På papiret byr Googles nye Pixel 11-serie stort sett på mindre, trinnvise forbedringer sammenlignet med den fremragende Pixel 10-serien. Alle modellene har ny prosessor, lysere skjerm samt forbedringer av både kamera og programvare. Slike oppgraderinger er mer eller mindre standard nå til dags.

Standardmodellen Pixel 11 er kanskje den minst spennende modellen i serien, med relativt få endringer fra forgjengeren. Etter å ha brukt den som min hovedtelefon i en måned, er jeg imidlertid overbevist om at dette er modellen de fleste burde velge.

Selv om Pixel 11 utvilsomt har mange egne styrker, er det som virkelig får den til å skille seg ut, hvor liten merverdi jeg føler man får ved å velge den dyrere Pixel 11 Pro.

Den beste Pixel-telefonen for de fleste

Pixel 11 bygger i stor grad videre på fjorårets Pixel 10, som representerte et betydelig fremskritt sammenlignet med Pixel 9. Nye funksjoner den gang inkluderte et telekamera og magnetisk PixelSnap-lading, i tillegg til de vanlige oppgraderingene av prosessor og programvare. Utover den nye Google Tensor G6-brikken har Pixel 11 et forbedret hovedkamera og en kameramodul som stikker 40 % mindre ut fra baksiden.

Under testingen opplevde jeg at Pixel 11 – med dens kompakte skjerm på 6,3 tommer, relativt lave vekt på 197 gram og slanke kameramodul – var en svært praktisk telefon til hverdagsbruk. Det er en kjærkommen forandring fra alle telefonene på 6,7 til 6,9 tommer jeg har testet i år.

Testeksemplaret mitt kom i den nye fargen Hibiscus – av enkelte kolleger beskrevet som «sterk rosa» – og den høstet mange komplimenter. En gjenganger var kommentaren: «Skulle ønske iPhone fantes i den fargen!»

Kameraene tar bilder med rike, levende farger, og det dedikerte telekameraet er et stort pluss for en telefon i denne prisklassen. Selv om den mangler de mer avanserte kamerakontrollene og funksjonene man finner i Pro-modellen, tilbyr Pixel 11 mer enn nok kamerateknologi for de fleste brukere. Det noe enklere kamerasystemet har dessuten gjort det mulig for Google å redusere størrelsen på kameramodulen, slik at den knapt er merkbar når man bruker et deksel.

Den kanskje viktigste grunnen til at jeg anbefaler Pixel 11, er at jeg merket svært liten forskjell på den og den dyrere Pro-modellen ved vanlig bruk. Enten jeg drev med fleroppgavekjøring, spilte, brukte krevende apper eller benyttet AI-funksjoner, kunne jeg ikke registrere noen nevneverdig forskjell i ytelse mellom telefonene. Jeg tviler på at andre ville gjort det heller.

Begge telefonene har samme ladehastighet: 30 W med kabel og 25 W trådløst via Qi2 og PixelSnap. De deler også IP68-sertifisering, ultralydbasert fingeravtrykksleser og det samme løftet om sju år med Android- og sikkerhetsoppdateringer.

Jeg savnet ikke funksjoner som det nye HiLight-varslingslyset, det ripebestandige skjermbelegget eller støtte for Wi-Fi 7. Faktisk foretrakk jeg de matte metallkantene på standardmodellen Pixel 11 fremfor de blanke kantene på Pro-modellen.

Hvorfor betale mer for Pro?

I Norge starter den veiledende prisen for Pixel 11 på 11 990 kroner for modellen med 256 GB lagringsplass, mens versjonen med 512 GB koster 13 490 kroner. Dette er en høyere startpris enn for fjorårets Pixel 10, som ble lansert til 11 290 kroner.

Samtidig har Google doblet lagringskapasiteten i grunnmodellen fra 128 GB til 256 GB, noe som gjør prisøkningen lettere å akseptere. Fjorårets Pixel 10 med 256 GB ble lansert til 12 590 kroner, noe som betyr at prisen for samme lagringskapasitet faktisk har sunket.

Pixel 11 Pro starter på sin side på 14 490 kroner i Norge for modellen med 256 GB lagringsplass. Det er 2 500 kroner mer enn standardmodellen Pixel 11 med samme lagringskapasitet. Pro-modellen er også tilgjengelig med 512 GB til 15 990 kroner og 1 TB til 18 990 kroner.

Det er imidlertid en endring her som kan stilles spørsmålstegn ved. Basismodellen av Pixel 11 Pro har nå 12 GB RAM, sammenlignet med 16 GB i fjorårets modell. Det er nøyaktig samme mengde minne som i standardmodellen Pixel 11.

Det er ikke slik at 12 GB RAM er utilstrekkelig; min erfaring med begge telefonene viser at det er mer enn nok. Problemet er at Google har fjernet en av spesifikasjonene som tidligere bidro til å rettferdiggjøre den høyere prisen på Pro-modellen, uten å sette ned prisen som kompensasjon. Når den rimeligere Pixel 11 leverer samme ytelse i hverdagen, blir det stadig vanskeligere å forstå hva man egentlig betaler de ekstra 2 500 kronene for.

Det betyr ikke at Pixel 11 Pro mangler fordeler. Det mer avanserte kamerasystemet vil utvilsomt appellere til fotoentusiaster, samtidig som funksjoner som Wi-Fi 7 og HiLight gir noen ekstra muligheter. Hvis slike funksjoner er viktige for deg, er Pro-modellen fortsatt et godt valg. Men etter en måned med standardutgaven av Pixel 11, kan jeg ikke si at jeg på noe tidspunkt har angret på at jeg ikke brukte de ekstra pengene.

Pro-modellene med 512 GB og 1 TB lagringsplass beholder i det minste de 16 GB med RAM som fantes i fjorårets modell, noe som kan gjøre dem attraktive for dem som ønsker litt ekstra ytelsesmargin. Samtidig koster de henholdsvis 15 990 og 18 990 norske kroner, noe som innebærer en betydelig større investering.

For de fleste er imidlertid den rimeligere Pixel 11 det smartere kjøpet. Den leverer samme ytelse i hverdagen og mange av de samme funksjonene som Pixel 11 Pro med 256 GB lagring, samtidig som du sparer 2 500 kroner. Det kan hende oppgraderingen fra Pixel 10 virker relativt lite spennende, men det hindrer den ikke i å være den mest attraktive modellen i Googles nye Pixel-serie.

Vi har hørt rykter om iPhone 18-serien siden før iPhone 17 i det hele tatt ble lansert. Og hvis vi også inkluderer den sammenleggbare iPhone Ultra – som angivelig endelig lanseres i år – har lekkasjer og rykter sirkulert i årevis.

Så det er mye informasjon å sile gjennom, men ryktene nedenfor er noen av de største vi har hørt om Apples kommende telefoner.

Under hvert rykte vil vi vurdere hvor sannsynlig vi tror informasjonen faktisk er sann, slik at du kan få en bedre ide om hva du kan forvente på Apples «Surprise and Shine»-arrangement onsdag 9. september.

En brettbar iPhone Ultra lanseres endelig

Hva sier ryktet?

Vi har hørt rykter om at Apple jobber med en brettbar telefon i årevis, men nå ser det endelig ut til at en slik enhet faktisk kan lanseres i år, muligens under navnet iPhone Ultra.

Lekkasjer antyder at telefonen får et passlignende format som ligner på Samsung Galaxy Z Fold 8, med en brettbar skjerm på rundt 7,8 tommer og en ytre skjerm på rundt 5,5 tommer.

Den kan også støtte MagSafe, men i motsetning til noen av Samsungs brettbare telefoner, vil den sannsynligvis ikke ha pekepennstøtte – i hvert fall ikke ved lansering.

Hvor sannsynlig er ryktet?

Gitt hvor lenge vi har hørt rykter om en sammenleggbar iPhone, med noen tidligere rapporter som peker på lanseringer som aldri har blitt noe av, er det fortsatt grunn til å være litt skeptisk. Men antallet lekkasjer som nå peker på en lansering – inkludert rapporter fra troverdige kilder – gjør oss nesten sikre på at iPhone Ultra faktisk vil bli avduket i år.

Når det gjelder detaljene, som skjermstørrelser og MagSafe-støtte, kan vi ikke være helt sikre. Men vi ville bli veldig overrasket om selve telefonen ikke lanseres denne uken.

• Sannsynlighet: 9/10

Vanlig iPhone 18 er utsatt til neste år

Hva sier ryktet?

Selv om vi kan se en helt ny type iPhone i år i form av iPhone Ultra, tyder lekkasjer på at en av modellene vi normalt venter oss i stedet vil mangle. Ifølge rapporter vil ikke den vanlige iPhone 18 bli lansert før i mars eller april.

Den kan da bli lansert sammen med iPhone 18e og iPhone Air 2, noe som vil bety at Apple vil holde en andre stor mobillansering i løpet av omtrent seks måneder.

Hvor sannsynlig er ryktet?

Det ville være helt nytt for Apple å lansere en ny basismodell på et separat arrangement flere måneder etter Pro-modellene, så vi tar fortsatt ryktet med en klype salt.

Samtidig peker praktisk talt alle lekkasjer nå i den retningen. Vi har også hørt betydelig mindre om den vanlige iPhone 18 enn om Pro-modellene og iPhone Ultra – noe som ville gitt mening hvis den faktisk ikke skal lanseres på en stund.

• Sannsynlighet: 8/10

Et kamera med variabel blenderåpning

Hva sier ryktet?

Et av de mer spennende ryktene om spesifikasjoner er at enten både iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max, eller muligens bare iPhone 18 Pro Max, vil få et kamera med variabel blenderåpning.

Dette vil tillate deg å justere dybdeskarpheten, noe som gir deg mer kontroll over hvilke deler av bildet som er i fokus. Det kan også føre til bedre ytelse i svakt lys, hvis den variable blenderåpningen betyr at kameraet kan slippe inn mer lys enn på nåværende modeller.

Hvor sannsynlig er ryktet?

Vi har hørt rykter om variabel blenderåpning fra flere kilder, inkludert noen anerkjente. Detaljene er imidlertid fortsatt ganske vage, noe som gjør oss litt usikre på om funksjonen faktisk vil dukke opp – spesielt siden mange andre detaljer om de nye modellene har lekket mye mer detaljert.

Samtidig gjør både antallet kilder og deres troverdighet at vi tror det er mer sannsynlig enn ikke at minst én av de kommende iPhone-modellene vil få et kamera med variabel blenderåpning.

• Sannsynlighet: 7/10

Større batterier

Hva sier ryktet?

Tipseren Digital Chat Station har funnet myndighetsdokumenter som antyder at iPhone 18 Pro vil få et batteri på 4288 mAh og iPhone 18 Pro Max et på 5567 mAh i USA.

Til sammenligning har iPhone 17 Pro et batteri på 4252 mAh, mens iPhone 17 Pro Max har et på 5088 mAh. Også her gjelder tallene for amerikanske modeller, der batterikapasiteten er høyere enn i de fleste andre regioner fordi telefonene kun bruker eSIM og derfor ikke trenger å gi plass til et fysisk SIM-kortspor.

Hvis dataene er riktige, vil dette bety en mindre økning for iPhone 18 Pro, men et betydelig større løft for iPhone 18 Pro Max.

Hvor sannsynlig er ryktet?

En økt batterikapasitet virker ganske sannsynlig, ettersom Apple ofte benytter anledningen til å øke kapasiteten på nye modeller. Det er imidlertid mer tvilsomt om iPhone 18 Pro Max virkelig vil få en så stor økning som ryktet hevder. Faktisk skriver kilden bak lekkasjen selv at «dette er tvilsomt og må bekreftes ytterligere».

Vi kan derfor sannsynligvis vente oss større batterier, men det er langt fra sikkert at økningen virkelig vil bli så stor.

• Sannsynlighet: 6/10

Nytt design

Hva sier ryktet?

iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max vil sannsynligvis ikke se dramatisk annerledes ut enn forgjengerne, men det er minst to store designendringer som kan være på gang.

En er på baksiden, hvor metallrammen og glasspanelet kan få en mer ensartet farge i stedet for det noe tofargede designet til dagens modeller.

Enda mer spennende er informasjon fra Instant Digital og andre tipsere om at Dynamic Island kan bli mindre i år. Ifølge rykter vil bredden reduseres til rundt 13,5 mm, sammenlignet med 20,7 mm på dagens modeller.

Hvor sannsynlig er ryktet?

Dette er faktisk flere rykter samlet i ett, men begge endringene høres plausible ut. Både lekkasjer og CAD-gjengivelser har pekt på en mindre Dynamic Island, og det ville være logisk at Apple ønsker å redusere mengden plass den tar opp på skjermen.

En mer ensartet design på baksiden av telefonene høres også plausibel ut, men den informasjonen har bare kommet fra et par kilder så langt, så vi kan ikke være like sikre.

• Sannsynlighet: 7/10

Jeg holder Samsung Galaxy Z Fold 8 i hendene mine akkurat nå, og jeg legger den bare fra meg for å skrive dette og fortelle deg at så vidt jeg kan se, er det det nærmeste vi har kommet en iPhone Ultra for øyeblikket – den brettbare iPhonen som vi forventes å se på ordentlig 9. september. Spørsmålet jeg stiller meg selv er ikke bare om selve iPhone Ultra vil være god nok til å gi den brettbare kategorien det løftet den trenger for å til slutt konkurrere med vanlige flaggskip, men også om den faktisk kan heve seg over standarden som Samsung og, i mindre grad, konkurrentene allerede har satt.

iPhone Ultra vil tre inn på den lille øya som det brettbare markedet fortsatt representerer, hvor flere veletablerte konkurrenter allerede er på plass. Apples langsomme inntreden i kategorien har gitt Samsung, Google, Huawei, Motorola og Oppo god tid til å finpusse ferdighetene sine i å lage tynne, lette og kraftige brettbare telefoner, ofte med utmerkede skjermer, god batteritid og imponerende kameraer.

Samsung Galaxy Z Fold 8 er ikke den beste av dem. Misforstå meg rett, det er en utmerket brettbar telefon, men den er ikke den tynneste, har ikke den lengste batteritiden, og har bare to kameraer på baksiden. På den annen side gir det passlignende formatet når den er brettet den en spesiell appell som er vanskelig å sette fingeren på, og i hvert fall foreløpig er det unikt blant dagens brettbare alternativer. Når den er utbrettet, får du en skjerm som er nesten like stor som andre brettbare telefoner, men med det litt merkelige 4:3-sideforholdet.

Designet er veldig bevisst. Samsung håper å bygge bro mellom den muslingformede og mer moteorienterte Galaxy Z Flip og den mye kraftigere og produktivitetsfokuserte Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra.

Samsung prøver å fylle gapet i håp om å utvide et marked som fortsatt er veldig lite betydelig. Jeg vet at det finnes rapporter om at Samsung selger ut Z Fold 8, og én rapport hevder at modellen er utsolgt og at Samsung nå haster med å produsere ytterligere en million enheter. Totalsalget for Z8-serien – Fold, Flip og Ultra – kan ligge på rundt 4–5 millioner enheter. Det høres ganske bra ut, men en titt på hvor mange iPhones som vanligvis selges etter en lansering setter raskt disse tallene i perspektiv.

I 2024 sies forhåndsbestillingene av iPhone 16 å ha nådd 37 millioner enheter. Apple pleide å rapportere kvartalsvise tall for antall solgte iPhones, og de var ærlig talt helt vanvittige. I desember samme år solgte teknologigiganten fra Cupertino mer enn 77 millioner enheter. Året endte med over 217 millioner solgte iPhones.

Det bransjen tror, ​​eller i det minste håper, er at lanseringen av iPhone Ultra vil åpne markedet på en måte som Samsung og de andre produsentene av brettbare telefoner ikke har klart å gjøre så langt. Den ideen er imidlertid basert på antagelsen om at iPhone Ultra vil være betydelig bedre enn Samsungs brettbare modeller.

Men det blir den sannsynligvis ikke. Jeg forventer absolutt at det blir en spennende og utmerket telefon, men Samsung har kommet nærmere enn noe annet selskap å perfeksjonere kunsten å lage brettbare telefoner. Z Fold 8 Ultra brettes helt flatt, har en skjerm med en nesten usynlig bøy, og er like lett og tynn som et vanlig flaggskip, samtidig som den tilbyr dobbelt så mange bruksmuligheter.

Brettbar iPhone: Dette venter vi oss

Apples brettbare iPhone forventes ikke engang å matche Z Fold 8 Ultra når det gjelder design og funksjoner. Faktisk er det ganske sannsynlig at den har en formfaktor som er nesten identisk med Z Fold 8. Vi forventer at Apple vil lansere samme type passlignende brettbar telefon, inkludert et par kameraer på baksiden uten noe telefotokamera i sikte. Det burde ikke være så overraskende, ettersom de fleste rapporter peker på at Apple kjøper sin brettbare skjerm fra Samsung Display.

Blant ryktene jeg har lest om iPhone Ultra, som sies å ha en 5,5-tommers skjerm når den er sammenslått og 7,8 tommer når den er utbrettet, er det informasjon om at den vil bli bygget i en kombinasjon av aluminium og titan, akkurat som Z Fold 8. Med en tykkelse på 4,5 mm når den er utbrettet, vil den ikke være tynnere enn Z Fold 8. Den største designforskjellen kan i stedet være bruken av det som ryktes å kalles «flytende metall», som vil forsøke å eliminere skjermfolden fullstendig, noe Z Fold 8 Ultra og Z Fold 8 allerede nesten har lykkes med.

Apple kan imidlertid ha en fordel der det virkelig teller: ytelse. De fleste forventer en A20-brikke sammen med 12 GB RAM og Apples eget C2-modem. Alt dette kan gjøre iPhone Ultra til en raskere brettbar telefon, selv om den gjennomsnittlige brukeren kanskje aldri vil merke noen større forskjell.

Noen hevder at Apple ikke trenger å lage verdens beste brettbare telefon. Selskapet trenger bare å lansere en for et marked som allerede venter på den. Hvor mange har avstått fra å kjøpe en brettbar telefon bare fordi Apple ikke tilbyr en? Det kan være millioner av mennesker, og i så fall er det kanskje Apples appell i seg selv som kan få markedet for brettbare telefoner til å vokse til en skala som tidligere var vanskelig å forestille seg.

Aldri mer nåler. Inntil Google Pixel Watch 5 ble avduket på Googles Made by Google 2026-arrangement, var den eneste måten folk flest kunne spore hvordan blodsukkeret deres reagerer på mat og trening ved hjelp av smart teknologi å bruke en kontinuerlig glukosemåler, eller CGM.

Det er en liten puck med en Bluetooth-mottaker og en tynn sensor som settes inn under huden og måler glukosenivåer, som deretter sendes til telefonen din i sanntid.

Teknologien er veldig nyttig – og ble opprinnelig utviklet – for personer med diabetes, men den ble raskt plukket opp av velværebransjen og begynte å bli markedsført som en måte å redusere blodsukkertopper på. Jeg var til stede på lanseringen av et slikt produkt på et luksushotell, hvor en kjendiskokk viste oss hvordan vi lager sunne, sukkerfrie smørbrød. Som bevis kunne vi se blodsukkernivåene våre bli sendt til telefonene våre i sanntid, målt av sensorer i armene våre.

Over tid kan for mye sukker bidra til økt insulinresistens, mens trening bruker kroppens glukoselagre som drivstoff. Enkelt nok i teorien, men i løpet av testperioden syntes jeg det var veldig lett å bli fiksert på de konstante avlesningene fra CGM-en min. Jeg sjekket grafene etter hvert måltid og begynte mentalt å planlegge hvor mye jeg måtte trene for å motvirke toppene. Jeg har ikke diabetes.

Google Pixel Watch 5 introduserer nå, som en del av den passive helseovervåkingen i Health Guardian, den ikke-invasive Insulin Resistance Trends-funksjonen for Pixel Watch 3 og senere modeller.

Ifølge Google bruker verktøyet passive sensorer på håndleddet ditt for å spore månedlige endringer i din metabolske helse, mens faktiske laboratorietester fortsatt hører hjemme hos legen din.

«Målet med denne nye funksjonen er å hjelpe deg med å ta kontroll over helsereisen din og tjene som en mild påminnelse om å stoppe og gjennomgå rutinene dine», skriver Google. «Når denne Health Guardian-funksjonen oppdager vedvarende forhøyede insulinresistenstrender gjennom måneden, vil du motta et diskret varsel som kan hjelpe deg med å justere dine daglige vaner og få din metabolske helse tilbake på sporet.»

«Metabolsk helse» handler om kroppens prosesser for å omdanne maten vi spiser til energi. En kropp med god metabolsk helse kan håndtere glukose effektivt, mens insulinresistens betyr at kroppen må produsere mer insulin for å regulere blodsukkeret. På lang sikt kan insulinresistens blant annet knyttes til vektøkning og økt risiko for type 2-diabetes.

Funksjonen er ikke tilgjengelig på klokkene ennå – den skal lanseres neste måned – og Google har ikke forklart nøyaktig hvordan de har klart å bruke klokkenes optiske LED-sensorer til denne ikke-invasive overvåkingen av insulinresistenstrender.

I pressemateriellet fremhever Google at 40 prosent av amerikanere lever med «usynlige endringer i sin metabolske helse». Funksjonen kan potensielt bidra til kampen mot fedme i USA på to fronter: ved å øke bevisstheten om insulinresistens og ved å tilby en lett tilgjengelig måte å spore metabolsk helse uten å måtte bruke en sensor under huden.

Selv om jeg la merke til hvor enkelt det var å tvangsmessig sjekke blodsukkergrafene mine, er jeg bekymret for at dette kan bli enda en målestokk som ellers sunne smartklokkebrukere begynner å bli besatt av. Akkurat som å veie seg hver dag eller bruke GLP-1-legemidler, kan vektkontrollmetoder raskt gå fra å være noe sunt og positivt til å bli en usunn atferd.

Forskning publisert i Cardiovascular Digital Health Journal har identifisert en trend vi har sett før blant brukere av helseteknologi: en fiksering på målinger, pakker og konstant optimalisering.

Forskerne bemerket at selv om kroppsnære enheter kan gi enorme mengder handlingsrettede data og forbedre sykdomsovervåking i sanntid, er det også «et annet aspekt ved den digitale helserevolusjonen som ikke har fått nok oppmerksomhet: de uventede og potensielt negative effektene bærbare enheter kan ha på pasienters mentale helse, livskvalitet og bruk av helsetjenester.»

Nylig skrev våre forfattere Becca Caddy og Alex Blake om sine egne erfaringer med fenomenet. Caddy beskrev hvordan hun ikke forsto hvor tynn grensen mellom disiplin og besettelse kunne være – og hvordan noe som starter som et ekte forsøk på egenomsorg gradvis kan bli til enda en kilde til press, angst og kontroll.

Vektkontrollmeldinger kan være vanskelige å få til, og selv om funksjonen sannsynligvis vil hjelpe mange brukere med å forbedre helsen sin, er jeg bekymret for at Insulin Resistance Trends kan bli en sensitiv målestokk for personer som er i faresonen for å utvikle usunn atferd rundt mat, trening og vekt.

Til Googles fordel, ut fra det lille vi har sett så langt, ser det ikke ut til at funksjonen presenterer en graf som oppdateres fra øyeblikk til øyeblikk. I stedet viser den mer generelle trender fra måned til måned, antagelig nettopp for å unngå at brukerne sjekker verdiene sine for ofte.

Det er også mye å hente på å øke brukernes kunnskap om sammenhengen mellom blodsukker, insulinresistens, vektøkning og diabetes.

Uansett håper jeg Google har tenkt gjennom hvordan funksjonen presenteres og brukes når den lanseres neste måned, slik at vi kan få så mange av de positive effektene som mulig samtidig som vi begrenser de negative konsekvensene.

RGB-TV-er har blitt snakkisen i TV-verdenen i år, og nesten alle merker har lansert sin egen RGB-modell. Selv om teknologien fortsatt er i sin spede begynnelse, etter å ha blitt introdusert av Hisense i 2025, blir teknologien omtalt som en OLED-dreper, som leverer mye høyere lysstyrke og kraftigere farger som en mini-LED, samtidig som den leverer kontrasten og de svarte tonene til en OLED.

Så langt har vi testet Hisense UR8 RGB mini-LED side om side med Samsung QN80H (en tradisjonell mini-LED), der UR8s farger ikke imponerte meg, men kontrasten og bakgrunnsbelysningskontrollen gjorde det. Jeg har også testet Sony Bravia 7 II RGB mini-LED side om side med en av årets beste TV-er, LG C6 OLED, og ​​selv om C6 kom best ut, viste Bravia 7 II et reelt potensial for RGB-teknologi.

Men står disse to RGB-TV-ene seg mot hverandre? Jeg har byttet ut den 55-tommers Bravia 7 II med en 65-tommers Bravia 7 II, og takket være litt heldig timing har flaggskip-TV-en Samsung R95H Micro RGB ankommet testlaboratoriet vårt samtidig. For å sette dette i sammenheng koster en 65-tommers Bravia 7 II omtrent 30 000 kroner, mens en 65-tommers R95H koster rundt 30 000 kroner. De ligger altså i hver sin prisklasse.

Én merknad her: Siden Samsung R95H har en matt skjerm, kan dette forårsake et rødt skjær på fotografier, men dette er ikke synlig i virkeligheten.

Farger

Da jeg så The Super Mario Galaxy Movie, med begge TV-ene i filmmodus (film for R95H, kino for Bravia 7 II), la jeg merke til at R95H i standardinnstillingene så ut til å overdrive lysstyrken, noe som resulterte i noe klipping av lyse objekter. Jeg syntes at det var bedre for bildet å senke R95Hs lysstyrke fra standard 50 (maks) til 45 eller 40. Fargelysstyrken var absolutt imponerende på R95H, der Lumas-fargene så ekstremt lyse og livlige ut på skjermen. Bravia 7 IIs farger hadde mer dybde og fylde, med mye mer dristhet som minnet meg mer om en OLED.

Begge TV-enes fargenøyaktighet for henholdsvis det røde og grønne i Marios og Luigis kjeledresser, og den livlige rosa fargen i Peachs kjole, var veldig god, men det er ingen tvil om at R95H har mye mer fremtoning på skjermen. Fargene på R95H kan til tider se litt utvaskede ut ved siden av Bravia 7 II, ettersom sistnevnte har en så rik fargeprofil. Selv om R95H leverte lysstyrken i animasjonen, var det vanskelig å ignorere hvor rike og dype fargene på Bravia 7 II var.

I Speed ​​Racer, en film fra den virkelige verden med like tegneserieaktige, livlige farger, viste Bravia 7 II nok en gang frem rikere, dypere farger, noe som ga flere detaljer til de glorete antrekkene og innredningen i den 1960-tallsinspirerte estetikken. R95H leverte nok en gang lysstyrken, noe som virkelig fikk fargene til å eksplodere på skjermen.

På overflaten virket det som om R95H ofret noe av fargenøyaktigheten til fordel for det som spratt frem på skjermen, og i noen tilfeller fungerte dette. De oransje veggene og gulvene i Racer-hjemmet og Pop Racers skjorte var mye mer levende på R95H, men hadde den fine klarheten på Bravia 7 II. Gult, som Mom Racers forkle, var imidlertid mye sterkere på Bravia 7 II.

Ved veksling mellom bildemodi var Bravia 7 IIs Cinema og Professional (tilsvarende Filmmaker Mode) konsistente i fargedybde og volum, men Cinema-modus passet til de mer fargerike filmene. På R95H, selv om Filmmaker-modus hadde fin nøyaktighet, var fargene litt livløse sammenlignet med Filmmodus. Selv om R95Hs Filmmodus noen ganger ofret nøyaktigheten, var den rene lysstyrken bedre egnet for Speed ​​Racer.

Kontrast og bakgrunnsbelysning

De fyrte opp åpningsscenene i The Batman, en ofte utfordrende film for bakgrunnsbelyste TV-er, med begge modellene satt til sine mer nøyaktige Filmmaker-moduser (Professional for Bravia 7 II), og gjorde en utmerket jobb. Kontrasten var sterk på begge TV-ene, med en flott balanse mellom lyse og mørke toner, som vegglamper og mørke trevegger i ordfører Mitchells hus, eller taklysene med de svarte veggene i Batman-hulen. I standardinnstillingene demonstrerer R95H igjen sin høyere lysstyrke, noe som resulterer i sterkere opplevd kontrast sammenlignet med Bravia 7 II.

Mørke toner var også behagelig fyldige på begge TV-ene, og det var svært lite tegn til blooming sett rett på. Fra en vinkel viste imidlertid begge TV-ene noen tegn til blooming i mørke scener, med R95H-ene mer tydelige enn Bravia 7 II-ene. Bravia 7 II viste noen ganger noe svart klipping, noe som resulterte i detaljtap i objekter, mens R95H gjorde en bedre jobb med å beholde disse detaljene, som teksturen i Batmans rustning og jakkeslaget på Gordons frakk.

Begge TV-ene gjorde en god jobb med skygger, men under The Batman kastet Bravia 7 II dypere, mer blekkfargede skygger over folks ansikter. Da jeg byttet til Dark City, som har mange av disse høykontrastskyggebildene, var dette faktisk reversert. R95H kastet mørkere skygger som ga en høyere opplevd kontrast sammenlignet med Bravia 7 II.

Svartnivåene så flotte ut i Dark City på begge TV-ene, men interessant nok, i et opptak der Murdoch snakker med hotellansatte, la jeg merke til at R95H var utsatt for svart klipping denne gangen, og Bravia 7 II hadde faktisk bedre skyggedetaljer. Noen mørke scener i filmen avslørte noe mer blooming, spesielt på R95H sett fra en vinkel.

Da jeg prøvde ut litt svart-hvitt-innhold, skaper R95Hs høyere lysstyrke et større dynamisk område og høyere kontrast i svart-hvitt-filmer. Når jeg ser på Dead Man, har enhver scene på dagtid mye mer kraft på R95H, takket være de nevnte lysere hvittonene. Begge TV-ene viser imidlertid dype mørke toner, med et godt utvalg av gråtoner imellom. 4K-platen er i SDR, og når man bytter fra Filmmaker til Movie, har Bravia 7 II en betydelig lysstyrkeoppgradering i forhold til R95H, selv om R95Hs lysstyrke er mye lavere som standard i denne modusen.

Lysstyrke

Når vi starter med målingene, er R95H betydelig lysere med begge TV-ene satt til HDR-filmmodus. R95H klokket inn 1960 nits HDR-makslysstyrke, mens Bravia 7 II nådde 1163 nits. Det er en lignende historie i Filmmaker/Professional-modus, der R95H når 1977 nits HDR-makslysstyrke og Bravia 7 II når 1114 nits.

HDR-lysstyrke i fullskjerm er imidlertid der ting blir interessante. I film-/kinomodus klokker R95H inn på 607 nits, mens Bravia 7 II måler 830 nits. Dette betyr at Sony-skjermen skal vise større lyse områder på skjermen med mer kraft og livlighet.

Når man ser på innhold fra den virkelige verden, viser R95H mye høyere lysstyrke enn Bravia 7 II, spesielt i filmmodus og med HDR-innhold på skjermen. Når man ser på Lawrence of Arabia, nærmere bestemt ørkenscenen der Lawrence og guiden hans henter vann fra en brønn, viser R95H betydelig høyere opplevd lysstyrke, der den hvite sanden og den blå himmelen som ser mye mer levende ut på R95H. Mens Bravia 7 II viser flere detaljer i lysere områder, som mønstre i bakken, vinner R95H klart i kampen om lysstyrke her. Dette er interessant med tanke på at Bravia 7 II har høyere HDR-fullskjermslysstyrke.

Det samme gjelder for mer fargerike filmer. Når vi går tilbake til Speed ​​Racer, viser R95H mye mer kraftfulle høydepunkter, som lysene fra Mach 5, samt blankere hvitfarger fra Mach 5 og Speeds hjelm. Jeg syntes at det å bytte til hver TVs respektive Filmmaker-modus resulterte i mye nærmere lysstyrke, selv om R95Hs toppområder fortsatt var litt lysere.

Når det gjelder visning i lyse rom, viser R95H hvor effektiv den antirefleksbehandlede, matte skjermen er. Selv med mørkere filmer som The Batman, er det ingen tegn til speillignende refleksjoner på noe tidspunkt. For Bravia 7 II er visning i lyse rom en større utfordring. Med en lysere scene, som ørkenscenen fra Lawrence of Arabia, gjør Bravia 7 II en god jobb i et lyst rom. Mørkere scener eller scener med høy kontrast, og speillignende refleksjoner, er tydeligere.

Det beste kjøpet

Hvilken TV du bør kjøpe fra disse to kommer egentlig an på budsjettet ditt. Når det gjelder faktisk ytelse, gjorde begge TV-ene det bra. Begge TV-ene gjenga utfordrende mørke scener nøyaktig, med hint av blooming på begge (selv om de noen ganger var mer tydelige på R95H). Begge TV-ene viste utmerket fargegjengivelse, med R95H som viste høyere fargeluminans, mens Bravia 7 II viste mer fargevolum.

Det er vanskelig å velge mellom disse to TV-ene, og selv om jeg foretrakk Bravia 7 II i noen referansescener, spesielt med farger, presterte R95H bedre i mørkere, mer kontrastrike scener. Selv om dette er en kamp mellom en mellomklasse RGB (Bravia 7 II) og en flaggskip-RGB (R95H), gir Bravia 7 II en skikkelig kamp og er et bedre alternativ for den budsjettbevisste. Hvis penger imidlertid ikke er et problem, er R95H TV-en du burde velge.

Overgår noen av disse TV-ene OLED? For meg, ikke helt ennå, men Bravia 7 II leverer noen seriøst imponerende farger, og R95H viser igjen hva RGB-teknologi kan gjøre for bakgrunnsbelysningskontroll. OLED, det er definitivt på tide at det begynner å bli lagt merke til.

Samsung S95F ble kåret til Årets TV av oss i fjor, takket være den enestående bildekvaliteten, imponerende ytelsen i lyse rom og de fantastiske spillmulighetene. Den tok førsteplassen foran LG G5, S95Fs viktigste flaggskiprival, men begge modellene var utvilsomt TV-er i toppklassen og åpenbare kandidater til vår liste over de beste TV-ene. Derfor har jeg gledet meg veldig til å teste etterfølgerne side om side.

Jeg har allerede testet og anmeldt LG G6, etterfølgeren til G5, og den fikk toppkarakter i min LG G6-test. Det er en av de beste OLED-TV-ene jeg har testet i år, ikke minst for bruk i lyse rom (mer om det senere).

Nå har også etterfølgeren til Samsung S95F ankommet testlaboratoriet vårt. I Norge selges modellen som Samsung S99H, mens den samme TV-en heter Samsung S95H i USA. For å gjøre ting litt mer forvirrende finnes det også en egen europeisk modell kalt Samsung S95H, men det er ikke den samme TV-en som den amerikanske S95H. Følger du med? Bra.

Så jeg satte Samsung S95H/S99H og LG G6 side om side for å se hvilken av årets OLED-flaggskip som faktisk yter best.

Farger

Fargegjengivelsen fra forgjengerne har vært fantastisk, så jeg var ekstra nysgjerrig på å se hvordan årets modeller ville måle seg med hverandre. Jeg startet med å se Speed ​​Racer på 4K Blu-ray, en film jeg nylig anmeldte for Blu-ray Bounty i juni 2026. Den er også en perfekt referansefilm takket være de ekstreme fargene.

Med begge TV-ene satt til sine respektive HDR-filmmodi – Cinema Home på LG G6 og Movie på Samsung – leverer begge modellene dristige, kraftige og livlige farger som fanger filmens overdrevent fargerike, nesten tegneserieaktige estetikk perfekt. Fargene nærmest eksploderer på skjermen på begge modellene.

Ved nærmere sammenligning la jeg imidlertid merke til at LG G6 gjengir farger med et dypere og rikere uttrykk, noe som gir bildet en nesten tredimensjonal følelse. Samsung S95H/S99H, derimot, heller mer mot naturlig fargegjengivelse. Blå, grønn, lilla og gul ser mer realistiske ut på Samsung-modellen, mens LG går for en mer dramatisk og iøynefallende effekt.

Det som overrasket meg mest var imidlertid hvordan begge TV-ene gjenga rødt.

I flere scener så jeg Samsung S95H/S99H trekke de røde tonene litt mot oransje, mens LG G6 viste en lysere, nesten sukkertøyrød fargetone som føltes mer tro mot filmens intensjon. Forskjellen var spesielt tydelig i scenen med de røde hyllene, veggene og gulvet i Racers' garasje, vist ovenfor.

På nærbildet av Speed ​​Racer under løpet, vist ovenfor, hadde det røde setet og M-logoen på hjelmen en dypere, mer levende rødtone på LG G6, mens de så litt lysere ut på Samsung S95H/S99H. Når det gjaldt rødt spesielt, foretrakk jeg G6s mer mettede fargegjengivelse – i hvert fall i denne filmen og med disse bildeinnstillingene.

For de som foretrekker beregninger, her er resultatene: Samsung S95H/S99H oppnådde en Delta E på 2,2 i SDR, 99,97 % UHDA-P3-dekning og 89,3 % BT.2020-dekning i HDR. LG G6 landet på en Delta E på 2,3 i SDR, 99,3 % UHDA-P3 og 83 % BT.2020 (målt etter den siste programvareoppdateringen 3. juli 2026). Totalt sett presterte de veldig likt i disse viktige målingene.

Når det gjaldt hudtoner, ble jeg imidlertid mer tiltrukket av Samsung S95H/S99H. LG G6s Cinema Home-modus gir tydelig ekstra vekt til røde nyanser, noe som også forklarer de dypere rødfargene i diverse objekter. Noen synes kanskje at Samsungs hudtoner ser litt lysere ut, men jeg syntes G6s tydelig fremhevede rødtoner – for eksempel i kinn og ansikter under nærbilder – var litt distraherende.

Så byttet jeg til La La Land, med begge TV-ene satt til filmmodus. Her spilte Samsungs mer naturlige fargegjengivelse til sin fordel. Under vårens bassengfest så Mias gule kjole livlig ut på begge TV-ene og hadde en fin fargedybde, men den gule fargen føltes mer naturlig på S95H/S99H. I bakgrunnen hadde buskene en dypere grønntone på LG G6, noe som ga dem et fyldigere utseende, men igjen syntes jeg Samsungs mykere grønnfarger passet filmens estetikk bedre.

Senere, i et nærbilde av Mia, fremhevet LG G6 igjen de røde tonene i huden hennes, mens Samsung S95H/S99H gjenga hudtonen jevnere og med et mer naturtro resultat.

I scenen «Stjernenes by», der Sebastian går langs en brygge ved solnedgang, gjenga begge TV-ene himmelens fargeoverganger fra lilla til oransje til rosa veldig nøyaktig. Også her hadde LG G6 sitt karakteristiske fyldigere uttrykk, mens Samsung S95H/S99H ga de lysere fargetonene litt ekstra glans.

Kontrast og synsfelt i mørke rom

Så gikk jeg videre til mørkere filmer, og startet med The Batman, som er referansefilmen min for mørke scener. Filmen er mastret veldig mørkt (med en maksimal lysstyrke på rundt 400 nits), noe som gjør den til en utfordring selv for de beste TV-ene.

Siden begge modellene har effektive antirefleksbelegg (mer om det senere), startet jeg med å se filmen i Filmmaker-modus i et lyst rom. Her gjorde LG G6 en bedre jobb med å bevare dype svarttoner samtidig som teksturer og kontrast kom tydeligere frem. Samsung S95H/S99H var merkbart mørkere. Mens den matte skjermen eliminerte speillignende refleksjoner, gjorde den også filmen vanskeligere å se på.

Da jeg byttet til filmmodus på begge TV-ene, ble sammenligningen mye jevnere. I T-banescenen, der Batman står på en mørk plattform, leverte begge modellene dype svarttoner og gode detaljer i skyggene. Totalt sett syntes jeg imidlertid at Samsung S95H/S99H ga et litt mer ensartet bilde i filmmodus.

Da jeg deretter dimmet rommet og gikk tilbake til Filmmaker-modus, ble forskjellene mellom TV-ene mye tydeligere. Begge leverte fortsatt utmerket kontrast i scener med sterke lyskilder mot mørke bakgrunner, som i Batcave og på åstedet ved ordfører Mitchells hus. Denne gangen var det imidlertid Samsung S95H/S99H som viste merkbart dypere svart.

I noen tilfeller ble svartnivået faktisk litt for dypt. TV-en led av noe black crush, noe som medførte at detaljer i de mørkeste områdene forsvant. I samme T-banescene som før, ble bakgrunnen på S95H/S99H stort sett vanskelig å skille. På LG G6 var disse detaljene fortsatt til stede, men bildet var også lysere, og de mørke områdene ga ikke det samme overbevisende inntrykket. Til tross for problemet med black crush, ble jeg fortsatt tiltrukket av Samsungs mer ensartede bilde.

Så gikk jeg videre til filmer som er lysere generelt, men som fortsatt inneholder mange mørke scener, samtidig som de lyser opp rommet igjen.

I Fight Club, fortsatt i Filmmaker-modus, leverte LG G6 den mest imponerende kontrasten og de dypeste svartfargene.

Når Marla og fortelleren snakker i en svakt opplyst butikk, skapte den matte skjermen på Samsung S95H/S99H en litt disig effekt over hele bildet. Det påvirket noen mørke nyanser og gjorde teksturene litt mykere. LG G6s blanke panel leverte skarpere teksturer, dypere svartfarger og en mer slagkraftig kontrast. Men da jeg byttet begge TV-ene tilbake til Filmmodus, ble det mye vanskeligere å velge en klar vinner.

Jeg avsluttet med en romscene fra Alien: Romulus, fortsatt i Filmmodus. Begge TV-ene gjenga dype svartfarger med mange klare hvite stjerner spredt over bildet – noe som flere billigere TV-er jeg har testet ikke klarer å gjengi like rent.

Da jeg byttet tilbake til Filmmaker-modus, tilbød LG G6 det mest engasjerende bildet takket være de dype, blekkaktige svartfargene. I mellomtiden gjorde Samsung S95H/S99H en bedre jobb med å håndtere refleksjoner i denne scenen, uten at det gikk på bekostning av den kraftige kontrasten. Så la oss se nærmere på håndteringen av gjenskinn.

Lysstyrke og gjenskinn

OLED-TV-er blir mer og mer lyssterke. For bare noen få år siden slet de med å nå over 1000 nits med HDR-topplysstyrke, men i dag overgår både flaggskipmodeller og mange mellomklassemodeller dette nivået med god margin.

Jeg målte Samsung S95H/S99H til 2739 nits med HDR-topplysstyrke (10 % vindu) i Filmmaker-modus og 449 nits med HDR-fullskjermlysstyrke (100 % vindu). I HDR-filmmodus nådde den 2751 nits topplysstyrke og 450 nits fullskjermlysstyrke.

Etter å ha testet LG G6 på nytt med den siste programvareoppdateringen, målte jeg den til imponerende 3004 nits med HDR-topplysstyrke (10 % vindu) og 451 nits fullskjermlysstyrke i HDR Filmmaker-modus. I HDR Cinema Home nådde G6 2207 nits på topplysstyrke og 365 nits over hele skjermen.

Hvordan fungerer det i praksis? For å se hvordan tallene oversettes til virkeligheten, brukte jeg noen snøscener fra Spears & Munsil UHD Benchmark. Med begge TV-ene satt til Filmmaker-modus, viste de lyse hvite toner med mye lysstyrke, men LG G6 hadde litt bedre dybde i noen områder.

Generelt sett syntes jeg imidlertid at Samsung S95H/S99H produserte et lysere bilde når store deler av skjermen var hvite, for eksempel utsikt over snødekt terreng eller en lys himmel.

Da jeg kom tilbake til Speed ​​Racer, så Speeds hvite Mach 5-bil og hjelmen hans merkbart lysere ut på Samsung S95H/S99H, spesielt i filmmodus. Dette gir mening med tanke på at Samsung har omtrent 500 nits høyere HDR-topplysstyrke enn G6 i den aktuelle bildemodusen.

Samtidig hadde LG G6 igjen den ekstra gnisten som gjorde at bildet fanget blikket litt mer. I dagslysscener viste Samsung S95H/S99H generelt høyere lysstyrke, spesielt i lysere farger som grønn og gul. LG G6s rikere farger gjorde imidlertid at bildet noen ganger virket lysere enn det faktisk var.

I en annen scene fra Fight Club, fortsatt i filmmodus, står fortelleren ved siden av en veltet bil midt på dagen. Her var den klare blå himmelen merkbart lysere på Samsung S95H/S99H. LG G6 leverte fortsatt et lyst bilde, men ikke med samme effekt som Samsung-modellen.

Jeg har allerede vært inne på ytelsen i lyse rom og reflekshåndtering, men begge TV-ene imponerer virkelig på den fronten.

Samsung S95H/S99Hs matte antirefleksbelegg gjør en utmerket jobb med å eliminere speillignende refleksjoner, og gjør dem i stedet til en diffus dis. I virkelig lyse rom ville den sannsynligvis utkonkurrert stort sett alle andre OLED-TV-er.

Samtidig er LG G6 en mye tøffere konkurrent enn du kanskje tror.

Da jeg tidligere sammenlignet LG G6 med fjorårets Samsung S95F, foretrakk jeg faktisk G6, da den klarte å bevare dypere svarttoner samtidig som den håndterte reflekser veldig effektivt.

Samsung S95H/S99H er lysere enn forgjengeren, noe som også betyr at den leverer bedre bildekvalitet ved siden av G6 og en kraftigere kontrast. Til tross for det foretrekker jeg fortsatt LG G6 i lyse rom – i hvert fall når jeg bruker Filmmaker-modus.

I filmmodus er sammenligningen imidlertid igjen veldig jevn. Selv der gir jeg LG G6 et lite forsprang, ettersom jeg foretrekker hvordan den bevarer kontrasten fremfor Samsungs enda mer effektive refleksjonshåndtering.

Men hvilken foretrekker jeg?

I mine tester viste LG G6 rikere farger, bedre svartnivåer og mer kraftfulle høydepunkter i lyse omgivelser, samtidig som den håndterte refleksjoner svært effektivt. Samsung S95H/S99H, derimot, leverte mer naturlige hudtoner, en bedre balanse mellom kontrast og svartnivåer i mørke rom, og en høyere opplevd lysstyrke over større deler av bildet.

Å velge en vinner mellom disse to TV-ene er langt fra lett. Begge tilbyr enestående bildekvalitet med sine egne styrker, og også fantastiske spillopplevelser. Faktisk kan jeg ikke huske sist to OLED-flaggskip var så jevnbyrdige.

Jeg er så splittet at jeg faktisk synes det er vanskelig å anbefale den ene modellen fremfor den andre. Du tar egentlig ikke et dårlig valg uansett hvilken du kjøper. Til syvende og sist handler det mer om pris og hvilke funksjoner du prioriterer. Jeg har også bare fokusert på bildekvaliteten her, men jeg vet at mange plages av den uvanlig brede rammen rundt Samsung S95H/S99H, og for noen kan det være den avgjørende faktoren.

Hvis du ønsker Dolby Vision HDR, rikere farger og bedre kontrast med dypere svart i et lyst rom, ville jeg valgt LG G6.

Hvis du derimot foretrekker HDR10+, et mer naturlig bilde rett ut av esken i et mørkt rom og kanskje den beste gjenskinnshåndteringen på markedet, er Samsung S95H/S99H det bedre valget.

Sannheten er imidlertid at begge TV-ene i utgangspunktet kan gjøre alt du kan be om av en moderne premium-TV.

Hvis jeg måtte velge én i dag, ville jeg fortsatt endt opp med LG G6. Den yter ikke bare bedre når det gjelder svart i lyse rom, men er også billigere akkurat nå i de fleste markeder, inkludert det norske. Her koster en 65-tommers modell av LG G6 39 990 kroner, mens en 65-tommers Samsung S95H/S99H koster 36 990 kroner.

Ventetiden har vært utrolig lang, og det er nesten en underdrivelse. Flere forsinkelser tidlig i utviklingen og utallige frustrerte sukk fra fans har endelig gitt oss en nedtelling – GTA 6 skal lanseres en gang i nær fremtid. I hvert fall håper jeg det.

Lanseringen har vært omgitt av rykter og spekulasjoner i årevis, noen troverdige og noen fullstendig vanvittige teoretiske. Det er egentlig ikke så overraskende, med tanke på hvor lenge spillere har måttet tenke på hva de vil ha. Meg selv inkludert. Men selv om vi sammen danner verdens mest lidenskapelige fokusgruppe, drevet av utålmodighet og store drømmer, betyr ikke det at Rockstar Games faktisk må lytte til oss.

Rockstar har lenge vært en mester i å lage GTA-spill fylt med enorme åpne verdener, frihet til å utforske og minneverdige historier – men hvordan topper man det etter 13 år? Ifølge Strauss Zelnick, administrerende direktør i Take-Two Interactive, handler det om å skape «det beste noen noen gang har sett innen underholdning», som han sa det i et intervju med CNBC.

Det er en utrolig dristig uttalelse med tanke på hvor enorme forventningene allerede er til spillet. Og selv om Rockstar sakte men sikkert har gitt oss trailere og små teasere, er det fortsatt veldig lite konkret å gå ut ifra. Alt vi egentlig kan gjøre er å gjette vilt og håpe at noe av det faktisk blir virkelighet. Så her er de syv funksjonene jeg desperat håper å se i GTA 6.

Gi meg mer handling

Hovedhistorien i Grand Theft Auto V tok omtrent 32 timer å fullføre. I Red Dead Redemption 2 – Rockstars siste store spill, hvis du ikke har noe imot at det nå er åtte år gammelt – var mengden innhold rundt 50,5 timer. Så hva blir det neste? Tør jeg være så grådig å be om enda mer?

Rockstar kunne nesten ha gitt meg et tresifret antall timer nå, og jeg ville gjerne ha slukt alt.

Ok, kanskje det er å gå litt for langt. Jeg vil absolutt ha en solid historie, men det er faktisk en grunn til at jeg er bekymret for lengden. Jeg vil bare unngå spoilere. Jeg lever et voksenliv nå. For tretten år siden kunne jeg spille en hel dag – eller en hel uke – uten problemer. Jeg kan ikke lenger, selv om jeg skriver om spill.

Andre gamere vil utvilsomt komme meg i forkjøpet til historien, og jeg vil ikke føle at jeg må haste meg gjennom spillet bare for å unngå spoilere. Derfor står «mer historie» høyt på ønskelisten min.

Del kjærligheten mellom spillmodusene

Akkurat som i enhver søskenflokk, finnes det alltid et favorittbarn. Og når det gjelder GTA V, er det ganske tydelig at favorittbarnet er Online-modusen.

Det som har holdt Grand Theft Auto Online i live og i stadig utvikling de siste 13 årene, er alle oppdateringene med store historiedrevne utvidelser som The Doomsday Heist og helt nye steder som Diamond Casino & Resort. Men det har også ført til en konstant diskusjon blant fans som mener at fokuset på Online-modusen til slutt har gjort enspillerdelen mindre ambisiøs. Og jeg er faktisk enig.

Jeg forstår hvorfor det har blitt slik. GTA Online er en enorm melkeku, men med tanke på at Rockstar fortsatt tier om prisen på GTA 6, føles det som om vi må gjøre en ganske heftig investering, og så vil jeg også føle at jeg får valuta for pengene.

Online-modusen i GTA 6 føles i utgangspunktet uunngåelig, og jeg ville ikke ønsket det på noen annen måte. Alt jeg håper er at Rockstar også gir litt ekstra kjærlighet til de av oss som hovedsakelig spiller enspiller. Det er ingenting galt med DLC og nye utvidelser, men vær så snill – la enspillerspillerne også dra nytte av oppdateringene.

Større og mer livlige interiører

Det ryktes at man vil kunne gå inn i betydelig flere bygninger i GTA 6. Men som med så mye annet rundt Rockstars kommende spill, er internett oversvømt av fanteorier og ville spekulasjoner. Det har til og med blitt hvisket om at opptil 70 % av alle bygninger vil være fullt tilgjengelige å gå inn i, noe som føles som en ganske dristig påstand med tanke på hvor begrenset det var i GTA V.

Men etter det vi så i Red Dead Redemption 2, føles det fortsatt som om Rockstar har potensial til å gjøre mye mer med interiør og innendørs utforskning. Så jeg håper definitivt på i det minste litt mer av det i GTA 6. Jeg krever ikke 70 %.

Samtidig skulle jeg gjerne sett flere alternativer når det gjelder boliger og flere muligheter til å dekorere hjemmene sine. Jeg er veldig svak for The Sims – veldig, faktisk. Så muligheten til å ha mer kontroll over hvor jeg bor og hvordan det ser ut har alltid vært en stor del av GTA-opplevelsen min. Noen flere fullt tilpassbare hjem ville absolutt ikke ha skadet.

Mo money, mo problems

I GTA V Online er kombinasjonen av passive aktiviteter og aktive oppdrag eller ran en sikker måte å bygge formuen på. Problemet er at jeg ikke har tid til å bruke timer på alt det lenger, og jeg liker heller ikke hvor kjedelig det ofte føles.

Det jeg imidlertid ikke har noe imot å jobbe for, er mer naturlige måter å tjene penger på, som å rane bedrifter, investere skitne penger og sakte bygge formuen over tid. Jeg tror også at et lavere økonomisk tempo ville skapt en bedre balanse gjennom hele spillet og forhindret at spillere blir absurd rike for raskt.

Og jeg tror faktisk det er et godt potensial for dette, spesielt siden historien ser ut til å dreie seg om en kriminell duo i klassisk Bonnie og Clyde-stil. Jeg håper bare at oppdragene faktisk tvinger spilleren til å tenke litt mer på hvordan pengene tjenes og kanskje til og med bygge et rykte eller øke berømmelsen underveis.

Hvis jeg skal tjene mer penger, vil jeg også få flere problemer tilbake – men jeg vil ikke at hele spillet bare skal handle om å stadig utføre ran etter ran.

På tide å bli fysisk

Med tilbakekomsten til Vice City ser det også ut til å bli mye snakk om sport, og forhåpentligvis, ifølge ønskelisten min, noen helt nye aktiviteter vi ikke har sett før. Eller i det minste at flere sporter faktisk vil være spillbare.

Det er definitivt hint om dette i GTA 6-trailerne, med basketballbaner og store stadioner som lyser opp omgivelsene, men spørsmålet er om vi faktisk vil kunne spille eller bare stå og se på.

Jeg skulle gjerne hatt flere hobbyer i spillet, og å konkurrere i nye – og gamle – sporter rundt Leonida føles som det perfekte bruddet mellom alle de kaotiske oppdragene. Jeg ville definitivt tatt tilbake bowling fra Grand Theft Auto IV, spesielt hvis du kunne delta i ligaer, tjene litt penger og vinne noen skinnende troféer underveis.

På dette tidspunktet ville jeg ikke engang blitt overrasket om Rockstar klarte å få inn padel på en eller annen måte også. Jeg spiller vanligvis ikke sportsspill i det hele tatt, men det er noe med ideen om å spille sport i GTA 6 som plutselig gjør det mye mer tiltalende.

Ingen flere flyvende fremtidsfantasier

Ut med det nye, inn med det gamle. Ja, jeg sa det. En av mine favorittdeler av GTA-serien har alltid vært hvor realistisk verden føles. Men da Rockstar begynte å introdusere merkelige flygende kjøretøy som biler og motorsykler med rakettkastere ... forsvant den følelsen ganske raskt.

Ingen tvinger meg til å kjøpe en Deluxo til 4 millioner dollar, men når andre spillere flyr rundt i Grand Theft Auto Online med dem, føles det bare feil. Det minner meg om den Treehouse of Horror-episoden av The Simpsons der Homer ender opp i den virkelige verden – alt ser bare rart og malplassert ut.

Jeg kunne forstått kaoset i Online før disse flygende monstrene ble introdusert, men siden den gang har jeg syntes spillmodusen var et marerittscenario. Jeg bryr meg egentlig ikke engang om at de flyr rundt i luften, det er bare det faktum at de er så absurd dødelige.

Og ikke bare er de latterlig dyre – de leder også rett til mitt siste punkt på ønskelisten. Jeg ser på dere nå, griefers.

Et fristed fra griefers

Jeg er en ganske enkel gamer. Når jeg ikke spiller med vennene mine, hopper jeg gjerne inn i Online uansett, og siden mange aktiviteter krever andre spillere, er det nesten et must. Men den avgjørelsen har blitt vanskeligere og vanskeligere å rettferdiggjøre når jeg stadig blir fullstendig griefet av en spiller som er betydelig bedre enn meg.

Hvis jeg måtte ønske meg én siste ting for GTA 6, ville det være en slags lymodus eller grieferfri sone. Hvis Rockstar ikke kan straffe giftig oppførsel ordentlig, burde de gi meg en måte å unnslippe den på, for jeg vil fortsatt spille med andre mennesker. Jeg vil bare ikke bli jaget over hele kartet som Taron Egerton i den nye Netflix-thrilleren Apex.

Samtidig tror jeg faktisk at mange griefere stort sett oppfører seg slik fordi de desperat leter etter noe nytt å gjøre i GTA Online etter alle disse årene. Forhåpentligvis vil alle kunne komme litt bedre overens når GTA 6 slippes ... i hvert fall en liten stund.

Jeg har nå testet LG C6, merkets OLED-modell i mellomklassen av 2026, grundig, og jeg kan si at den fortjener alle femstjernersvurderingen sin. Den leverer fantastisk bildekvalitet med autentisk kontrast og sterke, men naturlige farger, samtidig som spillopplevelsen plasserer den blant de beste gaming-TV-ene på markedet.

Jeg regner med at at C6 vil legge seg høyt på manges lister over de beste OLED-TV-ene å kjøpe under Black Friday, når vi sannsynligvis vil se mange gode tilbud. Men lanseringssesongen er alltid en interessant tid på året.

Det er fordi fjorårets modeller ofte kan erverves til betydelig lavere priser, så selv om C6 er en stor oppgradering i forhold til forgjengeren, LG C5 (og en klar forbedring i forhold til en av fjorårets beste TV-er), kan det være fristende å velge fjorårets tilsvarende modell i stedet.

Vi befinner oss imidlertid i en ganske interessant situasjon der LG G5, fjorårets flaggskipmodell fra LG, nå selges for omtrent samme pris som LG C6. Instinktivt føles det som det opplagte valget å kjøpe G5. Men siden jeg hadde begge modellene tilgjengelig for testing, bestemte jeg meg for å kjøre dem side om side med referansescener for å se hvilken som faktisk gir mest valuta for pengene. Alle testene ble utført i Filmmaker-modus med standardinnstillinger.

Ljusstyrka

LG G5 bruker et Primary RGB Tandem OLED-panel, mens 65-tommersversjonen av C6 jeg brukte til testing er basert på et vanlig WOLED-panel. Dette gir G5 en klar fordel når det gjelder målt lysstyrke i forhold til C6.

Vi målte G5s maksimale HDR-lysstyrke til 2268 nits i Filmmaker-modus, sammenlignet med 1438 nits for C6 i samme bildemodus. Når det gjelder HDR-lysstyrke i fullskjerm, nådde G5 331 nits, mens C6 landet på 245 nits.

Dette er store forskjeller i G5s favør, men hvordan viser det seg i bruk i den virkelige verden?

Da jeg så ørkenscenene i Lawrence of Arabia, var G5s høyere lysstyrke tydelig synlig gjennom den lysere hvite sanden med mer trøkk sammenlignet med C6. Det hvite i soldatenes og prins Faisals klær fikk også mer intensitet på G5.

C6 leverer fortsatt veldig god lysstyrke gjennom hele filmen, men G5 har en klar fordel.

Da jeg så snøscenene fra Spears & Munsils demoopptak, så jeg det samme igjen: lysstyrken på G5 føltes kraftigere, med hvite toner som så mer levende ut i scener med mange høylyspunkter.

Farger

Begge TV-ene leverte også flotte farger, med mye både intensitet og realisme. I Lawrence of Arabia så de sterke rødfargene i soldatenes belter og flagg mer dynamiske ut på G5, takket være den høyere fargestyrken. De samme fargene så fortsatt kraftige ut på C6 med god lysstyrke, men G5 hadde det lille ekstra.

Det samme gjaldt den blå himmelen i de tidlige ørkenscenene: G5 hadde litt mer slagkraft, men C6 gjorde også en utmerket jobb.

Én farge som hadde en mer uttalt innvirkning på G5 var de sandbrune tonene i ørkendynene og -steinene. Brunfargene virket virkelig å stikke av skjermen sammenlignet med C6, selv om man samtidig kan argumentere for at C6 presenterte dem på en mer naturlig måte.

Deretter byttet jeg til Wicked, som er kjent for sine sterke farger. Igjen gjorde begge TV-ene en fantastisk jobb med å gjengi farger gjennom hele filmen, med mye livlighet og energi. Men nok en gang hadde G5 overtaket: de rosa blomstene i treet Elphaba står under så mer levende ut sammenlignet med C6. Det skimrende grønne og gullfargede toget til Emerald City så også mer effektfullt ut på G5, hjulpet av den høyere lysstyrken.

Det var imidlertid noen scener der C6 faktisk så bedre ut, spesielt når det gjaldt naturlige farger. Grønnfargen i Elphabas hud, som er mer tonet ned enn Emerald City, så mer realistisk ut på C6. Sandsteinsveggene i Shiz så også mer autentiske ut på C6, mens de fikk en mer gyllen tone på G5.

Kontrast

Begge TV-ene viste med en gang god kontrast. Mens Batman beveget seg rundt på åstedet i ordfører Mitchells hjem, viste begge modellene en utmerket balanse mellom de lyse tonene fra lysene, lommelyktene og kamerablitsene og de mørke tonene i Batmans kostyme, politiuniformene og det mørke treverket i rommet.

Da jeg så nærmere etter, hadde G5 en fordel når det gjaldt høylysene fra de nevnte lommelyktene, noe som skapte sterkere opplevd kontrast. Men når jeg så på i et svakt opplyst rom, ble jeg mer tiltrukket av C6. Høylysene var ikke like intense, men kontrasten føltes mer autentisk og naturlig, noe som passet filmens tone bedre.

I nesten-svarte scener, som T-baneslagsmålet, viste begge TV-ene veldig gode detaljer i skyggene, spesielt i panelene på veggene i bakgrunnen. Selv om detaljene var tydeligere på G5, viste den også litt hevede mørke toner, med svarttonene som heller litt mot grått. Også her følte jeg at C6 så mer naturlig ut.

Jeg testet deretter en lysere film, men fortsatt med høy kontrast, Alien: Romulus, og ble overrasket over hvor like de to TV-ene så ut i Dolby Vision. G5 hadde litt høyere lysstyrke i stjernene mot det mørke rommet og i de forskjellige fargede lysene i de mørke korridorene, men kontrasten på C6 så minst like bra ut.

Da jeg byttet til HDR, fikk G5 nok en gang fordelen i lysstyrke, men nok en gang var det C6s naturlige kontrast som skilte seg ut for meg.

Prisen er avgjørende

Men hvilken TV bør du velge? Min personlige favoritt er G5, takket være de sterkere fargene og den høyere generelle lysstyrken, spesielt i scener fra Lawrence of Arabia. Men jeg fant meg selv gjentatte ganger trukket tilbake til C6 når det gjaldt mørkere scener med høyere kontrast i filmer som The Batman, fordi den så mer autentisk ut.

Ellers er det egentlig veldig lite, om noe, som skiller de to TV-ene. Begge tilbyr en komplett pakke med gamingfunksjoner, inkludert 4K ved 165 Hz; begge bruker LGs webOS-plattform for smart-TV-funksjoner; og begge leverer generelt god lyd, selv om de ville hatt godt av en lydplanke.

C6 har også Alpha 11 Gen 3-prosessoren, etterfølgeren til Gen 2-prosessoren i G5.

Til syvende og sist handler det om pris – og i skrivende stund, rett før C6s lansering, ligger de to TV-ene på samme prisnivå.

65-tommersversjonen av G5 koster rundt 19 990 kroner, mens 65-tommersmodellen av C6 koster 19 999 kroner (ifølge Prisjakt). Dette betyr at du kan kjøpe en OLED-TV i flaggskipklassen for samme pris som en mellomklassemodell.

Men når vi nærmer oss Black Friday senere i år, kan C6 få store rabatter, og da kan den i stedet gi deg mest for pengene, så det kan være verdt å vente hvis du ikke vil kjøpe akkurat nå.

På overflaten er G5 den mest imponerende TV-en, og den er virkelig fantastisk. Men C6 er også fantastisk. Du har ærlig talt mange valgmuligheter mellom disse to modellene, og til syvende og sist handler det mest om gjeldende priser og personlig smak.

watchOS 27-oppdateringen begynner å dukke opp i horisonten, men det er flere måneder til den ventes å bli avduket på Apples Worldwide Developers Conference (WWDC) i juni i år, vet vi fortsatt ikke mye om hva vi kan ha i vente.

Til tross for det er jeg ikke bekymret. På dette stadiet håper jeg ikke på utallige bunker med nye funksjoner som skal legges til alle de beste Apple Watch-klokkene. Faktisk er det bare én endring jeg virkelig ønsker å se i watchOS 27: bedre batteritid.

Selvfølgelig vet vi ikke sikkert om det i det hele tatt er på Apples veikart for øyeblikket, spesielt siden den økte batterilevetiden på 24 timer var en så viktig maskinvarefunksjon i Apple Watch Series 11. Jeg håper imidlertid inderlig at det er det, fordi det å redusere strømforbruket til operativsystemet og forlenge batterilevetiden til alle kompatible klokker ville være en slik velsignelse for brukerne.

Akkurat nå er det ikke mange andre ting jeg kan tenke meg som vil ha like stor innvirkning som dette ville gjort for Apple Watch-brukere. Hvis Apple ønsker å forbedre klokkene sine betraktelig, er det å forlenge batteritiden én måte å gjøre det på.

Den ene egenskapen jeg virkelig ønsker meg

Når jeg ser tilbake på watchOS 26, sliter jeg med å plukke ut noen nye funksjoner som jeg har funnet virkelig transformative siden i fjor sommer. For eksempel er Sleep Score interessant, men dens virkelige innvirkning på søvn og atferd er i beste fall begrenset. Workout Buddy er altfor optimistisk for min smak – jeg ble lei og slo den av kort tid etter å ha testet den ut.

Noen funksjoner, som den nye håndleddsbevegelsen, er utrolig inkonsekvente og upålitelige etter min erfaring. Andre, som tillegget av Notater, føles bare som oppblåsthet. Apple Watch-skjermen er altfor liten til at jeg kan bla gjennom notatene mine, langt mindre lage nye.

Det har ført meg til en uunngåelig konklusjon: watchOS er modent nok nå til at det føles som om mulighetene for nye innovasjoner – spesielt på programvaresiden – blir smalere. Jeg er sikker på at Apple kan legge til flere interessante funksjoner i fremtiden, men det er vanskelig å drømme opp noe virkelig transformativt på dette stadiet.

Derfor vil jeg ikke se mer flørt fra Apple på WWDC. Faktisk er forbedret batterilevetid den eneste nye funksjonen jeg virkelig ønsker å legge til i watchOS. Misforstå meg rett, jeg vil ikke si at batteritiden til Apple Watch er direkte dårlig akkurat nå. Den holder meg gjennom en hel dag og natt, og jeg trenger bare å lade den opp igjen tidlig om morgenen. Men sammenlign det med konkurrerende produkter, og forskjellene er tydelige: Garmin Fenix ​​8, for eksempel, holdt ut i 16 dager på én lading i testene våre. Det er betydelig bedre enn Apple Watch.

Det blir enda verre etter noen års bruk. Partneren min har min gamle Apple Watch Series 5, og hun er ofte frustrert over at den ikke holder så lenge. Faktisk kan hun ikke bruke den så mye som hun vil, fordi den trenger så hyppig lading.

Å tilby meningsfulle endringer på dette området vil ha mye større innvirkning enn noen halvferdige gester og apper som ingen ba om. Det er det Apple bør fokusere på for WWDC.

En tidsalder for «batterier som varer hele dagen»

Selvfølgelig er det gode grunner til noen av de åpenbare forskjellene i batteritid når man sammenligner Apple Watch med konkurrerende enheter. Når man ser på Apple Watch Ultra 3, bruker den en LTPO3 OLED-skjerm av høyere kvalitet sammenlignet med Garmin Fenix ​​8s AMOLED-skjerm med lav oppdateringsfrekvens, mens watchOS dekker mange flere baser og tilbyr et bredere spekter av funksjoner enn Garmins operativsystem. I en slik situasjon er det ikke overraskende at Apple Watchs batteri ikke varer like lenge.

Dessuten vil enhver bærbar klokke – inkludert Apple Watch – naturligvis være begrenset av størrelsen. Du får ikke plass til et massivt batteri i et deksel som bare er 49 mm bredt, slik det er for Apple Watch Ultra 3.

Men det betyr ikke at vi ikke kan håpe på bedre fra Apple.

Heldigvis finnes det indikasjoner på at Apple kan være på vei i riktig retning i tide til WWDC. Bloomberg-reporter Mark Gurman har sagt at iOS 27 eksempelvis i stor grad vil fokusere på små forbedringer snarere enn nye funksjoner. En konsekvens av dette er at iOS 27 kan gi økt batteritid.

Gurman bemerker imidlertid også at Apple kanskje ikke gjør noe stort nummer ut av dette, noe som for meg antyder at batteriforbedringen kan bli ganske liten. Uansett håper jeg at Apple vil utvide batterifokuset til operativsystemene sine, noe som også vil resultere i bedre batterilevetid som en del av watchOS 27.

Det er alt jeg egentlig håper på i år når det gjelder Apple Watch. Vær så snill, Apple, konsentrer dere om den ene tingen som kan gjøre en enorm forskjell for smartklokkekundene deres, og forleng batteritiden til noe mye mer fornuftig. Selskapets mye omtalte «batteritid som varer hele dagen» har hatt sin tid. Det er på tide å jobbe mot en utholdenhet på flere dager.

Videre lesning

• Les flere av våre saker om wearables
• Her er våre utvalgte tilbud på mobiltelefoner, laptoper, TV-er, droner, gamingutstyr, Lego, tilbehør …

Jeg har skrevet om støvsugere i årevis nå, og nesten alle nye trådløse modeller som kommer ut ser ut til å tilby bedre sugeevne og lengre batteritid. Dyson bryter den trenden med sin nyeste lansering. Dyson PencilVac Fluffycones har spesifikasjoner for sugeevne og batteritid som mildt sagt kan beskrives som ganske svake. Til tross for det er det en av de beste trådløse støvsugerne jeg har testet på lenge, og jeg tror virkelig den kommer til å riste opp støvsugermarkedet.

Med PencilVac har Dyson omfavnet et helt nytt format. Den ser mer ut som en kost enn en tradisjonell trådløs støvsuger, med alle de viktigste mekaniske komponentene – motor, filter, støvbeholder og batteri – krympet og skjult i håndtaket. Resultatet er et ekstremt strømlinjeformet design som også er imponerende lett.

Den er designet for harde gulv, og den er perfekt for det. Den har ingen problemer med å fjerne hvert eneste støvkorn fra kjøkkenflisgulvet mitt. Jeg kan også tydelig se hvor godt den gjør jobben sin, ettersom det er laserlys både foran og bak på gulvmunnstykket som får selv de minste smusspartiklene til å lyse opp som fyrtårn.

Grunnen til at laserne er både foran og bak, er slik at støvsugeren fungerer like bra i begge retninger, noe som effektivt halverer rengjøringstiden. Den er ekstremt enkel å bruke og krever svært lite innsats. Jeg elsket å kaste den rundt på kjøkkenet og se det laserbelyste støvet forsvinne foran øynene mine.

Et glemt market

Denne typen støvsuger er perfekt for alle som har problemer med å løfte eller manøvrere en tradisjonell stavstøvsuger. Det er et kundesegment som i stor grad har blitt glemt i den senere tid. I jakten på stadig økende sugekraft og lengre batteritid har mange produsenter gått på kompromiss med vekten, og Dyson er spesielt skyldige i dette. Deres nyeste modeller, V16 Piston Animal og Gen5detect, veier begge heftige 3,4 kilo. PencilVac veier til sammenligning bare 1,8 kilo.

En så kompakt og lettmanøvrert støvsuger er også perfekt for hjem med trange hjørner og vanskelig tilgjengelige områder. Den lave vekten gjør den også ideell for rengjøring i høyden, spesielt med detaljmunnstykket påmontert.

Den vil absolutt ikke passe for alle. Designet er spesielt utviklet for harde gulv og muligens tynnere tepper av lerretstypen. Gulvmunnstykket og sugekraften er rett og slett ikke tilpasset tepper. Det er ikke et problem i seg selv, siden alle som trenger å rengjøre tepper allerede har mange alternativer å velge mellom.

De relativt korte batteritidene – rundt 30 minutter i Eco-modus og rundt 20 minutter i Med, sammenlignet med en time eller mer i laveste modus på mange moderne støvsugere – vil heller ikke være et problem for alle. Jeg fant ut at Eco-modusen hadde mer enn nok sugekraft til å rengjøre mine harde gulv effektivt, og at 30 minutter var mer enn nok til å rengjøre mitt store kjøkken og tre bad. Dette skyldes i stor grad det effektive designet og hvor lett den er å manøvrere.

Dyson PencilVac er et bevis på at det er plass til forskjellige typer støvsugere på markedet. Ved å ignorere maksimal sugekraft og ekstrem batterilevetid, har Dyson gitt PencilVac muligheten til å skinne på andre områder. Jeg har allerede sett mitt første eksemplar av konseptet, og jeg er overbevist om at det ikke blir det siste.

Sent i fjor skrev jeg at 6,3 tommer er den beste størrelsen for en telefon, og iPhone 17 og iPhone 17 Pro er midt i blinken for meg.

Dette er egentlig ikke en overraskelse. I løpet av det siste tiåret har skjermstørrelsene på alle telefoner vokst dramatisk. Jeg husker da Samsung Galaxy S6 Edge+ ble lansert med en 5,7-tommers skjerm, som ble ansett som stor den gangen. I dag har vi Samsung Galaxy S25 Ultra med en 6,9-tommers skjerm og et design som virkelig flytter grensene for hva som får plass i lommen.

Apple prøvde å imøtekomme folk med mindre hender med iPhone 12 mini og iPhone 13 mini, men de forsvant fra sortimentet ganske raskt, tilsynelatende på grunn av svakt salg. I dag er den minste telefonen Apple tilbyr iPhone 16e med en 6,1-tommers skjerm.

Uten å tenke meg om kan jeg ikke komme på en eneste stor produsent som tilbyr en telefon med en skjerm under seks tommer, ikke engang i budsjettsegmentet. Samsung Galaxy Z Flip og Motorola Razr bidrar til å tilby brettbare telefoner med små utvendige skjermer og en kompakt formfaktor for rask sjekk av en lapp eller to, men de er ikke akkurat posisjonert som små telefoner.

Selv om jeg tviler på at folks hender har blitt større i gjennomsnitt det siste tiåret, ser det ut til at mange av oss rett og slett har akseptert større telefoner uten spørsmål.

Men hvis du ser på kommentarene på min siste iPhone-artikkel, er det tydelig at det fortsatt er en gruppe mennesker som beklager trenden mot stadig større telefoner.

Leserne reagerer

«Telefoner i dag er i bunn og grunn phablets, og den 6,9-tommers iPhone 17 Pro Max er faktisk et miniatyrnettbrett», skrev en kommentator med brukernavnet «zeino», og det er en resonnement jeg delvis er enig i.

«Jeg lengter etter dagene med en ekte telefon, med en 4-tommers skjerm (iPhone 5s) som du kan putte i lommen uten at den bøyer seg eller blir ukomfortabel å sitte med, og som fortsatt kan brukes med én hånd i sengen i lange timer med lesing, takket være den relativt lave vekten på 112 gram.»

Leseren fortsatte med å resonnere at selv iPhone mini med sin 5,4-tommers skjerm kan ha blitt oppfattet som for stor, noe som kan forklare hvorfor den aldri ble en salgssuksess. Hun bemerket også at hun nå sitter fast med en førstegenerasjons iPhone SE med en 4-tommers skjerm for i det hele tatt å få en mindre telefon.» Som svar til zeino skrev leseren «MrBond007»: «iPhone 13 mini har en veldig lojal fanskare. Det er fortsatt folk som leter etter helt nye iPhone 13 minis i 2025. Det er virkelig synd at folk gikk glipp av Mini-modellen, for det er faktisk en flott telefon, og med tilbehør som MagSafe og bærbare batterier er ikke batterilevetiden på langt nær så stort et problem som mange påstår.»

Jeg husker også at noen på Instagram spurte om telefoner og påpekte hvor små hendene deres var. Uten noe ønske om å bytte til Android endte de opp med å velge en oppusset iPhone 13 mini fremfor nyere, mer avanserte Apple-telefoner.

MrBond007 svarte også direkte på artikkelen min og skrev: «Jeg er fullstendig uenig og synes alt over 5,4 tommer er for stort og vanskelig å bruke med én hånd. iPhones har blitt altfor store de siste 8–10 årene, med start rundt iPhone 6 og 6S Plus.

Det er ikke bare størrelsen som er problemet, det er også hvor tunge telefoner har blitt. Mange bruker lillefingeren sin til å støtte telefonene sine, og det er tonnevis av kommentarer på nettet fra folk som sier at lillefingeren deres gjør vondt fordi telefoner er så tunge i disse dager. Jeg mener, pop-socket-en ble oppfunnet slik at du kunne hvile telefonen på langfingeren i stedet, en løsning på et problem vi skapte selv.»

Han fortsatte med å si at iPhone 13 mini har den perfekte størrelsen, og at større telefoner er «objektivt sett verre», og trakk en parallell til hvordan forbrukere velger SUV-er fremfor mindre biler til tross for at de er tyngre, vanskeligere å manøvrere og tilbyr dårligere håndtering.

Er plus-størrelsen på vei ut?

Jeg tror ikke større telefoner objektivt sett er dårligere enn sine mindre forgjengere. Når det gjelder ytelse, batterilevetid og kameraoppsett, er de ofte bedre. Samtidig er jeg delvis enig i at det ser ut til å være en akseptert oppfatning i telefonverdenen om at større automatisk er bedre, uten noen virkelig klar logikk bak det.

På jobbreisen ser jeg ofte folk med mindre hender enn meg bruke store pluss-size-telefoner febrilsk. Det er som om bruk med to hender har blitt normen, mens noen få sta typer som meg prøver å bruke store telefoner med én hånd, mister grepet og ser dem falle til bakken.

Selv om det ser ut til å være både takknemlighet og etterspørsel etter små telefoner, solgte ikke de som faktisk fantes i noen betydelige volum, og de store produsentene virker ikke spesielt interesserte. Tynnere telefoner, ja, men mindre, nei.

En del av meg synes iPhone 12 mini kom på feil tidspunkt. Den ble lansert på et tidspunkt da store telefoner var normen, der Samsung i hovedsak gjenopplivet Galaxy Note-serien med Galaxy S22 Ultra, og Apple økte skjermstørrelsen på Pro-modellene sine. Dette gjorde større telefoner til normen, mens mindre modeller med mindre batterier falt i skyggene.

Nå føles det imidlertid som om vi nærmer oss en tid der folk ikke nødvendigvis vil at de største og mest avanserte telefonene skal dominere livene deres. Tanker om å begrense skjermtiden og ta digitale pauser blir mer vanlige, noe jeg har blitt mer bevisst på etter hvert som jeg har blitt mer bevisst på hvor lett det er å bli fanget opp i endeløs rulling gjennom stadig mer giftige sosiale medier og korte oppmerksomhetskrevende videoer.

Dette kan være grunnen til at vi ser en økning i interessen for eldre telefoner, og hvordan kolleger som Jamie Richard lovpriser fordelene med «retrotelefoner» som iPhone 5s. Kanskje det er riktig tidspunkt for produsenter å utforske mindre, enklere telefoner igjen, telefoner som føles mer som verktøy enn tidkrevende lommedatamaskiner. En tidlig indikasjon på denne oppfatningen er Ikko MindOne Pro, en kompakt telefon som ble vist frem på CES 2026 og som ser ut som en elegant motgift mot dagens allestedsnærværende store telefoner.

Jeg er heldig nok til å ha det jeg vil kalle en mellomstor telefon, mellom 6,1 og 6,3 tommer, som passer godt i hendene mine. Men jeg ville ikke hatt noe imot å se en ny bølge av små telefoner som gjør det mindre fristende å gå seg vill i sosiale medier og strømming, og i stedet fungerer godt nok til å sende meldinger, følge veibeskrivelser i Google Maps og ta et og annet bilde.

CES 2026 var, som vanlig, en utstillingsmonter for de beste OLED-TV-ene, der LG og Samsung viste frem nye flaggskipmodeller med lysere paneler, slankere design og en rekke AI-drevne funksjoner som skal forbedre både bildekvaliteten og den generelle opplevelsen.

Men under årets messe fikk jeg også en klarere følelse av at det haster med OLED-lanseringene jeg dekket. Og det kan være fordi OLED-TV-er, som har fått våre høyeste rangeringer år etter år, nå trues av en formidabel ny utfordrer til tittelen beste TV: RGB mini-LED.

TechRadar har dekket RGB mini-LED-teknologi og dens varianter både før og under CES. En av de viktigste konklusjonene fra messen var at RGB mini-LED vil komme i mindre størrelser i 2026, med 55- og 65-tommers skjermer sammen med de enorme modellene som er planlagt fra Samsung, Hisense, TCL, LG og muligens flere produsenter.

De første RGB mini-LED-TV-ene som ble lansert i 2025, som Hisense 116UX og Samsungs 115-tommers Micro RGB, var ekstremt store og svært dyre. Jeg venter at de kommende mindre modellene vil bli betydelig rimeligere, selv om de som førstegenerasjonsteknologi sannsynligvis fortsatt vil koste mer enn vanlige mini-LED-TV-er ved lansering.

Ut fra det jeg har sett av teknologien så langt, kan den håndtere kontrast, skyggedetaljer, svartuniformitet og synsvinkler på nivå med OLED – nettopp de områdene der OLED tidligere har slått konkurrentene sine, år etter år.

Mange nye modeller sies også å dekke 100 prosent av BT.2020-fargerommet, som er et nivå OLED ikke kan nå. Da vi målte, toppet LG G5 seg på 81,3 prosent og Samsung S95F på 89,3 prosent.

De nye RGB mini-LED-TV-ene som forventes å lanseres i 2025, vil i utgangspunktet være dyrere enn OLED-modeller av samme størrelse, selv flaggskip som LG G6 og Samsung S95H. Men hvis historien forteller oss noe, er det at prisene vil falle raskt, mens OLED-prisene vil fortsette å stagnere. Når den virkelige konkurransen først kommer i gang, ser jeg ingen tegn til at trenden vil svinge i OLEDs favør.

To typer av OLED

En annen klar konklusjon fra CES er at OLED-kategorien ikke bare står overfor en eksistensiell trussel, men også deler seg i to distinkte leirer: luksuriøs OLED og hverdags-OLED.

Det klareste eksemplet på luksustrenden på messegulvet var LGs nye OLED evo W6 Wallpaper TV. Serien bruker et 9 mm tynt Primary RGB Tandem 2.0-panel – det samme panelet som finnes i selskapets flaggskip G6 fra 2026 – og er trådløst koblet til LGs nyeste Zero Connect Box, en ekstern tilkoblingsboks som er i stand til tapsfri 4K-overføring ved 165 Hz.

LG har ennå ikke kunngjort en pris for W6, men jeg forventer at den vil ligge godt over G6-serien. Det var høydepunktet på LGs teknologibriefinger på CES, og det ser ut til å være et sentralt fokuspunkt for selskapet, som fremhevet det innovative designet, muligheten for fullstendig innfelt veggmontering, den blendfrie skjermen og støtten for kunstvisning via Gallery+, en abonnementstjeneste med over 4500 stillbilder og levende bilder for omgivelsesmodus.

Også imponerende på Samsungs eksterne CES-skjerm var det nye flaggskipet S95H, med et lyssterkt QD-OLED-panel og blendfritt belegg som effektivt eliminerer refleksjoner. Samsung sier at S95H er 35 prosent lysere enn fjorårets S95F og har forbedret tonekartlegging som lar den håndtere HDR-innhold mastret opptil 4000 nits uten problemer.

Årlige forbedringer som disse forventes i Samsungs flaggskip-OLED, men de mest iøynefallende tilleggene var den nye metallrammen i «kunstramme»-stil som gir en svevende effekt på veggen, samt støtte for kunstmodus fra selskapets The Frame TV. S95H har innebygde tilkoblinger, men kan også kobles sammen med den trådløse boksen One Connect for et helt kabelfritt oppsett, med opptil åtte HDMI-porter.

Sammenlignet med disse tydelig designfokuserte modellene, så LG og Samsungs rimeligere OLED-alternativer i mellomklassen ganske bleke ut på CES. For 2026 har LG besluttet å dele sin klassiske C-serie i to. De større 77- og 83-tommers modellene får samme Primary RGB Tandem 2.0-panel som G6- og W6-serien, mens de mindre størrelsene beholder samme paneltype som fjorårets C5.

Mens den «bedre» C6-versjonen, som LG kaller C6H, er begrenset til store skjermstørrelser og sannsynligvis kommer med en høyere prislapp, ser det ikke ut til at de mindre, mer vanlige modellene i 2026 C-serien har forbedret seg mye fra LG C5 – som i seg selv bare var en trinnvis oppgradering fra C4.

Så har vi LGs budsjettorienterte B-serie. Ingen ny B6-serie ble vist på messen, men LG bekreftet at den er på vei. Gitt retningen C6-serien tar, forventer jeg imidlertid at den ikke vil være annerledes enn fjorårets B5, som bare var en marginal forbedring i forhold til B4.

På Samsungs side ble den nye S90H-serien avduket på messen. Akkurat som fjorårets S95F, forventer jeg at bare 65-tommersversjonen vil få QD-OLED-panelet med høyere ytelse. Hele S90H-serien vil imidlertid få den blendfrie teknologien som brukes i Samsungs flaggskip, noe som gjør den mer attraktiv i lyse rom.

Og ja, vi vet at en mer budsjettvennlig Samsung S85H OLED er på vei – men alt tyder på at den vil være svært lik fjorårets S85F.

Billigere OLED-TV-er: Winter is coming

Så bildet for OLED-TV-er i 2026 er i bunn og grunn dette: flaggskipmodeller er lysere, vakrere og mer fullpakket med innovative funksjoner enn noen gang før.

Mellomklasse- og budsjettmodellene ser derimot omtrent like ut som de har gjort de senere årene, med bare marginale forbedringer – mens konkurrerende TV-teknologier rundt dem utvikler seg i et halsbrekkende tempo.

Hvis RGB mini-LED-TV-er (eller andre varianter som TCLs SQD mini-LED) ender opp på konkurransedyktige prisnivåer sammenlignet med rimeligere OLED-TV-er, samtidig som de tilbyr høyere lysstyrke og ellers tilsvarende eller enda bedre ytelse, kan markedet for selv mellomklasse-OLED-er tørke ut raskt. For rene budsjettmodeller som LGs B-serie og Samsungs S85-serie kan det skje enda raskere.

Vi venter at eksklusive, designbevisste, trådløse OLED-TV-er med betydelig høyere lysstyrke enn gjennomsnittet og effektive antirefleksbelegg vil leve videre langt inn i fremtiden.

Men billige, enkle OLED-TV-er? Det var fint så lenge det varte.

Apple vil ikke være blant teknologilederne i denne gullalderen for AI. Dette er nå klart etter selskapets oppsiktsvekkende avtale med Google om å bruke Gemini-modeller som grunnlag for sine egne Foundation Models, og det som sannsynligvis vil være selve fundamentet for den neste store Siri-oppdateringens personalisering og intelligens.

Jeg stiller ikke spørsmål ved effektiviteten av dette valget. Google og Gemini er uten tvil det beste alternativet for Apple hvis selskapet er fast bestemt på å la en tredjepart kickstarte modelleringsarbeidet sitt. Til tross for at de er konkurrenter, er Apple og Google også partnere – Google betaler angivelig Apple rundt 20 milliarder dollar i året for søkeintegrasjon i Safari.

Videre, hvis Apple sto overfor et valg mellom OpenAI og Google, er sistnevnte en klar vinner fra et dataperspektiv. Gemini er kanskje ikke AI-lederen ennå, men de nærmer seg raskt ChatGPT takket være Googles massive kunnskapsgraf og imponerende modelltilbud.

Men hvis du ikke tror dette er et fullstendig avvik fra løftene Apple ga fra 2024 og helt tilbake til fjorårets WWDC, har du ikke fulgt med.

I fjor, da jeg snakket med Apples senior visepresident for programvareutvikling, Craig Federighi, forklarte han hvorfor den fullstendige Apple Intelligence-versjonen av Siri var forsinket. Han beskrev det som et arkitekturproblem.

Kort fortalt var Siri-oppdateringen som skulle lanseres i 2024 med iOS 18 basert på V1 av Siri-arkitekturen. V2, derimot, var allerede under utvikling, og den hadde – ifølge Federighi – «en dypere ende-til-ende-arkitektur som vi visste var det vi til syvende og sist ønsket å lage, for å oppnå hele settet med funksjoner vi ønsket for Siri.»

En omstart – og deretter en retrett

Da V1 ikke levde opp til «Apples standarder», tok Apple den vanskelige avgjørelsen om å utsette lanseringen av den personlige Siri og i stedet bytte til V2.

Den gang nektet Federighi å oppgi en utgivelsesdato, men han sa at de ville vente «til vi har V2-arkitekturen levert internt».

Hva Apple faktisk har klart å bygge «internt» er nå høyst uklart. Det er åpenbart ikke modellene – eller i det minste ikke de avgjørende delene av modellene – som kreves for å lage en Siri som forstår deg og telefonen din, kanskje bedre enn du gjør.

Jeg har lest følgende del av Apples og Googles felles uttalelse flere ganger: «Apple og Google har inngått et flerårig samarbeid der neste generasjon av Apple Foundation Models vil være basert på Googles Gemini-modeller og skyteknologi.»

Jeg vil understreke nøkkelformuleringen her, som jeg tolker som at Gemini-modellene er selve frøet eller fundamentet til Apples «Foundation Models». For å si det på en annen måte: du får ikke Apples versjon av denne avgjørende AI-arkitekturen uten Gemini. Legg til Googles «skyteknologi», som jeg tolker som at Apple lener seg på Googles større modeller for mer krevende AI-problemer.

Hvis vi tar argumentet et skritt videre, betyr det at Siris hjerne kan være mer Google enn Apple. Jada, det kan være å strekke det litt, siden Siri tross alt vil ligge oppå Apples Foundation Model (som igjen er basert på Gemini-modeller). Men i mangel av klarhet og dybde fra både Apple og Google, er det vanskelig å se det på noen annen måte.

AI-lettelse for noen

Når jeg leser kommentarene fra kolleger og forbrukere på sosiale medier, ser jeg at mange faktisk er fornøyde med hvordan dette har blitt. Kanskje de ble lei av å vente på en bedre Siri – i det minste en som kan konkurrere på samme AI-nivå som ChatGPT eller Gemini.

Jeg forstår den følelsen. Tross alt bryr millioner av iPhone-, Mac- og iPad-brukere seg mest om kvaliteten på opplevelsen i Apples økosystem. En smartere Siri vil utvilsomt forbedre den, selv om den drives av Gemini-modeller.

Selv noen bransjeanalytikere, som Creative Strategies' president og sjefsanalytiker Carolina Milanesi, er enige om at Apples tilnærming – som ser ut til å fokusere mer på sluttbrukeropplevelsen og grensesnittet enn det tekniske maskineriet bak – kan være den beste. «Jeg synes virkelig F1-analogien min er perfekt: kjøp motoren og fokuser på bilens design, optimaliser for føreren – det er det som gir best ytelse», skrev hun til meg i en tekstmelding.

Jeg synes det er en generøs tolkning.

Men hvis du prøver å forstå Apples opprinnelige mål, blir bildet mer lærerikt. Apple satte seg aldri fore å bygge en Gemini-konkurrent. Som Craig Federighi fortalte meg i fjor: «Dette handlet ikke bare om å bygge en chatbot. Så da noen av Siri-funksjonene jeg nevnte ikke dukket opp, tenkte folk: 'Hva skjedde, Apple? Jeg trodde dere skulle gi oss chatboten deres.' Det var aldri målet, og det er fortsatt ikke vårt primære mål.»

Så planen var ikke å konkurrere med OpenAI og Google i det rene prompt-spillet. Men det fritar ikke Apple fra ansvaret for å faktisk opprettholde en posisjon i AI-kappløpet.

Hvor står Apple i AI-racet?

AI er uten tvil den viktigste teknologiske innovasjonen på en generasjon, og ideen om at Apple ikke kan løse dette – ikke kan bygge teknologi som konkurrerer – er skuffende.

Apple tar ikke nødvendigvis de store sprangene som de gjorde for 15, 20 eller 25 år siden. I dag er det et selskap som vokser med hvor mange tjenester du abonnerer på. De gjør trinnvise oppdateringer til iPhone, iPad, MacBook og Apple Watch. Dette er utmerkede produkter som ofte har vært så langt foran konkurrentene at det ikke har vært noe presserende behov for radikale endringer.

Men fokuset har flyttet seg fra hypede maskinvarelanseringer og nye produktkategorier til kraften i meldinger og hva AI faktisk kan gjøre for deg. På et veldig grunnleggende nivå kunne Apple ha vist hva AI kan gjøre for kundene sine ved å bygge Siri slik de lovet – den som forstår telefonen din, dine behov og kan handle på dine vegne. Og selv om Apple effektivt har bygget en samling AI-verktøy innen Apple Intelligence, har de ikke klart å bygge Siris «hjerne» på egenhånd. I stedet har de nå overlatt tøylene – i hvert fall i stor grad – til en av sine viktigste AI-konkurrenter.

Den gode nyheten er at med disse nye Apple Foundation Models som i stillhet kjører Gemini-modeller dypt under panseret, vil vi endelig ha en Siri som – med din tillatelse – kan lese grensesnittet ditt, se hvilke apper du bruker, forstå dataene dine og hvordan alt samhandler, og være proaktiv og tusen ganger smartere når du sier «Hei Siri». Men disse gavene vil ikke være Apples eksklusive kreasjon.

Da Apple introduserte Newton-assistenten på 1990-tallet (ikke relatert til dagens AI-assistenter), var selskapet så stolt av den mobile notatenheten at de produserte en vakker salongbordbok som fulgte med. Produktet mislyktes, og alt som var igjen var en bok full av teknologiske drømmer om fremtiden og til slutt tomme løfter.

Denne Apple-Google-Gemini-Siri-avtalen er verre. Vi fikk ikke engang et ferdig produkt å bruke. I stedet fikk vi tapte tidsfrister og en stilltiende innrømmelse av at Apple ikke var klare for oppgaven.

Garmin sportsklokker har fulgt meg gjennom mange år med løping. Min første var en klumpete, men funksjonell Garmin Forerunner 35, som hjalp meg gjennom mine første forsøk på «seriøs» trening, helt til en Garmin Fenix ​​7S – som ærlig talt var mye mer klokke enn jeg egentlig trengte.

Min kjærlighet til merket skulle imidlertid ikke vare evig. Etter et lengre serveravbrudd og med økende irritasjon over lanseringen av Garmin Connect+ (som i hemmelighet gjemte LiveTrack SMS-varsler for løpere bak en betalingsmur – men ikke for syklister), bestemte jeg meg for at min neste enhet skulle være fra Polar.

Byttet var enkelt, og jeg var allerede kjent med grensesnittet og Polar Flow-appen fra min tid som TechRadars treningsredaktør for mange år siden. Alt fungerte feilfritt – helt til det ikke gjorde det lenger.

Problemet viste seg å være en pulsmåler. Jeg har brukt et brystbånd i årevis og synes det er spesielt nyttig for intervalltrening på en spinningsykkel, der en håndleddsbasert monitor ikke reagerer så raskt som jeg skulle ønske, og også kan påvirkes av grepet mitt på styret. Å få pulsen direkte fra brystbeltet til sykkelens skjerm via ANT+ er raskt, praktisk og gjør det enkelt å se hvordan innsatsen din påvirker pulsen i sanntid.

Problemet er selve stroppen. Hvis du bruker sports-BH når du trener, slik jeg gjør, må pulsmåleren plasseres under bunnen av BH-en, noe som gjør at den sitter ukomfortabelt rundt ribbeina. Selv om den ikke glir ned (noe den kan), er det langt fra en komfortabel løsning.

Derfor ble jeg så glad da Garmin lanserte HRM-Fit for noen år siden – en pulsmåler som festes direkte på BH-stroppen. Ikke mer ekstra strikk som glir ned midt i treningsøkten. Det er en strålende idé, og en som jeg ikke har sett kopiert av noe annet stort treningsteknologiselskap så langt.

Og det finnes pulsmålere som omgår dette problemet ved å festes på armen i stedet for rundt brystet, som Polar Verity Sense, men de bruker samme teknologi som sensoren i en klokke og lider derfor av de samme begrensningene.

Polar-klokken min støtter sensorer via både ANT+ og Bluetooth, så jeg satte HRM-Fit på ønskelisten min til jul. Julenissen ga meg den heldigvis, og jeg koblet raskt de to sammen, ivrig etter å ta med den nye duoen på deres første løpetur andre juledag.

Gikk det smidig?

Med HRM-Fit komfortabelt på plass og godt pakket inn mot vinterværet, gikk jeg ut, trykket start, tok noen skritt og … ingenting. Ikke bare manglet pulsen min på klokken, men også tempo og distanse. Jeg avbrøt økten og startet på nytt, denne gangen passet jeg på å vente til klokken hadde en solid GPS-lås før jeg trykket start. Samme sak igjen: ingenting.

Da jeg begynte å fryse, bestemte jeg meg for å løpe uansett og improviserte en fem kilometers runde langs de tomme fortauene i hjembyen min.

Da jeg kom hjem, viste økten min ingen hastighet eller distanse i Polar Flow-appen, selv om ruten på en eller annen måte hadde blitt registrert og til og med dukket opp på et kart når den ble synkronisert med Strava. Veldig merkelig.

Et raskt søk på nettet antydet at det kunne være en midlertidig GPS-feil med klokken, men det føltes som et merkelig sammentreff med tanke på at den eneste endringen den dagen var den nye pulsmåleren. Så fant jeg forklaringen. Tilsynelatende identifiserer flere av Garmins pulsmålere, inkludert HRM-Fit, seg feilaktig som skrittsensorer når de er koblet til Polar-klokker.

Klokken forventer da data som kadens og skrittlengde i stedet for puls, og for å gjøre en lang historie kort, blir alt veldig rotete. Det finnes ingen løsning på problemet – dingsene er rett og slett inkompatible. Typisk.

Da var valget klart: behold enten pulsmåleren eller klokken og selg den andre. Jeg valgte å verdsette komforten til Garmin HRM-Fit mer enn mitt (muligens noe barnslige) ønske om å refse Garmin for å ha introdusert et betalt nivå i en tidligere gratis app.

Etter mye research (jeg pleide å teste sportsklokker på jobb, men det var noen år siden) bestemte jeg meg for Garmin Lily 2 Active. Det er selskapets minste sportsklokke med innebygd GPS (jeg har aldri vært spesielt glad i tilkoblet GPS som bruker telefonen), og i motsetning til den vanlige Garmin Lily 2, støtter den tilbehør via både ANT+ og Bluetooth.

Funksjonssettet er betydelig mer nedskalert enn Polar-klokken, eller til og med min forrige Garmin, men det er greit for meg. Jeg har aldri brukt kart på en klokke med mindre jeg anmelder den, så fraværet av dem plager meg ikke, og jeg savner heller ikke en fargeskjerm. Så lenge den lar meg synkronisere en treningsplan fra TrainingPeaks og forteller meg når jeg er utenfor pulssonen min, er jeg fornøyd.

Lily 2 Actives lille størrelse gjør den også komfortabel nok til å ha på seg om natten, slik at jeg faktisk sporer søvnen min uten å føle at jeg har en murstein rundt håndleddet. Den har alt jeg trenger og absolutt ingenting mer – og det er greit.

Moralen i historien er ganske klar: Hvis du vurderer å kjøpe en ny sensor eller tilbehør, sørg for at du søker etter begge produktnavnene sammen og finner ut om de faktisk er kompatible – selv om spesifikasjonene sier at de burde være det.

Videre lesning

• Her leser du mer om wearables.
• Her er de beste Garmin-klokkene på markedet
• Her er de beste tilbudene på Garmin-klokker
• Utvalgte tilbud i oktober 2026 på en lang rekke produktkategorier – Med disse tilbudene kan du spare gode penger.

Samsung vant nettopp CES 2026. Hvis du spør meg, kan alle andre produsenter og teknologiselskaper prøve igjen neste år, for ingenting på årets messe var i nærheten av å være så imponerende som Samsungs fullstendig brettfrie, foldbare OLED-skjerm.

Men hva betyr dette egentlig? Kort sagt har Samsung utviklet en brettbar skjerm som blir helt flat når den brettes ut. Frem til nå har alle foldbare skjermer hatt en synlig brett i midten – noen ganger dyp, noen ganger subtil – der panelet brettes. Det har lenge blitt sett på som et nødvendig kompromiss, en pris å betale for den større skjermplassen som brettbare telefoner gir.

Samsungs nye skjerm, som fortsatt bare er en teknisk demo og ikke i noe annonsert produkt, eliminerer i hovedsak dette problemet fullstendig. Ingen bretter, ingen synlige spor – bare en glatt ytre skjerm som brettes ut til en like glatt indre skjerm. Ett kompromiss mindre for de som ønsker å være i forkant av teknologien.

Hvis du er som meg, begynner tankene dine umiddelbart å vandre til neste generasjons Galaxy Z Fold, eller kanskje til og med en oppfølger til Galaxy Z Trifold som ventes å lanseres i USA senere i år. Det virker rimelig at en innovasjon som denne fra Samsung Display først og fremst vil være til fordel for Samsungs egen mobilavdeling, ikke sant?

I virkeligheten er det imidlertid ikke helt så enkelt. Selv om Samsung teknisk sett eier Samsung Display, er selskapet og Samsungs mobilvirksomhet separate enheter som kan inngå og administrere sine egne avtaler. Det er slik Samsung for tiden leverer skjermer til iPhone, til tross for at Apple er den største rivalen i mobilmarkedet (legg den tanken til side et øyeblikk).

Tilbake til den nye, brettfrie, foldbare skjermen – selv om det er svært sannsynlig at vi vil se en versjon av teknologien i fremtidige brettbare Samsung-telefoner, er det ingen garanti for at Galaxy-modeller vil være først.

Faktisk peker nylige rykter fra flere kilder på det stikk motsatte – den rådende oppfatningen på ryktebørsen er at Apples lenge etterlengtede brettbare iPhone kan få dette nye Samsung-panelet.

Og til tross for analytiker Ming-Chi Kuos påstand om at Galaxy Z Fold 8 også kan få ny skjermteknologi, skal jeg stikke haken ut og si at det faktisk er mer sannsynlig at iPhone Fold vil få Samsungs brettfrie, foldbare OLED før noen annen telefon.

Det høres kanskje rart ut, men jeg tror det til syvende og sist vil være til fordel for Samsungs mobilavdeling på lang sikt. La meg forklare.

For det første ser det ut til at Samsung er litt i en knipe når det gjelder mobilpriser akkurat nå, sannsynligvis på grunn av global ustabilitet, amerikanske tollsatser og AIs innvirkning på komponentpriser.

Jeg skrev nylig om rykter som antyder at Galaxy S26-serien kanskje ikke får noen større kameraoppgraderinger for å holde kostnadene nede, men senere tips peker fortsatt på prisøkninger. Når det gjelder brettbare telefoner spesifikt, fikk Galaxy Z Fold 7 en høyere pris enn forgjengeren, og den koster nå godt over 20 000 kroner.

Og hvorfor høre på rykter når Samsung selv har sagt det rett ut? På CES sa Wonjin Lee, Samsungs globale markedsføringssjef, til Bloomberg: «Vi ønsker ikke å legge den byrden på forbrukerne, men vi kommer faktisk til et punkt der vi må vurdere å justere prisene.»

Det er flott med nye skjermer, men det er ikke vanskelig å forestille seg at det å utstyre Galaxy Z Fold 8 med så avansert ny teknologi kan føre til ytterligere prisøkninger – spesielt gitt markedssituasjonen og Samsungs egne uttalelser. Det er fortsatt spekulasjoner, men alt dette gjør meg tvilende.

Galaxy Z Fold 7 er allerede den dyreste foldbare telefonen som er tilgjengelig, så jeg tror Samsung ville gjort lurt i å ta det med ro i kassen i år. Videre venter vi at Galaxy Z Trifold lanseres til en pris på rundt 2 799 dollar (rundt 30 000 norske kroner), noe som rett og slett er utenfor rekkevidde for de fleste forbrukere. Så jeg håper Samsung tenker på overkommelighet når det gjelder deres ikoniske foldbare modell.

30 000-kronersterskelen for brettbare telefoner vil bli brutt før eller siden, men Cupertino er en mye bedre kandidat til å gjøre det først. Apple er allerede synonymt med høye priser, og brukerne er derfor mer villige til å akseptere en ekstremt dyr foldbar iPhone. Videre, hvis det er tekniske problemer med den nye skjermen – noe som alltid kan skje med ny teknologi – må Apple håndtere eller i det minste dele PR-konsekvensene, i stedet for at Samsung står alene.

Igjen, mye av dette er spekulativt, men jeg ser en vei som gagner Samsung på lang sikt, selv om det betyr å gi opp noe av rampelyset. Hvis Samsung kan utstyre sin neste foldbare telefon med dette avanserte panelet uten å øke prisen, er jeg helt for det – jeg tror bare det nåværende klimaet gjør det usannsynlig.

Vi kommer til å teste alle nye Samsung- og Apple-telefoner som treffer butikkhyllene, så følg med på guidene våre til de beste Samsung Galaxy-telefonene og de beste iPhonene for å få oversikt over de nyeste og beste modellene.

VPN-bransjen vil bli gransket intenst i 2026. Etter hvert som myndighetene innfører nye lover og sensurmekanismer blir stadig mer avanserte, er det avgjørende at leverandører fortsetter å utvikle produktene sine til neste nivå.

Jeg har brukt året på å teste VPN-tjenester praktisk, og flere klare forbedringsområder skiller seg ut. Å skjerpe beskyttelsen mot pågående sensur og anti-VPN-tiltak, optimalisere opplevelsen for nye brukere og forbedre åpenheten er alle viktige områder der bransjen trenger å forbedre seg.

Men hvorfor?

Sensurproblemet

Flere VPN-tjenester forbedret sine antisensurfunksjoner i 2025, spesielt NordVPN. Faktorer som den store brannmuren i Kina og Russlands stadig skiftende sensurregime er imidlertid fortsatt problemer som må tas opp på nytt.

Hver VPN-leverandør takler disse utfordringene på sin egen måte. Detaljert informasjon om metodene deres er imidlertid vanskelig å få tak i, ettersom leverandører må unngå å avsløre seg for myndighetene de prøver å omgå.

Målet er det samme for dem alle: Å få en sikker VPN-forbindelse til å se identisk ut med vanlig internettrafikk.

Vi har testet VPN-tjenester i regioner som Kina gjennom hele 2025. Ikke overraskende er våre topprangerte leverandører de mest konsistente, men selv de kan ikke garantere en fungerende forbindelse hver gang. Nedlastingshastighetene er ofte ujevne og latensen er høy – ​​og det er hvis du i det hele tatt kan koble til.

Gitt det økende antallet nedstengninger av sosiale medier og sensurtiltak rundt om i verden, er det helt avgjørende å forbedre stabiliteten til disse verktøyene.

I 2025 ble Kinas strategi med en såkalt «Great Firewall in a Box» avslørt. Dette gjør det sannsynlig at Kinas avanserte metode for internettsensur vil spre seg til enda flere land i løpet av de neste 12 månedene. Uten bedre skjulte protokoller risikerer disse metodene å føre til at enda flere mennesker søker etter måter å få tilgang til gratis internett.

VPN til massene

VPN-er brukes imidlertid ikke bare i ekstreme situasjoner. Parallelt med statlig pålagt sensur har den globale spredningen av aldersverifisering ført til at flere enn noen gang bruker VPN-tjenester.

Dette betyr at det er et klart behov for ressurser som gir skikkelig opplæring til nye brukere. Målet bør ikke bare være å tilby en rask forbindelse, men også å hjelpe brukerne med å forstå mulighetene og begrensningene til en VPN-tjeneste.

Noen VPN-tjenester tar allerede viktige skritt i denne retningen. Proton VPN har tonnevis av verktøytips og forklaringer innebygd i appene sine, og NordVPN tilbyr et omfattende bibliotek med kunnskapsartikler, men disse metodene er langt fra universelt brukt.

Norton VPN er en leverandør som prøver å ta enkelhet et skritt videre. I et intervju med TechRadar forklarte Martin Budac, leder for personvernprodukter hos Gen Digital, at «brukervennlighet er et av de største problemene» i bransjen.

«Produktet må i utgangspunktet fungere uten at kunden trenger å lese seg opp», sa Budac.

Nortons tilnærming er basert på den samme familievennlige stilen som antivirusprogramvaren: mange forklaringer, svært lite visuell støy i appdesignet og ingen designfeil som kan føre til at uønskede funksjoner aktiveres ved en feiltakelse.

Skap tydelighet

Personvern handler imidlertid om mer enn bare hva brukerne ser på skjermene sine – det handler også om hva som skjer med dataene deres bak kulissene.

Hvert år mottar VPN-selskaper juridiske forespørsler om brukerdata som de enten avslår eller ikke klarer å oppfylle. Disse forespørslene rapporteres ofte ikke i det hele tatt, med mindre VPN-leverandøren publiserer åpenhetsrapporter.

Slike rapporter gir brukerne tydelig informasjon om hvordan en leverandør beskytter personvernet deres mot juridiske krav. Mens såkalte «ingen-logger»-revisjoner gir en lignende følelse av sikkerhet, er fullstendige revisjoner sjelden veldig forbrukervennlige, da de ofte inneholder tett, teknisk sjargong.

Et annet skritt leverandører kan ta er å gi deler av tjenesten sin åpen kildekode. Hvis en leverandør gir appene eller protokollene sine åpen kildekode, kan brukere med riktig kunnskap gjennomgå koden og sikre at alt fungerer som lovet.

Leverandører som Proton VPN og PIA tilbyr allerede apper med åpen kildekode. Proprietære protokoller, derimot, gis sjelden åpen kildekode, selv om ExpressVPNs Lightway-protokoll er et sjeldent unntak.

Det er sjelden noen grunn til å bekymre seg for åpne protokoller. Hvis en leverandør bruker standardløsninger som WireGuard eller OpenVPN, er disse protokollene allerede i åpen kildekode. Det er først når leverandører gjør unike tillegg til dem at koden er «lukket».

Det er spesielt viktig at en leverandørs apper gis åpen kildekode, med tanke på personvernhensyn rundt datainnsamling. Ved å gjøre dette, gir leverandøren brukerne muligheten til å bekrefte selv at ingenting tvilsomt skjer, og at dataene deres håndteres riktig.

VPN-bransjen står overfor flere store utfordringer i 2026, noe som gjør løsninger på disse problemene mulige snarere enn garanterte. Over tid burde imidlertid implementeringen av disse forbedringene hjelpe VPN-bransjen med å forbli både ærlig og tilgjengelig ettersom flere og flere mennesker tyr til disse verktøyene for å støtte sine digitale liv.

Vi tester og anmelder VPN-tjenester i forbindelse med lovlig rekreasjonsbruk. For eksempel:Tilgang til en tjeneste fra et annet land, i samsvar med tjenestens tjenestevilkår.Beskyttelse av din online sikkerhet og forbedring av ditt online personvern når du er i utlandet.Vi støtter eller oppfordrer ikke til bruk av VPN-tjenester for å bryte loven eller delta i ulovlige aktiviteter. Forbruk av piratkopiert innhold som normalt ville kreve betaling, verken støttes eller godkjennes av Future Publishing.

Jeg har testet robotstøvsugere i alle former, størrelser og prisklasser, med alle slags spesifikasjoner. Men hvor mye sugekraft trenger du egentlig i en robotstøvsuger, og hvilke spesifikasjoner er det verdt å se etter?

Robotstøvsugeres sugekraft måles i Pascal (Pa). De billigste modellene på markedet kan ligge på rundt 3000 Pa. I mellomklassen ligger de ofte fra 5000 til 9000 Pa. Inntil nylig var det absolutt høyeste tallet jeg så rundt 10 000 Pa.

I løpet av de siste 12 månedene har imidlertid tallene skutt i været. Flere produsenter startet 2025 med flaggskipmodeller som lå på 20 000 Pa, og de aller nyeste modellene når oppover 30 000 Pa. Morsomt nok, som redaktør for TechRadars guide til de beste robotstøvsugerne og tester av mange av disse nye modellene, har jeg ikke sett en 2x eller 3x forbedring i faktisk rengjøringsytelse – men jeg kommer tilbake til det om et øyeblikk.

Hvilket minimumsnivå bør du se etter? Jeg tror det ligger rundt 5000 Pa, eller 6000 Pa hvis du vil ha noe som kan håndtere mye dyrehår. Det er selvfølgelig ingen garanti for god rengjøring, men risikoen for skuffelse er større hvis du går lavere.

Jeg har testet flere svært kapable robotstøvsugere som ligger rundt det nivået. Og den gode nyheten er at ettersom produsenter kjemper om å skryte av stadig høyere tall, finnes det ofte veldig gode tilbud på modeller som ikke ser like imponerende ut på papiret.

Men som jeg allerede har antydet – utover det nivået tror jeg det nøyaktige antallet Pascal en robotstøvsuger har langt fra er det viktigste. Her er tre grunner til at du ikke burde legge for mye vekt på en robotstøvsugers sugekraft ...

1. Spesifiserte tall gjelder alltid for den sterkeste modusen

Som med alle støvsugere er sugekraftstallene som er oppgitt for den høyeste effektinnstillingen. Hvis du har en enklere robotstøvsuger med bare tre eller fire nivåer, kan det hende du ofte velger en av de sterkere innstillingene, men generelt sett er ikke det øverste nivået det folk flest bruker i hverdagen. Dette gjelder spesielt hvis støvsugeren har mange innstillinger, og den høyeste kalles noe sånt som «Super Max Ultra TURBO+» og tydeligvis er ment for ekstreme situasjoner.

Dette er ikke like problematisk for robotmodeller som det er for trådløse støvsugere, hvor en av grunnene til å unngå de sterkeste innstillingene er at de tømmer batteriet raskt. Hvis en robotstøvsuger har lite strøm, kjører den ganske enkelt tilbake til dokken, lader opp og fortsetter der den slapp. Dette betyr minimale avbrudd for deg ... så lenge du ikke har det travelt, selvfølgelig.

Merk imidlertid at en generell regel for trådløse støvsugere er at de aller sterkeste innstillingene er designet for å brukes sparsomt – ikke som standard. Overbruk kan føre til at batteriet eldes raskere.

2. Høyere tall betyr ikke alltid bedre rengjøring

tter min erfaring er det langt fra åpenbart at robotstøvsugere med de høyeste Pascal-tallene også er de som rengjør best. Og det er definitivt ikke slik at en modell med for eksempel 16 000 Pa rengjør dobbelt så godt som en med 8000 Pa. Basert på mine tester er forskjellen i faktisk rengjøringskraft ofte veldig liten når man kommer til de virkelig høye nivåene (10 000 Pa eller mer).

Roborock Q5 Pro+ har bare 5000 Pa, men den har klart seg gjennom TechRadar-tester og fått mye ros fra anmelderen vår (som har testet noen av de kraftigste modellene på markedet). Det er en av de beste billige robotstøvsugerne du kan kjøpe. Roborock Saros Z70 har 22 000 Pa og gjorde det også bra, men klarte likevel ikke å få opp alt.

Det er mange andre faktorer som påvirker hvor godt en robotstøvsuger rengjør. Utformingen og bredden på hovedbørsten og selve sugekraften er avgjørende, men det samme er presis navigasjon og en effektiv sidebørste. Det hjelper ikke å tilby episk sugekraft hvis roboten bare dekker halve gulvflaten.

3. Robotstøvsugere er rett og slett ikke laget for dyp rengjøring

Min mening er at uansett hvor mye sugekraft du har i en robotstøvsuger, er den fortsatt ikke det rette verktøyet for en virkelig grundig rengjøring. Da trenger du en av de beste trådløse støvsugerne – eller, hvis du virkelig vil gå all in, en modell med kabel.

Robotstøvsugere fungerer best for «lite og ofte» rengjøring. De kan kjøre flere ganger i uken – eller daglig om du vil – og hjelper deg med å holde tritt slik at smuss og støv aldri får en sjanse til å bygge seg opp. Og alt dette gjøres praktisk talt uten tid eller innsats fra din side. Det er her robotstøvsugere utmerker seg. Og med det i tankene er jeg ikke sikker på om produsentenes nåværende fiksering på sugespesifikasjoner er der de burde legge all sin energi.

Her hos TechRadar har jeg hatt muligheten til å teste et bredt utvalg av Bluetooth-høyttalere, fra bass-tunge boomboxer til større høyttalere med kraftig lyd. Men i dag vil jeg fokusere på de mindre modellene – de du enkelt kan slenge i vesken, ta med deg på tur eller til og med bruke på badet til en liten dusjkaraoke.

Derfor har jeg satt sammen en liste over fire av de beste små Bluetooth-høyttalerne akkurat nå – modeller som, til tross for sin kompakte størrelse, er fullt kapable til å levere virkelig imponerende lyd. Noen av de største navnene i bransjen er representert her. Jeg snakker om Bose, JBL og Sonos.

Lydkvaliteten var selvfølgelig en avgjørende faktor for å komme på listen, men jeg har også vurdert smarte funksjoner, design, bærbarhet og valuta for pengene. Tross alt er konkurransen hard i det lettere segmentet av de beste Bluetooth-høyttalerne. Men nok snakk – la oss dykke ned i mine toppvalg.

1. JBL Clip 5

Selv om jeg er fornøyd med alle modellene på listen, er JBL Clip 5 nok min beste anbefaling totalt sett. Hvorfor? Fordi den klarer å treffe den perfekte kombinasjonen av god lyd, smart design og lav pris.

Dette er en modell som ofte finnes på salg for under 500 kroner. Med tanke på den overraskende detaljerte lyden, lekne fargevalgene og IP67-klassifiseringen mot vann og støv, er det rett og slett utrolig mye høyttaler for pengene.

Navnet Clip 5 kommer fra karabinkroken som lar deg feste høyttaleren til ryggsekken, beltet, teltet – egentlig hva som helst. For størrelsen kan den også spille uventet høyt, og batteritiden på opptil 12 timer sørger for at stemningen varer. Med Auracast-støtte, EQ-innstillinger og et ekstremt kompakt format er dette virkelig en komplett pakke.

Les hele vår anmeldelse av JBL Clip 5

2. Bang & Olufsen Beosound A1 3rd Generation

Det er ingen overdrivelse å si at premiumprodusenten Bang & Olufsen virkelig har truffet blink med tredje generasjons Beosound A1. Faktisk likte vi den så godt at den ble tildelt den sjeldne femstjerners toppvurderingen, og vi beskrev den til og med som «magisk». Store ord – men fullt berettigede.

Så hva gjør denne modellen så bra? For det første leverer den akkurat den typen lyd du forventer fra B&O: en stor, luftig og kontrollert lyd med en anstendig kraft, perfekt for et kompakt format. Designet er også veldig tiltalende, med en sirkulær aluminium- og polymerkonstruksjon som føles både luksuriøs og gjennomtenkt. Du får også opptil 24 timers batteritid, en veldig veldesignet ledsagerapp og en glatt lærreim for enkel transport.

Ulempen? Ja, den er ganske åpenbar – prisen. Dette er en dyr liten høyttaler, med en prislapp på rundt 4000 kroner. Men som vi fant ut i testen vår, betyr de førsteklasses materialene, den imponerende byggekvaliteten og den førsteklasses lyden at du faktisk får mye Bang & Olufsen for pengene.

Les hele vår anmeldelse av Bang & Olufsen Beosound A1 3. generasjon

3. Bose SoundLink Flex Gen 2

Dette er en personlig favoritt, ettersom jeg bruker Bose SoundLink Flex Gen 2 nesten hver dag – enten jeg spiller musikk i dusjen, lager mat eller bare står der og tar oppvasken.

I likhet med JBL Clip 5 er den IP67-klassifisert, noe som betyr at den kan senkes ned i opptil én meter vann i 30 minutter. Med andre ord trenger jeg aldri å bekymre meg for et lite sprut. Den har også en myk, gummiaktig overflate som gjør at vannet renner lett av, noe som gjør den til en sterk konkurrent blant de beste vanntette høyttalerne.

I tillegg til holdbarheten setter jeg pris på Bose SoundLink Flex Gen 2 for den klare og velbalanserte lyden, stilige designen, de elegante fargevalgene og støtten for en tilhørende app. Batterilevetiden er rundt 12 timer, du får støtte for flerpunktstilkobling og også en praktisk snarveisknapp, noe som gjør den like nyttig som den er stilig.

Den er litt større enn Bose SoundLink Micro Gen 2, men vi har ikke hatt tid til å teste den modellen ordentlig ennå, så Flex må ta sin plass foreløpig. I tillegg har jeg sett SoundLink Flex Gen 2 falle til under 1 500 kroner under store salg, noe som gjør den til et skikkelig kupp hvis du kjøper den til rett tid.

Les hele vår anmeldelse av Bose SoundLink Flex Gen 2

4. Sonos Roam 2

Til slutt har vi den utmerkede Sonos Roam 2. Denne modellen tilbyr noe som ingen andre høyttalere på denne listen kan matche – Wi-Fi-tilkobling. Ja, du kan spille av musikk eller podkaster uten å måtte koble til telefonen, nettbrettet eller datamaskinen din via Bluetooth. Bare bruk Spotify Connect eller Tidal Connect, så er du i gang med en gang.

Enten du lytter via Wi-Fi eller Bluetooth, tilbyr Roam 2 virkelig god lydkvalitet. Den har et overraskende bredt lydbilde, fin balanse mellom frekvensene og rikelig med volum for størrelsen.

I tillegg til lyden liker jeg Sonos Roam 2s minimalistiske design og hvor smidig den fungerer med andre høyttalere i Sonos-økosystemet. Den er lett, IP67-klassifisert og enkel å kontrollere, så det er mye å sette pris på her. I skrivende stund kan den kjøpes for under 1600 kroner, og selv om den ikke er billig, føles prisen rimelig med tanke på at du får en høyttaler med veldig sterk lyd og Wi-Fi-støtte.

Les hele vår anmeldelse av Sonos Roam 2

Hvor viktig er High Dynamic Range (HDR) på TV-er?

Hvis du ikke er kjent med begrepet, er HDR en type metadata som lar en skjerm vise innhold med et utvidet kontrastområde og flere farger enn Standard Dynamic Range (SDR). HDR brukes primært i 4K Blu-ray, 4K-strømming og spill på den nyeste generasjonen konsoller. Det vanligste formatet er HDR10, etterfulgt av de mer avanserte Dolby Vision og HDR10+.

Dolby Vision er det mest populære av de to hovedformatene (selv om flere tjenester nå begynner å inkludere HDR10+), og det er tilgjengelig på noen av de beste TV-ene fra merker som LG, Sony, Panasonic, Hisense, TCL og Philips. Samsung, derimot, støtter ikke Dolby Vision på TV-ene sine, og velger i stedet HDR10+.

Med tanke på at de beste 4K Blu-ray-spillerne og store strømmetjenester støtter Dolby Vision, lurer du kanskje på: går du glipp av noe når du kjøper en Samsung-TV? Eller er HDR-håndteringen på Samsungs TV-er god nok til å dempe bekymringene dine om å gå glipp av Dolby Vision? Jeg fikk sjansen til å teste dette ved å sette LG B5 og Samsung S85F, to av årets beste OLED-TV-er, side om side.

Begge disse TV-ene bruker det samme W-OLED-panelet. I testen min spilte jeg av det samme innholdet på begge TV-ene, der B5 viste Dolby Vision og S85F brukte det grunnleggende HDR10-formatet. Jeg sørget for å bruke det samme kildematerialet og stort sett identiske 4K Blu-ray-spillere – Sony UBP-X700 og 2025-versjonen, UBP-X700K – koblet til hver TV.

Hva gjør Dolby Vision?

Først en rask oppsummering av hva Dolby Vision faktisk gjør. I motsetning til HDR10, som bruker statiske metadata for å fortelle en skjerm hvordan innhold skal vises basert på maksimal lysstyrke, bruker Dolby Vision dynamiske metadata. Dette lar en kompatibel skjerm justere lysstyrken, fargen og kontrasten til bildet scene for scene for å optimalisere bildet.

Dolby Vision bruker også 12-bits farge og støtter opptil 10 000 nits lysstyrke, mens HDR10 bruker 10-bits farge og støtter opptil 4000 nits. (Dolby kunngjorde nylig Dolby Vision 2, og selv om vi bare har sett korte demonstrasjoner så langt, er det et spennende skritt fremover med fokus på å optimalisere lysstyrken.)

Star Wars: The Last Jedi

Jeg startet testen min med en 4K-strømming av Star Wars: The Last Jedi på Disney+, med fokus på kampscenen i tronsalen. LG B5 var satt til Dolby Vision Cinema Home, mens Samsung S85F var satt til HDR Movie.

Under testen ble det tydelig at B5 med Dolby Vision-bildet hadde overlegen kontrast og dypere svartnivåer. En skygge som falt over Reys ansikt fra en lampe på siden skapte mye sterkere skygger og kontrast i ansiktet hennes, mens S85F med HDR10-bildet leverte et lysere bilde, noe som gjorde Reys hud blekere.

Når det gjelder farger, virket de røde tonene i veggene, vaktenes uniformer og lyssablene sterkere og rikere på B5. På S85F så fargene lysere ut, og høylys som lyssabelbladet hadde en mer intens glød. På begge TV-ene føltes imidlertid fargene naturlige og naturtro. B5 hadde kanskje en liten skarphet takket være de dypere svartfargene, men begge så veldig bra ut totalt sett.

Men da jeg spilte av scenen i hver filmskapermodus, ble det tydelig hvor mye arbeid S85Fs filmmodus gjorde. I filmskapermodus mistet S85F både lysstyrke og kontrast, og selv om bildet ikke så verst ut, var Dolby Vision-bildet på B5 mer tiltalende.

The Batman

The Batman er en film jeg ofte bruker som en «torturtest» for TV-er, ettersom den lave lysstyrken gjør den vanskelig å gjengi nøyaktig. 4K Blu-ray-versjonen av filmen støtter Dolby Vision, så jeg var nysgjerrig på å se hvordan den så ut på begge skjermene.

Med TV-ene satt til den mørkere Filmmaker-modusen var det tydelig at B5 hadde mer nøyaktige svarttoner og sterkere kontrast, med større forskjell mellom de lyse tonene fra lampene og lommelyktene og de mørke omgivelsene – både i kampscenen i T-banen og på åstedet i ordfører Mitchells hus. På S85F ble skyggene lysere og fikk en gråaktig fargetone noen steder. Begge TV-ene viste imidlertid gode detaljer i skyggene, der bildene på de mørke veggene fortsatt var synlige.

Da jeg byttet til de respektive filmmodusene (Dolby Vision Cinema Home på B5 og HDR Movie på S85F), forbedret S85Fs HDR-tonekartlegging seg betydelig. Kontrasten var sterkere og svarttonene dypere enn før, noe som gjorde den mye nærmere B5s Dolby Vision-bilde. Likevel leverte B5 det beste bildet, noe som viser hvor effektivt Dolby Vision var for The Batman.

Ready Player One

Neste for tur var Ready Player One, en film som blander fargerik animasjon med realfilm. Da jeg satte begge TV-ene i Filmmaker-modus, var den største forskjellen lysstyrken. Selv om S85F hadde lignende målt HDR-lysstyrke som B5, så den mye mattere ut. Fargene hadde heller ikke samme livlighet på S85F – de røde frontlyktene og gullmyntene under åpningsløpet virket betydelig kraftigere på B5.

Da jeg byttet tilbake til filmmodus, ble bildet på S85F mye lysere, noe som gjorde fargene mer levende og teksturene mer detaljerte. Svartfargen på B5 var imidlertid fortsatt bedre, noe som ga teksturene en litt mer tredimensjonal følelse.

Spears & Munsil UHD Benchmark 4K Blu-ray

I min seneste sammenlignende test brukte jeg demoklipp fra Spears & Munsil UHD Benchmark 4K Blu-ray. Det finnes flere HDR-alternativer for dette materialet, og jeg valgte Dolby Vision 10 000 nits. Dette er et ekstremt eksempel, ettersom den høyeste lysstyrken du vanligvis ser i ekte filmer og TV-serier er 4000 nits.

Med begge TV-ene satt til Filmmaker-modus var resultatene blandede. I mer fargerike scener, som en oransje sommerfugl som åpner vingene, var bildet på S85F mye nærmere B5. Fargene så litt utvaskede ut på S85F til sammenligning, men var fortsatt realistiske nok, og detaljer som de svarte prikkene på vingene og sommerfuglens kropp var til stede.

Det mest overraskende og ekstreme eksemplet på forskjellen mellom Dolby Vision og HDR10 på disse TV-ene var en scene med hester i et snødekt jorde. Ikke bare så det hvite i snøen matt ut på S85F, men bakgrunnsdetaljer – som bakker og hus – gikk fullstendig tapt. På B5 så scenen ut som forventet, med masse dybde og detaljer. Andre scener fra platen viste et lignende detaljtap på S85F. Å bytte til filmmodus hjalp noe, men til syvende og sist var ikke forskjellen veldig stor sammenlignet med filmskapermodus, spesielt ikke i scenen med hestene i snøen.

Går man glipp av noe?

Så hvis du kjøper en av de beste Samsung-TV-ene, går du da glipp av noe? Basert på testingen min, avhenger det av innholdet. Da jeg strømmet Dolby Vision-innhold, presterte S85F bra i fargerike scener og manglet virkelig litt dybde sammenlignet med LG B5. Med 4K Blu-ray så imidlertid B5 overlegen ut, med skarpere teksturer, sterkere kontrast, dristigere farger og, i tilfellet med Ready Player One, høyere lysstyrke.

Det ble imidlertid også tydelig under testingen min at bildemodus spiller en stor rolle. Selv om Filmmaker Mode er mitt førstevalg for testing på grunn av nøyaktigheten, var det tydelig at S85F hadde stor nytte av tonekartleggingen i filmmodusen. Dette brakte den nærmere B5 og gjorde i noen tilfeller faktisk Dolby Vision irrelevant.

Jeg synes Dolby Vision-støtte er en viktig funksjon, men bildebehandlingen i Samsung-TV-er kan gjøre en god jobb med å kompensere for fraværet.

Videre lesning

• Dolby Vision vs HDR10+ – hvilket HDR-format er best?
• Dolby Vision 2 er her
• Her er våre utvalgte tilbud på mobiltelefoner, laptoper, TV-er, droner, gamingutstyr, Lego, tilbehør …

Hvis det finnes ett ord som best beskriver Macan EV, så er det raffinert. Porsche satte standarden allerede i 2019 da de lanserte sin første moderne elbil, Taycan – en dyr sportsbil som raskt beviste at etablerte bilprodusenter lett kunne konkurrere med Tesla på egne premisser. Denne lanseringen ga også Porsche et forsprang på andre bilprodusenter i det da spirende massemarkedet for elbiler, slik at de kunne raffinere sitt elektriske utvalg før mange andre i det hele tatt hadde annonsert sine elektrifiseringsplaner.

Macan Electric, derimot, ankom tidlig i 2024 i et helt annet markedsmiljø – interessen for Teslas biler begynte å avta, spesielt når kinesiske utfordrere tilbyr konkurransedyktige alternativer. Den trenden fortsetter i dag. Det føles faktisk som om Porsche og andre etablerte produsenter nå må forsvare seg, mens kinesiske konkurrenter som Polestar, Xpeng og IM er klare til å ta over den delen av markedet som ivrig omfavner elektrifisering nå som teknologien har modnet, prisene har falt og ladeinfrastrukturen har tatt igjen.

Disse merkene tilbyr modeller som kan matche Macan Electric når det gjelder spesifikasjoner og pris ... men de mangler én ting: De er ikke Porsche.

Porsche Macan EV – Spesifikasjoner

Den elektriske opplevelsen … raffinert

En stor berøringsskjerm, head-up-display og et minimalistisk, digitalt grensesnitt er ikke lenger unikt i bilindustrien, selv ikke for en luksusprodusent som Porsche. Teknologi som dette har rett og slett blitt synonymt med elbiler, og jeg var så imponert over Porsche Macan EV på denne fronten – den bruker ikke bare disse løsningene, den har perfeksjonert dem.

Infotainmentsystemet i Macan EV føles gjennomtenkt. Teksten er akkurat passe stor, ikonene er ikke for små til å trykke på med fingeren, og det er også nok fysiske kontroller (for ting som klimaanlegget) til at du kan kjøre bilen uten å måtte berøre skjermen.

Den innebygde navigasjonsappen er godt laget og pålitelig, men takket være bilens velstrukturerte grensesnitt er det heller ikke noe problem å koble til telefonen og starte Android Auto eller Apple CarPlay – selv om jeg la merke til at telefonen min ofte ble ganske treg når den lå på Macans trådløse ladeplate.

En av de mest imponerende delene av Macans dashbord er det konkave instrumentpanelet. Skjermen bak rattet er buet, noe som gir dybde og gjør at det ser betydelig bedre ut enn lignende digitale instrumentpaneler fra andre produsenter. Skjermen kan stilles inn til å vise opptil tre målere, eller den kan ganske enkelt byttes til å vise hastighet og et live-kart, noe som gir jevne, raske veibeskrivelser rett på veien. Det er uten tvil mitt favorittinstrumentpanel av alle elbiler – ja, alle biler – jeg har testet.

Head-up-displayet er prikken over i-en. Når cruisekontrollen er aktivert, viser displayet avstandslinjer mellom bilen din og bilen foran, noe systemet gjør med adaptiv cruisekontroll. Det visualiserer også veimerkingene det kan se langs siden av veien – praktisk for å sikre at filskifteassistenten er aktivert selv på veier der merkingen er dårlig.

Håndteringen til Porsche Macan er, som forventet, strålende, med rask akselerasjon og virkelig godt veigrep. Det er en ganske stor bil, og svingradien lider, men det er fortsatt en fantastisk bil for komfortable turer både i og utenfor byen. Den er bred og har store 22-tommers hjul, så hvis bildet ditt av en Porsche er en lavtliggende sportsbil til banebruk, vil du sannsynligvis bli skuffet over den elektriske Macan – selv om du ikke vil klage på det utmerkede veigrepet. I tillegg, med god bagasjeplass og romslige bakseter, er det tydeligvis en bil som egner seg godt for ferieturer.

Rekkevidde og ladehastighet er heller ikke noe problem, takket være det gigantiske 100 kWh-batteriet som er nok til en hel helgetur. En ladekapasitet på 270 kW DC er også rimelig for prisen, selv om kinesiske konkurrenter i luksussegmentet allerede tilbyr flere (og enda billigere elbiler – som Xpeng G6, som koster halvparten så mye, men kan håndtere 280 kW). Jeg bemerker imidlertid at dette kan føles mindre imponerende i fremtiden. Ikke med det første, ettersom offentlige likestrømsladere vanligvis makser ut på 350 kW, og høyere kapasitet vil kreve større infrastrukturinvesteringer.

En siste detalj er det verdt å nevne. Siden mange elbiler har mindre motorer, kan de tilby ekstra bagasjeplass under panseret. Macan har god plass der, men overgår andre produsenter ved faktisk å ha en egen knapp på nøkkelen for å åpne panseret. Det gjør plassen mer brukbar og overskygger produsenter som tilbyr samme løsning, men uten en praktisk måte å åpne panseret på. Virkelig kult!

Men er det nok?

En startpris på rundt 836 000 kroner vil være utenfor rekkevidde for de fleste og vil utvilsomt skremme mange kjøpere fra Macan – selv om jeg tror det er usannsynlig at Porsche vil endre dette med det første. Porsche har fortjent retten til å prise Macan på denne måten: alle aspekter ved bilen utstråler luksus – selv om det finnes elementer som noen potensielle kjøpere sannsynligvis vil synes er litt for mye.

Som med forgjengeren, Taycan, er det ladeporter på begge sider av bilen, men bare én av dem er utstyrt for hurtiglading av likestrøm. Disse portene åpnes med de mest overdesignede klaffene jeg noensinne har sett – via små motorer som skyver klaffene til side for å åpne og lukke dem. Jeg synes dette er helt unødvendig, selv for en luksusbil: det tilfører bare mekanisk kompleksitet som risikerer å bryte sammen en dag. En enkel oppfellbar klaff ville vært nok.

I tillegg har noen av de dyrere Macan-versjonene en tredje berøringsskjerm plassert foran passasjersetet. Ideen er kul, antar jeg, å gi passasjeren kontroll over ting som musikkavspilling via sin egen skjerm, men jeg skjønner egentlig ikke poenget – spesielt når musikkapper allerede tillater gruppeavspilling, der flere telefoner kan kontrollere sangen som spilles. Det føles bare overflødig.

Når vi snakker om det uventede, opplevde jeg også en kritisk systemfrysing en morgen da jeg startet bilen. Infotainmentsystemet satte seg fast på Porsche-logoen og reagerte ikke, noe som krevde at jeg startet det på nytt manuelt. Jeg har hatt lignende problemer md andre biler tidligere, og det er alltid irriterende, men jeg ble faktisk ganske overrasket over å oppdage det i en så dyr bil.

Bortsett fra disse tingene, tror jeg ikke det er mye å mislike med Porsche Macan Electric. Selskapet har virkelig jobbet hardt for å finpusse denne bilen til et nivå av udiskutabel kvalitet.

Burde du kjøpe Porsche Macan Electric?

Det er lett for meg å anbefale noe så dyrt som Porsche Macan Electric, men den er åpenbart ikke for alle. Den har et uovertruffent kvalitetsnivå, og blant luksuriøse elektriske SUV-er fortjener den definitivt sin plass på toppen av markedet. Min kollega Leon Poultney, som fikk prøvekjøre Macan Electric før meg, sa at det ville være synd om Porsche skulle trappe ned på sine elektriske ambisjoner når biler som Macan føles så velbygde – og jeg er helt enig: Porsche har virkelig levert her og tilbyr noe helt spesielt i elbilsegmentet.

Hvis du er ute etter et lignende kvalitetsnivå, vil jeg anbefale både Polestar 3 og Polestar 4, Audi Q6 e-tron eller BMW iX. Generelt sett konkurrerer disse bilene direkte med Macan Electric, men presser prisen mye lavere sammenlignet med Porsche.

Videre lesning

• Jeg har kjørt den ultrahurtigladende Zeekr 7X – og den viser at kinesiske elbiler fortsatt er bedre på premiumdesign enn kjøreopplevelser.
• Les flere av våre saker om elbiler

Tidligere pleide teknologientusiaster og bransjekommentatorer å håne Apple når det var på tide å lansere en ny S-modell av iPhone, og påpekte den marginale forskjellen mellom for eksempel iPhone X og iPhone Xs sammenlignet med det større spranget fra iPhone X til iPhone 11.

Spol noen år fremover, og Apple har droppet S-suffikset helt, og markedsfører i stedet hvert års iPhone som en helt ny utgivelse. iPhone 15 etterfølges av iPhone 16, og så videre.

Men forbedringene fra modell til modell føles ikke alltid som et helt skritt fremover. Noen ganger får vi store sprang – som iPhone 15 Pro til iPhone 16 Pro – og noen ganger bare minimale, som iPhone 13 til iPhone 14.

Men med fjorårets lansering av Apple Intelligence ser det ut til at Apple har funnet en vei rundt den vanskelige virkeligheten i utviklingen: lanser produktet nå og fullfør det senere. Hva kan gå galt?

Det viser seg å være ganske mye. Apple Intelligence fikk en plass på listen vår over de største teknologifloppene i 2024, og jeg synes fortsatt det er et vagt, diffust og uferdig produkt, selv om det nå tilbyr en ganske robust samling av AI-verktøy. Det ser imidlertid ikke ut til å ha stoppet trenden fra å spre seg, noe en av Apples største konkurrenter demonstrerte i år.

Jeg snakker selvfølgelig om Samsungs skjebnesvangre One UI 7-oppdatering, som nådde Galaxy-brukere i april etter måneder med forsinkelser. Det ville gitt perfekt mening, hadde det ikke vært for det faktum at Galaxy S25-, Galaxy S25 Plus- og Galaxy S25 Ultra-brukere allerede hadde kjørt One UI 7 siden lanseringen i januar, og at Android 15, som One UI 7 er basert på, har vært ute siden oktober.

De som brukte penger på en toppmodell fra Samsung tidligere i år har kjørt på forhåndslanseringsprogramvare, mens de som kjøpte en Galaxy-telefon for et år siden har måttet nøye seg med betaversjoner og testversjoner av Samsungs nyeste Android-versjon.

Jeg gikk nylig gjennom hele One UI 7-suppen igjen og følte fortsatt et visst håp da One UI 8 raskt ble avduket sammen med Galaxy Z Fold 7 og Galaxy Z Flip 7. Så jeg skal ikke klage mer på Samsung foreløpig. Men det er en risiko for at utrullingene av Apple Intelligence og One UI 7 setter en farlig standard for fremtidige oppdateringer – der «ferdige» produkter blir testmiljøer snarere enn reelle lanseringer.

Så hva skjer nå? Vel, den største bekreftede lanseringen i mobilverdenen akkurat nå er utvilsomt iOS 26, som lover et nytt design, oppgraderte standardapper og forbedret strømeffektivitet på Apples mobilplattform.

Det ser lovende ut så langt. Apples hovedtale på WWDC 2025 forårsaket ingen større kontrovers og viste frem nok av iOS 26 til at jeg normalt ville føle meg ganske trygg på lanseringen av den neste store iOS-versjonen.

Men rekken av mislykkede programvarelanseringer vi har sett de siste tolv månedene gjør meg skeptisk. Selvfølgelig kan jeg ikke klandre Apple for lanseringen av One UI 7, eller Samsung for Apple Intelligence, men det er fortsatt bemerkelsesverdig at to av verdens største teknologiselskaper klarte å snuble såpass kraftig omtrent samtidig.

Som en del av TechRadars mobilteam vet jeg at både Apple og Samsung har kapasitet til å levere gjennomtenkt, innovativ og genuint nyttig programvare, og jeg håper de begge finner veien tilbake til det i fremtiden.

Videre lesning

• Apple avduker i det stille CarPlays store videooppgradering i iOS 26 – men det er en hake ved den.
• Garmin ser ut til å lansere Venu 4 og en ny rimelig Forerunner-modell snart.
• Her er de beste mobiltelefonene på markedet

Lydplanker er en effektiv måte å forbedre lyden på TV-en din på, ettersom innebygde høyttalere – selv i de beste TV-ene – ikke kan matche bildekvaliteten.

Sonos Beam (Gen 2) er en av de beste lydplankene på markedet, og leverer kraftig og altoppslukende lyd for både filmer og musikk til en rimelig pris. Konkurransen i mellomklassen er imidlertid hard, og mange merker tilbyr alternativer til Sonos Beam – et av dem er Sony.

Vi fikk nylig muligheten til å teste Sony Bravia Theater Bar 6, en 3.1.2-kanals lydplanke, side om side med Sonos Beam. Theater 6 leveres med en subwoofer i pakken – noe Sonos Beam ikke har (selv om den har imponerende bass til å være en alt-i-ett-lydplanke).

Så hvordan kan to lydplanker i omtrent samme prisklasse måle seg med hverandre? Vi koblet dem til en Panasonic MZ1500 – en fantastisk OLED-TV – og brukte 4K Blu-ray-referansemateriale for å teste dem.

Sonos-opplevelsen

Det kan virke som om Beam har en åpenbar ulempe rett ut av esken: ingen inkludert subwoofer. Derfor skulle man kanskje tro at den har betydelig svakere bass enn Bravia Theater 6, men det var ikke tilfelle.

I en scene fra The Batman leverte Beam en kraftig og tung basslyd for en så kompakt størrelse, og fanget den rumlende lyden fra Batmobilens motor perfekt. Det samme gjaldt i Top Gun: Maverick, hvor tenningen av Darkstar-jetflyet i Mach 10-scenen føltes veldig kraftig.

Talen var også klar og tydelig til tross for Beams lille størrelse. I musikalscener fra A Complete Unknown (Bob Dylan-filmen med Timothée Chalamet) ble vokalen gjengitt med presisjon uten å miste andre lyder. I Wicked ble Elphabas kraftige stemme i «Defying Gravity» fremført nøyaktig og troverdig. Vi foretrakk faktisk Beam fremfor Bar 6 når det gjaldt de musikalske numrene i A Complete Unknown.

Beam klarte også å koble lyden til det som ble vist på skjermen – for eksempel var de skrikende dekkene og bilene i The Batman og jetflyene i Top Gun: Maverick plassert pent og presist.

Sony-opplevelsen

Den eksterne subwooferen til Sony Bravia Theater Bar 6 gir den en klar fordel sammenlignet med Sonos Beam. Selv om Beam er imponerende for sin størrelse, kan den ikke matche Bar 6 når det gjelder bass.

Sonys massive subwoofer betyr at Bar 6s bass fyller rommet og har riktig tyngde. I den samme Batman-scenen rumlet Batmobilen med mer kraft og følelser enn Beam kunne oppnå – vi måtte til og med senke bassnivået litt. Samtidig var bassen kontrollert og nyansert. Med tanke på rå kraft, er Bar 6 den klare vinneren.

Takket være to høydekanaler i selve lydplanken er Bar 6 bedre til å levere høydelyder enn Beam. Regnet i The Batman hørtes tydeligere, selv under biljakten med sitt kraftige lydspor og eksplosjoner. I Mach 10-scenen i Top Gun: Maverick, der jetflyet flyr over Admiral Cain, reproduserte Bar 6 flyets bevegelse gjennom lydbildet mer nøyaktig enn Beam.

Bar 6 er også betydelig bredere enn Beam (950 mm sammenlignet med Beams 651 mm), noe som gir den et bredere lydfelt. Under «Defying Gravity»-scenen i Wicked føltes vindene og lydretningen mer omsluttende på Bar 6 mens Elphaba fløy av gårde på kosteskaftet sitt – selv om Beam også gjorde en god jobb. Da Sound Field-modusen ble aktivert på Bar 6, ble lyden enda mer oppslukende.

I musikkscenene fra A Complete Unknown leverte Bar 6 en fyldigere og mer åpen lyd enn Beam. Da Dylan og Joan Baez spilte på Newport Folk Festival, hørtes publikums applaus tydeligere ut på Bar 6, og stemmene og gitarene hadde en mer ekspansiv og innbydende lyd.

Beam vs Bar 6: Vurdering

Både Beam og Bar 6 er utmerkede eksempler på hvor effektivt mellomklasse-lydplanker kan forbedre TV-lyden, og begge har sine unike styrker. Beam utmerker seg med musikkrelatert innhold og imponerer med lydfelt og bass tatt i betraktning størrelsen.

Med den inkluderte subwooferen har Bar 6 imidlertid kraftigere bass, et bredere lydfelt takket være den større størrelsen, og oppoverrettede høyttalere som gir mer presise høydeeffekter enn Beam.

Hvilken lydplanke som til syvende og sist er best for deg, avhenger av omstendighetene dine. Hvis du har et mindre rom, vil Beam være tilstrekkelig. Men hvis du har et mellomstort rom og ønsker kraftigere og mer romslig lyd, er Bar 6 det bedre valget. Prisforskjellen på rundt 1 000 kroner må også tas i betraktning, men igjen, hvilken som passer best for deg avhenger av dine behov og budsjett.

Hvis du har budsjettet til det, anbefaler vi Bar 6 fremfor Beam, men sistnevnte er fortsatt et lysende eksempel på hva en alt-i-ett-lydplanke kan oppnå. Til syvende og sist har du to flotte lydplanker å velge mellom.

Videre lesning

• Her er de beste Dolby Atmos-lydplankene på markedet akkurat nå
• Dette er de beste lydplankene på markedet
• … og de beste billige lydplankene
• Her finner du våre artikler om lydplanker

Apples MacBook-serie tilbyr noen av de beste laptopene man kan kjøpe for penger, og det er ingen tvil om at de er premium-tilbud på alle områder. Fokuset på høy kvalitet betyr at de ikke er billige, men det går rykter nå om at Apple kanskje er i ferd med å endre melodi.

Det er fordi den anerkjente teknologianalytikeren Ming-Chi Kuo nettopp har lansert ideen om at Apple jobber med en mye rimeligere bærbar PC for å appellere til folk som blir avskrekket av enhetenes høye priser. Ifølge Kuo kan den lanseres så tidlig som neste år.

Ut fra det hele tatt vil nøkkelfaktoren i å kutte prisen på denne MacBook-en være brikken. Kuos rapport sier at i stedet for en M-serie-brikke i Mac-kvalitet, vil denne laptopen fra 2026 være utstyrt med en A18-brikke som du finner i mobiltelefonene iPhone 16 og iPhone 16 Plus. Og hvis du trenger mer bevis, hevder MacRumors at de fant backend-kode som refererte til en Mac med en A18 Pro-brikke.

Førsteklasses posisjon

Apple har lenge posisjonert seg som en leverandør av premiumvarer som utstråler stil og klasse. Det burde ikke komme som noen overraskelse, ettersom firmaets ledende prinsipp er å være best, ikke å være først. Bare se på produkter som iPhone, iPad og iPod – ingen av disse var de første i sitt slag da de ble lansert, men de overgikk alle andre.

MacBook er ikke annerledes. Den kan skryte av et solid aluminiumskabinett, superraske og effektive brikker, de beste høyttalerne i noen bærbar PC og en vakker skjerm som, selv om den ikke (ennå) er OLED, fortsatt ser fantastisk ut. Rund av med strålende programvare og klasseledende batteritid, og du kan se hvorfor Apples bærbare datamaskiner er så godt ansett.

Med alle disse detaljene er MacBook priset deretter. Den er ikke billig, men du får det du betaler for. Dette er rett og slett Apples måte å gjøre det på: de tror ikke på å konkurrere i den lave enden fordi de ikke vil gå på akkord med sitt premiumrykte. Det ironiske er at dette faktisk ikke helt er det som motiverte Steve Jobs. Han ønsket at selskapets produkter skulle være de beste, men også rimelige. Helt fra starten av Apple ønsket Jobs å gjøre databehandling tilgjengelig.

Har Apple avveket fra det med sine dyre dingser? Kanskje, kanskje ikke – når man ser på tallene, er det vanskelig å argumentere mot milliarder av solgte enheter. Men kanskje den rimeligere MacBook-en vil være Apples lille forsøk på å gå tilbake til den rimelige mentaliteten.

Hvor mye vil den koste?

Nøkkelen til denne enhetens suksess vil være prisen. Ikke bli for begeistret – vi kommer ikke til å se en Chromebook-konkurrent til 3000 kroner. Det ville kreve at Apple tok altfor mange snarveier for at sluttresultatet skulle bli tilfredsstillende.

Akkurat nå er Apples billigste laptop en 13-tommers MacBook Air, som koster fra 14 990 kroner for publikum og 13 490 kroner for studenter. Med det i tankene føles ikke en A18 MacBook til en pris på eksempelvis 8 000 kroner utenfor mulighetenes rekkevidde.

Uansett hva det ender opp med å bli, må prisen være på plass, fordi Kuo mener Apples virkelige motivasjon er å få MacBook-salget tilbake til nivåer som sist ble sett under COVID-19-pandemien.

Det betyr å selge 25 millioner enheter i 2026. Av dette tallet regner Kuo med at 5 til 7 millioner kan være den A18-drevne MacBooken. Det er en ganske betydelig andel for det som høres ut som en svakere enhet.

Men så må du huske at Apples iPhone-brikker ikke engang er i nærheten av å være svake. De er lett de beste og kraftigste mobilbrikkene på markedet. For folk flest har A18 mer kraft i en iPhone enn de vet hva de skal gjøre med (og dobbelt så mye for A18 Pro). Sett den inn i en Mac, og den kan kanskje få det armslaget den fortjener.

Legg til det faktum at Apples universelle app-rammeverk kan kjøres på nesten alle Apple-plattformer, og det er ingen grunn til å bekymre seg for å miste favorittappene og -spillene dine fordi Apple har byttet brikketeknologi.

I tillegg er ikke de fleste laptopkjøpere ute etter den kraftigste og mest altoppslukende enheten på markedet. For de fleste kjøpere er det å ha en bærbar datamaskin som føles rask i daglige oppgaver og varer lenge det de ønsker. A18 MacBook kan være perfekt for det. Gamere og profesjonelle kreatører vil ønske å styre unna, men de er uansett ikke målgruppen.

Likevel må vi huske at Apple muligens går inn i ukjent territorium her. De er ikke vant til å selge en så rimelig MacBook, men med en pris på kanskje 8000 kroner vil forstyrrelsen være minimal. Sannsynligheten er at den bærbare datamaskinen ganske enkelt vil få en billigere brikke, uten at det er nødvendig med andre endringer.

Den største utfordringen – og den største muligheten – for Apple vil være å finne en måte å markedsføre enheten på. «Det er den samme bærbare datamaskinen du elsker, men med en dårligere brikke» holder ikke. Men kanskje «MacBook, men billigere» holder.

Hvis Apple kan selge en billig MacBook som fortsatt føles som et ekte Apple-produkt og ikke inngår større kompromisser, har Apple gjort en god jobb med å gå på en ekstremt stram line. Med enheten som forventes å lanseres neste år, venter vi i åndeløs spenning på å se hva som skjer.

Videre lesning

• Beste MacBooks og Macs 2025: Vi har testet de beste stasjonære og bærbare datamaskinene fra Apple
• iPhone 16-familien får A18- og A18 Pro-brikkene, med en betydelig økning i prosessorkraften.
• Digger du MacBook Pro? En ny modell kan være på vei, med noen betydelige oppgraderinger.

Akkurat nå er jeg takknemlig for alt som gir en pause fra den evige AI-debatten i telefonmarkedet, men jeg må dessverre sprekke Apple- og Samsung-boblen: denne trenden med slanke telefoner vil aldri ta av.

Hvis du lurer på hva jeg snakker om, satser både Apple og Samsung stort i år på nye telefonmodeller der tynnhet er det viktigste. Samsung Galaxy S25 Edge er ikke lenger bare et rykte, og selv om iPhone 17 Air fortsatt holdes bak lukkede dører, er det i utgangspunktet gitt at den vil bli presentert under Apples lansering i september.

Det er verdt å merke seg at to av verdens største telefonprodusenter hopper på akkurat den samme trenden samtidig, og det vil sannsynligvis føre til at mindre produsenter prøver å ta det med. Men i motsetning til brettbare telefoner – som faktisk kan betraktes som den nyeste store innovasjonen – ser jeg rett og slett ikke for meg at dette formatet vil slå an. Du trenger bare å se på Apples nylige historie for å forstå hvorfor.

Apples nylige feiltrinn forteller mye

Det smerter meg å si det, men iPhone mini- og iPhone Plus-serien var en fiasko, med betydelig svakere salg enn standard- og Pro-modellene.

Det er synd, for jeg var fullstendig overbevist om verdien av iPhone 13 mini. Den tilbød samme brikkesett og kamera som den vanlige iPhone 13, men til en lavere pris og i en elegant formfaktor som kunne brukes med én hånd – noe som knapt er tilfelle med de fleste toppmodeller i disse dager.

Jeg har brukt iPhone 16 Plus i det siste, og i motsetning til mange andre setter jeg stor pris på hvordan den er plassert i sortimentet. For de som ønsker en større skjerm for lesing, filmer eller et tastatur, gir iPhone 16 Plus bedre valuta for pengene enn den dyrere iPhone 16 Pro Max.

Det er åpenbart at de fleste av Apples kunder er uenige med meg – og jeg tror det samme vil gjelde for iPhone 17 Air.

Til tross for at mini-modellene var billigere, klarte verken iPhone 12 mini eller iPhone 13 mini å tiltrekke seg nok kjøpere – deres 5,4-tommers skjermer var rett og slett for nisjepregede. I mellomtiden har de høyere prisene på Plus-modellene vist seg å være for mye for prisbevisste forbrukere, og nå ser det ut til at iPhone 17 Air vil erstatte Plus-modellen i årets modellutvalg.

Det handler om å finne den rette balansen mellom pris og funksjonalitet – og dessverre tror jeg ikke iPhone 17 Air vil finne den balansen heller.

Derfor vil iPhone 17 Air mislykkes

Selv om detaljene sannsynligvis vil endre seg før den offisielle kunngjøringen, tyder ryktene på at iPhone 17 Air – akkurat som den billigere iPhone 16e – bare vil få ett kamera på baksiden.

Man kan anta at det enklere kameraet er en del av strategien for å gjøre telefonen så tynn som mulig, og Apple ser ut til å ha lykkes med det. De siste ryktene snakker om en tykkelse på bare 5,65 mm og en vekt på bare 145 gram. Imponerende ingeniørkunst, absolutt – men sannsynligvis på bekostning av en annen viktig faktor: batteritid.

Allt pekar på att iPhone 17 Air kommer få ett startpris på $899 – vilket placerar den i exakt samma problematiska prisklass som Plus-serien, men den här gången med ännu färre funktioner än vad du troligen får med den billigare iPhone 17.

Det sies at iPhone 17 Air kan få et bittelite batteri på 2800 mAh, noe som er så godt som ingenting sammenlignet med dagens standarder og kan gjøre det vanskelig å komme seg gjennom en hel dag på en lading. Hvis Apple utstyrer modellen med et supereffektivt silisium-karbonbatteri, blir batteritiden kanskje ikke et problem – men det vil fortsatt være kompromisser når det gjelder utholdenhet.

På dette tidspunktet skulle man kanskje tro at med færre kameraer og et dårligere batteri, burde iPhone 17 Air i det minste være rimelig. Men det ser dystert ut der også.

Alt peker mot at iPhone 17 Air får en startpris på 899 dollar – noe som plasserer den i nøyaktig samme problematiske prisklasse som Plus-serien, men denne gangen med enda færre funksjoner enn du sannsynligvis vil få med den billigere iPhone 17.

Etter min mening bør Apple slutte å eksperimentere med størrelsesvariasjoner som aldri egentlig lander, og i stedet lansere den lenge etterlengtede brettbare iPhone-modellen. Uansett ville den tilby en opplevelse du ikke kan få på noen annen iPhone.

Videre lesning

• Brettbar iPhone: seneste rykter, nyheter og alt vi vet så langt
• Det ryktes at Apple jobber med haptiske knapper for iPhone, iPad og Apple Watch.
• Beste iPhones akkurat nå: hvilken Apple-telefon er best i test?
• iPhone 16e vs iPhone 16: hvilken modell passer for deg?
• Her finner du flere av våre Apple-relaterte artikler
• Her finner du alt vårt stoff om mobiltelefoni

Skrevet av vår kollega Al Griffin;

Sony Bravia 8 II er selskapets beste OLED-TV av 2025, og med en startpris på 34 990 kroner er den akkurat der du forventer en flaggskipmodell fra Sony.

Sony Bravia 9, selskapets flaggskipmodell med mini-LED, var en av de beste TV-ene jeg testet i 2024, så jeg var veldig nysgjerrig på å få tak i Sonys nye flaggskip-OLED. En vektig grunn til det var Sonys påstand om at den nye modellen ville være 150 % lysere enn forgjengeren, Sony Bravia 8 – en forbedring muliggjort av overgangen fra et vanlig W-OLED-panel, brukt i fjorårets Bravia 8, til et QD-OLED-panel i Bravia 8 II.

Selv om vår anmeldelse av Sony Bravia 8 OLED generelt var positiv, var topplysstyrkenivåene godt under det jeg har sett på de beste OLED-modellene fra 2024, som Samsung S95D og LG G4. De nye flaggskip-OLED-modellene for 2025 er nå enda lysere enn fjorårets, med LG G5 som når 2268 nits på topp – et nivå som til og med overgår mange av de beste mini-LED-TV-ene da jeg testet den.

Lysstyrke er viktig

LG G5 har en ny type «firelags» OLED-panel som LG kaller Primary RGB Tandem Structure. I motsetning til tidligere paneler, som brukte to blå OLED-lag pluss et tredje med rødt, grønt og gult, produserer LGs nye design lys via individuelle røde, grønne og blå lag. Dette resulterer i forbedret fargenøyaktighet og, viktigst av alt, høyere lysstyrke på topp og fullskjerm. (Sjekk ut diagrammet nedenfor for en sammenligning av testresultater mellom Sony Bravia 8 II, LG G5 og andre OLED-TV-er.)

G5s eksepsjonelle lysstyrke hadde en tydelig innvirkning på seeropplevelsen da jeg testet den. HDR-filmer fikk en nesten 3D-lignende følelse takket være den sterke kontrasten, med lyse detaljer som virkelig glitret med en intensitet som skilte seg ut. Fargene så også lyse ut, noe som ga dem en levende karakter uten å føles unaturlige eller overdrevne.

En annen nøkkelfaktor i G5s testing var dens evne til å opprettholde sterk kontrast selv i lyse rom, hjulpet av den antirefleksjonsskjermen. Dette gjorde den til en utmerket TV for å se på sport på dagtid, mens filmer og mørkere serier også presterte bra i sterkt lys.

Jeg har så vidt begynt å teste den 65-tommers Sony Bravia 8 II, så jeg kan bare gjøre foreløpige vurderinger av ytelsen så langt. Men som du kan se av lysstyrketabellen ovenfor, når den ikke helt opp til Sonys lovede 150 % høyere toppnivå sammenlignet med fjorårets Bravia 8, som maksimerte 817 nits topp og 182 nits fullskjermslysstyrke.

Det betyr ikke at Bravia 8 II ikke er lyssterk til å være en OLED-TV. Toppnivået (målt i kinomodus, som er den mest nøyaktige bildemodusen) er omtrent på nivå med den 65-tommers Samsung S90F – selskapets mellomklasse-OLED for 2025, som også bruker et QD-OLED-panel. Imidlertid er fullskjermslysstyrken til Bravia 8 II merkbart lavere enn S90F.

Som jeg nevnte ovenfor, har jeg bare så vidt begynt min subjektive anmeldelse av Sony Bravia 8 II, så jeg har ennå ikke en full forståelse av dens muligheter. Den lavere lysstyrken sammenlignet med LG G5 (og flere mini-LED-flaggskip jeg nylig har testet) betyr at bildet mangler litt av den ekstra livligheten i dagslys, og fargene – selv om de utvilsomt er nøyaktige (se fargenøyaktighetstabellen) – føles også litt mindre intense.

Er prisen rimelig?

Med en pris på 34 990 kroner for 55-tommersmodellen (og 39 990 for 65-tommeren) ligger Sony Bravia 8 II i samme prisklasse som nye flaggskip-OLED-modeller som LG G5 og Samsung S95D. Den har et eksklusivt design, sammen med en imponerende lydpakke som inkluderer Acoustic Surface Audio+, som lar TV-ens OLED-panel fungere som høyttalere, og Acoustic Center Sync, som gjør at den kan brukes som senterhøyttaler sammen med kompatible høyttalersystemer og lydplanker fra Sony.

Det er imidlertid vanskelig å ignorere at den nye Samsung S90F – en OLED-TV med tilsvarende lysstyrke og et klart bedre utvalg av spillrelaterte funksjoner – er flere tusen billigere: 29 990 kroner for 65-tommersmodellen, 26 990 fomer 55-tommeren. Det er mye penger som i stedet kunne vært brukt på 4K Blu-ray og annet hjemmekinoutstyr.

Rettferdiggjør Sony Bravia 8 II sin høye pris? Jeg vil snart fullføre anmeldelsen min, og da vil jeg gi en samlet vurdering av både ytelse og verdi.

Foreløpig ser konkurransen blant premium OLED-modeller ut til å være veldig tøff for 2025 – og Sonys flaggskip har mye å bevise.

Videre lesning

• OLED vs. Mini-LED: hvilken TV-type er best?
• LG Display kunngjør muligheten for å bruke «Dream OLED»-teknologi
• Her finner du alt vårt stoff om TV-er

Apple har det med å feste grepet om mobil-brukerne og holde det … selv om man gang etter gang er nær ved å gi opp og gå over til Android.

Men hvert år siden 2021 har iPhone-oppdateringene i hovedsak vært iterative, med svært lite spennende oppgraderinger. I mellomtiden har Google Pixel-telefonene utviklet seg ganske bra, og en modell som Pixel 9 Pro lokker og ønsker å vinne oss inn i Android-folden.

Det har ikke helt lyktes, hovedsakelig på grunn av irritasjonen ved å prøve å finne ut hvordan man pent kan overføre WhatsApp-meldingene man vil beholde, og noen Apple-tjenester som man fortsatt er registrert for. Men hvis Apple fortsetter som de har gjort med sin neste generasjon iPhones, er det virkelig fristende å ta spranget over til Android.

Her er oppgraderingene vi ønsker å se med iPhone 17, og som ville få oss til fortsatt å tilhøre Apple-gjengen.

Forbedrede kamerafarger og kontraster

Selv om dette ikke er et problem som er eksklusivt for iPhone, føler vi at de seneste to generasjonene av Apple-mobiler har produsert bilder der skyggene løftes og høylysene senkes i motiver som har både lyse og mørke elementer.

Dette får frem flere detaljer i et bilde, men det har også effekten av å få et bilde til å se blast ut med tanke på kontraster og livlighet. Vi har ofte rost Apple for å holde fargene naturlige og være flinke til å fange det øynene ser, men de ser ut til å ha mistet taket på det litt.

Så vi er veldig opptatt av at Apple skal gå et skritt tilbake med iPhone 17 og la bildebehandlingen tillate dype, mørke skygger og kraftige høylys, alle med farger som kan se litt forsterket ut gitt lyssituasjonen. Ellers er det lett å bli tiltrukket av den dynamiske, om enn overmettede, fotograferingen med Samsung Galaxy S25 Ultra.

Et skikkelig løft i gaming-ytelsen

Prosessorbrikkene A17 Pro og A18 Pro lover begge seriøs gamingkraft på mobilen. Og de leverer ... til en viss grad.

Mens iOS nå har tilgang til noen ekte konsollkvalitetsspill som Death Stranding og Sniper Elite 4, kjører de fortsatt ikke med de mest ønskelige bildefrekvensene. Vi slet spesielt med det sistnevnte spillet.

Så i stedet for prosentvis økning i prosessering og grafikkytelse med hvilken som helst brikke som kommer i iPhone 17 Pro, vil vi gjerne at Apple skal snakke om økninger i bilderaten, med sikte på jevne 60 bilder per sekund i de nevnte spillene.

Vi vil også gjerne se noen Apple Arcade-spill som utnytter kraften til disse Pro-brikkene, selv om det kanskje er å be om for mye.

En skikkelig god opplevelse med Siri og Apple Intelligence

Da iPhone 16-familien kom, ble den solgt inn som en telefon med Apple Intelligence.

Men det var egentlig ikke tilfelle, og vi har måttet vente en stund på at AI-drevne verktøy skulle komme til de nye telefonene. Så lenge at vi har glemt mange av funksjonene Apple viste frem på lanseringsarrangementet, og vi trenger sannsynligvis at Apple snakker oss gjennom dem igjen.

Så med iPhone 17 ønsker vi at Apple Intelligence skal være bedre innbakt i iOS og selve telefonene, og at Siri skal være konsekvent smart og nyttig når det gjelder å håndtere spørsmålene våre.

Vi ønsker oss også nyttige funksjoner som å kunne be Siri om å lese nettsider, digitale magasiner og så videre, på en naturlig måte og å gjøre det intelligent, uten at vi trenger å grave i tilgjengelighetsinnstillinger eller må prøve å finne en løsning for å lokke den til å lese aviser i Apple News+.

Kameraer i flykt med skroget

Vi er klar over at det snakkes mye om en iPhone 17 Air, og den virker lovende. Denne telefonen kan slanke ned det nåværende iPhone-designet og ha kameraer i flukt med telefonens kropp, omtrent som den kommende Samsung Galaxy S25 Edge.

Men det er en designmessig egenskap vi gjerne ser i hele iPhone 17-familien, spesielt Pro-modellene.

Vi liker fortsatt det generelle designet til iPhone 16 Pro Max, men det firkantede panelet som inneholder de tre bakre kameraene begynner å føles litt foreldet. Så å finne en måte å gjøre dem mer kompakte for å gå i flukt med telefonens glassbakside ville være en oppgradering vi ville satt pris på. I tillegg vil det markere en spennende utvikling innen iPhones flaggskipdesign.

Noe virkelig overraskende

Handlingsknappen er grei. Kamerakontroll er en knapp som virker fullstendig unødvendig. Dette er to egenskaper Apple introduserte med henholdsvis iPhone 15 og iPhone 16, og de er neppe oppsiktsvekkende oppgraderinger. Faktisk vil vi hevde at kamerakontrollen nesten kommer i veien for den personlige iPhone-opplevelsen.

Det vi virkelig ønsker oss er en funksjon som faktisk får oss til å sette meg opp og kvesse oppmerksomheten. Vi er ikke sikre på hva dette kunne være, men det kan være så enkelt som å ha en dedikert videoredigeringsapp for iPhone 17 Pro som lar en enkelt ta opp og lage videoer til YouTube, TikTok, blant andre.

Eller det kan være et modulært system som gjør det mulig å legge til kameralinsetilbehør. Eller en enkel måte å koble en iPhone 17 til en skjerm på en Samsung DeX-lignende måte for å fungere som et pseudo-skrivebord når man ikke har en MacBook tilgjengelig.

Vi vil bare bli overrasket over en iPhone for en gangs skyld, siden det er noe som ikke har skjedd på flere år. Så vi krysser fingrene.

Videre lesning

• Jeg har to iPhone 17-rykter til deg, men ett av dem stinker
• Jeg er en ihuga Apple-fan, men til og med jeg innrømmer at Google Pixel 9 Pro er den vakrere telefonen
• 5G-ytelsen til iPhone 16e ser ut til å overgå iPhone 16
• Beste iPhone: Hvilken Apple-mobil er den beste?
• Her finner du flere av våre Apple-relaterte artikler
• Her finner du alt vårt stoff om mobiltelefoni

Motorola har presentert en konseptmobil med fleksibel skjerm på årets store mobilmesse – Mobile World Congress (MWC) – i Barcelona.

Motorolas nye bøybare konsepttelefon/bærbare hybrid, Motorola Adaptive Display, er en fleksibel telefon i full størrelse. Den har kamera og alt, og den ser ut som noe fra en sci-fi-film. Det er en konsepttelefon, så Motorola har ikke kommet med noen spesifikasjoner eller detaljer om selve enheten utover det som ble vist på MWC og i videoen under.

Selv om den ser sprø ut, er den faktisk ganske smart. Fullt fleksible telefonskjermer har eksistert en stund, men utfordringen har vært batteriet, som er litt av en hindring. Det gjør det vanskelig å bøye mobiltelefonen. Motorola har løst dette problemet ved å plassere flere tynne batterier horisontalt på baksiden av den adaptive skjermen, som fungerer som ankerpunkter som resten av telefonen kan bøye seg rundt.

Resultatet er at du kan rotere telefonen til å stå oppreist i bøyd posisjon som en omvendt Samsung Galaxy Z Flip, eller i en annen posisjon som en bue. Hvis du derimot ønsker å bruke den som en klokke, kan en sterk magnet feste telefonen til et armbånd som sitter rundt håndleddet.

Ville du gå rundt med denne? Vel, vi vet egentlig ikke selv. Men enten du liker ideen om telefonen eller ikke, må vi fortsatt applaudere Motorolas kreativitet og oppfinnsomhet. Det fine med konsepter er at de lar teknologidesignere være kreative og prøve nye veier.

Mange mennesker har forsvart Apple Vision Pro og dens klumpete størrelse, høye pris og eksterne batteri for å være en førstegenerasjons enhet. Vi burde være like imøtekommende overfor konsepter som dette. Selv om det kan se rart ut, er det et stort potensial i bøybare skjermer hvis vi kan få dem til å passe våre behov. Motorola Adaptive Display er en kreativ versjon av smarte wearables for håndleddet.

Videre lesning

• OnePlus Watch 2 er avduket, med 100 timers batteritid og Wear OS 4

Samsung Galaxy S24 ser ut til å skulle lanseres midtveis i januar. Serien består sannsynligvis av Galaxy S24, Galaxy S24 Plus og Samsung Galaxy S24 Ultra.

Men med tanke på ryktene så langt – som spesifikasjonene til Samsung Galaxy S24 og designet til Galaxy S24 Ultra – ser det ut til at disse telefonene vil være iterative oppgraderinger i forhold til forgjengerne i Galaxy S23-serien. Med mindre Samsungs ambisjoner om å lage en «AI-telefon» fullstendig opphever det vi vanligvis kan forvente av en smarttelefon når det gjelder å være smart.

Så da står vi igjen med spørsmålet om hvem Galaxy S24 egentlig er til for? Vi forsøker å kaste lys over saken.

Brukere som ønsker å oppgradere fra Galaxy S21 og Galaxy S22

Med tanke på at kontrakter for telefonnettverk og operatører ofte varer i 24 måneder, har også sykluser for telefonoppgraderingrer en tendens til å komme i toårsperioder.

Så det er usannsynlig at alle unntatt de mest ihuga tilhengerne av Galaxy S-serien vil ønske å oppgradere fra Galaxy S23. Men folk med eldre telefoner, som Galaxy S22 eller Galaxy S21, kan vurdere en oppgradering.

Alminnelig logikk tilsier at de største oppgraderingene i både ytelse og brukeropplevelse, samt batterilevetid (på grunn av hvordan litium-ion-batterier forringes over tid), kan gjøres fra telefoner som er et par generasjoner gamle til de nye modellene.

Som vår kollega Philip Berne påpeker, er det nå vel verdt å vente på Galaxy S24-serien hvis du er på jakt etter en ny telefon. 

Folk som er lei av iPhone

Apple lager utvilsomt utmerkede mobiltelefoner. Men å sitte fast i iPhone-økosystemet kan være et ork, og iPhone-modellene er så iterative at oppgraderingene ofte er utrolig kjedelige.

For folk som leter etter et alternativ og som er villige til å  forlate komforten i iOS til fordel for Androids «villmarker» kan Galaxy S24 være et flott innfallspunkt. I virkeligheten er Android blitt utrolig smidig, med en solid appbutikk.

Ikke bare forventes standard- og Plus Galaxy S24-modellene å ha en trio av bakre kameraer og et design som ikke er et stort sprang unna iPhone 15 Pro, men de er også anslått å bli billigere. Og Samsung tilbyr mange apper og funksjoner på toppen av Android som kan gi Galaxy-telefonene en litt mer iPhone-lignende følelse sammenlignet med andre Android-telefoner. For enkelte kan dette bli litt i overkant, men når alt fungerer sammen med Samsung Cloud, gir det uansett en solid opplevelse.

Som sådan tror vi Samsung Galaxy-telefoner er de beste iPhone-alternativene. Galaxy S24 er verdt å vente på hvis du tenker på å droppe iPhone i 2024.

Brukere som vil ha en telefon som kan alt

Her snakker vi om Galaxy S24 Ultra, ettersom den forventes å være lik den allerede strålende Galaxy S23 Ultra, men tilbyr mer kraft og noen forbedringer, som eksempelvis kanter i titan.

Siden S23 Ultra i utgangspunktet var en telefon for folk som ville ha en Android-enhet som er god til å være en stor telefon, en gamingtelefon, en kameratelefon og en kompakt notatbok/digitalt lerret, venter vi oss at Galaxy S24 Ultra ikke blir så annerledes – og at den dermed appellerer til folk som vil ha den beste Android-mobilen på markedet.

Dessuten vil Galaxy S24 Ultra sannsynligvis få kraftige AI-funksjoner som ikke bare gjør telefonens smarte funksjoner smartere og raskere, men som også tilbyr generative AI-funksjoner som å komme med reiseruter for turer, svare på anrop for deg eller la deg komponere et fotografi på nytt uten å trenge mange års Photoshop-erfaring. Sistnevnte har vi sett i Google Pixel 8 og Pixel 8 Pro med Magic Editor.

Men vent og se …

Før du bestemmer deg for å forhåndsbestille en S24modell eller droppe din iPhone, vil det naturligvis være lurt å vente og se hva TechRadar mener om Galaxy S24-telefonene når de kommer på markedet. Tross alt er vi eksperter på mobilmarkedet og kan skille en teknologisk fadese fra en teknologisk diamant.

Men vi regner uansett med å bli imponert over alle modellene i Galaxy S24-familien og har store forhåpninger om at de kan lokke kunder tilbake til Android etter å ha brukt iPhone.

Kjøp Samsung Galaxy S23-serien i dag

Videre lesning

• Her er 6 ting vi ønsker oss av Samsung Galaxy S24 Ultra
• Les vårt førsteinntrykk av Samsung Galaxy S23 Ultra
• Her er de beste Samsung-mobilene på markedet
• Her er de beste Android-mobilene
• Her finner du alle våre artikler om mobiltelefoni.
• Her kan du lese flere artikler om Samsung.

Google Pixel 8 Pro er den viktigste telefonen Google har laget på mange år. Mens Samsung Galaxy S23 Ultra er den beste mobiltelefonen du kan kjøpe totalt sett, er Pixel 8 Pro den ultimate modellen for Android-fans som vil ha den «rene» Google-opplevelsen. Den leveres også i en veldig fin blå nyanse. Vi vet at Samsungs neste store flaggskip, den mye omtalte Galaxy S24 Ultra, kommer snart, så hvordan vil den kunne stå seg i sammenligningen med Googles nåværende toppmodell? Her er det vi tror vi kan vente oss.

Det er vanskelig å sammenligne Pixel-telefoner direkte med Samsung-telefoner, ettersom de lanseres i motsatt ende av året. Samsungs flaggskipmobil i Galaxy S-serien lanseres vanligvis i begynnelsen av februar. Google Pixel 8 ble lansert i oktober i år, omtrent samtidig som iPhone 15 og Samsungs mer eksentriske sammenleggbare telefoner. Galaxy S23 var allerede gamle nyheter.

Ettersom Pixel 8 er nyere enn Galaxy S23, burde den også være bedre. Den burde ha en raskere prosessor, mer avansert skjermteknologi og kanskje raskere nettverk. Mobilteknologien utvikler seg så utrolig raskt.

Den krysser faktisk av for to av disse tre, med den beste ogmest lyssterke skjermen vi noen gang har sett på en telefon, og Wi-Fi 7, som ikke engang offisielt er en endelig standard. Når det gjelder en raskere prosessor? Ikke akkurat.

Det setter Pixel 8 i en knipe med tanke på Galaxy S24, som ventes å få tilgang til Snapdragon 8 Gen 3-brikken på alle modellalternativer. Det betyr at Pixel 8 Pro, som bruker den samme Tensor G3-brikken som sitt mindre søsken utvilsomt vil underprestere sammenlignet med Galaxy S24 Ultra.

Vi hører også at skjermen til Samsungs Galaxy S24 Ultra vil sette nye standarder for maksimal lysstyrke på en telefon. Altså, hvis Samsungs neste toppmodell ikke får en bedre skjerm enn Googles «Super Actua»-skjerm på Pixel 8 Pro, blir vi mektig forundret. Tross alt lager Samsung Display, en egen Samsung-avdeling, Pixel-skjermen, og de må ha forbedret teknologien ytterligere siden Google begynte å produsere sin seneste modell.

Men det handler vel egentlig om kameraene?

Vi har ennå ikke nevnt kameraene, ettersom Google og Samsung har en helt ulik tilnærming til fotografering på sine respektive flaggskip. Du tenker kanskje at den største forskjellen er hovedkameraet. Pixel 8 Pro har bare 50 MP, mens Samsung har en gigantisk 200 MP-sensor. Stor forskjell, ikke sant? Ikke egentlig.

Mens begge sensorene er delt inn i et annet antall piksler, har de faktisk samme størrelse. Begge er omtrent tre fjerdedeler av en tomme i totalt areal. De endelige bildene de produserer bør være av ganske lik kvalitet, avhengig av hvordan de behandler disse pikslene.

Det er med de andre kameraene vi ser en større forskjell. Samsung bruker bittesmå sensorer på zoomkameraene sine. De kan skilte med 10x optisk zoom, men sensoren på det kameraet er veldig liten. Hovedsensoren er mer enn syv ganger større enn noen av zoomkameraene.

På sin side gir Google både det ultravide og det 5x optiske zoomobjektivet store sensorer, rundt dobbelt så store som Samsungs zoomkamera. Gjør det en stor forskjell? Samsung ser ut til å mene det. Vi hører at når Galaxy S24 Ultra lanseres, vil den få en vesentlig større sensor på telekameraet. Faktisk antyder rykter at den vil bli marginalt større enn den Google bruker.

Det som også er bemerkelsesverdig er at Samsung ser ut til å krympe den optiske zoomen på sin kommende Ultra, hvis ryktene går ut. Hvis Samsung går tilbake til bare 5x zoom, med en sensor som bare er litt større enn Pixel 8 Pro, kan vi begynne å lure på om Galaxy S24 Ultra vil kunne beholde sin plass på tronen blant de beste kameramobilene.

Holdbarhet og langsiktig støtte er viktigst

Uansett hva Samsung utstyrer Galaxy S24 Ultra med, vil det ikke inngi så stor tillit dersom de ikke også kan by på støtte på samme nivå som den Google tilbyr.

Ved å tilby syv år med store oppgraderinger av operativsystemet for Pixel 8 og Pixel 8 Pro, forteller Google oss at Tensor G3-brikken er kraftig nok til å håndtere fremtiden, og fleksibelt nok til å vokse videre inn i den nye AI-verdenen som blir presset på oss.

Endelig kan Samsung ta i bruk titan denne gangen, for å utfordre Apples beste iPhone-modeller. Selv om vi digger de nye fargene og finishen på Pixel 8 Pro, kan du ikke slå den fantastiske titanfølelsen til iPhone 15 Pro. Det er solid, lett og elegant som et romskip. En Galaxy S24 Ultra med en vakker titanramme kan bli en telefon å virkelig beundre.

Vi kan spekulere i den raskere ytelsen til Snapdragon 8 Gen 3 kontra Tensor G3. Vi er sikre på at den enkelt vil overgå Googles silisium når det gjelder gaming og rå kraft.

Vi kan undre oss over Samsungs funksjonssett, inkludert omtalte AI-funksjoner som angivelig vil redigere bilder mens du fotograferer, og dermed etterligner Googles så langt Pixel-eksklusive AI-bilderedigering.

Vi kan teste skjermene for å finne ut hvilken som er mest lyssterk, og vi er sikre på at begge kommer til å bli strålende.

Det som er viktigere for oss er lang levetid og holdbarhet. Det som er viktigst er tross alt varigheten til telefonen din. Du vil kanskje gi den videre til noen andre, eller selge den senere for å kjøpe deg noe nytt. En telefon med langsiktig støtte og den nyeste programvaren vil alltid være mer verdifull underveis enn en ny telefon som ikke støttes og lett går i stykker.

Videre lesning

• Her er 6 ting vi ønsker oss av Samsung Galaxy S24 Ultra
• Her er de beste Samsung-mobilene på markedet
• Her er de beste Android-mobilene
• Her finner du alle våre artikler om mobiltelefoni.
• Her kan du lese flere artikler om Samsung.

Virtual reality er i alvorlige vanskeligheter. Ikke det digitale riket som inviterer oss til å bebo det, men den virkelige verden av virtuell virkelighet som er avhengig av at milliarder av mennesker av kjøtt og blod kjøper VR-headset og bruker millioner på dypt oppslukende programvare.

En fersk CNBC-artikkel om de dalende formuene til Metas VR-virksomhet får oss til å lure på om vi noen gang vil omfavne virtuell virkelighet og dens pågående stebror, Metaverse.

1990-årenes gryende forelskelse i VR er et fjernt minne. Datidens maskinvare hadde såvidt evnen til å vise virtuelle miljøer man kunne gå rundt i. Tanken var at man med disse virtuelle miljøene kunne løse en rekke oppgaver på en langt mer effektiv måte uten å måtte forlate plassen du sitter på – for eksempel å ta flytimer, utføre kirurgi eller ha sex.

Spennende, ikke sant?

Til tross for fremvoksende programvare og miljøer, samt en eksplosjonen innen førstegenerasjons maskinvare, viste forbrukere (og bedrifter) nesten null interesse for virtuell virkelighet, og ved begynnelsen av dette århundret var de fleste VR-selskaper og deres produkter borte.

Denne andre runden bærer svært få likheter med den første. Meta Quest Pro og Meta Quest 3 har (heldigvis) ingen likheter med Forte Technologies VFX1 HMS som TechRadars Lance Ulanoff prøvde ut i 1995. Sistnevnte modell var gigantisk, tung og smertefull å ha på seg, og det visuelle fremkalte hodepine.

Ulanoff har brukt de fleste av de store VR-headsettene som tilbys av Meta, HTC, Magic Leap og andre og kan generelt ikke gi dem annet enn ros. Enten de benyttes i fullstendig oppslukende modus eller til utvidet virkelighet, er opplevelsen spennende, morsom og noen ganger emosjonell (se Apples nye Vision Pro-headset og Spatial video).

De fleste av disse VR-opplevelsene har imidlertid en bakside. Etter den første lille forelskelsen, slutter de fleste å bruke disse headsettene. De glemmes ofte bort i flere måneder av gangen.

Det er en annen sak med ihuga gamere, som kan bruke timer, dager og uker nedsenket i en virtuell virkelighet. Men de er ikke mange nok til å skalpe den nødvendige drivkraften for dagens VR-marked. Gjennomsnittsforbrukeren er rett og slett ikke med på leken.

Famling i virkelighetens verden

Ifølge CNBC stupte «Salget av VR-headset og AR-briller i USA med nesten 40 % til 664 millioner dollar i 2023, (per 25. november), ifølge data delt med CNBC av analysefirmaet Circana». Noe som er enda verre, er at fallet ser ut til å akselerere for hvert år.

Facebook-grunnlegger og nåværende Meta-sjef Mark Zuckerberg har satset og fortsetter å satse på flere milliarder dollar på VR. Han tror så dypt og inderlig på sin oppslukende fremtidsverden – Metaverse – at han omdøpte selskapet sitt. Han ser ut til å satse knallhardt på å gjøre VR til allemannseie.

Problemet er at ingen kjøper det Zuckerberg selger og forbrukere blir ikke VR-konvertitter.

Metaverset har sine åpenbare problemer, om man ser forbi den umiddelbare fascinasjonen. Konseptet med å gjøre alt du gjør i den virkelige verden mens du bruker en klønete hjelm gir liten mening for de fleste forbrukere.

Det er ikke akkurat en Holodeck

Virtuell virkelighet kan ikke bli en del av vår virkelighet før den er sømløs. Den bør utvide vår virkelige horisont og ikke forsøke å gjenskape hele verden innenfor en fundamentalt begrenset virtuell verden. 

Men hvordan kan det virtuelle være begrensende? For det første, hvis du har på deg hjelm, vil du bare nyte den virtuelle verdenen så lenge batteriene holder det gående. Hvis du skulle miste internettforbindelsen, kan den virtuelle verden koble seg fra og etterlate deg i ingenmannsland. Den virkelige verden har ingen ende.

Nå benytter forbrukerne lommebokens makt til å fortelle VR-leverandører at de fortsatt ønsker å oppleve verden uten at teknologien kommer i veien. Hvis Meta og andre ikke kan gi dem spennende opplevelser på en mer Star Trek Holodeck-måte, kan det like gjerne være det samme.

Det er dårlige nyheter for Meta – og det kan til og med være dårlige nyheter for Apple, som er på vei ut i VR- og AR-farvannet for alvor.

For nerder som oss i TechRadar, kan VR i små doser være storartet. Utfordringen for alle disse VR-selskapene i 2024 er å overbevise forbrukerne om at de denne gangen endelig vil ha virtuell virkelighet. Men de vil ikke lykkes før de kan servere forbrukerne noe som er enkelt og problemfritt.

Videre lesning

• Her kan du lese flere av våre artikler om kroppsnær teknologi.

Forrige uke holdt Microsoft et arrangement i New York, og selv om mange av oss håpet at selskapet ville vise frem en rekke nye Surface-enheter som kunne utfordre Apple og deres MacBook-enheter, var det vi fikk i stedet litt … kjedelig. Men er det egentlig negativt?

For tilhengere av Microsofts Surface-enheter (det finnes vel fremdeles noen), var arrangementet absolutt skuffende. Mens ryktene hadde antydet at det skulle avdukes en rekke nye produkter, viste Microsoft bare frem Surface Laptop Go 3, en budsjett-laptop som fikk en liten spesifikasjonsfeil og høyere pris, og Surface Laptop Studio 2, en interessant bærbar PC rettet mot kreatører, men ikke en vanlig enhet. Dette ser ikke ut som noen kandidater til vår liste over de beste laptopene.

Og det var det når det gjaldt presentasjonen av nye Surface-produkter. Merkelig nok snek Microsoft også ut pressemeldinger som avduket Surface Hub 3 (egentlig en stor, interaktiv tavle), og Surface Go 4, et rimelig 2-i-1-nettbrett som pussig nok bare blir gjort tilgjengelig for bedriftskunder. Den mye omtalte Surface Pro 10, flaggskipets oppfølging av Microsofts premium nettbrettutvalg, glimret med sitt fravær.

Alle som håpet at denne begivenheten ville innlede en ny og spennende epoke for Surface-enheter, forlot sannsynligvis arrangementet og lurte på om Microsoft i det hele tatt er interessert i maskinvare lenger. Denne følelsen ble ikke bedre av den høyprofilerte avgangen til Panos Panay, som i årevis var ansiktet og drivkraften bak Surface-produktene.

Til tross for at mange antok at arrangementet ville være et Surface-utstillingsvindu, handlet bare de siste 20 minuttene eller der omkring om den nye maskinvaren. Størstedelen av presentasjonen handlet i stedet om Copilot, Microsofts AI (Artificial Intelligence)-verktøy som kommer til Windows 11, samt ulike tjenester og programvare fra selskapet.

Tilbake til røttene

Microsofts prioritering av programvare fremfor maskinvare ved det siste arrangementet er et viktig hint om at selskapet kan vende tilbake til røttene. Det er ofte blitt bemerket at Microsofts nåværende administrerende direktør, Satya Nadella, er mer entusiastisk overfor programvare enn maskinvare. Før han ble administrerende direktør i Microsoft, har han i hovedsak jobbet med Microsofts skydatabehandling og onlinetjenester.

Hvis Nadella virkelig reposisjonerer Microsoft som et selskap som først og fremst skal drive med programvare, er kanskje dette er et klokt grep som spiller på selskapets historiske styrker. Windows 11 er absolutt ikke perfekt, men det er likevel en grunn til at Windows fortsatt er det mest brukte desktopoperativsystemet i verden.

Microsoft Office forblir også en viktig del av virksomheten, og deres inntog i AI, inkludert integrering av kunstig intelligens i Bing-søk og Edge-nettleseren, har gitt en sjelden positiv dekning.

I mellomtiden har ikke satsingen på maskinvare tatt av slik mange hadde håpet. Surface-enhetene har ofte vært imponerende, men de ser ut til å ha slitt med å vinne markedsandeler sammenlignet med erkerivalen Apple og deres MacBook-modeller.

Mange av de mer innovative Surface-produktene, som Surface Earbuds og den brettbare mobilen Surface Duo , er blitt faset ut etter dårlig salg. Da Surface-enhetene ble lansert for første gang, skulle de være eksempler på hva Windows-enheter kunne være i stand til – og inspirere andre produsenter til også utforske det samme landskapet.

Panay har vært en av de viktigste pådriverne for Microsofts produksjon av innovative (men upopulære) Surface-produkter, og med hans avgang er denne drivkraften borte. Dermed kan fremtidige Surface-produkter bli ganske likegyldige.

Men hvis dette betyr at Microsoft bruker mer tid på å forbedre sine programvareprodukter, spesielt Windows, så tror vi dette har vært et riktig valg, tross alt.

Ryktene tyder på at Windows 12 kan komme så snart som i 2024. Dette er en ypperlig mulighet for Microsoft til å overhale operativsystemet sitt og komme opp med noe helt unikt og nyskapende. Uten maskinvaredistraksjoner kan de ta fatt på  det grunnleggende og ta opp kampen med Apple og Google på programvarefronten – der de faktisk har en fordel.

Hvis prisen vi betaler for et ambisiøs Windows 12 er at Surface går av med døden, er det nok ikke så mange som har noe imot det.

Videre lesning

• Her kan du lese flere av våre artikler knyttet til produkter og tjenester fra Microsoft.

I tilfelle du gikk glipp av den store kunngjøringen, har altså Apple bekreftet at årets september-arrangement vil gå av stabelen tirsdag 12. september. Vi har tatt en grundig gjennomgang av invitasjonen fra Apple for å finne mer eller mindre skjulte spor om hva vi kan vente oss.

Vi får trolig se en mengde nye enheter, som for eksempel iPhone 15 og iPhone 15 Plus, to mer avanserte mobiler som kan bli hetende Pro og Pro Max, samt neste generasjons AirPods. Men vi er jo også opptatt av treningsdingser, som Apple Watch 9 og Apple Watch Ultra 2 – to enheter vi ifølge ryktene temmelig snart skal bli bedre kjent med.

Apple har valgt å kale den nært forestående begivenheten «Wonderlust», noe som temmelig sikkert spiller på «wanderlust» (vandringsglede), noe som igjen ser ut som en skjult referanse til Ultra 2. Den første Apple Watch Ultra imponerte oss med blant annet en solid og hardfør konstruksjon, forbedrede GPS-evner og den nye handlingsknappen.

Handlingsknappen ble utviklet til bruk på eventyr utenfor landeveien, slik at den var enklere å betjene iført hansker, under vann (særlig for dykkere, ettersom den også fungere som dykkecomputer) eller til nødanrop – på grunn av den brukerjusterbare funksjonaliteten.

Takket være lekkasjer fra troverdige kilder som Bloombergs Mark Gurman, er vi temmelig sikre på at Ultra 2 ligger i kortene til årets lansering, sammen med Watch 9. Den skal visstnok bli en mindre oppgradering, men Apple vil nok fremheve friluftsaspektet til Watch-modellene – men vi har jo ikke så mye mer å gå på enn logoen og det kryptiske navnet.

Wanderlust er opprinnelig et tysk uttrykk som betegner «et sterkt ønske om å reise». Det norske «eventyrlyst» er kanskje ikke så langt unna? Ordet «Wanderlust» er flittig brukt blant reisebloggere over hele verden, og Apple søker åpenbart å pirre smaksløkene til denne gruppen. Vi vil tro oat Ultra 2 vil skilte med enda flere funksjoner rettet mot friluftsliv. Dette er kanskje gjort enda enklere ved bruk av 3D-printede deler, sammen med den hardføre konstruksjonen med titan og herdet glass.

Det herdede glasset kan være henvist til gjennom at Apple-logoen løser seg opp i sandkorn, eller det kan være en referanse til at man vil kunne bruke klokken i stadig mer ekstreme miljøer, for eksempel snø eller ørken. GPS-en blir så bra som den kan bli, og den er absolutt på nivå med systemene på de beste Garmin-klokkene. Et avgjørende område hvor Ultra 2 kan forbedres, er som alltid batterilevetiden. De fleste modellene fra Garmin, Coros, Polar og andre modeller som er skreddersydd for eventyr og triatlon er konstruert for å vare i flere uker, ikke 36 timer.

Får Apple Watch Ultra 2 48 timers batterilevetid, og 52 timer i en redusert «ekspedisjon»-modus, vil den kunne holde ut gjennom flere dager lange opphold i villmarken med camping eller fotturer. Dette vil presse grensene for hva som har vært mulig for Apple tidligere. Denne oppgraderingen er øverst på vår ønskeliste, og selv om den er ambisiøs, vil den absolutt sementere Ultras plass blant de beste friluftsklokkene. Slik situasjonen er, ville batteriangst forhindret oss i å bruke den på en campingtur. Da ville vi ha foretrukket en pålitelig Garmin Instinct Crossover i stedet.

Vektleggingen av reise og eventyrlyst vil sannsynligvis også strekke seg til kameraoppsettet i iPhone 15, som kan by på nye måter å ta imponerende landskapsbilder på. Hvis de mer avanserte modellene i iPhone 15-serien er like robuste som klokken, vil få ha en kombinasjon av enheter som du kan ta med i ethvert klima, slik at du kan kartlegge fremgangen din, orientere deg i omgivelsene og fange opp inspirerende innhold.

Naturligvis er dette en god blanding av formodninger, spekulasjoner, gjetting – og i enkelte tilfeller drømmer. Men i det minste tror vi det er sannsynlig at Apple Watch Ultra 2 vil bli litt lettere, og at den angitte batterilevetiden vil økes til 42 timer fra 36. Disse oppgraderingene alene vil sementere Ultras plass blant de beste løpeklokkene.

Arrangementet 12. september

Apple-arrangement går av stabelen 12. september, klokken 19.00 norsk tid. Hvis du er nysgjerrig på alle nyhetene fra Apple, kan du selv følge hele lanseringen direkte på Apple.com og trolig også på deres offisielle YouTube-kanal, der de pleier å strømme lanseringene sine.

Videre lesning

• Her er de beste smartklokkene på markedet.
• Er du mer interessert i sportsklokker? Her er våre favoritter.
• Kanskje aktivitetsarmbånd heller er tingen for deg? Her er de beste.
• Her finner du alle våre saker om wearables – kroppsnære enheter.
• Og du kan lese flere artikler om Apple-produkter her.

Aktuelle tilbud

Apple kan ha satt lanseringsdatoen for sin lenge etterlengtede iPhone 15, i hvert fall hvis vi skal tro den seneste meldingen fra 9to5Mac – der det hevdes at man har sett dokumenter fra Apple som oppfordrer sine ansatte til ikke å ta fri 13 september.

Datoen, som befinner seg i den andre uken i september, er ingen overraskelse. Så å si alle lanseringene av iPhone har gått av stabelen i september siden iPhone 5S.

Men av planleggingshensyn er det flott å ha en konkret dato å forholde seg til, slik at alle som skal dekke lanseringen kan legge forholdene til rette på forhånd. Men tidspunktet for Apples lansering av nye mobiltelefoner (og trolig andre enheter som Apple Watch 9, kanskje at par nye AirPods og  eller an iPad mini) er likevel ikke det viktigste.

Datoen utløser likevel forventninger, eller kanskje man skal si forhåpninger, etter skuffelsen man tross alt opplevde med iPhone 14 Pro. De fire mobiltelefonene i iPhone 14-serien er utvilsomt blant de aller beste mobiltelefonene på markedet, men etter lanseringen av iPhone 14 i september 2022 har ikke akkurat tiden stått stille i forbrukerteknologiens verden. Siden dette har vi fått  nye mobiler fra Nothing, OnePlus, Motorola og ikke minst Samsung.

Vi er heller ikke uenige i at prosessorbrikken A16 Bionic, som man finner i iPhone 14 Pro, har bedre ytelse enn Qualcomm Snapdragon 8 Gen 2-brikken man finner i Samsung Galaxy S23-serien. Men moderne mobiltelefoner handler ikke bare om ren ytelse og allsidighet, men i minst like stor grad om egenskaper, design og kameraer.

Og det er på dette området vi kanskje opplever at Apple svikter.

Bedre fotografier

De fleste mobiltelefonene som er lansert i det øvre sjiktet så langt i 2023 har kameraer med flere megapiksler og kraftigere optisk zoom enn selv det beste man kan få fra Apple. Slik har det vært de seneste par årene – og slik kan det ikke fortsette. 

Apple har fantastisk bildebehandling, men det er på tide at de røsker opp i selve optikken. Ryktene forteller at vi endelig vil få se teleskopzoom på en iPhone, noe vi håper vil gi iPhone 15 Pro Max minimum 10x optisk zoom.  Hvis Apple i tillegg supplerer denne med en sensor på 96 MP (en som kan gruppere fire piksler og gi vakre bilder på 24 MP), vil det glede mange av oss.

Bakenfor skjermen og batteriet

Vi vet at Apple anstrenger seg kraftig for å la Super Retina-skjermene til de kommende iPhone 15-modellene strekke seg så langt ut mot ytterkanten som overhodet mulig. Det er et flott mål, men vi ønsker oss også litt mer trøkk under selve skjermen. 

FaceID er en pålitelig måte (og kanskje den beste) å låse opp en mobil på, men det er ikke så dumt å ha en fingerleser i tillegg. De fleste konkurrentene tilbyr flere biometriske alternativer, mens Apple fremdeles ser ut til å stritte imot.

Vi håper at Apple også jobber litt med batteriteknologien. Vi trenger større batterier, men ikke minst også muligheten til å lade med en større (og dessverre ikke inkludert) lader. Kan vi ikke bare få 100 % på 40 minutter, da?

Bytt ut porten

Vi er vel egentlig alle klare til å kvitte oss med lightning-porten og ta i bruk USB-C på iPhone 15, men bare hvis Apple leverer hver eneste nye iPhone-modell med en lightning-til-USB-C-adapter – i hvert fall når det gjelder den første modellen med ladeteknologi av typen USB-C.

Vi tror ikke Apple tar store teknologiske eller designmessige skritt med iPhone 15. Den vil se lik ut som iPhone 14. Skjerm og Dynamic Island vil være som før, nappene vil befinne seg på samme sted og materialene blir uforandret. 

I det minste kam vi være trygge på at iPhone 15 vil bli levert med et forhåndsinstallert iOS 17. Den nyeste versjonen av operativsystemet kan man jo allerede glede seg over på eksempelvis en iPhone 14 Pro Max.

Vi vil helt klart bli henrykt over å se en iPhone Fold eller Flip eller Flex eller hva den nå blir hetende, men en brettbar mobiltelefon fra Apple er ikke på menyen i år – heller.

Nå som det ser ut til at 13. september er datoen vi skal sette av, kan vi hengi oss til tankene vi har gitt uttrykk for over. Alle de fantastiske måtene Apple kunne forbedre mobiltelefonene sine på … vi får nok ikke oppleve det i år heller. Men vi lar ikke være å skrive om de nye mobilene av den grunn!

Videre lesning

• Her er de beste iPhone-modellene du kan kjøpe
• Her er de beste prisene på iPhone.
• Her finner du alle våre artikler om mobiltelefoni.
• Her finner du flere av våre Apple-relaterte artikler.

Aktuelle tilbud på iPhone

Sjansen for at det skal dukke opp en Apple iPhone Fold i år er tilnærmet lik null. Det betyr at nye Google Pixel Fold har en margin på 12 måneder eller mer på seg til å spise sig inn i og definere det sterkt voksende markedet for brettbare mobiler.

Når du først har tatt i bruk en så flott brettbar mobil som Google Pixel Fold faktisk er, er det uungåelig å sende en tanke eller to til Apple, og tenke på hvordan verdens mest ikoniske produsent av mobile enheter ville ha løst oppgaven.

Det er nesten så man begynner å søke i alt av prisguider og produktoversikter for å sjekke om det likevel finnes en Apple iPhone Fold. Naturligvis forgjeves.

Mens det dukker opp stadig mer konkrete rykter om iPhone 15 og til og med iPhone 16, er det lite eller ingenting å lese om Apples brettbare mobiler. Det er dukket opp så få rykter om dette emnet at man kan forledes til å tro at Apple overhodet ikke har planer om å lage en slik mobil.

Lance Ulanoff i TechRadar utførte en meningsmåling der hans følgere ble spurt om de ventet seg en iPhone Fold i år. Som dere ser, er det svært få som venter seg at dette vil skje.

Sannheten om Apple iPhone Fold er at det heller ikke kommer noen iFold i 2024. Men det betyr ikke at det er utelukket for all evighet.

Så langt tilbake som i 2019 så vi patenter som antydet at Apple nærer en viss interesse for brettbar mobilteknologi.

Et patent fra 2019 viste nemlig hvordan en brettbar iPhone eller iPad ville kunne fungere. I de brettbare enhetenes tidsalder kunne dette faktisk være samme sak. Fire år er veldig lang tid i teknosfæren, og etter Samsungs lansering av sin Galaxy Z Fold- og Z Flip -serie, har de med sin kommende modell, Galaxy Z Fold 5, allerede hatt fem generasjoner på seg til å forbedre og videreutvikle konseptet.

I 2019 dukket det også opp et annet patent der Apple så på mulighetene for å holde hengselet varmt for å unngå at skjermen skulle sprekke opp.

I år fikk vi se at annet patent som lovet oss en brettbar Apple-enhet som kan lukke seg automatisk samt et patent som legger virtuelle knapper overalt på det som skal være en brettbar Apple-enhet.

Disse patentene gir næring til ryktebørsen, men ikke særlig lenge. I det siste har analytikerne vært varsomme med å omtale Apples eventuelle brettbare iPhone- eller iPad-modeller, ettersom vi ikke kan vente oss noe slikt i år.

Det er ikke noe galt i at Apple venter ut andre teknologiselskaper, der de snubler seg frem og prøver og feiler i forsøket på å skape brukervennlige, holdbare og prisgunstige brettbare enheter. Dette er Apples sedvanlige tilnærming. De avventer situasjonen før de tar spranget ut i et nytt markedssegment og viser konkurrentene hvordan det egentlig skal gjøres. Et glimrende og rykende ferskt eksempel er headsettet Vision Pro. Det blir vanvittig dyrt, men det er også på en helt annen planet enn alt annet AR- og VR-utstyr vi har prøvd.

Tiden begynner likevel å bli overmoden for å henge seg på. Nå er det Google som har vist det eksisterende mobilmarkedet hvordan det egentlig skal gjøres. Pixel Fold er dyr, men den er likevel den suverent beste brettbare mobilen på markedet. I stedet for å være preget av at det er inngått en mengde kompromisser, åpner den en verden full av nye muligheter.

Dette skulle jo være Apples jobb – å vise oss hvordan det skal gjøres?

Det betyr ikke at det ikke lenger er rom for forbedringer i markedet for brettbare mobiler. Apple kan komme med en iFold som kan skilte med bedre materialer, som keramiske elementer og safirkrystallglass. Den kan få et LiDAR-kamera til 3D-opptak. Men Google snappet opp den perfeksjonerte formfaktoren, og Apple har heller ikke vist noen tendens til å være best når det gjelder mobilkameraer. Joda, iPhone har gode kameraer, men når det gjelder zoom og megapiksler kommer de til kort mot mange av konkurrentene, og de kommer nok heller ikke til å overgå Pixel Fold eller Galaxy Z Fold 5 med det første.

Vi venter oss ikke engang et ørlite glimt av Apples planer for en brettbar mobil nå i 2023, men vi får bite i oss skuffelsen. Apple er ikke bare sent ute på banen, men de kan være altfor sent ute til å ta kontroll over spillet.

Videre lesning

• Beste mobiltelefoner
• Beste iPhone
• Beste brettbare mobiler
• Beste kameramobil
• Her finner du alle våre artikler om mobiltelefoni.
• Her kan du lese flere av våre Apple-relaterte artikler.

DC Studios har ikke mindre enn to nye kreative ledere, men en kommentar fra David Zaslav, Warner Bros administrerende direktør, reiser bekymring for om gamle feil kan gjentas i neste kapittel av tegneseriegigantens filmdivisjon.

Under en investorsamtale den 3. november berømmet Zaslav DC Studios nye styreledere James Gunn og Peter Safran, og sa: "De har en kraftig visjon og plan med en mer enhetlig kreativ tilnærming som vil gjøre oss i stand til å realisere den fulle verdien av en av verdens mest ikoniske franchiser» (via The Hollywood Reporter).

Enhetlig. Kreativ. Tilnæring. Det er vanskelig å si nøyaktig hva Zaslav mener her, men det reiser spørsmålstegn ved om DC har lært noe fra fortiden.

Mange av problemene til tidlige DC-filmer lå i deres stillestående, grå estetikk – fra den kreative visjonen til Zack Snyder. En dyktig filmskaper som likevel aldri burde ha fått lov til å dominere DCs kreative palett. Resultatet ble en serie kreativt ueventyrlige filmer, "Justice League" inkludert. Filmene ble tvunget inn i en og samme mal for prøve å opprettholde en sammenhengende tråd, i stedet for å la individuelle filmer skinne av egen kraft.

DCs største (og nyeste) suksesser kommer fra en vilje til å prøve nye ting, noe som lar et mylder av særegne kreative visjoner løpe fritt.

Todd Philips Joker-film ble en umiddelbar kultklassiker, og ga oss den ikoniske skurkens opprinnelseshistorie med Oscar-vinneren Joaquin Phoenix i hovedrollen. Filmen var langt unna de historielette actionfilmene fra Snyders regime. Den får også en etterlengtet oppfølger, "Joker: Folie à Deux", i 2024. Matt Reeves ferske noir-krim  "The Batman" viser også nivået av originalitet og oppfinnsomhet som kan fødes når forskjellige regissører står fritt til å omfavne sin egen estetikk.

James Gunns reboot av "The Suicide Squad", et par år etter DCs katastrofale første forsøk på å bringe teamet av antihelter til skjermen, er også et tydelig eksempel på hvor viktig det er å endre kreativ retning med jevne mellomrom. Vi ser allerede bekymringsfulle tegn på dette i DCs valg å knytte Viola Davis Amanda Waller inn i en voksende liste over superheltfilmer på måter som rett og slett ikke fungerer (se denne utmerkede Polygon-artikkelen for en fullstendig oversikt), inkludert den nylig utgitte Black Adam. 

Marvel er åpenbart den klare vinneren når det gjelder å etablere filmunivers, og DC blir stående nølende på startstreken når de prøver å konkurrere direkte. Når det er sagt; samtidig som Marvels evne til å knytte forskjellige historier sammen er engasjerende, finns det også en sentral svakhet. Det krever sitt fan for å holde orden på hvem som er hvem i hvilken film. Hvis DC fokuserer mer på populære karakterer og filmserier, slik at de kan stå på egen hånd, åpner det for mer kreativ risiko og den variasjonen Marvel så sårt mangler. 

Vi håper at utnevnelsen av Gunn og Safran bidrar til å dempe eventuelle tendenser til homogen filmskaping som Zaslav gir uttrykk for. Tross alt har paret vært medvirkende til å snu DCs filmlykke, og har både "The Suicide Squad" og "Peacemaker" for HBO Max på sin kappe. La oss håpe de fortsetter sin gullrekke. 

Hvis du vil lese mer om DC kan du for eksempel lese vår rangering av hver Batman-film til dags dato.

Vi teller tidlig september, og like sikkert som solen står opp i øst steller Apple i disse dager i stand sitt årlige lanseringsevenement. Faktisk, i skrivende stund er det bare timer igjen til «Far Out», årets annonsering av blant annet iPhone 14-serien, går av stabelen.

I tillegg til den ovennevnte iPhone 14-grunnmodellen, og selvsagt Pro-modellene, som nå i praksis er som standard å regne fra Apple, regner vi også med å bli servert årets nye Apple Watch.

Nytt i år er at det virker som om Apple forbereder seg på å avsløre en mer bestandig variant, myntet på folk som tar trening litt mer seriøst, og som driver med mer ekstreme grener som fjellklatring, gjerne fra soloppgang til solnedgang.

Det virker sannsynlig at Apple Watch Pro kommer til å skille seg fra de to klokkestørrelsene som selskapet nå tilbyr via sine eksisterende modeller. Etter sigende skal den nye klokken ha en større skjerm som tåler mer enn standard-varianten. Det forventes også at den nye armpryden har en større urkasse, men nøyaktig hvor mye den har vokst kontra lillebrødrene gjenstår å se.

Det ovennevnte er naturligvis ikke satt i stein, og det er antakeligvis mye Apple har klart å holde skjult. Vi håper Apple har benyttet anledningen til å ta inspirasjon fra en av sine rivaler, nemlig Garmin. Det sveitsisk-amerikanske selskapet har årevis med erfaring innen sportsklokker, særlig av den mer hardføre typen, og har naturligvis derfor også opparbeidet seg en viss kompetanse.

Dette er tre funksjoner Apple Watch Pro med hell kunne ha stjålet fra Garmin.

1. TracBack

Hvis du er av typen som liker å løpe eller sykle, også om det er på veier eller i gater du allerede kjenner godt, så vil du kanskje kjenne deg igjen i å være såpass «i sonen» at du plutselig har tatt et veivalg helt uten å tenke – og plutselig befinner deg på et ukjent sted. Ofte kan det være vanskelig å vite hvilken vei du egentlig løp for å komme deg dit du befinner deg, både i kjent og ukjent terreng.

Garmins «TracBack»-funksjon gjør at du kan legge ut digitale brødsmuler på din ferd i by, skog og mark, som i etterkant kan brukes til å finne veien tilbake. Snarere enn å anta at terrenget kan forseres som om man var en fugl, uten at det står bygninger, juv og andre hindre i veien, husker denne funksjonen hver bidige vei, sti, bakgate og skogsvei du brukte på veien til dit du befinner deg.

Dette er svært hendig for løpere og joggere av den eventyrlystne sorten, for ikke å snakke om syklister, som gjerne kan suse avgårde et utall kilometer før det er på tide å se på klokka. Hvis «Far Out» faktisk er en kryptisk referanse til Apples forbedrede satellittsystemer, så kan en returfunksjon være en del av en større pakke, som gjør at en Apple Watch myntet på bruk i villmarken vil være til hjelp om uhellet er ute.

2. Solcelle-lading med Power Glass

Hvis det er én ting vi ikke synes er det helt store med dagens Apple Watch-modeller, så er det batteritiden. Klokkene og armbåndene til Fitbit og Huawei holder i dagevis, men Apple Watch gisper etter strøm før det har gått to døgn.

Selv om det potensielt kan være vanskelig å få plass til et større batteri, gitt hvor mange sensorer og funksjoner som allerede er å finne i Apple Watch (Apple Watch har rent faktisk flere funksjoner enn konkurrentene), så finnes det flere måter å løse det problemet på – for eksempel med solceller.

Heldigvis har Garmin gått foran og eliminert de fleste barnesykdommene. I en Garmin-modell som Forerunner 955 Solar, med «Power Glass», får man for eksempel opp en indikator som viser når klokken er i skyggen, og en som viser når den lader ved hjelp av solen.

Hvis Apple sniker inn samme funksjonalitet som en såkalt komplikasjon, eller legger det hele på toppen av skjermen, som med de ulike fokus-modusene, så blir det en smal sak å holde armpynten gående lenge etter at strømmen fra stikkontakten har forduftet.

3.  Route Creator 

Garmins sportsklokker og pulsklokker har ikke bare muligheten til å lagre hvor du har vært, men også hvor du har tenkt til å gå, sykle eller løpe. Dette kan du planlegge via en web-applikasjon eller på telefonen din. Her kan brukeren i praksis «tegne» på et kart, mens applikasjonen tar seg av resten.

Dette fungerer basert på distanse og startretning, og funksjonen jobber i tospann med Garmin Connect for å finne de mest populære veiene og stiene andre Garmin-brukere i området har brukt. Det gjør at du ikke ender opp i mørke bakgater eller kjedelige gjørmehøl – om du ikke ønsker det.

Selv om Apple Watch allerede nå gir deg muligheten til å lagre en rute du tok ved en tidligere anledning, så er man nødt til å bruke en tredjepartsapp som for eksempel Strava for å få det til. Vi håper at Apple baker dette inn i watchOS i fremtiden, særlig om operativsystemet skal ligge i bunn i en smartklokke myntet på bruk i sport og idrett.

Gitt hvor mange ganger Apple har tatt eksisterende idéer og finpusset det hele til å passe perfekt inn i Apple-økosystemet, så kan disse tre Garmin-teknologiene ligge godt an til å være nye mål som burde inn i en smart sportsklokke som kombinerer alt det vi tar for gitt i en Apple Watch med et produkt med større treningsfokus.

For mer informasjon om Apple Watch Pro, ta en titt på vår oversiktsartikkel om den nye smartklokken, og følg med senere i dag, når Apple sparker i gang «Far Out».

Oculus Quest 2 er i ferd med å bli langt dyrere.

Fra og med 1. august 2022 går en av de beste VR-brillene på markedet opp i pris med omtrent 1 000 kroner. Kildene som beskriver hoppet opererer kun i dollar og pund, så nøyaktig hvor mye det vil være snakk om i Norge er per nå usikkert. I resten av verden går både 128 GB- og 256 GB-variantene opp like mye i pris.

Det betyr at om du har lyst på Oculus Quest 2 (som nå går under navnet Meta Quest 2) før hodesettet blir langt dyrere, så er det ikke mange dagene du har på deg. Meta har advart at prishoppet også vil gjelde tilbehør, så det er ikke annet å gjøre enn å smi mens jernet er varmt.

Ifølge Meta, på tross av den enorme suksessen selskapets VR-utstyr har hatt – det skal være snakk om estimater på 15 millioner Quest 2-briller solgt, og over én milliard dollar brukt på Meta Quest-applikasjoner siden lansering – skal prishoppet være nødvendig for å få bukt med økende utgifter innen drift og utvikling. Dette argumentet ligner en del på det Amazon brukte tidligere i dag (26. juli), da det ble klart at prisen på Amazon Prime kommer til å gå opp i Europa.

Det er ikke bare elende knyttet til Meta-trekket, selv om det positive på ingen måte utveier det negative. Nytt etter prishoppet er nemlig at man kan kjøpe en Quest 2 mellom 1. august og 31. desember 2022 og få «Beat Saber» gratis. Spillet er viden kjent som et av de beste som er å oppdrive til Oculus Quest 2, og koster normalt 30 amerikanske dollar.

For å få fatt i det ovennevnte gratisspillet må man ikke bare kjøpe VR-brillene mellom de to datoene, man må også aktivere det før den 31. januar 2023, med en konto som ikke allerede har «Beat Saber». Gjør man det har man 14 dager på seg til å kjøpe og laste ned spillet uten at det koster noe – men man må likevel betale fullpris for DLC-pakker med artister som Fall Out Boy og Billie Eilish.

Kommentar: Vi trenger en Oculus Quest 2 på 64 GB

Selv om Quest 2 blir dyrere neste måned, så går den i praksis bare tilbake til opprinnelig pris, i alle fall i USA og Storbritannia (den rimeligste modellen har alltid kostet i underkant av 4 000 kroner i Norge.)

Da Quest 2 ble lansert kunne man ikke kjøpe 256 GB-modellen. 128 GB-varianten var den dyreste som var tilgjengelig, og kostet opprinnelig omtrent det den billigste varianten koster i Norge nå. Den gang var 64 GB lagring det gjeveste man kunne få fatt i, og det kostet faktisk bare skarve 3 000 kroner. For omtrent ett år siden fikk pipen en annen lyd da Meta valgte å skrote 64 GB-modellen, redusere prisen på 128 GB-modellen og introdusere en ny 256 GB-variant.

I det store utland fortvilte man over at det ikke fantes en billig Quest 2 lengre, mens her i Norge fikk vi i praksis mer lagringsplass til samme pris.

Quest 2 er, og har alltid vært, langt billigere enn sammenlignbare modeller på markedet. Valve Index og HP Reverb G2 kan riktignok skilte med høyere oppdateringsfrekvens og oppløsning, samt noe bedre sporing av kontrollerne, men Quest 2 er en komplett pakke. En liten PC, briller, fullverdige kontrollere og trådløs overføring – alt i ett.

Samtidig er det ikke til å stikke under stol at VR-gaming generelt er dyrt. En skal ikke mer enn en femhundrelapp opp i pris (fra 256 GB-varianten av Quest 2) før man får en Xbox Series X, og en tusenlapp opp for å få en PS5. Xbox Series S får man langt rimeligere.

Noen unik VR-opplevelse blir det likevel ikke (i alle fall ikke før PSVR 2 kommer på banen), men du får tilgang til en enorm mengde fantastiske spill, både fra inneværende og foregående generasjon.

Skal Meta kunne konkurrere med de tradisjonelle konsollene må det rimeligere VR-briller til – 64 GB-modellen bør gjeninnføres.

I en nylig gjennomgang over hvorfor du ikke bør kjøpe 256 GB-varianten av Oculus Quest 2, mente våre britiske kolleger at store mengder lagringsplass egentlig ikke er nødvendig for VR-spill. De største titlene ligger på rundt 8,8 GB («Resident Evil 4 VR»), og de fleste er langt mindre. Stort sett under 2 GB. Så selv med 128 GB-modellen har du mer enn nok plass til mengdevis med spill.

Etter vår erfaring er også 64 GB-varianten helt grei. Noen av oss bruker faktisk fortsatt den aldrende modellen, selv om vi må slette og bytte ut spill en gang i blant. Ikke at det er store operasjonen heller. I tillegg må det nevnes at harddisken vår er full fordi vi har testet en god del spill – de færreste vil kjøpe så mange spill og installere alle.

Meta har per nå ikke annonsert noen planer om å relansere 64 GB-brillene til en hyggeligere pris, men vi håper selskapet lukter lunta så fort som mulig. VR-industrien begynner virkelig å få fart på seg, og en av de største årsakene er den generelt hyggelige prisen på Quest 2.

Hvis andre produsenter klarer å få lignende VR-hodesett på markedet, til en billigere penge, vil Metas VR-dominans stå for fall – og det er lite heldig, med tanke på de store vyene selskapet har med fremtidige VR-prosjekter som eksempelvis Project Cambria.

Våre britiske kolleger har tidligere kommentert at en eventuell Meta-snubling antakeligvis vil fortone seg som en egenkomponert implosjon, snarere enn at konkurrentene gjør større suksess – og dagens nyheter vitner om at det hele kan gå troll i ord raskere enn vi trodde.

• Les vår test av Oculus Quest 2

Gjør deg klar, nå får du snart langt større skjermer på håndleddet ditt: Det seneste fra smartklokke-ryktemølla er at Apple Watch 8 kommer til å få en enorm skjerm, på 50 mm (først omtalt av 9to5Mac), hvilket gjør den nye armpryden langt større enn forgjengeren.

I praksis vil det si at man nå vil labbe rundt med en klokke med en skjerm på nesten to tommer, og det vil nok være litt i overkant for mange.

Vi kan nær sagt garantere at om du skravler om slike smartklokke-størrelser med teknologi-interesserte kompiser, så vil mange bære seg over hvor store duppedingser er nå til dags, alt fra TV-er til smarttelefoner.

Hvis du titter i lomma til nerde-kompisene dine, så vil du antakeligvis finne telefoner som er litt mindre enn gjennomsnittet. Kanskje er det til og med snakk om noe så lite som en iPhone SE, på 4,7 tommer, en mobil i miniformat sammenlignet med moderne standarder.

Vi husker likevel godt hvordan det var å bruke telefoner som Dell Streak – en av de første enhetene som kom seg over fem tommer – det føltes ut som å snakke inn i et skateboard i 2010. Altfor stor og uhåndterlig, ingen kunne tenke seg at telefoner på den størrelsen ville være interessant for hvermannsen.

I 2022 er historien en annen. En telefon på 5 tommer regnes som liten – og en Apple Watch 8 med en skjerm på 2 tommer vil nok antakeligvis bli normalisert relativt raskt. En skal ikke se bort i fra at den nye armpryden dukker opp på vår liste over de beste smartklokkene heller,

Nyheten om at Apple-klokkene nå gjør et byks i størrelse stammer fra den velrennomerte analytikeren Ross Young, som tok i bruk Twitter da han «bekreftet» den nye Apple Watch-størrelsen – og responsen på nett vitner om at en hel del folk helt klart ser for seg at de vil takle overgangen.

Er en Apple Watch på 50 mm for stor?

Det er selvfølgelig også andre som ikke vil ha noe å gjøre med slike monsterklokker. Det er tross alt gode grunner til at Apple lager 40/41 mm-varianter av Watch. Det finnes mer enn nok folk som ikke liker å ha tunge Apple Watch-vedheng hengende.

Moteverdenen, på sin side, har lagt sin elsk på overstadig stort tilbehør til håndleddet, og man skal ikke se bort i fra at Apple lar seg friste av all den gratis markedsføringen som blir med på lasset når moteikoner sprader rundt med Apple Watch som en del av habitten.

En Apple Watch 8 på 2 tommer kan nok ende opp som et «statement», men det vil også åpne for plass til en hel del teknologiske krumspring. En urkasse på den størrelsen kan innebære større batteri, og dermed et mindre behov for å lade (gitt at skjermen ikke sluker altfor mye strøm.) Det vil ikke være snakk om noe i nærheten av batteritiden til de beste Garmin-klokkene, selvfølgelig – Fenix 7 kan vi for eksempel bruke i tre uker (i smartklokke-modus) før vi må lade, og en noe større skjerm i Apple Watch 8 vil ikke kunne utfordre de mer sportsorienterte modellene.

En større skjerm vil åpenbart også gi brukerne mer plass å feste øynene på, og om en mer aktivitetsfokusert klokke dukker opp, en Apple Watch 8 Rugged Edition for eksempel, ment spesifikt til sportsidioter, så kommer en stor skjerm godt med.

Er du midt i en 800-meter, trener intervall eller utpå sjøen i kajakk, så får du bare et øyeblikk her og der til å sjekke tallene dine – i slike tilfeller vil en større skjerm ha en faktisk nytteverdi.

Hvis en større Watch-modell ender opp på markedet vil Apple også kunne forsvare et prishopp. Vi anslår at en Apple Watch på 50 mm ender opp på minst 7000 kroner, basert på tidligere priser.

Hadde denne nyheten kommet for et par år siden, ville vi regnet med at en høyere pris ville vært et genuint problem, men nå som de aller største Apple-telefonene er såpass ettertraktet (iPhone 12 og 13 Pro Max er svært populære, spesielt i Norge), så kan det virke som om større rett og slett er bedre, i alle fall i tilfellet Apple.

Om vi får servert en større versjon av Apple Watch 8 ved neste korsvei gjenstrå å se – men om den faktisk dukker opp, så er vi med på leken. Store klokker er faktisk litt kult.