D har også samme tykkelse som de foregående prosessorene (AMD klarte dette ved å file ned på tykkelsen til de opprinnelige kjernene), så hele greia passer inn i den samme gamle Ryzen-varmesprederen, og dermed kan du bruke kjøleløsningen du allerede har også.

Alt i alt, så er det med andre ord ikke rare investeringen du må gjøre for å ta i bruk denne prosessoren, og regner man med nytt hovedkort, ny kjøleløsning med mer, så kan man med enkelhet få AMD Ryzen 7 5800X3D til halve prisen av en Core i9-12900K i praksis.

Alt det ovennevnte er selvsagt prisgitt at man bor i en verden uten konflikter, pandemier og andre av fandens oldemødre, som ikke har noen innvirkninger på lagerbeholdninger, priser og i det hele tatt. Per nå er det ingenting som tilsier at du ikke kan skaffe deg denne CPU-en til anbefalt utsalgspris, men vi kan selvsagt ikke garantere at det vil holde seg.

AMD Ryzen 7 5800X3D: Funksjonalitet

• Bygget på samme Zen 3-arkitektur som Ryzen 7 5800X
• Første prosessor med 3D V-Cache-teknologi
• Støtter ikke DDR5 eller PCIe 5.0

For det meste er den underliggende Zen 3-arkitekturen i AMD Ryzen 7 5800X3D den samme som i Ryzen 7 5800X (åttekjerneren med 16 tråder), så mye i denne testen vil være det samme som man kan si om forgjengeren også. Hvis du er ute etter mer generell 5000-serie-informasjon kan du ta en titt innom denne testen (skrevet av våre britiske kolleger.)

Det som skiller Ryzen 7 5800X3D fra tidligere AMD-prosessorer er selvsagt cachen som AMD har bygd i høyden. Selskapet har valgt å kalle teknologien 3D V-Cache. Dette er en slags egen integrert krets som sitter på oversiden av en underliggende Core Complex Die (CCD) i en 5800X-prosessor (selve prosessorkjernen har blitt tynnere, slik at cachen får plass på oversiden.)

Den nye cache-chipleten ligger og hviler over prosessorkjernene og er koplet til CCD-ens L3-cache, hvilket i praksis gir CPU-en tilgang til tre ganger så mye cache. Dette er likevel snakk om en fysisk utvidelse, så lengden signalene må bevege seg (for det meste vertikalt) introduserer litt ekstra forsinkelse sammenlignet med den vanlige L3-cache-mengden.

Samtidig er det slik at den større mengden cache gjør at prosessoren i mindre grad må hente data fra enda tregere instanser (for eksempel RAM), så selv med litt mer forsinkelse i L3, så sparer man mye tid, totalt sett.

Den andre store fordelen med å stable finelektronikken i høyden er at AMD, i samarbeid med TSMC, har klart å sette sammen cache-chipleten med de øvrige prosessordelene på en måte som gjør at totalstørrelsen passer i samme pakke som 5800X.

Det gjør at man i praksis bare kan bytte ut en eksisterende AM4-prosessor, uten å tenke på fysiske størrelsesforskjeller. Man tar den gamle prosessoren ut, setter den nye inn, oppdaterer BIOS, og så er man i gang. På papiret er det bare X470- og B450-hovedkort og senere som er helt kompatible med 5800X3D, men AMD jobber kontinuerlig (sammen med hovedkortprodusentene) med å gjøre hovedkortene klare for prosessoren.

At den fysiske størrelsen er den samme gjør også at eksisterende kjøleløsninger fortsatt er kompatible, og at man egentlig bare må skifte kjølepasta.

Dessverre er ikke den nye prosessoren særlig overklokkingsvennlig. AMDs 3D V-Cache er ganske så kranglevoren når det gjelder frekvens og spenning, så det er ikke mulig å forandre alle innstillinger manuelt, slik som med forgjengeren. Det går imidlertid helt fint an å overklokke minnet og Infinity Fabric-delen, så helt fastlåst er man ikke.

Ytelse

• Ryzen 9-ytelse til Ryzen 7-pris
• Ytelse i alt annet enn spill drar ikke nytte av 3D V-Cache
• Ikke optimalt til innholdsproduksjon og kreative yrker

Ytelsen til AMD Ryzen 7 5800X3D spriker en hel del, i alle fall sammenlignet med lignende prosessorer. Hvis du er ute etter å oppgradere fra en Zen 2-prosessor, så er alt bare fryd og gammen – men det hele blir litt mer komplisert om vi sammenligner med de seneste CPU-ene fra både AMD og Intel.

Ryzen 7 5800X3D og Ryzen 7 5800X ligger ganske jevnt i mange av våre tester, og i noen tilfeller er forskjellene så små at det i praksis kan være snakk om tilfeldigheter, særlig når det gjelder andre applikasjoner enn spill.

AMD ville nok ha protestert og sagt at Ryzen 7 5800X3D er en ren gaming-prosessor, og det er tross alt her brikken virkelig sparker fra seg og tar i bruk 3D V-Cache-teknologien.

I det aller meste av programvare er ikke cache et spesielt viktig element. Prosessoren henter et knippe data fra RAM, legger det i cache-området og bruker det den trenger. Hvis det er snakk om et regneark eller små kodesnutter, så trengs det få runder innom RAM, siden mye av arbeidet vil innebære lesing og skriving av den samme datamengden i cachen.

Det er ikke tilfellet med gaming. Prosessering av spill er kaotisk og uforutsigbart, og det hele avhenger av hva spilleren foretar seg. Det kan forårsake at nye mengder data må hentes fra minnet, som for eksempel AI-rutiner og objekthåndtering. Innlasting av alt dette inn i et cache-område kan gjøre at all plassen spises opp før neste instans av galskap må hentes inn, og det fører til at prosessoren hele tiden må kommunisere med RAM. Har man 100 MB med cache å ta av, så får man plass til langt mer spillinnhold før man går tom, og resultatet er høyere FPS.

Vi testet en rekke spill ved hjelp av den kraftigste maskinvaren vi hadde liggende, inkludert et RTX 3090 Ti-skjermkort, 32 GB RAM og en Samsung 980 Pro M.2-SSD, slik at prosessorene vi testet hadde så mye spillerom som mulig. Vi testet også på lave grafikkinnstillinger, hvilket i praksis gjør at eventuelle flaskehalser ikke befinner seg i tilknytning skjermkortet.

Med denne maskinvaren kunne vi virkelig se 3D V-Cache-teknologien boltre seg, og suse forbi ytelsen i AMD Ryzen 9 5950X og Intel Core i9-12900K i nær sagt hvert eneste spill vi prøvde.

Tallene var såpass suspekte av vi ærlig talt måtte kjøre testene flere ganger, bare for å være sikre på at vi ikke hadde rotet til en eller annen innstilling. Resultatene samsvarte til syvende og sist med det vi opprinnelig kom frem til, så fasiten er rett og slett at Ryzen 7 5800X3D taklet det meste i en rasende hastighet.

Sannsynligheten er likevel stor for at du ikke setter alle innstillingene på det laveste, og spiller i 1080p, etter å ha investert snaue fem tusen kroner på en ny prosessor. Vi kjørte derfor de samme gaming-testene i 4K og med de høyeste innstillingene – alt fra ray tracing til teksturkvalitet ble kjørt opp til de absolutt høyeste nivåene.

Ikke overraskende forsvant en del av de spinnville ytelsestallene, så 400 FPS må man se langt etter med litt mer realistiske grafikkinnstillinger, men selv i de mest krevende scenarioene klarer Ryzen 7 5800X3D å overraske positivt.

I «Total War: Warhammer III»-testen (battle), klarte Ryzen 9 5950X og 5900X 57 FPS med alle innstillinger på det høyeste ved 4K. Ryzen 7 5800X3D, på sin side, matchet 9-serien med 57 FPS.

«Dirt 5»-testen fortonet seg på lignende vis, der alle tre prosessorene klarte 94 FPS ved 4K og ultra-innstillinger. 5950X og 5900X klarte riktignok henholdsvis 134 og 133 FPS i Dubai-testen i «Hitman 3» ved 4K og ultra-innstillinger, men 5800X3D tok innersvingen på 9-serien med sine 141 FPS ved samme oppløsning og innstillinger.

Hva med Alder Lake? I battle-testen i «Total War: Warhammer III» klarte Intel-toppmodellen 53 FPS med de ovennevnte innstillingene, sammenlignet med 57 FPS da vi brukte 5800X3D. Fire FPS er ikke noe å hoppe i taket for, men 5800X3D klarte også fire FPS bedre i Dubai-testen i «Hitman 3», og lå bare én skarve FPS bak i9-12900K i «Dirt 5». 5800X3D fikk også 150 poeng mer i «Fantasy XIV: Endwalker»-testen (henholdsvis 19163 og 19019 poeng.)

Historien gjentok seg med Intel Core i5-12600K, siden begge Alder Lake-brikkene lå omtrent likt med Ryzen 7 5800X3D, og vi må nesten understreke at Alder Lake-prosessorene dro fordel av å bruke 32 GB med DDR5-4800-minne, kontra 32 GB DDR4-3200-minnet som satt i Ryzen 7 5800X3D-riggen.

At prosessoren har fått seg en oppgradering i form av 3D V-Cache gjør at Ryzen 7-brikken i praksis går for det samme som de beste Ryzen 9-modellene på markedet, og den klarer til og med å holde følge med Intels nestegenerasjonsprosessor, i alle fall i gaming. Kort og godt: hvis du er ute etter en ny AMD-prosessor i gaming-riggen, så har du funnet den. Dette er CPU-en du er ute etter, og den har faktisk en lavere anbefalt utsalgspris enn Ryzen 7 5800X hadde ved lansering.

Burde jeg kjøpe AMD Ryzen 7 5800X3D?

Kjøp den hvis ...

Ikke kjøp den hvis ...

Gode alternativer

AMD Ryzen 9 5900X

I vår test holdt AMD Ryzen 9 5900X godt følge med Ryzen 7 5800X3D med tanke på opplevd spillytelse ved realistiske innstillinger og oppløsninger (høy/ultra i høyere enn 1080p.) Ryzen 9 5900X koster i praksis 700-800 kroner mindre enn Ryzen 7 5800X3D akkurat nå, og er generelt en raskere prosessor, så hvis du er ute etter en CPU som er god på mer enn bare PC-gaming, så er Ryzen 9 5900X et godt alternativ som passer i samme AM4-socket som AMD Ryzen 7 5800X3D.

Les vår test av AMD Ryzen 5900X

Først testet i april 2022

AMD har lansert en ny serie prosessorer laget med tanke på å bygge fundamentet for de raskeste og mest energigjerrige bærbare arbeidsstasjonene på markedet.

Ryzen Pro 6000 ble annonsert under CES 2022 og består av åtte forskjellige modeller. På topp og bunn finner vi henholdsvis Ryzen 9 Pro 69050H (med åtte kjerner) og Ryzen 5 Pro 6650U (med fem.)

Lanseringen av den nye prosessorserien innebærer at det nå vil sitte AMD Zen 3+-arkitektur i bærbare arbeidsstasjoner for første gang, og med det vil maskinene også få støtte for DDR5-minne og Wi-Fi 6E.

Batteritid er alfa og omega

Under en presentasjon TechRadar Pro bivånet la AMD frem ytelsesforbedringene i de nye Ryzen Pro 6000-prosessorene. Som alltid var sammenligningsgrunnlagene plukket med omhu, men vi fikk likevel en del gode indikasjoner på hva vi kan forvente.

Sammenlignet med Intels Core i7-prosessorer av 12. generasjon skal Ryzen-prosessorene klare opptil 17 % bedre ytelse i populære video- og samarbeidsverktøy, og opptil 15 % bedre ytelse i såkalt kontorprogramvare.

Egenskapen AMD ønsker å gi størst fokus er dog batteritiden, et aspekt i brikkedesign som har blitt langt viktigere i tiden etter overgangen til en hybridisert arbeidsstokk.

«Arbeidere og beslutningstakere innen IT har andre forventninger til bærbare arbeidsstasjoner enn de hadde for to år siden. I dag ønsker arbeidstakere de beste opplevelsene, batteri som varer hele dagen og banebrytende tilkoplingsmuligheter», sa Matt Unangst, som leder den kommersielle klient- og arbeidsstasjon-avdelingen hos AMD.

«AMD står i en unik posisjon, slik at vi kan hjelpe laptop-OEM-er med å møte kravene til yrkesutøvere, og vi har et laserfokus på å levere lederskap-løsninger.»

Selskapet sier at Zen 3+-arkitekturen tilbyr en makeløs strøm-prosesseringskraft-ratio, med opptil 45 % lengre batteritid i videokonferanser via Microsoft Teams, sammenlignet med Intel Core i7-1260P. AMD hevder også at kunder generelt sett kan forvente godt over 24 timer batteritid fra den nye prosessorserien.

Laptoper som bruker Ryzen Pro 6000-serien – inkludert nye ThinkPad Z fra Lenovo og HP Elitebook G9 – forventes lansert senere i inneværende kvartal.

• Dette er de beste laptopene på markedet

Intel Core i9-13900K, selskapets (presumptive) flaggskipprosessor av neste generasjon, kan finne på å ha Turbo-hastigheter det lukter svidd av – en klokkefrekvens selv 12900KS ikke er i nærheten av.

Core i9-12900KS, en ekstra hissig variant av 12900K, klarer en såkalt boostfrekvens på 5,5 GHz, uten manuell overklokking.

Raptor Lake, den trettende generasjonen CPU-er fra Intel, skal klare å kjøre en klokkefrekvens som ligger 200 Mhz til 300 MHz høyere enn dette, hevder lekkasjemakeren Raichu på Twitter.

I teorien vil dermed Raptor Lake-flaggskipet kunne ende opp på 5,7 GHz eller 5,8 GHz, med andre ord ekstreme hastigheter, og det kan man kjøre uten å ha noe som helst innsikt i overklokking.

Vi snakker her om boostfrekvensen i CPU-ens ytelseskjerner – de strømgjerrige kjernene vil, som alltid, være tregere – og maksfrekvensen vil heller ikke kjøres på mer enn et par kjerner samtidig (man får aldri full skur over alle kjernene samtidig, bruker man for eksempel en 12900KS, ender man opp på 5,2 GHz om man booster alle kjernene, 300 MHz under den maksimale Turbo-frekvensen.)

Kommentar: Raptor Lake ser ut til å bli lynende rask – men kommer Zen 4 den i forkjøpet?

Et uklart moment når Raichu nå snakker om at Raptor Lake vil klare disse frekvensene, er hvorvidt det er snakk om Core i9-13900K, eller en potensiell 13900KS, fra en gjevere binning (sortering) – hvis det er slik at Intel velger å gå for en slik løsning. Selskapet lager ikke KS-varianter hver bidige generasjon, den forrige KS-prosessoren, som 12900KS avløste, var 9900KS, for tre generasjoner siden.

Basert på informasjonen i ryktet kan vi, uansett hvordan vi vrir og vender på det, forvente oss at Raptor Lake kommer til å levere vesentlig høyere klokkefrekvenser. Ikke nok med det, men den nye generasjonen vil antakeligvis også ha forbedringer i IPC (antall instruksjoner per klokke.) Det vil i praksis si at for hvert klokkesignal som sendes ut, så gjør prosessoren mer arbeid. Selv om Raptor Lake viser seg å være en mindre oppgradering, og ha en innmat som ligner på den i Alder Lake, vet vi allerede at CPU-en har en del interessante forandringer ellers, for eksempel en langt større cache, som bør hjelpe en del på FPS i spill.

La oss heller ikke glemme at 13900K ryktes å få langt flere strømgjerrige kjerner enn forgjengeren. Det er snakk om et hopp fra 8 til 16 kjerner (med samme antall ytelseskjerner.) Flaggskip-prosessoren vil med andre ord potensielt inneholde 24 kjerner totalt (disse vi sammen klare 32 tråder, siden de strømgjerrige kjernene ikke har hyper-threading.) En ganske så røslig totalpakke der, altså.

Raptor Lake skal i teorien være en ganske basal oppdatering av inneværende generasjon, men fordelen er at eventuelle problemområder i Alder Lake nå i større grad blir finpusset – inneværende generasjon er tross alt Intels første forsøk på et hybriddesign, sett bort i fra Lakefield, så forbedringene kan ende opp med å bli vesentlige. Spørsmålet er om AMD vil klare å lirke inn et skudd for baugen med Zen 4, og ta noe av oppmerksomheten fra Raptor Lake.

Selv om Intel Rapor Lake ryktes lansert i tredje kvartal av 2022 (dette har vi hørt fra flere kilder), så er det på ingen måte garantert. Det sies også at AMD også vil prøve å få Zen 4 ut døra i tredje kvartal, og dermed klare å slå Intel på oppløpssiden. Det vil i så fall gagne den rødmussede prosessorprodusenten stort. Hvis Intels brikker av 13. generasjon ender opp på markedet først kan det være at AMD Ryzen 5000-serien havner i bakleksa.

• Dette er de beste prosessorene på markedet

Kilde: Wccftech

Skjermkortprisene kommer til «å rase» fra de kunstig høye nivåene de ligger på nå, ifølge en ny artikkel ført i pennen av en analytiker.

Jon Peddie, leder av Jon Peddie Research (JPR) delte nylig sine seneste tanker om skjermkortmarkedet, og særlig ekspansjonskort til stasjonære, i en artikkel i Graphic Speak (først omtalt av Tom's Hardware.)

Artikkelen inkluderer en interessant analyse av snittprisen på ekspansjonskort (med andre ord skjermkort for stasjonære), sammen med en graf som viser at prisene har steget jevnt og trutt siden 2014, men at det virkelig gikk over styr i 2020 og 2021.

I USA, mellom 2014 og 2019, gikk prisen på skjermkort i snitt opp fra 270 til 440 dollar, mens i 2020 endte summen opp på over 650 dollar, og i 2021 måtte amerikanerne ut med 780 dollar per skjermkort. Dette er selvsagt det reneste galskap, men årsakene er ikke ukjente, noe Peddie redegjør for.

«PC-gaming- og miningkort har økt i pris med minst 2x, kanskje 3x i forhold til laptop-GPU-er. Derfor kan vi utelukke tilbudssiden når det gjelder grunnen til at prisen på stasjonærkortene har blitt høyere. Da sitter vi igjen med folk som miner, spekulanter og opportunistisk prissetting. Dette er ingen spøk.»

Han fortsetter: «Hvem drar nytte av dette? Salgskanaler som Amazon, NewEgg, BestBuy og andre, mens spekulantene selger kort på eBay til priser som ligger 2x til 3x over det produsentene setter som anbefalt utsalgspris (MSRP).»

Artikkelen tar etter hvert en optimistisk vending med følgende påstand: «det er nokså sannsynlig at disse inflaterte prisene vil falle sammen i takt med at gamere rett og slett nekter», et scenario som potensielt vil bety at enkelte spekulanter vil ende opp sittende på skjermkort de ikke får solgt (eller snarere bli tvunget til å selge kortene med tap – det hadde vært virkelig trist.)

Kommentar: Kommer skjermkortprisene virkelig til å rase ned?

Vi er stort sett enige med Jon Peddie i det ovennevnte, og det er lite som ikke allerede har blitt sagt om den løpske priskarusellen vi har opplevd i de senere år, særlig rundt midten av 2021, da enkelte Nvidia-skjermkort kostet opptil tre ganger anbefalt utsalgspris.

Hvem som har skylden er temmelig klart. Når prisstigninger i kryptovaluta skaper etterspørsel, er enden på visa at gamere står tomhendte igjen – og så kommer pandemirelaterte forsyningsproblemer på toppen av det hele, som igjen fører til en såpass presset situasjon at lugubre spekulanter lurer til seg de få kortene som er mulig å anskaffe, og da sitter man igjen med eksplosjonsartede bruktpriser.

Hvorvidt skjermkortprisene vil «rase», et scenario Peddie mener er sannsynlig, er kanskje en spørsmål om definisjoner. Det er mange tegn på at lagerbeholdningene begynner å bedre seg verden over, men prisene ser mer ut til å sige ned mot en ny normal, uten noe overstadig hastverk. Man må også ta med i beregningen at det generelle prisnivået på skjermkort har steget betraktelig det siste tiåret.

Teorien har likevel lenge vært at andre halvdel av 2022 vil være en periode der både AMD og Nvidia klarer å hente seg inn etter komponentmangelen. Intel, med sine Arc-modeller, er også på vei inn i markedet, hvilket kan presse ned marginene og høyne lagerbeholdningene. Det er en spennende blanding faktorer som ligger foran oss i månedene som kommer – mye ligger til rette for at prisnedgangen skal akselerere .

Er man av typen som prøver å holde hodet kaldt, vil det nok føles overilt å kaste seg over første og beste tilgjengelige skjermkort akkurat nå. Et bedre valg vil nok være å holde et godt øye med prisnivået, som ettertrykkelig går i én retning. Det vil også være fordelaktig å følge med på potensielle markedsutviklinger som kan bremse utviklingen, som for eksempel videre pandemirelaterte nedstengninger i Kina.

• Har du fått fatt i et skjermkort? Ta en titt på vår liste over de beste PC-spillene i 2022

Oppblomstringen av Spectre-aktige angrep har ført til at lanseringsdatoen til neste versjon av Linux blir utsatt med nærmere én uke, bekrefter skaperen av operativsystemet.

I annonseringen av 5.17-rc8 forklarer sjef for oppdateringen av kjernen, Linus Torvalds, at oppdagelsen av CVE-2021-26341, en sårbarhet i enkelte AMD-prosessorer som ikke er helt ulik Spectre/Meltdown-problemene, har ført til at teamet bak Linux-oppdateringen er nødt til å utføre enkelte utbedringer, og dermed blir 5.17-versjonen av OS-et utsatt.

«Forrige helg trodde jeg at 5.17 ville komme ut i dag. Det var da, dette er nå», skriver han.

En rekke oppdateringer

«Forrige uke var ganske rotete, særlig på grunn av utsatte oppdateringer vi hadde liggende grunnet en annen variant av specter-angrep. Og, selv om oppdateringene fungerte greit, så vi det sedvanlige 'fordi de var skjulte, så ikke våre automatiserte tester det heller'.»

Når automatiserte tester ser «ting», blir alle mulige og umulige kombinasjoner prøvd ut, og resultatet er et «(lite) ras med oppdateringer til oppdateringene.»

På tross av de uforutsette omstendighetene vurderte Torvalds å publisere 5.17 likevel, men bestemte seg til syvende og sist for å avvente.

«Resultatet ble at vi har en -rc8-lansering i dag istedenfor den endelige versjonen av 5.17», konkluderte han.

I et forsøk på å klargjøre hva feilen handlet om, sa AMD at brikkene «[...] kan tidvis kjøre instruksjoner som følge av en betingelsesløs DB som kan resultere i cache-aktivitet som kan avleses.»

CVE-en fikk en alvorlighetsskår på 4,7/10, og så langt har det ikke kommet noen rapporter om at slike instrukser har blitt kjørt på maskiner utenfor testing. Siden problemet er å finne i 14 forskjellige klient-CPU-er og i både første- og andre generasjon EPYC-prosessorer (server-varianter), kan det ikke ignoreres.

Torvalds anbefalte også at utviklere ikke burde støtte seg på autmatiserte testfarmer, men heller fordype seg i arbeidet selv.

«Uansett, la oss ikke bare kjøre testene automatisk», foreslo han i det ukentlige kernel-nyhetsbrevet. «Desto flere, desto bedre, og faktiske tilfeller er alltid mer interessante enn det de automatiserte testfarmene gjør. Så, vennligst prøv den seneste rc-varianten», sa Torvalds avslutningsvis.

• Ta en titt på vår liste over de beste brannmurene på markedet (skrevet av våre britiske kolleger)

Kilde: The Register

Selv om skjermkortprisene fortsatt er irriterende høye, vitner statistikken om at vi langt på vei begynner å bevege oss mot et mer forbrukervennlig marked.

I USA har prisene på populære Nvidia RTX-skjermkort-oppføringer lagt ut på eBay vært i et kontinuerlig fall i fire måneder nå – den mest solide og konsistente nedgangen vi har opplevd siden GPU-markedet eksploderte tidlig i fjor.

Selv om disse trendene så langt ikke har gitt oss fantastiske priser hos den jevne elektronikkforhandler verken i USA eller i Norge, så er dette likevel et tydelig tegn på at vi er på vei i riktig retning – i alle fall akkurat nå.

Hvordan ser fremtiden ut? Det er fortsatt relativt tidlig i fallet fra de helt store høydene, men dataene vi har nå tyder på at skjermkortprisene er i ferd med å gå i retning en drastisk nedgang. Hvis du vurderer et kjøp med det første, så anbefaler vi på det sterkeste å ha is i magen i noen uker til, om ikke annet for å se om trenden fortsetter. Videre i artikkelen kommer vi til å gå litt mer i dybden når det gjelder hvordan rykter om prisutviklingen kan få følger for markedet, men først tar vi en titt på dataene.

Skjermkortprisene i en konstant nedadgående trend

I bildene over kan du se et knippe grafer som ble sendt inn av en TechRadar-leser (takk til Ted!) Disse viser hvordan den daglige snittprisen på skjermkort har falt på eBay over de siste par månedene.

Alt fra toppmodeller som Nvidia GeForce RTX 3090 til budsjettkort som GTX 1050 har hatt en nedadgående kurve mellom november 2021 og slutten av februar 2022. Gitt at samtlige skjermkort følger den samme trenden, så er dette data som er rimelig entydige: etterspørselen faller over hele spekteret.

Under får du samme data plottet inn i en tabell, der du kan se nedgangen til samtlige Nvidia-kort.

De største nedgangene i pris er stadig å finne i de eldre Nvidia-skjermkortene. GTX 1060 3 GB-modellen er kortet med den største overordnede nedgangen. Dette kortet falt fra en snittpris på 288 dollar til 188 dollar, og totalnedgangen fra november er på nesten 35 %. Er det verdt å kjøpe dette «antikke» kortet i 2022? Antakeligvis ikke (6 GB-versjonen kan dog være verdt å ha, om man får det riktig så billig.) Likevel er det svært gledelig å se at prisen faller.

Når det gjelder de nyere RTX 3000-kortene, så var det RTX 3090 som sto for det største fallet i pris. Dette gikk ned 21 %, fra et snitt på ekstreme 3 024 dollar (26 750 kroner) til 2 361 dollar (20 890 kroner) – så nå har det blitt det reneste billigkortet. Nedgangen i de andre kortene i serien har vært av mindre dramatisk art, men samtlige har hatt en fallende snittpris i landet 15 % til 18 % siden november i fjor.

Interessant nok er RTX 3060 Ti kortet som har falt minst, med sine 10 %, noe som antakeligvis har å gjøre med at det er såpass populært innen utvinning av kryptovaluta. Disse datapunktene er gode indikasjoner på at skjermkortprisene i den senere tid har blitt dyttet oppover av trender i kryptovaluta-markedet.

Er du mer interessert i AMD, så kan du ta en kikk på den følgende oversikten med samme type data for de rødmussede kortene.

Rent bortsett fra at RX 6800 har hatt en kraftig nedadgående trend, så ser vi her at prisene generelt speiler de hos Nvidia-kortene. Hvis vi ser på AMD-kortene som én enkelt gruppering i våre data (igjen, det er snakk om 90 dager), så ble færre AMD-kort solgt via eBay. Det er snakk om 2 199 AMD-kort og 38 945 Nvidia-kort. Vi har likevel nok individuelle salg til å se en signifikant trend. Kort sagt: Når det gjelder AMD-kort så er historien den samme – prisene faller.

Hvor lenge må vi vente til alt er ved det normale?

Selv om eBay-prisene faller, og trenden er entydig, er likevel markedet på ingen måte friskmeldt. I praksis er priser både i butikk og hos auksjonssider fortsatt helt ute av proporsjoner. Det er hyggelig lesning at eBay-prisene faller, men det vi faktisk sitter og venter på er at prisene hos Komplett, Elkjøp, Power, Proshop og alle de andre nærmer seg anbefalt utsalgspris. Det store spørsmålet er hvor lang tid det tar før nedgangen i etterspørselen (i USA) oversettes i bedre tilgang på kort på verdensbasis.

Så langt har AMD og Nvidia estimert at vi må vente til slutten av 2022 før ting bedrer seg vesentlig – noe som kan stemme godt, hvis den nåværende trenden holder koken. De kommende hendelsene som kan få størst innvirkning på den videre utviklingen er, for det første – at den populære kryptovalutaen Ethereum går fra et utvinningsbasert system til et såkalt proof of stake-system; og for det andre – at Intel nå straks ser ut til å entre skjermkortmarkedet med et brak. Av de to er det overgangen fra utvinning av krypto til et system som ikke innebærer bruk av prosesseringstid som antakeligvis kommer til å få størst innvirkning for gamere – gitt at GPU-priser virker såpass styrt av etterspørselen i kryptomarkedet.

Vi regner likevel ikke med at skjermkortprisene kommer til å synke helt ned til anbefalte utsalgspriser med det første. For en måned siden argumenterte vi for at vi burde være fornøyde om prisene ligger omtrent 30 % over normalen innen slutten av året, og vi tenker at dette fortsatt virker rimelig nå i starten av mars.

Når burde jeg kjøpe skjermkort?

Du kan selvsagt velge å prøve å anskaffe deg et skjermkort nå, men vi mener det er mer fordelaktig å vente – i alle fall i noen uker, for å se om trenden fortsetter. Hvis kryptomarkedet plutselig eksploderer igjen er det sannsynlig at det tar en dag eller to før markedet reagerer på den økte etterspørselen, så man vil ha litt tid på seg om man velger å avvente. Hvis den stabile nedadgående trenden fortsetter er det ennå lenge igjen til bunnen, så mer penger å spare på et fremtidig kjøp vil det alltids være.

Det ovennevnte er selvfølgelig lite interessant hvis ditt nåværende kort plutselig slutter å fungere, og du trenger et erstatterkort på flekken, men om du er en av de som allerede har ventet i uker og måneder på å kjøpe et nytt kort, så er det utvilsomt verdt det å ha is i magen litt til – hva er en måned eller to ekstra om du allerede har ventet et år?

TechRadar finansieres av våre lesere. TechRadar støtter ikke spesifikke kryptovalutaer, ei heller spesifikke blokkjede-baserte tjenester. Lesere bør heller ikke tolke TechRadars innhold som finansiell rådgivning. Våre journalister har beskjedne beholdninger kryptovaluta (under $100 i verdi), kun i testøyemed, og har ingen eierskapsforhold eller øvrige tilknytninger til kryptovaluta-aksjeselskaper. 

Det er aldri enkelt å velge rett maskinvare til spesifikke oppgaver, særlig ikke når det gjelder skjermkort til kryptoutvinning, siden dette stiller helt andre krav enn til for eksempel gaming. Er ute etter det beste skjermkortet til kryptoutvinning, så vil du komme godt på vei ved å lese guiden under.

De beste skjermkortene til utvinning av kryptovaluta er nødt til å ha godt med raskt minne, og en GPU som kan kalkulere raskt. Derfor er skjermkort som Nvidia GeForce RTX 3060 Ti (og Nvidia GeForce RTX 3060) fantastiske valg. Tross alt er det ikke spesielt lukrativt å utvinne alene på én enkelt maskin, det vil sjelden gi deg store mengder kryptovaluta, derfor er det viktig å ha kost/nytte i mente og gå for det som er mest effektivt.

Dagens kryptovaluta har vært litt av en berg-og-dal-bane, men det har særlig vært sant nå i starten av 2021. Bitcoin, Ethereum og andre alternativer fortsetter å være populær mynt, tross store dypper i verdi, mens andre kryptovalutaer har steget til værs, og vært kimen til større innkjøp av skjermkort til utvinning.

Ved å ha tatt stilling til både pris og effektivitet har vi laget denne listen over de aller beste skjermkortene til kryptovalutautvinning i 2021. Ved å følge denne guiden kan du finne GPU-en som kan maksimere inntekten, gå i null så fort som mulig, og begynne å tilegne deg et overskudd.

• Ta også en titt på vår liste over de beste VPN-tjenestene på markedet
• Vi viser deg hvilken programvare du bør bruke til kryptoutvinning (skrevet av våre britiske kolleger)

RTX 2070 kan, som vanlig, skilte med bedre ytelse enn forrige generasjon, men nå som det begynner å dra på årene kan man gjerne få fatt i kortet til en billigere penge (i alle fall normalt sett, når det ikke er skjermkorttørke). Siden man ikke må betale all verdens for MSI Gaming GeForce RTX 2070, og det fortsatt fungerer flott til gaming, 3D-modellering og generell medieproduksjon, så er dette et velegnet kort til utvinning av kryptovaluta, siden kryptoytelsen man får for pengene fortsatt er meget imponerende. Kortet har en kraftig kjøleribbe som kan ta unna mengder med varme, og såkalt Zero Frozr-teknologi som innebærer at viftene stopper når kortet har lite å gjøre, og dermed blir lydløst. Ifølge MiningCharts er ligger utvinningsytelsen på 43,3 MH/s.

Les hele vår test av Nvidia GeForce RTX 2070

Det er ikke lenge siden Nvidia GeForce RTX 2080 Ti var den ubestridte kongen av GPU-er. Kortet befinner seg fortsatt i hoffet hvis du er ute etter gaming i 4K eller svært god ray tracing-ytelse. Når det gjelder utvinning av kryptovaluta, så får man solide 32,76 MH/s, og dermed en potensielt grei biinntekt med på kjøpet. Spørsmålet per nå er om du kan finne det til en rimelig penge brukt, eller om det blir mulig å kjøpe kortet i butikk til en vettig pris etter at skjermkorttørken er over.

Les hele vår test av Nvidia GeForce RTX 2080 Ti

Nvidia GeForce GTX 1080 Ti er fortsatt en av de kraftigste skjermkortene i verden, selv etter at oppfølgerne kom ut og stjal all oppmerksomheten. Vi snakker Titan X-lignende gamingytelse (og dertil imponerende kjøleytelse) og 11 GB GDDR5X-minne. Det mest relevante i denne sammenhengen er imidlertid at kortet klarer 21,63 MH/s via KawPow (NBMiner)-algoritmen, ifølge BetterHash.net, og dermed kan fungerer godt hvis en ønsker seg en stabil biinntekt. Det er ikke spesielt enkelt å få fatt i disse kortene lenger, men om man er heldig og kommer over en butikk som har glemt et nedstøvet eksemplar på bakrommet, eller klarer å finne det brukt, så er det mye mulig at man kan få en grei pris (i alle fall etter at skjermkorttørken legger seg.)

Les hele vår test av Nvidia GeForce GTX 1080 Ti

Radeon RX 5700 XT er en av de beste AMD-kortene vi har prøvd på år og dag, og spiser 1440p-spill til frokost. I motsetning til Nvidias ray tracing, har kortet mange funksjoner som faktisk er tilgjengelig fra dag én, som for eksempel støtte for opptil seks skjermer. Når det gjelder utvinning av kryptovaluta er det svært imponerende tall som knuses av disse kortene. RX 5700 XT skal klare 49,01 MH/s via Ethash (Claymore)-algoritmen, og burde dermed nesten klare å matche 2080 Ti, samtidig som det koster mindre.

Les hele vår test av Radeon RX 5700 XT

XFX AMD Radeon RX 580 GTS, basert på Polaris-arkitekturen, er et solid valg for gaming. Det kommer antageligvis heller ikke bardus på at dette er en av de beste kortene til utvinning av kryptovaluta, siden det kombinerer en snill prislapp med god kryptoytelse. Med sine 29 MH/s har det vært oppe i rundt tre amerikanske dollar dagen i fortjeneste, hvilket gjør kortet til et prima valg for kryptoutvinnere som ikke har så mye å rutte med.

Les hele vår test av AMD Radeon RX 580

• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2022

AMD tar sikte på å få nok skjermkort ut døra til at tilbudet etter hvert tar igjen etterspørselen, ifølge ferske kommentarer fra selskapets administrerende direktør.

Lisa Su kom inn på temaet i en samtale med pressen og investorer i presentasjonen av selskapets seneste økonomiske resultater i 2021 – som for øvrig inkluderte en økning i inntekter på 68 % sammenlignet med året før – der hun merket seg at etterspørselen etter AMD-GPU-er var veldig stor, og kommenterte at «[...] vi [AMD] har jobbet med forsyningskjeden, i praksis, de siste fire eller fem kvartalene.»

Som PC Gamer skriver, uttalte hun også det følgende: «Så, når det gjelder tilbudsmiljøet i 2022, så har vi gjort store investeringer innen wafer-kapasitet, men også substrat-kapasitet og back-end-kapasitet.»

«Vi har en god følelse når det gjelder vår fremgang i forsyningskjeden, og at denne møter 2022-retningslinjene. Vår mål er, ærlig talt, å ha nok på tilbudssiden til å imøtekomme etterspørselen der ute.»

Su sa også at 2022 kommer til å være et år med «betydelig vekst», noe som ikke bare innebærer «opptrapping av inneværende produkter», men også en lansering av RDNA 3-skjermkort, som forventes å få premiere senere i år.

Hun la til: «Vi har også gjort markante investeringer for å sikre kapasiteten som trengs for å støtte vår vekst i 2022 og videre fremover.»

Kommentar: Grunn til enda mer optimisme?

Det er godt å høre at skjermkortproduksjonen omtales i positive ordelag, men vi regner likevel med at den ovennevnte optimismen referer til en hyggeligere skjermkorthverdag først (tidligst) i andre halvdel av 2022. AMDs administrerende direktør har tidligere nevnt at det først er godt uti 2022 at skjermkortsituasjonen kommer til å stabilisere seg, og kommer ikke med noen spådommer som nevner et spesifikt tidspunkt for de fønikslignende tilstandene hun skisserer – så vi regner med at situasjonen ikke har forandret seg stort.

Det er likevel en viss mulighet – om enn minuskul – for at Su her prøver å ymte om at det vil lysne tidligere enn forventet, og at AMD vil klare å løfte seg litt før vi teller juli. Vi har tross alt hørt rykter om at skjermkortlagrene vil komme til å bedre seg relativt snart (for så å bli langt bedre i andre halvdel av året.)

Dette skal etter sigende ha å gjøre med forbedringene innen den såkalte ABF-substrat-mangelen (et materiale som trengs i produksjonen av blant annet halvledere), og Su snakker sier i den ovennevnte samtalen spesifikt at AMD har investert i substratkapasitet.

Det er med andre ord utvilsomt at optimismen råder i skjermkortindustrien for tiden, noe AMD tydelig viser med sine planer om en snarlig lansering av et nytt billig-skjermkort – potensielt et RX 6500-kort – i tillegg til en mulig forbedring av de eksisterende kortene. I praksis vil dette bety at vi kanskje blir servert et RX 6850, som et hyggelig hvileskjær før lanseringen av RDNA 3-kortene (som før øvrig kan dukke opp så tidlig som i oktober, om siste nytt fra ryktemølla holder mål.)

• Nye spill i 2022: lanseringsdatoer for kommende titler til PC og konsoller

Beste skjermkort: Hvilke grafikkort er best akkurat nå?

Er du ute etter det beste skjermkortet akkurat nå. Da har du kommet til rett sted. Her finner du nemlig vår oppdaterte toppliste over beste grafikkort, hvor vi samler alle modellene som er best i test akkurat nå.

Nvidia og AMD dominerer for øyeblikket topplisten med sine modeller, men det finnes en stor variasjon over skjermkort som dekker ulike budsjetter og behov. Derfor håper vi at du finner noe som passer for deg i denne oversikten. Det råder dessverre fremdeles en viss komponentmangel, noe som medfører at skjermkort kan være vanskelige å få tak i eller koste mer enn nødvendig.

Beste skjermkort 2026 – kort oversikt

1. TESTVINNER: Nvidia GeForce RTX 4070 - beste grafikkort
2. AMD Radeon RX 7600 - beste billige skjermkort
3. Nvidia GeForce RTX 4090 - best for deg med god råd
4. AMD Radeon RX 7900 XTX - beste AMD-skjermkort
5. Nvidia GeForce RTX 4070 Ti - beste 1440p skjermkort
6. Nvidia GeForce RTX 4060 Ti - beste 1080p skjermkort
7. Nvidia GeForce RTX 3080 - best prisede eksklusive skjermkort
8. Nvidia GeForce RTX 3060 Ti
9. Nvidia GeForce RTX 3080 Ti
10. Nvidia GeForce RTX 3070
11. AMD Radeon RX 6700 XT
12. Nvidia GeForce RTX 3050

Topp 3

Her har vi listet opp topp tre produkter akkurat nå, for å gi deg en rask oversikt over det aller beste du kan få tak i. Les videre i artikkelen for å lære mer om produktene.

Beste skjermkort 2026

Nvidia RTX 4070 er etterfølgeren til et av tidenes absolutt beste skjermkort, RTX 3070. Og her får du faktisk forbedringer på alle punkter. Gamingytelse og generell kraft er i toppklassen. I vår test så vi at RTX 4070 presterte opp til 40% bedre enn forgjengeren på flere spill, med en generell forbedring på omtrent 21% totalt sett.

Prisen er høyere enn RTX 3070, men ytelsen er såpass kraftig at vi mener prisen kan forsvares. RTX 4070 presterer på linje med RTX 3080 og RTS 3080 Ti, og er etter vår mening det skjermkortet som for tiden har overlegent best balanse mellom ytelse og pris.

Dette er en investering du kan gjøre med god samvittighet.

Les vår test av Nvidia RTX 4070 på engelsk

AMD Radeon RX 7600 gir deg masse kraft til en rimelig kostnad. 1080p-ytelsen er aldeles fantastisk og omtrent på nivå med Nvidia RTX 3060 Ti 12GB. 1440p er grei nok, gitt at kortet kun har 8GB VRAM og 128-bit minne.

Kortet gir deg 60 fps på alle PC-spill i 1080p, selv på høyeste innstillinger. For de aller krevende spillene må du kanskje justere litt, men det er fortsatt bra - på grunn av AMDs FidelityFX Super Resolution.

Strålesporingen er ikke på nivå med Nvidia, men til denne prisen får du mye moro for pengene.

Les vår test av AMD Radeon RX 7600 på engelsk

Nvidia GeForce RTX 4090 er veldig dyrt. Det krever også en 16-pin-kobling eller adapter. Og det er utrolig stort. Men denne første lanserte modellen i Nvidias 4000-serie er en veritabel kraftpakke. Den kan håndtere alt du trenger den til, med sin suverene kraft.

I vår test presterte den vesentlig bedre enn Nvidia GeForce RTX 3090, med en to til fire ganger kraftigere ytelse i syntetiske ytelsestester ogg opptil 100 % forbedret bilderate i enkelte spill. Den inkluderte DLSS 3 blir kanskje den neste gaming-revolusjonen når vi får fullt utbytte av den.

Det må sies at dette faktisk er et saftigere grafikkort enn de fleste av oss har behov for. Kreatører og dere som er opptatt av gaming i 8K vil virkelig kunne verdsette kraften i dette kortet. Men pass på at du har nok kraft i strømtilførselen, samt et stort nok kabinett, slik at du faktisk kan få glede av denne solide investeringen.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 4090 på engelsk

AMD Radeon RX 7900 XTX hadde mye å bevise da dette grafikkortet kom på markedet mot slutten av 2022, men det innfrir virkelig forventningene. Denne modellen overgår ytelsen til den dyrere Nvidia RTX 4080.

De nye andregenerasjons stråleakseleratorene i RX 7900 XTX bidrar til at man får 4K-gaming på ultra-innstillinger med et AMD-kort. Her var ikke forgjengeren, RX 6950 XT, like evnerik. 

RX 7900 XTX har også sine feil og mangler. Det henger blant annet etter Nvidia RTX 4000-serie når det gjelder strålesporing, og ytelsen ved kreativt arbeid er ujevn. Dette er uansett et kort vi vil anbefale for deg som endelig skal oppgradere skjermkort etter flere års varemangel.

Les vår test av AMD Radeon RX 7900 XTX på engelsk

Nvidia RTX 4070 Ti er det suverent beste skjermkortet du kan kjøpe akkurat nå hvis du er ute etter ren og skjær ytelse. Ytelsen skyldes blant annet tredje generasjons strålesporing (ray-tracing), fjerde generasjons tensor-kjerner og avansert Nvidia Lovelace-arkitektur. Dette gir deg det beste fra denne generasjonens GPU-flaggskip fra Nvidia – uten den vanvittige prislappen.

Det betyr ikke at Nvidia RTX 4070 Ti må regnes som billig. Det er det nemlig ikke, særlig med tanke på at man ikke kan få en Founder's Edition. Du må ty til tredjepartsløsninger, noe som gjør at prisen likevel kan bli høy. Men hvis dette kortet skulle dukke opp til en hyggeligere pris, er dette et av de aller beste skjermkortene du kan tenke deg.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 4070 Ti på engelsk

Nvidia GeForce RTX 4060 Ti er ikke favorittkortet vårt, vi hadde forventet mer kraft. Det er ikke spesielt mye bedre enn RTX 3060 Ti når man ikke bruker DLSS 3 med Frame Generation.

Men det er det beste 1080p skjermkortet du får tak i. Og siden Nvidia har holdt prisen nede må vi ta det med på listen. Spiller du med Nvidia DLSS 3 og Frame Generation er det et imponerende kort, med opp til 70% raskere frame rates - også i 1440p.

Om du vil oppgradere fra Nvidia Turing GPU eller et 5000-serie AMD skjermkort, vil RTX 4060 Ti være fantastisk. Om du allerede har RTX 3060 Ti bør du heller vente til du har råd til RTX 4070 eller RTX 4070 Ti i stedet.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 4060 Ti på engelsk

Med Nvidia GeForce RTX 3080 er 4K-gaming blitt langt mer tilgjengelig. Før måtte du ut med nesten 16 000 kroner for å få spillbar 4K med RTX 2080 Ti. Med RTX 3080 er prisen på gaming i 4K nesten blitt halvert. Dette er et av de største generasjonssprangene i GPU-historien, med en økning i ytelsen på 50–80 % fra RTX 2080 og 20-30 % fra RTX 2080 Ti. 

Samtidig ligger prisen lavere enn RTX 2080 ved lansering. Dette er en fullkommen kraftpakke av et grafikkort, og du får utrolig mye for pengene. Men det er fortsatt snakk om en del penger.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3080

Er ikke AMD kongen av prisgunstige grafikkort lenger? Nvidia GeForce RTX 3060 Ti truer i hvert fall den påstanden med sin kombinasjon av pris og ytelse. 

Denne modellen i RTX 3000-serien leverer over all forventning med ytelse som kan måle seg med RTX 2080 Super mens prisen samtidig ligger på et nivå folk flest kan tåle. Da får du også imponerende ray tracing-ytelse på kjøpet. 1080p-gaming har aldri vært mer prisgunstig enn dette.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3060 Ti

Nvidia har sluppet et nytt toppkort, og det leverer ekstrem ytelse til en mer tilgjengelig pris enn før. Her får du nemlig ytelse som nærmer seg RTX 3090, men til en litt lavere pris. 

Det fortsetter prosjektet 3080 begynte på når det gjelder å bringe 4K-gaming til stadig flere, og her vil du oppnå 60 fps selv med full 4K-oppløsning i mange spill. Dette er det beste kortet på markedet akkurat nå, og spesielt om du bryr deg om raytracing.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3080 Ti 

Nvidia GeForce RTX 3070 er blant de beste grafikkortkjøpene akkurat nå, med ytelse på høyde med RTX 2080 Ti til en langt mer overkommelig pris. Før dette kortet kom var 4K-spilling utenfor rekkevidde for de flestes budsjett, men nå er dette langt mer oppnåelig. 

Du får også langt bedre ray tracing-ytelsen enn 2000-serien leverte. Det eneste negative vi kan si om dette kortet er at 8 pins-strømkontakten gjør at du må bruke den medfølgende adapteren for å koble det til strømforsyningen, men det er selvfølgelig ikke noe stort problem.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3070 på engelsk

Hvis du liker å tukle med BIOS og er ute etter et litt mer prismessig tilgjengelig skjermkort på 1440p, vil du sette pris på denne nyheten i toppsjiktet fra AMD. Denne konkurrenten til Nvidia GeForce RTX 3060 Ti kan skilte med solid 1440p-ytelse og strålesporing. 

Prisen ligger litt nærmere det enda kraftigere RTX 3070, men hvis du digger AMD, er dette en glimrende utfordrer.

Les vår test av AMD Radeon RX 6700 XT på engelsk

De beste skjermkortene som har blitt lansert i de senere år har alle én ting til felles: alle er svinedyre. Dette har en del å gjøre med skjermkortmangelen, som vi såvidt begynner å ane slutten på nå, men det er også fordi Nvidia og AMD generelt sett har skrudd prisnivået opp, og ignorert budsjettmarkedet.

Heldigvis har vi nå endelig tilgang på Nvidia GeForce RTX 3050. Selv om det er langt dyrere enn tidligere kort i 50-serien er dette skjermkortet langt rimeligere enn stort sett alt fra inneværende generasjon.

Nvidia GeForce RTX 3050 er mer en raskt nok til å spille nær sagt alle spill du kan finne på å utfordre det med, med relativt høye grafikkinnstillinger, så lenge du holder deg til 1080p. Alle som driver med e-sport kommer til å elske dette kortet. Det er (relativt) rimelig og kan kjøre spill som «Overwatch» og «League of Legends» så det suser.

Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3050 på engelsk

Vanlige spørsmål

• Beste 1440p grafikkort
• Beste billige skjermkort
• Her kan du lese om de beste spillskjermene du kan kombinere med ditt nye grafikkort.
• Beste 5K og 8K skjermer
• Her finner du alle våre artikler om gaming

Beste hovedkort: Techradars utvalgte

Et godt hovedkort (eller motherboard om du bruker den engelske betegnelsen) er helt nødvendig for å få mest mulig ut av de andre komponentene i PC-en din, og det er viktig at man ikke bruker opp alle pengene på andre områder. Ikke gå for det billigste, for da er det fort gjort å måtte bygge hele maskinen på nytt igjen fra scratch.

Det finnes en bråte hovedkort på markedet i dag, og derfor kan det å velge rett hovedkort være en utfordring. For å hjelpe deg med å sikre deg det beste valget til den beste prisen har vi satt sammen en liste for å hjelpe deg i gang. Du kan også ta en titt på de beste prosessorene.

Hvis du ikke har lest deg opp på hovedkort tidligere, så kan denne listen være en fin begynner-guide før du begynner å bygge din neste PC. Hovedkortene er tilgjengelige i en hel rekke forskjellige formfaktorer, der de vanligste er ATX og microATX. Likevel er det flust med andre, mindre populære, formfaktorer, inkludert Mini-ITX og E-ATX. Det er uansett ingen grunn til bekymring, for flesteparten av de beste PC-kabinettene støtter mer enn én formfaktor.

• Ute etter nytt grafikkort også? Her er de beste akkurat nå

Beste hovedkort - topplisten

1. TESTVINNER: Asus ROG Maximus XIII HERO  – beste Intel-hovedkort
2. MSI MEG Z590 Ace – beste Intel ATX-hovedkort
3. Asus ROG Strix Z590-I – beste Intel mini-ITX-hovedkort
4. ASRock X570 Phantom Gaming X – beste AMD-hovedkort
5. Asus ROG Strix B550-E Gaming – beste AMD-hovedkort på budsjett
6. Asus TUF Gaming B550M-PLUS – beste AMD micro-ATX-hovedkort
7. ASRock X299 Taichi – beste Intel Core X-serie-hovedkort
8. MSI Creator TRX40 – beste AMD Ryzen Threadripper-hovedkort

Beste hovedkort

Det er ikke billig, men ROG Maximus XIII Hero er verdt prislappen. Listen med funksjoner inkluderer Wi-Fi 6, PCIe 4.0, massevis av porter (inkludert 2 x Thunderbolt) og fire M.2 SSD-plasser, og dette kortet er perfekt som vil ha et premium-kort å bygge PC-en din rundt. I tillegg er det også enkelt å overklokke, og som de fleste andre ASUS-kort har det massevis av RGB-lys.

Hvis du vil ha et premium-kort til din 10.- eller 11.-generasjons Intel-prosessor, så er MEG Z590 Ace et glimrende valg. Det gir deg fire M.2-plasser, to Thunderbolt USB-C-porter og WiFi 6E-støtte, i tillegg til en fantastisk lydløsning med en ALC4082-brikke. Her er det mye å like så lenge du takler den stive prisen.

Dette Mini-ITX-kortet leverer massevis av funksjoner, med to M.2-plasser, 4 SATA 6Gb/s-porter og mye mer. Designet tar seg også godt ut i helsort med diagonale linjer og RGB-belyst ROG-logo. Ikke minst er ytelsen på plass, med god nettverkshastighet, god lyd og velbalansert kjøling.

Hvis du planlegger å bygge en PC med AMD-prosessor, så er ASRock X570 Phantom Gaming Xet glimrende valg. Her får du massevis av funksjoner og svært god kjøleløsning. Det er også en favoritt blant overklokkere, og på toppen av det hele får du WiFi 6-støtte. 

Hvis du liker å ha mulighet til å oppgradere maskinen din i etterkant så kan det være litt fiklete med dette kortet, men utover det så er det ikke mye å pirke på.

Hvis du skal bygge en maskin fra bunnen av, så er Asus ROG B550-E Gamin et kostnadseffektivt og funksjonsrikt hovedkort i kombinasjon med en 3.-generasjons Ryzen-brikke. De har skjermede IO-porter, PCIe 4.0 (pluss en PCIe 3.0-port) og stort sett alt annet av porter og tilkoblinger du kan ønske deg. Du får også glimrende strømlevering, et godt utvalg av funksjoner og en utrolig effektiv kjøleløsning. Også ser det kult ut også.

Asus TUF Gaming B550M-PLUS bringer med seg en bedre strømløsning og bedre kjøling enn forgjengeren med B450-brikkesett, og i tillegg har den også bedre gaming-funksjoner og komponenter av høyere kvalitet. Den har og innebygget AI-devet støydemping for mikrofoner over både 3,5 mm, USB og Bluetooth, og RFB-lyskontroll. 

X-serieprosessorene er her, og de er spektakulære, men hvis du vil dra nytte av dem må du også at et hovedkort i X-serien. ASRock X299 er da et glimrende valg med støtte for RAM-hastigheter på opptil 4400 MHz og hele 8 RAM-plasser og 256 GB total kapasitet. Du kan også ha opptil 3 grafikkort i SLI eller CrossfireX. Er du på jakt etter et av de beste hovedkortene som er å få tak i, så er dette et godt valg.

MSI Creator TRX40 vil la deg få mest mulig ut av den AMD Threadripper-prosessor. Det er utviklet spesielt for dem som jobber med tunge oppgaver som 3D-grafikk og annet kreativt arbeid, og det har litt av et utvalg av funksjoner. Du får PCIe gen4-kortplasser og -M.2-tilkoblinger, USB3.2 Gen2x2, Wi-Fi 6 og 10G LAN, i tillegg til MSIs Frozr-kjøler og Mystic Light RGB-belysning. Kortet er dyrt, og spesielt når du sammenligner med konkurrentene, men du får også mye for pengene. Hvis du skal ha det beste av det beste til kreativt arbeid, så finnes det ikke noe bedre enn dette.

• Her kan du lese om de beste spillskjermene du kan kombinere med ditt nye hovedkort.

AMDs administrerende direktør, Dr. Lisa Su, skapte overskrifter med selskapets foredrag under CES 2022 når hun avslørte at AMD Zen 4-prosessorer kommer til å bli lansert i andre halvdel av 2022.

I tillegg later det til at Su har bekreftet at Zen 4 ikke bare vil ha støtte for DDR5, men også den nye PCIe 5.0-standarden.

«I likhet med Ryzen 6000 mobile, vil neste generasjon av våre Ryzen-prosessorer for stasjonære pares med neste generasjon minne og tilkoplingsteknologier, for å kunne levere den ultimate opplevelsen», sa Dr. Su fra scenekanten.

Hvis Dr. Su faktisk refererer til DDR5 og PCIe 5.0, så vil Ryzen 7000-serien ligge godt an med tanke på å takle Intels Alder Lake-prosessorer senere i år, i takt med at stadig mer DDR5- og PCIe 5.0-kompatibelt utstyr lanseres, som eksempelvis SSD-er.

Kommentar: AMD er sent ute, men timer antakeligvis Zen 4 godt

Det har eksistert mange spekulasjoner rundt når AMD skulle komme med sin neste prosessorserie, nå som rivalen Intel har sine seneste brikker i butikkene.

Intel lanserte sine første prosessorer av 12. generasjon i november 2021, så det kan virke som om rivalene har fått et dugelig forsprang kontra AMDs Zen 4, men siden DDR5- og PCIe 5.0-produkter lar vente på seg, er har Intels forsprang med Alder Lake gitt en begrenset fordel.

Det meste av DDR5- og PCIe 5.0-maskinvare som folk flest antakeligvis kommer til å kjøpe kommer ikke til å bli lansert før senere på året, så AMD Zen 4-lanseringen kan ende opp med å finne sted på et tidspunkt som i større grad sammenfaller med oppgraderingssyklusen til mange.

AMD er likevel lovlig sent ute, men siden de nye brikkene kombinerer en 5 nm-prosess med teknologi som 3D V-Cache, så er det fullt mulig at AMD rekker å imponere, på tross av Intels forsprang.

• Dette er de beste prosessorene på markedet akkurat nå

Intels administrerende direktør hadde følgende lovnader i forkant av lanseringen av Alder Lake-prosessorene denne uken: Intel kommer til å holde tritt med – og til og med bryte – Moores lov, i det selskapet i det kommende tiåret skal produsere stadig raskere prosessorer. Rivalene vil, ifølge Intel, ikke klare å holde følge.

Intels legendariske grunnlegger, Gordon Moore, er viden kjent for industriaksiomet Moores lov, som sier at antallet transistorer som kan få plass i en prosessor dobles omtrentlig hvert andre år. Desto flere transistorer i en brikke, desto mer ytelse kan man forvente. Spådommen holdt i nærmere femti år, men har råket på problemer i det siste.

Transistorer er allerede nede i såpass små størrelser at det har blitt svært vanskelig å krympe de fysisk, noe som har ført til stagnasjon i en industri som er vant til rask og omveltende fremgang.

Derfor er naturlig at Gelsingers uttalelser har fått en del oppmerksomhet i det siste. «Moores lov lever i beste velgående», sa Gelsinger ifølge PCWorld. «I dag forutser vi at vi kommer til å opprettholde eller til og med være raskere enn Moores lov i det neste tiåret.»

«Vi er i ferd med å gå inn i en periode med opprettholdt, om ikke en supervariant av Moores lov», la Gelsinger til. «Vi forventer til og med å bøye kurven raskere enn en dobling hvert andre år. Og vi kommer ikke til å hvile før den periodiske tabell er gjennomgått. Vi, som forvaltere av Moores lov, kommer til å være ubøyelige i vår vei mot innovasjon innen silisiumets magi.»

Årsaken, sier Gelsinger, er at nye fremskritt i transistorproduksjon har et potensial som kan bryte den fastlåste posisjonen transistorer er i, og til og med akselerere tempoet på antallet transistorer. Selv om halvlederindustrien nå er i ferd med å bevege seg over på den nye såkalte Extreme Ultraviolet (EUV)-litografiprosessen, noe som i seg selv vil tillate at man kan produsere flere transistorer på samme mengde plass, så er Intel nå i ferd med å gå et skritt videre, og bruke såkalt High-NA EUV, en enda mer avansert litografiprosess.

I tillegg vil Intels Foveros Omni-modell gjøre at man kan ekspandere brikkene vertikalt, noe som vil gjøre at plassmangelen, på det horisontale plan, blir mindre presserende.

Kommentar: Kan Intel komme tilbake? Det bør være mulig

Etter å ha slitt i noen år ser det ut til at Intel har posisjonert seg bra for et comeback, blant annet takket være den nært forestående Alder Lake-prosessorserien. Det nye CPU-designet, som har en såkalt big.LITTLE-arkitektur (en type kjernesammensetning Arm er kjent for), skiller seg markant fra produktene til erkerivalen AMD, som antakeligvis ikke kommer til å sysle med kjerner av forskjellige typer (i samme prosessor) før tidligst i Zen 5, eller mer sannsynlig, i Zen 6.

Den heterogene sammensetningen av kjerner, i kombinasjon med et totrinnshopp i EUV-prosess, kan resultere i at Intel får forspranget. Og siden Intel i stor grad setter sin lit til sin egen produksjonsprosess, så er det sannsynlig at innovasjonene som gjøres på dette feltet holdes innad i selskapet. Noe som potensielt kan gi et fortrinn kontra AMD og Apple, som begge avhenger av halvlederprodusenten TSMC.

«Du vet, jeg tror vi kommer til å ligge et komfortabelt stykke foran alle andre i industrien», sa Gelsinger. «Jeg tror ikke at noen andre kommer til å være med på lasset. Men, jeg regner med, nå som vi ser at [innovasjonene] kommer på plass, du vet, vi kommer bare til å legge til fordeler [med IDM 2.0-strategien], i det vi nå ser ut mot resten av tiåret.»

• Ta en titt på vår liste over de beste bærbare PC-ene for bedrifter

G.Skill har annonsert flaggskipet Trident Z5 DDR5 (RAM), som del av den første bølgen kommersielt tilgjengelige minnemoduler laget for PC-gamere. I tillegg til Teamgroups T-Force Delta-produkter vil du snart kunne kjøpe RGB-klart minne i tide til lanseringene av hovedkort og prosessorer av neste generasjon.

G.Skill er et velkjent merke for gamere og folk som bygger PC-er, litt fordi designet ofte er kreativt, kanskje særlig i den ovennevnte Z-serien, og spesielt i den overdådige Trident Z Royal-serien; men også fordi de har en tendens til å være flinke med å tilby særlig ettertraktede minnetyper (Samsung b-die og lignende.) Selskapet annonserte at de forberedte seg på DDR5-lansering via Twitter for noen uker siden, men dette er første gang vi faktisk får se minnemodulene som skal ut i butikkene i november 2021.

• Dette er de beste skjermkortene i 2021
• Ta en titt på vår liste over de beste prosessorene akkurat nå
• Sjekk vår liste over de beste RAM-modulene på markedet (skrevet av våre britiske kolleger)

DDR5, nå med RGB

DDR5 spås å bli den neste RAM-standarden innen 2023, så det er ikke slik at DDR4 kommer til å bli utdatert over natten, og er man av typen som liker å bygge stilige stasjonære PC-er så vil nok denne nyheten glede, særlig siden modulene fra produsenter som Samsung, rent estetisk, har vært ganske så kjedelige.

Vi vet per nå dessverre ingenting om hvor mye de kommer til å koste, men TeamGroup, en annen minneprodusent, ymtet om at 16 GB vil bli den nye standardstørrelsen for minnemoduler (i et intervju med TechRadar Pro), og de har satt prisen på sine egne 32 GB-pakker (4800 MHz) til $399,99 (rundt 3300 kroner, uten MVA.) Prisene på 32 GB DDR4 (3200-3600 MHz) av helt grei kvalitet ligger en del lavere (under 2000 kroner), men så må man huske på at DDR5 generelt er klokket en hel del høyere, og at man uten problemer kan doble prisen for DDR4 hvis man virkelig vil ha godsakene. G.Skill har for øvrig ingen planer om å selge treg DDR5, og starter like greit hastighetene på 5600 MHz (etterfulgt av 6000 og 6400 MHz.)

Kommentar: Førstemann til mølla!

Vi har vært litt forsiktige med å anbefale at folk kaster seg over DDR5 med det aller første, men gitt at vi fortsatt lider under en komponentmangel, og at folk som bygger PC-er selv sikler etter noe nytt å få fingrene i, så er det ikke sikkert det er så dumt å lete litt etter tilbud allerede nå.

Nå som både skjermkort og prosessorer kan være vanskelige å få fatt i til anbefalt utsalgspris (eller i det hele tatt, hvis vi skal være ærlige), så kan det fort hende at DDR5 forsvinner fra hyllene ganske sporenstreks etter lansering, og om man er helt sikker på at man skal oppgradere til et system som støtter DDR5, så er det om å gjøre å smi mens jernet er varmt. Det er likevel verdt å merke seg at prisen på DDR5 utvilsomt kommer til å synke i løpet av de neste årene – og alle nåværende hovedkort kjører DDR4. Det er ikke før Alder Lake lanseres senere i år at vi blir introdusert for den første plattformen som tar i bruk DDR5.

Hvorvidt Alder Lake blir lansert sammen med hovedkort med DDR5-støtte gjenstår dog å se (Alder Lake-platformen kan bruke både DDR4 og DDR5.) Det vi er helt sikre på er at både AMD og Intel forventes å lansere flere produkter som støtter DDR5 i løpet av 2022, og siden man også må ha hovedkort som støtter minneteknologien er det ikke rart at mange bekymrer seg for tilgjengelighet. Plutselig sitter man der med et knippe komponenter man ikke kan bruke forbi man mangler én brikke i puslespillet.

Hvis du er fornøyd med maskinen du bruker nå, så er det verdt å sitte stille i båten – men er man av typen som må ha det beste av alt med en gang det kommer på markedet, så kan det være lurt å følge med på kommende annonseringer fra både minne- og hovedkortprodusenter. Ellers kan du bli sittende med skjegget i postkassa rundt juletider, når Alder Lake blir lansert.

• Sjekk vår liste over de beste RAM-modulene på markedet (skrevet av våre britiske kolleger)

Intels Core i9-12900K har dukket opp i enda flere Alder Lake-relaterte lekkasjer. Nylig dukket det opp en ytelsestest på nett som vitner om svært lovende prestasjoner i Intel-prosessoren av 12. generasjon.

Det hele stammer fra den Twitter-baserte lekkasjemakeren HXL, som nok en gang har fått innsikt i nyvinninger på Intel-fronten. Kontoen la nylig ut et par ferske ytelsestester på Bilibili, som skal være av 12900K som kjører blant annet Cinebench R20 samt CPU-Z.

Som man kan se av bildene ble testene gjort i Windows 11 med DDR4-minne og en såkalt QS-variant (qualification sample, hvilket betyr at dette er den siste testversjonen, og i praksis er tilnærmet identisk den som kommer til å være å finne i butikkene.)

• Ta en titt på vår liste over de råeste gaming-laptopene i 2021
• Dette er de beste prosessorene på markedet
• Bedre TV til gaming enn dette får du ikke

I Cinebench R20 viser det seg at Core i9-12900K har en entrådet ytelse som er nesten 20 % raskere enn den man finner i 11900K, og den samme historien går igjen i CPU-Z (faktisk var 12900K 21 % raskere her.)

I flertrådede tester i Cinebench er 12900K 65 % raskere enn 11900K, og bare en hårsbredd raskere enn AMD Ryzen 9 5950X. I CPU-Z viser Alder Lake-flaggskipet en forbedring på 75 % kontra 11900K, og er veldig nære 5950X (AMD-brikken er 3 % raskere her, så det er snakk om en marginal ledelse.)

Kommentar: Avslørende god ytelse også denne gangen

Vi må selvfølgelig ta alle forbehold når det gjelder slike lekkasjer, men gitt de foregående ryktene, så later dette til å være nok et lovende knippe resultater for Alder Lake. At entrådsresultatene slo Rocket Lake med 20 % i to tester er ganske så spennende (det samme gikk igjen mot Ryzen-prosessoren også, da var det snakk om henholdsvis 27 og 18 % raskere i CPU-Z og Cinebench.)

Et annet poeng man bør ha i mente er at 5950X er en CPU med 16 kjerner og hele 32 tråder, sammenlignet med 12900K, som skal ha 24 tråder (prosessoren har 8 store høyytelseskjerner og 8 strømgjerrige kjerner, der de sistnevnte ikke har muligheten til å kjøre flere tråder.) Ryzen-brikken har med andre ord 8 flere tråder å leke seg med her, og husk at butikkversjonen av 12900K i teorien kan være klokket enda litt høyere og yte enda litt bedre, gitt at det brukes DDR5 (som ovennevnt ble DDR4 brukt i disse testene.)

Det er et potensielt problematisk aspekt vi blir servert i denne lekkasjen, og det er strømforbruk. CPU-en dro på det meste strøm tilsvarende hele 257 watt i den ene testen, og temperaturen var oppe i brennheite 108° C – men det skal etter sigende være fordi kjøleløsningen ikke var spesielt god (ikke montert riktig.) Man bør med andre ord ikke avskrive prosessorens evne til å kvitte seg med varme riktig ennå. Sannsynligheten er stor for at det endelige produktet kommer til å oppføre seg mer normalt (antakeligvis snakker vi en varmeutvikling som ligger noe i nærheten av 11900K.)

Alt i alt virker dette som en særdeles lovende lekkasje for Intels del, og nok et eksempel på at Alder Lake kan komme til å bli en mare for AMD i det de utvilsomt ønsker at Ryzen skal fortsette dominansen.

• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2021

Kilde: Wccftech

På tross av at konkurrentene har presset på fra alle kanter har Nvidia klart å opprettholde ledelsen i AI-brikker brukt sky- og datasentre.

Nvidia har også klart å opprettholde et aldri så lite gap mellom seg selv og resten av rivalene, ifølge en ny artikkel fra teknologiforskningsfirmaet Omdia, som hevder at produsenten hadde 80,6 % markedsandel i 2020.

I fjor hadde selskapet 3,2 milliarder amerikanske dollar i inntekter, opp fra 1,8 milliarder året før. Hoveddelen av inntjeningen kom fra GPU-baserte brikker, som Omdia informerer at utgjør de ledende typene AI-prosessorer brukt i sky- og datasenterutstyr.

• Dette er de beste laptopene for bedrifter i 2021
• Ta en titt på vår liste over de beste skylagringstjenestene 
• Windows 365-priser avslørt – her er alt du trenger å vite

Hvorvidt Nvidia kommer til å dominere i dette segmentet i fremtiden gjenstår å se, siden Omida forventer at markedet for AI-prosessorer kommer til å vokse i høy hastighet, og dermed tiltrekke seg mange nye produsenter. Den globale størrelsen på inntjeningen innen AI-prosessorer i sky- og datasentre steg med 79 % i fjor, og endte opp på 4 milliarder amerikanske dollar.

Innen kalenderen bikker 2026 forventer selskapet at omsetningen skal nidobles, og ende opp på 37,6 milliarder amerikanske dollar.

Ifølge Jonathan Cassell, førsteanalytiker innen avansert databehandling hos Omdia, har Nvidia et fortrinn kontra konkurrentene i at de allerede har et etablert forhold til klientene.

«Nvidias Compute Unified Device Architecture (CUDA)-verktøy er nærmest universelt brukt av fellesskapet av AI-programvareutviklere, noe som gir selskapets GPU-baserte brikker et stort fortrinn i markedet», sier Cassel.

«Samtidig, Omdia spår at andre brikkeprodusenter kommer til å tilegne seg store markedsandeler i de kommende årene i takt med at markedet aksepterer alternative GPU-baserte brikker og andre typer AI-prosessorer.»

Økende konkurranse

Omdia mener at Xilinx, Google, Intel og AMD er det største konkurrentene, og at disse i det minste kommer til å tilegne seg noe av AI-kaken. Xilinx tilbyr såkalte field programmable gate array (FPGA)-produkter, Googles Tensor Processing Unit (TPU) AI ASIC brukes mye i deres egne skyprodukter (hyperscale datasentre), mens Intels alternativ er proprietære Habana AI ASSP-kjerner og FPGA-produkter for AI-prosessering i sky- og datasenterservere.

AMD, som per nå ligger på femteplass, tilbyr GPU-baserte AI ASSP-er i sky- og datasenterservere.

• Få med deg vår liste over de beste VPS-tilbyderne i 2021 (skrevet av våre britiske kolleger)

De gjeveste skjermkortene laget med AMDs neste skjermkortarkitektur, RDNA 3, kan innebære en tripling av antall kjerner sammenlignet med dagens RX 6900 XT, ifølge ryktebørsen.

Navi 31-GPU-en, som antageligvis vil ende opp i RX 7900 XT, skal ha 15 360 kjerner, ifølge en rekke lekkasjer fra kilder i maskinvaresirkuset, hvilket ble omtalt i en tekst av 3DCenter (som VideoCardz og PC Gamer plukket opp i etterkant).

• Ta en titt på vår liste over de beste PC-spillene i 2021
• Slik bygger du din egen PC (skrevet av våre britiske kolleger)
• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2021

Det er en rekke personer fra ryktemølla som har vært med i en pågående diskusjonen, og mange sier det samme – den velkjente kilden Kopite7kimi er blant flere som har kommet frem til 15 360 kjerner (hvilket han publiserte for nesten én uke siden.) Dette sammenlignet med RX 6900 XT, som har 5120 kjerner (eller, strengt tatt, såkalte stream-prosessorer.)

Ifølge spekulasjonene – og det er verdt å understreke at dette er kun spekulasjoner – så planlegger AMD å gjøre store forandringer i designet med RDNA 3-brikken. Det inkluderer blant annet å gå over til en såkalt MCM (multi-chip modul)-strategi, noe som betyr at man bruker flere såkalte chiplets (lignende de man finner i Ryzen-prosessorer) istedenfor én enkelt stor grafikkprosessor.

Ved å bruke flere separate brikker kan AMD få plass til langt flere kjerner enn ved bruk av én enkelt brikke, siden enkeltbrikker som har plass til så mange kjerner kan være vanskelig å konstruere, for ikke å snakke om dyre – utfordringen med MCM-prosessen blir å få koplet chiplet-enhetene sammen på en måte som ikke fører til dårligere ytelse.

Cache is king

Det er nettopp det ovennevnte problemet AMDs Infinity Cache kan løse. Nestegenerasjonskortene skal etter sigende få en minnebuss på 256 bit, men med en ny og bedre cache-løsning, som skal være på 512 MB (eller muligens 256 MB), sammenlignet med 128 MB i Navi 21.

Kort oppsummert, så er teorien at Navi 31 kommer til å ta i bruk flere såkalte chiplets som skal være sammenkoplet på en måte som gjør at de blir like effektive som én enkelt brikke. Ryktebørsen mener å vite at flaggskipkortet basert på RDNA 3 kommer til å ha to chiplets med 30 såkalte arbeidsgrupper hver, og at disse vil ha 256 kjerner, slik at totalen blir 7680 kjerner per chiplet. (AMD har tydeligvis gått bort i fra såkalte compute units i den kommende generasjonen, og snarere enn å ha arbeidsgrupper med compute units skal man nå, som ovennevnt ha såkalte arbeidsgrupper med 256 kjerner.)

Skjermkort basert på RDNA 3-arkitekturen forventes lansert i tredje eller fjerde kvartal i 2022, ifølge ryktemølla.

Hva med prisen?

Det går mange rykter om de nye RDNA 3-brikkene akkurat nå – og det er viktig å understreke at dette kun er rykter – og selv om mye av informasjonen virker ganske detaljert, så er det samtidig svært mye vi ikke vet om det nye chiplet-designet. Selv om antall kjerner etter sigende skal tredobles, så er det ikke slik at man helt uten videre kan sammenligne en RDNA 3-kjerne med en RDNA 2-kjerne – og ren prosesseringskraft er heller ikke nødvendigvis noe som kan oversettes direkte til ytelse i spill.

Samtidig er det ingen tvil om at ryktene vi nå hører om de kommende AMD-kortene later til å være en stor oppgradering for Radeon-merkevaren, og det er ikke rart at mange er svært oppspilte, nå som det later til at AMD virkelig tar opp kampen med Nvidia til neste år – særlig siden vi allerede har hørt rykter om et midtsjiktskort basert på Navi 33, som etter sigende skal ha spesifikasjoner som kan tukte RX 6900 XT.

Hvis alle de ovennevnte ryktene viser seg å være sanne, så kan det likevel være en potensiell skår i gleden, nemlig pris. Som vi har sett med Nvidias nye RTX 3000-serie, så er det vanskelig å komme unna at store ytelseshopp også innebærer store hopp i kostnader for sluttbrukerne. Selv om MCM-strategien gjør at produksjonen av kort med ekstremt mange kjerner potensielt kan bli rimeligere for AMD, kontra en én-brikke-løsning, så er det ikke dermed sagt at kortene blir billige å lage, totalt sett. Særlig siden det kommende flaggskipet kan komme til å ende opp med to separate brikker uansett (to sett med chiplets), og det høres ikke spesielt billig ut (i praksis vil dette være et enkelt kort med to GPU-er ombord, ikke bare én.)

Det er heller ikke til å komme unna at prisene på skjermkort allerede er på grensen til vannvittige – selv når det er snakk om de anbefalte utsalgsprisene, som ikke er påvirket av komponentmangel og spekulanter. Det kan være at AMD nå har svært imponerende RDNA 3-baserte kort på vei, som langt på vei vil være konkurransedyktige med Nvidia, men spørsmålet er om denne knivingen i praksis kommer til å føre til mer lommebokvennlige kort, eller om GPU-stormaktene vil være tilfredse med et høyt prisnivå. En potensiell joker i denne situasjonen kan potensielt være Intel, som nå er i ferd med å kaste seg med i konkurransen om gamernes gunst. Hvis vi får tre aktører som alle ønsker å ta sin del av kaka, kanskje særlig i midtsjiktet, kan vi kanskje få en en litt mer fordelaktig konkurransesituasjon.

• Dette er de beste gaming-laptopene i 2021

Nvidia har annonsert at de har planer om å øke produksjonskapasiteten når det gjelder GeForce RTX 3060-skjermkort. Dette skal skje i juli 2021, og forandringene kommer i kjølvannet av nyheten om at eldre RTX 2000-kort kommer til å bli vanskeligere å få fatt i, siden de må vike til fordel for de nye Ampere-kortene.

Vi merker oss også at prisene på skjermkort endelig begynner å få en nedadgående kurve, etter månedsvis med ekstrempriser, takket være blant annet at Kina har begynt å slå ned på kryptoutvinning. Gitt at nettopp RTX 3060 var et yndet kort blant kryptotilhengere, på grunn av den relativt snille prisen (og at den kunstige ytelsessperren, som skulle hindre bruk av kortet til utvinning, var såpass enkel å omgå), så kan dette bety at de budsjettvennlige kortene endelig kan bli litt enklere å få tak i for gamere.

• Vinn muligheten til å kjøpe et GeForce RTX 3080 Ti-kort
• Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3080 Ti
• Dette er de beste skjermkortene i 2021

Lys i enden av tunnelen?

Det har kommet rapporter fra Kina om at skjermkortene som selges lokalt har sunket i pris med så mye som to tredjedeler. En av prisfallende som har utmerket seg er et Asus RTX 3060-kort oppført på Tmall (Alibaba), som i mai kostet overdådige 13 499 Yuan (rundt 17 700 kroner), og som nå koster 4699 Yuan (rundt 6200 kroner). Med andre ord et fall i pris på 65 %. Dette er ikke helt nede på de nivåene vi gjerne skulle ønske at kortene lå på, men forbedringene tenner et håp om videre prisfall verden over.

Nvidia laget aldri en såkalt Founders Edition-variant av GeForce RTX 3060, men gav kortene en anbefalt utsalgspris på 329 amerikanske dollar (omlag 2800 kroner), og noe i nærheten av dette har vi ikke sett i noen norske nettbutikker ennå, selv ikke når vi legger til moms. Det er normalt at tredjepartsprodusenter legger seg litt over anbefalt utsalgspris, men grunnet den globale mangelen innen halvlederindustrien og en ekstrem etterspørsel har vi måttet se langt etter normale priser.


Siden RTX 3060-kortene blir utsolgt på få sekunder etter at de legges ut for salg, så har også spekulanter sett sitt snitt til å tjene noen kroner ekstra, og det har vært utstrakt bruk av automatiserte løsninger som rasker til seg kortene i forkant av reelle kunder, slik at de lugubre opportunistene kan selge skjermkortene dyrt på auksjonssider og lignende. Under lanseringene av kort som entret markedene etter at skjermkortmangelen var et faktum har folk stått i køer lange som et vondt år for å få Ampere-kortene i hende, siden vi fortsatt er i en situasjon der tilbudet ikke står i stil med etterspørselen.

Kombinasjonen av at flere kort nå er på vei ut til nettbutikkene verden over, og vi forhåpentligvis har kommet oss over den verste kneika når det gjelder etterspørsel fra kryptoutvinnere i Kina, så kan det nå endelig se litt lysere ut for gamere som er ute etter å oppgradere sine støvete gamle GPU-er.

• Dette er de beste skjermkortene i 2021

Kilde: WCCFTech

Lagerbeholdningen av skjermkort bedrer seg, og de spinnville prisene, som har dukket opp på grunn av ekstrem etterspørsel og spekulanter, har startet å bedre seg – særlig når det gjelder Nvidias nyeste skjermkort, ifølge en ny artikkel.

Det tyske teknologinettstedet 3DCenter har tatt en ny kikk på skjermkortmarkedet i hjemlandet, og det er svært spennende lesning som nå blir presentert, for ikke snakke om optimistisk – relativt til situasjonen har vært hittil i år, vel å merke.

• Les vår test av AMD Radepn RX 6800 XT
• ... og vår test av Nvidia GeForce RTX 3080 Ti
• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2021

3DCenter merker seg at prisen på Nvidias nåværende Ampere-kort har gått kraftig ned i pris i tyske butikker, noe som er forårsaket av at tilgjengeligheten har blitt langt bedre.

Nettstedet sier også at det er langt flere kort på markedet når det gjelder alle kort i RTX 3000-serien i Tyskland, rent bortsett fra ett kort, nemlig RTX 3060 Ti, som tydeligvis fortsatt forsvinner ut av butikkhyllene raskere enn de kommer inn.

Prisene på disse Nvidia-kortene var tre ganger så høy som anbefalt utsalgspris i mai, ifølge artikkelen, og nå skal prisene ligge på 91 % over, eller med andre ord nesten dobbel anbefalt utsalgspris. Relativt sett er dette gode nyheter, men prisene er selvsagt fortsatt altfor høye, men samtidig går de fort nedover – og om trenden fortsetter vil forhåpentligvis totalbildet se noe mer normalt ut om relativt kort tid.

Vi krysser i alle fall fingrene for det, og man må selvsagt ha i mente at dette er basert på ett enkelt datasett som har tatt for seg ett enkelt område i verden, så i hvilken grad konklusjonene er generaliserbare gjenstår å se.

AMD, på sin side, har ikke gjort det like bra. Skjermkortene til de rødmuskete har ikke hatt like god fremgang når det gjelder tilgjengelighet, men enkelte modeller har det faktisk gått i riktig retning med. De gode nyhetene er imidlertid at snittprisen på AMD-kortene har gått ned. RX 6000-serien kom seg opp på 114 % av anbefalt utsalgspris i mai, og dette har nå gått ned til 81 % i juni (dog, prisene var faktisk nede i 77 % av anbefalt utsalgspris helt på tampen av mai, så teknisk sett har prisene gått noe opp i juni.)

3DCenters tall viser at AMD antageligvis sliter med å levere nok RX 6800- og 6800 XT-kort til utsalgssteder, og derfor presses ikke 6700 XT-prisene ned i like stor grad som tendensen vi ser hos toppkortene fra Nvidia, siden disse for tiden virker mer tallrike, og dette får innvirkning på Nvidias mer budsjettvennlige modeller.

Når det er sagt, så går det ikke så verst når det gjelder prisen på AMDs RX 6700 XT. Prisene ligger nå på 67 % over anbefalt utsalgspris, men det største fallet i pris finner vi i flaggskipet RX 6900 XT, som ligger 59 % over.

Konkurranse presser prisene ned

Som 3DCenter merker seg later det nå til å utspille seg en priskrig mellom tyske butikker, som hele tiden prøver å overgå hverandre når det gjelder pris, slik at utsalgsstedene skal klare å selge unna kortene til dagens høye pris før prisene faller ytterligere. Selv om markedet er ganske opphetet akkurat nå, så er det likevel ikke sikkert at de store fallene vil vedvare, men vi håper i det lengste på at dette er en del av en større trend som vil føre til en normalisering av prisnivået på sikt.

Selv om denne undersøkelsen kun gir oss spesifikk innsikt i det tyske markedet, så burde det til en viss grad være gjeldende for tilgjengeligheten i andre land – noe som ikke er spesielt overraskende, gitt at lagerbeholdningene på verdensbasis har bedret seg noe på grunn av ferske hendelser i Kina.

Skjermkort-etterspørselen innen kryptoutvinning har falt som en stein takket være nedgangen i kryptovalutaprisene, og samtidig har Kina begynt regulere aktiviteten til kryptoutvinnere, hvilket nå også gjelder Sichuan-regionen. Dette skal allerede ha hatt en effekt på skjermkortprisene i Kina – som nå har falt betraktelig – men også i Australia, der lagerbeholdningen av kort etter sigende begynner å nærme seg nivåer lignende de før pandemien (prisene skal også ha blitt rimeligere.)

Det er med andre ord mange grunner til å være optimistisk når det gjelder korreksjonen av de ekstreme skjermkortprisene, men akkurat nå er «rimelig» fortsatt et relativt begrep. Dagens priser ligger fortsatt skyhøyt over de anbefalte utsalgsprisene – og selv om vi kommer ned på et normalisert nivå, så er ikke akkurat de nye kortene billige i utgangspunktet (særlig ikke når det gjelder midtsjikts- og toppmodeller.)

• Dette er de beste skjermkortene på markedet i 2021

Kilde: Wccftech

Kryptovaluta-boblen som sprakk forrige måned gjorde mer enn bare å senke prisen på Bitcoin med titusenvis av dollar, nedgangen førte også til at etterspørselen etter skjermkort sank i Kina, og GPU-prisene kan dermed bli lettere å hanskes med for alle oss andre.

Nvidia-partner ASRock melder at de forventer at salget av skjermkort fortsatt kommer til å vokse i en forrykende fart i år, ifølge Digitimes. På tross av dette skal den synkende etterspørselen etter Nvidia Ampere- og AMD Big Navi-kort i Kina føre til rimeligere priser for skjermkort generelt.

Kina forlenget nylig forbudet mot kryptoutvinning, og har generelt slått hardt ned på kryptovaluta via å pålegge finansielle institusjoner og betalingsløsninger en stopp i prosesseringen av transaksjoner som involverer kryptovaluta.

Kina står for omtrent 65 % av planetens utvinningskapasitet når det gjelder Bitcoin, så at Kina opptrer såpass aggressivt kommer til å få stor innvirkning på etterspørselen etter skjermkortene i de øverste segmentene, som gjerne brukes til utvinning.

Denne effekten er svært etterlengtet. Tidligere denne uken viste en analyse av de globale skjermkortsalgene for første kvartal 2021 at opptil 25 % av alle skjermkort solgt (i foregående kvartal) ble kjøpt av kryptoutvinnere.

ASRock, på sin side, sier denne uken at overskuddet i første kvartal økte med 167 % kontra samme periode i fjor, noe som i stor grad var grunnet salget av skjermkort. Tom's Hardware merker seg at dette betyr at første kvartal i 2021 er ASRocks mest innbringende noensinne, på tross av vanskeligheter i hovedkort-delen av selskapet, grunnet produksjonsproblemene i halvlederindustrien.

Salget av skjermkort forventes å utgjøre 20 % av selskapets totale salg i andre kvartal av 2021, mens hovedkortsalgene skal stå for 50 %. Selskapet melder også at de forventer at mengden enheter i AMD-sortimentet skal øke i andre halvdel av året, etter at AMD har gjort justeringer i produksjonskapasiteten, samt andre deler i forsyningskjeden.

• Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3080 Ti
• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-laptopene i 2021
• RTX 3070 Ti havner i en rar mellomposisjon

Takk til Elon – og ser vi nå konturene av slutten på den store skjermkortkrisen?

Selv om vi håpte at Elon Musks Bitcoin-klovnerier forrige måned ville føre til en kollaps i kryptomarkedet, og frigjøre skjermkort til annet bruk enn å pumpe CO2 ut i lufta via meningsløs prosessering, så hadde vi ærlig talt ikke helt troen – og vi trodde i alle fall ikke at det ville skje såpass raskt.

Det er klart at valgene Kina nå har tatt har hatt langt mer innvirkning enn Elon Musks uttalelser, men vi ser også for oss at Tesla snart også vil snu når det gjelder Bitcoin (i alle fall når det gjelder hvordan selskapet forholder seg til skjermkortmangelen). Hvis ASRocks tall og projeksjoner viser seg å stemme, så kan det faktisk være at vi snart vil oppleve et løft i tilgjengeligheten av skjermkort i midt- og toppsjiktet – et problem vi smertelig har måttet tåle i snart et år.

At AMD har finjustert sine prosedyrer og effektivisert forsyningskjeden er gode nyheter for alle som har planer om å skaffe seg et nytt skjermkort i forkant av lanseringen av RTX 4000-serien, men den virkelig gode nyheten er at etterspørselen fra kryptoutvinning-segmentet nå begynner å avta.

Denne uken fikk vi vite at kryptoutvinnere kjøpte 700 000 skjermkort i årets første tre måneder, noe som beint frem er sjokkerende – og det er utvilsomt en del schadenfreude å spore når vi nå vet at disse kortene ble kjøpt til svært høye priser, rett før prisen på kryptovalutaene dalte. Samtidig hjelper denne informasjonen lite hvis du er en av de tusenvis som desperat har forsøkt å kjøpe de seneste skjermkortene fra Nvidia og AMD.

Viktigst av alt er at disse tallene viser oss at krypto-markedet virkelig trenger en time-out, både for forbrukernes skyld og for miljøet. Hvis ASRock har rett, så er det nettopp det som skjer i kryptomiljøet akkurat nå, og det er fantastiske nyheter.

• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-laptopene i 2021

Foreløpig har vi hørt få rykter om neste års Samsung Galaxy S22, men nå har vi overraskende nok blitt servert offisiell informasjon om ny funksjonalitet som kommer til å dukke opp i den nye telefonen. Nyheten ble annonsert på Computex 2011 (av alle steder), der AMD-sjef Lisa Su bekreftet at selskapets grafikkteknologi kommer til å være tilstede i neste generasjon Samsung Exynos-prosessorer – inkludert ray tracing.

Exynos-prosessorene det er snakk om kommer nesten garantert til å ende opp i Samsung Galaxy S22 – i alle fall i enkelte modeller i serien, som tradisjonelt har tatt i bruk Exynos-brikken, og selges i mange verdensdeler (inkludert Norge). Andre regioner, som USA, tar derimot i bruk Qualcomms Snapdragon-prosessorer.

• Dette er de beste mobiltelefonene i 2021
• ... og dette er de beste Samsung-telefonene på markedet

Det er mulig at Qualcomms neste Snapdragon-toppmodell også vil ha støtte for ray tracing og VRS (variable rate shading), som AMD for øvrig også annonserte under Computex, men akkurat nå er det bare Exynos som har bekreftet støtte for de grafiske funksjonene. Bare så det er klart, dette betyr at Samsung Galaxy S22 (med Samsung-produsert silisium) er de første telefonene i verden med bekreftet støtte for ray tracing.

Bekrefter partnerskap, men røper få detaljer

Et rykte vi ble servert i mai ymtet om at den kommende Samsung Exynos 2200-SoC-en kom til å bruke en AMD-GPU, og selv om dette partnerskapet nå er bekreftet, så vet vi likevel ikke hvor mye av AMDs RDNA 2-arkitektur, samt selskapets «skreddersydde grafikk-merkevarer», som Dr. Su nevnte fra Computex-scenen, som kommer til å ende opp i den neste Exynos-brikken.

Tanken på at ray tracing – en grafikkteknologi som kreerer bilder via å simulere lysstråler som spretter mellom ulike overflater slik at man blant annet kan få til realistisk lyssetting og realistiske refleksjoner, noe som frem til nå kun har vært tilgjengelig på de aller seneste og beste skjermkortene – nå kommer til mobiltelefoner er virkelig besnærende. At Samsung nå tilbyr støtte for ray tracing gjør også at konkurrenter blir svar skyldig.

Kommer Qualcomms neste Snapdragon-prosessor til å støtte ray tracing-effekter? Hvis både Samsung og Qualcomm ender opp med å støtte den relativt ferske grafikkteknologien er det grunn til å undres over hvorvidt Android-mobiler kan få et overtak på iOS når det gjelder gaming. Kommer for eksempel A15 Bionic-prosessoren i iPhone 13 til å bli like kapabel? Eller kommer Apple til å gå i en helt annen retning? Nå som M1-brikken er godt i gang i laptoper, stasjonære, og nå i det siste også ble inkludert i iPad Pro (2021), vil Apple klare å implementere den nye prosessoren i mobiltelefonene sine, og få bedre grafikkytelse på den måten?

Det er mange ukjente faktorer akkurat nå, og det er lite annet å gjøre enn å vente på at Samsung røper flere detaljer senere i år.

Kilde: PhoneArena

• Dette er de beste mobiltelefonene i 2021

AMDs produksjonsproblemer, der etterspørselen av prosessorer har ført til tomme lagre over hele verden, tvinger selskapet til å prioritere de gjeveste modellene, innrømmer administrerende direktør.

Informasjonen kommer direkte fra AMD-sjef Lisa Su, som snakket under en JP Morgan-konferansesamtale, ifølge Seeking Alpha og PC Gamer. «Det er en del prosessering vi ikke klarer å yte tjeneste til. Jeg vil si, i særdeleshet, hvis du ser på enkelte segmenter i PC-markedet, omlag i bunnsjiktet i PC-markedet, så har vi prioritert en del av toppmodellene når det gjelder de kommersielle brikkene og gaming-brikkene og lignende», observerte Su.

• Ta en titt på vår liste over de beste skjermkortene
• Dette er de beste prosessorene på markedet
• AMD kommer med ny revisjon av Ryzen 5000-prosessorene

Dette gir selvsagt mening fra et kommersielt ståsted. Når produksjonskapasiteten ikke strekker til, og du ikke kan lage nok produkter til å møte etterspørselen, gir det mest mening, rent finansielt, å fokusere på toppmodellene, som har høyere marginer sammenlignet med budsjettmodellene, som ikke innebærer like høy inntjening.

Kun sluggerne

Intel har tidligere gjort lignende trekk. Du husker kanskje da selskapet var rammet av ganske alvorlige produksjonsproblemer for et par år siden, hvor tungvekterne innen CPU-er ble prioritert (prosessorene med flest kjerner, samt Xeon-modeller) fremfor budsjettmodellene (og til en viss grad mellomsegmentet.)

Til syvende og sist er både Intel og AMD bedrifter som er ute etter å tjene penger, ikke minst for å kunne fortsette å tilby prosessorer i toppsjiktet – men det hjelper lite for alle som er ute etter å bygge en ny og rimelig PC, og er ute etter Ryzen-prosessorer som ikke gjør lommeboka altfor slunken. De kan både være vanskelige å finne på lager, og ha en pris som ikke helt står i stil med ytelsen.

Selv om enkelte av de billigere Ryzen-prosessorene har forsvunnet raskt fra butikkhyllene har AMD forbedret tilgjengeligheten til noen av de heftigere Ryzen 5000-brikkene, noe som speiler det Su nylig forklarte. AMD Ryzen 9 5900X er nå enklere å få fatt i, og er også i ferd med å gå ned noe i pris. Enda bedre tilgjengelighet forventes i nær fremtid, i alle fall hvis alt går som det skal med den nye såkalte steppingen i Ryzen 5000-serien (en ny revisjon av brikkene).

Skjermkortmangelen er og forblir et verre problem, og per nå er det nær sagt umulig å få tak kort av en viss kvalitet (vi håper selvsagt at 2021 kan by på en bedring om ikke alt for lenge, men situasjonen er foreløpig uviss.)

• Dette er de beste prosessorene på markedet

Tidligere denne uken hørte vi et rykte om at Ryzen 6000-prosessorer basert på Zen 3+ ikke kommer i 2021, og nå har det dukket opp en rekke prat om at AMD heller kommer til å støtte seg på Ryzen 5000 XT-prosessorer, for å gi kunder mer å velge i senere i år.

Den opprinnelige kilden for dette var YouTube-kanalen RedGaminTech, men nå har en rekke andre kastet seg på ryktebølgen, inkludert YouTube-kollega Moore's Law is Dead, som også fremhevet en del andre rykter på Twitter, noe Wccftech merket seg i etterkant, sammen med en del tvitringer fra ExecutableFix.

Kjernen av rykteaktiviteten i det siste er at Ryzen 6000-prosessorene, som har kodenavnet «Warhol» og er basert på Zen 3+ (en forbedring av dagens Zen 3-arkitektur, som Ryzen 5000-CPU-ene er basert på), har forduftet fra AMDs seneste veikart for 2021. Ingen ny informasjon har blitt offentliggjort om disse prosessorene i etterkant – den rådende teorien er dermed at modellene har blitt kansellert. Ryzen 6000 skal etter sigende nå komme i 2022, og være basert på Zen 4.

• Ta en titt på vår liste over de beste skjermkortene
• Dette er de beste PC-spillene
• ... og dette er de beste prosessorene på markedet

Det er verdt å merke seg at dette kun er en teori, og selv kildene bak ryktene understreker dette. Snakket rundt Ryzen 6000-kanselleringen inkluderer likevel alternativer for det relativt røslige hullet prosessorene etterlater seg, i at AMD nå etter sigende planlegger å lansere 5000 XT-varianter av dagens prosessorer (noe lignende XT-variantene av Ryzen 3000-prosessorene.)

Kun APU-er?

Moore's Law is Dead nevner også at det finnes en mulighet for at «Warhol» faktisk kun refererer til APU-brikkene av neste generasjon, og at disse skal bygges på en forbedret versjon av Zen 3 (ikke Zen 3+), og sier at flere av hans kilder hos AMD sier at de ikke har hørt noe om en Zen 3+-variant for Ryzen-stasjonærprosessorer i det hele tatt (og at det å ta i bruk Zen 3+ faktisk aldri var AMDs plan i utgangspunktet.)

Det er med andre ord en del forskjellige meninger rundt ryktene om Zen 3+, men rundt regnet kan vi si at det ikke virker spesielt sannsynlig at det kommer en Zen 3+-oppdatering i form av en ny Ryzen 6000-serie i år, og at vi istedenfor kommer til å få Ryzen 5000 XT-modeller – like fullt en oppdatering, men (formodentlig) et mindre hopp i ytelse.

Når det er sagt er det også slik at eldre rykter vitnet om at ytelseshoppet i Zen 3+ uansett ikke var spesielt stort (men likevel større enn en eventuell XT-oppgradering vil innebære.)

Ifølge Moore's Law is Dead kan det også være at vi får se «Warhol» lansert i form av en ny APU, men det høres ikke ut som han har stor tiltro til sin egen teori, og som ExecutableFix merker seg i tvitringen ovenfor har AMD «Phoenix» – Ryzen 7000-APU-er (basert på Zen 4) – allerede figurert i andre rykter, uten at noen egentlig har sett snurten til «Warhol» i det siste.

• Microsoft avslører sin hittil sikreste laptop – basert på AMD Ryzen

Microsoft har annonsert at en ny laptop ment for bedriftsmarkedet blir lagt til det såkalte Secured Core-sortimentet, og avslører at nykommeren er en helt fersk Surface Laptop 4, basert på AMD Ryzen Mobile-prosessorer.

Programvaregigantens Secured Core PC-initiativ ble først lansert i 2019, og så langt har Dell, Dynabook, Getac, HP, Lenovo, Fujitsu, Acer, Asus og Panasonic slengt seg på, og laget såkalt ultrasikre laptoper, som er laget spesifikt med tanke på å beskytte brukere mot trusler via å skreddersy maskinene på maskinvare-, firmware- og programvarenivå.

Basisen for sikkerheten i den nye Surface Laptop 4-maskinen er den såkalte Trusted Platform Module 2.0 (TPM) og AMD Ryzen Mobile-prosessorene, som kjører System Guard for å kunne gjøre en sikker oppstart og minimere sjansene for blant annet firmware-trusler. Enhetens TPM 2.0-brikke gjør dette ved å kjøre firmware i en såkalt sandbox (et slags virtuelt område der programvaren ikke kan gjøre ugagn), slik at kritiske subsystemer og sensitiv data er beskyttet.

• Dette er de beste laptopene for bedriftsmarkedet
• Ta en titt på vår liste over de beste skjermene for hjemmekontoret
• Ti tips til deg som jobber hjemmefra

På PC-er som er del av Secured Core-programmet er også såkalt Kernel Direct Memory Access Protection påslått ved kjøp, slik at systemet beskyttes mot ondsinnet og utilsiktet direktetilgang til minnet (DMA), som eksempelvis angrep som Thunderspy. Samtidig brukes TPM 2.0-brikken som maskinvare for sertifisering (root-of-trust) i Surface Laptop 4, og kan dermed beskytte sensitive digitale eiendeler som BitLocker-nøkler og gjør at enheten i fremtiden kan støtte såkalt Zero Trust-sikkerhet.

Firmware-angrep

Ifølge en Microsoft Security Signals-artikkel fra mars 2021 har størsteparten av bedriftskundene til selskapet opplevd minst ett firmware-angrep i løpet av de siste to årene. I et blogginnlegg la Microsoft Security Team frem videre informasjon om hvorfor det har vært en økning i firmware-angrep i det siste:

«Firmware, som eksisterer på et nivå under operativsystemet, begynner å tre frem som et hovedmål fordi det er der sensitiv informasjon som sertifikater og krypteringsnøkler lagres i minnet. Mange enheter på markedet i dag tilbyr ikke innsyn til det laget, slik at man kan forsikre seg om at angripere ikke har modifisert oppstartsprosessen eller kjøringen av programmer under kernel-nivå. Angripere har merket seg dette.»

For å få bukt med den økende mengden firmware-angrep har Microsoft introdusert sitt eget Unified Extensible Firmware Interface (UEFI), slik at man får et sikkert og holdbart grensesnitt man kan administrere firmware med. Microsoft UEFI tilbyr fullstendig innsyn for kundene, og ble bygget ved hjelp av åpen kildekode-prosjektet Project Mu.

Programvaregiganten bygger også sine egne verktøy for å administrere og oppdatere UEFI, inkludert noe som kalles Surface Enterprise Management Mode (SEMM). Dette kan brukes som et uavhengig verktøy, eller integreres i Microsoft Endpoint Manager, slik at man kan holde oppsyn over UEFI-innstillingene på brukerens Surface, uten at man trenger å holde inne av/på-knappen og volum ned for å komme seg rett inn i UEFI.

Det har ennå ikke blitt satt en lanseringsdato for nye Surface Laptop 4 (med AMD Ryzen Mobile-prosessorer), men den nye maskinen blir altså den andre PC-en i Secured Core-sortimentet som faller innunder Surface-paraplyen, der den første var Surface Pro X.

• Dette er de beste laptopene for bedriftsmarkedet

AMD har bekreftet at FidelityFX Super Resolution, skjermkortprodusentens AI-baserte oppskaleringsteknologi som tar sikte på å tukte Nvidia DLSS (Deep Learning Super Sampling), skal introduseres i RDNA 2-baserte GPU-er i løpet av året.

Den nye versjonen av FidelityFX ble først nevnt da Radeon 6000-serien ble annonsert, men når lanseringen ville finne sted har vært et mysterium, noe som har ført til en rekke rykter om når vi først ville få stifte bekjentskap med teknologien – og enkelte har til og med sådd tvil om lanseringen i det hele tatt ville finne sted.

• Dette er de beste skjermkortene til gaming i 2021
• Les vår test av AMD Radeon RX 6800 XT
• ... og vår test av Nvidia GeForce RTX 3080

Sist gang vi hørte prat om lansering var det snakk om at vi ville få servert AMDs nye FidelityFX i Radeon RX-skjermkort i mars 2021, noe som tydeligvis var en smule optimistisk. Scott Herkelman (CVP og GM hos AMD Radeon) bekreftet i et intervju med PCWorld at deres Nvidia DLSS-rival fortsatt er på trappene, og planlegges lansert senere i 2021.

«Vi har god fremgang internt i våre lab, men det er vår forpliktelse ovenfor gamingsamfunnet at det må være åpent, at det må fungere på alle ting og at spillutviklere må ta det i bruk. Selv om det er god fremgang har vi fortsatt mer arbeid i gjære, og ikke bare internt, men med våre samarbeidspartnere innen spillutvikling.»

Herkelman fortsatte: «Vi ønsker å lansere i år. Vi mener vi kan gjøre det i år, men samtidig har vi mye arbeid foran oss. Vi må forsikre oss om at bildekvaliteten er der. Vi må forsikre oss om at den kan skaleres fra forskjellige oppløsninger. Og samtidig at våre spillutviklere er fornøyde med det vi lager.»

Kongen av oppskalering

Det at AMD er forsiktige i forkant av lanseringen er forståelig. På tross av at Nvidia kom AMD i forkjøpet med den AI-akselererte teknologien i 2018, med GeForce 2000-serien, så var ikke DLSS 1.0 på langt nær like kraftig som dagens variant.

Det var ikke mange spill man kunne bruke DLSS på, og de faktisk resultatene varierte stort fra spill til spill, og fra maskin til maskin. Noen opplevde et enormt svinn i grafikkvalitet når funksjonaliteten var påslått. Etter at DLSS 2.0 kom på banen fikk såkalt super sampling etter hvert gode skussmål, og klarte å gi store forbedringer i FPS samtidig som oppløsningen og grafikkvaliteten holdt høyt nivå.

Faktisk har noen erfart at enkelte spill faktisk kan være umulige å spille med høye grafikkinnstillinger uten at man får hjelp av DLSS, særlig om man tar i bruk ray tracing – og teknologien har fått mye skryt av å være til god hjelp i krevende titler som «Cyberpunk 2077» og «Watch Dogs: Legion». Det er ingen tvil om at dagens DLSS 2.0 forandrer hverdagen for alle som ønsker både å ha høy oppløsning og samtidig en levelig FPS, uten at man nødvendigvis må slakte sparegrisen for å få råd til en dugelig gaming-PC.

Kan AMD endelig overta tronen?

Lanseringen av Big Navi på slutten av fjoråret introduserte endelig ray tracing for AMD-brukere, og selv om både Radeon RX 6800 og Radeon RX 6800 XT er fantastiske skjermkort klarte de ikke helt å overbevise i forhold til kort som GeForce RTX 3080 og RTX 3070, simpelthen fordi de manglet en DLSS-konkurrent.

Siden AMDs Big Navi-baserte skjermkort ikke har hatt et svar til Nvidias AI-basert supersampling har de måttet tegne hvert enkelt bilde i høy oppløsning, noe som gjør at kortene i praksis er langt tregere enn Nvidias ved samme bildekvalitet.

Med nye FidelityFX bør AMD klare å ta igjen noe av forspranget til Nvidia ved å gjøre sine kort langt mer konkurransedyktige mot sammenlignbare modeller i RTX 3000-serien.

Nvidia har lenge dominert lister over mest brukte skjermkort, som eksempelvis Steam Hardware Survey, noe som antageligvis kommer av både økt tilgjengelighet og etterspørsel blant kundene. Radeon-skjermkort er dog typisk noe billigere enn tilsvarende GeForce-kort, så om AMD klarer å ta innpå i funksjonalitet kan pipen få en annen lyd.

• Les vår test av AMD Radeon RX 6800 XT

Kilde: WCCFTech

AMD har annonsert en ny serie Zen 3-prosessorer basert på Ryzen 5000-serien, som er laget spesifikt for bedriftsbruk.

R7 5850U-, R5 5650U- og R3 5450U-prosessorene har en ekstra dæsj sikkerhets- og stabilitetsfunksjonalitet, hvilket bør gjør disse mer besnærende for bedriftskunder. Rent bortsett fra funksjonaliteten som retter seg mot bedrifter har ikke de nye prosessorene noen spesielle ytelsesfordeler kontra de ordinære Cezanne-baserte prosessorene (som ikke går under PRO-navnet.)

I en samtale med TechRadar Pro bekreftet en talsperson for AMD at «ytelsen i R7 PRO 5850U and R7 5800U er sammenlignbare, og enhver forskjell i ytelsen er grunnet naturlige variasjoner i produktene.»

• Slik kommer du i gang med VPN
• Dette er de beste VPN-tjenestene i 2021
• Dette er de beste ultrabook-maskinene på markedet

Bedriftsfunksjonalitet

Alle PRO-prosessorene har det samme antallet kjerner (opptil åtte kjerner og seksten tråder) som ikke-PRO-variantene. Prosessorene har også samme grunnklokkefrekvens og boost-klokkefrekvenser.

Fordelene man får med PRO-prosessorene kan vanskelig sies å ha noen relevans for andre enn bedriftsbrukere, og AMD trekker frem sikkerhetsfunksjonalitet som sentralt. Med PRO-prosessorene får man AMDs såkalte Shadow Stack-teknologi, som gir en beskyttelse fra skadevare på maskinvarenivå.

AMD gir også to år garanti på prosessortilgjengelighet for PRO-prosessorene, og man får også AMD Memory Guard (krypteringsteknologi for minne), hvilket som standard er påslått på alle sertifiserte såkalte secured-core-maskiner (en sertifisering for Windows-PC-er.)

«De nye AMD Ryzen PRO 5000 Series-prosessorene øker kapabiliteten betraktelig i ultratynne bedriftslaptoper og leverer brukeropplevelser best i sin klasse sammen med ledende ytelse, eksepsjonell batteritid og robuste sikkerhetsfunksjoner i alle jobbsituasjoner» sier Saeid Moshkelani, seniorvisepresident og daglig leder for Client Business Unit i AMD.

AMD nevner også at de nye prosessorene kommer til å være å finne i laptoper ment for bedriftsmarkedet produsert av blant andre HP og Lenovo fra andre kvartal 2021.

• Dette er de beste ultrabook-maskinene på markedet

Den store interessen for kryptovalutautvinning bidro til en markant økning i GPU-salg i fjerde kvartal av 2020, ifølge ny forskning.

Ifølge en rapport fra analytikere ved Jon Peddie Research (JPR) økte andelen GPU-partier sendt til distributører med 20,5 prosent sammenlignet det foregående kvartal, og med 12,4 prosent sammenlignet med fjerde kvartal i 2019.

Det skal være mange årsaker til denne veksten, inkludert økningen i bruken av hjemmekontor og det at gaming har blitt såpass populært under pandemien, men JPR hevder at utvinning av kryptovaluta (mer spesifikt Ethereum) også har hatt stor innvirkning.

• GeForce RTX 3070-basert kryptomaskin markedsføres av Zotac
• Dette er de beste hovedkortene for utvinning av kryptovaluta
• ... og dette er de beste skjermkortene til samme formål

Samtidig bemerker organisasjonen at kommende forandringer i Ethereum-økosystemet antageligvis kommer til å slå beina under etterspørselen etter GPU-er i kryptomarkedet.

 Kryptoutvinnende GPU-er

En kombinasjon av brikkemangel, en bølge av interesse rundt kryptoutvinning og andre faktorer har gjort det svært vanskelig å få fatt i skjermkort.

For å sikre at gamere kan få fatt i GPU-er har både Nvidia og AMD tenkt tanken om å lage kort spesifikt til utvinning. Førstnevnte har også gjort forsøk på å senke ETH-utvinningsytelsen i GeForce RTX 3060, og skal etter sigende bruke samme begrensningsfunksjon i det neste skjermkortet basert på Ampere-arkitekturen, nemlig GeForce RTX 3080 Ti.

Nå kan det imidlertid se ut til at disse forholdsreglene ikke lenger blir nødvendige å ta, siden GPU-basert utvinning kan bli foreldet som en konsekvens av forandringer i måten Ethereum-blokkjeden fungerer.

Ifølge Jon Peddie, sjef for JPR, vil mengden strøm brukt av de raskeste GPU-ene «forminske utbyttet», mens overgangen til Ethereum 2.0 vil være en generell hemsko  for bruk av GPU-er innen utvinning av kryptovalutaen.

«Ethereum, den mest egnede valutaen for GPU-er, kommer til å få en versjon 2.0 veldig snart, noe som vil gjøre GPU-er avleggs», sier Peddie. «En må være mindre klok om man investerer i et toppkort som bruker mye strøm til kryptoutvinning i dag.»

Som et ledd i overgangen til Ethereum 2.0 vil nettverket gå fra en såkalt Proof-of-Work (PoW) konsensus-mekanisme til Proof-of-Stake (PoS).

Førstnevnte setter prosesseringskraften til deltakerne i nettverket mot hverandre i det de konkurrerer om å være førstemann til å knekke kryptografiske koder. Løser man en slik kode først får utvinneren rett til å prosessere en «blokk» med transaksjoner og blir belønnet med i form av kryptovaluta.

PoS, på sin side, fjerner utvinningsaspektet helt til fordel for et system som belønner deltakerne basert på verdien de har i nettverket. Med denne metodikken trenger man ikke ekstremt raske GPU-er til utvinning.

Aberet er at det kommer til å ta tid før Ethereum går fullstendig over til PoS. Nettverksforandringen kommer til å skje i flere faser, og den siste er ikke planlagt gjennomført før i 2022 (og det er om man unngår uforutsette forsinkelser.) Før den tid må gamere pent finne seg i hard konkurranse om skjermkortene.

• Nvidia halverer utvinningseffektiviteten til RTX 3060 for å få bukt med kryptoutvinnere

Nvidias GeForce RTX 3080 slår uten problemer AMDs Radeon RX 6800 XT i en ny mesh shader-test som nettopp har blitt introdusert i en ny versjon av 3DMark – samtidig er resultatene til begge GPU-ene virkelig imponerende, og viser at man kan få en enorm ytelsesforbedring når utviklere tar i bruk denne teknologien i fremtiden.

Enkelt forklart er mesh shading en funksjonalitet man får med DirectX 12 Ultimate som lar polygoner som ikke kan sees av spilleren ligge. De blir med andre ord ikke tegnet (rendered) av skjermkortet. Dette er en ny metode for å skille ut unødig grafikk (culling), sa Nvidia da de forklarte hva denne teknikken innebærer i det de introduserte støtte for mesh shading i Turing-GPU-ene i 2018. Resultatet er at man bruker langt mindre prosesseringskraft, uten at den visuelle kvaliteten forringes (polygonene som skilles ut, og ikke prosesseres, er ikke synlige) – og dermed får man også bedre ytelse.

• Dette er de beste prosessorene i 2021
• ... og de beste skjermkortene på markedet
• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-skjermene på markedet

Og det er ikke småtteri det er snakk om, hvis 3DMark er en representativ indikator, slik det blir presentert i PC Gamers artikkel. Testen viser en enkel scene (et rom med søyler) der man først blir presentert for en variant der en vanlig såkalt culling-teknikk blir brukt – og så slås mesh shading på.

Nvidia GeForce RTX 3080 klarte 67 bilder i sekundet (FPS) uten mesh shaders, og hele 584 FPS når mesh shaders tas i bruk. AMDs Radeon RX 6800 XT klarte bare 28 FPS i den første testen og 468 FPS med mesh shading påslått (dette ved bruk av de aller seneste skjermkortdriverne fra AMD – resultatene var langt dårligere før disse ble lansert, det er faktisk snakk om en dobling av ytelsen.)

Med andre ord klarte Nvidia seg 25 % bedre enn AMD ved bruk av mesh shading i denne testen, noe som åpenbart er en stor seier for de den grønnmuskete produsenten. Samtidig gjorde AMDs skjermkort det svært bra, og kunne vise til et enormt hopp i ytelse sammenlignet med bilderaten uten bruk av mesh shading, faktisk var økningen langt større for Radeon-kortet, målt i prosent.

Fremtidens teknologi

Konklusjonen må nesten bli at mesh shading ser ut til å kunne bli en viktig brikke i tiden som kommer – det kommer derfor kanskje ikke som noen overraskelse at Intel allerede tester og finsliper denne teknologien før lanseringen av sine nye skjermkort-toppmodeller.

Samtidig er det verdt å ha i mente at resultater fra én enkelt test, som er laget nettopp for å demonstrere potensialet i teknologien, ikke nødvendigvis er representative for hvordan teknologien kommer til å arte seg når spill begynner å implementere støtte for mesh shading.

Det eksisterer også et annet aber: Det kommer antageligvis til å ta litt tid før utviklere kommer til å ta i bruk denne teknologien, og det vil ta ennå lenger tid før det er snakk om at dette blir en vanlig teknikk som «alle» bruker.

Likevel er altså mesh shading på vei, og resultatene man får av å bruke de er det ingenting å si på – litt mer imponerende for Nvidias del kontra AMD per nå, men økningen i ytelse er likevel enorm for begge. Ikke at dette bør ha så mye å si for folk som er ute etter et nytt skjermkort i 2021, nødvendigvis, gitt at mesh shading er såpass ferskt – men Nvidia ser ut til å ha et lite forsprang også her (i tillegg til forspranget de allerede har med DLSS og ray tracing.)

• Ta en titt på vår liste over de beste gaming-skjermene på markedet

Intels Core i9-11900K-prosessor, det neste flaggskipet i det kommende Rocket Lake-sortimentet, har igjen dukket opp i en ytelsestest på nett som viser at CPU-en uten problemer slår AMDs Ryzen-prosessorer i enkeltkjerne-tester – og at den klarer seg helt fint når den tar i bruk flere kjerner også.

I Geekbench-resultatene vi fikk se hos VideoCardz står Intels kommende flaggskip med åtte kjerner oppført med det vi regner med er spesifikasjonene det lanseres med – en maksimal boost på 5,3 GHz (med såkalt Thermal Velocity Boost) og en grunnklokkefrekvens på 3,5 GHz (det sistnevnte er med andre ord 200 MHz tregere enn det man finner i 10900K.)

• Her er vår liste over de beste prosessorene på markedet
• Dette er de beste hovedkortene i 2021
• AMD går forbi Intel i stasjonærmarkedet for CPU-er for første gang på 15 år

Når prosessoren ble testet et par ganger i Geekbench klarte 11900K på det meste å få ekstreme 1905 poeng i enkeltkjernetesten og 11 048 i flerkjernetesten (det hele ble forresten kjørt på et Gigabyte Z490 Aorus Master-hovedkort med 32 GB RAM kjørende på 3600 MHz.)

Resultatet av enkeltkjernetesten er det raskeste som noensinne har blitt oppnådd i Geekbench, og 13 % raskere enn flaggskipet Ryzen 9 5950X. Selvfølgelig klarer AMD seg langt bedre i flerkjernetesten, og ender opp med en skår på 16 726, hvilket er omlag 51 % raskere enn konkurrenten. Det er altså med 16 kjerner, dobbelt så mange som Rocket Lake-flaggskipet.

Hvis man heller sammenligner med AMDs modell som har samme antall kjerner, så er altså 11900K nesten 15 % raskere enn 5800X per enkeltkjerne, og når det gjelder flerkjerneresultatene, så er det snakk om nærmere 6 %.

11900K klarer også såvidt å kare seg over dagens Comet Lake-flaggskip, nemlig 10900K, i flerkjernetestene, men det er snakk om under 30 poeng, en forskjell som er forsvinnende liten.

Det er verdt å ha i mente at 10900K har to flere kjerner enn nykommeren (det er snakk om en CPU med ti kjerner), og de to prosessorene kjører på samme klokkefrekvens, så teoretisk sett er dette et imponerende resultat, og betyr at de såkalte Cypress Cove-kjernene som sitter i Rocket Lake-brikkene har fått et arkitektonisk oppsving i ytelse.

Nå er det et aldri så lite forbehold her, nemlig at det er uklart hvorvidt 11900K-prosessoren som blir brukt i denne testen er overklokket.

Samtidig ser vi at 11900K knuser 10900K i enkeltkjernetesten med nærmere 36 % bedre skår.

Overklokket?

Det er verdt å dvele litt ved den potensielle overklokkingen. Dette kan fort vise seg å være en CPU som har blitt satt til å ha en unaturlig høy klokkefrekvens over alle kjernene (5,3 GHz), så man bør være litt forsiktig med å trekke altfor store konklusjoner ut av Geekbench-resultatene – noe som uansett er lur innstilling å ha når det gjelder skårer man får via lekkasjer. Selv om dette er reelle resultater, så er det likevel begrenset hva man kan få ut av enkelttester av en brikke som ikke er lansert.

Andre interessante aspekter vi ikke vet noe om er hvor mye strøm denne Rocket Lake-prosessoren bruker (og hvor mye varme den produserer, særlig ved den ovennevnte klokkefrekvensen), samt hvor mye den kommer til å koste (dog, når det gjelder det sistnevnte har vi i den senere tid faktisk hørt rykter i positiv retning.)

Uansett hvordan man vrir og vender på det ser det ut til at Intel har truffet blink med Rocket Lake, og at de nye silisiumbrikkene representerer et stort hopp i ytelse. Det kan tyde på at Rocket Lake kan være rask nok til at Intel kan holde seg konkurransedyktig i forbrukermarkedet – i alle fall foreløpig. Rocket Lake-prosessorene forventes lansert i mars.

Hva som skjer med Alder Lake-prosessorene, som skal komme senere i 2021 – og som skal bygges på et helt annet vis, med et såkalt big.LITTLE-design (på samme måte som ARM-CPU-er) – er et annet spørsmål.

• Vi har laget en liste over de beste prosessorene på markedet

Det ser ut til at PS5- og Xbox Series X-tørken kan komme til å vare til midten av 2021. AMD har nå kommet med en varsling om at den ekstreme etterspørselen, drevet av pandemien, vil fortsette å påvirke selskapets evne til å produsere prosessorer til Xbox Series X og PS5.

AMD-sjef, Dr. Lisa Su, innrømte under AMDs kvartalsmelding at problemene med brikkeproduksjonen kommer til å fortsette frem til midten av 2021. De spesiallagede konsoll-prosessorene var kimen til en inntekt på 1,28 milliarder amerikanske dollar (ifølge Tom's Hardware), men Su forventer likevel at det fortsatt vil være en knapphet gjennom hele første halvdel av 2021, før mer produksjonskapasitet blir tilgjengelig.

Både PS5 og Xbox Series X bruker skreddersydde brikker. Nestegenerasjonskonsollene tar i bruk en Zen 2-basert CPU og en RDNA 2-basert GPU – begge produsert av AMD.

• Les vår test av PS5
• ... og vår test av Xbox Series X
• KFConsole eksisterer, og har én stor fordel kontra PS5 og Xbox Series X

Lagerbeholdningen i norske nettbutikker (når det gjelder begge konsoller) fortsetter å være særdeles slunken, noe som gjør det svært vanskelig å få fatt på de nye maskinene. Enkelte ganger kan det dukke opp en håndfull enheter her og der, men disse blir gjerne kjøpt umiddelbart. I resten av verden har spekulanter, boter og andre kjedeligheter gjort vondt verre, og mange begynner å bli svært frustrerte over ikke å kunne ta del i den nye spillgenerasjonen.

Microsoft advarte nylig om at det vil være svært få Xbox Series X- og Xbox Series S-maskiner på markedet fremover, og at problemene vil vedvare minst frem til 31. mars, samtidig som kommunikasjon til investorer beskriver lanseringen som «en mest vellykkede» i selskapets historie.

Sony har også snakket om lignende rekordsalgstall av PS5, og nå som kunder i større grad enn tidligere kjøper på nett, og sjelden får muligheten til å gjøre konsollkuppene i fysisk butikk, så må man regne med at rubbel og bit har blitt solgt, og at det faktisk kunne vært ennå dårligere stil med lagerbeholdningene på nett, gitt et år uten COVID-19.

Vi holder kontinuerlig øye med alle de største norske nettbutikkene. Hvis vi i Norge blir velsignet med nye leveringer av nestegenerasjonskonsollene vil vi være på pletten og informere dere så fort som overhodet mulig.

• Les vår test av PS5

Hvis du lurer på når det blir enklere å få fatt i en av de nye Nvidia RTX 3000- eller AMD RX 6000-skjermkortene, så er svaret dessverre: ikke med det første.

Vi har nylig hørt fra både AMD og Nvidia når det gjelder dette temaet, og siste nytt fra sistnevnte kommer fra en konferansesamtale med Nvidias CFO, Colette Kress, via Seeking Alpha.

• Les vår test av Nvidia GeForce RTX 3080 Founders Edition
• AMD går forbi Intel for første gang på 15 år
• Beste PC-spill 2021: Toppspillene du bare MÅ prøve

Kress understreket at det har vært stor etterspørsel etter skjermkort basert på Ampere-arkitekturen, og at produksjonen fortsatt er begrenset. Videre nevnte hun at: «Vi regner med at den inneværende inventarlisten, hvilket vil si det som befinner seg hos våre AIC-partnere [tredjepartsprodusenter av skjermkort], samt det som finnes i detaljhandel og i nettbutikker, antageligvis kommer til å være av mager art gjennom hele første kvartal.»

Den dårlige nyheten her er at dette ikke betyr første kvartal som i januar til mars, men Nvidias første finanskvartal, som altså i tillegg omfatter hele april. Med andre ord kommer varelagerene til å være slunkne ut april, eller kanskje til og med ut mai, hvis ryktebørsen har rett.

Uansett hva fasiten ender opp med å bli, så var forrige uttalelse fra Nvidia mer optimistisk. GPU-produsenten mente at lagerbeholdningene ville bedre seg noe enten i februar eller mars, men nå ser det ut til at den spådommen – som også stammet fra Krass, i november 2020 – nå står for fall.

Krass utdyper: «Vår totale kapasitet har ikke vært nok til å holde tritt med den generelt store etterspørselen vi har opplevd. Vi har opplevd, når det gjelder restriksjoner, restriksjoner faktisk [sic] som stammer fra den generelle globale økningen i prosessering og den generelle kapasiteten, kapasitet som kan være nødvendig for produksjon og test og/eller underleverandører også. Men, igjen, vi fortsetter fokuset på dette, og jobber hver dag med å forbedre vår overordnede forsyningssituasjon.»

I en bisetning bekreftet Kress også at når det gjelder antallet kunder som har gått over til RTX-kort (RTX 2000- og 3000-modeller), så skal dette gjelder omlag 10 % av Nvidia-brukere.

Hva med Big Navi?

Hvis man regner med at Nvidias Ampere-lagerbeholdning kommer til å være sparsommelig de neste månedene, hva så med AMD? Siste nytt fra de rødmussede later til å være av noe mer positiv art, men dessverre virker det som at vi også når det gjelder AMD må vente en stund på at lagerbeholdningene stabiliseres.

The Verge (som også skrev om den ovennevnte Nvidia-saken) merker seg at det er positivt at AMD kommer til å fortsette å selge sine egne varianter av RX 6800, RX 6800 XT og RX 6900 XT – snarere enn å sette i gang produksjonen i bare en kort periode, for så å overlate all etterspørselen blant gamere etter Big Navi-GPU-er til tredjepartsprodusenter (noe som normalt sett er tilfellet etter en lansering.)

Dette siden tredjepartsprodusenter nesten alltid ender opp med å bli langt dyrere enn normalen, gjerne via at sisteleddet, altså butikkene, tar seg godt betalt på bakgrunn av mangelen på kort og den store etterspørselen. AMD lover altså at de skal fortsette salget av sine egne kort, og til den opprinnelige prisen. Skjermkortprodusenter generelt blir også oppfordret til å holde seg på samme prisnivå.

Dette er definitivt gode nyheter, og et realt trekk av AMD, men som The Verge nevner, så er det uklart nøyaktig hvor mange GPU-er AMD vil klare å produsere. Selskapet uttalte at referansekortene vil bli «gjort tilgjengelige for så mange gamere som mulig», hvilket høres noe ullent ut.

Samtidig, i et intervju med Anandtech, ble AMDs sjef, Lisa Su, spurt om mangelen på ikke bare Big Navi-GPU-er, men også Ryzen 5000-CPU-er.

Ifølge Su er dette «[...] resultatet av en etterspørsel-fokuserte omgivelser, snarere enn problemer med produksjon. Det er en knapphet i tilførselen grunnet etterspørsel, og dette fører uten unntak til press på våre forbruker-, PC- og gaming-serier. Når det gjelder hvordan dette har sammenheng med halvlederproduksjonen, så øker vi kapasiteten for å møte denne uventede etterspørselen. Det vil ta tid å ta igjen mangelen, men dette er hvordan vi oppfatter det.»

Hun la til: «Vi selger mange enheter, og volumet i alle segmenter øker, noe som vil skje gjennom hele 2021. Det kommer til å være en knapphet i første halvdel av året, men ved siden av forbrukere sender vi også til OEM-partnere. Det er en del sanntidsprioritering mellom sluttbrukere og OEM, men vi skjønner at forbrukere vil ha mer, og det står veldig høyt på vår liste over prioriteringer å kunne møte denne høye etterspørselen.»

Disse «knapphetene» i produksjon i første halvdel av året kommer helt klart til å føre til en viss nervøsitet hos alle som desperat prøver å få fatt på et nytt skjermkort og er ute etter informasjon om nøyaktig når vi får se en faktisk forandring i antall Big Navi-GPU-er på lager (eller toppmodellene i Ryzen 5000-serien, for den saks skyld.)

• Nvidia RTX 3000-serien for bærbare lansert – kommer nå endelig til gaming-laptoper

AMD har klart å kare seg forbi Intel når det gjelder markedsandeler i stasjonærmarkedet – for første gang på 15 år. Ryzen-prosessorene, først introdusert i 2017, er årsaken til at AMD fosser frem.

Tallene som viser markedsandelen ble samlet inn av PassMark Softwares PerformanceTest-verktøy, og viste at AMD ligger på 50,8 % når det gjelder stasjonære Windows-maskiner, mens Intel ligger på 49,2 % per 4. januar 2021. Intel slo tilbake den 5. januar med en ledelse på 0,4 %, men katta er likevel ute av sekken. AMD har endelig klart å gå forbi erkerivalen.

Sist gang AMD var forbi Intel var i første kvartal av 2006, da selskapet hadde en markedsandel på 53,9 %, et forsprang som forsvant på et øyeblikk i neste kvartal, i det Intel startet på sin elleve år lange periode med dominans, noe som i en periode i 2016 førte til at Intel hadde en markedsandel på nesten 80 % av stasjonære PC-er.

Da AMDs Ryzen-serie ble lansert i 2017 tok historien derimot en helt annen vending. Selskapet klarte på kort tid å selge jevngodt med Intel, og med nye prosessorer som Ryzen 7 5800X og Ryzen 9 5900X er det liten grunn til å tro at AMD vil synke til samme sjabre nivå som for noen år tilbake.

Desto flere systemer som testes, desto mer forandringer vil vi se i statistikken, så det gjenstår å se om AMD kan fortsette klatreturen. Dog, gitt at Intel har hatt problemer med å få prosessorene sine over på en 7 nm-nodeprosess, så ser det ut til at AMD har en relativt grei jobb foran seg når det gjelder å holde koken i stasjonærmarkedet i årene som kommer.

• AMD vs Intel: hvem lager de beste prosessorene?
• Intel kan bli fullstendig overkjørt av de neste MacBook Pro-maskinene
• Intel Rocket Lake-lekkasje viser en CPU med 8 kjerner som kan tukte AMDs Ryzen 5800X

Intel dominerer fortsatt innen bærbare og servere

Selv om Intel kanskje ikke henger helt med i svingene på stasjonærfronten, så dominerer likevel den gamle traveren innen servere og bærbare PC-er. Som TechSpot nevner, så har 83,7 % av alle Windows-laptoper (testet med det ovennevnte programmet) Intel-CPU, så AMD har litt å gjøre for å klare å få has på Intel her. Ser man på servere har Intel et enda større overtak, og sitter pent og pyntelig på tronen med 98,6 % markedsandel, mens AMD må ta til takke med litt over 1 % av serverne som ble testet.

Selv om disse tallene i stor grad favoriserer Intel, så er det verdt å ha i mente at det bare tok AMD fire år å komme seg tilbake fra en lignende posisjon, da de nærmest var ute av stasjonærmarkedet. Så, hvis noen kan klare det, så er det AMD.

• Dette er de beste prosessorene i 2020

AMD Radeon RX 6800 XT representerer endelig, etter årevis med utelukkende midtsjiktskort fra AMD, et forsøk på å innlemmes i høyhastighetskortenes rekker. Tidspunktet er dog ikke det beste, RX 6800 XT ble lansert i kjølvannet av Nvidia GeForce RTX 3080, og dermed har AMD et svært imponerende kort å hamle opp med denne gangen.

Kortet fikk en anbefalt utsalgspris på $649 i USA (i norske nettbutikker ble dette oversatt til omlag 9500 kroner), bare femti dollar under Nvidia GeForce RTX 3080, som koster $699 (her i Norge må vi ut med circa 8700 kroner.) Med en pris som ligger såpass nære hverandre, så er det ikke overraskende at ytelsen til AMD Radeon RX 6800 XT og RTX 3080 også er sammenlignbar. Kortene bytter ofte på å være på topp i ulike spill, hvilket gjør det å finne det beste 4K-kortet til en komplisert affære, faktisk har det ikke vært så komplisert siden 4K-gaming i praksis var mulig for første gang.

Dog, hvis vi betrakter Radeon RX 6800 XT som det andre steget i AMDs vei tilbake til toppen, så tilbyr kortet et lovende innblikk i hva man kan forvente av de neste GPU-generasjonene, nå som teknologier som ray tracing begynner å få fotfeste.

AMD Radeon RX 6800 XT: Pris og tilgjengelighet

AMD Radeon RX 6800 XT ble lansert den 18. november til en anbefalt utsalgspris lydende på $649 (i Norge må vi legge på både moms og enda litt, så vi ender opp på omlag 9500 kroner.) Hvilket vil si at kortet i utgangspunktet selges til de fleste leverandører for mindre enn summen de må ut med for Nvidia GeForce RTX 3080 – likevel er sistnevnte billigere i Norge per i dag.

I tillegg kan stemningen bli lettere absurd hvis man tar med i regninga at Radeon RX 6800, lillebroren til XT, men som bare er såvidt tregere, koster under 8000 kroner. Man betaler med andre ord nesten 19 prosent mer for et kort som er 5-10 prosent raskere – det er ikke et pent regnestykke.

Det er nettopp derfor det er vanskelig å anbefale Radeon RX 6800 XT, i alle fall om man er av typen som liker valuta for pengene. Man kan også vri på det, og si at XT-modellen får det vanlige 6800-kortet til å virke billig – som er samme situasjon vi var i da Radeon RX 5700 XT og Radeon RX 5700 ble lansert i juli 2019.

Det må også nevnes at rubbel og bit per nå (midten av desember) er utsolgt. Dette gjelder både i AMD- og Nvidia-leiren. Sistnevnte har den siste tiden utdypet årsakene til problemene, og har uttalt at problemer med tilgjengelighet antageligvis vil vare til godt uti 2021. AMD råket også på en trøblete lansering, og opplever fortsatt problemer med en etterspørsel som overgår produksjonsnivået. Om AMD klarer å få skuta på rett kjøl, rent produksjonsmessig, før Nvidia er fortsatt et åpent spørsmål.

Funksjonalitet og arkitektur

AMD Radeon RX 6800 XT er basert på RDNA 2-arkitekturen, og er fortsatt produsert på en 7 nm-prosess. Istedenfor å forbedre produksjonsprosessen har AMD heller bakt inn ny funksjonalitet og gjort store deler av prosessoren mer effektiv, noe som gjør disse skjermkortene langt kraftigere enn forgjengerne.

En av de største forandringene er nyvinningen Infinity Cache, en utpreget viktig del av Radeon RX 6800 XT, gitt at dette kortet bruker 16 GB med GDDR6-minne, snarere enn GDDR6X-minnet man finner i blant andre GeForce RTX 3080 og RTX 3090.

Infinity Cache er 128 MB med «global» cache, som AMD hevder fører til en 3,25 ganger høyere effektiv båndbredde enn en vanlig 256 bit-buss. Dette hjelper GPU-en via å tilby en relativt stor rask mellomlagring, slik at den slipper å hente data fra det relativt trege minnet i like stor grad. Ikke bare er det en raskere løsning, men man får også 2,4 ganger mer båndbredde per watt produsert. I en verden hvor mindre varmeproduksjon er alfa og omega er det nyttig å ha slike kort i ermet, og det har også ført til at avstanden til ytelsen i GDDR6X-minnet i flaggskipene til Nvidia.

En annen stor nyhet i den nye arkitekturen er selvfølgelig de DirectX 12 Ultimate-kompatible såkalte Ray Accelerators-enhetene. Det er en slik for hver av de 72 prosessorsamlingene (CU), hvilket er det som lar AMD Radeon RX 6800 XT lage ray tracing-grafikk i sanntid, uten at bilderaten faller fullstendig sammen. Vi kommer til å snakke mer om dette senere, men som en introduksjon kan vi si at vi regner med at ytelsen på dette området kommer til å bli bedre i takt med at AMDs drivere oppdateres – på samme måte som Nvidias RTX-kort ble bedre desto eldre de Turing-baserte kortene ble.

Sett bort i fra Ray Accelerator-enhetene er hver Compute Unit (CU) stort sett lagt opp på samme måte som i de originale RDNA-brikkene. Hver CU har 64 såkalte Stream Processors (SP), og totalen SP-er er 4608 på Radeon RX 6800 XT. Siden dette kortet ikke tar i bruk en krympet produksjonsprosess, så er selve prosessorkjernen langt større. Det er snakk om 26,8 milliarder transistorer fordelt på en kjerne som er 519 mm² i utstrekning.

Denne noe forstørrede kjernen har også høyere klokkefrekvenser. Radeon RX 6800 XT har en såkalt Game Clock på 2015 MHz, og en Boost Clock på 2250 MHz. Game Clock refererer til tallet du kommer til å se mesteparten av tiden når du spiller spill, mens Boost Clock er hastigheten kortet teoretisk sett kan komme opp i over veldig korte tidsperioder, når spillet du spiller er særlig intenst.

Siden både kjernestørrelsen er større og klokkefrekvensene er høyere, så går også strømforbruket opp. AMD Radeon RX 6800 XT er gradert til å takle 300 watt, men vi så aldri at ASIC-strømforbruket (hva hele kortet bruker) gikk over 294 watt. For det meste, under vår testing, rapporterte MSI Afterburner at skjermkortet brukte mellom 230 og 250 watt når vi spilte. Det betyr at det potensielt kan være mye å ta av her – at kortet klarer mer.

Håpet er at en ny VBIOS (VGA BIOS) slippes, som kan la 6800 XT klokke høyere, slik at vi virkelig får se en tøylesløs kniving med RTX 3080. Akkurat nå, ved lansering, så klarer dog ikke kortet helt å leve opp til forventningene.

Heldigvis betyr også den litt konservative klokkefrekvensen at temperaturen holder seg relativt sval. Gjennom hele testperioden så vi ikke høyere temperatur enn 78° C, bare marginalt varmere enn det vi opplevde med Radeon RX 6800.

Den såkalte hotspot-temperaturen, som gjenspeiler den varmeste delen av kjernen, kom dog opp i hele 114° C, hvilket er noe mer enn de 110 gradene AMD mener er innenfor driftspesifiksjonene. Det resulterte ikke i at GPU-en klokket ned, men det er verdt å være klar over, hvis du er av typen som er var på høye temperaturer.

Et særlig spennende aspekt ved dette kortet er at Radeon RX 6800 XT i bunn og grunn er en oppskalert variant av GPU-en som sitter i Xbox Series X og PS5. Dette betyr potensielt at spill kan komme til å være mer optimalisert for dette skjermkortet gjennom tidsperioden denne generasjonen konsoller har sin storhetstid. Fordelene ser man allerede i spill som «Assassin's Creed Odyssey» og «Far Cry 5», som ikke er nestegenerasjonsspill, men som i hovedsak er optimalisert for AMD-maskinvare. Her får man en smakebit på nettopp hvor mye man har å tjene på optimalisering rettet mot spesifikk maskinvare.

Med Radeon RX 6800-serien tar AMD med seg to valgfrie egenskaper til ballet som kan hjelpe ytelsen til nye nivåer. Både Smart Access Memory (SAM) og Rage Mode kan dytte ytelsen høyere, men bi litt med jubelen, det er ikke snakk om enorme hopp.

Rage Mode er i praksis en overklokkingsprofil laget av AMD, og kommer derfor ikke til å ha noen innvirkning på garantien. Likevel er det verdt å vite at om man tar i bruk Radeon-programvaren og slår det på, så vil man likevel få advarsler om at du roter med disse innstillingene på egen risiko – vit dog at du ikke har noe å være redd for. Siden du bruker AMDs egne innstillinger, så trenger du ikke å bekymre deg for å ødelegge noe, og få problemer med eventuell reklamasjon.

Vi undersøkte hvordan Rage Mode fungerte i våre 3Dmark-tester, og vi endte faktisk opp med dårligere resultater – dog innenfor feilmarginene.

SAM, på sin side, er på et helt annet nivå. Ifølge AMD kan denne funksjonaliteten resultere i opptil 10 prosent bedre ytelse, men det krever at man må rote litt rundt i BIOS, og for å ta det i bruk må man (per nå) ha et hovedkort som støtter AM4, og en AMD-prosessor. Du må slå av CSM, hvilket betyr at noen brukere må installere Windows 10 på nytt, dette gjelder altså alle som ikke har en UEFI-kompatibel installasjon, så må man gå til avanserte innstillinger og slå på de såkalte Above 4G Decoding- og Re-Size BAR Support-innstillingene.

Siden det krever litt knoting for å få i gang, så anbefaler vi ikke andre enn de som er teknisk kyndige å gjøre dette, så i denne testen valgte vi å ha funksjonaliteten avslått. Vi kommer dog til å eksperimentere med innstillingene i tiden som kommer.

Når det gjelder programvare, så tilbyr AMD mye av det samme som før, inkludert Contrast Adaptive Sharpening (CAS) og Radeon Boost. Sistnevnte er særlig nyttig for alle som spiller skytespill, siden funksjonaliteten skrur ned oppløsningen i bakgrunnen når man gjennomfører raske bevegelser, og fører til jevnere og høyere bilderate.

Akkurat nå har ikke AMD noe godt svar på DLSS, Nvidia Broadcast teller RTX I/O. DLSS og RTX I/O kommer sannsynligvis til å bli særdeles viktig i nestegenerasjonsspill, særlig når utviklere lærer seg å virkelig ta i bruk ytelsespotensialet som ligger i SSD-ene i PS5 og Xbox Series X.

Design

Siden dette er det kraftigste skjermkortet AMD har lansert på årevis har selskapet måttet ta en ekstra titt på kjøleløsningen. Den lukkede løsningen (såkalt blower style), som blant annet ble tatt i bruk på Radeon RX 5700 XT ville rett og slett ikke ha taklet all varmen produsert av AMDs nyeste, så selskapet gikk heller for en åpen løsning som bruker 2,5 spor og tre vifter. Dette er årsaken til at temperaturene holder seg brukbare ved normale innstillinger, og om du vil prøve deg på noe litt mer skreddersydd med eksempelvis MSI Afterburner, så kan du ende opp med enda bedre temperaturer ved å flikke litt på viftehastighetene.

Med Radeon RX 6800 XT får man også en god løsning når det gjelder utganger. Her finnes det to DisplayPort-utganger, én HDMI 2.1 og USB-C, noe som skulle være nok til de fleste moderne skjermer og monitorer på markedet. Vi er takknemlige for at AMD ikke hoppet bukk over USB-C-utgangen, slik som Nvidia gjorde. Når det gjelder strømkontakter, så får man to 8-pin-varianter, disse er montert nær det ene hjørnet på kortet, nær «fronten» (om man regner enden med utgangene som bakenden.)

AMD Radeon RX 6800 XT ser virkelig ut som et gaming-kort med stor G. Siden som stikker ut etter at du har montert kortet, er svart med røde kanter, og har Radeon-logoen i hvitt – disse lyser når man slår på maskinen, naturligvis.

Oversiden av kortet har en sølvstripe som går rundt de tre viftene, og disse har en R-logo i midten. På baksiden er den samme sølvstripen bredere, og eksponerer baksiden av korte gjennom bakplaten, noe som kanskje ser litt billig ut, men til syvende og sist er selvsagt ikke dette en viktig detalj.

Enkelte kommer sikkert til å mene at AMD Radeon RX 6800 XT-designet ikke er det helt store, særlig siden svart og rødt er litt passé når det gjelder dagens gaming-estetikk. Nåtidens PC-kabinetter har svært ofte et gjennomsiktig sidepanel, så skjermkort som ser ut som de ble laget i 2005 kan være vanskelig å akseptere for folk som mener at skrytebilder er viktig. Det estetiske er selvsagt bare smak og behag, og kommer bare til å være viktig for en relativt smal gruppe personer.

Ytelse

Ytelsen til AMD Radeon RX 6800 XT er en komplisert historie. Noen ganger er det RTX 3080 overlegent, men for det meste, og dette kommer nok til å bli en gjenganger i tiden som kommer, så sliter det i møte med Nvidias flaggskip.

Der Radeon RX 6800 XT gjør sine mest imponerende bestemarkeringer er i bruk av DirectX 11. I 3DMark Fire Strike Ultra-testen, for eksempel, en DX11-test laget for å se på 4K-ytelse, får RX 6800 XT en skår på 12 209 poeng, mens RTX 3080 klarer 11 034. Det er 10 prosent bedre ytelse med AMD-kortet, til en sammenlignbar pris.

Enkelte spill reflekterer også denne forskjellen. I «Grand Theft Auto V», ved 4K-oppløsning, er Radeon RX 6800 XT rundt 8 prosent raskere enn RTX 3080, og i «Assassin's Creed Odyssey» er det hele 9 prosent raskere. Likevel er det ikke slik at dette er typiske resultater.

Nvidia GeForce RTX 3080 slår AMD Radeon RX 6800 XT med 12 prosent i 4K med ray tracing avslått. Og, med ray tracing påslått blir ledelsen på hele 34 prosent. Ganske imponerende ray tracing-ytelse fra Nvidia, med andre ord, men for AMD blir det enda verre. Dette er altså med DLSS avslått. Hvis du slår på DLSS og bruker GeForce RTX 3080 kan du får 65 FPS ved 4K og ray tracing påslått, opp fra 47 FPSP på samme kort uten Nvidias AI-oppskaleringsteknologi. Konklusjonen er at AMD sårt trenger et godt svar til DLSS hvis de virkelig vil konkurrere når det gjelder ray tracing, for selskapet klarte tydeligvis ikke å nå helt opp til Nvidia bare ved tradisjonell RT-prosessering.

Dette ser man også i 3DMark Port Royal. I denne ray tracing-fokuserte testen bommer AMD kraftig, og klarer 8541 poeng sammenlignet med RTX 3080s 11 344. En forskjell på 33 prosent. Når det gjelder ray tracing, så er simpelthen Nvidia langt foran AMD, og det er lite man kan gjøre med det. Samtidig er det heldig at AMD nå endelig har blitt med i kappløpet, og at de faktisk har maskinvarestøtte for teknologien. Man må dog belage seg på å spille i 1440p om man vil ha RT påslått.

Når det er sagt er det likevel imponerende at AMD faktisk har klart å komme seg opp på dette nivået i det hele tatt. Denne delen av markedet har i mange år nå vært dominert av Nvidia, og det er både gledelig og viktig at AMD nå er med i gjengen igjen. Det er også viktig å påpeke at AMD ikke klarte å knuse Intel etter én Zen-generasjon – det tok litt tid.

Hvis AMD klarer å fortsette satsingen på skjermkort i toppsjiktet, og fortsette i samme løp de har etablert med ytelseshoppet mellom 5700 XT og 6800 XT (et hopp som forresten bare tok ett år å gjennomføre), så er det klart at Nvidia snart begynner å svette. Dette er ikke skjermkortet som vipper Nvidia av pinnen, og heller ikke kortet som tar over ytelsestronen, men det er likevel et produkt som viser at AMD virkelig er tilbake i toppform, og vi er svært interesserte i hva neste generasjon RDNA klarer på sikt.

Når vi spurte AMD om hva vi kan forvente var svaret: «vi forventer at gamere kommer til å oppleve bedre ytelse fra Radeon RX 6800-serien i mer moderne spill». Det er verdt å håpe på det.

Kjøp det hvis ...

Ikke kjøp det hvis ...

Apples M1-brikke kom bardus på for mange, inkludert AMD, og nå går det rykter om at Ryzen-produsenten er i ferd med å lansere en ARM-rival.

Selv om M1 var Apples første forsøk på å lage en datamaskinprosessor, har M1 truet det regjerende hegemoniet, der Intel og AMD har vært hovedaktørene, med ekstremt lavt strømforbruk i forhold til ytelse.

Siden det i praksis nå bare er tiden og veien for de to prosessorgiganten ser AMD ut til å ta grep og fortsette veien med større markedsandeler, ved hjelp av ARM.

• Ta en titt på vår liste over de beste skjermene til hjemmekontoret
• ... og også vår liste over de beste samarbeidsverktøyene
• Intel Rocket Lake-lekkasje viser en CPU med 8 kjerner som kan tukte AMDs Ryzen 5800X

Ikke så langt unna?

Ryktet kommer fra en velkjent kilde til maskinvarelekkasjer, nemlig Mauri QHD. Ifølge hans kilder skal AMD være i gang med arbeidet på to varianter av en M1-konkurrent som skal være «nesten klare». I notatet kan man lese at én av de to variantene har integrert RAM, mens den andre ikke har det.

Selv om Mauri QHD ikke har stort mer informasjon om dette å dele har kommentarfeltet på Twitter lansert teorien om at AMDs svar på M1 også kan være ARM-basert.

Etter sigende skal AMD allerede ha en prosessor basert på 64 bit ARM V8-designet i porteføljen. Navnet skal være K12 Core, og brikken skal ikke ha kommet seg så langt som ut på markedet. Kommentariatet ser ut til å enes om at de nye prosessorene vil være avarter av K12.

Selv om vi ikke har hørt noen flere detaljer om prosjektet siden den ovennevnte tvitringen, fulgte Mauri QHD opp førsteinnlegget med en ny tvitring, som delte nyheten om at administrerende direktør for AMD, Lisa Su, skal ha en presentasjon på den kommende CES-messen 12. januar, 2021.

Hvis ryktene viser seg å være sanne kan en ikke gjøre annet enn å glede seg enda mer til at 2020 er over.

• Apples neste MacBook Pro kan få grafikkortet AMD Radeon RX 6700

Kilde: NotebookCheck

AMD kan ha hatt enda færre Big Navi-skjermkort på lager enn rivalen Nvidia hadde med sine Ampere-kort ved lansering, dette ifølge en artikkel som støtter seg på tall fra den danske nettbutikken Proshop – ganske skuffende nyheter, særlig siden det tidlig ble forespeilet at RX 6000-serien kom til å bli enklere å få tak i enn Nvidias RTX 3000-serie.

VideoCardz har satt fokus på statistikk fra Proshop, men samtidig også tatt for seg en oversikt over andre forhandleres problemer med å få tak i RX 6800- og 6800 XT-modeller.

• Apples neste MacBook Pro kan få grafikkortet AMD Radeon RX 6700
• AMD lanserer Big Navi – tukter RTX 3000-serien til en billigere penge
• Dette er de beste skjermkortene til gaming i 2020

Tallene fra Proshop, som VideoCardz har monitorert når det gjelder Nvidia RTX 3000-tilgjengelighet den siste tiden, viste (og som alle fikk oppleve i frustrasjon) at RTX 3080 og 3090 nærmest var ikke-eksisterende ved lansering. Likevel hadde Proshop «hundrevis» av RTX 3070-kort klare ved lansering.

Selv om danskene hadde noen kort var dette selvsagt ikke på langt nær nok til å holde følge med etterspørselen, men på når det gjaldt AMD var tilstandene enda verre. Proshop fikk kun tilsendt 125 RX 6800 og 6800 XT-kort, der brorparten (100) var av den førstnevnte typen. Samtlige var såkalte referansekort.

Når det gjelder tredjepartsvariantene av RTX 3070, lansert tidligere denne uken – og som folk håpet at skulle hjelpe på med tilgjengelighet – så var situasjonen enda verre: Proshop fikk ingen tilsendt, og bare ni er på vei, ifølge artikkelen.

Dette gir selvsagt ikke en full oversikt, siden det er snakk om tall fra kun én butikk, så man kan ikke trekke noen konklusjoner, men måten AMD RX 6000-serien ble lansert på virker likevel relativt klar – dette er ikke de eneste indikasjonene vi har fått på tilstandene ved lansering – tilgjengeligheten av RX 6800 og 6800 XT virker særdeles mangelfull.

I USA har enkelte forhandlere vært helt tomhendte. Micro Center fikk for eksempel ikke et eneste kort tilsendt.

Lagersjokk over hele verden

VideoCardz-artikkelen gir også et godt inntrykk av hvordan tilstanden ser ut ellers i Europa, inkludert Norge. Ingen forhandlere har AMD-kortene på lager, og leveringsdatoene er ukjente. En representant for Overclockers (forhandler i Storbritannia) kommenterte at det er svært usannsynlig at noen kommer til å få tredjepartskort den kommende uken, og at det antageligvis kommer til å ta nok en uke før noe kommer på lager.

Overclockers mente også at de «kan ha problemer med å levere mer enn noen hundre kort før jul» – igjen, ikke spesielt oppløftende nyheter for alle som hadde håpet på å sikre seg et AMD-kort til juleferien.

De samme tegnene ser man også i resten av Europa. Nederlandske Azerty har gitt uttrykk for det samme, mer spesifikt: «Vi hører signaler i markedet om at leveringsproblemene når det gjelder disse kortene kan vare i mange måneder, et godt stykke inn i 2021. Vi råder derfor kundene våre til å regne med leveringstider på RX 6800 (XT) som strekker seg utover flere måneder.»

Alt dette er den rake motsetning til ryktene vi tidligere fikk høre, som ymtet om at AMD kom til å ordne opp i skjermkort-tørken før desember var omme. Likevel er ikke dette offisiell informasjon. Man kan ikke støtte seg helt og holdent på hva som kommer fra ryktemølla – man kan aldri vite helt sikkert før AMD selv kommer med en offentlig uttalelse, eller simpelthen begynner å sende ut kort. I beste fall vil nettbutikkene få kort inn på lager neste måned, men akkurat nå høres det ut som en vel optimistisk tanke.

AMDs sjefsarkitekt innen gamingløsninger, Frank Azor, snakket for et par måneder siden om at AMD kom til å gjøre det bedre enn Nvidia under den (da) kommende lanseringen av de nye skjermkortene – noe som nå fremstår som et lite gjennomtenkt trekk. Azors siste krumspring på Twitter – han har sagt at han klarte å bestille et RX 6800-kort fra den offisielle AMD-butikken – hjelper heller ikke spesielt på inntrykket.

• Dette er de beste skjermkortene til gaming i 2020

Skal vi tro disse ryktene, ser det ut til at Apple kan bli det første selskapet til å ta i bruk det ikke ennå kunngjorte grafikkortet AMD RX 6700.

Som vi har meldt om tidligere, er denne maskinvarekjempen klar til å slippe sine modeller RX 6700 XT og Radeon RX 6700. De bygger på RDNA 2-arkitekturen, som også er kjent som Big Navi. 

Vi er blitt informert om at AMD har inngått et samarbeid med Apple for å skape eksklusive mobile versjoner av disse grafikkortene til sine kommende 16-tommers modeller i MacBook Pro-serien.

• Her er de beste laptopene.

Nye brikker til nye Macbook-modeller

Apple har for vane å hente maskinvare fra sine samarbeidspartnere til eksklusiv bruk. For eksempel er den nåværende 16-tommers MacBook Pro den eneste laptopen som benytter Radeon Pro 5600M-kortet. Dermed skulle det ikke komme som noen stor overraskelse om selskapet benytter Radeon RX 6700 og RX 6700 XT i sine kommende laptop-modeller.

Det som imidlertid gjør denne meldingen enda mer spennende, er at det følger opp en annen ubekreftet detalj om de nye 16-tommers MacBook Pro-modellene. Vår søsterpublikasjon Laptop Mag fanget nylig opp noen opplysninger om de omtalte maskinene, som sies å skulle drives av en ny og kraftig M1X-brikke.

Det er meldt om at AMD vil avduke stasjonærutgavene av Big Navi-kortene omkring januar 2021. De nye M1X-drevne 16-tommers MacBook-modellene ventes imidlertid ikke før i midten av 2021, noe som skulle gi selskapene tid til å finjustere kortene til den bærbare varianten.

Via: Notebook Check