Håndholdte spillenheter er overalt i 2026, men ASUS ønsker at neste steg skal tas rett foran øynene dine. De nye AR-spillbrillene ROG XREAL R1 kombinerer en bærbar micro-OLED-skjerm med funksjoner skreddersydd for spillere på håndholdte enheter og PC, og skaper det ASUS beskriver som verdens første AR-spillbriller med 240 Hz-oppdateringsfrekvens..

ROG XREAL R1, som nå lanseres globalt etter måneder med optimalisering i kjølvannet av debuten på CES 2026, legger stor vekt på innlevelse og integrasjon i et økosystem, fremfor bare å fungere som en bærbar ekstern skjerm. ASUS og XREAL posisjonerer brillene som en naturlig forlengelse av enheter som ROG Ally, samtidig som de støtter et bredere spekter av håndholdte og mobile spilloppsett.

AR-gamingbriller har eksistert i årevis, men de fleste har slitt med å bli noe mer enn bare kuriøst tilbehør. ASUS og XREAL forsøker å endre på dette …

👉 Les hele anmeldelsen her

Når det gjelder tastaturer med lav profil, må vi som regel velge. Vi kan enten velge noe som er slankt nok til å tas med sammen med en bærbar PC, eller noe som gir en virkelig god skriveopplevelse over lengre tid. Det er langt vanskeligere å finne begge deler i ett og samme tastatur.

Vi brukte NuPhy Air75 V3 som vårt primære tastatur gjennom hele testperioden – vi skrev og redigerte lange dokumenter, vekslet mellom bærbar og stasjonær PC, og brukte det også til gaming innimellom. For å være helt ærlig ble den største forbedringen først virkelig tydelig etter en hel ettermiddag med skriving; da begynte de dypere bryterne og den mykere bunnfølelsen å bety mer enn RGB-belysningen eller volumhjulet (som kan velges som tillegg).

Denne anmeldelsen av NuPhy Air75 V3 ser på om den nye konstruksjonen med pakningsmontering (gasket-mount) gjør tastaturet til et av de beste …

👉 Les hele anmeldelsen her

Husker du da Apple Watch bare var en treningsdings som hovedsakelig ble brukt til varsler og treningssporing? Nå fungerer den mer som en medisinsk assistent på håndleddet ditt, og måler alt fra puls – med avlesninger hvert femte sekund – til temperatur, oksygennivå i blodet, pustefrekvens og søvn. Funksjonene er så omfattende at den, med den forbedrede Vitals-appen, nå kan gi deg en oversikt over din nåværende helsetilstand.

Apple har oppdatert den to år gamle Vitals-appen som forberedelse til den kommende «Vitals»-visningen i den snart lanserte, redesignede Helse-appen. I mellomtiden kan du se daglig status i Fitness-appen på iPhone. Funksjonen bruker data fra Apple Watch – aktivitet, vitale verdier og søvn – til å beregne en daglig beredskapsscore. Denne poengsummen, på en skala fra 0 til 10, gir deg en indikasjon på hvor klar du er for dagens gjøremål. I dag lå jeg på 7!

Jeg er ingen helsefanatiker, men jeg prøver å holde meg fysisk aktiv og i form, og jeg er stort sett oppmerksom på hva jeg spiser. På min Apple Watch Series 12 (akkurat som på tidligere Apple Watch-modeller) liker jeg å registrere treningsøktene mine og – etter at jeg begynte å bruke klokken mens jeg sover – søvnscoren min. Det viser seg at jeg i gjennomsnitt sover rundt 4 timer og 45 minutter per natt (oi da).

For mitt vedkommende holder det å vite at jeg har gjennomført en treningsøkt og at søvnen er god (eller ikke), men det er ikke sikkert at jeg er representativ for alle. Apple har tydeligvis sett en mulighet til å gjøre Apple Watch om til et mer omfattende og proaktivt helseverktøy – en enhet som ikke bare kan måle vitale verdier i sanntid, men også varsle om potensielt alvorlige helseproblemer.

Apple Watch vet mye om deg

Vi har alle lest historier om hvordan Apple Watch har oppdaget potensielle hjerteproblemer, noe som har fått brukere til å oppsøke lege og oppdage at det faktisk forelå et problem – om enn et som kunne behandles. Apple Watch har dessuten lenge kunnet være til hjelp i alvorlige situasjoner, som bilulykker eller fall. Da jeg selv falt for ikke så lenge siden, ble funksjonen for fallregistrering på Apple Watch aktivert. Jeg ble ikke skadet, så jeg avbrøt anropet til nødetatene. Jeg opplevde at den samme funksjonen ble aktivert da en slektning falt stygt; i det tilfellet lot vi anropet gå gjennom (hun har det bra). Jeg anbefaler faktisk ofte Apple Watch som et sikkerhetshjelpemiddel for eldre.

Alt dette er positivt, men jeg ville ha løyet hvis jeg påsto at den enorme mengden helsedata som Apple Watch nå samler inn og setter sammen i appene Helse og Aktivitet, ikke virker overveldende.

Ettersom Apple legger stadig større vekt på helseovervåking, har selskapet gjort en betydelig endring av sensorene i Apple Watch Series 12. Den nye vifteformede pulssensoren har store, grønne lysdioder (som erstatter de røde diodene som satt mer spredt) plassert i en ring, og den kan måle pulsen hvert femte sekund. I tillegg har kontaktflaten mellom klokken og huden økt med 24 prosent. Jeg får nå også målinger av hjertefrekvensvariabilitet (HRV), som blant annet brukes i den forbedrede Vitals-appen.

Det var her jeg tilfeldigvis la merke til en enkeltverdi merket «litt atypisk», noe som satte i gang tankekvernen. Jeg begynte å bekymre meg og gruble, samtidig som jeg smålo litt av hele situasjonen – ettersom det neppe er første gang jeg har blitt beskrevet som «litt atypisk». Normale verdier klassifiseres som «typiske», og hvis man er heldig – eller superfrisk, får man vel si – kan de visstnok klassifiseres som «positive».

Hva er galt med meg?

Vitals kombinerer pustefrekvens, hudtemperatur på håndleddet, oksygenmetning i blodet, hjertefrekvensvariabilitet (HRV) og andre helsedata. Den eneste gangen jeg fikk varselet «Litt forhøyet», skyldtes det høy puls mens jeg sov. Siden Apple Watch Series 12 kan måle pulsen hvert femte sekund (tidligere modeller kunne bare gjøre det hvert femte minutt), var målingen sannsynligvis ganske pålitelig.

Ifølge Vitals ligger hvilepulsen min vanligvis på 51 slag i minuttet. Den 25. september ble det imidlertid registrert 60 slag i minuttet. Dette er ikke spesielt høyt i seg selv, men sammenlignet med gjennomsnittet mitt er det faktisk «litt forhøyet».

Så hva bør jeg gjøre med denne informasjonen? Ingenting, foreløpig. Det dreier seg tross alt om én enkelt dag, og siden da har alle Vitals-målingene mine vært «normale».

Det er fortsatt noen uker (eller mer) til den redesignede Helse-appen lanseres; den vil forhåpentligvis gjøre all denne informasjonen enklere å forstå. Da har jeg ikke engang nevnt alle KI-funksjonene, som Live Rewind og Siri Recap, som er ventet senere i 2026.

Selv om Apple Watch Series 12 ikke ser så veldig annerledes ut enn forgjengeren, har jeg innsett at den nesten konstante pulsmålingen og de enorme datamengdene klokken nå samler inn, potensielt kan endre måten vi overvåker helsen vår på. Jeg synes fortsatt det hele virker litt overveldende, men én ting er sikkert: Jeg kommer til å følge nøye med på neste gang verdien blir «litt forhøyet».

Sammen med presentasjonen av iPhone Duo, AirPods 5, iPhone 18 Pro og 18 Pro Max, samt Apple Watch Series 12, lanserte Apple også Apple Watch Ultra 4. Prisen er uendret, designet har ikke gjennomgått noen store endringer, og fargealternativene er de samme som før.

Oppgraderingen ligner mye på den vi ser i Series 12 – du kan lese mitt førsteinntrykk av den modellen her. Klokken har fått en redesignet bakside som en del av det nye systemet for helseovervåking, en ny S11-chip med Secure Enclave og en egen prosessor for «alltid på»-funksjoner, samt en ny «Readiness Score» (beredskapsskåre) som ser ut til å kunne utfordre Oura og Whoop. I tillegg vil to nye KI-funksjoner rulles ut senere i år, og klokken kan nå måle HRV (hjertefrekvensvariabilitet).

En av de viktigste endringene er imidlertid det større batteriet. Apple Watch Ultra 4 har et batteri som er 5 prosent større enn det i Apple Watch Ultra 3, samtidig som forbedret energieffektivitet bidrar til den lovede batteritiden. Dette betyr at Ultra 4 kan holde ut enda lenger, med opptil 50 timers batteritid ved normal bruk, opptil 84 timer i strømsparingsmodus og opptil 45 timer i «Max Extended Workout Mode».

Dette er imponerende tall, og så langt har batteritiden ligget ganske nær den man finner på Ultra 3. Klokken tåler fint mer enn én dags bruk og nærmer seg to hele dager. Jeg trenger mer tid med den før jeg kan avgjøre om det større batteriet og den forbedrede energieffektiviteten utgjør en merkbar forskjell i praksis, men den har utvilsomt god utholdenhet.

Esken inneholder også en ny lader til Apple Watch. Den ser identisk ut som den forrige versjonen, men kabelen har ny teknologi som muliggjør enda raskere lading. Apple lover opptil 18 timers batteritid etter bare 15 minutters lading. Dette har i stor grad stemt i testene mine så langt, men jeg vil gjerne gjennomføre noen flere ladesykluser før jeg sier nøyaktig hvor stor forskjell det utgjør.

Akkurat som med Series 12, venter jeg med den endelige konklusjonen. Den nye «Readiness Score»-funksjonen er en av de største endringene i Apple Watch-opplevelsen, og jeg vil gi funksjonen nok tid til å danne seg et bilde av helsedataene mine før jeg trekker noen konklusjoner. Ifølge Apple tar det vanligvis sju netters bruk å beregne en slik skåre.

Det redesignede systemet for helseovervåking og den hyppigere registreringen av hjertefrekvens og HRV er allerede svært gode tilskudd, spesielt for en klokke utviklet med fokus på trening og utholdenhet. Disse funksjonene suppleres av omfattende aktivitetsmåling, GPS med to frekvensbånd, varsler om høyt blodtrykk, måling av oksygenmetning i blodet og satellittforbindelse. Muligheten til å se hjertefrekvensen i sanntid og la klokken registrere disse dataene oftere, bør gjøre Ultra 4 enda mer nyttig under treningsøkter, samtidig som HRV tilfører en ekstra måleverdi som bringer klokken nærmere konkurrerende modeller.

Så har vi KI-funksjonene, selv om ikke alle komponentene er helt på plass ennå. Lydgjenkjenning og en raskere versjon av Shazam er allerede tilgjengelige, mens «Live Rewind» og «Siri Recap» etter planen skal lanseres senere i år – i første omgang som betaversjoner i USA. Jeg må teste disse når de lanseres, for å se om de faktisk endrer hvordan jeg bruker Ultra 4 i hverdagen. Takket være det større batteriet kan Ultra 4 også ha en fordel fremfor Series 12 når disse funksjonene er i bruk, selv om det gjenstår å se.

Kort sagt er Apple Watch Ultra 4 snarere en videreutvikling av Ultra 3 enn et helt nytt produkt, men det større batteriet er en svært positiv overraskelse. De fleste endringene ligger «under panseret», med forbedringer av helseovervåkingssystemet, prosessoren, batteritiden og ladingen.

Jeg planlegger å fortsette å bruke klokken før jeg feller min endelige dom, spesielt når det gjelder «Readiness Score» (beredskapsskåre). Etter flere dagers bruk føles Ultra 4 allerede som en velkjent Apple Watch Ultra – bare med litt bedre utholdenhet og betydelig mer avansert datainnsamling som foregår i bakgrunnen.

Apple Watch Ultra 4 ble lansert 18. september 2026, med en startpris på 10 490 kroner.

Apple ser ut til å ha lagt merke til populariteten til produkter som Google Fitbit Air og Garmin Cirqa – aktivitetsmålere uten skjerm som er designet for å registrere aktivitet i bakgrunnen, uten skjermer og varsler slik man kjenner dem fra tradisjonelle smartklokker. Dette er en produktkategori som opprinnelig ble kjent gjennom Whoop.

I likhet med de beste smartringene fungerer disse passive aktivitetsmålerne slik at du tar dem på deg og deretter knapt trenger å tenke på dem. De samler inn data om trening og restitusjon i bakgrunnen, som deretter sendes til en helseapp med kunstig intelligens for å hjelpe deg med å skape bedre vaner.

Ifølge en rapport fra Bloomberg og en egen artikkel fra MacRumors har Apple jobbet med prototyper i flere måneder, selv om selskapet ennå ikke har bestemt seg for om de skal gå videre med prosjektet. Apples sjef for tjenester, Eddy Cue, trekkes frem i disse rapportene som en drivkraft bak utviklingen av bærbar teknologi med enklere grensesnitt, slik som skjermløse Whoop og Oura Ring.

Jeg synes ikke bare dette er en god idé – etter å ha testet en rekke skjermløse aktivitetsmålere i år og kåret Cirqa til min favoritt i TechRadars offisielle anmeldelse – men jeg tror også at Apple allerede har lagt grunnlaget for et slikt produkt. Her er funksjonene jeg anser som avgjørende for at en potensiell «Apple Whoop» skal kunne konkurrere på riktig nivå. Det er verdt å merke seg at alle disse funksjonene allerede er introdusert i de beste Apple Watch-modellene de senere årene.

1. En handlingsknapp

Alle aktivitetsmålere uten skjerm har svært begrensede muligheter for direkte interaksjon med selve enheten. Whoop har en berøringsfølsom sensor på toppen som krever et lett trykk for å slå av en alarm eller aktivere Bluetooth-paring. Dessverre ender jeg hver gang jeg tester Whoop opp med å banke på toppen som en gal, helt til LED-lysene endelig skifter farge. Når man skal registrere en treningsøkt med de fleste enheter uten skjerm, må man enten starte økten manuelt i tilhørende app, eller rett og slett begynne å bevege seg og håpe at den automatiske aktivitetsregistreringen fanger opp hva man gjør.

Den fysiske knappen på Garmin Cirqa er langt mer praktisk, spesielt i kombinasjon med haptisk tilbakemelding. Trykk én gang, så vibrerer enheten for å bekrefte at treningen har startet; trykk igjen, så vibrerer den for å bekrefte at økten er avsluttet. Så enkelt er det. Det finnes ingen mulighet til å sette treningen på pause, ettersom dette ville motvirke formålet med å få et så helhetlig bilde som mulig av kroppens aktivitet og restitusjon.

Apple har allerede den perfekte løsningen for dette: «Action»-knappen, som først ble introdusert på Apple Watch Ultra i 2022 og senere lagt til på iPhone. En aktivitetsmåler uten skjerm fra Apple kunne hatt den samme lille, oransje knappen – noe som ville gitt en enkel måte å slå av vibrasjoner eller lyder fra alarmer på, eller å starte og stoppe treningsøkter, akkurat som på Garmin Cirqa.

2. Lengre batteritid enn andre Apple Watch-modeller

Apple har nylig begynt å ta tak i det som kanskje har vært det største ankepunktet mot Apple Watch: batteritiden. Lenge lå batteritiden på 18 timer, helt til forbedringer av batteri og energieffektivitet i fjor økte den til 24 timer. Innen 2026 vil Apple Watch Ultra 4 kunne klare hele 48 timer mellom hver lading.

Dette gjelder attpåtil en fullverdig Apple Watch med GPS-sporing under treningsøkter, en Liquid Retina-skjerm med en lysstyrke på 3000 nits og en rekke kommunikasjonsfunksjoner.

Jeg ser for meg at en aktivitetsmåler uten skjerm – som i bunn og grunn bare trenger strøm til helseovervåkingssystemet og tilhørende sensorer, som for eksempel gyroskopet – kunne vart betydelig lenger. Den kunne kanskje til og med klart fem dager mellom hver lading. Det ville vært perfekt for en måler som er laget for å brukes på håndleddet døgnet rundt – også mens man sover – uten at man trenger å vie den særlig mye oppmerksomhet.

3. De nyeste forbedringene av Readiness Score og Vitals

Apropos dette har Apple allerede lagt grunnlaget for avansert sporing av restitusjon med sin nye «Readiness Score» og forbedringer i Vitals-appen. Apples nye Health Sensing System har et større sensorområde for bedre hudkontakt og redesignede elektroder. Dette gjør at klokkene kan måle hjertefrekvensvariabilitet (HRV) i løpet av natten med betydelig høyere presisjon og hyppighet enn tidligere generasjoner – nærmere bestemt 24 ganger oftere.

Dette gjør det mulig for Apple Watch å gi en pålitelig «Readiness Score», som på en skala fra 1 til 10 viser hvor godt restituert du er, og om du er klar for fysisk anstrengelse. Samtidig har Vitals-appen fått en omfattende oppdatering. Overvåking av restitusjon og helse i løpet av natten er sentrale funksjoner ved aktivitetsmålere uten skjerm; som tidligere nevnt er disse enhetene designet for å brukes kontinuerlig, der de diskret registrerer energiforbruk og restitusjon i bakgrunnen uten å virke forstyrrende.

En aktivitetsmåler uten skjerm som er integrert med Apple Helse, ville kunne dra stor nytte av Apples nye system for helsemåling, samt den tilhørende «Readiness Score»-funksjonen og funksjonene for måling av restitusjon om natten. Med disse mulighetene på plass ville en aktivitetsmåler fra Apple kunne utkonkurrere aktører som Whoop, Google og Garmin – som alle har benyttet seg av restitusjonspoeng i årevis – på deres egen hjemmebane.

Apple har offisielt inntatt markedet for brettbare telefoner med iPhone Duo – en svært stilig modell som omtrent har samme størrelse som et pass når den er sammenbrettet. Vi trodde nok alle at den ville få navnet Ultra, men kanskje sparer Apple det navnet til en senere anledning eller et annet produkt.

På enkelte måter er iPhone Duo akkurat slik vi ventet oss. Den har en ekstern skjerm på 5,4 tommer og en stor hovedskjerm på 7,6 tommer når den er brettet ut. Størrelsen, formen og spesifikasjonene minner en del om Samsung Galaxy Z Fold 8. Det er imidlertid også flere spennende forskjeller.

Når jeg holder iPhone Duo i hånden i sammenbrettet tilstand, føles den virkelig ikke som noen tidligere iPhone. Apple har til og med redesignet iOS for å tilpasse grensesnittet til skjermenes uvanlige sideforhold, for eksempel ved å plassere dokken og andre kontroller på høyre side. Det er foreløpig uklart om disse kan flyttes til den andre siden. På større skjermer kan denne løsningen gjøre det enklere å nå alt med tommelen.

Den ytre skjermen på 5,4 tommer er lyssterk og skarp. Den har også et «Center Stage»-kamera – som til tross for navnet ikke er plassert midt på skjermen.

Akkurat som med Galaxy Z Fold 8 krever formfaktoren litt tilvenning, men Apples valg om å bruke avrundede kromkanter og myke konturer langs høyre side fungerer svært godt. I åpnet tilstand har telefonen fire avrundede hjørner og ligger godt i hånden.

Jeg klarte ikke helt å slå telefonen sammen og brette den ut med én hånd, men med begge hender gikk det helt uanstrengt. Jeg la også merke til hvor solid hengslet føles, og at telefonen kan åpnes og lukkes i ulike vinkler. Det er nesten vanskelig å tro at enheten også har IP68-sertifisering for støv- og vannbestandighet – selv om Apple jo liker en utfordring.

Den store hovedskjermen på 7,6 tommer er imidlertid noe helt spesielt. Apple har virkelig lagt vekt på konstruksjonen og kombinerer flere lag med spesialutviklede polymermaterialer, et OLED-panel, et par glasslag og en bakside av titan. Alt holdes sammen av et fleksibelt lim som lar lagene gli mot hverandre når telefonen brettes. Men det mest spennende er det øverste laget.

Den spesielle overflatestrukturen

Når jeg snakker med folk som er nysgjerrige på brettbare telefoner, får jeg alltid det samme spørsmålet: «Er det en brett i skjermen?»

Jeg pleier å forklare at dette tross alt er brettbare enheter, og at konstruksjonen må tillate skjermen å brettes uten at noen av de ulike lagene – inkludert det tynne glasset – går i stykker. Dermed blir det værende en svak bue, selv når skjermen er helt utbrettet.

Selv på den fremragende Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra er bretten synlig under visse lysforhold.

På iPhone Duo er imidlertid bretten borte. Jeg kan fortsatt kjenne den med fingeren, men jeg kan ikke se den. Dette skyldes at Apple har valgt å utstyre hovedskjermen med et spesielt nanostrukturert belegg. Det sprer lyset, spesielt i områdene der bretten vanligvis ville vært synlig.

Belegget gir også den store skjermen en matt finish som både ser annerledes ut og føles annerledes enn det vi er vant til med mobiltelefoner. Dette er noe vi ikke har sett tidligere på en brettbar telefon, og resultatet er virkelig imponerende. Jeg ble faktisk svært imponert.

Tid for testing

Jeg fikk ikke så mye tid med denne spennende nye enheten, men det jeg så, virker lovende for Apples første brettbare telefon.

Apple har for eksempel tydeligvis tenkt grundig gjennom overgangen fra den ytre skjermen til hovedskjermen. Jeg testet dette med både et spill og Netflix ved å åpne appen på den ytre skjermen først, for så å brette ut iPhone Duo sakte. Overgangen mellom skjermene er så godt som sømløs. Alt skjer med en presisjon og flyt som brukerne sannsynligvis vil sette pris på – og som kanskje til og med kan overbevise dem som tidligere har lurt på hvorfor noen i det hele tatt ville kjøpe en brettbar telefon.

Jeg fikk også en kort anledning til å spille et spill av konsolltypen, noe som demonstrerte kraften i den nye A20 Pro-brikken, produsert med 2-nanometerteknologi. I tillegg tok jeg bilder med alle kameraene – inkludert hovedkameraet på 48 MP og ultravidvinkelkameraet på 48 MP, som har støtte for 2x optisk zoom.

Når det gjelder zoomen, er jeg ikke spesielt imponert over at vi bare får 2x forstørrelse, selv om det tross alt dreier seg om optisk zoom. Det er også ganske åpenbart at en telefon som er tynnere enn iPhone Air når den er utslått, sannsynligvis mangler plass til et kraftigere teleobjektiv.

Det finnes flere innstillinger for hvordan den ytre skjermen og kameraene samhandler; du kan for eksempel bruke den ytre skjermen som søker når du tar selfier med telefonens beste kamera.

Hovedskjermen skjuler også et nytt FaceTime-kamera – et kamera jeg la merke til at praktisk talt forsvinner av syne når det ikke er i bruk.

Jeg liker veldig godt at iPhone Duo kan brukes som bordklokke, selv om det ikke var umiddelbart åpenbart hvordan man aktiverer StandBy-modus uten å sette telefonen i en dokkingstasjon eller sette den i dvalemodus.

Hovedskjermen er også stor nok til multitasking. Jeg testet å dele visningen mellom Bilder og Meldinger. Du drar ganske enkelt en app til en dokk på siden, så åpnes den på den ene halvdelen av skjermen. Da jeg hadde både Bilder og Meldinger åpne, kunne jeg dra et bilde direkte fra bildebiblioteket og slippe det inn i en melding. Alt fungerte svært sømløst.

Omorganiseringen av iOS-grensesnittet kan nok virke forvirrende for enkelte brukere i starten, men for meg føltes det intuitivt da jeg testet iPhone Duo. Jeg la imidlertid merke til at Kontrollsenteret fortsatt fungerer på samme måte som på andre iPhone-modeller.

Nemlig, Apple Pencil!

Det er to andre ting som er verdt å nevne. Den første er at iPhone Duo blir den første iPhone-modellen som fungerer med Apple Pencil med USB-C. Dette er virkelig store nyheter. Jeg har lenge kritisert at Samsungs ellers fantastiske Galaxy Z Fold-serie mistet laget i skjermen som muliggjorde bruk av penn (stylus).

Jeg ser virkelig frem til å teste Apple Pencil på den store skjermen. Dessverre var det ingen penner tilgjengelige i demo-området. Jeg mistenker også at nanobelegget vil påvirke følelsen av å bruke pennen mot skjermen. Foreløpig vet jeg ikke om iPhone Duo også vil fungere med Apple Pencil Pro, men jeg håper virkelig det.

Det andre punktet er at iPhone Duo faktisk støtter MagSafe. Telefonen har for øvrig to batterier som, ifølge Apple, gir batteritid som varer hele dagen.

Dette er også Apples dyreste iPhone til nå, med en startpris på 26 995 SEK for modellen med 256 GB lagringsplass. Apple vil naturligvis fremheve at telefonen blir betydelig rimeligere hvis man bytter inn den gamle enheten eller velger det nye leasingalternativet. Med sistnevnte betaler man en fast månedsavgift i to år, for så å levere tilbake telefonen og oppgradere til en ny modell.

Alt i alt er dette en svært spennende start på Apples inntog i markedet for brettbare telefoner. Selv om selskapet utvilsomt bygger videre på arbeidet andre produsenter allerede har gjort, har Apple – som så ofte før – valgt å gjøre ting på sin egen måte. I dette tilfellet ser det ut til å være svært positivt.

Jeg har brukt mye av året på å lure på hva Googlebook egentlig er. Etter at Google kunngjorde den i mai, ble det ganske stille, og jeg la merke til at ingen snakket om dem under den enorme Computex 2026-messen i Taiwan – det var Nvidias RTX Spark ARM-brikke og Windows 11-konkurrenter til den (da nylig lanserte) MacBook Neo som var samtaleemnet i Taipei.

Computex ville ha vært den perfekte anledningen for Google og maskinvarepartnerne deres til å skape blest om Googlebooks, om så bare for å gi oss en liten smakebit. I stedet fikk stillheten meg til å bekymre meg for at dette kunne bli nok et Google-produkt som raskt går i glemmeboken.

Da rykter om en forestående lansering av Googlebook begynte å dukke opp for en måneds tid siden, ble jeg derfor svært interessert. Men ettersom informasjonen var så begrenset, var det ingen som egentlig visste hva en Googlebook ville være. Ville det være rimelige bærbare datamaskiner ment å erstatte Chromebook? Eller kanskje modeller i mellomklassen, rettet mot å utfordre MacBook Neo?

Nå som vi har informasjon om prisene, og jeg har fått prøve de fem Googlebook-modellene som legges ut for salg 5. oktober, kan jeg bekrefte at Googlebooks ikke er noen av delene. I stedet er det snakk om tynne og lette laptoper i premiumklassen, designet for å konkurrere med MacBook Air og Windows 11-baserte Ultrabooks. Og nettopp det gjør dem desto mer interessante.

Mer ambisiøs enn en Chromebook

Ettersom den rimeligste Googlebook-modellen – Acer Googlebook 14 – har en amerikansk startpris på 899 dollar, kan man bli skuffet over at dette ikke blir superbillige alternativer til Chromebook. Dette gjelder særlig i en tid der prisene på alt – og spesielt teknologi – ser ut til å stige.

Men som flere Google-ansatte fortalte meg da jeg besøkte selskapets britiske hovedkvarter i London, skal ikke Googlebook erstatte Chromebook. Chromebook vil fortsatt være det rimelige inngangsalternativet for bærbare datamaskiner med Chrome OS, mens Chromebook Plus-enheter vil utgjøre mellomklassealternativet.

Googlebooks vil derimot være bærbare flaggskipmodeller i det øvre prissjiktet som kjører et helt nytt operativsystem – Googlebook OS – samtidig som de gir mye verdi for pengene.

Prislappen på over 1 000 dollar har gjort det mulig for Google og maskinvarepartnerne å satse ambisiøst med denne første generasjonen Googlebook. Hver modell (nevnte Acer Googlebook 14, samt Lenovo Googlebook 15, HP Googlebook 14, Dell XPS Googlebook og Asus Googlebook 14) har et stilig, tynt og lett design, og tilbyr – avhengig av modell – førsteklasses funksjoner som OLED-berøringsskjermer, styreflater med haptisk tilbakemelding og fingeravtrykklesere.

Hver Googlebook har også en «Glowbar» – en LED-stripe på baksiden av lokket som kan lyse opp på ulike måter, avhengig av hva du gjør på maskinen. Under lanseringsarrangementet jeg deltok på, beskrev John Maletis (visepresident for bærbare datamaskiner og nettbrett hos Google) den som et «tydelig designuttrykk fra Google». Den tilfører en fin fargedetalj, og jeg likte spesielt godt hvordan den kan vise batterinivået mens maskinen lader.

I fremtiden vil tredjepartsutviklere få tilgang til Glowbar-funksjonen, slik at appene deres kan ta den i bruk. Selv om jeg ikke ser for meg at dette blir en helt avgjørende del av brukeropplevelsen – Glowbar sitter tross alt på baksiden av lokket og vender dermed vanligvis bort fra brukeren, noe som begrenser nytten – er det en fin liten detalj som får disse maskinene til å skille seg ut.

Googlebooks er også utstyrt med komponenter av høy kvalitet som utfyller designet. Alle modellene leveres med minst 16 GB RAM og en SSD på 256 GB, og enkelte modeller kan konfigureres med opptil 32 GB RAM og større SSD-er. De drives av kraftige prosessorer fra Intel (Core Ultra-serien) og Qualcomm (Snapdragon X Elite og X1 Elite), og har NPU-er som leverer over 45 TOPS (billioner av operasjoner i sekundet) for lokal KI-behandling – noe som er naturlig, ettersom KI står sentralt i satsingen på Googlebooks.

Takket være kombinasjonen av kraftige spesifikasjoner og det lette operativsystemet Googlebook OS, oppleves Googlebooks som svært raske og responsive i bruk. Selv om jeg ikke fikk kjørt noen ytelsestester i løpet av tiden jeg tilbrakte med de nye enhetene, brukte jeg god tid på å surfe på nettet, bruke apper og til og med spille spill (riktignok Android-spill utviklet for mobil, men også disse kan være grafisk imponerende nå til dags) på hver av dem. Googlebook OS var raskt og sømløst, uten merkbare forsinkelser selv når man åpner flere apper samtidig.

Ettersom Google lover opptil 10 års programvarestøtte, kan disse Googlebook-maskinene bli den siste laptopen du kjøper på svært lenge – noe som gjør den høyere prisen litt lettere å svelge. En levetid på 10 år for en bærbar datamaskin gir også sterke assosiasjoner til MacBook.

Et splitter nytt operativsystem

Det kanskje mest spennende med Googlebooks er at de kjører på et helt nytt operativsystem – Googlebook OS – i stedet for bare å bruke Googles Chrome OS-programvare.

Selv om Chrome OS har gjort store fremskritt siden oppstarten, har Googles lette operativsystem – som er bygget rundt nettleseren Chrome – en rekke begrensninger. Disse begrensningene har bidratt til å holde maskinvarekrav og kostnader nede, noe som gjør Chromebooks til utmerkede og rimelige bærbare datamaskiner, men de kan også være frustrerende for brukerne. Dette er hovedgrunnen til at jeg for noen år siden sluttet å bruke min Google Pixelbook Go – en av mine absolutte favorittmaskiner – som min faste arbeidsmaskin.

Googlebook OS kombinerer det beste fra Chrome OS – nemlig fraværet av unødvendig «bloatware» – med Googles andre svært populære operativsystem, Android, for å skape noe helt nytt. Googlebook OS er bygget på Linux og utnytter den kraftigere maskinvaren i Googlebooks; det er et fullverdig skrivebordsoperativsystem som virkelig føles som en reell konkurrent til Windows 11 og macOS.

Takket være operativsystemets evne til å kjøre Android-apper, lanseres Googlebooks den 5. oktober med tilgang til millioner av apper og spill via Googles Play Store, og det vil finnes en egen seksjon i Play Store for skrivebordsapper. Dette vil ikke bare være mobile Android-apper som klønete er strukket ut til en større skjerm, men mer avanserte og kapable apper utviklet spesielt for Googlebook, med støtte for styring via tastatur og styreflate. Jeg ser for meg at utvalget av slike skrivebordsapper vil være ganske begrenset ved lansering, men forhåpentligvis vil det vokse raskt – spesielt hvis konseptet Googlebook blir en suksess.

Under lanseringsarrangementet så jeg hvordan Googlebook OS løser et av mine største ankepunkter mot Chrome OS. Apper for Chrome OS er ofte svært begrensede, og krever noen ganger internettilkobling for å fungere. Nettleseren Chrome var tidligere mobilversjonen, noe som betydde at man ikke kunne bruke tillegg – en avgjørende mangel for meg, ettersom jeg er avhengig av flere tillegg i jobben min.

Noe av det første jeg gjorde da jeg prøvde en Googlebook, var derfor å åpne Chrome. Jeg kan med glede melde at det dreier seg om den fullverdige skrivebordsversjonen, slik at tillegg støttes.

Googlebook OS har også en rask og intuitiv filbehandler med innebygd kunstig intelligens, som lar deg søke i filene dine ved hjelp av naturlig språk. I eksempelet jeg ble vist, kunne man søke etter «et bilde med en hund», og Googlebook OS identifiserte alle bilder som inneholdt en hund, i stedet for bare å basere seg på filnavn eller merkelapper. Dette er den typen responsivt og brukervennlig søk Microsoft lenge har lovet i Windows 11, men aldri helt har lykkes med å få til. Google har fått det til å se enkelt ut.

Selv om Googlebook OS er et nytt operativsystem, er målet – ifølge Alex Kuscher, direktør for laptoper og nettbrett hos Google – å skape «en bærbar datamaskin som føles velkjent for Android-brukere».

Det betyr et grensesnitt som – til tross for at det er utviklet for stasjonære og bærbare datamaskiner – ligner mye på Android slik vi kjenner det fra smarttelefoner. Det benytter samme «Material 3 Expressive»-grensesnitt, og både miniprogrammer (widgets), menyer og innstillinger vil virke kjente for alle som har brukt en moderne Android-enhet. Siden alle Googlebooks leveres med berøringsskjerm, burde terskelen for å lære seg systemet være lav for Android-brukere.

Hvis du bruker en sterkt tilpasset versjon av Android – for eksempel Samsungs OneUI-grensesnitt – vil likheten naturligvis være mindre, ettersom Googlebook OS i stor grad er basert på den rene Android-versjonen («stock Android») man finner på Googles egne Pixel-enheter. Likevel vil nok de fleste som har brukt Android, oppleve Googlebook OS som enklere å sette seg inn i og bruke enn Windows, macOS eller til og med Chrome OS.

Googlebooks og Android-enheter vil også fungere sømløst sammen. Når de først er paret, kan du åpne og bruke apper og filer fra smarttelefonen din direkte på en Googlebook, og du kan til og med fortsette der du slapp på den ene enheten når du bytter til den andre.

Jeg fikk se dette i praksis med noen få apper, og det virket å fungere svært godt. Opplevelsen var intuitiv og smidig, og systemet tilbyr endelig den typen samhandling mellom mobil og bærbar PC som Android-brukere lenge har etterlyst. Hvis du som Android-bruker noen gang har misunt hvor godt MacBooks og iPhones fungerer sammen, er en Googlebook definitivt verdt å vurdere.

Det er verdt å merke seg at selv om du kan se og svare på tekstmeldinger mottatt på Android-telefonen din via Googlebook-en, kan du ikke ringe eller besvare anrop. En Google-ansatt forklarte at dette skyldes sikkerhetshensyn. iPhone-brukere kan imidlertid besvare anrop via macOS, så hvis Apple har funnet en sikker måte å løse dette på, vil Google helt sikkert finne en løsning de også. Jeg fikk også forsikringer om at WearOS-enheter, som Pixel Watch 5, vil få en viss grad av kompatibilitet med Googlebooks, men denne funksjonaliteten kommer først senere.

Basert på tiden jeg har tilbrakt med den første bølgen av Googlebooks, er jeg imponert over den Apple-lignende måten de samhandler med Android-enheter på. Hvis du har prøvd den noe klønete måten Windows 11 håndterer Android på, vil måten Googlebook OS gjør det på, oppleves som en åpenbaring. Tidligere var det bare Samsung som var i nærheten av et slikt økosystem, men det krevde bruk av Samsungs egne apper og enheter. Tilnærmingen til Googlebook OS føles langt mer naturlig.

Det er også vanskelig å overdrive betydningen av et nytt operativsystem som kan utfordre dominansen til Windows (og i mindre grad macOS) på laptoper. Mange har blitt frustrerte over ustabiliteten og den oppblåste programvaren i Windows 11, og selv om Googlebook OS også er tungt basert på kunstig intelligens (noe mange klager på når det gjelder Windows 11 om dagen), skjer dette på en mindre påtrengende måte. Googlebook OS føles utvilsomt bygget for å integrere kunstig intelligens, snarere enn å ha det «limt på» i etterkant slik tilfellet er med Windows 11 (som – for å være rettferdig mot Microsoft – ble lansert før KI virkelig slo gjennom).

Funksjonen «Magic Pointer» henter for eksempel frem Googles Gemini AI når du rister på musepekeren; selv om jeg ikke vil kalle dette en banebrytende funksjon, er den i det minste enkel å ignorere hvis du ikke trenger den (og like enkel å bruke hvis du faktisk gjør det).

Nye Googlebook-modeller leveres med 12 måneder med Gemini Spark – Googles personlige KI-agent. Dette er en fin tilleggsverdi, selv om jeg er bekymret for hvor mye av KI-funksjonene i Googlebook OS som plutselig vil slutte å fungere når de 12 månedene er omme og man ikke fornyer abonnementet.

Samtidig som Googlebook OS virker lett og raskt – takket være fraværet av forhåndsinstallert «svellevare» – byr det også på stor dybde. Systemet gir full tilgang til terminalen, støtte for Linux-containere og tilgang til Googles «Antigravity»-verktøy for koding av egne apper. Funksjonen «Create My Widget», som foreløpig er i betastadiet, lar brukere lage sine egne skrivebords-widgets ved hjelp av instruksjoner på naturlig språk.

Det ser altså ut til at Googlebook OS kan bli det hittil beste eksempelet på et lett operativsystem som ikke føles begrensende for avanserte brukere. Integrasjonen mellom Googlebook og Android-enheter er også imponerende. Dette er kanskje det punktet som burde bekymre både Microsoft og Apple mest, ettersom mange Android-brukere er på utkikk etter en laptop som fungerer så godt sammen med smarttelefonen deres.

Det er ingen tvil om at Googlebooks kommer til å bli imponerende laptoper. Etter arrangementet satt jeg igjen med en økende overbevisning om at det er et smart trekk å posisjonere Googlebooks som konkurrenter til MacBook Air – spesielt etter at Apple har satt opp prisene på sine laptoper – fremfor å begrense dem til kategorien for billige PC-er. Vi i TechRadar skal snart teste de nye Googlebook-modellene, men basert på min tidlige erfaring med dem, vil jeg råde alle Android-eiere som vurderer å kjøpe ny bærbar PC, til å vente til etter 5. oktober.

Etter å ha sett lanseringen av Apples nye iPhone-modeller, bet jeg meg merke i én detalj: støtten for Apple Pencil.

Da Steve Jobs lanserte iPhone i 2007, stilte han det berømte retoriske spørsmålet: «Hvem vil vel ha en pekepenn?» Argumentet hans var at man allerede har den beste pekepennen man noensinne kan trenge, alltid med seg – nemlig fingrene.

Berøringsskjermer har siden dominert utformingen av smarttelefoner og nettbrett, og har vist seg å være langt overlegne pekepennen når det gjelder navigasjon i programvaregrensesnitt. Likevel har den enkle pekepennen alltid hatt sine tilhengere, og den har aldri egentlig forsvunnet helt.

Spesielt enkelte Samsung-enheter kan brukes med en pekepenn – nærmere bestemt S Pen. Og selvfølgelig ga Apple til slutt etter og lanserte Apple Pencil for iPad Pro, noe som forvandlet nettbrettet til en digital tegneplate for illustratører, kunstnere og alle som rett og slett liker å skissere ideer.

Kanskje jeg burde presisere at Apples første vellykkede pekepenn var Apple Pencil (2. generasjon), snarere enn den opprinnelige Apple Pencil. Den opprinnelige Apple Pencil hadde en elendig utforming; man måtte ta av en liten, lett mistbar hette for å lade den, og enda verre: pennen ble koblet direkte til iPaden via Lightning-kontakten. Dermed stakk pennen ut fra nettbrettet, noe som gjorde den utsatt for støt og skapte inntrykk av at den før eller siden ville knekke enten kontakten eller porten på iPaden. Den manglet også en innebygd løsning for sikker festing til iPaden under oppbevaring.

Når det gjelder Apples designblemmer, havner den opprinnelige Apple Pencil i samme kategori som Apple Magic Mouse – der ladeporten er plassert på undersiden, slik at musen ikke kan brukes mens den lades. Utrolig nok er dette fortsatt designet på Magic Mouse, men Apple tok raskt grep da det gjaldt Apple Pencil.

Problemet med Apple Pencil ble løst med andre generasjon, som ble lansert sammen med en redesignet iPad Pro i 2018. I stedet for å plugges rett inn i iPadens Lightning-port (en svært dårlig idé), festet den seg magnetisk til siden av iPaden; der ble den automatisk paret, ladet trådløst og oppbevart trygt. Dermed slapp man både den sårbare, utstikkende kontakten og den løse hetten.

Snur seg i graven?

Ville Steve Jobs virkelig ha snudd seg i graven nå hvis han visste at Apples nye telefon fungerer med en pekepenn? Jeg er ikke så sikker.

Jeg gikk tilbake og så på den opprinnelige presentasjonen av iPhone fra 2007. Da han snakket om pekepenner, sa Jobs: «Æsj! Hvem vil vel ha en pekepenn? Du må finne den frem, legge den bort, og så mister du den. Ingen vil ha en pekepenn! [...] Vi skal bruke verdens beste pekeredskap. Vi skal bruke et pekeredskap vi alle er født med. Vi er født med ti av dem – vi skal bruke fingrene våre. Vi skal berøre dette med fingrene.»

Når vi ser oss tilbake, kan vi tilgi ham noe av overdrivelsene rundt pekepennen ved lanseringen av iPhone; han presenterte tross alt noe som for mange av tilskuerne virket utenkelig – en måte å bruke en smarttelefon med skjerm på som utelukkende baserte seg på fingrene. Han måtte overbevise folk og få frem et poeng. I det store og hele hadde han rett – berøringsskjermer har vist seg å være langt overlegne pekepennen når det gjelder navigasjon i et grensesnitt – men pekepennen har aldri egentlig forsvunnet.

iPhone Duos hemmelige våpen

Apple har naturligvis hatt en annen enhet med penn tidligere i sin historie: Apple Newton MessagePad. Den ble lansert i 1993 og leverte med en plastpenn til å skrive, trykke og bruke den mye utskjelte programvaren for håndskriftsgjenkjenning. Jobs la ned Newton-prosjektet i 1998, kort tid etter at han vendte tilbake til Apple.

Apple omtalte vanligvis pekepennen til Newton som en «penn» fremfor å gi den et eget produktnavn. Apple Pencil var altså ikke Apples første pekepenn. Den markerte selskapets retur til penn-basert inndata, etter at Steve Jobs – som kjent – ​​hadde hånet bruken av pekepenner da han lanserte iPhone.

Apple Pencil ble lansert i 2015, fire år etter Jobs’ død, men jeg tror han ville ha godkjent den. Folk ser ut til å virkelig like Apple Pencil, til tross for enkelte mangler (for eksempel mangler den viskelær i den andre enden), og den kan til og med vise seg å være et hemmelig våpen for suksessen til Apples nye iPhone Duo.

At man kan bruke Apple Pencil sammen med den nye iPhone Duo, knytter den nye brettbare telefonen tett til Apples økosystem av sammenkoblede enheter. Apple Pencil er kostbar, men mange som kjøper iPhone Duo, vil allerede eie en Apple Pencil; husholdninger som bruker Apple-produkter, har gjerne en hel del slike enheter fra før. (Det kan imidlertid være lurt å sjekke hvilken versjon av Apple Pencil man har, ettersom Apples pressemelding kun nevner at «iPhone Duo vil støtte Apple Pencil med USB-C».)

Og nettopp dette kan gjøre støtten for Apple Pencil til langt mer enn bare nok en funksjon på spesifikasjonslisten. Den brettbare skjermen på iPhone Duo gir brukerne en større arbeidsflate, men Apple Pencil gir dem en grunn til å faktisk bruke den – enten det er til tegning, håndskrift, merknader i dokumenter eller presis bilderedigering. Jobs’ egentlige innvending gjaldt pekepenner som var nødvendige for selve betjeningen av telefonen; på iPhone Duo vil fingrene fortsatt fungere utmerket til dette formålet, mens Apple Pencil kommer inn som et verktøy når den faktisk er det bedre alternativet. Jeg mistenker at Jobs – heller enn å snu seg i graven – ville ha satt pris på denne distinksjonen.

Apples nye toppsjef John Ternus har ledet sitt aller første lanseringsarrangement – ​​vi kommer til å savne deg, Tim Cook – og han hadde mye å presentere. Vi fikk se Apples første brettbare telefon, iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max, to nye smartklokker og mye mer.

For å hjelpe deg med å få oversikt over det 78 minutter lange arrangementet, får du her en oppsummering av alt det viktigste Apple presenterte. I tillegg til hovednyhetene er det noen mindre kunngjøringer du kanskje gikk glipp av.

1. iPhone Duo er Apples første brettbare

Den største nyheten først: Etter mange år med rykter og motstridende meldinger har Apple lansert sin første sammenleggbare telefon, klar til å konkurrere med modeller som Samsung Galaxy Z Fold 8 og Google Pixel 11 Pro Fold. I likhet med Galaxy Z Fold 8 har den et bredere format – i stil med et pass – som gir en opplevelse mer lik et nettbrett (med en skjerm på 7,6 tommer diagonalt) når den er brettet ut.

iPhone Duo leveres i fargene «Star White» og «Night Sky». Forhåndsbestillingen starter fredag ​​16. oktober, og telefonen blir tilgjengelig for salg fredag ​​23. oktober. Forhåpentligvis har du spart opp penger: Prisen starter på 25 990 kroner for modellen med 256 GB lagringsplass.

• Les videre: iPhone Duo mangler Face ID, teleobjektiv og handlingsknappen, men jeg ønsker meg den likevel mer enn noen annen sammenleggbar Android-telefon jeg har testet – dette er grunnen.

2. iOS 27 har lært seg noen unike triks for iPhone Duo

Apple har tydeligvis tenkt grundig gjennom brukeropplevelsen på iPhone Duo, og dette gjelder også iOS 27 og de innebygde appene som kjører på systemet. Når telefonen er brettet sammen, flyttes for eksempel de viktigste navigasjonsknappene til høyre side av skjermen, slik at de er enkle å betjene med tommelen.

Du kan plassere apper ved siden av hverandre på den store skjermen og låse sammen par av apper, slik at det blir enklere å gå tilbake til dem. Apple har også inkludert noen smarte kamerafunksjoner, blant annet en forhåndsvisning for selfies som bruker den ytre skjermen i kombinasjon med kameraene på baksiden.

3. Duo knytter Apple Pencil til iPhone for første gang

Hvis du myser litt, ligner iPhone Duo på en iPad mini når den er brettet ut. Inntrykket forsterkes av støtten for Apple Pencil – dette er første gang man kan bruke en penn sammen med en iPhone.

Apple Pencil følger ikke med iPhone Duo, og det finnes heller ikke noe eget oppbevaringsrom slik det gjør på Samsung Galaxy S26 Ultra, men du kan bruke tilbehøret på begge skjermene til å gjøre valg eller utfolde deg kreativt.

• Les mer: «Hvem vil ha en pekepenn?» – Steve Jobs gjorde narr av dem, men støtte for Apple Pencil kan bli iPhone Duos hemmelige våpen.

4. De to skjermene på Duo har samme sideforhold

En annen fin detalj vi har lagt merke til ved iPhone Duo, er at både den ytre skjermen på 5,4 tommer og skjermen på 7,6 tommer har samme sideforhold. Ifølge Apple sørger dette for «visuell kontinuitet» når man åpner og lukker telefonen.

Sideforholdet det er snakk om, er 1:1,4, noe som skal hindre at overgangen mellom skjermene oppleves som brå eller ubehagelig. Den store hovedskjermen kan dessuten brukes i både stående og liggende format, der appene tilpasser seg deretter.

5. iPhone 18 Pro og Pro Max har fått betydelige kameraforbedringer

Da Apple presenterte iPhone 18 Pro og Pro Max, var det kameraene som sto i sentrum. Telefonene har et hovedkamera på 48 megapiksler som for første gang på en iPhone har variabel blenderåpning (for bedre lyskontroll), samt en ny sensor.

Apple trekker også frem en ny prosess for bildebehandling («computational imaging pipeline»), forbedrede fotostiler og flere profesjonelle innstillinger i kameraappen, slik at du får større kontroll over hvordan bildene tas.

• Les mer: Jeg er profesjonell fotograf – her er grunnen til at iPhone 18 Pros variable blenderåpning er dens største kameraoppgradering.

6. iPhone 18 Pro Max er den ultimate iPhone-modellen når det gjelder batteritid

Et annet pluss ved iPhone 18 Pro Max er at dette er telefonen du burde velge hvis batteritid er det aller viktigste for deg. Med eSIM-versjonen av iPhone 18 Pro Max kan du få opptil 45 timers videoavspilling mellom hver lading – en ny rekord for iPhone.

iPhone 18 Pro er heller ingen sinke når det gjelder batteritid; den klarer opptil 36 timers videoavspilling på én lading hvis du bruker eSIM-versjonen. Ladehastigheten er også økt sammenlignet med fjorårets modeller.

• Les mer: iPhone 18 Pro mot iPhone 17 Pro – 5 viktige forskjeller mellom Apples nyeste og forrige toppmodeller

7. A20 Pro-brikken er et stort sprang fremover

I kjernen av iPhone 18 Pro og iPhone 18 Pro Max finner vi den helt nye A20 Pro-brikken. Den har en 6-kjerners prosessor (CPU), en 7-kjerners grafikkprosessor (GPU) og to 16-kjerners Neural Engine-enheter som håndterer alle AI-oppgavene dine.

Legg til et oppgradert kjølesystem med dampkammer (vapor chamber), så kan vi forvente betydelige ytelsesforbedringer sammenlignet med 2025-modellene. Apple opplyser at iPhone 18 Pro får en økning i vedvarende ytelse på hele 40 % sammenlignet med iPhone 17 Pro.

8. De nye standardmodellene av AirPods 5 er utstyrt med ANC

Så over til de nye «open-ear»-modellene AirPods 5, som leveres i to ulike versjoner – begge med aktiv støyreduksjon (ANC) som Apple omtaler som «best i klassen». Takket være endringer i utformingen av øreproppene og algoritmene som brukes, kan du forvente opptil 50 % mer støydemping sammenlignet med AirPods 4 med ANC.

Forbedringene stopper ikke der; også gjennomsiktighetsmodusen (Transparency mode) er oppgradert, slik at stemmer og lyder i nærheten gjengis mer nøyaktig når du hører dem gjennom AirPods-enhetene.

9. Siri Recap er en småskummel lydfunksjon for Apple Watch 12 som alltid er aktiv

Her er en funksjon vi er litt mer usikre på: Apple Watch 12 er utstyrt med en «Siri Recap»-funksjon som i praksis lytter til samtalene dine og lar deg se et sammendrag av dem senere, i tilfelle det er detaljer du trenger å huske.

Dette kan være nyttig i visse situasjoner, men vi ser for oss at enkelte brukere kan ha visse betenkeligheter. Apple opplyser at Siri Recap behandler lyd i sanntid og aldri gjør opptak, samt at ingen – ikke engang Apple – har tilgang til lydstrømmen.

• Les mer: Takket være Siri Recaps lytter Apple Watch hele tiden mens du går gjennom dagen – men Apple risikerer kanskje en negativ reaksjon i samme stil som den Meta Glasses opplevde.

10. iOS 27 lanseres 14. september med Siri AI

Vi har måttet vente lenge på iOS 27 siden Apple først kunngjorde oppdateringen i juni, men nå rulles den endelig ut til millioner av iPhone-brukere verden over – med oppstart mandag 14. september.

Den viktigste nyheten er naturligvis den store AI-oppgraderingen av Siri – noe vi har ventet enda lenger på. Du kan forvente en digital assistent som i større grad kan måle seg med ChatGPT og Gemini, og som er i stand til å samhandle med appene dine og gi utfyllende svar.

11. De nye Apple Watch-modellene har et system for helsemåling

Apple glemte heller ikke smartklokkene sine under arrangementet, og de hevder at både Apple Watch 12 og Apple Watch Ultra 4 tilbyr «den mest nøyaktige pulsmålingen i en kroppsnær enhet» – en ganske dristig påstand.

Dette oppnås gjennom målinger av puls og hjertefrekvensvariabilitet (HRV) med høyere frekvens, ved hjelp av nye optiske og elektriske hjertesensorer. Funksjonen inngår i et mer omfattende system for helsemåling som gir brukerne et mer detaljert innblikk i egen form.

12. Helse-appen er også redesignet

For å tilpasse seg de nye funksjonene på de nyeste Apple Watch-modellene, samt andre endringer (inkludert oppgraderinger knyttet til Apple Intelligence), får Helse-appen på iPhone en ny utforming – deriblant en ny «Innsikt»-fane med «relevant helseinformasjon».

Det kommer også en ny «Lang levetid»-fane, som gir deg dypere helseinnsikt over lengre tid. Her finner du blant annet en verdi for «helsealder», som viser hvordan visse trenings- og helsedata står i forhold til din faktiske alder.

13. Vi må vente lenger på en ny Apple TV 4K

En av nyhetene som uteble fra «Surprise and Shine»-arrangementet, var en ny Apple TV 4K. Til orientering ble den forrige modellen (tredje generasjon) lansert allerede i 2022, så det er på tide med en ny utgave.

Ryktene i forkant av arrangementet tydet på at Apple ville oppdatere strømmeboksen, men foreløpig har ingenting skjedd. En ny enhet har imidlertid dukket opp i Apples programvarekode, så det bør ikke ta lang tid før den lanseres.

14. Det finnes ingen ny standardmodell av iPhone 18 (ennå)

Lurer du på hvor iPhone 18 blir av? Vel, vi tror ikke den er kansellert. Det har gått rykter hele året om at lanseringen av standardmodellen kan bli utsatt til rundt mars, slik at den kan lanseres samtidig med iPhone Air 2 og iPhone 18e.

Ifølge lekkasjene er det flere grunner til dette: Apple ønsker å fordele inntektene jevnere utover året, redusere presset med å måtte lansere både maskinvare og programvare hver september, og dessuten konkurrere bedre med produsenter som lanserer telefonene sine tidligere på året (vi ser på dere, Samsung).

15. Apple sparte oss i stor grad for større prisøkninger

Prisene på Apple-arrangementet var en blandet affære, men det er rimelig å si at prisøkningene ikke var fullt så kraftige som man kunne ha fryktet, gitt den pågående minnemangelen som rammer hele bransjen.

Både iPhone 18 Pro og Pro Max har en startpris i Norge som ligger på samme nivå som forgjengerne, og de nye Apple Watch-modellene beholder samme prisnivå som tidligere; AirPods 5 er faktisk rimeligere enn det AirPods 4 var ved lansering.

Hver gang en ny Garmin-smartklokke dukker opp, vet vi at listen vår over de beste Garmin-klokkene på markedet sannsynligvis vil bli endret, og ut fra det vi har sett så langt, ser det absolutt ut til å være tilfelle med de splitter nye Fenix ​​9 og Fenix ​​9 Pro.

Disse smartklokkene tar opp arven fra Fenix ​​8 og Fenix 8 Pro helt på toppen av Garmins produktsortiment, men er de det riktige kjøpet for deg? Hvor mye tilbyr de utover de eldre modellene, og hvordan er de sammenlignet med det som allerede er tilgjengelig?

Hvis du vurderer en potensiell Fenix ​​9-inspirert oppgradering, er dette hva du trenger å vite når det gjelder hva som er nytt og hva du får for pengene.

Alle modellene

Hvis du er interessert i en ny Garmin Fenix ​​9, er det ingen mangel på modeller å velge mellom: standard Fenix ​​9 finnes i tre størrelser, Fenix ​​9 Pro i tre størrelser og Fenix ​​9 Pro med InReach i tre størrelser.

I tillegg til det finnes det en Fenix ​​9 Pro Solar-modell i to størrelser og en Fenix ​​9 Pro Solar med InReach-modell i to størrelser.

Vår omfattende pristabell kan gjøre alt litt enklere å fordøye. Dette er de veiledende prisene hos Garmin.

Du kan også sjekke ut hovedspesifikasjonene til Fenix ​​9- og Fenix ​​9 Pro-modellene nedenfor: Vi har sammenlignet de to 43 mm OLED-versjonene for å gjøre det litt enklere å forstå.

Oppgraderte kart

Det innebygde kartet er selvsagt sentralt i mange utendørsaktiviteter med Fenix ​​9-serien, og det kommer noen nyttige justeringer her. Disse inkluderer en ny perspektivvisning, som lar deg se hva som kommer opp lettere, på forskjellige zoomnivåer, og det er mer lagringsplass over hele linja med mer kartinnhold allerede forhåndslastet.

Det er ekstra RAM i disse klokkene sammenlignet med forgjengerne også, noe Garmin sier vil gjøre det mer flytende og responsivt å navigere på kartet på håndleddet – panorering er tilsynelatende nå 30 % raskere, for eksempel. Dette er skikkelige forbedringer som burde være merkbare hvis du tar spranget opp fra en eldre Garmin Fenix ​​smartklokke.

Nye aktivitetsfunksjoner

Det er kommet noen nye aktivitetsfunksjoner vi må snakke om. Fenix ​​9-klokkene tilbyr utholdenhetssoner og utholdenhetskurver, for å sjekke hvordan utholdenhetsnivåene dine endrer seg over tid, i forhold til trening og kondisjon. Funksjonene for roing har blitt utvidet i mellomtiden, for å støtte sekkebytter under aktiviteter, og for å muliggjøre mer spesifikke målmålinger.

Det er gode nyheter for vanlige innendørsroere. De nye bærbare enhetene kan lese data direkte fra utvalgte maskiner, som dekker kraftkurver og kraftsoner, mens klokkene kan beregne VO2 Max og visse andre målinger fra roøkter – noe som ikke var tilfelle før. Det betyr mer detaljert kondisjonsinnsikt fra roøktene dine.

Forbedringer av LiveTrack og posisjonssporing

Vi er allerede store fans av Garmin LiveTrack-funksjonen, som lar deg dele sanntidsposisjon, rute og tilhørende statistikk med andre, og den blir stadig bedre på LTE-versjonen av Fenix ​​9 Pro. Deling kan nå gjøres i Garmin Messenger fra håndleddet, med noen forhåndsinnstilte meldinger tilgjengelig og forbedrede varsler.

Det finnes også en helt ny funksjon kalt Garmin Locate, som igjen fungerer via Garmin Messenger fra den andre enden: Her ber en kontakt om posisjonen din, som en engangsdeling, hvis de trenger å vite hvor du er. Det hele er litt mer elegant og sosialt, men det betyr at du forsiktig blir dyttet mer mot Garmins egen meldingsplattform.

Garmin Epic

En «Epic» er et nytt konsept fra Garmin, som kommer med Fenix ​​9-serien. I hovedsak lar den deg velge gruppeaktiviteter og treningsøkter sammen, nesten som en mappe i et arkivskap: eksemplene Garmin gir er backpackingturer, sykkeletapper og styrketreningsplaner. Data fra individuelle økter kan samles inn i en Epic, og vises og analyseres sammen.

Ved første øyekast ser det ut som en interessant utvidelse av hva du kan gjøre med din Garmin, og du kan også lage disse Epic-ene fra tidligere aktiviteter – og potensielt la deg låse opp ny innsikt fra noteringer som går tilbake flere år. Notater og bilder kan også legges til underveis, sammen med helsedata samlet mellom hovedaktivitetene i hver Epic.

Google Pixel Watch 5 har nå blitt offisielt avduket på årets Made by Google-arrangement, og mye av oppmerksomheten har allerede vært rettet mot de nye Health Guardian-funksjonene, som Breathing Emergency Detection og Insulin Resistance Trends, samt nøyaktigheten til klokkens dual-band GPS.

Pixel Watch 5 starter på 4 990 kroner for 41 mm-modellen og 5 490 kroner for 45 mm-modellen. Utseendemessig er den veldig lik forgjengeren Google Pixel Watch 44, fra den buede Actua 3D-skjermen og dråpeformede designen til størrelsene og den digitale kronen.

Med så mye til felles er det forståelig om du ikke er spesielt begeistret for den nye modellen – Google finner neppe opp hjulet på nytt, tross alt. Du har kanskje til og med vurdert å kjøpe det som sannsynligvis vil være en av de beste Android-klokkene, men ventet til dagens presentasjon i håp om noe litt mer spennende. Kanskje håpet du på en slitesterk Pixel Watch Ultra eller en billigere modell som Apple Watch SE 3.

Men det finnes mange alternativer. Her har jeg valgt ut tre smartklokker som alle kjører Wear OS – eller i det minste en variant av det – og derfor fungerer med Android-telefoner, akkurat som Pixel Watch 5.

Det elegante alternativet: OnePlus Watch 3

OnePlus Watch 3, både i den opprinnelige 47 mm-størrelsen og den nyere 43 mm-modellen, er en virkelig god Wear OS-klokke. Den største fordelen i forhold til Pixel Watch 5 er designet. I stedet for det teknologitunge, dråpeformede utseendet til Pixel Watch-serien, har OnePlus valgt et mer klassisk analogt klokkedesign med et urskive i titan og rustfritt stål.

Kombinert med en klassisk urskive er det nesten vanskelig å skille den fra en vanlig sportsklokke ved første øyekast. Når skjermen først våkner til liv, utgjør den silkemyke oppdateringsfrekvensen en stor forskjell.

Batteritiden er opptil 120 timer takket være en smart dual-OS-arkitektur. Klokken kjører Wear OS når du aktivt bruker de smarte funksjonene og bytter til et mer strømeffektivt operativsystem når den jobber i bakgrunnen. Smart. Den lange batteritiden betyr også at du kan få til mange treningsøkter mellom ladingene.

De største ulempene er at du må klare deg med det eldre Wear OS 5-operativsystemet, uten de mer avanserte Gemini-funksjonene direkte på håndleddet, og at det ikke er noe LTE-alternativ.

• Les hele vår test av OnePlus Watch 3

Det hardføre alternativet: Samsung Galaxy Watch Ultra 2

Samsung Galaxy Watch Ultra 2, ny i 2026, er et ekte kraftverk for eventyr. Nye funksjoner for terrengløping lar deg bruke fargekart rett under treningen og følge en rute mens du løper utendørs. I tillegg vil en kommende app fra dykkeekspertene Mares gjøre klokken om til en fullverdig dykkecomputer, omtrent som Oceanic+-appen gjør med Apple Watch Ultra-serien.

Du får også veipunkter, nødvarsler og god batteritid.

Klokken er litt tynnere enn tidligere versjoner, men har fortsatt et solid titanurkasse med Samsungs gjenkjennelige «pute»-design. Den tåler derfor mye tøffere forhold enn Pixel Watch 5, noe som er gode nyheter for de som trenger en slitesterk eventyrklokke.

Den nå kjente programmerbare hurtigknappen sitter mellom to andre knapper, noe som gir deg betydelig flere fysiske kontroller enn Pixel Watch 5s ensomme digitale krone.

Og ulempene? Med en veiledende pris på 8 190 kroner er den dyrere enn Googles modell, og du trenger Samsung Health-appen for å få mest mulig ut av den, ettersom klokken kjører en versjon av Wear OS med Samsungs One UI Watch-grensesnitt på toppen.

• Les hele vår test av Samsung Galaxy Watch Ultra 2

Det billigere alternativet: Google Pixel Watch 4

Den ser veldig kjent ut, ikke sant? Når det gjelder ytelsen, er det faktisk ganske lite som Google Pixel Watch 5 kan som Pixel Watch 4 ikke kan.

Du får det samme settet med Health Guardian-funksjoner, samme reparasjonsmulighet – som betyr at du kan erstatte en skadet skjerm eller et dødt batteri – og det samme signaturdråpeformede designet med en buet Actua 3D-skjerm som når 3000 nits lysstyrke.

Du får imidlertid ikke den nyeste Gemini Intelligence-funksjonaliteten, lagringsplassen er bare halvparten så stor, og GPS-en er ikke like nøyaktig.

Pixel Watch 5 er fortsatt en ganske forsiktig oppgradering. Selv om Google offisielt vil slutte å selge Pixel Watch 4, bør du fortsatt kunne finne gjenværende lager hos tredjepartsforhandlere som Amazon i en god stund fremover – sannsynligvis til rabatterte priser.

Vi ga Pixel Watch 4 en høy vurdering i vår anmeldelse, og beskrev den som «en virkelig godt designet dings som vi stort sett liker å bruke». Den så bra ut, og til tross for at den er ganske tykk på håndleddet, var den komfortabel, mens Material 3 Expressive-programvaredesignet var en glede å bruke.

• Les hele vår test av Google Pixel Watch 4

Fotturer handler om å komme seg vekk fra skjermer og inn i naturens helbredende omfavnelse … jo da … men de seneste årene har jeg ofte tatt imot hjelpen fra en GPS-klokke når jeg er ute på tur.

Disse smarte enhetene har forvist mitt pålitelige kart og kompass til de dypeste avkrokene i tursekken min, bare for å bli trukket frem under vanskelige omstendigheter. O'ffline-kartene og den praktiske sving-for-sving-navigasjonen deres får meg til å suse forbi hvert eneste stikryss uten å sakke ned farten, og aldri igjen trenger jeg å lure på hvor langt jeg har gått eller hvor mye terreng jeg fortsatt har å dekke.

Ikke alle smartklokkefunksjoner er viktige for fotturer – jeg personlig trenger ikke en påminnelse hver gang jeg mottar en tekstmelding, og treningsverktøy som Race Predictor på de beste Garmin-klokkene er bare deprimerende, like nyttige som de er for terrengløpere – men en klokke med offline kart, god batteritid og en lommelykt er som gull når jeg tar den lange veien.

De seneste årene har jeg testet dusinvis av GPS-klokker på stier fra høylandet til Himalaya for å finne ut hvilke som er best for fotturer.

Best eksklusive GPS-klokke: Garmin Fenix 8

• Kart: Forhåndslastede topografiske kart i fullfarge
• Lommelykt: LED
• Skjerm: AMOLED
• Materialer: Titanramme, Power Sapphire-linse, fiberforsterket polymerdeksel
• Batteritid: Opptil 28 timer i GPS-modus

Den funksjonsmettede Garmin Fenix 8 er unektelig en av de absolutt beste GPS-klokkene man kan kjøpe for penger. Men ikke tro at det bare er en lat samlebetegnelse at den er inkludert her – jeg brukte denne klokken hele veien til Everest Base Camp og tilbake for å finne ut om den virkelig har det som trengs til fotturer. Det er nok å si at den er nesten perfekt for dristige eventyr.

På min 11-dagers tur eksperimenterte jeg med både fjellklatringsmodus, som ga meg presise høydeavlesninger som var veldig nyttige da vi klatret opp til 5364 meter, og Rucking-modus, som lot meg legge inn den nøyaktige sekkvekten min for mer nøyaktig treningssporing og kaloritelling.

I de nepalske tehusene var LED-lommelykten ideell for turer til do midt på natten, og på en fottur opp Kala Patthar før daggry for å se solen stå opp over Everest, viste rødlysfunksjonen seg å være mer nyttig enn den supersterke hodelykten min.

Fenix ​​8 leveres med forhåndslastede fargekart, og med 32 GB lagringsplass har den plass til opptil 100 GPX-ruter, langt mer enn jeg noen gang ville trengt. Jeg gikk tur med guide i Himalaya, så jeg trengte ikke å laste ned ruten, men noen måneder senere hadde jeg den på meg på en femdagers fottur på Cumbria Way, og ruten var lynrask å gjengi, og det betydde at jeg knapt trengte å stoppe opp hvis jeg kom over et umerket veikryss.

Den eneste innvendingen jeg kan komme på, er batteritiden, som er mer enn egnet for vanlige dagsturer, men som mangler litt på flerdagsturer. På eventyr der jeg bruker Fenix ​​8 i GPS-modus i 6–8 timer om dagen, må jeg vanligvis lade den hver tredje dag.

Hvis du planlegger å dra veldig langt offgrid, bør du vurdere Garmin Fenix 8 Pro, som gir muligheten til å ringe et SOS-anrop når du er uten dekning og trenger hjelp.

• Hvem burde kjøpe den: Turgåere med et stort budsjett som ikke vil gå på akkord med kvalitet eller funksjoner.

Best til flerdagersturer: Suunto Vertical 2

• Kart: Topografiske kart i fullfarge tilgjengelig for nedlasting
• Lommelykt: LED
• Skjerm: AMOLED
• Materialer: Safirkrystallskjerm med valgfri ramme i rustfritt stål eller titan/aluminiumslegering
• Batteritid: Opptil 65 timer i GPS-modus

Hvis prisen på Fenix ​​8 får deg til å krympe deg, men du ikke er villig til å gå på akkord med kvalitet og ytelse, la meg introdusere deg for Suunto Vertical 2.

Denne klokken har ikke hele pakken med smart- og treningsfunksjoner som lar Fenix ​​8 hoppe bukk over konkurrentene, men hvis det er en pålitelig navigasjons- og treningsklokke du er ute etter, oppfyller denne klokken av høy kvalitet mange krav.

Jeg testet den først på en fem-dagers solotur langs St. Cuthbert's Way, som dekker mye avsidesliggende terreng. Jeg gjorde det sent på høsten når dagene var korte, så jeg ville ikke ta noen gale stivalg hvis jeg kunne unngå det.

Jeg måtte laste ned kartet over Storbritannia før jeg dro av gårde, men etter det var alt enkelt. Kartet gjenga raskt hver morgen og var veldig rent og lett å følge på den gigantiske, lyse skjermen. Jeg valgte klokkens stavgangmodus siden jeg går tur med staver, og den ga meg mer nøyaktige avlesninger.

LED-lommelykten kom virkelig til nytte på lengre dager, hvor jeg gikk tom for dagslys før jeg kom frem til overnattingsstedet mitt, og det ga meg trygghet å vite at jeg hadde en reservelyskilde.

Den har bare 15 ruter om gangen, noe som betyr at jeg må ha en streng «én inn, én ut»-tilnærming, men det er ikke en avgjørende faktor på noen måte, og nok for folk flest.

Men den virkelige høydepunktet her er Vertical 2s utrolige batteritid, noe som gjør den til et bedre valg enn Fenix ​​8 hvis eventyrene dine ikke stopper ved middagstid. Inntil denne klokken kom, betydde en AMOLED-skjerm et kompromiss i batteritid, men Suunto snudde den historien med hele 65 timer selv i nøyaktig modus. Jeg startet St Cuthbert's Way med den fulladet, brukte den i 6–8 timer om dagen i fem dager, og jeg hadde fortsatt mer enn 50 % på tanken igjen da jeg var ferdig.

• Hvem bør kjøpe den: Ihuga turgåere og backpackere som ønsker et batteri som varer like lenge som beina deres, og som ikke prioriterer smarte funksjoner.

Best i mellomsjiktet: Amazfit T-Rex Ultra 2

• Kart: Topografiske kart i fullfarge tilgjengelig for nedlasting
• Lommelykt: LED
• Skjerm: AMOLED
• Materialer: Skjerm i safirglass, titanramme og bakpanel
• Batteritid: Opptil 50 timer i GPS-modus

Vil du ha alt det beste fra GPS-klokken din? Du har to valg: bruke mye penger på en Garmin, eller godta særegenhetene til den billigere Amazfit T-Rex Ultra 2.

Jeg gikk nylig tur i ni Munro-sko i det skotske høylandet og øyene i løpet av en to ukers periode, og jeg tenkte det ville være en flott mulighet til å teste ut denne kraftige, funksjonsmettede klokken. I følge navnet, som gir gjenklang fra verdens mest berømte dinosaur, er det den desidert største klokken på denne listen, noe som gjør den litt vanskelig å bruke med turklær, men i sommermånedene er ikke dette noe stort problem.

Amazfit sier at klokken leveres med forhåndsinstallerte kart, men jeg måtte laste ned kartet over Skottland før jeg brukte den for første gang. Klokken har enorme 64 GB lagringsplass og har plass til opptil 50 GPX-ruter, så jeg hadde ingen problemer med å lagre alt jeg trengte før jeg forlot huset.

Da jeg kom meg ut på stien, så kartene flotte ut og ga mange detaljer, som stier som vises som stiplede linjer for å skille dem fra veier. Den usedvanlig omfattende funksjonen for interessepunkter lar meg søke etter og navigere til omtrent alt i nærheten, fra kaffebarer og vannkilder til politistasjoner og parker. Men når jeg følger en rute, er noen aspekter litt trege. Det er ofte tregt å oppdatere gjenværende distanse eller høyde, og til tross for vedvarende løfter om en automatisk omdirigeringsfunksjon, klarer den alltid ikke å kalibrere på nytt når jeg endrer kurs.

Interessant nok har LED-lommelykten en grønn lysfunksjon i stedet for det vanlige røde lyset, som overlevelseseksperter sier gir bedre klarhet i mørket (rødt lys er snillere for øynene). Det er også et alternativ å trykke lenge på knappen nederst til venstre for å spille inn et talememo under en aktivitet, noe som kan være fint for å ta notater underveis. Coros Nomad har også denne funksjonen, kalt Voice Pin.

T-Rex Ultra 2 har full smartklokkefunksjonalitet, så den er et godt alternativ hvis du vil (eller trenger) å holde deg tilkoblet på stier, men det kan ellers føre til mange irriterende varsler. Jeg omgår dette ved å ha den på Ikke forstyrr når jeg går tur.

• Hvem burde kjøpe den: Turgåere som vil ha mye valuta for pengene, og som ikke har noe imot noen få smertepunkter.

Best valuta for pengene: Coros Nomad

• Kart: Topografiske kart i fullfarge tilgjengelig for nedlasting
• Lommelykt: Hvit skjerm
• Skjerm: MIP
• Materialer: Skjerm i herdet mineralglass og ramme i aluminiumslegering
• Batteritid: Opptil 50 timer i GPS-modus

Er du allergisk mot lyse skjermer og effektmakeri? I så fall er den praktiske Coros Nomad et godt valg for et mindre budsjett.

MIP-skjermen (memory-in-pixel) kan se litt utdatert ut sammenlignet med de nå vanlige AMOLED-modellene, men MIP-skjermer er generelt mer batterieffektive, så de er fortsatt gode valg for lange turer. Jeg tok den med til Eryri nasjonalpark (Snowdonia) for en uke med fotturer, og jeg ble imponert.

Jeg måtte laste ned fargekart før turen, og jeg synes de er noen av de beste på denne listen. De er faktisk ganske detaljerte med tydelige stimarkeringer, interessepunkter og fjelltopper, og vises veldig bra under alle lysforhold, selv når jeg bruker polariserte solbriller. Enheten har plass til opptil 100 ruter, noe som samsvarer med kapasiteten til Fenix ​​8, og de gjengis raskt.

Da jeg først kom ut på stien, likte jeg virkelig hvor enkelt det er å zoome inn (opptil 15 meter) ved hjelp av den digitale kronen, og GPS-en er like nøyaktig som noen annen klokke på denne listen. Jeg brukte den i fjellklatringsmodus, som tar høydeendringer med i betraktningen for å spore ekte 3D-avstand.

Det er en grunn til at den er billig, og det er ikke bare på grunn av billigere materialer og en MIP-skjerm med lavt strømforbruk. Det er ingen LED-lommelykt, og det er ingen omdirigering i klokken, så når jeg bestemmer meg for å gå utenfor ruten, fortsetter den å vibrere for å gi meg beskjed, noe som blir litt irriterende. Tilbake til start-funksjonen er også begravd i innstillingsmenyen, i stedet for å være et alternativ når jeg pauser aktiviteten. Det er ikke avgjørende, men det viser forskjellen mellom en budsjettklokke og en mer avansert modell.

Det du får for å ofre noen funksjoner er en veldig god batteritid, delvis takket være skjermen. Jeg trengte ikke å lade den én gang under turen min til Wales og ville følt meg trygg på å ta den med på en flerdagers tur uten å ha med meg batteripakke. Et fint tillegg er Adventure Journal, som lar meg sette en nål, legge til et bilde eller spille inn et talememo på en rute under en fottur, og jeg synes den er veldig nyttig for journalføring som friluftsjournalist.

Det finnes et nødalarmsystem som kan være av interesse for turgåere, men det er litt begrenset. Du kan sette opp bestemte nødkontakter i appen og deretter sende et øyeblikkelig SOS-varsel med dine koordinater i sanntid ved å trykke lenge på den digitale kronen. Du trenger imidlertid mobildekning for at dette skal fungere, så selv om det kan redde livet ditt hvis du faller ned en klippe og mister telefonen, er det egentlig ikke en erstatning for en Garmin InReach eller annen satellittilkoblingsfunksjon i naturen.

• Hvem burde kjøpe den: Turgåere på budsjett som ser etter en enkel, men pålitelig klokke.

Best til trening: Polar Grit X2 Pro

• Kart: Forhåndslastet kart i fullfarge for Europa (Storbritannia må lastes ned)
• Lommelykt: Hvit skjerm
• Skjerm: AMOLED
• Materialer: Ramme i rustfritt stål, safirglasslinse
• Batteriltid: Opptil 43 timer i GPS-modus

Hvis du er interessert i å trene vitenskap eller forberede deg på en utholdenhetsbragd som kan innebære uker eller måneder på sti, tilbyr Polar Grit X2 Pro noen av de beste forskningsbaserte målingene og veiledningene.

Jeg har testet ut modiene for Nordic Walking og Rucking på denne klokken rundt om i Skottland i noen uker, og jeg har funnet ut at den har et design av høy kvalitet og er distraksjonsfritt.

Du må laste ned kart over Storbritannia, og klokken har ikke Wi-Fi, så kart og ruter må dras over på den bærbare datamaskinen din, noe som er litt nostalgisk for å si det mildt, og jeg må være litt mer organisert om hvor jeg vil dra, men det går ganske smertefritt. På stien har GPS-nøyaktigheten vært like god som noen annen, og kartene er fine og tydelige, men hvis du leter etter veiledning sving for sving, må du bruke kart fra Komoot, og du må kalibrere kompasset før hver tur, noe jeg synes er litt frustrerende.

Batteritiden er på nivå med Fenix ​​8. I GPS-modus får den omtrent 40 timer fra full lading, noe som betyr at du bør ta med en batteripakke for flerdagers turer, og det reduserer verdien litt for utholdenhetsinnsats.

Det som gjør at denne klokken skiller seg ut, er trenings- og restitusjonsverktøyene. Hver gang jeg fullfører en fottur, får jeg en umiddelbar rapport om energikildene jeg har brukt (karbohydrater, protein og fett). Med FuelWise-funksjonen kan jeg motta tilpassede karbohydrat- og drikkepåminnelser under lange turer, noe som er veldig verdifullt siden jeg er forferdelig til å huske å spise nok på lange dager.

Det finske merket er virkelig stolt av treningsforskning; Polars forskningsbibliotek har over 17 000 fagfellevurderte referanser, og det vises i denne klokken. Denne klokken kan skryte av mange turspesifikke verktøy, for eksempel Vertical Speed ​​for å spore klatrehastigheten din, 3D Speed, som er en separat funksjon som tar hensyn til horisontal bevegelse og vertikale høydeendringer, og Hill Splitter, som automatisk oppdager og bryter ned hver oppoverbakke og nedoverbakke på ruten din. Selv om denne klokken ikke akkurat skiller seg ut, er restitusjonsverktøyene og søvnsporingen utmerket, og den utmerker seg i kaldt vær, så for store anstrengelser og de som ønsker distraksjonsfri data, er den en solid konkurrent.

• Hvem burde kjøpe den: Datadrevne utholdenhetsentusiaster som savner gamle dager da en tur i naturen betydde at ingen kunne nå deg.

Hva kjennetegner en god turklokke?

Nå til dags vil enhver god GPS-klokke gi deg et visst nivå av navigasjon, trenings- og helsesporing og smarte funksjoner. Men ikke alle er skapt like, og ikke alle er bygget med tanke på turgåere. For at en klokke skal være godt egnet for fotturer, burde den ha følgende funksjoner:

Offline-kart

Selv om du kan klare deg med brødsmulenavigasjon, må en klokke først og fremst ha offline-kart som du kan bruke til å lage ruter eller følge GPX-filer for at den skal kunne regnes som en av de beste for fotturer. Disse burde være i farger, med topografiske linjer som et alternativ, og vise mange detaljer.

Tydelig skjerm

Det er best om en turklokke har en stor og lyssterk skjerm, siden du vil se på den ofte hvis du bruker den til navigasjon, i alle mulige værforhold, og ofte med solbriller på. Men hvis den er for høyprofilert, kan den være vanskelig å bruke med turklær og hansker, så den største er ikke nødvendigvis den beste.

Robust konstruksjon

Fordi du skal utsette turklokken din for alle elementene i alle årstider, må den være hardfør, så se etter en som fungerer innenfor et bredt temperaturområde (-20 °C til rundt 50 °C) og har en vanntetthetsklassifisering på minst 10 ATM. De mest robuste materialene å se etter inkluderer safirglass og en ramme i titan eller rustfritt stål.

Stort batteri

Turklokken din må tåle tidens tann, og med det mener jeg en robust batteritid. En Apple Watch som må lades hver 24. time er fin for bruk på treningsstudio eller korte halvdagsturer, men hvis du skal være på stien i en uke, velg en klokke som ikke kommer til å dø for deg halvveis.

Flere turmodi

Aktivitetsmodi utover fotturer og gåturer er nyttige, og de bør gjøre mer enn bare å kategorisere aktivitetene dine. Modi som stavgang bør ta hensyn til det ekstra energiforbruket fra stavbruk, og hvis en klokke tilbyr Rucking-modus, bør du kunne legge inn sekkvekten din for å få mer nøyaktige målinger.

Lyskilde

Og til slutt, selv om dette absolutt er et valgfritt tillegg, har de fleste av de beste turklokkene en LED-lommelykt. Ikke for å si at du bør droppe hodelykten helt, men når du bare trenger litt belysning over en kort distanse, er det å kunne trykke på en knapp på klokken enn å stoppe og grave rundt etter lommelykten.

First teased in October 2025, the Robot Phone appeared in prototype form at MWC 2026, before finding its way to the Cannes Film Festival and, more recently, the World Cup final (Spain’s Eric Garcia was spotted filming with the device). Now, it’s officially launched in China for ¥9,999 (around $1,500 / £1,100 / AU$2,100), and I was among the first group of journalists permitted to hold, capture, and critique the Robot Phone at its extravagant Shenzhen showcase.

Først var det telefonen. Så var det iPhone. Og nå, ifølge Honor, har vi Robot Phone – en «revolusjonerende, kategoriskapende enhet som knuser de fysiske grensene for tradisjonell mobilteknologi».

Jeg digger å overdrive markedsføringsavdelingen like mye som alle andre journalister, men til tross for beskrivelsen som den evolusjonære etterfølgeren til Apples største produkt noensinne – selger 3 milliarder enheter, så tar vi den samtalen – har det kinesiske teknologiselskapet rett i å posisjonere Robot Phone som noe helt annet enn det som har kommet før.

Ingen smarttelefon jeg noen gang har kommet over har en helmotorisert, treakset mekanisk gimbal innebygd direkte i kabinettet, og heller ikke en så omfattende pakke med profesjonelle kamerafunksjoner, hvorav noen styres autonomt av en fysisk uttrykksfull AI-agent (den har til og med et navn: YOYO). Vi er i full gang med The Hitchhiker's Guide to the Galaxy-territoriet her, og selv om Robot Phone kanskje aldri blir like mainstream som iPhone, er den definitivt så revolusjonerende som Honor vil at vi skal tro.

Robot Phone, som først ble hintet om i oktober 2025, dukket opp som prototype på MWC 2026, før den fant veien til filmfestivalen i Cannes og, nylig, til VM-finalen (Spanias Eric Garcia ble observert mens han filmet med enheten). Nå er den offisielt lansert i Kina for 9 999 Yuan (14 000 kroner), og jeg var i den første gruppen journalister som fikk lov til å holde, fotografere og kritisere robottelefonen på den ekstravagante utstillingen i Shenzhen.

Gi meg en gimbal!

La oss starte med gimbalen, som viser at Robot Phone er noe helt annet enn noen av de beste telefonene man kan kjøpe penger i 2026. Det er virkelig som om Honor har festet en DJI Osmo Pocket til deres eget flaggskip Magic 8 Pro, bortsett fra at gimbalen det gjelder kan legges inn i telefonens bakpanel når den ikke er i bruk, nesten som en S Pen som diskret glir inn i en Samsung Galaxy S26 Ultra.

Hvorfor skulle du ønske deg en gimbal festet til telefonen din? Av flere grunner. Det er den forbedrede videostabiliseringen, som resulterer i stødigere opptak; manuell 360-graders kontroll av selve gimbalen; AI-drevet motivsporing; eller til og med de mange automatiske opptaksmodiene som AI SpinShot (en 90- eller 180-graders kamerarull) og Tilt Locked (som låser telefonens gimbal i den valgte vinkelen).

Dette er heller ingen tøyse-gimbal. Honor sier at Robot Phones mekaniske gimbalsystem – som har mer enn 100 individuelle komponenter – er omtrent 65 % mindre enn vanlige gimbalsystemer som Osmo Pocket, og strukturen er dermed 200 % sterkere. Selve gimbalen veier bare 2,6 g og muliggjør bevegelseshastigheter på opptil 360 grader per sekund, mens en dedikert Flip Motor leverer en momenttetthet på 120 Nm/L.

NB: Jeg visste ikke hva momenttetthet betydde før jeg så Robot Phone selv, men jeg vet nå at det er et mål på hvor mye vridningskraft en motor kan produsere i forhold til størrelsen. Et tall på 120 Nm/L er tydeligvis veldig bra – det betyr at Robot Phones motor er kraftig nok til å dreie gimbalen med fart og presisjon, til tross for at den er liten nok til å passe tett inn i telefonens bakre kameramodul.

Gode nyheter! Dette mekaniske gimbalsystemet fungerer veldig bra. Jeg var skeptisk til hvor effektiv en telefonmontert gimbal faktisk kunne være, men etter å ha lekt litt med Robot Phones forskjellige opptaksmodi, produserer den dynamiske opptak i profesjonell kvalitet – eller i det minste opptak som er sammenlignbare med det du kan oppnå med større, dedikerte gimbaler som DJI Osmo Pocket. Den viktigste forskjellen er selvfølgelig at Robot Phone ikke ber deg om å gå rundt med (eller kjøpe) en separat gimbal.

Gimbalkameraet er en 200 MP 1/1,28-tommers sensor med en ƒ/1,6-blenderåpning, som støtter opptil 4K-video med spesielle opptaksformater som LogC3 og ARRI Cinema. Sistnevnte kommer som et resultat av ARRIs samarbeid med Honor om Robot Phone. Det tyske merket – som er kjent for å produsere filmkameraer – låner ut sin ekspertise for å bidra til å bringe fargevitenskap i Hollywood-kvalitet til Honors smarttelefonpipeline.

Ikke for å bli for teknisk, men Honor sier at Robot Phone utfører støyreduksjon tidligere i RAW-domenet, behandler data i 14-bit 4:4:4 og sender ut 10-bit LogC3- og 4:2:2-video, noe som bevarer mer brukbar bildeinformasjon for etterproduksjon. ARRI LogC3 bevarer derimot mer høylys og skygger, mens ARRI Wide Gamut 3 gir et bredere fargespekter.

Hvis alt dette høres ut som et fremmedspråk for deg, er det fordi Robot Phone absolutt er ment for videoskapere, snarere enn vanlige folk. Videostabiliseringsfunksjonene er absolutt nyttige for hverdagsfotografering, men for meg er de ikke ligaer foran det du får fra programvarebaserte stabiliseringsfunksjoner i andre telefoner, som Apples Action Mode eller Samsungs Super Steady med Horizontal Lock. De virkelige saftige fordelene er disse etterproduksjonsfunksjonene, som var vanskelige å fange opp og kvantifisere i min korte praktiske økt, men som absolutt gjorde seg bemerket.

Si «hei» (igjen) til YOYO

Jeg fikk imidlertid en smakebit på Robot Phones YOYO-agent. Denne agentassistenten debuterte opprinnelig på Magic 8 Pro i Kina som et verktøy for å utføre smarttelefonoppgaver på tvers av apper på dine vegne – den er ikke ulik Googles Gemini Intelligence-funksjon på den måten – men på Robot Phone bruker YOYO tilstedeværelsen av en gimbal for å uttrykke seg fysisk. Ved lansering kan YOYO nikke, riste på (gimbalens) hode, danse til musikk og utføre andre motoriserte rariteter, som komplementeres av over 100 ansiktsuttrykk på skjermen.

Den ønskede effekten er at YOYO føles som en fysisk følgesvenn i lommen, i motsetning til alle andre smarttelefonbaserte assistenter på markedet. Realiteten er at disse fysiske bevegelsene og skjermuttrykkene er definisjonen på en gimmick, selv om muligheten til å gi YOYO gimbal-relaterte kommandoer ved hjelp av naturlig språk – for eksempel «sving til venstre 45 grader» eller «snu deg rundt i fem sekunder» – er virkelig nyttig og fungerte bra.

Bortsett fra gimbalen og YOYO-kameraet, er Robot Phone et flaggskip anno 2026 på en god måte. Den har en 6,3-tommers skjerm; den måler bare 9,59 mm tykk (for kontekst, det er mindre enn 1 mm tykkere enn en iPhone 17 Pro Max); den har en Snapdragon 8 Elite Gen 5-brikke, et betydelig batteri på 7060 mAh og to ekstra flaggskipkameraer (et 200 MP teleobjektiv og et 50 MP ultravidvinkel).

I hånden føles ikke Robot Phone så ulik eksisterende 6,3-tommers telefoner på markedet, noe som er en ganske solig bragd med tanke på at det finnes en komplett gimbal her. Når det er sagt, er jeg ikke sikker på hvor godt den gimbalen vil holde til bruk i den virkelige verden – jeg følte for eksempel at jeg lett (eller ved et uhell) kunne knekke av plastskjermen som dekket den. For ikke å snakke om dens sårbarhet for støv og rusk når den er helt utstrakt.

Men ingenting av dette spiller egentlig noen rolle. Robot Phone er ikke ment å bli behandlet som en vanlig telefon, fordi det ikke er en vanlig telefon. Nesten ingen som leser dette vil kunne kjøpe den. Det er et latterlig, bemerkelsesverdig produkt som burde betraktes mer som Samsung TriFold – dvs. et eksempel på hva som er teknologisk mulig – enn som en ekte disruptor i en bransje som brettbare telefoner knapt har klart å ødelegge.

Robot Phone er i hovedsak Honor som sier: «Se hva vi har klart å gjøre med teknologi», og jeg synes ikke det er noe galt med det. Å ha brakt en fullt fungerende robottelefon til markedet er ingen liten bragd, og det er spennende å se og berøre en enhet som er så drastisk forskjellig fra telefonene vi har blitt vant til.

På mange måter er Robot Phone som en av de merkelige dingsene fra science fiction-filmer. Og det å bruke den fikk meg til å føle meg som et barn igjen.

Google har hatt en stor dag med lanseringer – ikke bare fikk vi vår første offisielle titt på Pixel 11-serien, som har lekket mye de siste ukene, vi fikk også en ny Pixel Watch, og til og med en AirTag-rival.

Disse lekkasjene og ryktene betydde at vi allerede hadde en god idé om hva vi kunne vente oss, men det betyr ikke at det ikke var noen overraskelser.

Vi har allerede fått litt tid med de nye enhetene, og nedenfor har vi plukket ut de syv viktigste tingene vi lærte om Pixel 11-serien, Pixel Watch 5 og Pixel Tag...

Pixel 11 Pro og Pro XL burde være de beste modellene hittil – og de har til og med lys på baksiden

Googles ikke-brettbare flaggskip for 2026 er Pixel 11 Pro og Pixel 11 Pro XL, og de har en rekke oppgraderinger i forhold til forgjengerne. Men det mest interessante elementet er uten tvil «HiLight».

Dette er en rekke LED-lys innebygd i kameraets blitsmodul, som kan varsle deg om anrop fra favorittkontakter via tilpassede fargelys når telefonen er vendt ned og lydløs. Og disse lysene vil også pulsere når Gemini lytter, tenker eller svarer.

Utover det kan Pixel 11 Pro og Pixel 11 Pro XL også skilte med noen forbedringer av kamera og prosessorbrikke som vi har beskrevet nedenfor, pluss lysere skjermer som kan nå 3600 nits.

Ikke alt har blitt oppgradert – faktisk har disse telefonene en start-RAM-kapasitet på 12 GB, mens forgjengerne kom med 16 GB som standard. Du kan fortsatt få 16 GB her, men du må betale for privilegiet.

2. Kameraene har fått en rekke oppgraderinger, inkludert en ny Magic Capture-modus

Ved første øyekast kan kameraene på årets Pixel-telefoner se omtrent like ut som forgjengerne, gitt at megapikselantallet ikke har endret seg. Men ser du nærmere, vil du oppdage mange oppgraderinger.

For eksempel har Pixel 11s 48 MP hovedkamera nå en større sensor for 56 % mer lysfølsomhet. Pro-modellene har også fått noen nye sensorer, pluss en 120x digital zoom – opp fra 100x på Pixel 10 Pro-serien.

Og det er nye modi, som Magic Capture, som med et enkelt trykk tar opp både en video og flere bilder av en scene – med automatisk beskjæring og fjerning av uskarphet.

Det er også en ny Camera Looks-funksjon, som lar deg lage et sett med personlige filmstiler og fotoestetikk.

3. Den nye Tensor G6-brikken er raskere og mer effektiv

Det er ingen overraskelse at Pixel 11-serien har et nytt brikke, men Tensor G6 høres ut som en skikkelig oppgradering på noen områder, med opptil 20 % bedre strømeffektivitet, 25 % raskere nettlesing og 15 % raskere applasting, samt forbedret bildebehandling og Gemini-ytelse.

Så disse telefonene burde være merkbart raskere og mer flytende enn forgjengerne, på tvers av en rekke oppgaver.

4. Pixel 11 Pro Fold er mer lyssterk og tynnere enn forgjengeren

Googles dyreste nye telefon er Pixel 11 Pro Fold, og denne drar selvsagt nytte av Tensor G6-brikken og noen av kameraoppgraderingene beskrevet ovenfor, sammen med den nye HiLight-funksjonen.

Men den har også en maksimal lysstyrke på den brettbare skjermen på 3600 nits – opp fra 3000 nits på Pixel 10 Pro Fold, og den er også slankere og lettere, med en tykkelse på 10,1 mm når den er sammenslått, 5,0 mm når den er utbrettet og en vekt på 239 g.

Til sammenligning er Google Pixel 10 Pro Fold 10,8 mm tykk når den er brettet sammen, 5,2 mm tykk når den er utbrettet, og veier 258 g.

Les mer: Jeg tilbrakte et par timer med den nye Google Pixel 11 Pro Fold – det er ikke en ny oppfinnelse, men et dytt mot perfeksjon.

5. Pixel 11 har fått en lagringsøkning

Pixel 11 har også en Tensor G6-brikke, pluss kameraoppgraderingene som er fremhevet lenger opp, og i tillegg har den fått en lagringsøkning, som nå starter på 256 GB i stedet for 128 GB fra forgjengeren.

Når det er sagt, har startprisen faktisk også økt, så du betaler det samme som du ville gjort for en 256 GB-modell i fjor. Det finnes akkurat nå ikke noe alternativ for en billigere 128 GB-versjon.

Mange av spesifikasjonene – bortsett fra kamera og prosessorbrikke – er også veldig like Google Pixel 10, og du får ikke Googles nye HiLight-funksjon med Pixel 11, så det blir interessant å se om dette frister mange kjøpere.

6. Pixel Watch 5 er Googles mest avanserte helse- og treningsklokke hittil

Dette arrangementet handlet ikke bare om telefoner – vi fikk også se også Pixel Watch 5, og denne fokuserer sterkt på helse- og treningsoppgraderinger.

På helsesiden inkluderer det å kunne spore blodtrykksmønstre før de kan belaste hjertet ditt, og spore insulinresistens over tid. For trening hevder Google at denne tilbyr sin mest nøyaktige GPS hittil, og den har også en ny Key Metrics-visning, som hjelper deg med å analysere ytelsen din etter en treningsøkt.

Og når du sover, har Google Pixel Watch 5 en Sleep Breathing Quality-funksjon som analyserer variasjoner i blodets oksygennivå minutt for minutt. Og selvfølgelig har alle kjernefunksjonene i Pixel Watch 4 også kommet tilbake.

Les mer: Jeg tester smartklokker profesjonelt, og Google Pixel Watch 5 slår Apple og Samsung på 5 viktige måter

7. Pixel Tag har landet som en AirTag-rival

Google har også lansert sin første sporingsenhet, kalt Pixel Tag. Det er ikke så mye å si om dette ennå – hvis du har brukt en AirTag, Samsung Galaxy Smart Tag eller noe lignende, vet du stort sett hva du kan vente deg.

Men den leveres i en «tåkete»-farge, har en innebygd høyttaler, inkluderer ultrabredbånd for presisjonssøk, har en IP67-klassifisering (så den er moderat vannavstøtende) og drives av et utskiftbart knappcellebatteri som skal vare i over et år. Den er også lett, bare 11,8 g.

Les mer: Pixel Tag er her – men det blir ikke en AirTag for Android før Google fikser disse Find Hub-problemene

Jeg har alltid likt Google Pixel Fold. En stund var den en av de tynnere og mer interessante brettbare telefonene på markedet, men siden den gang har den blitt noe overskygget av Samsungs supertynne Galaxy Z Fold-modeller og, nylig, den fortsatt temmelig nye og litt merkelige Galaxy Z Fold 8. Den nye Google Pixel 11 Pro Fold er imidlertid et spennende nytt tilskudd til det voksende markedet for brettbare telefoner.

Den er ikke bare litt tynnere og betydelig lettere enn forgjengeren. Google har også forbedret designet ved å redusere skjermrammene, forstørre en av skjermene, krympe hengslene og gjøre kameramodulen betydelig mindre. I tillegg har telefonen fått en uvanlig ny maskinvarefunksjon for varsler.

I løpet av min korte tid med den nye brettbare telefonen ble jeg faktisk overraskende fascinert av Pixel 11 Pro Fold.

Enda flere prisøkninger

Pixel 11 Pro Fold er dyrere enn fjorårets modell – 24 990 kroner sammenlignet med 23 990 kroner. Det er lett å anta at dette skyldes forbedringene i design og funksjoner, men jeg tror det handler mer om de økende kostnadene for minne og lagring. Vi kan i stor grad skylde på den økte etterspørselen etter AI – noe som i seg selv betyr at vi delvis kan skylde på Google selv.

Tross alt er Gemini nå kjernen i nesten alt selskapet utvikler og gjør, inkludert Pixel 11 Pro Fold. Telefonen er fullpakket med Gemini-relaterte funksjoner, selv om jeg ikke hadde tid til å teste mange av dem under vår travle testøkt.

Alt i alt er det tydelig at Google har tatt kritikken på de områdene der Pixel 10 Pro Fold ikke helt nådde hele veien. Den nye brettbare telefonen er blitt finslipt for å kunne konkurrere seriøst med modeller som Galaxy Z Fold 8 Ultra og Galaxy Z Fold 8.

På den ytre skjermen har den svarte rammen rundt panelet krympet betraktelig for å gi plass til den nå 6,5-tommers Super Actua-skjermen. Den store hovedskjermen som er brettbar er fortsatt på åtte tommer, men rammene rundt den ser også tynnere ut.

Når telefonen er brettet sammen, er hengslet enda bedre skjult og ligger nå i utgangspunktet helt flatt mot de to brettede halvdelene. Google fortalte meg at de indre panelene under den brettbare skjermen består av en titanplate og et fleksibelt hengselpanel under flere lag med polymer, litt tykkere og sterkere Ultra-Thin Glass, og selve OLED-panelet. Hengselmekanismen er også bredere på innsiden for å redusere deformasjon ytterligere.

Når telefonen er brettet sammen, ser den i utgangspunktet helt flat ut, og foldene i skjermen er vanskeligere å oppdage enn på Pixel 10 Pro Fold.

Pixel 11 Pro Fold er ikke like tynn som den 4,1 mm tykke Galaxy Z Fold 8 Ultra, men Google har likevel klart å slanke den litt ned sammenlignet med forgjengeren. Den er nå bare 5 mm tykk, sammenlignet med rundt 5,1 mm for Pixel 10 Pro Fold. Mer bemerkelsesverdig er vekten på 239 gram, som er nesten 20 gram mindre enn Pixel 10 Pro Fold. Jeg kan bekrefte at vektreduksjonen faktisk er merkbar når du holder telefonen i hånden.

Dette er nå en relativt lett og virkelig pen brettbar telefon som også fortsatt er IP68-klassifisert, noe ingen andre brettbare telefoner kan skilte med for øyeblikket.

Akkurat som på stort sett alle andre telefoner på markedet, brytes den tynne profilen av en kameramodul som stikker ut fra baksiden for å gi plass til blant annet de tre kameralinsene. Jeg ble imidlertid glad for å oppdage at Google har krympet modulen betraktelig, slik at den ikke lenger ser ut som en stor blokk limt til en ellers fin, glatt og flat bakside.

Det andre store og bemerkelsesverdige tilskuddet til både design og maskinvare – som også er plassert i selve kameramodulen – er HiLight.

HiLight består av flere flerfargede LED-lys på baksiden av telefonen, plassert i området som vanligvis brukes til LED-blitsen. Funksjonen er ment å brukes når telefonen ligger med forsiden ned på et bord. Faktisk fungerer ikke HiLight engang når du holder telefonen i hånden – vi testet.

For øyeblikket har HiLight bare to oppgaver. Den ene er å fungere som et animert grensesnitt for Gemini. Lysene lyser opp og beveger seg i forskjellige blånyanser, omtrent som det vanlige Gemini-grensesnittet, for å vise at Gemini lytter og jobber med forespørselen din. Effekten er veldig fin og føles mye mer avansert enn du kanskje forventer av en bunke med LED-lys.

HiLights andre oppgave er å varsle deg når noen som er viktig for deg ringer. Du kan tilordne forskjellige farger – det ser ut til å være omtrent fem alternativer – til forskjellige familiemedlemmer og til og med grupper. Når en av dem ringer, pulserer HiLight i den valgte fargen. Funksjonen er også tilgjengelig på de andre Pixel 11-modellene.

Det er også en fin og interessant effekt, selv om jeg ikke er sikker på hvor mange som faktisk vil bruke den. Tross alt har de fleste av oss, på godt og vondt, telefonene våre i hendene mesteparten av tiden.

En rask titt på kameraene

Google har ikke oppgradert spesifikasjonene for hovedkameraet, så vi får fortsatt et 48 MP hovedkamera, et 10,5 MP ultravidvinkelobjektiv og et 10,8 MP teleobjektiv. Hovedkameraet har imidlertid en ny sensor som Google sier tilbyr 50 prosent bedre ytelse i svakt lys, noe som potensielt gir nattfotograferingen et stort løft.

Her er det også to 10 MP selfie-kameraer, ett på hovedskjermen og ett på den ytre skjermen.

Jeg skulle gjerne sett at Google økte oppløsningen på kameraene for å kunne konkurrere bedre med modeller som Galaxy Z Fold 8 Ultra, der hovedkameraet er på 200 MP. I det minste får vi fortsatt telekameraet med 5x optisk zoom, sammen med både optisk og elektronisk bildestabilisering.

Jeg tok noen bilder med kameraene, men ikke nok til å trekke noen endelige konklusjoner. Jeg kan imidlertid si at ultravidvinkelkameraet ser ut til å være veldig bra for makrofotografering.

Det finnes også noen interessante nye kamerafunksjoner, både AI-drevne og mer tradisjonelle, som vanligvis vil skille Pixel-serien fra andre – i hvert fall inntil Google deler dem med partnere som Samsung.

En av dem kalles Magic Capture og er utviklet for å hjelpe deg med å fange det perfekte øyeblikket uten at du trenger å tenke på nøyaktig når du skal trykke på utløseren. Google sier at funksjonen analyserer 500 bilder for å finne riktig øyeblikk, og deretter beskjærer og til og med reduserer uskarphet for å lage et brukbart bilde. Jeg fikk imidlertid ikke sjansen til å teste funksjonen nå.

Camera Looks bruker estetiske filtre rett når bildet tas, noe jeg ikke er sikker på om jeg ville brukt selv. Jeg foretrekker å først se bildet nøyaktig slik det er, og deretter bestemme om det må justeres for å legge til litt mer drama eller trykk.

Jeg gleder meg imidlertid veldig til å prøve ut Creators Suite, som inkluderer en teleprompter direkte på skjermen. Det ville være til stor hjelp for meg.

Stilig design og mindre batteri

Alt fra nettsider til kart til bilder så veldig bra ut på begge skjermene. Ingen av skjermene er nevneverdig forskjellige fra Pixel 10 Pro Fold, men begge har fått en fin økning i maksimal lysstyrke, fra 3000 til 3600 nits. Jeg skrudde skjermene opp til maksimal lysstyrke, men siden jeg var innendørs, kunne jeg ikke si hvor godt de ville takle sterkt sollys.

Jeg ble litt overrasket over å se at batterikapasiteten er redusert fra 5015 mAh til 4750 mAh, noe som kan være en del av forklaringen på den lettere vekten. Endringen kunne ha vært mer forståelig hvis Google hadde byttet til den mer energitette silisium-karbon-teknologien, som lar den pakke samme kapasitet på et mindre område og nå brukes i hele Galaxy Z8-serien.

Selv om jeg er bekymret for at det mindre batteriet kan bety kortere batteritid, lover Google fortsatt 24 timers bruk på en full lading.

På plussiden er Pixel Snap fortsatt der, Googles MagSafe-lignende magnetiske ladering som lar telefonen festes magnetisk til Qi-ladestativer og telefongrep. Jeg testet den på den nye modellen, og den er like tilfredsstillende å bruke som før.

I løpet av min korte tid med telefonen syntes jeg ytelsen var jevn og responsiv, delvis takket være skjermens oppdateringsfrekvens på 1–120 Hz, men mest takket være de imponerende spesifikasjonene. Pixel 11 Pro Fold kommer med 16 GB RAM og starter på 256 GB lagringsplass, med alternativer på opptil 1 TB.

Enda mer spennende er Google Tensor G6, den første mobilprosessoren som er produsert med en 2nm-prosess. Jeg forventer ikke at prosessoren vil være dramatisk raskere enn det beste Apple og Qualcomm har å tilby, men 2nm-prosessen kan gjøre den betydelig mer energieffektiv. Faktisk kan det være grunnen til at Google følte seg komfortabel med å krympe batteristørrelsen.

Alt i alt er jeg positiv til det jeg har sett. Dette er uten tvil den flotteste Pixel Fold-modellen hittil. Den er lettere, tynnere, potensielt raskere og mer strømeffektiv, og burde være et flott utstillingsvindu for Gemini.

Forresten, min eneste virkelige opplevelse med Gemini under testøkten var da jeg tok et makrobilde av et blomsterarrangement og deretter ga Gemini tilgang til skjermen for å spørre hvilken blomst det var. Den identifiserte blomsten raskt og uten problemer.

Pixel 11 Pro Fold er også betydelig lettere enn forgjengeren, noe som gjør at den føles som en kompromissløs flaggskiptelefon som tilfeldigvis skjuler en åtte-tommers skjerm inni.

Det er vanskeligere å sammenligne Pixel 11 Pro Fold med Galaxy Z Fold 8. Sideforholdene er svært forskjellige, og kamerafunksjonene er ganske langt fra hverandre, i Pixels favør. Til syvende og sist tror jeg de to foldbare telefonene er rettet mot helt forskjellige typer brukere.

Hvis du leter etter en ren Google- og Gemini-opplevelse på den største skjermen du får plass til i lommen, ser Pixel 11 Pro Fold ut som et veldig godt valg. Den kan til og med gjøre deg lykkeligere enn den dyrere Galaxy Z Fold 8 Ultra, som risikerer å føles overveldende med ikke mindre enn tre innebygde AI-systemer.

Etter å ha testet REDMAGIC Astra 2 med krevende Android-spill, emulering, videoavspilling og daglig bruk, ble den største fordelen raskt tydelig. Dette er et av få kompakte nettbrett som virkelig føles designet for å spilles håndholdt i stedet for å plasseres på et skrivebord.

Testingen vår viste også at Astra 2 er mer komplisert enn flaggskipets spesifikasjoner antyder. Ytelsen er ekstremt sterk, berøringsresponsen er utmerket, og REDMAGICs spillverktøy tilfører reell verdi, men AquaCore-kjølesystemet kan ikke helt forhindre varmeutvikling eller ytelsesfall under vedvarende belastning. Denne anmeldelsen ser på hvor Astra 2 leverer en virkelig bedre bærbar spillopplevelse, hvor de imponerende tallene betyr mindre i praksis, og om den tilbyr nok i forhold til den originale Astra til å rettferdiggjøre valget av den nyere modellen.

REDMAGIC Astra 2 er et av de mest underholdende kompakte Android-nettbrettene vi har …

👉 Les hele anmeldelsen her

Mario Tennis Fever gjør sine intensjoner klare nesten umiddelbart. Selv i løpet av de første ballvekslingene blir én ting tydelig: dette er ikke et spill som vil at vi skal føle oss komfortable. Det fortsetter å presse oss, avbryte rytmen og endre hver ballveksling helt til reaksjonstid blir viktigere enn planlegging.

Det designvalget endrer følelsen i hver kamp. Vi bygger ikke opp en langsiktig fordel. I stedet tilpasser vi oss hele tiden, leser spillet og bestemmer hvor stor risiko vi er villige til å ta i løpet av de neste sekundene.

👉 Les hele artikkelen her

Samsung Galaxy Z Fold 8 er mindre, billigere og har færre kameraer enn Galaxy Z Fold 8 Ultra, men den kan godt bli selskapets mest populære brettbare Galaxy-telefon så langt.

Hvorfor? Fordi den 7,6-tommers indre skjermen har et sideforhold på 4:3, som Samsung sier er «den nye standarden for visning av innhold», fortalte selskapet oss i et intervju. Og hvis det er én ting de fleste av oss ikke får nok av i 2026, så er det innhold.

Galaxy Z Fold 8 Ultra har derimot en åtte-tommers indre skjerm med et sideforhold på 10:9, som er flott for regneark og multitasking – men mindre optimalt for filmer og YouTube-videoer.

Tror du ikke meg (eller Samsung)? Jeg sammenlignet hvordan det føles å strømme Netflix, se på YouTube og bla gjennom Instagram Reels på Galaxy Z Fold 8 og Galaxy Z Fold 8 Ultra – i både portrett- og landskapsmodus der det er mulig – for å tydelig vise forskjellene mellom de to telefonenes sideforhold.

Jeg har også lagt ved en oversikt over hver modells dimensjoner og skjermspesifikasjoner for litt ekstra kontekst.

Netflix

Z Fold 8 (10:16) / Z Fold 8 Ultra (9:21)

Z Fold 8 (4:3) / Z Fold 8 Ultra (10:9)

Z Fold 8 (3:4) / Z Fold 8 Ultra (9:10)

YouTube

Z Fold 8 (16:10) / Z Fold 8 Ultra (21:9)

Z Fold 8 (10:16) / Z Fold 8 Ultra (9:21)

Z Fold 8 (4:3) / Z Fold 8 Ultra (10:9)

Z Fold 8 (3:4) / Z Fold 8 Ultra (9:10)

Instagram Reels

Z Fold 8 (16:10) / Z Fold 8 Ultra (21:9)

Z Fold 8 (4:3) / Z Fold 8 Ultra (10:9)

Z Fold 8 (3:4) / Z Fold 8 Ultra (9:10)

Konklusjon

Når det gjelder Netflix og YouTube, tilbyr Galaxy Z Fold 8 en bedre seeropplevelse enn Galaxy Z Fold 8 Ultra i alle moduser unntatt 3:4. De svarte strekene over og under videoen er merkbart smalere enn på Galaxy Z Fold 8 Ultra, og når du bruker Galaxy Z Fold 8 i 10:16, blir du også kvitt de svarte strekene på sidene av videoen. Du vil garantert legge merke til at innholdet går rundt telefonens hullkamera, noe som ikke skjer på Galaxy Z Fold 8 Ultra, men jeg syntes ikke det var spesielt forstyrrende.

Men hvis du bruker Galaxy Z Fold 8 i 3:4, vil de svarte strekene være betydelig større enn på Galaxy Z Fold 8 Ultra. Samtidig innrømmer Samsung selv at dette formatet er «mer naturlig for å lese e-bøker eller surfe på nettet», noe som faktisk gir den mindre modellen en annen fordel sammenlignet med den dyrere søskenmodellen.

Opplevelsen av å se Instagram Reels er stort sett den samme på begge telefonene, men siden Galaxy Z Fold 8 veier mindre – 201 gram sammenlignet med 215 gram – ville jeg gitt den et lite forsprang her også.

Min konklusjon er derfor ganske enkel: Hvis du hovedsakelig bruker telefonen til å se på videoer og bla gjennom sosiale medier, er Galaxy Z Fold 8 et bedre kjøp enn Galaxy Z Fold 8 Ultra.

Samtidig er det selvfølgelig mange flere forskjeller mellom telefonene enn bare skjermene. For eksempel har Galaxy Z Fold 8 Ultra et mer avansert kamerasystem, så jeg vil ikke anbefale å bestemme seg for den ene eller den andre basert på skjermformatet alene. Les gjerne vår fullstendige sammenligning mellom Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra og Galaxy Z Fold 8 før du tar en avgjørelse.

Obs: Netflix støtter ikke videoavspilling i 16:10 på Galaxy Z Fold 8 eller 21:9 på Galaxy Z Fold 8 Ultra. På samme måte kan ikke Instagram-videoer vises i 10:16 på Galaxy Z Fold 8 eller 9:21 på Galaxy Z Fold 8 Ultra, og det er derfor disse formatene ikke er inkludert i sammenligningene ovenfor.

Det er en innrømmelse som gjøres motvillig, men fremtiden for dagens spillplattformer ser ikke spesielt lys ut. Windows blir stadig mer uhåndterlig og plager PC-gamere konstant med ytelsesforringende oppdateringer og AI-funksjoner som ingen har bedt. På konsollsiden har Sony opprørt mange spillere med sin beslutning om å slutte å publisere fysiske spill fra januar 2028, mens Xbox' siste bølge av masseoppsigelser står i sterk kontrast til selskapets budskap om å være «på rett spor» igjen.

I mellomtiden ser det ut til at Valve beveger seg i motsatt retning. Selskapet har allerede et stort forsprang i form av Steam, som effektivt har blitt standardplattformen for PC-spill. Bare i første halvdel av dette året anslås det at Steam har generert rundt 11,1 milliarder dollar i bruttoinntekter.

Med den slags økonomiske muskler – og uten å måtte dele ut overskudd til aksjonærene siden selskapet fortsatt er privateid – har Valve en flott mulighet til å investere i fremtidige satsinger.

Spørsmålet er derfor om tiden er moden for at Valve tar det neste steget, utnytter konkurrentenes tilbakeslag og gjør SteamOS til den neste store spillplattformen.

SteamOS mot Windows

Det er ingen tvil om at SteamOS allerede har vært en suksess. Mye av dette kan tilskrives Steam Deck, Valves utrolig populære håndholdte spillkonsoll som ble lansert i 2012 og i hovedsak startet den moderne bølgen av bærbare PC-spillkonsoller.

Steam Deck kjører SteamOS 3, som er basert på Arch Linux-distribusjonen og er et mye mer modent operativsystem enn de Debian-baserte versjonene som ble brukt i de originale Steam Machines fra 2015. De tidlige versjonene var sannsynligvis en medvirkende faktor til Steam Machines' forfall i 2018.

En av SteamOS 3s største styrker er støtten for Proton, kompatibilitetslaget som lar Windows-spill kjøre på Linux. Proton eksisterte før Steam Deck ble lansert, men det var her teknologien virkelig tok av. Mange skeptikere ble tvunget til å revurdere da moderne spill viste seg å kjøre overraskende bra på en liten håndholdt enhet. Selv store AAA-titler som 007 First Light og Cyberpunk 2077 er flotte å spille, sammen med en rekke andre spill.

Valve begrenser heller ikke lenger SteamOS til Steam Deck og de gamle Steam Machines. Selskapet har nylig utvidet støtten for ARM-, AMD- og Intel-basert maskinvare, noe som betyr at operativsystemet nå kan kjøre på enheter som Lenovo Legion Go S og Asus ROG Ally.

Chris Hewish, tidligere Executive Producer hos Activision og nå leder for spillplattformen MoR hos Xsolla, mener SteamOS tilbyr flere klare fordeler fremfor Windows 11 på denne typen enheter.

«Med lanseringen av SteamOS 3.8 i juni tok Valve offisielt operativsystemet utover Steam Deck, og utvidet støtten til ROG Ally-serien og Lenovos Legion Go-familie. Samtidig begynner støtten for Intel-baserte enheter, som MSI Claw, også å ta form», sier han.

«På identisk maskinvare viser tester konsekvent at SteamOS overgår Windows 11 på de områdene som virkelig betyr noe for brukere av håndholdte konsoller: batterilevetid, hvilemodus og gjenopptak, og et grensesnitt bygget for kontrollere, ikke en stasjonær datamaskin presset inn på en syv-tommers skjerm.»

Men er SteamOS’ fortsatte suksess basert på at operativsystemet er tilgjengelig på flere enheter?

Greg Weller, leder for spillpartnerskap hos Generation Media og med over 20 års erfaring fra spillbransjen – inkludert perioder hos Rockstar Games og Bethesda Softworks – mener det.

«Mulighetene er enormt større hvis SteamOS fortsetter å være maskinvareuavhengig», sier han.

«Steam Deck viste at Valve kan lage god maskinvare, men den virkelige strategiske muligheten er å la spillere ta med seg hele Steam-økosystemet på tvers av enheter i stedet for å låse det ned til ett enkelt produkt.»

Han fortsetter: «Vi ser den samme utviklingen innen musikk, film og TV, der innhold ikke lenger er knyttet til en bestemt enhet. Folk forventer at biblioteket deres skal følge dem. Valve kan absolutt fortsette å tilby den beste maskinvaren, men hvis SteamOS blir koblingen mellom en spillers spillbibliotek, identitet og flere enheter, åpner det opp et mye bredere spekter av muligheter.»

Ikke alle i bransjen deler nødvendigvis dette synet.

«SteamOS' suksess er fortsatt i stor grad avhengig av Valves egen maskinvare og hvor langt selskapet faktisk velger å utvikle operativsystemet», sier André Pimenta Ribeiro, administrerende direktør og medgründer av Anybrain, hvis AI-baserte atferdsanalyser brukes i spill som Arc Raiders og The Finals.

Han utdyper: «Jeg tror Valves beste strategi er å nå et bredere, mer uformelt publikum gjennom sin egen maskinvare og tilby sitt enorme spillbibliotek til et større publikum, i stedet for å spre SteamOS til så mange forskjellige enheter som mulig. Når SteamOS eller Valves maskinvare har en bredere innvirkning, vil det være mer logisk å åpne opp økosystemet ytterligere. Akkurat nå føles det som et fokus primært på utviklere.»

Hindringer i veien

Men hvis SteamOS skal kapre en større andel av spillmarkedet, er det fortsatt flere store utfordringer. Hewish fremhever et av operativsystemets største problemer: kompatibilitet med spill som bruker avanserte anti-juks-systemer.

«Anti-juks-løsninger på kjernenivå fungerer enten ikke i det hele tatt på Linux, eller de er ikke aktivert der. Så lenge de største konkurransespillene ikke fungerer pålitelig via Proton, er ikke SteamOS et kompromissløst alternativ. Det er mer et alternativ 'så lenge du ikke spiller disse spillene' – og det er noen av de mest spilte titlene i verden.»

Han peker også på det han kaller operativsystemets begrensede maskinvarestøtte.

«Windows har fortsatt den klart beste kompatibiliteten med mer nisjeutstyr som spesialtilbehør, videoopptakskort, VR-hodesett og eksterne grafikkort. Hvis informasjonen om offisiell støtte for GeForce-grafikkort er korrekt, ville det redusert en stor ulempe, siden SteamOS har vært en AMD-plattform til dags dato.»

Windows har også en annen stor styrke: når spillingen er over, fungerer datamaskinen fortsatt utmerket til alt annet.

«SteamOS er bevisst fokusert og fungerer mer som et konsollgrensesnitt, noe som er en stor styrke på en håndholdt enhet», sier Hewish.

«Men hvis operativsystemet skal konkurrere seriøst med Windows, må veien til skrivebordet være betydelig smidigere, enten brukeren vil surfe på nettet, gjøre skolearbeid eller jobbe i et regneark.»

SteamOS mot spillkonsoller

Men hvordan er SteamOS egentlig sammenlignet med konsoller?

Den gjenopplivede Steam Machine, som ble lansert i juni i år, var et av årets mest omtalte spillprosjekter og så ut til å bli en seriøs utfordrer til trioen PlayStation, Xbox og Nintendo. Russell Kay, tidligere utvikler av Grand Theft Auto og nå leder for den populære spillmotoren GameMaker, mener at de har lykkes med å introdusere SteamOS til et mye større publikum.

«I stuen er SteamOS nå et reelt alternativ til en konsoll», sier han. «Spillbiblioteket er allerede der, i likhet med brukerne. Millioner av spillere har allerede store digitale spillsamlinger på Steam, og SteamOS gir dem endelig en måte å flytte dem til TV-en sin i stedet for å måtte kjøpe en tradisjonell konsoll. Det er en fordel som ingen annen plattform har.»

Samtidig peker han på et klart problem: «Den virkelige utfordringen er prisen. Steam Machine koster betydelig mer enn vanlige konsoller, og det gapet vil sannsynligvis ikke bli mindre i nær fremtid, gitt de stigende prisene på RAM og annen maskinvare.»

SteamOS har også flere hindringer å overvinne i konsollmarkedet.

Chris Hewish forklarer: «Steam Machine må tilby mer enn bare å kunne kjøre spill som brukerne allerede eier. Konsoller konkurrerer ikke bare med maskinvare, men også med eksklusive spill og et nøye kuratert økosystem. Det handler like mye om vaner og innhold som om ytelse. Hvis Valve klarer å løse anti-jukseproblemene og fortsetter å bygge videre på maskinvaren sin, er det helt realistisk at SteamOS vil bli standardvalget for håndholdte spillenheter innen et par år. Men å ta en plass i stuen vil være en mye lengre reise.»

André Pimenta Ribeiro ser også muligheter, men tror ikke SteamOS er klar til å utfordre på bred front.

«Valve kan definitivt gjøre inntrykk på et svakere konsollmarked, men akkurat nå er SteamOS fortsatt et nisjesystem for en ganske spesifikk målgruppe. Hvor mye større det kan bli, avhenger helt av hvilken retning Valve velger fremover. Selskapet er kjent for å gå sine egne veier, og det er ikke alltid den beste strategien hvis du vil nå den brede massen av mer vanlige spillere.»

Han fortsetter: «Jeg forstår absolutt hvorfor Valve ønsker å utvikle seg utover å bare være en distribusjonsplattform, men hvor stor innvirkning innsatsen faktisk vil ha – og hvor lenge den vil vare – gjenstår å se.»

Og konkluderer: «Jeg ser allerede for meg Steam Deck og Steam Machine som konsolllignende produkter. Jeg ville ikke erstattet Windows-PC-en eller mobilen min med dem, men sammenlignet med dagens spillkonsoller er valget mye mer åpent.»

Fremtiden for SteamOS

Det er derfor en ganske bred enighet om at SteamOS allerede er en ledende plattform innen håndholdt spilling. Det er imidlertid mye mindre åpenbart at operativsystemet vil kunne utfordre Windows på PC eller seriøst konkurrere med tradisjonelle spillkonsoller.

Hewish oppsummerer situasjonen slik: «Windows har fortsatt to store fordeler: støtte for spill som bruker anti-cheat på kjernenivå og muligheten til å bruke datamaskinen til alt annet enn spill. Når det gjelder stuen, er vi også fortsatt på et veldig tidlig stadium. Den nye Steam Machine startet først levering i slutten av juni. Jeg vil derfor si at SteamOS allerede er en reell konkurrent innen håndholdt spilling, men fortsatt en ung og uprøvd utfordrer i stuen.»

Den høye prislappen har utvilsomt bremset Steam Machines gjennomslagskraft. Den generelle oppfatningen ser ut til å være at det riktignok er en kompetent spillmaskin, men at prisen er for høy til å kunne seriøst konkurrere med etablerte konsoller.

Den vedvarende økningen i RAM-prisen har også gjort situasjonen enda vanskeligere. Steam Deck ble også påvirket da høyere komponentkostnader førte til prisøkninger som tydelig påvirket salget. Faktum er at både PS5, Switch 2 og Xbox Series X|S fortsatt koster betydelig mindre enn Steam Machine.

Samtidig er det fortsatt grunn til å være optimistisk med tanke på fremtiden til SteamOS, selv utenfor håndholdte spillenheter. Hewish mener at det ikke ville være bra for spillutviklere om én enkelt plattform ble for dominerende.

«Hvis du utvikler spill, vil du egentlig ikke at én enkelt plattform skal vinne fullstendig, ikke engang en plattform du liker selv. Når markedet er konsentrert, går balansen tapt. Hvis én enkelt butikk eller et enkelt operativsystem kontrollerer veien til spillere, vil den aktøren før eller siden også kontrollere vilkårene, gebyrene og forholdet til utviklerne. Det beste scenariet er derfor ikke at SteamOS erstatter Windows, men at det skaper reell konkurranse på plattformnivå. Det tvinger alle aktører til å behandle både utviklere og spillere bedre. Hvis SteamOS klarer å ta en betydelig markedsandel, vil de oppnå nettopp det.»

Han legger til: «Jeg tror SteamOS vil bli førstevalget for folk som kjøper en enhet utelukkende for spilling, mens Windows vil fortsette å dominere på enheter som også skal brukes til jobb og hverdagsbruk.»

Greg Weller ser en annen viktig styrke i SteamOS’ langsomme ekspansjon.

«SteamOS har allerede etablert seg som en troverdig konkurrent, men kanskje ikke på den måten mange tror. I stedet for å prøve å erstatte Windows eller få konsollspillere til å bytte plattform over natten, reduserer SteamOS friksjonen mellom spillere og spillbibliotekene de allerede har investert i. Det gjør det mulig å bringe hele Steam-økosystemet sitt til flere enheter.»

Han mener dette gjenspeiler en mye større utvikling i underholdningsbransjen.

«Tidligere kjøpte forbrukerne maskinvaren først og bygde deretter innholdsbiblioteket sitt rundt det. I dag kjøper folk seg inn i økosystemer. Spillere bryr seg mindre om hvilket operativsystem de bruker og mer om å sikre at spill, lagringer, prestasjoner, venner og kjøp overføres sømløst på tvers av enheter.»

Økosystemer har også blitt viktige av en annen grunn.

«Forskningen vår viser at 72 prosent av spillere oppdager nye spill gjennom sosiale medier, 67 prosent gjennom YouTube og 53 prosent gjennom digitale butikker som Steam, PlayStation Store og Xbox Store. Plattformøkosystemet fungerer derfor både som en spillbutikk og en motor for å oppdage nye spill. SteamOS er ikke bare et operativsystem, men et annet kontaktpunkt i et mye større økosystem.»

Han fortsetter: «Valves langsiktige konkurransefortrinn har aldri primært handlet om å selge spill. I stedet handler det om alt rundt det – fellesskapsfunksjoner, anbefalinger, skylagringer og den generelle opplevelsen av å alltid ha tilgang til spillbiblioteket sitt. Det er her Valve virkelig kan fortsette å skille seg ut, snarere enn gjennom eksklusive spill.»

Fellesskapsaspektet er også en sentral del av Steams suksess. Plattformens engasjerte brukere har spilt en avgjørende rolle i å skape den sterke lojaliteten og velviljen som Steam nyter blant PC-spillere. Muligheten til enkelt å bruke mods og annet brukerskapt innhold via Steam Workshop har vært en stor del av dette.» Russell Kay påpeker også at selv om Steam-spill bruker DRM, har plattformen fortsatt vært et av de bedre eksemplene på hvordan kopibeskyttelse kan håndteres.

Hvis SteamOS ønsker å etablere seg utenfor markedet for håndholdte spill, må Valve derfor opprettholde nettopp det som lenge har gjort Steam unikt: et mer åpent og brukervennlig økosystem enn mange av de mer lukkede spillplattformene.

Med alt fokuset på kraftige AI-brikker for datasentre og nye arkitekturer som tar AI-ytelsen til nye nivåer på Windows-PC-er, er det lett å glemme at det fortsatt er mye rom for forbedring i noen av de mest energifølsomme produktkategoriene: IoT-enheter og kroppsnære enheter.

For produkter som miljøsensorer, som kan trenge å sende data fra eksterne steder, er mange års batteritid ofte avgjørende. Samtidig må små wearables som smartringer, smartklokker og smartanheng ha plass til betydelig mindre batterier, til tross for kontinuerlig overvåking av biomarkører og andre helsedata.

To av verdens største brikkeprodusenter, Qualcomm og MediaTek, ønsker nå å endre på dette med store oppgraderinger til sine respektive plattformer.

MediaTek satser på fysisk AI

MediaTek har lenge siktet seg inn mot IoT-markedet, som inkluderer alt fra digital skilting og sensorer for smarte byer til detaljhandels- og industriroboter. Robotikksegmentet blir stadig viktigere etter hvert som såkalt fysisk AI utvikler seg – der robotenes intelligens i økende grad matcher deres fysiske evne til å løfte, flytte og håndtere objekter.

Selskapet ønsker å drive utviklingen fremover med den nye Genio Pro 5100, en IoT-brikke produsert med en moderne 3nm-prosess. Brikken kombinerer CPU-ytelse som sies å være sammenlignbar med Intels Core-prosessorer, en grafikkprosessor basert på ARM Immortalis-arkitekturen og en kraftig NPU for AI-beregninger.

Siden mange IoT-løsninger er basert på bildeanalyse, kan Genio Pro 5100 håndtere opptil 16 Full HD-kameraer eller to 4K-kameraer samtidig, begge med 30 bilder per sekund. Brikken støtter også Vision Language Models som er optimalisert spesielt for plattformen.

Robotikk er et av de raskest voksende bruksområdene for denne typen kretser. Derfor tilbyr MediaTek støtte for både Linux og ROS (Robot Operating System), noe som gjør plattformen egnet for fabrikkautomatisering, transport, logistikk og hotellbransjen. Selskapet planlegger også å tilby mellom syv og tolv års støtte for produktene.

Selve Genio Pro 5100 har ikke innebygd trådløs tilkobling, men kan suppleres med moduler for Wi-Fi, Bluetooth og mobiltilkobling, inkludert energieffektive 5G RedCap.

Qualcomm ønsker å gjøre wearables betydelig smartere

Qualcomm har lenge vært en etablert aktør innen bærbare enheter. Selskapet har levert prosessorer til flere generasjoner av Google Pixel Watch, og for mange år siden lanserte de også sin egen smartklokke Toq, hovedsakelig for å demonstrere den nå utgåtte Mirasol-skjermteknologien.

Nå presenterer Qualcomm sin nye Snapdragon Wear Elite, som representerer en betydelig ytelsesøkning sammenlignet med den forrige W5-plattformen. Den eldre plattformen vil imidlertid leve videre for mer prissensitive produkter, akkurat som MediaTeks nåværende Genio-brikke.

I likhet med Genio Pro er Snapdragon Wear Elite bygget på en 3 nm-prosess og fokuserer på fire områder: energieffektiv tilkobling, energieffektive dataenheter, høyere ytelse og en bedre brukeropplevelse.

Siden fremtidige kroppsnære enheter ventes å kunne behandle AI direkte i enheten, har Qualcomm utstyrt kretsen med en arkitektur som bruker doble NPU-er.

Hoved-NPU-en er i stand til omtrent samme AI-ytelse som en to år gammel smarttelefon og kan behandle rundt 18–20 tokens per sekund i modeller med rundt en milliard parametere.

I tillegg finnes det en ny energieffektiv eNPU, som er designet for oppgaver der rask respons er viktig, som for eksempel stemmeaktivering og aktiv støydemping. Takket være denne løsningen skal enhetene kunne tilby flere dagers batteritid mellom ladingene.

Den nye plattformen støtter også Qualcomms energieffektive Wi-Fi-teknologi, som ifølge selskapet bruker opptil 80 prosent mindre energi enn forrige generasjon. I tillegg støttes både 5G RedCap og satellittkommunikasjon.

Qualcomm håper at den økte fleksibiliteten vil bane vei for neste generasjon av bærbare enheter, med funksjoner som personlig helse- og treningscoaching, kontinuerlig livslogging, oversettelse direkte på enheten og USB-basert autentisering via standarder som Aliro, som er en søsterstandard til Matter.

Under Mobile World Congress annonserte Samsung, Motorola og Google at de vil støtte Snapdragon Wear Elite.

Dette vil imidlertid ikke få full effekt før 2027 og utover, når flere produkter basert på både Qualcomms og MediaTeks nye plattformer ventes å nå markedet. Dette kan føre til en ny generasjon smartklokker, smartbriller og kroppsnære bærbare enheter som vil være betydelig mer intelligente – samtidig som de er energieffektive nok til å følge oss hele dagen lang.

Forestill deg et automatisert torturkammer hvor du blir utsatt for den ene prøvelsen etter den andre. Enda verre er det at alt gjøres av roboter som drar, dytter, klemmer, vrir og lyser på deg. En robot kjører deg til og med helt til dette teknologiske skrekk-kabinettet.

Men du er selvfølgelig en Samsung Galaxy-telefon, og du er bygget for å tåle denne typen behandling – eller i det minste forventes det at du skal overleve den. I et rom på størrelse med en basketballbane er det et av Samsungs testanlegg som kjører døgnet rundt for selskapets voksende utvalg av Galaxy S- og Galaxy Z-telefoner.

For noen uker siden fløy Samsung meg til Sør-Korea for å besøke selskapets fabrikk i Gumi, hvor de monterer og stresstester sine nyeste telefoner, inkludert Galaxy Z Fold 8, Galaxy Z Fold 8 Ultra og Galaxy Z Flip 8, som alle ble avduket forrige uke under Samsungs Galaxy Unpacked-arrangement i Storbritannia.

Mens en laboratorieingeniør viste oss rundt, ventet en robot utålmodig bak ham mens den prøvde å levere flere telefoner til det som best kunne beskrives som et Guantanamo for teknisk testing. Ingeniøren virket ubekymret mens roboten sakte rullet nærmere oss, men den holdt seg på trygg avstand hele tiden, og leverte en telefon til den første teststasjonen først etter at vi hadde flyttet oss.

Før Samsung kan bekrefte at telefonene består alle disse testene, må de selvfølgelig først bygges.

Bygg dem – og prøv deretter å knuse dem

Da jeg besøkte fabrikken for noen år siden – en av Samsungs ni fabrikker rundt om i verden hvor millioner av enheter monteres – la jeg merke til en blanding av roboter (ingen humanoider, bare automatiserte plattformer og ulike typer robotarmer) og mennesker. Denne gangen så jeg imidlertid bare noen få ansatte, hvis hovedjobb så ut til å være å sjekke robotenes arbeid og se etter eventuelle feil.

Mens vi gikk gjennom de skinnende, rene gangene, iført tynne blå trekk over skoene, fikk jeg øyekontakt med en fabrikkansatt og ga henne tommelen opp. Til min overraskelse smilte hun tilbake og nikket før hun raskt gikk tilbake til å inspisere produktene.

Bak en lang rekke med metall- og pleksiglasskledde stasjoner monterte en jevn strøm av roboter mobiltelefoner. Det var aldri noen pauser eller nøling. På en av stasjonene så jeg kameramoduler bli automatisk plassert på kretskortet til en Galaxy Z Fold 8 Ultra og deretter skrudd på plass med imponerende presisjon.

Nesten hver robot på hver stasjon har én spesifikk oppgave. For eksempel gjør én robot ikke annet enn å fjerne den tynne blå beskyttelsesfilmen fra et kretskort. Med sine små gripeklør griper den forsiktig to små blå fliker og trekker deretter av filmen i én jevn bevegelse.

På en annen stasjon la en kollega merke til at en kobbertråd ikke så ut til å være ordentlig festet til et av telefonenes hovedkretskort. Jeg så den bevege seg fritt og lurte på om feilen ville bli oppdaget, eller om den ville ende opp i en fremtidig Galaxy-telefon. Jeg trengte imidlertid ikke å bekymre meg. Samsungs automatiserte system håndterer ikke bare montering, men også kvalitetskontroll. Mens vi så på, ble det defekte kretskortet automatisk ført til siden og holdt på plass, mens de riktig monterte kortene fortsatte sin vei gjennom produksjonslinjen.

Jeg så dusinvis av forskjellige stasjoner med så avanserte automatiserte produksjonsprosesser at det noen ganger var vanskelig å ta inn alt.

Videre til pakkingen

I et annet område så jeg sensorer som identifiserte telefonenes IMEI-numre, mens en annen robot skrev ut tilsvarende etiketter. Deretter tok en tredje robot etikettene og festet dem til de riktige kartongene, slik at hver telefon passet til emballasjen.

De fleste robotene jeg så var relativt små, men i den andre enden av produksjonslinjen sto en palleteringsrobot som nesten var på størrelse med en bil. Den tok kartonger med ti telefoner hver og stablet dem metodisk på en pall, først ved å bygge opp ytterkantene og deretter fylle ut midten. Den motorsykkelstore robotarmen jobbet med en imponerende kombinasjon av fart og presisjon.

Ikke alle telefoner når imidlertid podiet. Et mindre antall sendes i stedet til et spesielt testrom, hvor en stor hesteskoformet rekke med teststasjoner avgjør om telefonene i den nåværende produksjonsserien virkelig oppfyller Samsungs kvalitetsstandarder.

Det finnes to forskjellige typer testsystemer i Gumi: frittstående teststasjoner som gjentar den samme testen om og om igjen på én enhet, og en U-formet, automatisert testbane hvor den samme telefonen sendes gjennom en hel serie forskjellige tester. Ofte utføres de samme testene også i de separate teststasjonene.

Antallet testsystemer og de mange forskjellige typene tester som Samsung utsetter produktene sine for er mildt sagt imponerende – selv om noen av teststasjonene ser veldig rare ut.

Merkelige tester – pålitelige produkter

Telefonene brettes og foldes ut tusenvis av ganger, selvfølgelig, i likhet med diverse trykktester. Men jeg så også tester i ekstrem varme og kulde. Det fantes også stasjoner som kun testet AI-baserte synssystemer, millimeterbølgeteknologi, vannmotstand og et ansiktsgjenkjenningsrom fylt med naturtro utstillingsdukker som jeg fortsatt kan se når jeg lukker øynene.

Det finnes til og med et spesielt rom der partnere som Google kan koble seg til eksternt og kjøre sine egne tester på Samsung-telefoner.

Det kanskje mest fascinerende er at anlegget stadig endrer seg. Tenk bare på hva som skjer hver gang Samsung – som nå – introduserer nye telefoner og smartklokker. Da må hele testmiljøet tilpasses. Da jeg gikk rundt i fabrikken, så jeg at den splitter nye Galaxy Z Fold 8 allerede gjennomgikk omfattende testing. Laboratorieingeniøren fortalte oss at «for hver ny formfaktor utvikler vi ny teknologi».

Dette betyr også at Samsung utvikler helt nye automatiserte testsystemer for å kunne teste hvert nytt produkt.

Jeg sier ikke at andre produsenter ikke gjennomgår like omfattende tester på telefonene sine, men jeg er ikke sikker på om noe annet stort teknologiselskap har vært like åpent om hvordan prosessen faktisk ser ut. Det er både fascinerende og litt overveldende å se – og jeg må innrømme at det gir meg mye mer tillit til hver nye Galaxy-enhet Samsung lanserer.

Har du mange Samsung-enheter? I så fall, hvorfor ikke teste deg selv for å se hvor godt du kjenner merkets produkter og tjenester ved å ta quizen nedenfor?

Apples lansering av macOS 27 – som selskapet kaller Golden Gate – er fullpakket med nye funksjoner, selv om Apple selv beskriver årets oppdatering som mer en evolusjon enn en revolusjon. Det er mange nyheter som allerede har skapt overskrifter og skapt diskusjoner på nettet.

Men for hver nye Siri-funksjon og endring av Liquid Glass, er det mange andre forbedringer som nesten ingen snakker om. Det betyr at med mindre du graver litt dypere, risikerer du å gå glipp av en rekke smarte måter å bruke Mac-en på når du har installert macOS 27.

Her skal vi ta en titt på fem av våre favorittfunksjoner i betaversjonen av macOS Golden Gate som har havnet litt i skyggen. Hvis du lærer deg hvordan du bruker dem, vil du oppdage flere nye måter å få mer ut av Mac-en din i hverdagen.

Visual Intelligence

Tidligere var Visual Intelligence bare tilgjengelig på iOS. Den gang kunne du peke iPhonen mot et objekt, trykke på Kamerakontroll og la Visual Intelligence identifisere objektet eller lese informasjon fra for eksempel en arrangementsflyer og legge den til i kalenderen din. Nå kommer lignende funksjoner til Mac.

Du lurer kanskje på hvordan det fungerer på en Mac, siden du knapt kan gå bort til et objekt og fotografere det med laptopen din. Heldigvis har Apple tilpasset Visual Intelligence til macOS 27 på en smart måte.

Akkurat som når du tar et skjermbilde, kan du dra en valgboks over hvilken som helst del av skjermen med musepekeren. Når du slipper valget, kan du be Visual Intelligence om å hjelpe deg med innholdet du har valgt.

Du kan stille Siri AI spørsmål om bildet, som analyserer innholdet og svarer. Hvis du trenger mer informasjon, kan du fortsette samtalen med chatboten ved å stille oppfølgingsspørsmål.

Hvis du velger informasjon om en hendelse, kan du legge den til direkte i kalenderen din. Enda bedre, hvis du bruker Visual Intelligence på en festivalplan med flere artister som spiller til forskjellige tider, kan du velge å legge til så mange eller så få konserter du vil i kalenderen din, med hvert konsert lagret som en separat kalenderhendelse med relevant informasjon, som artistens navn og hvilken scene konserten er på.

Dette er en av mine absolutte favorittfunksjoner i macOS 27, fordi den ikke bare er nyttig, men også utrolig fleksibel og intelligent. Visual Intelligence kan forstå et bredt utvalg av innhold og kontekst, noe som gjør Siri betydelig mer evnerik – og mye nærmere den kraftige assistenten den alltid var ment å være.

Automatisk passordforsterkning i Passord

De beste passordbehandlerne advarer deg ofte hvis de lagrede passordene dine er svake eller har blitt lekket i et datainnbrudd, men du må vanligvis gå inn og oppdatere dem til sterkere alternativer selv.

Hvis det betyr å manuelt besøke alle berørte nettsteder og endre innloggingsdetaljene dine én etter én – kanskje dusinvis eller til og med hundrevis av ganger – kan oppgaven føles overveldende, for å si det mildt. Mange gir sannsynligvis opp før de i det hele tatt begynner, og velger å fortsette å bruke svake passord i stedet for å ta seg tid til å endre dem én etter én.

Det er selvfølgelig en klar sikkerhetsrisiko, og det er akkurat det macOS 27 prøver å håndtere. Selv om denne funksjonen ikke har fått mye oppmerksomhet siden den ble annonsert på Apples Worldwide Developers Conference (WWDC) i juni, tror jeg det kan være en av de viktigste nye funksjonene i det nye operativsystemet.

I macOS 27 trenger du bare å be passord-appen om å fikse de svake passordene dine. Med et enkelt klikk besøker den automatisk de berørte nettstedene og oppdaterer innloggingsdetaljene dine, uten at du trenger å gjøre noe selv.

Det er et godt eksempel på hvor nyttige AI-agenter kan være, samtidig som det bygger på Apples velkjente fokus på sikkerhet og personvern.

Naturlig språk i Kalender

Hvor mange ganger har du åpnet Kalender-appen på Mac-en din og prøvd å opprette en ny hendelse ved å skrive noe sånt som «Filmkveld med David i morgen kl. 20.00 hjemme», bare for å oppdage at detaljer som tid og sted ikke legges til automatisk?

Det har vært et tilbakevendende problem i årevis, og et virkelig frustrerende et. Samtidig har Apple-brukere sett konkurrerende apper komme komme dem i forkjøpet med lignende funksjoner, mens Kalender har sakket etter.

Nå har ting endelig blitt bedre. I macOS 27 kan du opprette en kalenderhendelse ved å bruke samme type naturlig språk som du bruker i vanlige samtaler. All informasjon som Kalender kan identifisere – for eksempel personer, steder, klokkeslett eller datoer – er uthevet i grått. Hvis du klikker på uthevingen og velger det foreslåtte alternativet, legges den informasjonen automatisk til i kalenderhendelsen. Funksjonen forstår også kontekst, for eksempel hvor du er hjemme.

Selvfølgelig har lignende funksjoner vært tilgjengelige i konkurrerende kalenderapper i årevis, noe som kan forklare hvorfor Apples Kalender-oppdatering ikke har fått mye oppmerksomhet siden den først ble annonsert.

Men det gjør den ikke mindre velkommen for Kalender-brukere. Jo mer naturlig du kan samhandle med appene dine, desto smidigere vil de være å bruke. Det betyr at du raskt kan opprette kalenderhendelser og deretter fokusere på det som virkelig er viktig i dagen din. Det er akkurat det denne oppgraderingen av naturlig språk gjør mulig.

Endre størrelsen på apper i iPhone-speiling

Blant alle de smarte funksjonene Apple introduserte med macOS Sequoia i 2024, var iPhone-speiling en av de mest interessante. Som navnet antyder, speiler funksjonen iPhonen din på Mac-skjermen, og viser en virtuell versjon av telefonen din der du kan åpne apper, skrive meldinger og i utgangspunktet bruke hva som helst på iPhonen din rett fra datamaskinen foran deg.

Det var imidlertid én irriterende begrensning: du kunne ikke endre størrelsen på iPhone-vinduet eller bruke forskjellige sideforhold. Dette betydde at apper alltid dukket opp i samme lille format og ikke kunne utnytte den større skjermplassen på Mac-en din.

Heldigvis har Apple fikset dette i macOS 27. I stedet for å være låst til det faste iPhone-vinduet, kan du nå dra i kantene og endre størrelsen på det slik du vil.

Du kan gjøre iPhone-vinduet både bredere og høyere, og innholdet i appene justerer seg automatisk til den nye størrelsen. Det er en klar forbedring fra hvordan dette fungerte før.

Hvis du prøvde iPhone-speiling før, men ble plaget av det lille vinduet, kan macOS 27 gjøre det betydelig mer praktisk å bruke iPhonen direkte på Mac-en.

Forbedret støtte for ultrabrede skjermer

Før macOS 27 kunne det være frustrerende å bruke en ultrabred skjerm med en Mac. Mange ultrabrede oppløsninger ble ikke støttet innebygd i macOS, noe som betydde at du ofte måtte nøye deg med en oppløsning som ikke helt passet skjermen. Dette kunne igjen forringe den generelle brukeropplevelsen.

Da konkurrerende operativsystemer som Windows tilbød betydelig bedre støtte for ultrabrede skjermer, var det lett å forstå frustrasjonen blant Mac-brukere.

Enda verre var det at macOS glemte skjerminnstillingene dine hvis du koblet fra og til skjermen igjen. Du måtte konfigurere den ultrabrede skjermen på nytt hver gang. Hvis du brukte en av de beste MacBook-modellene som hoveddatamaskin og ofte koblet den til en ekstern skjerm, ble dette raskt en tilbakevendende irritasjon.

I macOS 27 er det problemet endelig løst. Operativsystemet støtter nå ultrabrede skjermer med opptil 5K-oppløsning og 120Hz oppdateringsfrekvens, noe som betyr at et mye bredere utvalg av avanserte skjermer vil fungere uten problemer.

Apple har også løst problemet med at innstillinger glemmes når skjermen kobles fra. Nå husker macOS dine tidligere innstillinger, slik at du ikke trenger å gjøre noen manuelle justeringer når du kobler til skjermen igjen.

Det kan høres ut som en liten endring på papiret, men for alle som bruker en ultrabred skjerm og som lenge har slitt med macOS' begrensninger, er det en forbedring som vil bli satt pris på.

LEGO har introdusert SMART Play™, et nytt system som integrerer lys-, lyd- og bevegelsessensorer direkte i den klassiske 2×4-klossen. Ideen er enkel: å opprettholde den fysiske, skjermfrie lekeopplevelsen samtidig som bygningene får interaktive funksjoner som responderer på hvordan barn bygger og flytter kreasjonene sine.

Vi har sett nærmere på hvordan systemet fungerer og hva de første settene har å tilby. Her er hva SMART Play faktisk leverer – og hvilke spørsmål som fortsatt gjenstår.

👉 Les hele artikkelen her

«Intelligent Eyewear» er det nye navnet Samsung bruker, kanskje for å gi denne typen kroppsnær teknologi en ny start i et marked der interessen for smartbriller har begynt å avta. Med fokus på stil og design har selskapet avduket en serie briller utviklet i samarbeid med Warby Parker og Gentle Monster, der mote og Gemini står i sentrum for opplevelsen.

Samsung avduket det lenge lovede samarbeidet mellom selskapet, Google og de to kjente brillemerkene sammen med sin nye serie med Galaxy Fold-enheter under Samsung Galaxy Unpacked 22. juli. Med Intelligent Eyewear tar selskapet nå opp kampen mot markedslederen Meta, hvis smartbriller Ray-Ban og EssilorLuxottica så langt har dominert segmentet.

På en forhåndsvisning kort tid før lanseringen fikk jeg sjansen til å se nærmere på de nye brillene. Samsung var imidlertid påpasselige med å ikke la meg prøve dem på eller bruke dem, noe som var litt frustrerende.

Samsungs Intelligent Eyewear kommer i en rekke design – fra klassiske firkantede og runde innfatninger til cat eye-modeller – og er tilgjengelige i farger som gul, grønn og svart. Glassene er tilgjengelige i både klare og fotokromatiske. Samsung har ennå ikke avslørt prisen, bare sagt at de vil bli tilgjengelige «til høsten».

Da jeg plukket opp de forskjellige modellene (uten å faktisk ta dem på), la jeg raskt merke til at innfatningene, som inkluderer en Snapdragon-brikke for wearables fra Qualcomm, føles overraskende lette. I tillegg til at stengene er litt tykkere enn på vanlige briller, er de også behagelig tynne, noe som betyr at noen som ser på meg forfra kanskje ikke engang innser at jeg har på meg smarte ... eller rettere sagt ... intelligente briller.

Det er imidlertid noen tydelige avslørende detaljer.

På forsiden av innfatningen er det to komponenter som ser ut som kameraer, men bare den til høyre er faktisk et kamera – med et ukjent antall megapiksler, fordi Samsung ikke ønsket å dele den informasjonen. Den venstre er i stedet et viktig LED-lys som viser om jeg tar bilder eller spiller inn video.

Da jeg snudde brillene og så nærmere på venstre stang, rett ved siden av innfatningen, oppdaget jeg en stor strømbryter. Ja, Intelligent Eyewear ser faktisk ut til å ha en fysisk strømknapp, noe jeg ikke har sett på noen smartbriller før.

Deretter snudde jeg innfatningene igjen og så på undersiden av stengene, hvor jeg fant stereohøyttalere – én i hver stang – samt det som ser ut til å være to åpninger for langtrekkende mikrofoner.

På toppen av den ene stangen er det en enkelt knapp som brukes til å ta bilder eller spille inn video, eller til å aktivere en av de digitale assistentene. Jeg spurte flere ganger, men fikk beskjed om at brillene ikke har bevegelseskontroll, noe som betyr at jeg for eksempel ikke kan heve eller senke volumet med håndbevegelser.

I likhet med andre smarte wearables Samsung har utviklet sammen med Google – som det mye mer avanserte Samsung Galaxy XR-headsettet – setter de nye Intelligent Eyewear-modellene fra Warby Parker og Gentle Monster AI i sentrum. Tanken er at jeg skal bruke stemmen min til å aktivere Gemini og la AI-assistenten hjelpe meg på en rekke måter. Det kan inkludere å identifisere hva jeg ser på, oversette skilt og menyer på fremmedspråk, svare på generelle spørsmål, hjelpe meg med idémyldring på farten, oppsummere e-poster, veilede meg gjennom en oppskrift, eller kanskje til og med gi meg tilgang til e-posten min.

Ved siden av Gemini har jeg Samsungs egen assistent, Bixby. Den har fått en mindre spektakulær rolle, og brukes til å åpne apper på telefonen min og kontrollere funksjoner på brillene, som volum.

Jeg fikk også sjansen til å se på ladeetuiene fra både Warby Parker og Gentle Monster. Det er stilige hvite deksler som føltes litt lettere enn etuiet til Metas smartbriller – et etui jeg faktisk ikke tok med meg på turen til Storbritannia fordi jeg trodde det ville bli for tungt med brillene i.

Samsung om designvalg, begrensninger og de økende personvernutfordringene

Jeg kan ikke si så mye om hvordan brillene faktisk fungerer ennå, men vi fikk noen interessante innsikter i Samsungs strategi fra James Choi, selskapets leder for XR-forskning og -utvikling.

Én ting Choi gjorde veldig tydelig, er at disse brillene, i hvert fall foreløpig, ikke er ment å erstatte telefonen din. En del av forklaringen er at AI-prosessering fortsatt er for strømkrevende til å kjøre på Intelligent Eyewear alene. Samtidig understreket han at «vi ønsker å utvide den omfattende bruken av AI fra telefonen til denne enheten.»

Han var også uvanlig åpen om problemene Samsung ennå ikke har løst, som den justerbare neseryggen og justerbare stenger. Når det gjelder stengene, innrømmet Choi at mens vanlige briller tillater mye justering, gjør ikke Samsung Intelligent Eyewear det fordi de inneholder teknologi og sensorer.

Da jeg undersøkte noen av de nye modellene selv, la jeg faktisk merke til at jeg kunne se deler av teknologien gjennom stangdekselet. Choi virket imidlertid uvitende om at de nylig lanserte Meta-brillene fra EssilorLuxottica faktisk har både justerbare stenger og en justerbar nesebøyle.

Choi snakket også utførlig om de økende bekymringene rundt personvern rundt hele smartbrillekategorien.

Han forklarte at deler av den negative holdningen til teknologien stammer fra kulturelle forskjeller, og nevnte Sør-Korea som et eksempel. Der reiser mange med offentlig transport, og folk er nærmere hverandre, noe som gjør personvernspørsmål mer sensitive.

«Når det gjelder offentlig aksept, tar det tid», bemerket han.

For Samsung er problemet langt fra avgjort. Choi sa at selskapet fortsetter å jobbe aktivt med personvernspørsmål og antydet at fremtidige innovasjoner i design og formfaktor på brillene kan bidra til å øke aksepten.

Samtidig mener han at bekymringer ikke er en grunn til å stoppe utviklingen av teknologien.

«Vi kan ikke stå stille og stoppe utviklingen av dette. Bevisst misbruk må forhindres, og brukere må beskyttes. Hvis vi slutter å utvikle nye ting på grunn av det, kommer vi ingen vei.»

Men kommer Intelligent Eyewear med innebygd skjerm?

Samsung har ikke glemt smartbriller med innebygde skjermer. Choi forsikret oss om at selskapet har «noe veldig bra med teknologien som er bedre enn det som er på markedet i dag.»

Han erkjente også at det er store tekniske utfordringer. Uten å nevne Snap og selskapets nylig lanserte, ganske klumpete Specs, snakket han om vanskeligheten med å integrere skjermer i et par briller som fortsatt må være diskrete nok til å bruke i hverdagen.

Samsung ønsker at fremtidige briller med innebygde skjermer skal være svært nær formfaktoren til dagens intelligente briller. Mens han viste frem et par Warby Parker-modeller, sa han at målet er at de skal være «ganske nær den formfaktoren.»

Det er imidlertid ikke bare designet som er en utfordring. Batteritiden er fortsatt et stort hinder, og er en av grunnene til at briller med innebygde skjermer fortsatt har en tendens til å være relativt tykke.

«Hvis vi lanserer briller med innebygde skjermer, ønsker vi å kunne love et visst nivå av batteritid for daglig bruk ... og det er veldig krevende. Men vi jobber med det.»

Hvis du trodde hele poenget med en brettbar telefon med flere skjermer var at «én størrelse ikke passer alle», hadde du bare delvis rett. Det virker som om vi raskt går inn i en tid der brettbare telefoner kommer i flere størrelser – og ikke overraskende leder Samsung an.

Det er én av grunnene til at vi, i tillegg til Samsung Galaxy Z Flip 8 og Galaxy Z Fold 8 Ultra, nå også får den uvanlig proporsjonerte Samsung Galaxy Z Fold 8. Det er en sammenleggbar telefon som, når den er brettet sammen, er omtrent like stor som et pass. Alle tre modellene ble offisielt avduket på Samsung Galaxy Unpacked 22. juli, og du kan allerede lese våre førsteinntrykk i våre forhåndsvisninger av Galaxy Z Fold 8 Ultra og Galaxy Z Fold 8.

Etter at Samsung fløy noen av TechRadar-teamet til fabrikkene sine, lot dem møte selskapets ledere og se de nye brettbare telefonene i aksjon, ble det samme spørsmålet stilt om og om igjen: Hvorfor skapte dere denne? Hvem er den egentlig laget for? Vi mistenker at du stiller deg selv det samme spørsmålet.

Det er ingen tvil om at Galaxy Z Fold 8 er et fascinerende produkt. Den tar over det grunnleggende navnet i serien, mens den større modellen nå heter Galaxy Z Fold 8 Ultra. Den ytre 5,5-tommers skjermen har et uvanlig sideforhold på 10:6,1 og er både bredere og kortere enn det vi er vant til fra dagens flaggskiptelefoner. Den indre 7,6-tommers skjermen har også et 4:3-format, noe som gjør telefonen annerledes enn stort sett alle moderne smarttelefoner vi har sett.

Den uvanlige størrelsen gir også Galaxy Z Fold 8 noen unike funksjoner. Med en vekt på 201 gram er det den letteste brettbare telefonen i sin klasse. Når den er utbrettet, ligner skjermen en Kindle e-leser i både størrelse og proporsjoner, noe som faktisk føles logisk for en telefon som tydelig prioriterer innholdsforbruk.

Annerledes, men likevel velkjent

Som et medlem av Samsungs brettbare familie deler Galaxy Z Fold 8 mange av spesifikasjonene sine med sin større søsken. Begge modellene bruker de nye titanstøttede foldbare skjermene, som er sterkere enn tidligere polymerbaserte design og også mer holdbare, takket være et ultratynt lag med titanlegering. Vi tok en nærmere titt på den nye skjermteknologien i vårt dypdykk med Samsung Display. I likhet med Galaxy Z Fold 8 Ultra er skjermen nesten helt flat når den er utbrettet, og skjermfolden er knapt synlig.

Både Galaxy Z Fold 8 og Galaxy Z Fold 8 Ultra har en maksimal lysstyrke på 3000 nits og et nytt antirefleksbelegg som skal forbedre lesbarheten utendørs. I likhet med Ultra-modellen har Galaxy Z Fold 8 også et stort silisium-karbonbatteri på 4800 mAh, med det Samsung beskriver som svært lang batteritid, samt støtte for 45 W hurtiglading med kabel (opptil 69 % på 30 minutter) og 20 W Qi2 trådløs lading.

Dette er imidlertid ikke en Ultra-modell. På baksiden er det bare to kameraer: et 50 MP hovedkamera og et 50 MP ultravidvinkelkamera. Dette får oss til å tro at Galaxy Z Fold 8 er mindre fokusert på å lage innhold og i stedet utviklet for å konsumere det.

Samtidig drives den av den samme Snapdragon 8 Elite Gen 5 for Galaxy som Galaxy Z Fold 8 Ultra og Galaxy Z Flip 8, sammen med 12 GB RAM. Derfor er det ingenting galt med ytelsen.

Men selv om spesifikasjonene er imponerende, gir de fortsatt ikke et klart svar på det store spørsmålet: Hvorfor eksisterer Galaxy Z Fold 8 egentlig, og hvordan har Samsung tenkt å overbevise forbrukerne om at de trenger den?

Derfor ser Galaxy Z Fold 8 ut som den gjør

Da Samsungs ledere avduket de nye brettbare telefonene, beskrev de skjermstørrelsen til Galaxy Z Fold 8 som «den nye standarden for innholdskonsum». Samsung sier at sideforholdet på 4:3 som tilbys av den brettbare 7,6-tommers skjermen er det brukerne har ønsket seg, selv om de kanskje ikke har innsett det.

Resultatet av det uvanlige formatet er at filmer som spilles av i liggende modus har betydelig smalere svarte striper over og under bildet, noe som skaper en mer oppslukende opplevelse. Vi så flere demonstrasjoner som viste nettopp dette, selv om vi ikke kunne unngå å tenke at de svarte stripene har blitt mindre – men ikke helt borte.

Da vi leste tegneserier i portrettmodus, fylte illustrasjonene imidlertid skjermen mye bedre, noe som var et veldig fint resultat.

Den bredere ytre skjermen gir også plass til et bredere tastatur, noe som gjør det mer komfortabelt å skrive meldinger enn på mange andre sammenleggbare telefoner.

Da vi snakket med ledere fra Samsung Display om det nye formatet, fortalte de oss at det aldri var et spørsmål om at selskapet ikke kunne lage en telefon i denne størrelsen før. I stedet er designet basert på alt Samsung har lært om hvordan brukere faktisk bruker sine brettbare telefoner.

Galaxy Z Flip-serien handler først og fremst om personlig uttrykk, mens Galaxy Z Fold 7 og forgjengerne – spesielt modellene med multitasking-støtte – primært har fokusert på produktivitet og arbeid. Men siden støtten for S Pen forsvant med Galaxy Z Fold 7, er de ikke lenger like tydelig rettet mot skapere.

I stedet posisjonerer Galaxy Z Fold 8 seg midt mellom disse to verdenene.

Jada, den kjører samme One UI 9, tilbyr Samsungs og Gemini sine AI-funksjoner, og støtter multitasking i flere vinduer – inkludert en ny AI-funksjon som kan oppdage når flere vinduer vil være nyttige og foreslå dem automatisk. Men selve designet er rettet mot brukere som primært leser, surfer på nettet, ser på videoer eller blar gjennom TikTok og Instagram Reels.

Veien til dette designet

Det var langt fra enkelt å lande på dette uvanlige designet.

Da vi spurte Samsungs konserndirektør og leder for CX-kontoret, Jay Kim, hvor mange forskjellige design som ble vraket før selskapet bestemte seg for den passlignende formen, svarte han:

– Mye. Man må vurdere størrelsen på den ytre skjermen, størrelsen på den indre skjermen, produksjonsutbyttet til panelene og all teknologien rundt. Så må man finne den rette balansen mellom tykkelse, vekt, ytelse og alt annet som definerer produktet.

Ifølge Kim identifiserte Samsung også en målgruppe som ikke hadde fått mye oppmerksomhet tidligere.

– Vi innså at det er en stor gruppe brukere som primært konsumerer innhold. De bruker sosiale medier, ser på videoer, spiller spill og leser bøker. Så vi ønsket å lage en telefon som er designet med innholdskonsum som hovedfokus.

Én ting er sikkert: størrelsen og formen på Galaxy Z Fold 8-modellen vil vekke reaksjoner.

Da vi først holdt den i hendene, føltes den nesten leken når den var brettet sammen, mens den ytre skjermen viste seg overraskende nyttig. Da vi åpnet den, ble følelsen umiddelbart mer velkjent – ​​spesielt i portrettmodus, hvor vi umiddelbart begynte å tenke på et Kindle-lesebrett.

Samtidig er Samsung klar over at designet medfører en viss risiko.

Da vi spurte Jay Kim hvordan selskapet testet den nye formfaktoren, sa han at Samsung hadde hatt sine egne ansatte som brukte flere forskjellige prototyper over lengre tid.

«Vi utførte omfattende intern testing med forskjellige design og bruksscenarier for å se hvordan folk faktisk brukte enhetene», sa Kim.

Samtidig lurte vi på om Samsung-ansatte kanskje holdt tilbake sine mest kritiske meninger, selv om det sannsynligvis også var folk som uttrykte nøyaktig hva de syntes om det uvanlige designet.

Jay Kim hørtes imidlertid overbevist ut om at Samsung har tatt det riktige valget.

«Vi håper at markedet reagerer som vi venter oss. Hele prosjektet er basert på planen vi utviklet fra starten av. Våre interne tester var veldig nær den visjonen, så vi føler oss ganske sikre på at brukerne også vil sette pris på det.»

Det er en stor dag for Samsung og for alle som elsker selskapets produkter. Selskapet har nå avduket tre nye brettbare telefoner, to nye smartklokker og sine aller første smartbriller.

Det er ikke bare smartbrillene som er et helt nytt initiativ fra Samsung. En av telefonene introduserer også et helt nytt format.

Nedenfor går vi gjennom de fem største nyhetene fra årets andre Samsung Galaxy Unpacked 2026 – dette er lanseringene du må følge med på.

1. Samsung Galaxy Z Fold 8

Hvis du tror Samsung Galaxy Z Fold 8 er den direkte etterfølgeren til Galaxy Z Fold 7, burde du tro om igjen – det er på grunn av den nye formfaktoren vi nevnte ovenfor.

I motsetning til Galaxy Z Fold 7, som har det klassiske boklignende foldbare designet, er Galaxy Z Fold 8 kortere og bredere, med proporsjoner som minner om et pass. Når den er foldet ut i portrettmodus, er den perfekt for lesing, mens den i liggende modus er bedre egnet for filmer og gaming.

Telefonen har en 7,6-tommers brettbar skjerm med en oppdateringsfrekvens på 120 Hz, en 5,5-tommers ytre skjerm med 120 Hz, et 50 MP hovedkamera, et 50 MP ultravidvinkelkamera og to 10 MP selfiekameraer – ett på hver skjerm.

Den drives av Snapdragon 8 Elite Gen 5 for Galaxy, har 12 GB RAM, opptil 1 TB lagringsplass og et 4800 mAh batteri.

I Norge starter Galaxy Z Fold 8 på 23 990 kroner, noe som gjør den litt billigere enn Galaxy Z Fold 8 Ultra.

2. Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra

Litt forvirrende er Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra i praksis den virkelige etterfølgeren til Galaxy Z Fold 7, så vi har allerede en ganske god idé om hva den tilbyr.

Telefonen har en 8-tommers brettbar skjerm med en oppdateringsfrekvens på 120 Hz, en 6,5-tommers ytre skjerm, et 200 MP hovedkamera, et 50 MP ultravidvinkelkamera, et 10 MP telefotokamera med 3x optisk zoom og to 10 MP selfiekameraer.

I likhet med Galaxy Z Fold 8 drives den av Snapdragon 8 Elite Gen 5 for Galaxy og har 12 GB RAM og opptil 1 TB lagringsplass. Batteriet har imidlertid vokst til 5000 mAh, noe som er en klar økning fra de 4400 mAh som var i Galaxy Z Fold 7.

Så dette er en større, mer boklignende brettbar telefon enn Galaxy Z Fold 8. Den har et mer avansert kamerasystem, men den samme kraftige ytelsen. Den er også imponerende tynn – bare 4,1 mm når den er utbrettet.

I Norge starter Galaxy Z Fold 8 Ultra på 25 990 kroner.

3. Samsung Galaxy Z Flip 8

Samsung har også introdusert en ny modell for de som foretrekker kompakte, brettbare telefoner – Samsung Galaxy Z Flip 8.

Denne brettbare clamshell-modellen har en 6,9-tommers brettbar skjerm med en oppdateringsfrekvens på 120 Hz, en 4,1-tommers 120 Hz ytre skjerm, et 50 MP hovedkamera, et 12 MP ultravidvinkelkamera og Snapdragon 8 Elite Gen 5 for Galaxy. Telefonen har også 12 GB RAM, opptil 512 GB lagringsplass og et batteri på 4300 mAh.

Dette er den minste og mest tilgjengelige modellen i Samsungs nye brettbare serie, men det er også den tynneste og letteste Flip-modellen hittil. Den måler bare 6,1 mm når den er utbrettet og veier 180 gram.

I Norge starter Galaxy Z Flip 8 på 15 490 kroner.

4. Samsung Galaxy Watch Ultra 2

I tillegg til nye telefoner introduserte Samsung også Galaxy Watch 9 og Galaxy Watch Ultra 2, og det er sistnevnte vi synes er den mest interessante nyheten.

Galaxy Watch Ultra 2 har et kraftig batteri på 800 mAh, en klar oppgradering fra 590 mAh i den originale Galaxy Watch Ultra. Klokken er også både tynnere og lettere enn forgjengeren, har Samsungs hittil mest lyssterke skjerm i en smartklokke, og tilbyr en rekke nye funksjoner, inkludert daglig kardiobelastning og vaskulær belastning, som gir dypere innsikt i hjertebelastning og kardiovaskulær helse.

Dette er Samsungs hittil mest avanserte smartklokke, og prisen gjenspeiler det. Galaxy Watch Ultra 2 starter på 8 190 kroner i Norge, mens Galaxy Watch 9 starter på 4 490 kroner for de som ønsker en rimeligere modell med litt færre funksjoner.

5. Samsung Intelligent Eyewear

Samsung ga oss også en nærmere titt på det selskapet kaller Intelligent Eyewear – selskapets aller første smarte briller.

I motsetning til de andre produktene er de ennå ikke tilgjengelige for forhåndsbestilling. Samsung sier at de vil lansere i høst, noe som sannsynligvis betyr en gang mellom september og november.

Selskapet har ikke avslørt prisen ennå, men vi har blitt fortalt at brillene vil være utstyrt med innebygd kamera og høyttaler – men de er helt skjermløse.

Samsung samarbeider med Gentle Monster og Warby Parker for å lansere brillene, som vil tilby et utvalg av innfatninger. Brillene vil også gi tilgang til både Gemini og Bixby direkte fra innfatningene.

På CES 2026 var et av showets mest følelsesmessig rørende produkter blant de humanoide robotene og AI-drevne dingsene som ikke er bygget for produktivitet eller underholdning. Den ble utviklet for å skape trygghet. Tombot Jenny er et fullstendig interaktivt emosjonelt støttende robotkjæledyr, utviklet spesielt for eldre som lever med demens eller Alzheimers sykdom.

Ideen er basert på grunnlegger Tom Stevens’ egen erfaring med å måtte ta bort morens hund etter at hun fikk denne diagnosen. Jenny ble skapt for å fylle et helt spesifikt behov: å tilby de emosjonelle fordelene med et kjæledyr uten sikkerhetsrisikoen som et levende dyr kan utgjøre …

👉 Les hele artikkelen her

Metallkulen falt 40 centimeter rett ned på en hårtynn, fleksibel Samsung-skjerm med et dump dunk som fikk meg til å grøsse – men skjermen knuste ikke. Det var imidlertid ikke det mest bemerkelsesverdige. Det var at det faktisk var jeg som slapp kulen, ved hjelp av Samsungs eget testutstyr, inne i Samsung Displays hovedkvarter – et sted ingen journalist har satt foten på før.

Jeg hadde reist til Sør-Korea for en omfattende gjennomgang av Samsungs kommende produkter med Samsung Electronics, samt omvisninger i selskapets enorme Gumi Digital City-fabrikk og et aller første besøk til Samsung Display. Med Samsung Unpacked (22. juli) bare noen dager unna og nye brettbare telefoner rett rundt hjørnet, skulle besøket vise seg å være langt mer innsiktsfullt enn jeg hadde ventet meg.

Selv om Samsung Electronics og Samsung Display samarbeider tett for å levere produkter som Galaxy S26 Ultra, Galaxy Z Fold 7 og Galaxy Z Flip 7 – og hva enn som kommer etterpå – er de to separate selskaper. Partnerskapet lar også Samsung Display levere skjermer til andre produsenter, inkludert Apple (mer om ryktene rundt Apples brettbare telefon senere).

Samsung Display spesialiserer seg utelukkende på skjermer, og opererer fra et enormt fabrikkkompleks som ser ganske anonymt ut på mange måter – men som også huser en rekke imponerende miljøer. Anlegget ligger også bare et steinkast fra konkurrenten LG Display, som på lignende måte samarbeider med LG Electronics i Sør-Korea.

De fleste av Samsung Displays bygninger er grå, brutalistiske betongkomplekser med lite sjarm, men innsiden byr på noen virkelig imponerende eksempler på selskapets teknologi. Ironisk nok ble jeg først møtt av en gigantisk konferansevegg som viste navnene våre på en enorm skjerm – en skjerm som Samsung Display faktisk ikke hadde produsert. Ved siden av var det imidlertid en imponerende installasjon bestående av telefoner, nettbrett, TV-er og andre skjermer som til sammen fortalte historien om Samsung Displays utvikling – fra små skjermer i eldre mobiltelefoner og CRT-TV-er til dagens enorme OLED-paneler og fleksible skjermer i moderne brettbare enheter.

Demonstrasjonen med metallkulen var en del av en intensiv omvisning i Samsung Displays nyeste innovasjoner og stresstester. Jeg fikk ikke lov til å legge ned den 21,7 gram tunge kulen før jeg først hadde sett en Samsung Display-tekniker gjøre det samme flere ganger fra en høyde på 30 centimeter ved hjelp av en 100 kilo tung testmaskin som selskapet hadde flyttet inn i det lille rommet bare for denne demonstrasjonen.

Samsung virket imidlertid uvanlig åpne denne dagen, og snart fikk vi besøke flere forskjellige laboratorier der selskapets skjermer utsettes for ekstrem belastning.

Vi fulgte guidene våre til en spesiell heis og sto snart utenfor et laboratorium som er i drift døgnet rundt – selv når de fleste ansatte sover. «Bare autoriserte teknikere har lov til å komme inn her», forklarte guiden vår før hun låste opp døren med nøkkelkortet sitt og slapp oss inn.

Mange av testene innebærer å svare på et enkelt spørsmål: «Hvor lenge kan jeg bruke den?» Derfor blir skjermene utsatt for folde- og utfoldingstester tusenvis av ganger hver dag, samtidig som de gjennomgår stresstester der de enten varmes opp til 60 grader Celsius eller kjøles ned til minus 20 grader Celsius. Mange av de store grå eller beige metallskapene der testene utføres er fullstendig forseglet, noe som betyr at teknikere følger testene via videostrømmer fra kameraer inne i maskinene.

Men som jeg fikk erfare under mine besøk på andre Samsung-anlegg, liker selskapet å automatisere denne typen prosesser. Derfor er det ofte en følelsesløs datamaskin som oppdager og rapporterer når noe går galt.

Neste stopp var noen etasjer nede – i etasje B5 – hvor jeg fikk se hvordan Samsung Display tester bildekvalitet og refleksjoner. Sistnevnte var spesielt interessant fordi, som så ofte er tilfelle, hadde selskapet bygget sitt eget testutstyr. Det besto av en struktur belagt med bariumsulfat som retter ekstremt sterkt lys mot skjermen, mens et spektrometer måler hvor mye lys som reflekteres tilbake. For brettbare skjermer analyseres også måten lyset reflekteres fra selve bretten, da dette naturlig nok påvirker hvor synlig bretten oppfattes.

Samsung Display er også stedet der selskapet fortsetter å presse grensene for hva moderne skjermteknologi kan gjøre. Under omvisningen viste selskapets ledere frem en rekke forskjellige skjermer som etter min mening gir en klar indikasjon på fremtiden til mange av produktene vi bruker skjermer i.

Den første skjermen, som var mer et visuelt triks, var nok min personlige favoritt. Ved første øyekast så det ut som en liten OLED-skjerm uten ramme som viste innsiden av en storslått katedral. Men da jeg kom nærmere og så fra venstre eller høyre, innså jeg at det faktisk var to skjermer plassert oppå hverandre. En mindre del av bildet ble vist på frontskjermen, mens hele bildet var på skjermen bak. Rett forfra smeltet de sammen så perfekt at det så ut som én enkelt skjerm.

Denne optiske illusjonen fungerer bare fordi Samsung Display har klart å redusere produksjonstoleransene så mye at det minimale mellomrommet som kreves for elektroder og innkapsling i hovedsak har forsvunnet. Resultatet er at frontskjermen ikke har en synlig svart ramme rundt kantene.

De andre 7,2-tommers skjermene jeg så var av den fleksible typen. Jeg så skjermer som kunne bøyes, skjermer som kunne rulles opp, men den mest interessante var hybridmodellen – en skjerm som både kunne foldes og rulles sammen, noe jeg aldri hadde sett før.

Når denne typen skjermer kan dukke opp i forbrukerprodukter er vanskelig å si, men det føles uunngåelig. Tross alt så jeg Samsungs første fleksible skjermer for over et tiår siden, og i dag er de en naturlig del av det voksende utvalget av brettbare telefoner.

Samsung Display-ledere om fremtiden

Senere forflyttet vi oss til en annen del av det enorme anlegget for en prat med ledere fra Samsung Display: Byung Duk Yang, konserndirektør for Core Component Technology Team; KyungJin Yoo, konserndirektør og leder for Mobile Display Product Development Team; og Gina Suk, visepresident og leder for kommunikasjonsgruppen.

Det er ingen tvil om at den mest avanserte delen av arbeidet deres fortsatt er samarbeidet med Samsung Electronics om brettbare telefoner. Innovasjonene har skapt en rekke uvanlige tekniske utfordringer, hvorav mange selskapet har klart å overvinne i løpet av syv generasjoner av brettbare enheter – og sannsynligvis i modellene som forventes å bli avduket på Samsung Unpacked neste uke.

«De to selskapene tenker stadig på hvordan vi kan fortsette å forbedre brukervennligheten til brettbare enheter», sier Byung Duk Yang.

Yang fortalte at fleksible enheter og deres brettbare skjermer har skapt helt nye bruksmønstre. En stor del av utviklingsarbeidet handler om å løse utfordringer som fall, trykk og støt fra tunge gjenstander.

Samtidig ser arbeidet ut til å ha vært svært givende, og selskapet er tydelig forpliktet til fremtiden for brettbare enheter.

«Fremtiden for brettbare enheter ser veldig lovende ut», sier Byung Duk Yang.

Da jeg spurte hvor langt det er til vi ser noen av de brettbare og sammenrullbare skjermene i faktiske produkter, nedtonet Samsung Display-lederne forventningene.

«Vi må ta hensyn til hvordan produktene faktisk brukes i det virkelige liv. Skjermen kan godt være klar, men vi må veie opp mange andre aspekter ved bruk.»

– Når vi føler oss trygge på at vi kan levere en innovasjon som virkelig tilfører brukerne noe, og alle andre deler av teknologien også er klare, først da vil vi lansere produktet, sier Byung Duk Yang, og legger til at han som ingeniør vet at de ikke er der ennå.

Men da jeg spurte om det finnes noen iboende tekniske hindringer som gjør det vanskelig å kombinere brettbare skjermer med den integrerte personvernfunksjonen (Privacy Display) som debuterte i Samsung Galaxy S26 Ultra, fikk jeg et uventet svar.

«Vi forsker på og vurderer når og hvordan vi kan implementere Privacy Display i brettbare skjermer. Vi vet at mange setter pris på den funksjonen. Vi ser på det og evaluerer mulighetene», sier Yang med et smil.

Apropos innovasjon, avslørte Samsung Display-lederne også at selskapets neste generasjons brettbare enheter vil introdusere et nytt materiale – eller rettere sagt, doble bruken av et materiale som vanligvis forbindes med styrke snarere enn fleksibilitet: titan.

Samsung Display beskriver teknologien som «Flex Titanium Technology», som betyr at selskapets kommende brettbare Galaxy-telefoner – som skal avdukes neste uke – vil bruke ikke bare ett, men to lag med titan.

Det ene laget er en videreutvikling av den relativt stive titanplaten som allerede finnes i tidligere Galaxy Fold-modeller. Den har nå fått en ny spesialdesignet struktur når den er brettet sammen for å gi bedre fleksibilitet samtidig som den reduserer synligheten av foldekanten. Det andre, helt nye laget, består av en nesten papirlignende titanlegeringsfilm som erstatter polymerlaget under OLED-panelet i tidligere brettbare enheter og plasseres oppå den stivere titanplaten. Den er både tynnere enn det forrige polymerlaget og, ifølge Samsung, betydelig mer motstandsdyktig.

«Polymerlag er bra når det gjelder fleksibilitet, men vi ønsker å minimere permanent deformasjon. Titanlegering har betydelig bedre egenskaper for å motvirke permanent deformasjon», forklarte de.

For å hjelpe meg å forstå hvordan den nye fleksible skjermen er konstruert, laget Samsung Display en modell på størrelse med en brødboks, der hvert lag av skjermen henger fritt som et gardin. Det nye laget av titanlegering føltes glatt, tynt, lett og overraskende solid.

Selvfølgelig måtte jeg spørre om Apples eterlengtede brettbare telefon, som ifølge rykter kan bli kalt iPhone Ultra, og om Samsung Display kunne bli leverandør av skjermen.

Selskapet ønsket ikke å kommentere ryktene direkte, men delte likevel sitt syn på saken.

– Jeg synes det er mer enn velkomment, fordi markedet blir mer etablert etter hvert som flere konkurrenter og selskaper blir med. Det vil hjelpe markedet å vokse... Vi ønsker virkelig velkommen en stor konkurrent som kommer inn i dette segmentet.

– Vi mener det virkelig – vi skulle ønske at flere selskaper kunne bli med i dette markedet.

Vi har skrevet om treningsteknologi i årevis, og vi har endelig nådd et punkt der rimelige aktivitetsarmbånd er nesten like kapable som modeller som kostet tusenvis av kroner for bare noen få år siden. Det er ikke dermed sagt at premiumalternativer har mistet sin appell, men mange av årets mest interessante modeller har vi faktisk funnet i den rimeligere enden av markedet.

Enten det er skjermløse remmer som beviser at noen ganger er mindre mer, den nyeste generasjonen av den populære Oura Ring, eller et par Amazfit-modeller som kan konkurrere med betydelig dyrere konkurrenter … her er våre favoritter blant årets treningssporere – i tilfeldig rekkefølge.

1. Google Fitbit Air

• Lansert: 26. mai
• Vurdering: 4/5

Whoops' treningsmåler blir stadig mer populær takket være skjermløs design, høy komfort og sterkt fokus på sensorer – og Google ville ikke være noe dårligere.

Selskapets tilsvar er Google Fitbit Air, hvis app tilbyr et effektivt, men noe kontroversielt AI-drevet premiumabonnement med mer analyse via Googles nye AI Health Coach. Selv uten premiumabonnementet synes vi imidlertid at Fitbit Air er vel verdt å se på. Armbåndet veier bare 12 gram, er veldig behagelig å ha på seg og koster 1290 SEK.

Den største styrken er pulsmålingen, som konsekvent leverer imponerende resultater for en enhet i denne prisklassen. I tillegg er FDA-godkjent bakgrunnsovervåking for atrieflimmer (AFib) inkludert, noe som gir et ekstra lag med trygghet.

Vår hovedinnvending – i tillegg til at appen er delt inn i en gratis- og en premiumversjon – er at Fitbit Air mangler innebygd GPS. Dette betyr at løpedataene ikke er fullt så nøyaktige som vi skulle ønske, selv med tanke på prisen.

Se vår YouTube-test av Google Fitbit Air her:

2. Oura Ring 5

• Lansert: 4. juni
• Vurdering: 4/5

Nå beveger vi oss fra den billigere delen av markedet til premiumsegmentet. Oura Ring 5 er den nyeste modellen fra selskapet som, om de ikke oppfant smartringer, i det minste bidro til å popularisere produktkategorien.

Med en startpris på 5390 kroner er den langt fra billig. Den tilbyr imidlertid en av de mest diskrete måtene å holde oversikt over både helse og trening. Til tross for sin lille størrelse, sitt smykkelignende utseende og høye komfort, er den også overraskende nøyaktig.

Med opptil en ukes batterilevetid – selv med søvnsporing aktivert – tilbyr Oura Ring 5 flere fargevalg og mer moderne tilkobling med Bluetooth 6.0 (sammenlignet med Bluetooth 5.4 i Samsung Galaxy Ring), til tross for at den koster det samme. I tillegg har Oura klart å gjøre ringen 40 prosent mindre enn forrige generasjon, mens pulsmålingen fortsatt kan konkurrere med en dedikert brystpulsstropp.

Se vår YouTube-test av Oura Ring 5 her:

3. Amazfit Cheetah 2 Pro:

• Lansert: 16. april
• Vurdering: 4/5

Når et selskap som Amazfit – et av våre favorittmerker i den rimeligere delen av markedet – begir seg inn i premiumsegmentet, er det verdt å holde øynene åpne. Amazfit Cheetah 2 Pro leverer en opplevelse som er veldig lik Garmins, med en rekke løpefokuserte funksjoner som treningsplaner, detaljert statistikk og opptil 31 timer med dobbelfrekvens GPS-sporing – nok til å vare et maraton og enda mer.

Batteriet varer i opptil 20 dager ved normal bruk, og selv om klokken føles litt klumpete på håndleddet, er den betydelig billigere enn lignende Garmin-modeller.

GPS-sporingen fungerer veldig bra, selv om offline-kartene som tilbys fortsatt har rom for forbedring. Hvis du er en løper, er dette fortsatt en av årets mest interessante treningsklokker.

4. Amazfit Active 3 Premium

• Lansert: 26. februar
• Vurdering: 5/5

En annen modell fra Amazfit, ja – men hvis Cheetah 2 Pro føles litt for avansert, er Amazfit Active 3 Premium et utmerket alternativ.

Til tross for navnet er den veiledende prisen svært rimelig – 1 999 kroner – samtidig som du får en AMOLED-skjerm, innebygd GPS og et litt tyngre, men fortsatt komfortabelt chassis på 54,6 gram.

Amazfit oppgir en batteritid på opptil 12 dager, og under våre tester landet vi på rundt 11 dager, noe som fortsatt er et veldig godt resultat. Zepp-appen har også utviklet seg betydelig de siste årene og fungerer nå som et sterkt supplement til trening, med flere virkelig nyttige coachingfunksjoner.

Hvis du skal ut i mer krevende terreng, finnes det mer holdbare alternativer, men det Amazfit Active 3 Premium mangler i robusthet, kompenserer den for med et stilig design og en svært konkurransedyktig pris.

5. Garmin Forerunner 70

• Lansert: 15. mai
• Vurdering: 4/5

Vår anmelder Mike Sawh tøyset ikke – Garmin Forerunner 70 gir kanskje faktisk mer for pengene enn sitt dyrere søsken, Garmin Forerunner 170.

Det er store ord, men Forerunner 70 lever absolutt opp til dem. Til tross for at den mangler Garmins nyeste og mest avanserte sensorer, leverer den nøyaktige målinger, en lettlest AMOLED-skjerm og fysiske knapper som gjør den enkel å bruke selv under trening. Legg til utmerket aktivitetssporing og nyttig treningsinnsikt, og du har en løpeklokke som imponerer på de fleste punkter.

Den er absolutt ikke like rimelig som den eldre Garmin Forerunner 55, og mangler noen smartklokkefunksjoner, som NFC-betalinger. Men for de av dere som primært er ute etter en skikkelig god løpeklokke, er Forerunner 70 et av årets sterkeste alternativer.

I flere tiår har Audis RS-avdeling bygget sitt rykte på å presse ut forbløffende ytelse fra forbrenningsmotorer. Ved å kombinere kraftige motorer med merkets legendariske quattro-firehjulsdrift har de skapt biler som kan sette mye dyrere superbiler på plass – samtidig som de fortsatt har plass til hele familien og kjæledyrene deres.

Men tidene har forandret seg. Strengere utslippsregler, økende drivstoffpriser og den raske elektrifiseringen av bilindustrien betyr at selv Audis mest ikoniske ytelsesmerke ikke lenger kan ignorere batterier.

I stedet for å kjempe mot trenden, har Audi valgt å omfavne den og introduserer nå en ladehybrid-drivlinje for første gang i RS 5. Hvis det høres ut som en spøk – så gi meg muligheten til å forklare dette.

Etter å ha tilbrakt tid bak rattet i den nye RS 5 Avant, er det tydelig for meg at Audi ikke bare har dyttet inn et batteri for å glede lovgiverne. I stedet har selskapet brukt elektrifisering til å lage den mest teknologisk avanserte RS-modellen hittil.

Spesifikasjonene taler for seg selv. En 2,9-liters V6-motor med doble turboladere jobber sammen med en 130 kW elektrisk motor og leverer en total effekt på 639 hestekrefter og 800 Nm dreiemoment. Det er nok til å sende den aggressivt designede stasjonsvognen fra 0 til 100 km/t på bare 3,6 sekunder, før den fortsetter opp til en toppfart på 286 km/t.

Enda mer imponerende er det at batteriet på 25,9 kWh (22 kWh brukbar kapasitet) gir en elektrisk rekkevidde på opptil 80 kilometer. Dette betyr at mange hverdagspendlinger kan gjennomføres uten at V6-motoren engang trenger å våkne til liv.

Det er en imponerende bredde for en bil som bærer et av Audis mest ytelsesorienterte modellnavn. Samtidig er det én ulempe som ikke kan unngås.

Med en egenvekt på 2370 kilogram i Avant-utførelse er dette uten tvil den tyngste RS 5 Audi noensinne har bygget. Tross alt slutter ikke fysikkens lover å gjelde bare fordi det er en ladekontakt skjult bak karosseriet.

Heldigvis har Audis ingeniører brukt flere år på å utvikle en rekke avanserte chassisløsninger som er designet for å skjule den ekstra vekten.

Chassisteknologi som skjuler vekten

Etter bare noen få kilometer bak rattet er det tydelig at den største ingeniørutfordringen ikke har vært å skape mer kraft. Den virkelige utfordringen har vært å sørge for at du ikke føler all den ekstra vekten Audi har pakket inn.

Den nye RS 5 er basert på en revidert femleddsfjæring foran og bak, med nye foringer, oppdaterte kontrollarmer og adaptive støtdempere med to ventiler som kan kontrollere kompresjon og retur uavhengig.

Selv når jeg kjører gjennom ujevne bygater, merker jeg at komforten er betydelig bedre enn jeg ville ha ventet meg av en bil med enorme lettmetallfelger og ytelse som virkelig hører hjemme på en racerbane.

Audi sier at fjæringen er finjustert spesielt for de slitte veiene som er vanlige i Nord-Europa, i stedet for å fokusere utelukkende på banekjøring – og det merkes virkelig.

Hvis jeg velger Comfort-modus, forvandles RS 5 til en avslappet langdistansebil som glir nesten lydløst på elektrisk kraft gjennom tett bytrafikk. Den er ikke vanskeligere å kjøre enn noen av dagens topedals elbiler. Én pedal akselererer bilen, den andre stopper den.

Men så snart jeg bytter til Dynamic eller en av de dedikerte RS-modusene, endres bilens personlighet fullstendig.

Gassresponsen er betydelig raskere, styringen er tyngre, og drivverket oppfører seg merkbart mer aggressivt. Den største forskjellen kommer imidlertid fra en teknologi som de fleste sjåfører aldri engang vil legge merke til.

Audis legendariske quattro-system har alltid vært synonymt med enormt grep, men den nyeste RS 5 introduserer en av de største endringene i systemets historie.

I stedet for å utelukkende stole på mekaniske differensialer, bruker Audi nå et elektromekanisk dreiemomentvektoreringssystem som kan fordele kraften mellom de enkelte hjulene på under 15 millisekunder. Følger du fortsatt med?

Bra. Fordi en vannkjølt 8 kW elektrisk motor kontinuerlig justerer hvordan dreiemomentet fordeles både under akselerasjon og bremsing. Den hjelper bilen med å rotere inn i svinger før den maksimerer grepet når jeg akselererer ut av dem.

Effekten er mildt sagt imponerende. Til tross for at den veier over to tonn, endrer RS ​​5 retning med smidigheten til en kombikupé. Den klarer å maskere en stor del av vekten sin og inngir enorm selvtillit gjennom raske svinger.

For første gang i en RS 5 har Audi også introdusert en betydelig mer bakhjulsorientert kraftfordeling i den mest aggressive kjøremodusen. Dette lar føreren omgå det nesten urokkelige grepet til firehjulsdriften og i stedet få bakhjulene til å slippe.

Dette er selvsagt ikke noe jeg anbefaler å prøve på offentlige veier, men den såkalte «hooligan-modusen» inkluderer også en driftanalysator i infotainmentsystemet som måler skrensvinkel og G-krefter for de som tar bilen med til en racerbane. Det er kanskje ikke en nødvendig funksjon – men det er unektelig en veldig kul en.

En ladehybrid som klarer å finne den rette balansen

Ytelsesorienterte plug-in-hybrider lider ofte av en splittet personlighet.

Noen er supre for jobbreiser på elektrisk kraft, men føles livløse så snart veien begynner å svinge. Andre prioriterer ren ytelse, men tilbyr så kort elektrisk rekkevidde at ladeuttaket mest føles som en måte å senke bilens offisielle utslipp på.

RS 5 klarer i stor grad å unngå begge disse fallgruvene. Elmotoren fyller momentgapet før de to turboladerne har rukket å våkne, noe som gjør at akselerasjonen føles nesten uavbrutt uavhengig av turtall.

Overgangen mellom elektrisk kraft og forbrenningsmotor er også imponerende smidig, mens den åttetrinns automatgirkassen leverer tilfredsstillende aggressive girskift som virkelig merkes i kroppen min når jeg velger de mer fokuserte kjøremodusene. Det føles herlig gammeldags.

Audi har dessuten fullstendig redesignet eksosanlegget. De aktive eksosventilene kan nå åpnes i nesten hvilken som helst posisjon, avhengig av valgt kjøremodus. I EV-modus glir bilen nesten lydløst gjennom trafikken, men så snart jeg velger en mer sportslig modus, får V6-eren en dyp, rumlende motorlyd.

Like imponerende er bremsesystemet. Akkurat som i mange moderne hybrider, jobber den regenerative bremsingen sammen med de tradisjonelle friksjonsbremsene for å gjenvinne energi, men her er kalibreringen uvanlig godt utført.

Overgangen mellom regenerativ og hydraulisk bremsing er i utgangspunktet umulig å føle, mens de keramiske bremseskivene – som er tilgjengelige som ekstrautstyr – leverer en bremsekraft som er mildt sagt brutal når hastigheten øker.

De fremre bremseskivene måler hele 17 tommer i diameter, som faktisk er nesten like store som hjulene på mange småbiler. Bremseegenskapene lever også opp til størrelsen.

Det viktigste er imidlertid at alle disse systemene føles godt integrert. Ingenting gir inntrykk av å motarbeide noe annet.

Teknologi – på godt og vondt

Hvis RS 5s understell er et lærebokeksempel på hvordan teknologi kan forbedre kjøreopplevelsen, er interiøret en mye mer blandet historie.

I likhet med resten av A5-serien har RS 5 fått Audis nye digitale MMI Panorama-cockpit. Denne erstatter det eksemplariske enkle og førerfokuserte interiøret fra tidligere generasjoner med et hav av skjermer som dominerer dashbordet.

Det er ingen mangel på skjermplass. Bak rattet sitter et skarpt 11,9-tommers digitalt instrumentdisplay, supplert av en 14,5-tommers berøringsskjerm med Audis nyeste infotainmentsystem. Kjøpere kan også velge en 10,9-tommers skjerm foran passasjeren, som da har tilgang til navigasjon, underholdning og visse bilfunksjoner helt uavhengig av føreren.

Grafikken er skarp, systemet er responsivt, og grensesnittet føles betydelig raskere enn Audis eldre infotainmentsystem. Trådløs støtte for både Apple CarPlay og Android Auto er inkludert, mens spesielle RS-visninger gir rask tilgang til ytelsesdata, kraftfordeling og hybriddrivlinjens energiflyt.

Passasjerdisplayet føles imidlertid enda mer malplassert her enn i andre Audi- og Porsche-modeller. Når jeg kjører litt mer inspirert, synes jeg det er vanskelig å forestille meg at noen passasjer faktisk vil sitte og trykke på enda en berøringsskjerm – risikoen for reisesyke føles betydelig større.

Det samme gjelder Audis stadig voksende samling av innstillinger for kjøremoduser, fjæring, styring og drivlinje. Selv om de gir imponerende fleksibilitet, gjør de også bilen betydelig mer komplisert enn den egentlig trenger å være.

En supersportbil for hverdagen

Stasjonsvogner med høy ytelse har alltid handlet om å levere superbilytelse uten at det går på bekostning av det praktiske, og til tross for den ekstra batteriteknologien fyller RS ​​5 Avant fortsatt den rollen med glans.

Sportssetene gir en utmerket balanse mellom støtte og komfort på lengre turer. Jeg har ingen problemer med å forestille meg å kjøre hundrevis av kilometer på motorveien uten å bli sliten.

Plassen i baksetet er tilstrekkelig snarere enn generøs, men voksne vil fortsatt være komfortable, selv på lengre turer. Og hvis du trenger enda mer plass, er en ny RS 6 allerede på vei.

Plug-in hybrid-systemet stjeler uunngåelig litt bagasjeromsplass sammenlignet med tidligere generasjoner. RS 5 Avant tilbyr 361 liter bagasjeromsplass, eller opptil 1302 liter med baksetene nedfelt.

Det er mindre enn viktige rivaler som BMW M3 Touring, men fortsatt mer enn tilstrekkelig for familieliv eller en weekendtur. Fremfor alt endrer plug-in hybrid-drivlinjen hvordan RS 5 fungerer som en hverdagsbil.

Ladingen er ikke best i klassen. DC-hurtiglading er begrenset til 40 kW, noe som betyr at batteriet tar lengre tid å fylle enn i moderne elbiler. I mellomtiden lader de fleste eiere nå bilene sine hjemme i innkjørselen eller garasjen, hvor de kan lades full hver morgen.

Audis beslutning om å elektrifisere RS 5 kom alltid til å være kontroversiell. Men etter å ha tilbrakt tid bak rattet, er det vanskelig å argumentere for at teknologien ikke har gjort bilen objektivt bedre.

Plug-in hybrid-systemet er ikke bare der for å redusere utslipp eller forbedre produsentens utslippstall. Det bidrar faktisk til en bedre kjøreopplevelse, med øyeblikkelig dreiemoment fra elmotoren, brukbar elektrisk rekkevidde og sømløs integrering med en av de mest avanserte chassispakkene Audi har utviklet til dags dato.

Det mest imponerende er hvor allsidig bilen er. Det er få ytelsesbiler som kan gli nesten lydløst gjennom bytrafikken på elektrisk kraft, bare for å noen minutter senere forvandles til et 639 hestekrefters firehjulsdrevet monster, fullt i stand til å sette dedikerte sportsbiler på plass på en svingete landevei.

Fjæringen er enestående, dreiemomentvektoreringssystemet er intet mindre enn imponerende, og måten Audi har klart å kombinere regenerativ bremsing med den enorme bremsekraften til de keramiske bremsene viser hvor langt moderne ytelses-plug-in-hybrider har kommet.

De mest ihuga entusiastene vil fortsatt beklage den høye vekten, men det er også realiteten til dagens supersedaner og ytelsessterke stasjonsvogner. Hvis du vil unngå skyhøye avgifter og drivstoffkostnader, er en eller annen form for elektrifisering praktisk talt den eneste veien videre.

Audi, derimot, har vist at en ladekontakt ikke trenger å drepe kjøregleden.

RS 5 føles fortsatt som en helt spesiell bil.

Enda et år, enda en glohet utgave av Goodwood Festival of Speed, hvor den 11. hertugen av Richmonds hage forvandles til en av årets mest besøkte – og mest høylytte – bilfestivaler.

Arrangementet handler kanskje om å dytte alt fra splitter nye superbiler til historiske racerbiler opp den 1,86 km lange bakken kantet med halmballer, men det er også et sted hvor besøkende kan få et første glimt av kommende modeller fra verdens største bilprodusenter.

De siste årene har også de tradisjonelle bilmerkene måttet vike for nye aktører. Selskaper som BYD og MG hadde noen av de største og mest imponerende standene på årets festival.

Det var kanskje ikke det mest begivenhetsrike året for store premierer og spektakulære konseptbiler, men det var likevel flere elbiler og elektrisk drevne konseptbiler som virkelig fanget oppmerksomheten min. Her er mine favoritter fra årets Goodwood Festival of Speed.

1. Mercedes-AMG CLA 45 4MATIC+

Glem det latterlig lange modellnavnet – Mercedes’ imponerende effektive CLA har nå fått full AMG-behandling. Tallene er mildt sagt svimlende: 671 hestekrefter fra en videreutviklet elektrisk drivlinje, 0-100 km/t på bare 2,7 sekunder og en toppfart på 285 km/t med den valgfrie AMG Driver’s Package.

Ytelsen kommer fra tre høytytende elektriske motorer med aksialstrømningsteknologi – én på forakselen og to på bakakselen – som til sammen leverer en nesten brutal kjøreopplevelse. Interessant nok har Mercedes også lagt til simulerte motorlyder og muligheten til å skifte mellom virtuelle gir.

Som forventet har modellen fått et betydelig mer aggressivt karosseridesign og tydelige AMG-detaljer både innvendig og utvendig. I Storbritannia forventes prisene å starte på rundt 65 000 pund, noe som tilsvarer rundt 850 000 kroner.

2. MG GO Concept

Vi har ventet lenge på å se hva den britiske bilprodusenten MG – som nå eies av den kinesiske bilgiganten SAIC – har planlagt for sin kommende helelektriske småbil, som vil utfordre biler som Renault 5, Kia EV2 og et økende antall sjarmerende små elbiler.

MG GO Concept gir oss den beste forhåndsvisningen hittil, selv om det aggressive karosseriet, de store diffusorene og baklukespoileren neppe vil komme med i den endelige produksjonsmodellen. Dette virker spennende, ikke sant?

MG4 XPower overrasket også mange da den ble lansert i 2023. Den tilbød ytelse på nivå med klassiske GTI-er, og akselererte 0–100 km/t på bare 3,8 sekunder – til en overraskende lav pris. Det er et tydelig bevis på at den gjenopplivede MG ikke er redd for å tilby litt kjøreglede.

3. BYD Shark

BYD hadde nok en gang en av de mest imponerende standene på festivalen, og la beslag på et av de største utstillingsområdene. Utenfor standen kunne besøkende melde seg på for å bli med på at selskapets nyeste pickup tok fatt på en spesialbygd offroad-bane.

Den store pickupen, som gjør sin europeiske debut i år, leverer hele 430 hestekrefter fra sin såkalte Super Hybrid-drivlinje. Det store batteriet på 32,2 kWh gir også en påstått elektrisk rekkevidde på opptil 90 kilometer.

BYD oppgir også at modellen har et kombinert drivstofforbruk i henhold til WLTP tilsvarende 2,9 l/100 km, kan trekke en tilhenger på opptil 2500 kg og tilbyr moderne teknologi som Vehicle-to-Load (V2L), som lar eiere bruke bilen til å drive alt fra elektroverktøy til campingutstyr.

I Storbritannia starter prisene på £47 290, noe som plasserer den omtrent i samme prisklasse som Ford Ranger PHEV – som for øyeblikket er den eneste reelle konkurrenten blant ladbare hybrid-pickuper.

4. Alpine A110 Future

Etter at Porsche bestemte seg for å sette utviklingen av sin helelektriske sportsbil på pause, ser det nå ut til at franske Alpine tar over stafettpinnen.

Den helelektriske A110 er basert på den splitter nye Alpine Performance Platform. Bilen er lav, bred og ser ut til å levere anstendig ytelse. Ifølge Alpines administrerende direktør Philippe Krief vil to elektriske motorer på bakakselen gjøre den «enda bedre» enn bensinmodellen.

Alpine holder fortsatt de fleste detaljene hemmelige, men bilen så mildt sagt truende ut da den nesten lydløst besteg den ikoniske bakken på Goodwood.

Alle som tror at elektriske sportsbiler er døde, bør tro om igjen – og hvis du trenger bevis, trenger du bare å se på …

5. Denza Z

BYDs premiummerke Denza sikter høyt og ønsker å utfordre produsenter som Porsche, McLaren og Bentley med sin nye elektriske ytelsesbil.

Denza Z leverer fantastiske 1604 hestekrefter fra tre kraftige elektriske motorer. Coupé-versjonen forventes å koste rett under 143 000 pund (rundt 1,9 millioner norske kroner). Det vil også komme en dyrere cabriolet og en enda skarpere Racing-versjon med en betydelig mer aggressiv aerodynamisk pakke.

Sistnevnte kan spurte fra 0 til 100 km/t på svimlende 1,96 sekunder og har en toppfart på 349 km/t.

Til tross for den ekstreme ytelsen er bilen også ment å fungere i hverdagen. Den bruker BYDs andre generasjons Blade Battery med en kapasitet på 76 kWh, noe som gir en estimert rekkevidde på rundt 395 kilometer. I tillegg støtter den lynrask lading på opptil 1500 kW, noe som ifølge BYD gjør det mulig å lade batteriet på bare rundt ti minutter.

Den neste store telefonlanseringen er bare uker unna. Samsung har nå bekreftet at det neste Galaxy Unpacked-arrangementet går av stabelen 22. juli.

Invitasjonen avslører ikke nøyaktig hvilke produkter som vil bli avduket på arrangementet i London, men den inkluderer hintet «en ny form utfolder seg», som antyder at vi vil se en brettbar telefon med et nytt format. Det passer også godt inn i lekkasjene og ryktene som har sirkulert i det siste.

Nedenfor går vi gjennom hva den «nye formen» kan bety – og hvilke telefoner, smartklokker og til og med smartbriller vi forventer at Samsung vil vise frem på Galaxy Unpacked 2026.

1. Samsung Galaxy Z Flip 8

Samsung Galaxy Z Flip 8 forventes å bli den rimeligste modellen blant årets brettbare telefoner og den eneste med det klassiske brettbare kamskjell-designet.

Ifølge lekkasjer kan telefonen bli utstyrt med Samsungs nye Exynos 2600-brikke, mens det amerikanske markedet i stedet kan få Snapdragon 8 Elite Gen 5. Uansett vil det bety et steg opp fra Galaxy Z Flip 7, som bruker Exynos 2500 i alle regioner.

Galaxy Z Flip 8 sies også å ha en mindre synlig brette i skjermen og et tynnere design. Ellers forventes den imidlertid å ligne forgjengeren mye, med en 6,9-tommers brettbar skjerm, en 4,1-tommers ytre skjerm, et 4300 mAh batteri, et 50 MP hovedkamera, et 12 MP ultravidvinkelkamera og et 10 MP selfiekamera.

2. Samsung Galaxy Z Fold 8

Samsung Galaxy Z Fold 8 kan godt være modellen Samsung refererer til med uttrykket «a new shape unfolds». Flere rapporter tyder på at selskapet jobber med en boklignende brettbar telefon som er kortere, men bredere enn Samsung Galaxy Z Fold 7.

Ifølge ryktene vil modellen ha en brettbar 7,6-tommers skjerm med 120 Hz, en 5,5-tommers ytre skjerm, en Snapdragon 8 Elite Gen 5-brikke, 12 GB RAM, to 50 MP-kameraer på baksiden og et batteri på 4800 mAh.

Dette kan bli et av de mest interessante produktene under årets Galaxy Unpacked, siden Samsung ikke har testet denne formfaktoren tidligere. Bortsett fra skjermstørrelsen og proporsjonene, ventes den imidlertid å være en relativt tradisjonell brettbar telefon.

3. Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra

Foruten den bredere modellen ovenfor, ventes det også at Samsung vil introdusere en mer tradisjonell etterfølger til Galaxy Z Fold 7. Ifølge rykter vil den hete Samsung Galaxy Z Fold 8 Ultra, selv om det fortsatt er uklart hva som egentlig rettferdiggjør navnet Ultra.

Lekkasjene peker på en 8-tommers foldbar skjerm, en 6,5-tommers ytre skjerm, et 50 MP hovedkamera, et 50 MP ultravidvinkelkamera og et 10 MP telefotokamera med 3x optisk zoom.

Akkurat som modellen ovenfor ventes Snapdragon 8 Elite Gen 5 å bli brukt sammen med 12 GB RAM, men batteriet kan være større. Ryktene snakker om en kapasitet på 5000 mAh.

Oppsummert ser det ut til at Galaxy Z Fold 8 Ultra vil tilby større skjermer, et større batteri og et ekstra kamera sammenlignet med den bredere Fold-modellen – noe som sannsynligvis også betyr en høyere pris.

4. Samsung Galaxy Watch 9 og Ultra 2

Vi venter oss også nye smartklokker fra Samsung, nærmere bestemt Samsung Galaxy Watch 9 og sannsynligvis Samsung Galaxy Watch Ultra 2. Det er en liten mulighet for at vi også vil se en ny Samsung Galaxy Watch Classic, men det virker mindre sannsynlig for øyeblikket.

Galaxy Watch 9 ventes igjen å ha en rund skjerm. Ifølge lekkasjer vil den være utstyrt med en Exynos W1000-brikke, 2 GB RAM og 32 GB lagringsplass. Akkurat som før forventes den å bli tilbudt i to størrelser: en modell med en 1,34-tommers skjerm (438 x 438 piksler) og en større variant med en 1,47-tommers skjerm (480 x 480 piksler).

Galaxy Watch Ultra 2 kan i stedet være den første Samsung-klokken med Snapdragon Wear Elite, og det ryktes også at den er selskapets første smartklokke med 5G-støtte.

Den ventes også å ha et uvanlig stort batteri på 800 mAh, hele 64 GB lagringsplass og en skjerm med en maksimal lysstyrke på 5000 nits. Ellers antas skjermen å være veldig lik den på den første Galaxy Watch Ultra, og klokken ventes å ha en urkassestørrelse på 47 mm, akkurat som forgjengeren.

5. Samsung Galaxy-briller

Endelig er det en god sjanse for at Samsung vil avduke sine første smartbriller på Galaxy Unpacked. Det ryktes at de benytter Android XR og har Gemini, noe som gjør dem til et av Samsungs mest spennende AI-prosjekter så langt.

Brillene skal visstnok ha et 12 MP-kamera, et 155 mAh-batteri, retningsbestemte høyttalere og veie bare 50 gram. Det ventes imidlertid ikke at de vil ha innebygd skjerm. I stedet ser de ut til å bli direkte konkurrenter til Ray-Ban Meta, som fokuserer på AI-funksjoner, kamera og lyd snarere enn utvidet virkelighet.

Vi er nå halvveis i kalenderåret (ja, faktisk), så hva er vel bedre enn å gjøre en oppsummering av våre favoritttelefoner så langt 2026?

Jeg sier «våre favoritttelefoner», men jeg mener egentlig «mine favoritttelefoner» – jeg har samlet fem modeller som kanskje ikke har perfekte TechRadar-anmeldelser, men som enten overrasket meg i testing eller tilbyr noe unikt i dagens travle smarttelefonlandskap.

Anmeldelsene av hver modell (som jeg har inkludert i hvert innlegg) kan ha blitt skrevet av noen andre, men jeg har personlig brukt alle telefonene som er oppført nedenfor til dyptgående analyser av spesifikke funksjoner, videoopptak eller generelle enhetssammenligninger.

5. Samsung Galaxy S26 Ultra

• Lansert: 11. mars
• Karakter: 4,5 / 5

Enhver telefonrelatert «beste»-liste må inkludere Samsungs nyeste Ultra-merkede Galaxy-enhet. Årets utgave er den funksjonsrike Samsung Galaxy S26 Ultra, og selv om det ikke er den mest overraskende telefonen jeg har testet i år (derav femteplassen), er den den kraftigste og mest allsidige av dem alle. Det er en allsidig telefon med med topp maskinvare og programvare.

De viktigste nye programvarefunksjonene til Galaxy S26 Ultra er Privacy Display og Super Steady Horizontal Lock. Førstnevnte hindrer nysgjerrige øyne i å se innhold på skjermen, mens sistnevnte stabiliserer videoer selv når du snur telefonen 360 grader. Jeg er en ihuga Apple-fan, men iPhone 17 Pro har ingen av disse funksjonene, og heller ikke klassiske Samsung-verktøy som DeX og S Pen, så Galaxy S26 Ultra føles å ligge et hakk over den nåværende beste iPhone-modellen når det gjelder produktivitet.

Legg til noen premium maskinvarespesifikasjoner, og du har en formidabel kompanjong – om enn en som vil koste deg skjorta å eie.

Les vår grundige anmeldelse av Samsung Galaxy S26 Ultra

4. Google Pixel 10a

• Lansert: 5. mars
• Karakter: 4 / 5

I likhet med Galaxy S26 Ultra er Google Pixel 10a selve definisjonen på «iterativ oppgradering», men det er fortsatt min foretrukne anbefaling for kjøpere som leter etter en rimelig Android-telefon med flotte kameraer. Googles utmerkede Android-programvare er like god på denne billigere enheten som på premium-telefonen Google Pixel 10 Pro, og jeg vil gå så langt som å si at 10a faktisk er den peneste av de to telefonene (se på det innfelte kameraet!).

Googles Tensor G4-brikke er unektelig svakere sammenlignet med konkurrentene i mellomklassen, og du får ingen PixelSnap-kompatibilitet her, men med en veiledende pris på 6 690 kroner er det vanskelig å argumentere mot Pixel 10as valuta for pengene. Den 6,3-tommers Actua-skjermen er nydelig, de to kameraene er like gode som alt anet du finner til samme pris, og de AI-drevne programvarefunksjonene – fra Camera Coach til Call Screen – er virkelig nyttige. Bravo, Google.

Les vår grundige anmeldelse av Google Pixel 10a

3. Motorola Edge 70 Fusion

• Lansert: 2. mars
• Karakter: 4,5 / 5

Jeg vet hva du tenker: Motorola Edge 70 Fusion? Denne ganske ukjente enheten er vel ikke min tredje favoritttelefon fra 2026 så langt? Vel, det er den, om ikke annet fordi den overrasket meg (og anmelderen vår) så mye i testing.

Edge 70 Fusion har en veiledende pris fra bare 4 990 kroner, men den ser ut som en flaggskiptelefon. Den er slank og lett til tross for sin store størrelse, og har en fin teksturert overflate på bakpanelet. Den 6,78-tommers skjermen kan nå 144Hz, og batteriet på 7000 mAh fikk meg rutinemessig gjennom to dager på én lading. Og ikke glem IP68- og IP69-klassifiseringene.

Det er selvfølgelig inngått kompromisser. Motorolas programvare fortsetter å være ... helt OK, mens Edge 70 Fusion spesifikt bare skal motta tre år med store programvareoppdateringer. Men for en så lav pris burde ikke dette være avgjørende. Edge 70 Fusion er min overraskelsespakke fra 2026 så langt, og den fortjener mer oppmerksomhet enn den har fått.

Les vår grundige anmeldelse av Motorola Edge 70 Fusion

2. Nothing Phone (4a) Pro

• Lansert: 19. mars
• Karakter: 4.5 / 5

Jeg eksperimenterte nylig med Nothing Phone (4a) Pro for en kommende video om «beste mellomklassetelefoner», og den slo konkurrentene av banen når det gjelder valuta for pengene.

Selv om jeg elsker Google Pixel 10a (som du sikkert har lest ovenfor), har Nothings nyeste telefon i a-serien et 50 MP telefotokamera, raskere lading og en kraftigere Qualcomm Snapdragon 7 Gen 4-brikke for samme pris. Og best av alt, (4a) Pro er en enhet med et helt unikt utseende.

Nothing byttet ut det gjennomsiktige bakpanelet på sine andre telefoner med en industriell aluminiumsbakplate på (4a) Pro, noe som gjør den enorme kameramodulen til stjernen i showet. Denne modulen har også den gimmicky, men morsomme Glyph Matrix introdusert på Nothing Phone 3, som for meg har tiltrukket seg like mye oppmerksomhet på offentlige steder som iPhone Air i år.

Hvis Google Pixel 10a er mitt sikre og rimelige Android-valg i 2026, er Nothing Phone (4a) Pro mitt spennende og rimelige Android-valg.

Les vår grundige anmeldelse av Nothing Phone (4a) Pro

1. Oppo Find X9 Ultra

• Lansert: 8. mai
• Karakter: 4.5 / 5

Og nå kommer vi til Oppo Find X9 Ultra – min favoritttelefon så langt fra 2026. Dette er den første Oppo-telefonen med Ultra-betegnelse som leveres utenfor Kina, og den slår konkurrentene fra bunnen av når det gjelder kameraytelse.

Nærmere bestemt kan Find X9 Ultra skilte med et 200 MP (f/1.5) hovedobjektiv, et 50 MP ultravidvinkelobjektiv (f/2), et 200 MP 3x teleobjektiv (f/2.2) og et 50 MP 10x teleobjektiv (ƒ/3.5), som er den typen kombinasjon vi sjelden ser på selv de beste kameratelefonene.

Vi sammenlignet nylig Oppo Find X9 Ultra med Samsung Galaxy S26 Ultra, og det kinesiske flaggskipet vant i nesten alle kategorier. Min kollega, Tim, sammenlignet til og med Oppo Find X9 Ultra med et Lumix TZ300 og en Nikon Z8, og telefonen holdt absolutt stand, spesielt med 10x zoom.

Bortsett fra kameraytelsen, har Find X9 Ultra et Snapdragon 8 Elite Gen 5-brikkesett, 12 GB RAM, en 6,8-tommers OLED-skjerm og et enormt batteri på 7050 mAh, så den gir deg ikke mangel på kraft eller utholdenhet.

Den er tung, tykk og utrolig dyr, men Oppo Find X9 Ultra er fortsatt den mest spennende telefonen i 2026 så langt.

Les vår grundige anmeldelse av Oppo Find X9 Ultra

Instantkameraer i 2026 befinner seg i en interessant posisjon. På den ene siden har vi hybridkameraer som kombinerer digitale sensorer med kjemisk fremkalling, noe som gir deg kreativ kontroll før du bestemmer deg for å ta bildet. På den andre siden har vi helt analoge systemer som fokuserer på taktil enkelhet og optisk karakter.

Nedenfor vurderer vi de sterkeste modellene akkurat nå, og karaktersetter hvert kamera fra 1 til 5 basert på generell ytelse, pålitelighet, kreativ kontroll, langsiktig brukervennlighet og økosystemverdi.

Direktefotografering i 2026 tilbyr mer dybde enn noensinne. Hva som er den beste modellen avhenger av hvordan du fotograferer.

👉 Les hele testen her

Sommeren er her, og for å hjelpe leserne våre med å holde seg avkjølt, har Shark vært så generøse å gi bort tre eksemplarer av sin bærbare sprayvifte Shark Flex Breeze HydroGo. Vi trekker ut én vifte til en vinner i Sverige, Norge og Danmark.

Kort om viften

Shark Flex Breeze HydroGo er en kompakt, batteridrevet vifte som kan brukes både innendørs og utendørs. Den har en innebygd vanntank på 150 ml som gir en kjølende sprayfunksjon på varme dager, og veier mindre enn 2,1 kg, noe som gjør den enkel å ta med seg til stranden, terrassen, campingplassen eller sommerhuset. Funksjonene inkluderer:

• Batteridrevet for trådløs bruk
• Innebygd sprayfunksjon for ekstra kjølighet
• Opptil 12 timers batteritid avhengig av hastighetsmodus
• Kompakt og bærbar utforming
• Kan brukes både innendørs og utendørs

Slik deltar du

For å være med i trekningen må du:

1. Lik konkurranseinnlegget på Facebook.

2. Kommenter og fortell oss hva du gleder deg mest til å gjøre i sommer.

Det er alt!

Konkurranseinformasjon

Tre vinnere vil bli kåret totalt – én i Sverige, én i Norge og én i Danmark.

Premien består av en Shark Flex Breeze HydroGo i svart. Vinnerne trekkes 27. juli 2026.

Viftene sendes direkte til vinnerne etter at de har blitt kontaktet.

Lykke til – og håper du får en fantastisk sommer! ☀️

• OBS: Denne konkurransen er ikke sponset, administrert av eller tilknyttet Facebook. Vinnerne vil bli kontaktet via Facebook etter at konkurransen er avsluttet.

Digitale kunstnere har nå flere valgmuligheter enn noensinne: klassiske tehnebrett for presisjon på skrivebordet, penndisplayer som føles nærmere tegning på papir, og frittstående nettbrett som kjører kreative apper uten datamaskin. Utfordringen er å vite hvilket format som faktisk passer arbeidsflyten din. En 27-tommers 4K-skjerm kan være ideell for studioillustrasjon, men for mye for en student eller hobbyist. Et kompakt frittstående nettbrett er strålende for skissering hvor som helst, men erstatter kanskje ikke et komplett skrivebordsoppsett.

Til denne guiden valgte vi ut de fem tegnebrettene som tilbyr den sterkeste virkelighetsnære opplevelsen i 2026. Vi så på pennens nøyaktighet, skjermkvalitet, portabilitet, programvarestøtte, snarveikontroller og hvor praktisk hver modell føles for hverdagslig kreativt arbeid. Enten du går fra papir til digital kunst, oppgraderer fra et grunnleggende brett eller bygger et mer profesjonelt oppsett, er dette modellene som skiller seg ut for ulike typer kunstnere.

👉 Les hele oversikten her

Da Apple avduket sine kommende programvareoppdateringer på WWDC 2026 den 8. juni, fikk ikke macOS 27 mye oppmerksomhet – bortsett fra et animert segment om hvordan navnet Golden Gate ble valgt. Etter å ha testet operativsystemet kan jeg imidlertid si at det faktisk er mye å se frem til.

Det er verdt å understreke at det å installere utviklerbetaen ikke er helt risikofritt. I verste fall kan det gjøre Mac-en din ubrukelig eller i det minste forårsake problemer med noen programmer. Hvis du ikke er helt komfortabel med det, anbefaler jeg at du venter på den offentlige betaen i juli eller den endelige versjonen, som forventes å bli utgitt senere i høst.

Selv om jeg ikke har støtt på noen problemer under testingen, betyr det ikke at du vil få den samme opplevelsen. Jeg kan imidlertid si at jeg er imponert over det jeg har sett så langt. Dette er fortsatt en tidlig versjon av operativsystemet, og mye kan endres før den endelige utgivelsen, så ikke anse dette som en fullstendig anmeldelse. Funksjoner kan legges til eller fjernes under utviklingen.

Når det gjelder kompatibilitet, markerer macOS 27 Golden Gate også slutten for Intel-baserte Mac-er. Operativsystemet kan bare installeres på modeller med Apple Silicon. Her er de tre tingene jeg liker best så langt.

1. Det fungerer raskt og problemfritt

Apple har lovet ytelsesforbedringer i macOS 27, selv om selskapet har vært ganske kresne med detaljer. Jeg har ikke kjørt noen benchmarks, men MacBook-en min føles absolutt raskere og mer responsiv enn før. Kanskje Apple nå kan optimalisere operativsystemet mer aggressivt nå som de ikke lenger trenger å ta hensyn til Intel-prosessorer.

Jeg er ikke alene om denne opplevelsen. Også andre brukere har meldt om merkbare ytelsesforbedringer, og det ser ut til at mer krevende oppgaver er de som drar mest nytte av det. Jeg bruker Mac-en min primært til å skrive, surfe og redigere bilder, men selv der har jeg lagt merke til betydelig mindre forsinkelse og treghet enn før, noe som lover godt.

Forhåpentligvis vil disse ytelsesforbedringene også føre til lengre batteritid. Jeg har imidlertid ikke merket noen større forskjell mellom ladinger ennå. Samtidig er det flere måneder med utviklingsarbeid igjen før macOS 27 Golden Gate er ferdig, så det er god tid for Apple til å fortsette å optimalisere operativsystemet – dette er tross alt fortsatt bare en utviklerbeta.

2. Siri AI er faktisk en stor forbedring

Jeg må også trekke frem Siri AI, som nå er tilgjengelig på MacBook-en min. Med litt hjelp fra Google og Gemini føles Siri endelig virkelig nyttig på maskinen min. Svarene er nøyaktige, relevante og personlig tilpasset meg.

En av de mest nyttige nye funksjonene er måten Visual Intelligence fungerer på i macOS 27. Jeg kan velge hva som helst på skjermen (snarveien er Shift + Command + Mellomrom) og deretter stille Siri et spørsmål. Assistenten bruker deretter både det som er på skjermen og bildegjenkjenning for å forstå konteksten og gi et relevant svar.

Dette er virkelig en funksjon som burde vært i Apple Intelligence fra starten av, men bedre sent enn aldri. Jeg liker også den dedikerte Siri-appen og hvor godt Siri nå er integrert med Spotlight. Det gjør AI-funksjonene både mer tilgjengelige og mer nyttige.

3. Små grensesnittendringer som utgjør en stor forskjell

macOS 27 inkluderer mange mindre grensesnittendringer. Ingen av dem er spesielt banebrytende i seg selv, men sammen gjør de operativsystemet mye morsommere å bruke.

Et enkelt, men velkomment tillegg er den nye knappen som samler menylinjeikoner når de blir fulle. Hvis du, som meg, har mange apper som legger til ikoner i menylinjen, slipper du nå at de forsvinner bak skjermklaffen.

Slidebryteren Liquid Glass har også fått mye oppmerksomhet, og etter min mening fungerer den akkurat som lovet. Du finner den under Utseende i Systemvalg. Jeg dro glidebryteren helt til høyre for å få så lite gjennomsiktighet som mulig. Jeg håper faktisk at Apple gir oss enda flere tilpasningsmuligheter før den endelige versjonen slippes.

Som vi tidligere har skrevet, har Apple også fjernet de mange ikonene som tidligere fylte appmenyene. Resultatet er et grensesnitt som føles betydelig renere og mer elegant.

Dette er kanskje ikke en total redesign av macOS, men jeg får følelsen av at Apples ingeniører virkelig har tenkt gjennom hvilke endringer som faktisk forbedrer brukeropplevelsen.

Vi er midt i en (veldig varm) sommer, og jeg antar at mange av dere snart skal på ferie. Men før dere hopper på et fly eller pakker bilen, er det verdt å sørge for at dere er så forberedt som mulig. Og vet dere hva som gjør reising både smidigere og morsommere? Virkelig god teknologi.

Jeg jobber fulltid som skribent hos TechRadar og har testet hundrevis av teknologiske dingser gjennom årene – fra førsteklasses støydempende hodetelefoner til powerbanks og bærbare vifter. Så jeg har en god idé om hvilke dingser som faktisk er verdt å pakke for å gjøre sommerreisene så komfortable som mulig.

Jeg har valgt ut syv uunnværlige ting, inkludert en kompakt høyttaler, reiselader og til og med en bærbar klesdamper. Alt på listen har enten blitt testet av meg eller noen andre i TechRadar-teamet, så jeg føler meg trygg på at hvert produkt vil være en pålitelig følgesvenn under sommereventyrene dine – og i tilværelsen ellers. La oss nå komme i gang med mine favoritter!

1. Støyreduserende hodetelefoner: Sony WH-1000XM6

Sony WH-1000XM6, min absolutte favoritt. Etter min mening – og mange av oss hos TechRadar – er dette de beste hodetelefonene du kan kjøpe akkurat nå.

WH-1000XM6 har virkelig alt. Støydempingen er blant de beste på markedet og fungerer utmerket selv på flyreiser, og demper effektivt motorstøy og skrikende barn. Lyden er fantastisk, med utmerket balanse i hele frekvensområdet, mens den dype bassen gir fartsfylt musikk ekstra energi og drivkraft. Hodetelefonene er også sammenleggbare, noe som gjør dem veldig enkle å pakke når du er på farten.

De leveres med et praktisk magnetisk reiseetui, tilbyr opptil 30 timers batteritid og har utmerkede berøringskontroller. Sonys Sound Connect-app gjør det også enkelt å finjustere lyden etter din smak og gjøre de små justeringene du ønsker. De er rett og slett de beste – men du må oppleve dette selv.

2. Liten høyttaler: JBL Go 5

JBL Go 5 ble nylig lansert, og da jeg testet den, ble jeg ærlig talt helt målløs.

Det er akkurat slik en oppgradering skal gjøres. Den tilbyr bedre lyd, et mer stilig design og enda høyere holdbarhet enn sin allerede imponerende forgjenger, JBL Go 4. Jeg elsker den integrerte kantbelysningen, den velbalanserte lyden med ren bass og fyldig mellomtone, men også det brede utvalget av funksjoner, som EQ-innstillinger og muligheten til å pare flere høyttalere.

Til tross for alle forbedringene koster Go 5 omtrent det samme som forgjengeren, med en prislapp på rundt 600 kroner. Hvis du vil ha utmerket lyd, god batteritid og høy holdbarhet med en IP68-klassifisering uten å bruke for mye penger, er dette den beste lille Bluetooth-høyttaleren du kan kjøpe akkurat nå.

3. Powerbank: Anker Nano Power Bank 10K 45W

Anker Nano Power Bank 10K 45W er min favoritt powerbank for reiser, av flere grunner.

Den første er størrelsen. Modellen er utrolig liten og får lett plass i en lomme eller en liten veske. Den andre er hvor praktisk den er. Den har en innebygd USB-C-kabel, som gjør lading på farten enkel. Og til slutt yter den veldig bra. Maksimal effekt på 45 W betyr at du får tilgang til hurtiglading selv for flere av de beste telefonene på markedet.

Kapasiteten på 10 000 mAh er også nok til å lade både et par trådløse hodetelefoner og telefonen din. Hvis du ønsker en lett, praktisk og praktisk powerbank å ta med deg på turen, er Anker Nano Power Bank 10K 45W mitt førstevalg.

4. Reiselader: Anker Nano Charger 45W med USB-C-kabel

Hvis du trenger en reiselader til telefonen, nettbrettet og de trådløse hodetelefonene dine, trenger du ikke lete lenger enn til Anker Nano Charger 45W, som også leveres med en USB-C-kabel i esken – en fin bonus.

Jeg har brukt denne laderen mye selv, og den er perfekt for reiser. Grunnen er at den er utrolig kompakt samtidig som den leverer rikelig med strøm, slik at du kan dra nytte av hurtiglading uten å måtte drasse rundt på en stor, klumpete lader. Hvis du bruker en reiseadapter, er den lave vekten også en stor fordel, ettersom laderen ikke henger ut eller legger unødvendig belastning på adapteren.

Laderen er godt bygget, har sammenleggbare pinner – noe som gjør den enkel å putte i lommen – og er også veldig rimelig. Den har virkelig alt jeg leter etter, så hvis du fortsatt bruker en treg lader, er dette en flott mulighet til å oppgradere til dette flotte alternativet fra Anker.

5. Portabel vifte: Shark ChillPill

Sommeren har vært veldig varm så langt. Det føles nesten som om jeg sliter med å overleve kombinasjonen av høy luftfuktighet og temperaturer som nærmer seg rekordnivåer. Og når du reiser i sommer, vil jeg tippe at du vil møte lignende varme i mange land. Det du trenger da er en bærbar vifte.

Vi er store fans av Shark ChillPill her på TechRadar, og ga den nylig karakteren 4,5 av 5 stjerner. Den kan skilte med god batteritid, en rekke kjølefunksjoner, og har til og med en innebygd vannsprøyter når du trenger en ekstra kjølende dusj.

Byggekvaliteten og designet er også førsteklasses, og de enkle kontrollene gjør den til en glede å bruke. Den er litt dyr, men jeg har sett den på salg fra tid til annen. Hvis du ønsker å holde deg kjølig mens du reiser, anbefaler jeg denne lille dingsen på det sterkeste.

6. Barbermaskin: Philips Shaver S9000 Prestige

Greit nok, denne er kanskje ikke et must for absolutt alle. Men hvis du, som jeg, synes at stubbene ser ut til å vokse tilbake på kort tid, er Philips Shaver S9000 Prestige et flott tilskudd til teknologiutstyret ditt.

Med flere hastighetsinnstillinger for forskjellige følsomhetsnivåer, støtte for både våt- og tørrbarbering, utskiftbare hoder – inkludert en skjeggtrimmer – og god håndtering, er S9000 Prestige en virkelig allsidig barbermaskin.

Modellen har også god batteritid, og jeg trenger sjelden å lade den. Når batteriet begynner å gå tomt, følger det med en trådløs ladeplate. Pakken inkluderer også en rengjøringsstasjon og et praktisk reiseetui.

Jeg har funnet ut at S9000 Prestige er skånsom mot huden min, som ellers lett blir irritert etter barbering. De fleksible barberhodene gjør også en utmerket jobb med å komme til vanskelig tilgjengelige områder, for eksempel rundt nesen. Den ble lansert til en ganske høy pris, men nå for tiden kan du ofte finne den på salg, så jeg synes definitivt den er verdt å vurdere.

7. Klesdamper: flere gode alternativer

For å være helt ærlig, eier jeg faktisk ikke en reisedamper selv. Men da noen av kollegene mine hørte at jeg skrev denne artikkelen, var de enige om at det er en dings man bare må ha.

Hvor mange ganger har du vært på ferie eller forretningsreise og oppdaget at klærne dine er krøllete i kofferten? For meg har det skjedd altfor mange ganger. Med en kompakt klesdamper kan du bli kvitt folder og rynker på bare noen få minutter.

Så jeg har noen anbefalinger fra teamet som jeg gjerne deler. Vår ansvarlige redaktør for sosiale medier og engasjement, Josephine Watson, har to favoritter. Den første, Tefal Pure Pop Slim Handheld, er rimelig, leveres i en rekke nydelige farger og varmes opp på bare 15 sekunder, noe som gjør den klar til bruk nesten umiddelbart. Josephine fortalte meg at en venninne som skulle være brudepike kjøpte akkurat denne modellen for å redde en krøllete brudekjole – og heldigvis fungerte den perfekt. Snakk om en livredder.

Josephine anbefalte også Russell Hobbs Steam Genie 2in1 Handheld. Denne modellen har en vanntank på 150 ml, varmes raskt opp og sies å eliminere opptil 99,9 % av alle bakterier på bare 60 sekunder.

I tilfelle du gikk glipp av det, er forhåndsbestillingene for GTA 6 endelig klare. Spillet skal slippes 19. november, og det har gått hele 13 år (!) siden GTA 5 først ble lansert, og det har gått over to konsollgenerasjoner. Selv om du har forhåndsbestilt ditt eksemplar, kan det være på tide å oppgradere TV-en din for å oppleve Vice City på sitt beste.

Jeg tester TV-er på fulltid, inkludert de beste gaming-TV-ene. For GTA 6 vil du ha en TV med utmerket bildekvalitet, livlige farger, god bevegelseshåndtering for spillets fartsfylte action og et komplett utvalg av spillfunksjoner. Nedenfor har jeg valgt fem av de beste modellene for forskjellige budsjetter – perfekt for å skape kaos i Vice City.

Du legger kanskje merke til at alle disse modellene er fra i fjor. Selv om vi har testet mange av årets beste TV-er, og flere av dem er virkelig imponerende, tilbyr fjorårets modeller betydelig bedre valuta for pengene og er fortsatt mer enn i stand til å yte GTA 6 rettferdighet. Det er derfor jeg mener de er det beste kjøpet akkurat nå.

LG C5

Det naturlige stedet å starte er med min beste anbefaling. Øverst i vår kjøpeguide for de beste spill-TV-ene, samt vår toppliste over de beste OLED-TV-ene, finner du LG C5 – en femstjerners OLED-TV som bokstavelig talt kan gjøre alt. Den tilbyr et komplett utvalg av funksjoner og en fantastisk bildekvalitet som er perfekt for GTA 6.

C5 leverer rike og livlige farger uavhengig av innhold, noe som vil være spesielt viktig i de neonbelyste gatene i Vice City. Da jeg så fargerike filmer som Elemental på C5, skinte fargene virkelig på skjermen, med oransje, rødt og blått som virkelig skilte seg ut. TV-en tilbyr også dyp svartfarge og sterk kontrast, noe som vil være like viktig for byens natteliv. Takket være utmerket bevegelseshåndtering vil intense biljakter ikke være noe problem for C5.

Den er også fullpakket med spillfunksjoner. Fire HDMI 2.1-porter støtter 4K ved 144 Hz, full VRR, HGiG, ALLM og Dolby Vision Gaming. Med en målt input-forsinkelse på bare 9,2 ms kan du også regne med svært responsiv spillkontroll når politiet jager deg gjennom GTA 6. Da jeg testet Battlefield V med 120 fps, håndterte TV-en det uten det minste problem.

Prismessig bør du sikte mot rundt 15 990 kroner for 65-tommersmodellen. Jeg synes 65 tommer er en perfekt størrelse for å oppleve GTA 6, men C5 er tilgjengelig i størrelser fra 42 til 83 tommer for å passe alle behov.

TCL C6K

Hvis du ønsker å oppgradere TV-en din uten å tømme bankkontoen, er TCL C6K et godt alternativ. Den tilbyr fortsatt veldig god bildekvalitet og et imponerende utvalg av gamingfunksjoner til en svært attraktiv pris.

Jeg testet C6K og ble imponert over den generelle bildekvaliteten. Hovedstyrken er fargegjengivelsen. Den leverer livlige og naturlige farger som fikk filmer som Wicked til å se fantastiske ut under testene mine, hvor blant annet de knallrosa blomstene ble gjengitt veldig nøyaktig. Jeg forventer de samme resultatene i GTA 6. C6K viste også imponerende bakgrunnsbelysningskontroll og dype svarttoner for en mini-LED-TV i denne prisklassen, noe som fungerte veldig bra i filmer som The Batman. Også her burde nattelivet i Vice City komme til sin rett.

På spillsiden tilbyr C6K uvanlig mye for prisklassen. Den støtter 4K ved 144 Hz, FreeSync Premium Pro, ALLM og Dolby Vision Gaming. Jeg målte en input lag på 13,6 ms, som fortsatt er under 15 ms-grensen vi vanligvis bruker som referansepunkt. Jeg hadde det veldig gøy med å spille Battlefield V, ettersom TV-en håndterte intense kampscener utmerket. Jeg er derfor sikker på at den også vil håndtere GTA 6 uten problemer.

Det virkelige høydepunktet er imidlertid prisen. En 65-tommers QM6K kan du få for under 10 000 kroner. Det er en veldig attraktiv pris for en TV av denne størrelsen og et veldig godt alternativ for de som ønsker å oppgradere til GTA 6 uten å tømme lommeboken.

Samsung QN90F

Hvis du planlegger å ta en fridag for å spille GTA 6, trenger du også en TV som fungerer bra i lyse rom under dagens spilløkter. Det er her Samsung QN90F kommer inn i bildet – en fantastisk gaming-TV som også er vårt toppvalg for de beste TV-ene til sport.

QN90F er den perfekte TV-en for lyse rom av flere grunner. Den tilbyr høy lysstyrke (over 2500 nits i HDR-topplysstyrke og over 600 nits over hele skjermen) og et effektivt antirefleksbelegg som gjør en utmerket jobb med å minimere speillignende refleksjoner. Selv om du har store vinduer, vil QN90F håndtere det uten problemer. Den leverer også veldig god bildekvalitet med kraftige og nøyaktige farger, samt sterk kontrast og overraskende dype svarttoner. Jeg forventer at GTA 6 vil se fantastisk ut på denne TV-en.

QN90F er også fullpakket med spillfunksjoner. Den støtter 4K ved 165 Hz, FreeSync Premium Pro, ALLM og HDR10+ Gaming via fire HDMI 2.1-porter. Med en input lag på bare 9,5 ms er den en av de beste på markedet, så jeg forventer at den vil håndtere alt kaoset i GTA 6 uten problemer. Til tross for at den er en flaggskipmodell, har prisen på QN90F falt betraktelig. En 65-tommers modell kostet 28 990 kroner ved lansering, men kan nå finnes for rundt 24 990 kroner.

LG B5

Hvis du ønsker deg en OLED-TV, men ikke helt har budsjettet til LG C5, er LG B5 det nest beste alternativet. Det er en av de beste OLED-TV-ene jeg har testet, og den tilbyr mye av den samme ytelsen og funksjonene som sin større søsken.

Med nøyaktige og rike farger som virkelig passer den fargerike stilen til Wicked og Elemental, vil B5 garantert få GTA 6s solfylte, fargerike gater til å se fantastiske ut. Den leverer også den kraftige kontrasten og de dype svartfargene du forventer av en OLED-TV, til tross for den lavere prisen. Selv om B5 ikke helt når de samme lysstyrkenivåene som de dyrere OLED-modellene, tilbyr den fortsatt nok lyse høydepunkter til å få Vice Citys neonskilt til å virkelig poppe.

B5 har også et komplett utvalg av spillfunksjoner, inkludert 4K ved 120 Hz, full VRR med støtte for både FreeSync og G-Sync, HGiG, Dolby Vision Gaming og ALLM via fire HDMI 2.1-porter. Den målte input lag-tiden på bare 9,1 ms plasserer den i den absolutte toppsjiktet av spill-TV-er, så jeg forventer at all actionen i GTA 6 flyter perfekt. Prisen på B5 kan også falle til et overraskende lavt nivå for en OLED-TV. Du finner 48-tommersmodellen, som er en perfekt størrelse for spilling på soverommet, for så lite som 7 990 kroner. Så du trenger ikke å bruke en formue på å få en OLED-TV.

LG G5

LG G5 er LGs flaggskip-OLED-TV for 2025 og kan beskrives som en LG C5 på steroider. Den tilbyr et lignende sett med funksjoner, men tar bildekvaliteten til neste nivå med høyere lysstyrke, enda kraftigere farger og mer imponerende kontrast.

Da jeg testet LG G5, var det fargene som imponerte meg mest. De er livlige, rike og lyse samtidig, noe som fikk hver fargerike scene til å skinne på skjermen. Derfor tror jeg den vil yte full rettferdighet til Miami-inspirerte Vice City i GTA 6. Den leverer også kraftig kontrast med en utmerket balanse mellom dyp svart og lyse høylys. Nattelivet i Vice City vil se fantastisk ut på denne TV-en. Den gjengir også teksturer på en imponerende måte med en nesten tredimensjonal følelse og svært høyt detaljnivå.

Dette er også en TV med et imponerende utvalg av spillfunksjoner. Støtte for 4K ved 165 Hz, full VRR med FreeSync og G-Sync, Dolby Vision Gaming, HGiG og ALLM er tilgjengelig på alle fire HDMI 2.1-porter. Den målte input lag-tiden på 9,2 ms gjorde underverker for de intense skuddvekslingene i Battlefield V da jeg spilte i 120 fps, og jeg forventer de samme resultatene i GTA 6.

LG G5 tilhører premiumsegmentet, hvor 65-tommersmodellen koster rundt 39 990 kroner. Men hvis du vil ha den mest eksklusive opplevelsen når du spiller GTA 6, er dette TV-en jeg ville valgt.

Jeg har testet over 20 lydplanker i løpet av mine år som anmelder av teknologi og lydprodukter hos TechRadar. Mange har prestert strålende, mens andre ... vel, det er nok best at vi ikke snakker om dem.

Selv om jeg har testet premium surroundlydalternativer som LG Sound Suite Immersive Suite 7 Pro og JBL Bar 1300MK2, har jeg også testet mange budsjettvennlige og rimelige modeller. I dag tenkte jeg at jeg skulle dele noen av de beste rimelige alternativene jeg har testet, slik at du kan oppgradere fra TV-ens innebygde høyttalere eller gå inn i Dolby Atmos-verdenen uten å måtte tømme sparekontoen din helt.

Jeg har valgt ut alt fra en ultrabillig 2.0-kanals lydplanke til en komplett pakke for flere enheter med Dolby Atmos og Wi-Fi-strømming. Det er definitivt noe for alle her, så la oss komme i gang med mine utvalgte favoritter.

1. Sony HT-SF150

Hver gang det kommer et stort salg, pleier jeg å løfte frem Sony HT-SF150. Hvorfor? Fordi Sony har laget den perfekte, rimelige lydoppgraderingen for alle som er lei av middelmådig TV-lyd.

Denne 2.0-kanals lydplanken i ett enkelt chassis leverer god klarhet og bredde, med godt gjengitt dialog og en innebygd bassreflekshøyttaler for bedre bassgjengivelse. Den bruker også Sonys egen S-Force Front Surround-teknologi, som imponerende nok skaper en følelse av tredimensjonal lyd.

Med HDMI, optisk digital inngang, USB og Bluetooth er det mange måter å bruke HT-S100F på, og den er rask og enkel å sette opp.

Du får selvfølgelig ikke den kraftige, kinolignende bassen som større modeller kan tilby, og det er ingen støtte for Dolby Atmos her. Men hvis du vil ha klarere lyd til en veldig lav pris, er Sony HT-SF150 fortsatt et av de beste alternativene på markedet.

2. Klipsch Flexus Core 100

Nå går vi videre til en Dolby Atmos-lydplanke i form av Klipsch Flexus Core 100. Denne 2.1-kanalsmodellen yter veldig bra med kraftig bass, klar dialog og imponerende volum.

I likhet med Sony-modellen ovenfor er Flexus Core 100 veldig enkel å sette opp, og den innebygde LED-skjermen gjør det enkelt å bytte mellom forskjellige moduser og innstillinger. Det følger også med en fjernkontroll i esken og en utmerket tilhørende app som er gratis å laste ned og veldig responsiv.

Selv om lydbildet har noen begrensninger når det gjelder høydekanaler, leverer Flexus Core 100 imponerende bredde når du ser på filmer i Dolby Atmos. Da jeg så 4K UHD Blu-ray-versjonen av The Mask, hørtes hovedpersonens tegneserieaktige snurring ut som om den kom fra hjørnene i testrommet vårt.

Et alternativ som Marshall Heston 60 kan tilby skarpere Atmos-effekter og høyere generell lydkvalitet, men Flexus Core 100 selges ofte til en betydelig lavere pris og er et veldig kompetent alternativ. Bare evnen til å levere kraftig bass gjør den vel verdt å vurdere – spesielt hvis du bare vil ha en klar forsterkning sammenlignet med spinkel TV-lyd.

3. Sonos Beam Gen 2

Men OK, nå går vi et hakk videre, for jeg må bare trekke frem Sonos Beam Gen 2. Denne kompakte lydplanken er kanskje ikke den nyeste modellen lenger, men den er fortsatt fantastisk. Joda, Sonos-brukere får fordelen av multiromsfunksjoner, og det er også Wi-Fi-strømming her, noe som gjør det utrolig praktisk å spille musikk direkte fra telefonen. Men det er faktisk ikke det beste med den.

Det som virkelig skiller seg ut med Sonos Beam Gen 2 er dens evne til å levere nesten tordnende bass til tross for den kompakte størrelsen. Da jeg testet den mot den nyere Marshall Heston 60, følte jeg faktisk at Beam Gen 2 tilbød mer dynamisk og omsluttende bass, der intense actionscener og plutselige skrekkscener i skrekkfilmer slår til med imponerende kraft.

I tillegg leverer Beam Gen 2 krystallklar dialog, imponerende musikalitet og støtte for Dolby Atmos. Hvis du vil, kan du også finjustere lyden via Sonos-appen.

I tillegg ser Beam Gen 2 fantastisk ut, med et moderne og minimalistisk design som jeg setter stor pris på. Hvis du har begrenset plass, en mindre TV, eller rett og slett ikke vil bruke for mye penger, er Sonos Beam Gen 2 en ekstremt enkel anbefaling å gi.

4. Samsung HW-Q800F

Endelig har vi den beste totalpakken i vår guide til de beste lydplankene: Samsung HW-Q800F. Og denne lydplanken er ikke bare et av de beste alternativene på markedet – det er rett og slett en av de beste lydplankene jeg noensinne har testet her hos TechRadar.

Q800F er en lydplanke- og subwooferpakke som gir utrolig god valuta for pengene. Du får svært overbevisende og flerdimensjonale Dolby Atmos- og DTS:X-effekter, og til og med høydeeffekter gjengis imponerende godt – noe som mange Atmos-lydplanker sliter med å oppnå. Du får også kraftig bass fra den kompakte subwooferen, krystallklar dialog fra hovedenheten og presis, godt kontrollert diskant.

Q800F er også fullpakket med tilkoblingsmuligheter, inkludert HDMI eARC, optisk digital inngang, Bluetooth, Wi-Fi og til og med en ekstra HDMI-inngang for spillkonsoller, strømmeenheter og mer. Subwooferen og lydplanken er også allerede paret rett ut av esken, noe som gjør oppsettet utrolig enkelt.

Ja, Q800F er litt dyrere enn de andre modellene på denne listen, men den kan ofte finnes til sterkt rabatterte priser sammenlignet med den opprinnelige prisen på over 8 000 kroner. Selv til den prisen var den verdt pengene med tanke på lydkvaliteten, byggekvaliteten og funksjonene.

• 2027 kan bli Apples «største produktår» noensinne
• Ifølge Apple-insider Mark Gurman
• Potensielle nye produkter inkluderer iPhone 20 Pro-serien, iPhone Ultra 2, iPhone Air 2, Apple Glasses med mer

2026 tegner til å bli et stort år for Apple, spesielt siden vi sannsynligvis vil se selskapets første brettbare telefon i form av iPhone Ultra. Men neste år kan bli enda større – det kan faktisk bli Apples «største produktår» noensinne.

Dette ifølge den kjente Apple-leakeren Mark Gurman, som snakket med TBPN (via 9to5Mac), hvor han også nevnte mye av det som sannsynligvis vil komme i 2027.

Nedenfor har vi samlet disse ventede produktene og andre potensielle lanseringer som alle kan bidra til at det blir et stort år for Apple.

1. iPhone 18

Phone 18 kan bli et av de første Apple-produktene vi ser neste år, og rykter tyder på at den kan lanseres i eller rundt mars.

Dette vil i så fall være et avvik fra Apples tradisjonelle lanseringsplan, ettersom vanlige iPhone-modeller tidligere har blitt avduket i september. I år kan imidlertid bare iPhone 18 Pro-serien og iPhone Ultra lanseres i september.

Uansett vil iPhone 18 sannsynligvis være utstyrt med en ny A20-brikke. Ifølge lekkasjer kan modellen også få 12 GB RAM for å håndtere AI-funksjoner bedre.

Telefonen kan også få et nytt 24 MP selfie-kamera og en mindre Dynamic Island enn iPhone 17. Samtidig sies det at den vil få en forenklet kamerakontrollknapp som mangler en kapasitiv sensor, noe som kan bidra til å holde kostnadene nede.

2. iPhone 18e

Phone 18e lanseres sannsynligvis sammen med iPhone 18, og vil sannsynligvis bli neste års billigste iPhone-modell.

Denne modellen kan få en mindre skjerm enn iPhone 18 og bare 8 GB RAM i henhold til informasjonen vi har snappet opp så langt, men den kan fortsatt bli utstyrt med en A20-brikke, som sannsynligvis vil bli den største oppgraderingen i forhold til forgjengeren.

3. iPhone Air 2

Nå kommer vi til et av de mer spennende produktene for 2027, ettersom Apple angivelig også planlegger å lansere en etterfølger til iPhone Air neste år. Den kan også komme i mars, og rapporter tyder på at den vil få et andre kamera på baksiden og forbedret batteritid – og dermed bøte på to av de største svakhetene ved den første modellen.

4. iPhone 20 Pro-serien

iPhone 20 Pro og iPhone 20 Pro Max ventes også å lanseres neste år. Ja, 20, ikke 19, ettersom Apple angivelig hopper over tallet 19 for å sammenfalle med iPhones 20-årsjubileum.

Og det er ikke bare navnet som får ekstra oppmerksomhet – dette kan bli Apples mest spennende telefoner på flere år. Rykter peker mot et nytt design, potensielt med solid-state-knapper og en skjerm med avrundede kanter på alle fire sider.

Det er også mulig at iPhone 20 Pro vil ha et helglassdesign, og den kan også være utstyrt med et selfiekamera under skjermen – selv om den funksjonen potensielt kan være klar for iPhone 18 Pro.

Uansett er det overordnede bildet fra ryktene at Apple planlegger å satse stort på iPhone 20 Pro-serien, noe som kan gjøre det verdt ventetiden – selv om telefonene sannsynligvis ikke lanseres før september 2027.

5. iPhone Ultra 2

iPhone Ultra 2 kan også lanseres i september 2027, men det er vanskelig å vite nøyaktig hva man kan vente av modellen, med tanke på at den første generasjonen ikke engang er lansert ennå.

Denne brettbare telefonen vil sannsynligvis bli kraftigere enn den første iPhone Ultra. Apple kan også benytte anledningen til å gjøre andre forbedringer, som bedre kameraer eller et tynnere design.

6. AirPods med kameraer

I tillegg til telefoner er det nesten garantert at Apple vil lansere andre produkter neste år, inkludert AirPods med kameraer, som det ryktes at skal dukke opp sent i 2027.

Disse skal visstnok fungere på en lignende måte som smartbriller, der kameraene lar Siri se hva du ser på og gi informasjon om det i sanntid.

7. Apple-briller

Vi kan også se smartbriller fra Apple neste år, og disse forventes å fungere omtrent som dagens smartbriller fra andre produsenter.

Dette betyr kameraer innebygd i innfatningene for å ta bilder og spille inn video, muligheten til å snakke med Siri for å få informasjon om hva du ser på, og lytte til musikk og podkaster direkte gjennom brillene. Det vil sannsynligvis også være mulig å håndtere telefonsamtaler via en tilkoblet iPhone.

Gurman tror at dette produktet også vil bli lansert sent i 2027, så det vil sannsynligvis ta en stund før vi ser det.

8. Andre muligheter

Gurman nevnte spesifikt alle produktene ovenfor, men vi vil sannsynligvis se flere Apple-produkter neste år også, inkludert nye Apple Watch-modeller, nye iPad-er, nye Mac-er og til og med en smartskjerm med en roterende robotarm.

Så selv om kanskje ikke alle disse produktene faktisk lanseres, kan 2027 godt bli Apples største produktår hittil.

Å velge de beste mobiltelefonene for eldre handler ikke bare om å finne de nyeste modellene. For mange eldre må den riktige telefonen føles tydelig, velkjent og pålitelig fra første dag. Store knapper, lesbar tekst, høy lyd, enkle menyer, nødfunksjoner og enkel lading teller ofte mer enn kameraspesifikasjoner eller rå ytelse.

I denne guiden har vi tatt for oss fem telefoner som har ulike tilnærminger til seniorvennlig design: forenklede smarttelefoner for videosamtaler og meldinger, kompakte modeller for hverdagslige nødvendigheter og klassiske knappetelefoner for brukere som ønsker å ringe og sende tekstmeldinger uten distraksjoner.

Hva som er den beste mobiltelefonen for eldre avhenger av …

👉 Les hele artikkelen her

Hondas historie med elektrifisering har mildt sagt vært ujevn. Det japanske merket har utviklet elbiler siden tidlig på 1990-tallet og har vært en pioner innen hybridteknologi, men har også blitt forbigått av en lang rekke konkurrenter.

2020-modellen Honda e ble møtt med enorm anerkjennelse fra både kritikere og entusiaster, og var faktisk en av mine absolutte favorittbiler fra den tiden. Problemet var at den kostet for mye og hadde for liten rekkevidde. Man kan argumentere for at den rett og slett var forut for sin tid.

Så gjorde Honda noe ganske uvanlig for Honda og lanserte den ganske middelmådige e:Ny1. Den tilbød bedre rekkevidde og en mer tiltalende pris, men klarte aldri å gjøre et stort inntrykk takket være sitt anonyme design, kjedelige kjøreopplevelse og aldrende teknologi i kupeen.

Planene for den avanserte 0-serien ble deretter lagt på is på grunn av globale utfordringer og det som ble sagt å være en nedgang i etterspørselen etter elbiler. Det langvarige samarbeidet med Sony om Afeela-prosjektet tok også brått slutt tidligere i år. Honda har ennå ikke virkeliggjort sine elektriske ambisjoner.

Men én liten bil kan sies å ha båret hele selskapets forventninger på sine små skuldre – og det er Honda Super-N.

For første gang i selskapets historie har Honda valgt å introdusere den enormt populære Kei-bilklassen utenfor hjemmemarkedet i Japan.

Kei-klassen, som grovt oversatt betyr «lett», står for rundt 30 prosent av alt nybilsalg i Japan. Populariteten er basert på det faktum at strenge regler for størrelse og vekt gjør det mulig for folk i tettbygde områder å eie en bil.

I store deler av Japan må man kunne bevise at man har egen parkeringsplass for i det hele tatt å eie et kjøretøy.

Det er her Kei-bilen kommer inn i bildet.

Super-N er riktignok marginalt for stor til å kunne klassifiseres som en ekte Kei-bil, men den er basert på den samme grunnideen og deler mye av teknologien sin med modeller som har det. Prosjektleder Hidetomo Horita beskriver målet som å vise at «små elbiler faktisk kan være genuint morsomme».

Begrenset utgave

For å holde kostnadene nede vil Super-N kun selges i markeder for høyreratt, akkurat som i Japan, så Storbritannia vil være et av de heldige europeiske markedene som får tilgang til denne sjarmerende lille bilen med sitt overdrevne design og rampete kjøreegenskaper.

Ytelsestallene er ikke akkurat imponerende på papiret. 0–100 km/t tar rundt 12 sekunder, og toppfarten er begrenset til beskjedne 134 km/t.

Dette er heller ikke en langdistansebil. Rekkevidden er rundt 320 kilometer hvis du kjører forsiktig, og den maksimale ladeeffekten er 50 kW, noe som betyr at en lading fra 10 til 80 prosent tar rundt 30 minutter.

Det er bekymringsverdige likheter med Honda e her.

Men Super-N koster under 25 000 pund i Storbritannia – langt under forgjengerens 40 000 pund.

Og egentlig bommer du på poenget hvis du fokuserer for mye på tallene.

Honda har bygget Super-N for å være ren kjøreglede på fire hjul og et verktøy for bykjøring.

«Vi hentet inspirasjon fra City Turbo II fra 1980-tallet», sier Horita. Den bilen var en liten byrakett med bred aksel fra synthpop-æraen med en 1,2-liters turboladet bensinmotor og smart teknologi for å redusere turboforsinkelse.

Ytelsen er faktisk ganske lik, og Super-N deler mye av karakteren til den såkalte «Bulldoggen». Fjæringen er uventet fast, og det er tydelig at Honda har prioritert veigrep fremfor komfort.

Trykk på den store lilla knappen merket «Boost» på rattet, og bilens fulle effekt på 70 kW, eller 95 hestekrefter, utløses. Det er ofte nok til å få forhjulene til å spinne, og lar Super-N angripe svingete landeveier med samme entusiasme som klassiske små GTI-biler.

Honda-teknologi på sitt beste

Jeg har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt for Honda, ettersom selskapet har en evne til å overkonstruere produktene sine på best mulig måte. Google Honda FC50s V-TACS-system for et godt eksempel.

Super-N er intet unntak.

Til tross for en prislapp på bare £18 995 i Storbritannia, eller rundt SEK 250 000, føles det nesten som om Honda tilbyr mer teknologi enn det som egentlig er nødvendig.

I Boost-modus spilles en syntetisk motorlyd gjennom et veldig godt Bose-lydsystem med åtte høyttalere.

Men i typisk Honda-stil har ingeniørene gått lenger enn det.

Motorlyden spilles hovedsakelig gjennom fronthøyttalerne, mens en kunstig eksoslyd – modellert etter Honda Integra Type R – kommer fra bakhøyttalerne for å skape en mer realistisk opplevelse.

Hvis du holder venstre girspak bak rattet i tre sekunder, aktiveres en helmanuell modus. Systemet simulerer til og med en turtallsbegrenser, omtrent som i den mye dyrere Hyundai Ioniq 5 N.

Ærlig talt trenger ikke Super-N alle disse gimmickene, fordi kjøreopplevelsen allerede er engasjerende nok, men det er fortsatt fint å ha dem der.

Den er ikke spesielt rask eller kraftig, men egenvekten på bare 1097 kg, den veljusterte styringen og den faste fjæringen skaper en oppskrift på store smil på de riktige veiene.

Jeg vil tippe at de fleste eiere vil kjøre med Boost-modus aktivert hele tiden og rett og slett akseptere at forhjulene slites litt raskere.

Liten, men overraskende praktisk

Alle fire dørene åpnes i omtrent 45 graders vinkel fra karosseriet, noe som skaper en enorm åpning som gjør det enkelt å laste både passasjerer og bagasje.

Passasjerene i forsetet sitter selvfølgelig veldig tett sammen på grunn av bilens kompakte mål, men den håndterer faktisk fire voksne uten problemer – og til og med fem om det virkelig trengs.

Enda bedre er det at Honda har inkludert sine klassiske Magic Seats, som enten kan foldes helt flatt eller settes opp vertikalt for å skape forskjellige lastekonfigurasjoner.

Det er absolutt merkbart at interiøret ble bygget til en redusert pris. Mange av plastmaterialene føles billige og ripes lett.

Samtidig er infotainmentsystemet enkelt å bruke og tilbyr både Apple CarPlay og Android Auto som standard.

Min største innvending er faktisk at det ikke er noen god plass til telefonen din. Oppbevaringsrommene som er tilgjengelige er rett og slett for små. Hvis du kjøper en Super-N, må du sannsynligvis investere i en telefonholder også.

På den positive siden er Super-N typegodkjent spesielt for det britiske markedet, slik at den unngår noen av de mer irriterende europeiske sikkerhetskravene.

Fartsvarslingen vises som et diskret blinkende symbol i stedet for et konstant pip, og filskifteassistenten er blant de minst påtrengende systemene jeg noen gang har testet.

Alt fungerer akkurat som det skal, uten å forstyrre kjøreturen eller tvinge meg til å grave gjennom menyer for å slå av funksjoner. Det er noe merker som Volvo, BMW og Mercedes-Benz virkelig kunne lært av.

Ifølge Hondas UK-sjef Andrew Winfield har salget av kompakte elbiler i A-segmentet økt kraftig, med modeller som Dacia Spring, Fiat 500e, BYD Dolphin Surf og den større Renault 5 som bidrar til en økning på 300 prosent mellom 2025 og 2026.

Honda håper Super-N kan være et annet rimelig, praktisk og morsomt alternativ i segmentet, som snart vil få selskap av Renault Twingo.

Forskjellen er at Super-N også tilbyr ekte kjøreglede – og en liten påminnelse om at Honda fortsatt kan skape magi på fire hjul.

Hvis du bruker en Samsung Galaxy-telefon, vet du sannsynligvis allerede at One UI, Samsungs Android-baserte grensesnitt, er fullpakket med smarte funksjoner og innstillinger. Faktisk er det mer å utforske enn på mange andre Android-telefoner, inkludert Googles Pixel-modeller.

Det er så mange alternativer at Samsung til og med har skjult noen av dem.

One UI inkluderer en meny kalt Connectivity Labs, hvor du finner en rekke nyttige funksjoner. Problemet er at du må gå gjennom flere trinn før menyen blir synlig.

Når du har aktivert den, kan du sjekke Wi-Fi-signalet i hele hjemmet, feilsøke nettverksproblemer, endre hvordan telefonen bytter mellom mobildata og Wi-Fi og mye mer.

Nedenfor veileder vi deg gjennom hvordan du finner Connectivity Labs og hvordan du bruker det.

Aktiver Connectivity Labs og Wi-Fi-skanninger

For å se menyen, åpne Innstillinger på Galaxy-telefonen din og velg Tilkoblinger etterfulgt av Wi-Fi. Trykk deretter på de tre prikkene øverst til høyre og velg Intelligent Wi-Fi. På neste side trykker du på Intelligent Wi-Fi-teksten sju ganger nederst på skjermen. Etter noen få trykk vises en nedtelling som bekrefter at du er på rett spor. Ferdig.

Du har nå fått tilgang til en ny meny kalt Connectivity Labs. Åpne den, og du får tilgang til en rekke statistikker om nettverket ditt, samt flere funksjoner og innstillinger du kan utforske. Øverst kan du for eksempel se hvor lenge telefonen din har vært koblet til Wi-Fi i løpet av dagen og hva ditt daglige gjennomsnitt er.

Lenger nede finner du informasjon om hvilke Wi-Fi-bånd telefonen din er koblet til og hvilken Wi-Fi-standard den bruker. Dette gjør det enkelt å sjekke at den nye Wi-Fi 7-ruteren din faktisk fungerer som lovet. Du kan også se hvor mange Wi-Fi-nettverk som er lagret på telefonen din.

En av de mest nyttige funksjonene for meg er Home Wi-Fi inspection. Hvis du velger den og trykker på Start, får du en guidet tur rundt i hjemmet ditt, der telefonen viser deg Wi-Fi-signalstyrken i sanntid, samtidig som den advarer deg om områder med svak dekning.

Heldigvis er Wi-Fi-signalet hjemme hos meg ganske sterkt, men verktøyet identifiserte fortsatt et par steder der signalet er svakere.

Det er også en praktisk måte å teste endringer i nettverket ditt på, for eksempel hvis du flytter ruteren til et nytt sted og vil se hvordan dekningen påvirkes.

Flere funksjoner i Connectivity Labs

Det er mye mer å utforske hvis du fortsetter å bla gjennom Connectivity Labs. Aktivering av automatisk tilkobling til operatørens Wi-Fi vil automatisk koble telefonen din til offentlige Wi-Fi-nettverk som drives av operatøren din. Det finnes også en Wi-Fi 7-bryter som sikrer at telefonen din alltid bruker den nyeste Wi-Fi-standarden når den er tilgjengelig.

Aktivering av Bytt til mobildata raskere vil automatisk bytte telefonen din til mobildata når den oppdager et svakt eller ustabilt Wi-Fi-signal. Dette kan bety høyere dataforbruk, men det betyr også færre avbrudd når det trådløse nettverket ditt ikke fungerer så bra som det skal.

Funksjonene Intelligent Wi-Fi Handover og Bytt til mobildata med AI fungerer på en lignende måte. Førstnevnte flytter noen oppgaver til mobildata når Wi-Fi-signalet ditt er svakt uten å koble fra Wi-Fi helt, mens sistnevnte analyserer bruksmønstrene dine – for eksempel surfing og nedlasting – for å bestemme når det er best å forlate Wi-Fi.

Innstillingen Koble til 2,4 GHz for IoT-konfigurasjon tvinger telefonen din til å bruke ruterens 2,4 GHz-bånd. Mange smarthjemprodukter bruker fortsatt dette båndet, så funksjonen kan være nødvendig når du installerer nye enheter. Det er også støtte for L4S, en spesiell protokoll med lav latens som kan forbedre tilkoblingen hvis ruteren din støtter den.

Du kan også velge å vise nettverkskvaliteten direkte i listen over tilgjengelige Wi-Fi-nettverk, noe som gjør det enklere å avgjøre hvilket nettverk som tilbyr best ytelse når flere alternativer er tilgjengelige.

Dette er virkelig nyttige funksjoner, noe som gjør det litt merkelig at Samsung valgte å skjule dem fra starten av.

NVIDIA ønsker å forandre hva en Windows-PC kan være. Med NVIDIA RTX Spark avduker ikke bare selskapet enda en brikke for gaming-laptoper. De prøver å bygge Windows' svar på Apple Silicon: Tynne laptoper, kraftig grafikk, enhetlig minne og lokale AI-agenter som kjører direkte på enheten.

Dette er ambisiøst. RTX Spark kombinerer RTX-grafikk og AI-ytelse i én superbrikke designet for slanke bærbare datamaskiner og kompakte stasjonære datamaskiner. Avhengig av konfigurasjonen kan plattformen inkludere opptil 6144 Blackwell GPU-kjerner, 20 CPU-kjerner, 1 petaflop med FP4 AI-ytelse og 128 GB enhetlig minne.

Men den virkelige satsingen handler om hva …

👉 Les hele artikkeln her

Apple avduket macOS 27 Golden Gate på WWDC 2026 forrige uke, og den første betaversjonen av selskapets neste Mac-operativsystem har siden blitt tilgjengelig for nedlasting.

Dette er en tidlig utviklerbeta som ikke er ment for vanlige brukere – den offentlige betaversjonen vil ikke være tilgjengelig før senere – men til tross for det så vi en uventet tilstrømning etter denne aller første versjonen av macOS 27.

Hvorfor? Det var ikke fordi Mac-brukere var spesielt ivrige etter å få tak i en rekke nye, skinnende funksjoner, ettersom vi allerede har slått fast at macOS 27 ikke kommer med noe spesielt banebrytende. Faktisk er en av de mest bemerkelsesverdige endringene at macOS 27 stenger Golden Gate-portene for Mac-er som ikke drives av Apples M-serie-brikker – eller A18 Pro i tilfellet med MacBook Neo – noe som offisielt betyr at Intel-prosessorer fases ut.

Ellers handler macOS 27 stort sett om generelle ytelses- og stabilitetsforbedringer, grensesnittforbedringer og en rekke mindre nye funksjoner. Så hvorfor strømmer Mac-brukere til utviklerbetaen?

Vel, fordi det mer trivielle arbeidet med å forbedre macOS faktisk var sårt tiltrengt etter lanseringen av den nåværende versjonen av operativsystemet, macOS Tahoe.

I tilfelle du gikk glipp av det, er det altså ikke bare Windows 11 som må finslipes – noe Microsoft jobber hardt med for tiden – men også macOS. Den gode nyheten er at Apple, i hvert fall ut fra første inntrykk, ser ut til å ha gjort en veldig god jobb helt fra starten av med den første macOS 27-betaen – i en grad som overrasket mange.

La oss se nærmere på de generelle reaksjonene på macOS 27 i den første testversjonen – noen beskriver opplevelsen som «forbløffende» – og de tre hovedgrunnene til at Golden Gate ikke er en så beskjeden oppdatering som den først kan virke.

1. Ytelsesproblemene i Tahoe ser ut til å ha forsvunnet helt i macOS 27

Tidlige brukere av den første utviklerbetaen av macOS 27 er nesten enstemmige i å rose ytelsesforbedringen i forhold til den nåværende versjonen av operativsystemet, og beskriver forskjellen som natt og dag sammenlignet med Tahoe.

Denne Reddit-tråden er et perfekt eksempel. Trådskaperen hevder at: «Ytelsen er virkelig fantastisk i den nye macOS 27-betaen.» Personen fortsetter: «macOS 27 føles utrolig rask sammenlignet med Tahoe», og legger til: «Laggingen, hakkingen og den generelle tregheten jeg opplevde med Tahoe ser ut til å være helt borte. Apper starter raskere, animasjonene er jevnere, og hele systemet føles mye mer responsivt og polert.»

Andre brukere legger til lignende kommentarer, og overøser macOS 27 med ros. For eksempel skriver én person: «Den er enda bedre under tung arbeidsbelastning! MacBooken min blir ikke like varm og bruker ikke så mye RAM som Tahoe gjorde.»

En annen Reddit-bruker sier: «Jeg er enig. Jeg har også en grunnleggende M1 Pro, og ytelsen er så mye bedre enn Tahoe. Den føles ærlig talt som en helt ny Mac.»

Det er et tydelig tema i mange av kommentarene fra folk som allerede har gått fra Tahoe til Golden Gate: Mac-en deres føles som en ny datamaskin.

Det er fortsatt veldig tidlig, selvfølgelig – ekstremt tidlig – men det er definitivt et positivt tegn på at Apple er på rett spor. Hvis du har unngått Tahoe på grunn av ytelsesproblemer, ser det ut til at Golden Gate kan være din gullbillett til endelig å oppgradere fra macOS Sequoia – forutsatt at du ikke bruker en Intel-basert Mac.

2. Den første macOS 27-betaen sies allerede å være bemerkelsesverdig stabil, og det lover godt

I tillegg til meldinger om klare og betydelige ytelsesforbedringer, er det et annet tilbakevendende tema i reaksjonene på macOS 27: stabilitet.

Og det er ganske bemerkelsesverdig med tanke på at dette er den aller første utviklerbetaen for Golden Gate. Det blir ikke mye mer «tidlig bruker» enn det.

Skaperen av Reddit-tråden om ytelsesforbedringen var nesten like imponert over stabiliteten: «Det er fortsatt en beta, men så langt er ytelsen helt fantastisk.» Personen fortsetter: «Det er ganske sprøtt at en utviklerbeta fungerer bedre enn den stabile versjonen av Tahoe. Jeg vil absolutt anbefale å oppgradere.»

En annen bruker legger til: «Betaen til macOS 27 er mer stabil enn macOS 26 var gjennom hele livssyklusen.»

Faktisk skriver flere Reddit-brukere at de vanligvis aldri ville installert en første beta, men at de etter å ha lest disse inntrykkene har blitt fristet til å ta steget og legge Tahoe bak seg.

Når det er sagt, ville vi fortsatt være skeptiske til tidlige betaer generelt, selv om macOS 27 for øyeblikket bare er tilgjengelig for utviklere – og vi forklarer mer om hva det betyr her.

Uansett ser det ut til at den første macOS 27-betaen tilbyr en dobbel smell: en betydelig ytelsesøkning kombinert med imponerende stabilitet, spesielt med tanke på hvor tidlig i utviklingsprosessen den fortsatt er.

3. Apple har fikset flere av grensesnittproblemene som fulgte med Tahoe

Det var mye kritikk mot noen av grensesnittvalgene i macOS Tahoe, og Apple har nå begynt å ta tak i dem i macOS 27.

En stor endring er menyikonene, som ble mye kritisert i Tahoe og til og med beskrevet som «åpenbart inkonsekvente og ofte fullstendig uforståelige». Appmenyer var rotete med ikoner i en nesten forvirrende grad – men det er nå ryddet opp i.

Apple har også tatt opp klager om vindusgrenser, og de «flytende» sidefeltene er borte. De strekker seg nå fra kant til kant i hvert vindu, noe som ble bemerket av en Reddit-bruker. Endringene i Liquid Glass-designet er også fremhevet, der Apple har sørget for at gjennomsiktighetseffekten ikke lenger gjør tekst vanskelig å lese.

Som en annen Reddit-bruker uttrykte det mer generelt: «Golden Gate føles veldig skarpt nå. I Tahoe var alt så forbanna uskarpt, men nå føles det bra.»

Det er verdt å påpeke at Liquid Glass ikke har forsvunnet – det har bare blitt justert, og ifølge de fleste brukere til det bedre. MacRumors har også fremhevet en rekke andre UI-justeringer i macOS 27.

Gjør Apple bare det som må gjøres?

Alt dette høres selvsagt veldig positivt ut. Men selv om Apples ytelse og stabilitet i den første betaen kan beskrives som «forbløffende» på noen måter, er det også mulig å argumentere for at dette faktisk er akkurat det vi burde forvente.

macOS 27 handler i stor grad om å fikse problemene i Tahoe, og det er akkurat det Apple ser ut til å ha fokusert på – noe som også forklarer hvorfor vi ikke ser noen store nye funksjoner.

Samtidig må vi gi Apple æren der de fortjener det. Det ser faktisk ut som selskapet har gjort en veldig god jobb. Det er uvanlig at en første utviklerbeta får så mye ros for stabiliteten sin, og det er vanskelig å ignorere de positive inntrykkene.

Kanskje det er derfor dette handler mindre om at Golden Gate er et stort sprang fremover sammenlignet med forgjengeren, og mer om det nødvendige arbeidet med å forbedre, finpusse, reparere og rett og slett gjenopprette fra Tahoe.

Uansett ser det ut til at macOS 27 vil glede mange Mac-brukere når oppdateringen slippes senere i år – spesielt de med litt eldre MacBook-modeller (men ikke for gamle, beklager Intel-brukere).

I mellomtiden ser det også ut til at Microsofts arbeid med å forbedre Windows 11 – et prosjekt som forventes å fortsette mesteparten av året – går etter planen.

Alt dette gjør oss optimistiske med tanke på at 2027 faktisk kan bli et virkelig gullår for operativsystemer for datamaskiner.

Nothing Phone 4A og Nothing Phone 4A Pro byr på merkets transparente design, rene programvare og Glyph-personlighet inn i et rimeligere prisområde. Men etter å ha brukt begge, kan den billigere modellen være den som gir mest mening.

Nothing har alltid vært gode til å lage telefoner som føles annerledes. Med Phone 4A og Phone 4A Pro lener selskapet seg fullt ut på den styrken i stedet for å jage ultra-premium spesifikasjoner. Dette er mellomklassetelefoner med dristig design, smidig programvare, store skjermer, trippelkameraer og nok visuell identitet til å skille seg ut i et marked fullt av trygge modeller.

Det interessante er hvor like de føles i daglig bruk. 4A Pro har en sterkere prosessorbrikke, metallhus, større skjerm, hvassere skjerm, bedre IP-klassifisering, eSIM-støtte og en mer avansert Glyph Matrix. Men den vanlige Nothing Phone 4A føles som modellen med det klarere formålet. Den leverer mesteparten av opplevelsen for mindre penger, og det gjør den overraskende overbevisende.

Nothing Phone 4A og 4A Pro er to av de mest interessante mellomklassetelefonene for øyeblikket …

👉 Les hele anmeldelsen her

Worldwide Developer Conference (WWDC) er et lite spennende navn for et arrangement som har vært vertskap for noen av de største øyeblikkene i Apples historie.

Fra Steve Jobs' sjokkerende kunngjøring i 2005 om at Mac-er ville bytte til Intel-brikker til Tim Cook som avduket Vision Pro i 2023, har det blitt et must for teknologifans av alle slag, enten du er utvikler eller ikke.

Den første WWDC tilbake i 1983 var en hemmelighetsfull begivenhet som ga innsidere et første glimt av Apple Lisa. Men det var ikke før Steve Jobs kom tilbake til Apple i 1997 at arrangementet virkelig begynte å bygge seg opp til den programvare- og teknologimessen det er i dag.

Med den avtroppende Apple-sjefen Tim Cook som forbereder seg på å være vert for sin siste WWDC 8. juni, før han overlater tøylene til John Ternus, har vi laget et kronologisk galleri med klassiske bilder fra arrangementets moderne æra for å gi deg en smakebit av de største øyeblikkene – og også teste Apple-hukommelsen din ...

Den andre Steve Jobs-perioden

Tim Cook-epoken

Apples første brettbare iPhone – som ventes å bli få navnet iPhone Ultra – eksisterer fortsatt mest i rykter, rykter fra forsyningskjeden og analytikernotater, men utsiktene føles allerede mindre nisjepregede enn de gjorde for et år siden.

Det er tydelig en appetitt blant iPhone-brukere på noe nytt. Apples årlige oppgraderinger har blitt jevnere, raskere og mer polerte, men også mer gjenkjennelige. Bedre kameraer, lysere skjermer og raskere brikker er fine og betyr definitivt fortsatt noe, men de endrer sjelden den grunnleggende formen på gjenstanden i lommen.

Jeg er imidlertid ikke overbevist om at selve formfaktoren er det som vil gjøre Apples debut innen brettbare telefoner til en suksess. Samsung, Google, Motorola, OnePlus, Oppo og andre har allerede bevist at brettbare telefoner kan være imponerende, nyttige og overraskende raffinerte. Apple kommer ikke til å havne i en kategori som trenger å reddes. Fordelen er enklere enn som så.

Hvis iPhone Ultra blir mainstream, vil det være fordi Apple lager en brettbar telefon som føles som den mest naturlige iPhone-oppgraderingen på mange år. Enheten, hvis og når den slippes, skal føles kjent når den er lukket, mer kapabel når den er åpnet, og aldri fullt så merkelig som ideen om en brettbar iPhone sannsynligvis burde være.

Apple trenger ikke å finne opp den brettbare mobilen

Relativt sett er Apple veldig sent ute med brettbare telefoner, noe som noen ganger blir behandlet som et problem. I dette tilfellet kan det imidlertid være en gave.

Den første bølgen av brettbare telefoner gjorde den vanskelige jobben og beviste at fleksible skjermer kunne overleve i virkeligheten, hengsler kunne stoles på og apper kunne tilpasses. Noe av dette tok flere år, og noe av det er fortsatt under utvikling.

Men kategorien føles ikke lenger eksperimentell slik den en gang gjorde. Samsungs Galaxy Z Fold-serie er blitt tynnere og mer velpolert; Google har presset Pixel Fold-serien i en mer tradisjonell mobiltelefonlignende retning, og så videre. Brettbare telefoner er fortsatt dyre og uperfekte i 2026, men de er ikke lenger rare konseptenheter som bare teknologientusiaster drømmer om.

Alt dette gir Apple en annen jobb: de må overbevise iPhone-eiere om at en brettbar iPhone gir mening.

Til syvende og sist er det her Apple pleier å være skarpest. Selskapet trenger sjelden å være først for at en ny enhetstype skal lande ordentlig. Med iPhone Ultra handler presentasjonen mindre om å bli med i den brettbare fremtiden og mer om å få en iPhone som kan gjøre enda mer.

Hengslet er bare halve utfordringen

Maskinvaren må selvfølgelig fortsatt være utmerket. Apple kan ikke komme inn på markedet for brettbare enheter med et tykt design, en distraherende brett eller et hengsel som gjør folk nervøse hver gang de åpner mobilen.

En brettbar iPhone Ultra ville nesten helt sikkert ligge øverst i Apples sortiment og koste titusener av kroner, så hovedskjermen, den ytre skjermen, kameraene, batteritiden og holdbarheten må føles verdt prisen.

Men velpolert maskinvare er det bare som får Apple til.

Som nevnt har konkurrerende telefonprodusenter allerede vist at brettbare mobiler kan være tynne og kraftige enheter. En renere brett eller et sterkere hengsel kan gjøre iPhone Ultra lettere å stole på, men det vil ikke forklare hvorfor folk burde endre måten de bruker telefonen sin på. Den jobben tilhører programvaren.

Den virkelige belønningen er en større iPhone

De fleste våkner ikke opp med et ønske om å kjøpe en brettbar telefon. De vil ha en bedre telefon – en som gjør hverdagsting litt enklere uten at de må tenke nytt, og som passer innenfor prisklassen deres. Det er der iPhone Ultra kan føles annerledes.

Lukket må den være som en vanlig iPhone; åpen må den bli noe mer nyttig uten å føles som en separat enhet. Å lese en artikkel, sjekke reiseplaner, redigere bilder, se videoer, svare på e-poster eller bruke Kart skal rett og slett føles mindre trangt.

Det høres opplagt ut, men det er i hovedsak hele budskapet. En brettbar iPhone trenger ikke å erstatte iPad-en din, og den vil sannsynligvis ikke være den beste iPhonen for folk flest med det første (jeg kan ikke se for meg at den detronisere iPhone 17 når det gjelder valuta for pengene). På kjernenivå trenger den bare å få den vanlige iPhonen til å føles litt begrenset når du har sett hva Ultra med dobbel skjerm kan bli.

iPadOS kan gi noen ledetråder

Den indre skjermen i iPhone Ultra kan ikke bare være en strukket iPhone-skjerm. Hvis Apple vil at den skal føles genuint nyttig når den åpnes, trenger de et programvarespråk som er bygget for mer plass: apper som endrer størrelsen på en smidig måte, multitasking som føles naturlig, og en layout som gir bilder, videoer og dokumenter plass til å puste.

I den senere tid har Apple allerede beveget iPaden i den retningen. iPadOS-oppdateringer har gjort multitasking, vinduer, tilgang til filer og organisering av apper mer fleksibelt uten å bare gjøre iPaden om til en Mac.

En brettbar iPhone må implementere en lettere versjon av den ideen: programvaren skal være mer evnerik enn iOS på en vanlig iPhone, men fortsatt enkel nok til å føles som en iPhone i det øyeblikket du åpner den.

For meg vil multitasking-opplevelsen være der iPhone Ultra synker eller flyter. Brettbare enheter selges ofte på grunn av sine multitasking-funksjoner, men multitasking på disse enhetene med dobbel skjerm kan ofte fortsatt føles anstrengende, hovedsakelig på grunn av programvarerelaterte problemer. Apples versjon må få vanlige sammenkoblinger – Safari og Notater, Kart og Meldinger, FaceTime og Kalender, Bilder og Mail – til å føles åpenbare, nyttige og enkle å gå tilbake til senere.

Målet burde ikke være å få iPhone til å oppføre seg som en liten laptop eller iPad; det bør være å få hverdagslige telefonoppgaver til å føles mindre anstrengende, der den ekstra skjermen vises akkurat når du trenger det.

Økosystemet er Apples hemmelige våpen

iPhone Ultra kan se radikal ut etter Apples standarder, samtidig som den oppfører seg som den tryggeste oppgraderingen man kan tenke seg. Den ville fortsatt være din iPhone for AirPods, Apple Watch, iMessage, FaceTime, iCloud, Apple Pay, MagSafe, Find My, App Store og alle hjemmets bekvemmeligheter som gjør at det å bytte fra iOS føles som et stort slit.

Denne kjennskapen er sannsynligvis Apples sterkeste fordel og kan gjøre mer for brettbare enheter enn noen enkelt spesifikasjon. Selskapet kan i hovedsak selge kjøpere den mest kapable versjonen av en enhet de allerede bruker hele dagen. Formen endres, men opplevelsen forblir gjenkjennelig – helt og holdent «iPhone».

Hengslet, brettet, tykkelsen og prisen på iPhone Ultra vil dominere diskusjonen før Apple viser frem noe offisielt. Det er uunngåelig, fordi det er de enkleste delene av en brettbar iPhone å forestille seg og kritisere før enhver praktisk erfaring med selve produktet i den virkelige verden.

Men iPhone Ultra vinner hvis disse detaljene raskt forsvinner når folk begynner å bruke den.

Apples virkelige knep kan være å gjøre den første brettbare enheten usynlig, eller i det minste ikke radikalt forskjellig fra iPhone-modellne kundene har blitt kjent med og elsket. Det tror vi vil være nøkkelen til iPhone Ultras suksess.

I 2026 handler ikke «billige smartklokker» lenger om kompromisser overalt. Mange rimelige modeller i dag tilbyr pålitelig helsesporing, gode skjermer og solid batterilevetid, så lenge du har rimelige forventninger.

I denne guiden fokuserer vi på hvordan klokkene fungerer i hverdagen: komfort, stabilitet, programvare og om funksjonene faktisk varer over tid. Dette er modeller som passer inn i rutinen din – ikke omvendt.

👉 Les hele guiden her