Det er ingen tvil om at Apples digitale chatbot Siri ikke akkurat hadde en hedersplass under årets WWDC 2025-hovedinnlegg. Apple nevnte det, og gjentok at det tok lengre tid enn forventet å gi alle den Siri de lovet for et år siden, og sa at den fulle Apple-integrasjonen ville komme «i løpet av det kommende året».

Apple har siden bekreftet at dette betyr 2026. Det betyr at vi ikke vil se den typen dyp integrasjon som ville ha latt Siri bruke det de visste om deg og din iOS-kjørende iPhone til å bli en bedre digital følgesvenn i 2025. Som en del av det nylig kunngjorte iOS 26, vil den ikke bruke app-intensjoner til å forstå hva som skjer på skjermen og iverksette tiltak på dine vegne basert på det.

Vi har våre teorier om årsaken til forsinkelsen, hvorav de fleste dreier seg om spenningen mellom å levere en rik AI-opplevelse og Apples kjerneprinsipper angående personvern. De virker ofte motstridende. Dette er imidlertid gjetting. Bare Apple kan fortelle oss nøyaktig hva som skjer – og nå har de gjort det.

Sammen med Tom's Guides globale sjefredaktør Mark Spoonauer satte vi oss ned kort tid etter hovedinnlegget med Apples senior visepresident for programvareutvikling Craig Federighi og Apples globale visepresident for markedsføring Greg Joswiak for en omfattende podcastdiskusjon om så godt som alt Apple avduket i løpet av det 90 minutter lange hovedinnlegget.

Vi startet med å spørre Federighi om hva Apple leverte angående Apple Intelligence, samt statusen til Siri, og hva iPhone-brukere kan vente seg i år eller neste år. Federighi var overraskende åpen og ga et innblikk i Apples strategiske tenkning når det gjelder Apple Intelligence, Siri og AI.

Langt fra ingenting

Federighi begynte med å gå gjennom alt Apple har levert med Apple Intelligence så langt, og for å være rettferdig, er det en betydelig mengde de har utrettet.

«Vi var veldig fokuserte på å skape en bred plattform for virkelig integrerte personlige opplevelser i operativsystemet», understreket Federighi, med henvisning til den opprinnelige Apple Intelligence-kunngjøringen på WWDC 2024.

På den tiden demonstrerte Apple skriveverktøy, sammendrag, varsler, filmminner, semantisk søk ​​i Bilder-biblioteket og opprydding av bilder. De leverte alle disse funksjonene, men selv mens Apple bygde disse verktøyene, innså de, fortalte Federighi oss, at «vi kunne, på grunnlag av store språkmodeller på enheten, privat skyberegning som et grunnlag for enda mer intelligens, [og] semantisk indeksering på enheten for å hente inn kunnskap, bygge en bedre Siri».

Overdreven selvtillit?

For et år siden førte Apples tro på sin evne til å bygge en slik Siri til at de demonstrerte en plattform som kunne håndtere mer konversasjonskontekst, feiltaling, skriving til Siri og et betydelig redesignet brukergrensesnitt. Igjen, alt Apple leverte.

«Vi snakket også om [...] ting som å kunne aktivere et bredere spekter av handlinger på tvers av enheten din ved at app-intensjoner orkestreres av Siri for å la den gjøre flere ting», la Federighi til. «Vi snakket også om muligheten til å bruke personlig kunnskap fra den semantiske indeksen, slik at hvis du spør om ting som: «Hva er den podkasten som 'Joz' sendte meg?», at vi kan finne den, enten den var i meldingene dine eller i e-posten din, og rope den opp, og kanskje til og med handle på den ved hjelp av disse app-intensjonene.» Den delen er den delen vi ikke har levert ennå.»

Dette er kjent historie. Apple lovet for mye og for lite, og klarte ikke å levere en vagt lovet Apple Intelligence Siri-oppdatering ved årets slutt i 2024, og innrømmet innen våren 2025 at den ikke ville være klar med det første. Hvorfor det skjedde, har frem til nå vært litt av et mysterium. Apple har ikke for vane å demonstrere teknologi eller produkter som de ikke vet med sikkerhet at de vil være i stand til å levere i tide.

Federighi forklarte imidlertid i detalj hvor ting gikk galt, og hvordan Apple går videre herfra.

«Vi fant ut at da vi utviklet denne funksjonen, hadde vi egentlig to faser, to versjoner av den ultimate arkitekturen vi skulle lage», forklarte han. «Versjon én hadde vi her på den tiden, og vi nærmet oss konferansen, og hadde på den tiden stor tillit til at vi kunne levere den. Vi tenkte innen desember, og hvis ikke, regnet vi med innen våren, inntil vi annonserte den som en del av WWDC.» Fordi vi visste at verden ønsket et fullstendig bilde av: «Hva tenker Apple om implikasjonene av Apple Intelligence, og hvor går den?»

En fortelling om to arkitekturer

Mens Apple jobbet med en V1 av Siri-arkitekturen, jobbet de også med det Federighi kalte V2, «en dypere ende-til-ende-arkitektur som vi visste var det vi til syvende og sist ønsket å skape, for å få til et komplett sett med funksjoner vi ønsket for Siri.»

Det alle så under WWDC 2024 var videoer av V1-arkitekturen, og det var grunnlaget for arbeidet som startet for alvor etter WWDC 2024-avsløringen, som forberedelse til den fullstendige lanseringen av Apple Intelligence Siri.

«Vi jobbet i flere måneder med å få det til å fungere bedre og bedre på tvers av flere apper, bedre og bedre for å søke», la Federighi til. «Men fundamentalt sett fant vi ut at begrensningene i V1-arkitekturen ikke brakte oss opp til det kvalitetsnivået vi visste at kundene våre trengte og forventet. Vi innså at V1-arkitekturen, du vet, vi kunne presse og presse og presse og bruke mer tid, men hvis vi prøvde å presse den ut i den tilstanden den skulle være i, ville den ikke oppfylle kundenes forventninger eller Apples standarder, og at vi måtte gå over til V2-arkitekturen.

«Så snart vi innså det, og det var i løpet av våren, lot vi verden få vite at vi ikke kom til å klare å lansere den, og vi skulle fortsette å jobbe med å virkelig gå over til den nye arkitekturen og lansere noe.»

Men denne endringen, og det Apple lærte underveis, betydde at Apple ikke ville gjøre den samme feilen igjen, og love en ny Siri for en dato de ikke kunne garantere å nå. I stedet vil ikke Apple «forhåndskommunisere en dato», forklarte Federighi, «før vi har V2-arkitekturen internt, og den leverer ikke bare i en form vi kan demonstrere for dere alle ...»

Han spøkte så med at selv om han faktisk «kunne» demonstrere en fungerende V2-modell, kom han ikke til å gjøre det. Så la han til, mer alvorlig: «Vi har, du vet, V2-arkitekturen, selvfølgelig, i drift internt, men vi er ennå ikke kommet til det punktet hvor den leverer på det kvalitetsnivået som jeg tror gjør den til en flott Apple-funksjon, og derfor kunngjør vi ikke datoen for når det skjer. Vi vil kunngjøre datoen når vi er klare til å lansere den, og dere alle er klare til å kunne oppleve den.»

Vi spurte Federighi om han med V2-arkitektur snakket om en fullstendig ombygging av Siri, men Federighi avfeide den oppfatningen.

«Jeg burde si at V2-arkitekturen ikke er det, den var ikke en overhaling. V1-arkitekturen var liksom halvparten av V2-arkitekturen, og nå utvider vi den på tvers, liksom gjør den til en ren arkitektur som strekker seg over hele Siri-opplevelsen. Så vi har i stor grad bygget videre på det vi har bygget for V1, men nå utvider vi det mer fullstendig, og den mer homogene ende-til-ende-arkitekturen gir oss mye høyere kvalitet og mye bedre kapasitet. Og det er det vi bygger nå.»

A annerledes AI-strategi

Noen vil kanskje se på Apples manglende evne til å levere hele Siri i henhold til den opprinnelige planen som et strategisk minefelt. Men Apples tilnærming til AI og produkter er også helt annerledes enn OpenAI eller Google Gemini. Den dreier seg ikke om et enkelt produkt eller en kraftig chatbot. Siri er ikke nødvendigvis midtpunktet vi alle forestilte oss.

Federighi bestrider ikke at «AI er denne transformative teknologien […] Alt som vokser ut av denne arkitekturen kommer til å ha flere tiår lang innvirkning på hele bransjen og økonomien, og omtrent som internett, omtrent som mobilitet, og det kommer til å berøre Apples produkter og det kommer til å berøre opplevelser som er langt utenfor Apple-produkter.»

Apple ønsker tydeligvis å være en del av denne revolusjonen, men på Apples premisser og på måter som gir brukerne mest mulig nytte, samtidig som de selvfølgelig beskytter personvernet deres. Siri var imidlertid aldri sluttresultatet, som Federighi forklarte.

«Da vi begynte med Apple Intelligence, var vi veldig tydelige: dette handlet ikke bare om å bygge en chatbot. Så, tilsynelatende, da noen av disse Siri-funksjonene jeg nevnte ikke dukket opp, tenkte folk: 'Hva skjedde, Apple? Jeg trodde dere skulle gi oss chatboten deres. Det var aldri målet, og det er fortsatt ikke vårt primære mål.'»

Så hva er målet? Jeg tror det kan være ganske åpenbart fra WWDC 2025-hovedinnlegget. Apple er fast bestemt på å integrere Apple Intelligence på tvers av alle plattformene sine. I stedet for å gå over til én enkelt app som ChatGPT for dine AI-behov, plasserer Apple det på en måte overalt. Det gjøres, forklarer Federighi, «på en måte som møter deg der du er, ikke at du drar til en chatopplevelse for å få ting gjort.»

Apple forstår tiltrekningen til samtaleboter. «Jeg vet at mange synes det er en veldig kraftig måte å samle tankene sine på, idémyldre [...] Så ja, dette er flotte ting,» sier Federighi. «Er de det viktigste Apple skal utvikle? Vel, tiden vil vise hvor vi går, men det er ikke det viktigste vi har satt oss fore å gjøre på dette tidspunktet.»

Nedenfor kan du se hele intervjuet med Federighi og Joswiak.

Videre lesning

• 15 ting vi fikk vite under Apple WWDC 2025-hovedinnlegget
• WWDC 2025 slik det utspilte seg: alle iOS 26, MacOS Tahoe ...
• iPad vant nettopp WWDC 2025 – her er grunnen til at iPadOS ...
• Her finner du alle våre Apple-relaterte artikler

Det er bare seks måneder siden den sørkoreanske bilprodusenten Hyundai kjøpte robotmagikerne Boston Dynamics, og de to selskapene er fortsatt i et tidlig stadium i forholdet, der alle fremtidens muligheter ligger på bordet. Dette var tydelig under CES 2022-messen. Da Hyundai holdt sitt konferanseinnlegg måtte Boston Dynamics-grunnlegger (og antakeligvis den største robotnerden av dem alle), Marc Raibert, komme med en kjapp korreksjon av hvilket selskap han jobbet for.

Én dag etter det ovennevnte foredraget holdt Raibert sin egen lille klikk med teknologijournalister, der han fortalte at Boston Dynamics fortsatt jobber med å etablere samarbeidet med Hyundai, og at de nå identifiserer hvor de kan passe inn, og hvordan teknologiene i de ulike selskapene overlapper.

Akkurat nå er det lite av robotikken som innebærer et arbeid sammen. Hyundais MobED-plattform har ingenting å gjøre med Boston Dynamics. Det skal også nevnes at dette helt og holdent er et forskningsprosjekt. Det å finne ut hvordan Boston Dynamics' AI-teknologier kan forbedre biler er dog noe som er på veikartet.

Det er en del åpenbare områder der nytteverdien i selskapene overlapper, som for eksempel når det gjelder hvordan roboter og biler (gjerne selvkjørende) bruker kunstige øyne som et ledd i manøvreringen. Samtidig er Raibert klar på at kravene i selskapene også kan være divergerende: «Det er likheter og forskjeller», fortalte han oss. Når det gjelder driftsikkerhet, for eksempel. Det en bil, som kjører i 90-100 km/h på uforutsigbare veier, trenger, kontra hva en fabrikkrobot, som eksempelvis Stretch, trenger, er ikke nødvendigvis sammenfallende.

Likevel mener Raibert at det er store muligheter når det gjelder produksjon. «Vi ser at fabrikker som konstruerer biler – både gammeldagse og futuristiske – kan ta på seg oppgaver som enten ikke gjøres eller kan gjøres [av roboter].»

Spot Lite

Det foreligger ingen indikasjoner på at Hyundai planlegger et radikalt skifte i Boston Dynamics' strategi når det gjelder utviklingen av roboter, men vi var nysgjerrige på hvordan det vil bli å jobbe med et såpass forbrukerorientert merke, og hva dette vil ha å si for fremtidige Boston Dynamics-prosjekter.

Robotene Boston Dynamics lager for øyeblikket – den menneskelignende Atlas-modellen, den firbeinte «hunden» Spot og den hjulbaserte strekk-roboten Stretch – er tross alt en del av samtalen. I alle fall når det gjelder Spot og Atlas. Det er ingen tvil om at disse appellerer til hvermansen. Det kan ha å gjøre med all dansingen og parkour-krumspringene.

Vi spurte Raibert om Hyundai kan finne på å trekke Boston Dynamics i retning flere forbrukervennlige varianter av robotene de utvikler, og det naturlige forslaget er selvsagt en «Spot Lite».

«Vi ville alle elsket å ha en forbruker-robot, noe i nærheten av en Spot eller Spot Lite, som koster lite. Det er dog ikke enkelt å komme seg dit.»

For å illustrere vanskelighetene involvert kom Raibert med følgende utgreiing: «Vi jobbet til og med i årevis med Sony på AIBO [selskapets robothund, som koster rundt 30 000 kroner], med å lage varianter du aldri har sett, og som kan gjøre mer.»

Sonys to forsøk på å lage forbrukerorienterte robothunder har hatt en viss suksess. Selskapet introduserte den første AIBO-modellene (som de insisterte på at ikke var en hund) i 1999. Den ble oppgradert et par ganger før den forsvant. En ny, og veldig valpe-lignende, variant, også ved navn AIBO, ble presentert for noen år siden under CES, men den er ikke mer enn et par tusenlapper rimeligere enn originalen.

Det er vanskelig å si om Boston Dynamics tilbød sin ekspertise i utviklingen av den første eller den andre runden valperoboter, men det hadde utvilsomt vært artig å få en presentasjon av alle modellene som ikke ble solgt. Vår antakelse er at de var utrolige eksemplarer, men at prisene ville ha blitt ekstreme, antakeligvis i hundretusenkronersklassen. Boston Dynamics hodeløse Spot koster per nå omlag 750 000 kroner, og skal du få den til å gjøre nytte for seg må du i tillegg vite hvordan du skal programmere den.

Raibert minnet oss også på hvor mange såkalte sosiale roboter har feilet i år etter år. Problemet er å finne den riktige idéen og lage noe som ikke koster skjorta.

Det er dog grunner til å være optimistisk. Raibert, som nevner at han har jobbet med roboter siden før datamaskiner ble små, mener at smarttelefonindustrien er et segment som særlig hjelper med å drive ned komponent-kostnadene, inkludert deler som kameraer og prosessorer, som kommer til å bli brukt i fremtidige roboter. «Vi får stor drahjelp», sier han, og gir følgende kommentar når det gjelder sosiale ledsager-roboter: «Jeg tror det kommer til å skje.»

Noe som kan finne på å skje før den tid er antakeligvis roboter som kan hjelpe med omsorg av eldre. I et svar på et spørsmål fra en AARP-journalist (Ed Baig), sa Raibert at han opplevde å ta vare på sin 88-år gamle tante, i hennes siste år: «Jeg tror faktisk at det er en mulighet. Jeg mener at å ha roboter som kan hjelpe med disse oppgavene er reelt.» Raibert tror også at kostnaden i dette segmentet kan være et mindre problem, siden det er mer penger tilgjengelig i eldreomsorgen enn det er i forbrukermarkedet.

Dette er helt klart noe Raibert ønsker at vil bli realisert. Selv om han ikke avslører alderen sin, sier Raibert at han på langt nær er i eldreomsorg-alderen. «Jeg vil ikke at barna mine skal måtte kle på meg om morgenen. Jeg vil at en robot skal gjøre det», sier han.

Boston Dynamics-roboter jobber allerede i barske og vanskelige miljøer, og tar seg også av standard-arbeid i fabrikker, som å patruljere blant hyllene. Bør dermed hjelpepleiere og sykepleiere frykter for jobben? Raibert kjøper ikke dette. Han sier at robotikk ofte skaper jobber i det at bransjen trenger programmerere, designere og reparatører. «Jeg mener at robotikk er som alle andre teknologier: biler, datamaskiner, fly, lasere. De forårsaker forandring, og all den forandringen er ikke negativ.»

Apropos forandringer – og nå ber vi Boston Dynamics følge med her – hva om vi kutter antallet Atlas-dansevideoer i 2022 med, la oss si to, og bruker arbeidskraften det frigjør til å begynne med Spot Lite-produksjonen? Det er bare et forslag, altså.

Ecrett Music er et AI-drevet verktøy som genererer unik musikk til bruk i videoer. Kreasjonene kan brukes fritt, uten godtgjørelse, og høres overraskende naturlige ut. Tilgang til verktøyet koster bare noen noen tiere i måneden. 

Dette er et stort fremskritt for alle som lager innhold til YouTube, men det er også ganske foruroligende – kunst er et område der man forventer at menneskelig oppfinnsomhet vinner over maskinenes effektivitet. Kan Ecrett Music, gjennom å være rimelig og praktisk, gjøre komponister av småsnutter arbeidsledige? 

«Jeg tror at AI kommer til å hjelpe menneskelige musikere, ikke ta i fra dem arbeidsgrunnlaget» sier Ecrett Musics grunnlegger, Daigo Kusunoki. «Vi behøver ikke å være redde for at AI-er tar fra oss jobben, det som er viktig er å finne ut av hvordan vi skal dra fordeler av AI-enes evner, slik at vi kan bruke dem til å forbedre vår egen kreativitet.»

Det er et holdbart poeng. AI-er har hjulpet musikere siden 1995, da David Bowie brukte et program ved navn The Verbasizer for å plukke setningsfragmenter fra historier og artikler og mikset dem sammen, der å lage uforutsigbare tekster var målet. 

Auto-tune

Kusonoki har vært en musikkelsker siden barndommen. Han begynte å spille gitar i tenårene, og drev på med dans da han gikk på universitetet. Han liker også å lage ting, og sier at han alltid har hatt en drøm om å kombinere disse to lidenskapene ved å lage noe relatert til musikk.

Hans første kreasjon innen musikkteknologi var SoundMoovz. «Brukere kan ha den på håndleddet eller ankelen, velge lyder via appen og lage en serie med lyder ved å bevege på seg», forklarer Kusonoki.

Med dette utgangspunktet begynte han å vurdere andre måter ikke-musikere kunne lage sine egne sanger på. «Siden SoundMoovz var en slags instrument-dings, ville jeg utvikle et verktøy som gjør at alle kan komponere musikk på en intuitiv måte», sier han. 

Ecrett Music kjøres helt og holdent i nettleseren din. Alt man behøver å gjøre er å besøke nettsiden, velge type innhold (man kan eksempelvis velge «workout», «party», «travel», «relaxing», «cooking» eller «fashion»), velge en stemning («happy», «chill», «sad», «exciting» eller «serious») for så å velge lengden stykket skal ha. Man kan også laste opp videoer, slik at man kan få en forhåndsvisning av hvordan musikken og det visuelle kommer til å fungere sammen.

Systemet lager så et klipp til deg. Hvis du vil kan du redigere strukturen i komposisjonen, slik at den passer videoen bedre, for eksempel forandre på bassen, trommene, melodien og backingen. Det hele er såre enkelt, og krever ingen kunnskaper om musikkteori.

Når du er fornøyd med resultatet, klikk «download», lag en konto, og velg hvilken type medlemskap som passer deg best. Det er per nå to forskjellige typer medlemskap tilgjengelig, begge kan helt fint brukes til kommersielle formål. 

Et såkalt standard medlemskap koster 5 amerikanske dollar (drøye 40 norske kroner) i måneden, og gir en ubegrenset tilgang både når det gjelder bruk og antall nedlastinger for bedrifter på opptil ni personer. Har man et større selskap, ti eller flere personer, kan man bruke pro-varianten, som koster 9,99 dollar (85 kroner) i måneden. Man får også noe rabatt om man velger å betale årlig fremfor en gang i måneden.

All musikken som genereres av Ecrett kan fritt brukes til hva som helst. det er ingen skjulte avgifter ved bruk i personlige eller kommersielle prosjekter, og man trenger heller ikke å kreditere noen (selv om skaperne foretrekker at man sprer adressen til hjemmesiden). Det eneste man ikke har lov til å gjøre er å  selge musikken videre, lisensiere den ut til andre, eller på andre måter distribuere musikken selv. 

Menneskelig inngripen

Kusonoki sier at foreløpige reaksjoner på Ecrett Musikk (som var ute av beta i forrige uke) har vært overveldende positive, der filmskapere har skrytt av hurtigheten og hvor praktisk tjenesten er. 

Likevel har mange spurt etter flere alternativer for «scene» og «mood»-valgene – hvilket bare kan komme som et resultat av ekstra arbeidsinnsats fra de kreative menneskene bak. 

Enhver bruk av AI er bare så bra som datamaterialet det er basert på. I tilfellet Ecrett ble dette utarbeidet av et utviklerteam på seks personer som inkluderte programvareingeniører, AI-ingeniører, designere og komponister. 

«En av de hittil største utfordringene har vært å forbedre AI-teknologien, fordi det ikke finnes noen konkret definisjon på hva som gjør musikk emosjonell og menneskelig. Vi prøver fortsatt ut flere metoder for å forbedre AI-en», sier Kusonoki.

Selv om AI-baserte komponister kan være hjelpsomme verktøy ser det ikke ut til at Ecrett kommer til å stjele jobbene til musikere med det aller første. 

• De beste gratis musikkappene i 2019

Google har etter introduksjonen av Gmails nye predikative teksthåndtering, Smart Compose, endelig kastet litt lys over hvordan de får funksjonen til å fungere, og til Reuters så kan selskapet fortelle at de forbyr bruken av kjønnspronomen for å gjøre verktøyet mer inkluderende for alle sine brukere. 

Det hører med til historien at denne funksjonen enn så lenge bare er tilgjengelig for engelsk, men om du skriver inn ordene «I love» så vil Smart Compose foreslå ordene «it» eller «you» for å fullføre setningen, den vil derimot ikke foreslå «han» eller «henne». 

Grunnen til dette er at Google er bekymret for at deres teknologi, om enn utilsiktet, skal fornærme brukere ved å benytte feil pronomen. Selv om det kan høres ut som en harmløs feil så kan ringvirkningene av partisk teknologi være store. Dette fikk en av Googles forskere oppleve i januar i år:

Når forskeren skulle skrive «I am meeting an investor next week», så foreslo Smart Compose følgende spørsmål for å følge opp: «Do you want to meet him?». Dette er gjerne småting som kan føre til pinlige misforståelser, men på samme tid så understøtter det også utdaterte stereotyper og kjønnsroller som kan føre til at noen brukere føler seg ekskludert av teknologien. 

Derfor har Google valgt å helgardere seg ved å fjerne alle spor av kjønnspronomen fra Smart Compose. De har imidlertid et godt stykke arbeid igjen når det kommer til forslagene som søkemotoren deres kommer med – den har foreslått både antisemittiske og andre rasistiske resultater tidligere.

Smart Compose ble annonsert ved I/O-konferansen i mai i år. Essensen er at funksjonen skal gjøre det lettere og kjappere å skrive generelle e-poster. 

En måte å se på det er at Smart Compose er en smartere versjon av den samme funksjonen vi har sett i tastatur og nettbrett ganske lenge nå. Funksjonen bruker AI for å analysere det du har skrevet så langt, og foreslår resten av setningen eller avsnittet du skriver på. 

Selv om funksjonen er langt fra perfekt så håper Google på at teknologien en dag vil gjøre det mulig å skrive hele setninger med ett enkelt tastetrykk.

• Tips og triks i nye Gmail

Kilde: VentureBeat

IBM Research har slått seg sammen med spesialistene på lukter hos Symrise, for å skape en kunstig intelligens som kan finne frem til helt nye lukter. 

Utviklingen av en ny parfyme er en presis kombinasjon av vitenskap og kunst, og vanligvis kreves det årevis med erfaring å gjøre denne jobben. Nå har IBM skapt en kunstig intelligens som har fått navnet Philyra, etter den greske guden for parfyme. Philyra kan skape helt nye formuleringer som bare trenger en liten tilpasning av fagfolk for å være klar til bruk.

For å oppnå dette bruker Philyra maskinlæring til å analysere hundrevis av råmaterialer og eksisterende parfymer, og den identifiserer deretter mønstre og nye kombinasjoner som ikke har vært forsøkt tidligere.

Lukten av suksess

Philyra vil foreslå mengden av ingredienser som skal benyttes i en ny formulering, og kan også gi forslag på alternative råmaterialer som kan gi samme effekt. Den kan til og med forutsi hvordan mennesker vil respondere på lukten basert på demografi, inkludert alder og nasjonalitet. 

Dette er ikke bare et konsept – IBM og Symrise har allerede begynt med å lage fine parfymer, men den kunstige intelligensen kan også utvikle nye lukter for produkter som tøymykner, dusjsåpe og møbelpuss for å nevne noen. 

Målet her skal ikke være å erstatte menneskene, men heller å gi de et verktøy for å bli mer kreative og kunnskapsrike innen sitt felt. 

– Parfymemakere kan nå få en AI-lærling ved sin side som kan analysere tusenvis av formuleringer og historiske data for å identifisere mønstre og forutsi kombinasjoner. Dette vil hjelpe dem til å bli mer effektive, og kan fremskynde prosessen med å designe nye lukter som aldri har blitt sett før, uttaler Symrise. 

Symrise planlegger å benytte Philyra i sin parfymemaker-skole, hvor den kan hjelpe med å utdanne neste generasjonen av eksperter i feltet. 

Kilde: Engadget

• Hva er kunstig intelligens? Alt du trenger å vite

Å skuffe ut kattens nedgravde skatter kan gi innsikt i hvordan helsen til din pelskledde venn er, men det er absolutt ikke en av høydepunktene ved kattehold. Og det er kanskje derfor oppstartsbedriften Petato har utviklet produktet Footloose - en smart kattedo som bruker kunstig intelligens for å analysere avføringen til katten, og teknologi fra NASA for å kvitte seg med den etterpå.

– Vi så på katteeieres oppmerksomhet rundt deres dyrs helse som en mulighet til å lede an i kattedo-design ved bruk av AI, sier Byron Fan som er grunnleggeren i Petato.

– Våre kjæledyr kan ikke fortelle oss når de ikke føler seg bra, og katter skjuler ofte sin smerte. Footloose eliminerer behovet for gjetning, slik at eierne vet når katten er uvel. 

Footloose er designet på en slik måte at kattesand og avføring ikke havner på gulvet, og den loggfører kattens vekt, hvor ofte den er på do, hvor lenge den er der og hvor mye den etterlater seg. Disse dataene brukes deretter for å danne seg et bilde av dyrets helse og sender en advarsel til eier om det er noe som ikke stemmer. 

Ikke mer skuffing

Om du deler hjem med to eller flere katter, så vil også Footloose skille mellom de forskjellige kattene ved hjelp av vekt og andre parametere for å unngå forvirring. Den vil også varsle deg om uvanlig aktivitet, som at hunden benytter seg av den. 

Men viktigst av alt, den renser seg selv. Ved å bruke et system av «nøye sammensatte sikter, en svingete trakt, finjustert svinghastighet, kraftig dreiemoment og gravitasjonskraft» så filtrerer Footloose ut klumpene til en lufttett beholder.

I beholderen brukes det deretter NASA-teknologi for å nøytralisere lukter på molekylært nivå. UV-lys utløser en katalysator (for det meste titandioksyd), og starter en reaksjon som dekomponerer og fjerner lukten fra ammoniakk og sulfidforbindelser.

Footloose er tilgjengelig på Kickstarter for 249 dollar (ca 2000 kr) for de som støtter kampanjen, og skal etterhvert selges for 499 dollar (ca 4000 kr). 

Det kan virke dyrt for en kattedo, men om man tar med de potensielle fordelene med sporing av dyrets helse, og ikke minst elimineringen av en særs illeluktende bieffekt av kattehold, så kan det være verdt hver krone.

• Hvordan vil morgendagens barn forholde seg til robot-kjæledyr?

Inntil nå ha Apples Siri vært den eneste stemmeassistenten som har vært tilgjengelig på norsk, men i dag melder Google i en pressemelding at deres konkurrent Google Assistent nå blir tilgjengelig i norske smarttelefoner.

Forutsatt at din Google-konto har blitt oppdatert – noe som altså vil skje i dag eller i veldig nær fremtid – og at du har en telefon med Android 5.0 Lollipop eller nyere, så kan du starte Google Assistant ved å holde inne hjem-knappen. Da blir du møtt med en velkomsthilsen, og deretter er det bare å spørre om akkurat det du vil. 

Har du iPhone, kan du få tilgang til Googles stemmeassistent ved å laste ned Google Assistant-appen.

Tilpasset norske forhold

I pressemeldingen er Google opptatt av å understreke at assistentens personlighet og funksjonalitet er skreddersydd for norske forhold, og Google skal ha brukt mye tid på å lære den hva nordmenn liker, synes er moro og er opptatt av.

 – Våre ingeniører har jobbet hardt for å skape en intelligent stemmeassistent bygget på avansert maskinlæring, som med en lokalt utviklet personlighet og funksjonalitet kan hjelpe norskspråklige brukere å få gjort ting i sin hverdag, sier Country Director Jan Grønbech i Google Norge i pressemeldingen. 

Utover Googles egen funksjonalitet har også selskapet fått på plass avtaler med en del norske aktører som gjør sine tjenester tilgjengelig via den åpne utviklerplattformen Actions on Google. Utvalget kan ikke sies å være enormt ennå, men på listen finner vi i hvert fall DNB, Meny, NRK, Orkla, Oslo Bysykkel, SAS, Sol, Sparebank1, Telia, Tine og VG. 

Vil du snakke med noen av disse tjenestene sier du «La meg prate med…» til assistenten, og dermed kan du for eksempel få råd om boligkjøp fra DNB, siste nytt fra NRK og VG eller mulighet til å lage en handleliste hos Meny. Etter hvert vil nok stadig flere tjenester komme til, og du finner til en hver tid en oversikt over alle mulighetene på nettsidene til Google Assistent.

Kan tilpasses etter eget ønske

Ved å åpne Google-appen på telefonen, kan du gjøre ulike tilpasninger slik at assistenten oppfører seg mer som du vil. For eksempel kan du bestemme at Spotify skal være standard musikkavspiller i stedet for YouTube, slik at musikk automatisk blir spill fra førstnevnte når du ber assistenten om å spille et bestemt band eller en låt. Du kan også knytte assistenten til Netflix-kontoen din slik at du kan starte visningen av en film, kun ved å si det til assistenten.

I innstillingene kan du også velge hva slags personlig informasjon assistenten skal ha tilgang til, og hvordan den skal bruke den til å tilpasse informasjonen den serverer deg. For eksempel kan det være nyttig å oppgi jobbadressen din, slik at assistenten vet hvor du skal når du spør hvor lang tid det vil ta å kjøre til jobben i rush-tiden. 

Vi må bare regne med at den norske utgaven av Google Assistant ikke nødvendigvis alltid vil oppføre seg som forventet, men den er i stadig utvikling og i og med at den er basert på kunstig intelligens så kan du regne med at den vil bli stadig bedre etter hvert som den lærer mer om deg.

Det er vanskelig å være en stemmeaktivert personlig assistent, og det er et tema det har vært snakket veldig lite om til nå. Tenk deg å måtte kontant håndtere krevende brukere, og aldri ha en dag fri eller kunne koble litt av. For ikke å snakke om den enorme mengden språk og dialekter det er forventet at en skal forstå uten å gjøre en eneste feil. 

Kort fortalt, det høres ut som en skikkelig bedriten jobb. Det er kanskje derfor det ikke kommer overraskende på oss at Google Assistant nå befinner seg midt i en identitetskrise. Brukere av tjenesten melder om tilfeldige endringer i aksent, språk og kjønn når Google Assistant svarer på deres spørsmål eller kommandoer. 

Etter en rekke klager ble lagt inn på Google Assistant-forumet så har Google bekreftet at det er et problem med den digitale assistenten, som er tilgjengelig i et veldig stort antall kroppsnære enheter, smarttelefoner og smarthøyttalere som Google Home. 

Ingen samarbeidsvilje

Mens mange brukere har problemer med å få enheten sin til å svare på «OK, Google» så har andre brukere meldt om mer schizofrene tilstander hvor assistenten helt tilfeldig endrer måten den snakker til dem på. Det kan være endring av kjønn eller aksent i tilsvar på spørsmål og kommandoer. 

En bruker rapporterte at hennes Google Assistant hadde begynt å snakke med en mannlig stemme med amerikansk aksent, selv om innstillingene stod til å være en kvinnelig britisk stemme. En annen bruker kunne melde om at assistenten helt tilfeldig endret seg fra amerikansk til britisk engelsk, og nektet å skifte tilbake.

Flerspråklig kaos

Det kan se ut som om disse problemene henger sammen med at Google for en uke siden meldte at Google Assistant nå skal støtte flere språk samtidig. I praksis betyr det at om du bor i et flerspråklig hjem, så skal du kunne snakke til assistenten med det språket som er mest naturlig for nettopp deg.

Men, den flerspråklige støtten er enn så lenge begrenset til engelsk, fransk, tysk, spansk, italiensk og japansk, og krever at du setter opp to foretrukne språk når du først tar den i bruk. Det betyr at det ikke er klart ut av boksen, og bestemor trenger kanskje litt hjelp før hun kommer i gang. 

Om problemene som Google Assistant nå opplever er direkte relatert til den nye funksjonen er uklart, men vi håper i alle fall at hen snart føler seg bedre. 

• Her er vår test av Google Home

Kilde: Digital Trends